NO169406B - Luftdyse for rettet utstroemming av luft til et rom. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en luftdyse for rettet utstrømning av luft til et rom, av den art som er angitt i innledningen til det etterfølgende selvstendige krav 1.

Ventilering av rom såsom kontorer, boliger og lignende må historisk sett betegnes som problemfylt og er beheftet med dårlig luftutveksling, overopphetning/underkjøling samt dårlig induksjon samt støy- og trekkproblemer.

Krav til bedre innemiljø/arbeidsmiljø stiller nå strengere kvalitative krav til ventilasjonen, og det er derfor behov for bedre produktløsninger.

Dette er bakgrunnen for den foreliggende oppfinnelse som vedrører en luftdyse for tilførsel av ventilasjonsluft i rom.

En ventil omfattende luftdyse/dyser plasseres oftest i rom i enden av en kanal og har avgjørende betydning for luftmiljøet i rommet med hensyn til trekk, kaldras, lyd og lignende. Eksisterende ventiltyper har løsninger som gir liten induksjon og dermed begrenset anvendelse av ventiltypen. Det er således vanlig at takventiler består av en perforert plate hvorigjennom luften strømmer ut i rommet, mens vegg- og kanalventiler er oppbygget av Justerbare lameller. Når luftretning skal Justeres på disse, utføres dette ved at lamellenes vinkel Justeres hvorved samtidig trykktap og lydnivå over ventilen endres. Ventilene med perforerte plater er ofte utstyrt med ledeskinner bak den perforerte plate, og i dette tilfelle vil trykktap og lydnivå endres ved Justering av luftretning ved Justering av ledeskinnene.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ventil eller luftdyse for ventiler hvor ovennevnte ulemper er fjernet og hvor en således kan Justere retning av utstrømmende luft samt ventilens luftspredningsmønster uten innvirkning på trykktap og lydnivå.

Dette er ifølge den foreliggende oppfinnelse oppnådd ved de trekk som framgår av karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav 1 samt av etterfølgende uselvstendige krav.

Det er således ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en luftdyse av den innledningsvis nevnte art hvor dysehodet er dreibart anordnet i monteringsåpningen og med dreieakse vinkelrett på monteringsåpningens plan. Luftkanalen strekker seg fra sin innløpsåpning til sin utløpsåpning med avtagende tverrsnittsareal, i det minste over sitt første lengdeparti, samt at luftkanalen har et bøyd forløp som bevirker retningsendring hvorved det oppnås tilnærmet laminær luftutstrømning i en spiss vinkel til monteringsåpningens plan. Det vil si at når luftdysen er montert i et tak, vil luften strømme ut fra luftdysen i retning nedad og i spiss vinkel i forhold til takflaten. Ved at dysehodet er dreibart anbragt i monteringsåpningen, kan luftutstrømningen reguleres innen 360° under opprettholdelse av nevnte spisse vinkel i forhold til monteringsåpningens plan.

Ved å montere flere slike luftdyser med innbyrdes avstand i en takflate, kan luftstrømmene fra ventilenes dysehoder reguleres innbyrdes i forhold til hverandre, hvorved luft-strømmene kan bringes til å strømme i samme eller motsatte retninger eller på tvers av hverandre for derved å oppnå ønsket innblanding av luftstrømmene i romluften og derved bestemme luftfordeling av under- og/eller overtemperert luft i rommet samt hindre kaldras og trekk.

Oppfinnelsen vil bli nærmere omtalt i det etterfølgende med henvisning til tegningen, som skjematisk viser luftdysen ifølge oppfinnelsen og forskjellige plasseringer av denne og innbyrdes reguleringer av dysehoder for oppnåelse av ønskede luftstrømningsmønstre.

Fig. 1 viser snitt gjennom en luftdyse montert i en takflate mot et rom,

fig. 2 og 3 viser luftdysen i perspektiv sett henholdsvis fra dens innløpsåpning og utløpsåpning,

fig. 4 viser snitt gjennom luftdysen som i fig. 1, men med inntegnet pil for luftutstrømning,

fig. 5 viser luftdysen i perspektiv og sett mot dens utløps-åpning med inntegnet pil for luftstrømning,

fig. 6a,b,c viser luftdyser montert med innbyrdes avstand i en flate og med luftdysenes dysehode regulert på forskjellige måter for frambringelse av forskjellige luftstrømnings-mønstre, og

fig. 7 og 8 viser i perspektiv to forskjellige former av lufttilførselsventiler hvori det er montert luftdyser ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et lengdesnitt av en luftdyse 1 omfattende et dysehode 2 med luftkanal 3 dreibart anordnet i en monteringsåpning 4 i en flate D, f.eks. veggflaten i en trykkluftkanal eller et trykkluftkammer eller i takflaten i et rom hvor det på takflatens bakside er anordnet nevnte trykkluftkammer eller kanal. Dysehodet 2 er som nevnt dreibart anordnet i monteringsåpningen 4 og med dreieakse B vinkelrett på monteringsåpningens 4 plan. Luftkanalen 3 strekker seg fra sin innløpsåpning 3a til sin utløpsåpning 3b med avtagende tverrsnittsareal C over sitt første lengdeparti 3'. Luftkanalen 3 framviser en retningsendring ved E-E i sitt område mellom sitt første lengdeparti 3' og sitt andre lengdeparti 3''. Det andre lengdeparti 3'' kan f.eks. være utformet med likt tverrsnittsareal C i hele sin lengde for derved å oppnå tilnærmet laminær luftstrømning i en vinkel a fortrinnsvis i området 10° - 45° i forhold til monterings-

åpningens 4 plan. Nevnte tilnærmet laminære luftutstrømning fra det andre lengdepartis 3'' utløpsåpning 3b, kan også oppnås på andre måter som vil bli nærmere omtalt senere.

Ved en utførelsesform av dysehodet 2 og som tildels vist i fig. 1 og 2 og 4, har det første lengdeparti 3' form av en avkortet, eksentrisk kon med tilnærmet sirkulær innløpsåpning 3a og med en avlang/oval overgangsåpning 3c til det andre lengdeparti 3'' med utløpsåpning 3b som også er avlang/oval. Denne overgangsåpning 3c befinner seg i luftkanalens 3 retningsendringsområde E-E.

Luftkanalens 3 to motstående veggflater, når sett i snitt vinkelrett på luftkanalens krumningsplan, utgjør luftkanalens ytre og indre ledeflater 5,6. Den indre ledeflate 6 er krum fra innløpsåpningen 3a forbi retningsendringsområdet E-E, hvor den som vist i fig. 1, fortsetter som en tangentdel F fram til den avlange/ovale utløpsåpnings 3b ene langside. Den ytre ledeflate D har et hovedsakelig rett forløp parallelt med dysehodets 2 dreieakse B, men har et utad buet parti ved innløpsåpningen 3a og et innad buet parti i form av en leppe 5a ved utløpsåpningen 3b. Leppens 5a krumningsradius r og den indre ledeflates 6 krumningsradius R ved retningsendringsområdet E-E samt vinkelen p mellom tangentdelen F og monteringsåpningens 4 plan, er medvirkende til å bestemme luftutstrømningens laminære form og vinkelretning, slik som vist i fig. 1 og 4.

Av fig. 1 framgår at den ytre ledeflates 5 krumningsradius r ved leppen 5a er mindre enn krumningsradiusen R til den indre ledeflate 6.

Av fig. 1 framgår at luftmassen ledes jevnt fra alle kanter inn i dysehodets 2 innløpsåpning 3a og blir i luftkanalens 3 første lengdeparti 3' konsentrert og ensrettet i retningsendringsområdet E-E, hvor luftstrømmen forløper tilnærmet aksielt i dysehodets 2 lengderetning. Ved luftstrømningens videre forløp i luftkanalens andre lengdeparti 3'' blir nevnte aksielle luftstrømning avbøyd og påvirket av nevnte ledeflater 5,6 og deres krumninger for oppnåelse av en luft-utstrømning med laminær form og ønsket vinkelretning a i forhold til monteringsåpningens 4 plan. Ved endring av leppens 5a krumningsradius r samt leppens lengde L, og videre endring av den indre ledeflates 6 radius R, kan luftstrøm-ningens utløpsvinkel a reguleres fortrinnsvis innen 10 - 45° i forhold til monteringsåpningens 4 plan.

Ved en praktisk utførelsesform av luftdysen 1 har dysehodet 2 en sirkulærsylindrisk ytre form med parallelle endeflater hvori innløps- og utløpsåpningene 3a,3b er anordnet. Ved tilveiebringelse av eventuelle festelepper/vulster på dysehodets 2 sylindriske del og med komplementære organer i monteringsåpningen 4, kan dysehodet 2 sneppes inn på plass samt være fritt dreibart. Disse fester kan selvsagt utformes på en rekke forskjellige måter. Dysehodet 2 og monteringsåpningen 4 kan f.eks. være utstyrt med samvirkende snepp-/ arreteringsorganer for trinnvis dreining og innstilling av dysehodet 2 og derved luftstrømmens retning.

Som vist i fig. 6 kan flere dysehoder 2 være anordnet med innbyrdes avstand i monteringsåpninger 4 på en flate D, f. eks. utover en takflate i et rom A. Ved innbyrdes innstilling av dysehodene 2 i forhold til hverandre, kan luftstrømmene bringes til å strømme i motsatte retninger og forskutt i forhold til hverandre som vist i fig. 6a, eller motsatt av hverandre slik at de kolliderer og avbøyer hverandre innbyrdes som vist i fig. 6b eller strømmer på skrått mot hverandre og forenes til en avbøyd luftstrøm som vist i fig. 6c. Luftdysen 1, dvs. dysehodene 2, kan således dreies rundt sine dreieakser B uten at dette innvirker på trykktap og/eller lydnivå. Selv når to eller flere luftdyser 1 stilles med luftstrålene rettet direkte mot hverandre, vil ikke trykktap eller lydnivå endres. Det er herved oppnådd å lage en ventil med flere luftdyser 1 hvor den totale luftstråle kan stilles i ønsket spredningsbilde uten at dette endrer dataene for ventilens trykktap og lydnivå.

Ved hjelp av de før nevnte samvirkende snepp-/arreteringsorganer for trinnvis dreiing og innstilling av dysehodet 2, og med en bestemt dreievinkel mellom hvert trinn, f.eks. 15°, kan dysehodene 2 dreies til ønskede stillinger i et grad-system, hvor dysehodenes 2 eksakte vinkel i forhold til null-stillinger kan avgjøres ved å telle antall "knepp" ved dreining. Dette vil være til stor hjelp ved injustering av de enkelte dysehoder 2 hvis en ønsker et bestemt sprednings-mønster som noteres samt at en kan forsøke med andre innstillinger av dysehodene 2 og deretter kunne gå tilbake til de innbyrdes innstillinger av dysehodene 2 som finnes å være gunstigst for oppnåelse av ønsket spredningsmønster.

I fig. 7 og 8 er det i perspektiv vist to forskjellige ventiler med luftdyser 1 hvis dysehoder 2 er anordnet i åpninger 4 i ventilenes ytre begrensningsflater D. Fig. 7 viser således en horisontal, nedadvendt flate D med luftdysene 1, og fig. 8 viser en ventil med vertikale flater D som tilsammen definerer et åttekantet kammer med nedad lukket bunn og hvor luftdysene 1 er anordnet i kammerets vertikale flater D.

Luftdysen 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse har vist seg å ha en betydelig større induksjonsgrad (dvs. luftstrålens evne til å meddrive luft fra den omliggende luftmasse) enn de innledningsvis omtalte perforerte ventiler og lamellventiler.

Luftstrømmen deles opp i mange små luftstråler som er individuelt justerbare ved hjelp av de omtalte luftdyser 1 med dreibare dysehoder 2. De utstrømmende luftstråler har et tilnærmet ovalt tverrsnitt tilsvarende utløpsåpningens 3b form for derved å få en størst mulig overflate i forhold til en luftstråle med sirkulært tverrsnitt.

Det har også ved prøver, meget oppsiktsvekkende vist seg at to eller flere luftstråler kan styres mot hverandre uten at dette produserer støy og heller ikke øker trykktapet. Luftdysene vil egne seg ypperlig til luftfordeling av under-og/eller overtemperert luft til et rom A fordi de framkomne luftstrålers store induksjonsgrad motvirker kaldras og trekk.

Claims (5)

1. Luftdyse (1) for rettet utstrømming av luft til et rom (A) og omfattende et dysehode (2) med luftkanal (3) innstillbart anordnet i en monteringsåpning (4) i en flate (D), f.eks. veggen i en trykkluftkanal eller et trykkluftkammer, hvilket dysehode (2) er dreibart anordnet i monteringsåpningen (4) og med dreieakse (B) vinkelrett på monteringsåpningens (4) plan, og hvor luftkanalen (3) strekker seg fra sin innløps-åpning (3a) til sin utløpsåpning (3b) med avtagende tverrsnittsareal (C), med retningsendring for derved å oppnå luft-utstrømming i en spiss vinkel (a) f.eks. i området 10° - 45° til monteringsåpningens (4) plan, karakterisert ved at luftkanalens (3) første lengdeparti (3') har form av en avkortet, eksentrisk kon med tilnærmet sirkulær innløpsåpning (3a) og med en langstrakt overgangsåpning (3c) til det andre lengdeparti (3'') med avlang/oval utløpsåpning (3b), hvilken overgangsåpning (3c) befinner seg i luftkanalens (3) retningsendringsområde (E-E).

2. Luftdyse ifølge krav 1, karakterisert ved at luftkanalens (3) to motstående veggflater, når sett i snitt vinkelrett på luftkanalens retningsendringsplan, ut-gjør luftkanalens ytre og indre ledeflater (5,6), hvilken indre ledeflate (6) er krum fra innløpsåpningen (3a) forbi retningsendringsområdet (E-E), hvor den fortsetter som en tangentdel (F) fram til den langstrakte utløpsåpnings (3b) ene langside, og hvilken ytre ledeflate (5) har et hovedsakelig rett forløp parallelt med dreieaksen (B) og med et utad buet parti ved innløpsåpningen (3a) og med et innad buet parti i form av en leppe (5a) ved utløpsåpningen (3b), idet leppens (5a) krumningsradius (r) og den indre ledeflates (6) krumningsradius (R) ved retningsendringsområdet (E-E) samt vinkel (p) mellom tangentdelen (F) og monteringsåpningens (4) plan, bestemmer luftutstrømningens laminære form og vinkelretning (a).

3. Luftdyse ifølge krav 2, karakterisert ved at den ytre ledeflates (5) krumningsradius (r) ved leppen (5a) er mindre enn krumningsradiusen (R) til den indre ledeflate (6).

4. Luftdyse ifølge hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at dysehodet (2) har sirkulærsylindrisk ytre form med parallelle endeflater hvori innløps- og utløpsåpningene (3a,3b) er anordnet.

5. Luftdyse ifølge hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at dysehodet (2) og monteringsåpningen (4) er utstyrt med samvirkende snepp-/ arreteringsorganer for trinnvis dreining og innstilling av dysehodet (2) og derved luftstrømmens retning.