NO169383B - Fremgangsmaate og innretning for kontinuerlig strenggrafittering av karbon-formlegemer - Google Patents

Abstract

Det beskrives en fremgangsmåte for kontinuerlig grafittering av karbonformlegemer ved hjelp av elektrisk mo tstandsoppvarming, hvor de av et kornformet karbonmateriale omgitte karbon-formlegemer med fortrinnsvist sirkelsylindrisk eller prismatisk tverrsnitt, føres i vertikal retning gjennom en gra f i11eringsovn i form av en streng,. og hvor den elektriske strøm ved hjelp av elektroder tilfres karbonformlegemene gjennom det. kornformede karbonmateriale og ut gjennom f orm-legemene . Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at den av karbonformlegemene (1,2) dannede streng føres gjennom ovnen nedenfra og oppover mens det omgivende kornformede karbonmateriale (3) føres i motstrøm ovenfra og nedover gjennom ovnen. Det beskrives også en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten.

Description

Fremgangsmåte og apparat for belegging av glassfibre.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og

et apparat for belegging av glassfibre. Man oppnår herved at det ialt vesentlig unngås tap av beleggmateriale til omgivelsene hvilket resulterer i at en større "konsentrasjon" av faste stoffer kan anbringes på fibrene mens "migrering" av faste stoffer minskes.

Ifølge foreliggende fremgangsmåte blir beleggmateriale, som omfatter en tiksotropisk gel, ført til en applikator og overføres til lettflytende tilstand ved innvirkning av skjærkraft, og videre blir glassfibre, fortrinnsvis nyfremstilte glassfibre, trukket over applikatoren i kontakt med beleggmaterialet, hvoretter de belagte glassfibre umiddelbart oppvikles til en spole.

Kfr. kl. 8a-25/01

Denne fremgangsmåte kan gjennomføres og gjennomføres helst med slike glassfibre som er helt nyfremstilte (dvs. i direkte tilslutning til fiberdannelsen og, dersom fibrene skal sammenføres til strenger, før strengdannelsen), men i virkelig-heten kan beleggingsoperasjonen utføres ved hvilket som helst tidspunkt. Fibrene behøver således ikke å være nyfremstilte eller in statu nascendi.

Beleggoppløsningen gjenopptar sin gelaktige tilstand umiddelbart etter at den er fjernet fra de skjærfrembringende krefter. I forbindelse med oppfinnelsen har man funnet at fibre som trekkes over en flate belagt med.en tiksotropisk gel, vil gi en skjærvirkning i gelfilmen som vil bevirke at fibrene dekkes fullstendig og ensartet med materiale.. Den ensartethet som råder i det således dannede belegg er uventet fordi fibre kan ikke trekkes over konvensjonelle geler for å belegge fibrene'. Konvensjonelle geler motsetter seg overføring fra selve gellegemet til fibrene og fester seg i alminnelighet ikke til baksiden av fibrene. Den del av konvensjonelle geler som opptas av fibre som trekkes over disse gelene,' holdes tilbake på fibrene mer på grunn av mekanisk virkning enn ved adhesjon. Det. er oppdaget at tiksotropiske geler gjør mer enn bare å dekke den flate som • føres på gelen, og det er oppdaget at de tiksotropiske materialene strømmer til baksiden av fibrene hvor de fester seg like tilfredsstillende. Beleggene som dannes ved å trekke fibrene over tiksotropiske geler er ensartede i det minste i en slik utstrekning at de belagte fibre vil hindre slitasje ved glass til glass-be-røring ved tildannelse, tvinning og veving av disse glassfibrene..

Man kjenner flere materialer som gir tiksotropiske geler. Deter funnet at nesten alle disse materialer kan brukes til å .lape en gel til hvilken som helst av de tidligere benyttede beleggmaterialer for fibre. Fibrene som trekkes over disse .

geler blir ikke bare tilstrekkelig belagt, men i alt vesentlig intet av gelen går tapt i prosessen. Beleggingén ved bruk av tiksotropiske geler er derfor meget effektiv og muliggjør en økonomisk bruk av materialer som tidligere var antatt å være.for kostbare for bruk som belegg på glassfibre. Det er også funnet at tiksotropiske geler inneholdende en betraktelig høyere prosent faste stoffer enn de tidligere kjente beleggoopløsninger. emulsjoner

eller susoensi oner, på tilfredsstillende måte kan anbringes oå fibrene. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hvor fibrene trekkes over tiksotroniske geler for å overføre materialet fra gelen til fiberflaten har så mange fordeler at den vil gi øre alle de tidligere kjente metoder for anbringelse av materialer oå <g>lassfibre ved dannelsen av disse helt umoderne. Muligheten for at tiksotropiske geler kunne brukes for å belegge fibrene på en ensartet måte har ikke vært innsett tidligere, og heller ikke har man kunnet forutsi de mange fordelér som er forbundet med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Man kjenner et betraktelig antall materialer, både organiske og uorganiske, som gir tiksotropiske geler og disse materialer kalles tiksotropisKe stoffer. Den nøyaktige struktur til geler i sin alminnelighet og spesielt til tiksotropiske geler, er ikke bragt helt på det rene, men det antas at de danner et nettverk ved hjelp av sekundære bindinger som omgir og omslutter andre materialer inkludert oppløsningsmidler. I noen tilfeller vil oppløsningsmidlene, hvis disse er polare, forenes med nettverket på grunn av Van der Waal's krefter for således å bli kryssbundet fra en gelpartikkel til en annen. I andre tilfeller antas det at gelpartiklene innrettes under innvirkning av sekundære krefter slik at nettverket dannes. I en tiksotropisk gel bryter skjærkrefter de sekundære bindinger slik at strukturen nedbrytes og slik at den oppfører seg som en opp-løsning. Så snart som skjærkreftene fjernes innretter imidlertid materialene seg på ny til et nettverk som omslutter opp-løsningsmidlet og virker slik at blandingen inntar en gellignende tilstand. Som tidligere angitt kan tiksotropiske geler lages både i vandige og organiske oppløsningsmidler slik at det dannes tiksotropiske geler med tildels forskjellige strukturer. Alle typer tiksotropiske geler uansett oppløsningsmidler kan anvendes for fyllestgjørende belegging av fibrer og spesielt glassfibre ved dannelsen av disse. Siden alle materialtyper som frembringer en tiksotropisk gel kalles tiksotropiske stoffer og siden alle kjente tiksotropiske stoffer gir geler som er egnet for belegging av glassfibre ved dannelsen av disse, vil disse materialene i det følgende kalles tiksotropiske stoffer eller tiksotropiske midler.

Det følgende er et eksempel på et organisk tiksotropisk stoff som gir en egnet tiksotropisk gel med et organisk oppløsnings-middel og som videre er egnet for anbringelse på glassfibre ved dannelsen av disse.

Eksempel 1

Dette materiale ble laget ved å blande polyvinylace-tatet i 100 deler diacetonalkohol inntil polyvinylacetatet var oppløst og etterpå ble resten av diacetonalkoholen tilsatt. Dette materiale ble innført i en "Waring" blander og "Thixcin R" ble tilsatt til blanderen som ble kjørt med høy hastighet, mens materialet hadde en temperatur på ca. iJ3°C. Ved dette dannes en meget god tiksotropisk gel som kan pumpes til en avrundet flate over hvilken glassfibre trekkes under tildannelsen. De således belagte fibre avgis forsynt med en film av tiksotropisk gel som fullstendig dekker fibrene og som ved fordampning av oppløsningsmidlet etterlater en film bestående av polyvinylacetat som helt dekker fibrene.

Følgende eksempel viser at harpikser og andre materi-aler kan inkorporeres med det tiksotropiske stoff for å gi harpiksene i form av en gel.

Eksempel 2

Epoksy (1) har følgende formel hvor n=0:

Epoksy (.2) har samme formel med unntagelse av at n = 3.

Dette materiale ble laget ved å blande epoksydpoly-meren med diacetonalkoholen i en "Waring" blander for å gi en oppløsning og deretter tilsette "Thixcin R". Blanderen ble kjørt ved høy hastighet i fem minutter, ved en temperatur på omtrent 44°C og det fremstilte materialet var en god tiksotropisk gel som fullstendig omga glassfibrene når disse ble trukket gjennom gelen. Ved fordampning av oppløsningsmidlet forble et epoksydharpoksholdig belegg på fibrene.

Følgende eksempler viser at i alt vesentlig et hvilket som helst harpiksholdig materiale kan omdannes til en tiksotropisk gel. Disse materialer ble laget på hovedsakelig samme måte som beskrevet ovenfor, og de kan alle belegges ensartet på glassfibre slik at det dannes en jevn harpiksfilm som fullstendig omgir og dekker fibrene.

Eksempel 3

Gelen ble laget ved å oppløse monazolinforbindelsen

i isopropylalkoholen og deretter ved tilsetning av det tiksotropiske middel. Materialet ble blandet i en blandeanordning i fem minutter. Deretter ble fosforsyren tilsatt og grundig blandet for således å gi den tiksotropiske gel. Dette materiale viste seg på ensartet måte å dekke glassfibre som trekkes gjennom materialet. »

Neste eksempel viser at harpikser og andre materialer kan inkorporeres i en tiksotropisk gel ved bruk av samme tiksotropiske stoff.

Dette materialet ble laget på samme måte som angitt ovenfor og lot seg belegge jevnt på glassfibre slik at det ble dannet et ensartet belegg bestående av epoksydet og andre bestanddeler.

Det følgende er et eksempel på et uorganisk materiale som danner en tiksotropisk gel i et vandig medium. Denne gel lar seg også belegge jevnt på glassfibre når disse trekkes gjennom gelen.

Eksempel 12

Dette materiale lages ved å dispergere "Baymal" i

50 deler vann. Ammoniumhydroksyd tilsettes til 20 deler vann og disse to materialer blandes i en blandeanordning i 10 minutter. Det tildannede materiale er en tiksotropisk gel. Andre stoffer slik som kationiske og ikke-ioniske smøremidler og filmdannere slik som stivelse eller andre, kan tilsettes for å gi en tiksotropisk gel av hele blandingen.

Det følgende er et eksempel på et organisk materiale som danner en tiksotropisk gel i et vandig medium.

Den tiksotropiske gel ble laget ved å blande poly-vinylalkoholen i vann ved romtemperatur hvoretter sampolymerisatet av metylvinyleter og maleinsyreanhydrid tilsettes under 5 minutters kraftig blanding. Dette materiale er en tiksotropisk gel og danner et ensartet belegg på fibre som trekkes gjennom denne.

Det følgende er et eksempel på et annet organisk materiale som danner tiksotropiske geler i vandige media.

Eksempel lh

Dette materiale ble laget ved å oppvarme polymer-oppløsningen og polyamin-stearinsyrekondensatet inntil dette var oppløst. "L-77" ble tilsatt fulgt av "Kelzan" og omrøring ble foretatt til det sistnevnte var oppløst. Dette ga en tykk emulsjon hvor et tiksotropisk materiale er dispergert i en tiksotropisk gel dannet av "Kelzan" og vann.

Det følgende er et eksempel på et stivelsesmateriale som har blitt omdannet til en tiksotropisk gel.

Denne blanding lages ved å koke stivelsen til koke-punktet og deretter foreta bråkjøling med kaldt vann. "Carbopol"

dispergeres i en liter vann og tilsettes til den kokte stivelsen. "L-77" fortynnes også med vann og tilsettes deretter til blandingen. Denne blanding omrøres grundig og settes deretter til stivelse til all luft er gått ut av blandingen. Deretter røres ammoniumhydroksyd langsomt inn i blandingen. Blandingen danner en tiksotropisk gel som gir et meget ensartet belegg på fibre som trekkes gjennom gelen.

Dette materiale ble laget ved å forblande "Benagua" og "Avicel-C" pulver og deretter tilsette denne blanding til vann i en "Eppenback" blander som ble kjørt med topphastighet. Dette ga en meget tung tiksotropisk gel som kan inneholde andre materialer slik som stivelser osv. når den anbringes på glassfibre på ovenfor omtalte måte.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det også tilveie-bragt en apparat for utførelse av den ovenfor angitte fremgangsmåte og dette apparat er kjennetegnet ved a) en applikator bestående av en vridbart lagret valse anordnet for å motta et tiksotropisk gelmateriale og glassfibre som skal belegges med nevnte materiale, b) en skjæroverflate som er anbragt tett inntil applikatorvalsen slik at det tilveiebringes en smal spalte mellom skjæroverflaten og applikatorvalsens manteloverflate, c) en anordning for mating av tiksotropisk gelmateriale til applikatorvalsens manteloverflate, d) en anordning for trekking av glassfibre over applikatorvalsens manteloverflate, samt e) en bærekonstruksjon for applikatorvalsen.

Konvensjonelle applikatorer kan ikke brukes til å anbringe tiksotropiske geler på glassfibre. Det var faktisk ikke kjent før apparatet ifølge oppfinnelsen ble laget, at tiksotropiske geler kunne anbringes på tilfredsstillende måte på glassfibre. Normale tiksotropiske geler er geler ved omgivelsestemperatur når de får anledning til å innta statiske betingelser. Når en skjærkraft med tilstrekkelig størrelse påvirker disse geler vender de tilbake til oppløsninger; og når skjærkraften fjernes omdannes de umiddelbart til en gel. Det vil fremgå at en applikator av pute- eller veke-typen ikke vil få en tiksotropisk gel til å bevege seg til det partiet hvorfra gelen fjernes ved at fibre trekkes over app.likatoren. Det vil også fremgå at et endeløst belte som beveger seg inn i et gellegeme vil ha tendens til å ta med seg gelen på en ujevn måte og føre den med seg i denne tilstand til et område hvor gelen fjernes av fibrene. Man har også funnet at applikatoren av den konvensjonelle valse-typen ikke arbeider tilfredsstillende, og grunnene for dette var ikke helt på det rene før foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares under henvisning til tegningene hvor

figur 1 er et planriss av et apparat for utførelse

av oppfinnelsen;

figur 2 er et tverrsnitt tatt omtrent langs linjen 2-2 på figur 1;

figur 3 er et planriss av en annen utførelse av foreliggende apparat;

figur H er et tverrsnitt tatt omtrent langs linjen 4-4 på figur 3; og

figur 5 er en grafisk fremstilling som viser hvordan skjærkraften varierer med skjærhastigheten for tiksotropiske geler som nedbrytes ved forskjellige viskositeter.

Den applikator som er vist på figur 1 og 2 består generelt av en applikatorvalse 10 over hvis fremre flate fibrene trekkes. Valsen 10 kan ha en hvilken som helst egnet diameter og har en seksjon over hvilken fibrene trekkes og denne har en diameter på omtrent 12 mm. En tiksotropisk gel føres gjennom passasjen 14 til en smal spalte 16 som står i forbindelse med den side av valsen som er motsatt til den over hvilken fibrene trekkes. På grunn av at fibrene fjerner den tiksotropiske gelen fra valsen med en relativt langsom hastighet, er den tiksotropiske gel som går gjennom passasjen 1H til alle tider i geltil-stand. Den tiksotropiske gel føres fortrinnsvis gjennom passasjen 14 ved hjelp av en positiv forskyvningspumpe for å sikre en ensartet tilførsel uten hensyn til motstanden, og passasjen 14 har fortrinnsvis et ensartet tverrsnitt langs hele dens lengde. Valsen 10 har forstørrede deler 18 og 20

i motsatte'ender for således å gi skulder 22 og 24 respektivt som begrenser gelen til den midtre seksjon 12 over hvilken fibrene trekkes. Applikatorvalsen 10 understøttes i et hus 26 som kan være laget på en hvilken som helst egnet måte, og som vist på tegningen er dannet av topp- og bunn-senterplater 28 og 30 som er adskilt av en u-formet pakning 32. Den åpne enden av den u-formede pakning 32 danner spalten 16 gjennom hvilken gelen føres til den midtre seksjon 12 på valsen 10. Huset 26 omfatter også motsatt stilte sidestenger 34 og 36 respektivt, som på egnet måte er festet til sidene på platene 28 og 30, hvori de utvidede deler 18 og 20 på valsen 10 er lagret. Valsen 10 omfatter en aksialt utragende del 38 som stikker frem fra sidestangen 36 og er forsynt med en tunge 40 som er beregnet for inngrep når valsen skal drives. En driv-aksel 42 på en motordrevet enhet 44 er i inngrep med tungen 40 for således å drive valsen.

I de utførelser som er vist på figur 1 og 2 rager

de utvidede delene 18 og 20 på valsen 10 innover fra side-stengene 34 og 36 respektivt og den øvre og nedre senterplate 28 og 30 er forsynt med innhakk som ved 46 og 48 for å gi klaring for disse plater. Pakningen 32 omgir de innhakkforsynte deler

46 og 48 for å begrense gelen til den midtre del 12 på valsen som er innenfor skuldrene 22 og 24. I utførelsene på figur 1

og 2 er valsen 10 plasert hovedsakelig i den lavere senterplate 30 og er anbragt slik at den øvre flate på seksjonen 12 på valsen såvidt det er rager opp over toppflaten på bunnplaten 30. Den øvre plate 28 er flat og er utstrakt over den øverste del

av valsen 10. Det tilveiebringes klaring mellom valsen 10 og topplaten 28 og dette skyldes den adskillelse som skapes mellom platene 28 og 30 på grunn av tykkelsen på pakningen 32. Den lavere plate 30 danner derfor en fatning for valsen 10 som hovedsakelig omgir valsen. Den nedre plate 30 omfatter også en nedre

kant 50 hjelper til å holde gelen på valsen etterat den del av valsen som er i kontakt med fibrene skiller seg fra gelen.

Et teppe av varmluft føres fra den oppvarmede

bøssing ned til applikatoren av de bevegelige glassfibre. Det er funnet at dette teppe av bevegelig luft har skadelig innvirkning på gelfilmen på valseoverflaten og det er også funnet at varmen som er forbundet med dette kan fortynne gelen i en slik grad at det oppstår et ujevnt belegg på fibrene. Disse virkninger er overkommet i den utførelse som er vist på figur 1 og 2 ved å la den fremre flate på topplaten 28 være skrått-stilt oppover og bakover for således å danne en lomme. En ledeplate 54 som kan være laget av et bøyelig metall eller elastisk plastmateriale, er festet til toppflaten på den øvre plate 28. Ledeplaten 54 har fortrinnsvis en del som rager fremover og oppover for å avbøye varmluftteppet fra fibrene. Ledeplaten 54 øker også det døde luftmellomrom umiddelbart over valsen. Luft som ikke ledes vekk fra fibrene utvider seg og hvirvler inn i lommen for således å nedsette farten på den bevegelige luft som finnes mellom de bevegelige fibre. Utførelsene på figur 1 og 2 omfatter også en passasje 56 for kjølevann i den øvre senterplate 28 for å hindre at varme overføres til gelen. Et egnet kjølevannsinnløp 58 er anordnet på baksiden av topplaten 28 og passasjen 56 vender tilbake til et utløp 60 som også er plasert på baksiden av platen 28. Det er også funnet at, til forskjell fra tidligere kjente valseapplikatorer, fjerner applikatoren ifølge foreliggende oppfinnelse luftbobler fra gelen som føres til valsen. Det skal bemerkes at applikatoren ifølge oppfinnelsen har en skjærflate 60 anbragt like i nærheten av valsens overflate mellom området 16 hvor gelen anbringes på valsen og det området hvor fibrene fjerner gelen fra valseflaten. Denne overflate 60 er fortrinnsvis tilstøtende til valsens topp-flate og dette vil nå bli forklart.

Det vil fremgå at den tiksotropiske gel umiddelbart forandres til en oppløsning når en forutbestemt skjærkraft påvirker gelen. Apparatet på figur 1 og 2 er konstruert for å gi denne skjærkraft mellom flaten 60 og toppflaten på valsen.

Etter at skjærkraften er frembragt føres luftbobler, som ble holdt tilbake av gelstrukturen, til oppløsningens overflate før skjærkraften fjernes og materialet forlater skjærområdet ved overflaten 60. En klar gel etterlates derfor på valseoverflaten og denne gel beveges deretter nedover til det området hvor den kommer i kontakt med de bevegelige fibre.

Figur 5 viser virkningen av skjærkrefter på tiksotropiske materialer. Ved lave skjærkrefter blir gelen elastisk deformert og under påvirkningen av noe større skjærkrefter blir gelen permanent deformert. Det forekommer imidlertid ingen særlig fortynning av materialet og dette området er illustrert med det skraverte feltet som begrenses av koordinatene og kurven 62. Virkelige oppløsninger har de egenskaper som vises med de radielle linjer. Radielle linjer 64 betegner forskjellige viskositeter. Ved en viss skjærkraft, generelt illustrert med kurvelinjen 66, vil geler med forskjellige konsistenser ha blitt forandret fullstendig til en oppløsning. Mellom de buede linjer 62 og 66 vil materialene være en blanding av oppløsning og gel. Skjærvirkningen på et typisk tiksotropisk materiale er vist ved linjene 68 og 70. Når en skjærkraft med økende størrelse innvirker på et fritt tiksotropisk gellegeme, vil denne gel de-formeres elastisk til den når en flytespenning som er vist ved punktet 72. Deretter øker bevegelseshastigheten (definert som skjærhastighet) med økende skjærkraft (vist med linje 68).

Når skjærkraften når en verdi tilsvarende krysningspunktet mellom linjen 68 og kurven 66, vil det tiksotropiske materiale ha blitt forandret helt til en oppløsning og deretter vil materialet oppføre seg som en virkelig oppløsning. Når skjærkraften redu-seres minker skjærpåvirkningen på samme måte som i oppløsninger med bestemt viskositet, og visse deler av materialet vil begynne å bygge opp et gelnettverk når skjærkraften faller under kurven 66. Materialet tykner ettersom det strømmer, og det strømmer som om det var en oppløsning som indikert ved linjen 70. Mellom-rommet mellom linjene 68 og 70 kan sammenlignes med en hysterese-effekt og er en indikasjon på mengden av gelstruktur som er til-stede. Det vil sees at hvis skjærvirkningen som frembringes av skjærflaten 60, er over og til høyre for kurven 66, vil det tiksotropiske materiale oppføre seg som en oppløsning slik at luftbobler gis anledning til å stige til overflaten av materialet. Separering av luftbobler finner derfor sted.

Det er funnet at hvis valsen- 10 enten drives positivt med høy hastighet eller roteres fritt med fibrenes høye hastighet, vil deler av valsen bli tørre. Valsen 10 i utførelsen på figur 1 og 2 drives derfor med langsom hastighet for å sikre at alle deler av seksjonen 12 på valsen er dekket med den tiksotropiske gel.

Grunnen for at tørre flekker oppstår på overflaten

av valsen når denne roteres med høy hastighet, antas å skyldes skjærvirkningen i det området hvor materialet føres til valsen. Den tiksotropiske gel føres gjennom valsen 16 som naturligvis er stasjonær. Under henvisning til figur 4 kan det sees at det tiksotropiske materiale uttynnes etter hvert som skjærpåvirkningen øker. Siden skjærpåvirkningen er høyest ved valseoverflaten, utvikles en tynn smørende film på valseoverflaten og det gelati-nøse gelnettverk holdes tilbake av de stasjonære flater rundt spalten 16 og festes ikke til valsen. Ved å nedsette den relative hastighet mellom valsen og de stasjonære flater, bevirkes gelnettverket til å forlenges til valseoverflaten for således å gi en overføring av gel fra den stasjonære flaten til valseoverflaten.

Det forekommer enkelte fordeler når valsen som påfører gel på fibrene får anledning til å rotere fritt. En fordel er at gelstrømmen automatisk stopper når fibrene ikke lenger trekkes over valseoverflaten. Figur 3, og 4 viser en utførelse hvor applikatorvalsen kan roteres av fibrene ved høy hastighet,og tiksotropisk gel blir ikke desto mindre ført til applikatorvalsen uten at det dannes tørre flekker på denne. De deler på utførelsen som er vist i figur 3 og 4 som er lik de tilsvarende deler på utførelsen i figur 1 og 2, er betegnet med samme tall forsynt med et merke. Utførelsen på figur 3 og 4 adskiller seg hovedsakelig fra utførelsen på figur 1 og 2 i at tiksotropisk gel føres til applikatorvalsen 10' av en matningsvalse 80 som positivt drives av en motor, ikke vist, slik at det tilveiebringes en overflatehastighet som, i forhold til overflaten på seksjonen 12 på applikatorvalsen, faller innen området mellom kurvene 62 og 66

på figur 5- Ved å variere denne relative hastighet kan mengden av tiksotropisk gel som føres til applikatorvalsen 10' reguleres. Matningsvalsen 80 har en bredde som er mindre enn avstanden mellom

skuldrene 22' og 24' og rager frem under de utvidede eler 18'

og 20'. Når overflaten på matningsvalsen 80 kan beveges hurtigere enn overflaten på valsen 10' (forutsatt at de relative hastigheter er som beskrevet ovenfor), har valsen 80 fortrinnsvis en overflatehastighet som er mindre enn den til valsen 10' for å lette over-

føring av gel til valsen 10 fra en stasjonær flate. Valsen 80

kan videre mates av en rekke valser som enkeltvis roteres med progressivt mindre hastigheter for å oppnå en fortløpende gel-overføring.

I utførelsene på figur 3 og 4 føres gel til overflaten

på valsen 80 fra undersiden på flaten. Ved å tilføre gel utenifra fra undersiden av valseoverflaten, vil gelnettverket være sterkest ved valsens overflate slik at det bibeholdes på flaten selv om valsens hastighet i forhold til de omgivende stasjonære flater er over og til høyre for kurven 66 på figur 5- Gelen kan mates til valsen 80 på en hvilket som helst egnet måte, og føres som vist på tegningen fra en matningspassasje 82 plasert i sentralaksen på valsen 80. Valsen 80 kan ha en aksialt utragende passasje 84 og en flerhet av radielle grener 86 som står i forbindelse med valseoverflaten. Forgreningene 86 er fortrinnsvis fortløpende forskjøvet i forhold til hverandre slik at gelen bare ^trenger å

bre seg ut i valsens lengderenting i minimum avstand. I ut-

førelsen som er vist på tegningene er det anbragt tre rader med forgreningspassasjer 86 i en avstand fra hverandre på 120°

og de respektive passasjer i hver rad er forskjøvet i lengde-

retningen i forhold til passasjene på de andre to valsene.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for belegging av glassfibre, karakterisert ved at beleggmateriale, som omfatter en tiksotropisk gel, føres til en applikator og overføres til lettflytende tilstand ved innvirkning av skjærkraft, og at glassfibre, fortrinnsvis nyfremstilte glassfibre, trekkes over applikatoren i kontakt med beleggmaterialet, hvoretter de belagte glassfibre umiddelbart oppvikles til en spole.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at beleggmaterialet er en tiksotropisk gel, som er dannet ved sammenblanding av et geldannende og et ikke-geldannende materiale, fortrinnsvis med tilsetning av et oppløsningsmiddel som løser begge materialene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at beleggmaterialet er en tiksotropisk gel bestående av en dispersjon av a) en emulsjon av et ikke-geldannende materiale i b) et geldannende materiale.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene l-3> karakterisert ved at det som applikator anvendes en vridbart lagret valse, at nevnte beleggmateriale, som omfatter en tiksotropisk gel, overføres fra en nær inntil applikatorvalsen anordnet påføringsoverflate til nevnte valse, mens denne valse dreies med fortrinnsvis en slik hastighet at den relative hastighet mellom påføringsoverflaten og valseoverflaten er mindre enn den skjærhastighet ved hvilken den tiksotropiske gel overføres til lettflytende tilstand, hvorved glassfibrene trekkes over applikatorvalsen som bærer beleggmaterialet.

5.. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at skjærvirkningen tilveiebringes ved hjelp av en skjæroverflate som bringes til å innvirke på det på applikatorvalsen påførte beleggmateriale.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at beleggmaterialet påføres applikatorvalsen fra en inntil og parallelt med denne anordnet matevalse, som også er vridbar og som dreies med fortrinnsvis lavere overflatehastighet enn applikatorvalsen.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 4-6, karakterisert ved at applikatorvalsens dreiing tilveiebringes ved hjelp av at glassfibrene trekkes over applikatorvalsens overflate.

8. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved a) en applikator bestående av en vridbart lagret valse (10, 10'), anordnet for å motta et tiksotropisk gelmateriale og glassfibre som skal belegges med nevnte materiale, b) en skjæroverflate (60, 60') som er anbragt tett inntil applikatorvalsen slik at det tilveiebringes en smal spalte (16) mellom skjæroverflaten og applikatorvalsens manteloverflate, c) en anordning (14, 80) for mating av tiksotropisk gelmateriale til applikatorvalsens manteloverflate, d) en anordning for trekking av glassfibre over applikatorvalsens manteloverflate, samt e) en bærekonstruksjon (26, 30, 30') for applikatorvalsen.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at applikatorvalsen (10, 10') er anordnet horisontalt og at skjæroverflaten (60, 60') er plasert inntil det høyeste punkt av applikatorvalsens manteloverflate.

10. Apparat ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at gelmatningsanordningen utgjøres av en gel-tilførselskanal 14 (som munner ut ved spalten 16).

11. Apparat ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at gelmatningsanordningen (80) er anordnet for påføring av det tiksotropiske gelmaterialet på applikatorvalsens (10') overflate ved et sted i avstand fra og i applikatorvalsens dreieretning før den sone der applikatorvalsen kommer nærmest skjæroverflaten (60').

12. Appparat ifølge krav 8 eller 11, karakterisert ved at gelmatningsanordningen utgjøres av en annen vridbart lagret valse (80) anordnet inntil og parallelt med applikatorvalsen (10') for dreiing i fortrinnsvis motsatt retning mot applikatorvalsen, hvorved denne gelmatningsvalsen (80) er opplagret i samme bærekonstruksjon (30') som applikatorvalsen (10') og hvorved bærekonstruksjonen fortrinnsvis omfatter en profilert blokk (30') med profilkonturer beregnet for opptagelse av de to valsene.

13- Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at matevalsen (80) er utformet med en innvendig ledning (84, 86) for tilførsel av tiksotropisk gelmateriale til dens manteloverflate.

14. Apparat ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at applikatorvalsen (10') er anordnet for dreiing med større overflatehastighet enn matevalsen (80).

15. Apparat ifølge hvilket som helst av kravene 12-14, karakterisert ved at de to valsene (10'80) er anordnet for dreiing med eh relativ hastighet i forhold til hverandre som er mindre enn den skjærehastighet ved hvilken den tiksotropiske gel overføres til lettflytende tilstand.

16. Apparat ifølge hvilket som helst av kravene 8-15, karakterisert ved at applikatorvalsen (10, 10') har endedeler (18,20, l8'20') med større diameter enn valsepartiet (12,12') mellom disse endedeler.