NO169662B

NO169662B - Vaskepulverbasis, fremgangsmaate for fremstilling av en slik, samt granulaer vaskemiddelblanding

Info

Publication number: NO169662B
Application number: NO864368A
Authority: NO
Inventors: Colin Atkinson; Michael John Howard Heybourne; William John Iley; Peter Cory Knight; John Peter Russell; Thomas Taylor; David Philip Jones
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1985-11-01
Filing date: 1986-10-31
Publication date: 1992-04-13
Also published as: AU6446986A; KR870005081A; US4900466A; NO864368L; AR243929A1; MY100909A; EP0221776B1; AU594091B2; JPS62112697A; NO169662C; ES2015535B3; BR8605393A; JPH0649879B2; EP0221776A2; ZW21686A1; EP0221776A3; NO864368D0; TR24406A; IN166050B; PH23351A

Description

Oppfinnelsen vedrører et pulver som ikke inneholder

fosfat, fremstilt ved tørking av en oppslemming og anvendelig som basis eller som komponent i en granulær vaskemiddel-

blanding; en fremgangsmåte for fremstilling av slikt pulver,

samt en granulær vaskemiddelblanding som inneholder et slikt pulver. Det henvises til krav 1, 4 og 13.

De forstøvningstørkede vaskepulvere som for tiden selges

i de fleste europeiske land inneholder relativt store mengder av natriumtripolyfosfat som samtidig virker som en høyeffektiv vaskeevnebygger og som et strukturgivende eller grunnmassemateriale for å inneholde de organiske komponenter, særlig anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler som er til

stede i pulveret. Natriumtripolyfosfat-heksahydrat krystalliserer, under de riktige betingelser, i løpet av vaskemiddel-oppslemmingsprosessen, som en masse av små, nålformede krystaller som ved forstøvningstørking blir ispekket små porer som overveiende er mindre enn 10 /zm: en slik p.orestørrelse-fordeling er ideelt egnet for innhold av mobile organiske vaskemiddelkomponenter.

I de senere år er det erkjent at høye nivåer av fosfat i omgivelsene forårsaker eutrofiering av vassdrag i innlandet og at fosfatholdige vaskemidler kan bidra til dette. Som et resultat er diverse lavfosfatholdige eller 0-fosfatholdige vaskeevne-byggersystemer blitt utviklet for å erstatte natrium-tripolyfosfat. Ett materiale som er billig, lett tilgjengelig og har de nødvendige vannmyknende egenskaper er natriumkarbonat, og dette er i utstrakt bruk i slike land som for eksempel visse stater i USA, som pålegger totalt mot fosfater i vaskemidler.

Som et strukturgivende eller grunnmassemateriale er natriumkarbonatet som er tilgjengelig som kommersielle aktivi-teter av soda langt fra tilfredsstillende. Disse kommersielle vannfrie materialer krystalliserer, når de er oppslemmet i vann ved typiske vaskeoppslemmings-temperaturer, som natrium-karbonat-monohydrat i form av store krystaller med størrelse opp til 100-200 /xm. Som et resultat blir de partikler som dannes ved forstøvningstørking spekket med store porer av størrelsesorden 100 jim i diameter. Selv om .porøsiteten inne i slike partikler kan være adekvat for å absorbere mobile organiske komponenter, er porene faktisk så store at slike komponenter vil ha tendens til "utblødning". Dette vil gjøre at det blir flekker på kartongen når pulveret lagres i en pappkartong, fordi kartong-veggene inneholder mindre porer enn dem som inneholder de mobile komponenter i karbonatbasen, slik at overføring av slike komponenter fra basen til kartongen har evne til å inntreffe på grunn av kapillarvirkning.

Natriumsulfat er også en velkjent komponent i vaskemiddelblandinger. Når det fremstilles en oppslemming som inneholder natriumkarbonat og natriumsulfat, kan det vannfrie dobbeltsalt burkeitt (2 Na2S04»Na2C03) bli dannet i den grad som andelene av de to salter som er til stede tillater. Dette materialet danner, ulik natriumkarbonat-monohydrat, små krystaller (ca. 10 jum) , men de pakkes sammen i tette aggregater. Nærværet av burkeitt er generelt blitt ansett som et problem, stort sett på grunn av den porøsitet som resulterer fra den tette pakking.

Det er nå blitt oppdaget at både natriumkarbonat-monohydrat og burkeitt kan bli omdannet til en mer ønskelig krystallform i oppslemmingen ved tilsetning av et lavt nivå av et polykarboksylat-materiale ved et spesielt trinn i oppslemmingsprosessen. Den resulterende modifiserte krystall-morfologi er nyttig for opptak og retensjon av mobile organiske komponenter.

Det er essensielt at polykarboksylat-krystallvekst-modifi-seringsmidlet er til stede i oppslemmingen før krystallisasjon av de relevante substanser inntreffer, det vil si at det må bli innlemmet ikke senere enn de relevante salter. Dette prinsippet kan benyttes for å danne en enkel uorganisk forstøvningstørket base, et komplett vaskepulver, eller eventuelt mellomprodukt.

Krystallvekst-modifisert forstøvningstørket natriumkarbonat-monohydrat og burkeitt for anvendelse ved oppfinnelsen inneholder små krystaller som er lik den for natriumtripolyfosfat-heksahydrat, og kan vises ved kvikksølv-porosimetri å være dekket i stor grad med svært små (<3,5 jum) porer. Disse pulvere har evne til å absorbere og holde på vesentlige mengder av flytende ikke-ioniske overflateaktive midler og andre organiske vaskemiddel-komponenter som et direkte resultat både av en reduksjon i krystallstørrelsen og av en mindre tett form av krystallpakking, noe som gir partikler med større porøsitet enn dem som produseres i fravær av et krystallvekst-modifiserende middel. Den modifiserte krystallstruktur kan gjenkjennes ved optisk eller elektron-mikroskopi.

Fremstilling av forstøvningstørkede pulvere som inneholder natriumkarbonat, natriumsulfat og karbok-syl sy repolymerer er beskrevet i litteraturen. Eksempelvis beskriver EP 13 0 64OA i eksempel I et forstøvningstørket vaskepulver som inneholder 16,6% overflateaktivt middel, 23,8% natriumaluminosilikat, 13,1% natriumkarbonat, en uspesifisert mengde (sannsynligvis ca. 40%) natriumsulfat og 1,5% polyakrylat. EP 108 429A åpenbarer forstøvningstørkede pulvere som inneholder overflateaktivt middel, natrium-pyrofosfat, natriumsilikat, natriumsulfat, natriumkarbonat og polyakrylat. Polymerene sies å gi øket vaskeevne på visse typer smuss. Det gis ingen indikasjon med hensyn til rekkefølgen av tilsetning av de forskjellige ingredienser til oppslemmingen. I foreliggende oppfinnelse er det på den annen side helt kritisk at polymeren settes til oppslemmingen ikke senere enn når det eller de relevante salter tilsettes, som forklart ovenfor.

EP 108 429A åpenbarer i eksempel II en forstøvningstørket vaskemiddelblanding som inneholder alkylbenzensulfonat (16,6%), alkylpolyetoksysulfat (7,1%), natriumpyrosulfat (58,8%), natriumkarbonat (6,3%), natriumsilikat (1,9%), natriumsulfat (1,9%), natriumpolyakrylat med molekylvekt 50 000- 70 000 (1,8%), pluss små ingredienser og vann. Ca. 1% natriumpoly-akrylat med molekylvekt 2 000 blandes med den anioniske overflate-aktive pasta før de andre komponenter settes til oppslemmingen. Det kan diskuteres om denne prosess kunne ha resultert i dannelse av svært små mengder av krystallvekstmodifisert natriumkarbonat-monohydrat og burkeitt, men nivåene ville ha vært for lave til å ha noen merkbar effekt på pulverets egenskaper.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter følgende trinn: (i) å fremstille en vandig oppslemming som omfatter natriumkarbonat, og som eventuelt også omfatter natriumsulfat i et vektforhold mellom natriumkarbonat og natriumsulfat på minst 0,37:1, i den totale mengde av natriumkarbonat og (hvis til stede) natriumsulfat er minst 2 0 vekt% basert på det tørkede pulver; 0,1-60 vekt% av et krystallvekst-modif iserende middel som er et organisk materiale med minst tre karboksylgrupper i molekylet; og eventuelt én eller flere anioniske og/eller ikke- ioniske vaskeaktive forbindelser, én eller flere vaskeeynebyggere og/eller én eller flere ytterligere varme-ufølsomme vaskemiddelkomponenter; idet krystallvekst-modifi-seringsmidlet blir inkorporert i oppslemmingen ikke senere enn natriumkarbonatet; hvorved krystallvekst-modifisert natriumkarbonat-monohydrat og/eller krystallvekst-modifisert burkeitt blir dannet i oppslemmingen; (ii) tørke oppslemmingen slik at det dannes et pulver.

Pulveret i henhold til oppfinnelsen, som er egnet for anvendelse som basis for en granulær vaskemiddelblanding eller komponent derav, blir fremstilt ved å tørke en oppslemming og består i det vesentlige av natriumkarbonat, eventuelt sammen med natriumsulfat i vektforholdet (karbonat til sulfat) på minst 0,37:1, og 0,1-60 vekt% av et krystallvekst-modif iserende middel som er et polymert polykarboksylat. Pulveret har en porestørrelsesfordeling, målt ved kvikksølvporosimetri, på minst 3 00 cm5 , fortrinnsvis minst 350 cm5 , av porer < 3,5 p pr. kg.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vedrører essensielt tørking av en oppslemming for dannelse av et pulver. Den foretrukne tørkemetode er forstøvningstørking, men andre metoder som innfører porøsitet, så som ovnstørking, trommeltørking eller ringtørking, kan også anvendes. For enkelhets skyld vil imidlertid den følgende beskrivelse referere til forstøvningstørking.

Som antydet ovenfor, er det av største viktighet ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen at krystallvekst-modif iseringsmidlet er til stede i oppslemmingen på et tilstrekkelig tidlig stadium til å influere på krystallveksten til natriumkarbonat-monohydratet og/eller burkeitt. Hvis intet natriumsulfat er til stede, slik at modifisering av natrium-karbonat-monohydrat alene er på tale, må modifiseringsmidlet bli satt til oppslemmingen ikke senere enn sodaen tilsettes, og fortrinnsvis før tilsetningen av soda. Hvis begge salter (karbonat og sulfat) er til stede, så må krystallvekst-modifiseringsmidlet bli inkorporert ikke senere enn når natriumkarbonatet tilsettes, og fortrinnsvis ikke senere enn tilsetningen av begge salter.

Ved satsvis oppslemming er det ingen vanskelighet med å ordne det slik at ingrediensene blir tilsatt i den riktige rekkefølge. I kontinuerlige oppslemmingsprosesser tilsettes alle komponenter praktisk talt samtidig, men så snart oppstart-ingsperioden er over, vil de uorganiske salter (natriumkarbonat og natriumsulfat) i praksis alltid påtreffe en oppslemming som inneholder noe krystallvekst-modifiserende middel.

Hvis både natriumkarbonat og natriumsulfat skal inkorporeres i oppslemmingen, vil krystallvekst-modifisering av burkeitt alene eller av burkeitt og natriumkarbonat-monohydrat være involvert, avhengig av karbonat:sulfat-forholdet. Dette forhold må være minst 0,03:1 i vekt som tidligere angitt, for at man skal oppnå et nyttig porøsitetsnivå; forholdet er fortrinnsvis 0,1:1 og fordelaktig minst 0,37:1. Sist nevnte tall representerer det støkiometriske forhold for burkeitt-dannelse. Således foretrekkes det at så meget som mulig av det tilstedeværende natriumsulfat er i form av (modifisert) burkeitt. Overskudd av natriumkarbonat, hvis sådant er til stede, vil selv være i krystallvekst-modifisert form.

Hvis begge salter (natriumkarbonat og natriumsulfat) skal inkluderes i oppslemmingen, så er den foretrukne tilsetnings-rekkefølge for sulfatet å bli tilsatt før sodaen. Dette har vist seg å gi et høyere utbytte av burkeitt, og det således dannede burkeitt viser seg å ha høyere nyttig porøsitet. I denne foretrukne metode bør krystallvekst-modifiseringsmidlet bli satt til oppslemmingen enten før tilsetningen av begge salter, eller etter tilsetningen av sulfatet og før tilsetningen av soda.

Ved tørking av oppslemmingen overleverer krystallvekst-modif isert burkeitt, som er et vannfritt materiale, uendret i det tørkede pulver. Krystallvekst-modifisert natriumkarbonat-monohydrat vil generelt miste noe krystallisasjonsvann ved tørking, avhengig av tørkebetingelsene, men dette innvirker ikke ugunstig på porøsiteten, og kan faktisk innføre ytterligere nyttig porøsitet.

Det enkleste produkt i henhold til oppfinnelsen er et overveiende uorganisk basismateriale produsert ved trinnene (i) og (ii) i fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, ut fra en vandig oppslemming bestående i det vesentlige av vann, krystallvekst-modifiseringsmidlet, natriumkarbonat og, hvis til stede, natriumsulfat. Et slikt produkt er definert tidligere i denne beskrivelse. Dette relativt enkle system, anvendelig enten som hovedbærermateriale i en vaskemiddelblanding eller som et bærermateriale for én spesiell ingrediens, kan anvendes som modell for å bestemme den foretrukne type, og det optimale nivå av krystallvekst-modif iserende middel til å gi den ønskede porestørrelses-fordeling: porestørrelsesfordeling, kan måles ved den anerkjente teknikk med kvikksølv-porosimetri. Det samme krystallvekst-modifiserende middel på det samme nivå kan deretter bli anvendt for å produsere mer komplette produkter i henhold til oppfinnelsen, inneholdende overflateaktive midler og andre komponenter som vanligvis påtreffes i vaskemiddelblandinger, inkorporert via oppslemmingen eller etterdosert slik det måtte passe. Som vist i eksemplene nedenunder, er porestørrelsesfordeling, målt ved kvikksølv-porosimetri, vist å passe godt til kapasitet for opptak og bevaring av flytende vaskemiddelkomponenter, for eksempel ikke-ioniske overflate-aktive midler.

Vi har funnet at polykarboksylat-krystallvekst-modifisering-midlet ikke kan defineres generisk i rent strukturelle termer, og det er også vanskelig å forutsi hvor meget som kreves. Det enkle modellsystem som er beskrevet ovenfor, gjør det mulig å definere krystallvekst-modif iseringsmidlet funksjonelt som et organisk materiale som har tre karboksylgrupper eller flere i molekylet som, når det inkorporeres på et passende nivå i en oppslemming, samtidig kan tilsettes natriumkarbonat, eller natriumkarbonat og natriumsulfat i et vektforhold på minst 0,03:1, etterpå eller samtidig, ved tørking gir et pulver som har en pore-størrelsesfordeling som definert ovenfor.

Krystallvekst-modifiseringsmidlet er et polykarboksylat, monomere polykarboksylater, for eksempel salter av etylendiamin-tetraeddiksyre, nitrileddiksyre og sitronsyre kan anvendes, men de nivåer som kreves er nokså høye, for eksempel 5-10 vekt% basert på karbonatet og, om det er til stede, sulfatet. Foretrukne polykarboksylat-krystallvekst-modifiseringsmidler som anvendes i forbindelse med oppfinnelsen er polymere poly-karboksylater. Mengder av fra 0,1 til 20 vekt%, fortrinnsvis

0,2-5 vekt%, basert på den totale mengde av natriumkarbonat og (om til stede) natriumsulfat, er generelt tilstrekkelig, men høyere nivåer av polymer, for eksempel opp til 60 vekt% basert på de spesifiserte salter, kan være til stede i blandingen i henhold til oppfinnelsen (andre enn det modellsystem som er omtalt ovenfor) av andre grunner enn krystallvekts-modifikasjon, for eksempel bygging, strukturering eller antigj enavsetning.

Polykarboksylat-krystallvekst-modifiseringsmidlet har fortrinnsvis en molekylvekt på minst 1000, fordelaktig 1000-250 000. Pulvere som har spesielt gode dynamiske strøm-ningshastigheter kan fremstilles ved anvendelse av polykarboksylat-krystallvekst-modifiseringsmidler som har molekylvekter i området 3000-100 000, spesielt 3500 - 70 000, og mer spesielt 10 000-70 000. Alle molekylvekter som her blir angitt, er slike som oppgis av produsentene.

Foretrukne krystallvekst-modifiseringsmidler er homopolymerer og kopolymerer av akrylsyre eller maleinsyre. Av spesiell interesse er polyakrylater, akrylsyre/maleinsyre-kopolymerer og akrylfosfinater.

Egnede polymerer, som kan anvendes alene eller i kombinasjon, inkluderer de følgende: salter av polyakrylsyre, for eksempel natriumpolyakrylat, for eksempel Versicol® E5 E7 og E9, gjennomsnittlige molekylvekter 3500, 27 000 og 70 000; Narlex® LD 30 og 34, gjennomsnittlige molekylvekter henholdsvis 5000 og 25 000; Acrysol® LMW-10, LMW-20, LMW-45 og A-IN, gjennomsnittlige molekylvekter 1000, 2000, 4500 og 60 000; og Sokalan® PAS, gjennomsnittlig molekylvekt 250 000;

etylen/maleinsyre-kopolymerer, for eksempel Gantrez® AN119;

akrylsyre/maleinsyre-kopolymerer, for eksempel Sokalan® CP5; og

akrylfosfinater, for eksempel DKW-området eller Belsperse®-området, som beskrevet i EP 118 4211 A.

Blandinger av hvilke som helst to eller flere krystallvekst-modif iserende midler kan om ønsket anvendes i produktene i henhold til oppfinnelsen.

Det natriumkarbonat som anvendes ved fremgangsmåten og i bærermaterialet til oppfinnelsen kan være av hvilken som helst type. Syntetisk lett soda har vist seg å være spesielt foretrukket; naturlig tung soda er intermediært, mens syntetisk granulær soda er det minst foretrukne råmateriale. Alle kvaliteter av natriumsulfat er egnet for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen, forutsatt at de ikke er svært forurenet med andre salter som for eksempel kalsiumsulfat.

Forstøvningstørket krystallvekst-modifisert natriumkarbonat-monohydrat og burkeitt i overensstemmelse med oppfinnelsen er utmerket basis for vaskemiddelpulvere: de viser gode strømnings-egenskaper og (spesielt gjelder dette burkeitt) motstandsdyktig-het overfor kakedannelse. Disse materialer kan således anvendes med fordel som basis for vaskepulvere hvor alle kompo-nenter inkorporeres i oppslemmingen. Deres spesielle kraft ligger imidlertid i deres egne til å ta opp og holde på store mengder av flytende komponenter, slik at anvendelse av dem er til spesiell nytte i produkter som inkluderer en ingrediens som etterdoseres i væskeform. En slik ingrediens kan iboende være flytende ved forarbeidelsestemperaturer, eller den kan først bli gjort flytende ved smelting eller oppløsning i et løsnings-middel. Eksempler på slike ingredienser er parfyme, farvestoffer, oljer, blekeforløpere, persyder og til og med vandige væsker; men oppfinnelsen har spesielt interesse i forbindelse med ikke-ioniske overflateaktive midler.

Ikke-ioniske overflateaktive midler som fortrinnsvis anvendes som fremgangsmåten, og blandinger i henhold til oppfinnelsen, er de primære og sekundære alkohol-etoksylater, spesielt de C12-C15-primære og -sekundære alkoholer som er toksylert med et gjennomsnitt av 3-2 0 mol etylenoksyd pr. molalkohol. Anvendelse av bærermateriale i henhold til oppfinnelsen er spesielt fordelaktig for ikke-ioniske overflate-aktive midler som her er en etoksyleringsgrad på 10EO eller lavere, som generelt er flytende ved romtemperatur og ofte ikke kan bli forstøvningstørket fordi de gjør at det kan oppstå uakseptable nivåer av tårn-emisjon ("blå røk" eller "pluming", dannelse av fjærlignende materiale).

Det krystallvekst-modifiserte natriumkarbonat og burkeitt tilveiebringer i henhold til oppfinnelsen en utmerket vei for inkorporering av flytende ikke-ioniske overflateaktive midler i vaskepulveret. En forstøvningstørket basis fremstilles først (i trinnene (i) og (ii) ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen), og det ikke-ioniske overflateaktive middel forstøves deretter på basisblandingen.

Dette konsept kan benyttes på forskjellige måter i en vaskemiddelblanding. Det forstøvningstørkede pulver fremstilt i trinn (ii) kan være den prinsipale basis eller bærer i blandingen og inkorporere hvilke som helst andre varme-ufølsomme komponenter, for eksempel anioniske overflateaktive midler eller byggere, som skal inkluderes i produktet. I dette tilfelle er innblanding med andre faste komponenter valgfri og kan helt ut utelates, for eksempel i et pulver som ikke inneholdert noen blekekomponenter eller enzymer.

Alternativt kan det forstøvningstørkede pulver fra trinn (ii) være en overveiende uorganisk bærer, men spesielt som en vehikkel for det ikke-ioniske overflateaktive middel og kan eventuelt danne bare en liten del av sluttproduktet. Etter trinn (ii) kan det så blandes med hovedproduktet, som selv kunne være blitt forstøvningstørket i en separat operasjon.

Forskjellige mellomliggende valg mellom disse to ekstreme posisjoner er også mulig.

Dette er likeledes tilfelle når væsken eller den flytende-gjørbare komponent som skal inneholdes er en parfyme eller hvilken som helst annen aktuell vaskemiddelkomponent.

I alle disse produkter er det totale nivå av natriumkarbonat og (om til stede) natriumsulfat minst 20 vekt% regnet på det tørkede pulver, men det totale nivå av disse salter i et sluttprodukt i henhold til oppfinnelsen kan variere mellom vide grenser.

Mengden av krystallvekts-modifiserende polymer i slike produkter kan være høyere enn det nivå som kreves for effektiv krystallvekst-modifisering, fordi polymeren også kan fylle andre funksjoner så som strukturdannelse, i pulveret. Dette er spesielt sannsynlig i blandinger som bare inneholder lave nivåer av de relevante salter (natriumkarbonat, natriumsulfat) basert på sluttproduktet.

Vaskemiddelblandinger i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan inneholde hvilke som helst av ingredienser som konvensjonelt er til stede, særlig anioniske overflateaktive midler, og både såpe og syntetiske; ikke-ioniske overflate-aktive midler, som allerede omtalt; vaskeevnebyggere; alkalimetall-silikater; antigjenavsetningsmidler; antiinkrusterings-midler; fluorescerende midler; enzymer; blekemidler, bleke-forløpere og blekestabilisatorer; parfyme; og farvestoffer. Disse kan settes til den vandige oppslemming - trinn (i) - eller etterdoseres inn i det forstøvningstørkede pulver.

Anioniske overflateaktive midler er velkjente for fagmannen på vaskemiddelområdet. Eksempler inkluderer alkylbenzensulfonater, spesielt natriumalkylbenzensulfonater som har en gjennomsnittlig kjedelengde på C12; primære og sekundære alkohol sulfater, spesielt natrium-C12-C15-prim. - alkoholsulfater; alefinsulfonater; alkansulfonater; og fettsyreestersulfonater.

Det kan også være ønskelig å inkludere én eller flere såper av fettsyre. De såper som kan anvendes er fortrinnsvis natriumsåper som stammer fra naturlig forekommmende fettsyrer, for eksempel fettsyrene fra kokosnøttolje, oksetalg eller solsikkeolje.

Anioniske overflateaktive midler, både såpeholdige og ikke-såpeholdige, vil generelt bli inkorporert via oppslemmingen - trinn (i) snarere enn bli etterdosert.

Det natriumkarbonat som er til stede i vaskemiddel-blandingen tjener som vaskeevnebygger, men det kan ikke desto mindre være fordelaktig å inkludere andre byggere. Fosfat-byggere, særlig alkalimetall-tripolyfosfater, -ortofosfater og -pyrofosfater, kan være til stede, men oppfinnelsen er spesielt anvendelig på O-fosforblandinger. Ikke P-byggere som kan være til stede inkluderer, men er ikke begrenset til, krystallinske og amorfe aluminosilikater, såpe, sulfonerte fettsyresalter, sitrater, nitriltriacetater og karboksy-metyloksysuksinater; det er innen oppfinnelsens ramme for mengden av slike andre byggere og å overskride mengen av natriumkarbonat som er til stede. Kalsitt kan bli inkludert som et krystallisasjonskim for å øke bygger-effektiviteten til natriumkarbonatet.

Den foranstående beskrivelse har befattet seg primært med vaskemiddelblandinger som er egnet for vasking av tøy. Blandinger i overensstemmelse med oppfinnelsen kan også for eksempel finne anvendelse i forhåndsbehandlings-produkter for vasketøy, rengjøringsprodukter for husholdningen og personlige produkter (toalettsaker), pesticider, farmasøytiske produkter, landbruksprodukter og industrielle produkter: mange mulige anvendelser vil foreslå seg selv til fagmannen på området. I alle anvendelsesområder kan produktet ganske enkelt bestå av det overveiende uorganiske bærermateriale (modifisert natrium-karbonat og/eller burkeitt) som har et flytende eller flytende-gjørbart materiale sorbert på seg, eller andre materialer kan bil inkorporert via oppslemmingen ved ytterligere dosering eller begge deler; og det forstøvnings-tørkede overveiende uorganiske bærermateriale som er karakteristisk for oppfinnelsen kan utgjøre en større eller mindre del av produktet.

Selv om foranstående beskrivelse har befattet seg helt ut med forstøvningstørket pulver, er oppfinnelsen også anvendelig, som tidligere antydet, på produkter tørket ved andre metoder som f.eks. innfører porøsitet, for eksempel luft-tørking, ovns-tørking, trommeltørking, ringtørking, fryse-tørking, løsningsmiddeltørking eller mikrobølgetørking.

Som antydet tidligere er ett sterkt foretrukket område for anvendelse av det uorganiske bærermateriale i henhold til oppfinnelsen i tøyvaskepulvere. Denne foretrukne klasse av produkter i henhold til oppfinnelsen faller i to underklasser: pulvere hvor det organiske bærermateriale i henhold til oppfin-nelsen er den prinsipale basis eller grunnmasse-materialet og er til stede på et vesentlig nivå; og pulvere hvor det overveiende uorganiske bærermateriale anvendes i et hjelpestoff eller "adjunkt", det vil si at det anvendes som et bærermateriale for en spesiell ingrediens, for eksempel et flytende ikke-inonisk overflateaktivt middel, og hjelpestoffet etterdoseres til et basispulver av en annen type. I det annet tilfelle kan det uorganiske bærermateriale i henhold til oppfinnelsen være til stede ved et relativt lavt nivå.

Eksempler på vaskemiddelblandinger som benytter det uorganiske bæremateriale i henhold til oppfinnelsen som den prinsipale basis eller grunnmasse i pulveret inkluderer følgende:

(i) Null- P- karbonatbyqgede pulvere

Disse kan typisk inneholde følgende mengder av prinsipale ingredienser:

Et vaskepulver tenkt som et meget lavtskummende produkt for vaksemaskinbruk kan typisk inneholde bare ikke-ionisk overflateaktivt middel ved et nivå av 5 - 30 vekt%. Et middels-skummende produkt er egnet for anvendelse i vaskemaskiner med topp- ilegg kan typisk inneholde et binært overflateaktivt system (anionisk/ ikke-ionisk) ved et nivå av 5 - 40 vekt%. Et produkt tenkt for håndvask kan inneholde et relativt høyt nivå av anionisk overflateaktivt middel alene (10-40%).

(ii) Lav- eller null- P- aluminosilikatbyqgede pulvere

Disse kan typisk inneholde følgende mengder av de prinsipale ingredienser:

Null-P-aluminosilikatbyggede pulvere som inneholder det uorganiske bæremateriale i henhold til oppfinnelsen som partikkel-struktureringsmiddel kan typisk inneholde følgende mengder av de prinsipale mengder:

Eksempler på vaskemiddelblandiger som benytter det uorganiske bæremateriale i henhold til oppfinnelsen i et hjelpestoff inkluderer følgende:

(iii) Fosfatbyqqede pulvere

Diss kan typisk inneholde de følgende mengder av de prinsipale ingredienser:

Her vil det modifiserte natriumkarbonat-monohydrat eller burkeitt typisk bli anvendt som bærer for ikke-ionisk overflateaktivt middel. Et hjelpestoff vil bli fremstilt ved å forstørre flytende eller flytendegjort ikke-ionisk overflateaktivt middel på et forstøvningstørket bæremateriale i henhold til oppfinnelsen, og hjelpestoffet blir deretter etterdosert til et basispulver som inneholder anionisk overflateaktivt middel, eventuelt ikke-ionisk overflateaktivt middel, fosfatbygger, natriumsilikat og andre varmefølsomme ingredienser, fremstilt i en separat forstøvnings-tørke operasjon. Hjelpestoffet kan for eksempel inneholde fra 5 til 40 vekt% av ikke-ionisk overflateaktivt middel og fra 60 til 95 vekt% av krystallvekst-modifiserte uorganiske salter. Hjelpestoffet kan for eksempel utgjøre fra 5 til 20 vekt% av

det ferdige pulver.

I denne utførelsesform kan hjelpestoffbæreren med fordel inneholde små mengder av andre varmeresistente ingredienser. Natriumsilikat for eksempel reduserer sprøheten til bærematerialet og hjelper til med håndteringen; en liten mengde av anionisk overflateaktivt middel øker pulverets porøsitet og øker oppslemmingens stabilitet; og en liten mengde av ikke-ionisk overflateaktivt middel forbedrer oppslemmingens pumpbarhet og atomisering.

Naturligvis kan hjelpestoffbæreren i henhold til oppfinnelsen også bli anvendt for å innføre andre flytende ingredienser enn ikke-ioniske overflateaktive midler i blandingen.

(iv) Lav eller null- P- aluminosilikat- byggede pulvere

Disse kan typisk inneholde de følgende mengder av de prinsipale ingredienser:

Kommentarene ovenfor under (iii) hva angår hjelpestoffer passer også på aluminisilikatbyggede pulvere.

EKSEMPLER

- Oppfinnelsen skal nå bli illustrert ved de eksempler hvor deler og prosenter angir vekt.

Eksempel 1

En første oppslemming ble fremstilt ved å blande soda (50 vekt%) med en vandig løsning (50 vekt%) av natriumpoly-akrylat med molekylvekt 25 000 (Narlex LD 34)(1,5 vekt% av polymer, basert på natriumkarbonatet). En annen oppslemming (for kontroll) som ikke inneholdt noe polymer ble også fremstilt, og oppslemmingene ble forstøvningstørket slik at man fikk pulver.

Porestørrelsefordelingen for hvert pulver ble bestemt ved kvikksølv-porosimetri, ved anvendelse av et Scanning Porosi-meter, Model SP100, fra Quantachrome Corporation. Teknikken er beskrevet i "Powder Surface Area and Porosity" av S. Lowell og J.E. Schields, 2. utgave, Chapman and Hall, New York, 1984, s. 84-120.

Kapasiteten hos hvert pulver for å ta opp og holde på et flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel (Synperonic® A7, er C-^2-ci5~Primæralkohol~miks med en gjennomsnittlig etoksy-leringskraft på 7) ble også bestemt ved følgende metode: forhåndsveide doser av flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel farvet med et farvestoff ble blandet suksessivt med en veid prøve av pulveret; etter hver tilsetning ble pulverprøven presset mellom filterpapir ved hjelp av en innstilt vekt i en bestemt periode; filterpapirene ble undersøkt med hensyn på flekkdannelse; og metoden ble fortsatt inntil det ble observert synlig flekkdannelse på filterpapirene.

Resultatene fra de to testmetoder var som følger:

Disse resultater viser meget tydelig fordelene ved å modifisere krystallvekst hos natriumkarbonat-monohydrat.

Eksempler 2 til 5

Oppslemminger som inneholdt natriumkarbonat (12,5 vekt%), natriumsulfat (34 vekt%) og vann (53,5 vekt%) ble fremstilt og forstøvningstørket slik at man fikk pulvere som inneholdt 26,6 % natriumkarbonat, 71,4 % natriumsulfat og 2,0 fuktighet: karbonat: sulfat forholdet var 0,37:1. Natriumpolyakrylat med molekylvekt 3500 (Versicol E5) ble tilsatt ved forskjellige trinn i oppslemmingsprosessen, og ved forskjellige nivåer, som vist i den etterfølgende tabell. Som i eksempel 1 ble porestør-relsesfordelingen for hvert pulver bestemt ved kvikksølv-porosimetri, og kapasiteten til å holde et flytende ikke-

ionisk overflateaktivt middel ble bestemt ved filtrering.

Sammenligningseksempel B var for kontroll og inneholdt ikke noen polymer, og sammenligningseksempel C var for kontroll og inneholdt 0,3% polymer som var satt til oppslemmingen etter saltene: det vil sees at bare en svært liten forbedring i nyttig porøsitet ble oppnådd da denne tilsetningsrekkefølge ble benyttet.Tilsetning av det samme nivå av polymer til oppslemmingen før inkorporering av saltene (Eksempel 2) , på den annen side, nær dobblet den ikke-ioniske aktive retensjonskapasitet i sammenligning med ikke-polymer kontrollen B. Anvendelse av et høyere nivå av polymer (1,0%: Eksempel 4) forårsaket ytterligere forbedring.

80 deler av det fortøvningstørkede pulver fra eksempel 2 var i stand til å ta opp 20 deler påsprøytet ikke-ionisk overflateaktivt middel mens egenskapene til et frittstrømmende pulver ble bevart. Dette pulver hadde følgende fysikalske egenskaper:

Ong-verdien er et anerkjent mål for tendensen hos ikke-ioniske overflateaktive midler til "utblødning" av et pulver: den representerer mengden av ikke-ionisk overflateaktivt middel som absorberes i en tre ukers lagringsperiode ved 37°C av forhåndsveide filter-papirer anbrakt på toppen og bunnen av en pulverkolonne. Verdier under 80 mg ansees akseptable.

75 deler av det forstøvningstørkede pulver fra eksempel 4

var i stand til å ta opp 25 deler påsprøytet ikke-ionisk overflateaktivt middel, slik at man fikk et pulver med følgende egenskaper :

Kontrollpulver B var i stand til å ta opp bare 11 deler ikke-ionisk overflateaktivt middel pr. 89 deler pulver, og selv ved dette nivå var pulveregenskapene dårlige:-

Kontrollpulver C oppførte seg på samme måte.

Eksempler 6 & 7

Fremgangsmåten fra eksempel 4 ble gjentatt ved anvendelse av det samme nivå (1,0%) av natriumpolyakrylater (Versicol E7 og E9) med molekylvekter 27 000 og 70 000, og de flytende ikke-ioniske overflateaktive retensjonskapasiteter ble bestemt.

Resultatene var som følger:

Man vil se at den ikke-ioniske overflateaktive retensjonskapasitet øket svakt med øket molekylvekt for polymeren.

Eksempler 8 & 9

Disse eksempler viser fordelen ved å inkludere natriumsilikat i forstøvningtørket krystallvekst-modifisert burkeitt : nedsatt sprøhet som resulterer fra øket partikkelstyrke.

To forstøvningstørkede pulvere ble fremstilt med følgende sammensetniger (%), idet natriumpolyakrylatet ble inkorporert i oppslemmingen før natriumkarbonatet og natriumsulfatet:

Polymernivåene som er basert på natriumkarbonat og natriumsulfat var henholdsvis 2,1% og 2,2%. Natriumkarbonat : natrium-sulf at-forholdet var 0,37:1 for begge pulvere.

Sprøhetene til de to pulvere selv, og til de pulvere som var ikke-ionisk overflateaktivt middel (23% ikke-ionisk overflateaktivt middel, 77% bærer), ble bestemt ved å måle økningen i vekt% partikler < 150 ym som var til stede etter en standard gnidnings-test: en sprøhetsverdi over 20% er uakseptabel for pneumatisk pulverhåndtering.

Den flytende ikke-ioniske overflateaktive retensjonskapasitet var svakt redusert ved nærvær av natriumsilikat, men ikke i skadelig utstrekning.

Eksempel 10

Dette eksempel viser forholdet ved å inkludere en liten

mengde av anionisk overflateaktivt middel (lineært alkylbenzensulfonat,natriumsalt) i forstøvningstørket krystallvekst-modifisert Burkeite.

En oppslemming som inneholdt natriumpolyakrylat som i e:ksempel 1 (1,0%), natriumkarbonat (12,5%), natriumsulfat (34%), anionisk overflateaktivt middel (0,5%) og vann (53,0%) ble fremstilt, i det natriumpolyakrylatet ble innført først, og forstøvningstørket slik at man fikk et pulver. Polymermengden var 2,15% basert på natriumkarbonat og natriumsulfat, og natriumkarbonat : natriumsulfat forholdet var 0,37:1. Pulverets densitet og flytende ikke-ionisk overflateaktive retensjonskapasitet ble sammenlignet med verdiene fra eksempel 6 hvor det ikke var inneholdt noe anionisk overflateaktivt middel:

Oppslemmingen fra eksempel 6 begynte å separere etter 30-40 minutter, men oppslemmingen fra eksempel 10 var stabil i 5 timer.

Eksempel 11

Krystallvekst-modifisert burkeitt inneholdende natriumsilikat, alkylbenzensulfonat og et ikke-ionisk overflateaktivt middel ble fremstilt ved en satsvis oppslemmings- og forstøvningstørkeprosess med følgende sammensetning (%):

Natriumkarbonat : natriumsulfat-forholdet var 0,37:1.

Tilsetningsrekkefølgen for ingredienser til oppslemmingskaret (crutcher) var som følger: vann til 85°C, natriumpolyakrylat, natriumsulfat, natriumkarbonat, natriumsilikat, ikke-ionisk overflateaktivt middel, anionisk overflateaktivt middel.

Dette materialet var godt egnet som bærer eller basis for

et hjelpestoff, for eksempel et ikke-ionisk overflateaktivt hjelpestoff for tilsetning til et fosfatbygget eller aluminosilikat-bygget vaskepulver (se eksemplene 24 og 25 nedenunder).

Eksempel 12

Krystallvekst-modifisert burkeitt inneholdende natriumsilikat og ikke-ionisk overflateaktivt middel ble fremstilt ved en kontinuerlig oppslemmingsprosess, fulgt av forstøvningstørking, med den nedenfor angitte sammensetning (%). Ved kontinuerlig oppslemming menes prosess hvor komponentene mates kontinuerlig og i det vesentlige samtidig til oppslemmingskaret, mens blandet oppslemming tas vekk til forstøvningstårnet i en hastighet som opprettholder et i det vesentlige konstant volum i karet.

Natriumkarbonat : natriumsulfat-forholdet var 0,37:1.

Produktet hadde en romdensitet på 550 g/liter), en dynamisk strømningshastighet på 90 ml/s og en komprimerbarhet på 5%.

Det hadde evne til å ta opp 450 ml flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel per kg.

En hjelpestoff bestående av 23 vekt% flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel og 77 vekt% av det forstøvningstørkede produkt var stabilt og hadde utmerkede pulveregenskaper.

Eksempler 13 & 14

Høytskummende karbonatbyggede pulvere egnet for vasking av tøy for hånd ble fremstilt av de ingredienser som er oppført i følgende tabell, hvor prosentene (i vekt) er basert på det endelige produkt- Blandingene 13 og 14 var i overensstemmelse med oppfinnelsen mens sammenligningsblanding D var en kontrollprøve som ikke inneholdt noen polymer.

Natriumkarbonat : natriumsulfat forholdet var 15:1 for

begge pulvere.

For hvert pulver ble det fremstilt oppslemminger, med 39% fuktighetsinnhold ved ca. 80°C, idet de krystallvekst-modifiserende midler ble inkorporert i oppslemmingene før natriumkarbonatet og natriumsulfatet.

De endelige pulvere hadde følgende egenskaper:

Eksempel 15

Svært lavtskummende null-P-karbonatbyggede pulvere egnet

for bruk i automatiske vaskemaskiner ble fremstilt ut fra de ingredienser som er oppført i følgende tabell, idet prosentene ( i vekt) var basert på det endelige produkt. Blanding 15 var i overensstemmelse med oppfinnelsen,men sammenligningsblanding E var en kontrollprøve som ikke inneholdt polymer. I begge pulvere var natriumkarbonat : natriumsulfat-forholdet 0,79:1. Natriumpolyakrylatet ble innført i oppslemmingen før natriumkarbonatet og natriumsulfatet.

( b) Etterdosert

Oppslemminger med 30% fuktighetsinnhold ble fremstilt ved

å blande de ingredienser som er angitt ovenfor, idet den krystallvekst-modif iserende polymer ble inkorporert i oppslemmingen før tilsetning av de uorganiske salter. Oppslemmingene ble for-støvningstørket for å danne pulvere med 4% fuktighetsinnhold,

og ikke-ionisk overflateaktivt middel ble etterdosert ved for-støvning. Egneskapene til de to pulvere var som følger:

Eksempel 16

Middels-skummende null-P-karbonatbyggede pulvere egnet for

bruk i vaskemaskiner med topp-ilegg ble fremstilt av de ingredienser som er oppført i følgende tabell, hvorav alle ble inkorporert via oppslemmingen. Natriumpolyakrylatet ble innført før natriumkarbonatet og natriumsulfatet.

Natriumkarbonat : natriumsulfat—forholdet var 1,25:1.

Pulveregenskapene var som følger:

Eksempler 17- 19

En rekke pulvere i likhet med det fra eksempel 16 ble fremstilt under anvendelse av høyere nivåer (1,0 vekt% basert på hele pulveret) av natriumpolyakrylatet med forskjellige molekylvekter: i hvert tilfelle ble natriumpolyakrylatet innført i oppslemmingen før natriumkarbonatet og natriumsulfatet. Sammen-setningen er vist i tabellen.

Natriumkarbonat : natriumsulfat forholdet var 0,51:1 for hvert pulver.

Pulveregneskapene var som følger:

Man vil se at dynamiske strømningshastigheter øker signifikant med økende molekylvekt for polymeren, mens komprimerbarheten øyen-synlig er mindre ømfintlig, men viser seg å bli forringet noe ved høyere polymer- molekylvektverdier.

Eksempel 20

Et pulver i likhet med dem fra eksemplene 17 til 19, men bygget med natriumkarbonat og zeolitt, ble fremstilt, i det natriumpolyakrylatet ble inkorporert i oppslemmingen før natriumkarbonatet og natriumsulfatet. Natriumkarbonat : natriumsulfat foholdet var 0,54:1.

Eksempler 21 & 22

Pulvere inneholdende zeolitt som hovedbygger og krystallvekst-modif isert burkeitt som partikkelstrukturerende middel ble fremstilt ved en kombinasjon av forstøvningstørking og etter-dosering. Det partikkelstrukturerende system besto av natriumsilikat (ved et lavt nivå) og natriumsuksinat i tillegg til modifiserte burkeitt.

Oppslemmingsfuktighetsinnholdet var 49 vekt% for blanding 21 og 47 vekt% for blandigene 22 og H. det natriumpolyakrylat som ble anvendt i eksemplene 21 og 22 ble inkorporert i oppslemmingen før natriumkarbonatet og natriumsulfatet.

Ingrediensene var som følger:

De ferdige pulvere hadde følgende egenskaper etter 6 ukers lagring ved 28°C/70%RF:

Det sterkt reduserte nivå av uløselig materiale i

blanding 22 sammenlignet med sammenligningsblanding H bemerkes.

Eksempel 23

Dette eksempel illustrerer anvendelse av krystallvekst-modifisert burkeitt i et høytskummende vaskepulver ment for vasking for hånd, inneholdende et høyt nivå av anionisk overflateaktivt middel og bygget med natriumtripolyfosfat.

Pulvere med følgende sammensetninger (%) ble fremstilt ved oppslemming og forstøvningstørking, idet natriumpolyakrylatet i blanding 23 ble satt til oppslemmingen før natriumkarbonatet og natriumsulfatet:

<*> 1,42% basert på natriumkarbonat og natriumsulfat. Forhold natriumkarbonat : natriumsulfat 0,29:1.

Egenskapene til pulverne var som følger:

Eksempel 2 4

Dette eksempel illustrerer anvendelse av krystallvekst-modifisert burkeitt som bærermateriale for et hjelpestoff som bærer ikke-ionisk overflateaktivt middel, i et lavtskummende fosfatbygget pulver egnet for anvendelse i automatisk vaske-

maskin med front-ilegg.

23 deler av flytende ikke-ionisk overflateaktivt miaaei oxe sprøytet på 77 deler av det forstøvningstørkede krystallvekst-modif iserte burkeitt fra eksempel 11. Dette hjelpestoff ble så anvendt ved fremstillingen av et vaskepulver (Blanding 24) ved å blande med et fortøvningstørket basispulver og med blekeingredienser. Et kontrollpulver (blanding K) ble også fremstilt, som inneholdt

det samme nivå av ikke-ionisk overflateaktivt middel innført via oppslemmingen. Sammensetningene ses i tabellen nedeunder.

Egenskapene til de endelige pulvere var som følger:

Anvendelse av hjelpestoffet for å bære det ikke-ioniske overflateaktive middel økte den dynamiske strømningshastighet til pulverne og senket både komprimerbarhet og kohesivitet.

Eksempel 25

Dette eksempel illustrerer anvendelse av krystallvekst - modifisert burkeitt som bærer for et ikke-ionisk overflateaktivt hjelpestoff i et lavtskummende zeolittbygget null-P-pulver egnet for anvendelse i en automatisk vaskemaskin med front-ilegg .

Det anvendte hjelpestoff var det fra eksempel 24, og det ble anvendt ved fremstillingen av et vaskepulver (blanding 25) ved blanding med et forstøvningstørket basispulver og med blekeingredienser. Et kontrollpulver (blanding L) ble også fremstilt, inneholdende det samme nivå av ikke-ionisk overflateaktivt middel

innført via oppslemmingen. Sammensetningene er vist i nedenstående tabell.

Egenskapene til de endelige pulvere var som følger:

Anvendelse av hjelpestoffet for å bære det ikke-ioniske overflateaktive middel økte den dynamisk strømningshastighet for pulverne og senket både komprimerbarhet og kohesivitet.

Eksempel 2 6

Dette eksempel illustrer anvendelse av krystallvekst-modifisert burkeitt som hjelpestoffbærer for en vandig løsning av et anionisk overflateaktivt middel (natrium-lineært-alkylbenzensulfonat).

To bærermaterialer, blanding 26 i overensstemmelse med oppfinnelsen og blanding M, en kontrollblanding som ikke inneholdt noe krystallvekst-modifisert burkeitt ble fremstilt ved oppslemming og forstøvningstørking til de følgende sammensetninger,

i det polyakrylatet i blanding 26 ble innført i oppslemmingen før de uorganiske salter:

En vandig løsning av anionisk overflateaktivt middel (2% natrium-lineært-alkylbenzensulfonat, 98% vann) ble sprøytet på hvert av disse materialer, slik at man fikk hjelpestoffer som inneholdt 90% bærermateriale og 10% overflateaktiv løsning. Egenskapene til hjelpestoffene var som følger:

Man vil se at kontrollhjelpestoffet hadde fullstendig uakseptable egenskaper.

Eksempler 27- 29

På den måte som er beskrevet i eksempel 26, ble det fremstilt hjelpestoffer som inneholdt vandige løsninger av blekemidler. Hjelpestoffbæreren var blanding 26 som er beskrevet ovenfor, og hvert hjelpestoff ble fremstilt ved påsprøyting av 10 deler av det vandige blekemateriale som er spesifisert nedenunder, på 90 deler av bærermaterialet.

Blekematerialer

Eksempel 27 : hydrogenperoksyd (30 vekt/vol.%)

Eksempel 28 : peroksy eddiksyre (40 vekt/vol.%)

Eksempel 2 9 : natriumhyprokloritt (5 vekt/vol.%)

Alle tre hjelpestoffer var fritt-strømmende partikkelformige materialer.

Eksempler 30 & 31

Disse eksempler illustrerer fremstilling av krystallvekst-modifisert burkeitt ved en annen metode enn forstøvningstørking, nemlig ovnstørking.

Det ble fremstilt oppslemminger med de sammensetninger som

er gitt nedenunder. Blandingene 3 0 og 31 var i overensstemmelse med oppfinnelsen, mens blanding M var til kontroll og inneholdt intet krystallvekst-modifiserende middel; ved fremstillingen av oppslemninger 30 og 31 ble det polymere krystallvekst-modifiserende middel tilsatt før de uorganiske salter.

Forhold natriumkarbonat : natriumsulfat = 0,37:1.

Oppslemmingene ble filtrert og filterkakene tørket i et tørkeskap ved lufttemperatur 150°C. De tørkede kaker ble knust og siktet, og de pulvere som passerte en 1400 ym sikt ble opp-samlet .

Sammensetningene til pulverne var som følger:

Kapasiteten hos hvert pulver til å holde på flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel var som følger:

Den meget større nyttige porøsitet hos de krystallvekst-modif iserte materialer bemerkes.

Et "hjelpestoff" ble fremstilt ved sprøyting av 23 deler av flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel på 77 deler av blanding 30. Det resulterende materiale var et frittstrømmende: pulver.

Da 13 deler av dette hjelpestoff ble etterdosert til 70,4 deler

av basispulveret fra eksempel 24, sammen med 11,6 deler av blekeingredienser og mindre ingredienser og 5,0 deler av natriumkarbonat, ble det oppnådd et stabilt, frittstrømmende vaskepulver.

Claims

1. Pulver som ikke inneholder fosfat, for anvendelse som basis for en granulær vaskemiddelblanding eller en komponent i en slik, karakterisert ved at pulveret er fremstilt ved tørking av en oppslemming og består i det vesentlige av natriumkarbonat, eventuelt sammen med natriumsulfat i en total mengde på minst 20 vektprosent basert på det tørkede pulver, og i et vektforhold mellom karbonat og sulfat på minst 0,37:1, og et krystallvekst-modifiseringsmiddel som er et polymert polykarboksylat, i en mengde av 0,1-60 vektprosent basert på den totale mengde av natriumkarbonat og (om til stede) natriumsulfat i det tørkede pulver, og videre at pulveret har en porestørrelsefordeling, målt ved kvikksølv-porosometri, på minst 3 00 cm<3> av porer <3,5 pm pr. kg pulver.

2. Pulver som angitt i krav 1, karakterisert ved at krystallvekst-modif iseringsmidlet er inkorporert i oppslemmingen i en mengde av fra 0,1 til 10 vektprosent, basert på den totale mengde av natriumkarbonat og (om til stede) natriumsulfat i det tørkede pulver.

3. Pulver som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved en porestørrelsefordeling på minst 350 cm<3> av porer <3,5 pm pr. kg pulver.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av et porøst pulver som ikke inneholder fosfat, som er egnet for bruk som basis for en granulær vaskemiddelblanding eller en komponent i en slik, og som har evne til å absorbere og beholde vesentlige mengder av flytende eller flytendegjørbare vaskemiddelkomponenter i flytende form, idet fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (i) å fremstille en vandig oppslemming som omfatter natrium-karbonat og som eventuelt også omfatter natriumsulfat, (ii) å tørke oppslemmingen for å danne et pulver, karakterisert ved at den totale mengde av natriumkarbonat og (om til stede) natriumsulfat er minst 20 vekt% basert på det tørkede pulver, idet vektforholdet mellom natriumkarbonat og natriumsulfat (når det er til stede) er minst 0,37:1, og fra 0,1 til 60 vekt%, basert på den totale mengde av natriumkarbonat og (om til stede) natriumsulfat i det tørkede pulver, av et krystallvekst-modifiserende middel som er et polymert polykarboksylat, innføres i oppslemmingen ikke senere enn natriumkarbonatet, hvorved krystallvekst-modifisert natriumkarbonat-monohydrat og/eller krystallvekst-modifisert burkeitt blir dannet i oppslemmingen.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at i trinn (ii) for-støvningstørkes oppslemmingen slik at det dannes et pulver. '

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at krystallvekst-modifi-seringsmidlet inkorporeres i en mengde av fra 0,1 til 20 vektprosent basert på den totale mengde av natriumkarbonat og (om til stede) natriumsulfat i det tørkede pulver.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at krystallvekst-modif iseringsmidlet inkorporeres i en mengde av fra 0,2 til 5 vektprosent basert på den totale mengde av natriumkarbonat' og (om til stede) natriumsulfat i det tørkede pulver.

8. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 4 til 7, karakterisert ved at det anvendes et krystallvekst-modifiseringsmiddel som er valgt blant akrylsyre-homopolymerer, akrylsyre/maleinsyre-kopolymerer og akrylfosfinater.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at det som krystallvekst-modif iseringsmiddel anvendes natriumpolyakrylat.

10. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 4 til 9, karakterisert ved at det anvendes polymert polykarboksylat som har molekylvekt i området fra 1.000 til 250.000.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at det anvendes polymert polykarboksylat som har molekylvekt i området fra 3.000 til 100.000.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at det anvendes polymert polykarboksylat som har molekylvekt i området fra 10.000 til 70.000.

13. Granulær vaskemiddelblanding, karakterisert ved at den inneholder 60-95 vekt% av et porøst ikke-fosfat-pulver som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, og i tillegg 5-40 vekt% flytende eller flytendegjørbare vaskemiddel-komponenter i form av ikke-ioniske overflateaktive forbindelser og eventuelt andre vanlig anvendte faste vaskemiddelkomponenter.