NO169294B - Fremgangsmaate for fremstilling av en fast katalysatorkomponent, katalysator for polymerisasjon og kopolymerisasjon av olefiner samt fremgangsmaate for homopolymerisering og kopolymerisering av olefiner - Google Patents

Abstract

Katalysatorer for polymerisasjon og kopolymerisasjon av olefiner,. slik at det dannes polymerer som har både en høy grad av isotaktisitet og en rask hastighet for krystalltransformasjon. Katalysatorene anvender en komponent fremstilt ved klorering av en magnesiumalkyl med klor eller en blanding av klor og alkylklorid, slik at det dannes en bærer, bæreren bringes først i kontakt med flytende TiCl, deretter med en Lewis base og etter det, minst én gang med TiCli fravær av Lewis base.

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av tvunnet tråd.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av en tvunnet tråd-samraenstilling og er spesielt, men ikke utelukkende anvendbar for fremstilling av garn bestående av stapelfibre, som f.eks. ullfibre.

Norsk patent nr. 116.112 omhandler fremstillingen av et garn ved

å tvinne en kordell slik at den langs sin lengde får alternerende soner med motsatt tvinn, hvoretter den tvunnede kordell fores sammen med en annen kordell og tillates å tvinne seg rundt denne. Begge kordeller, eller alle hvis det er flere av dem, kan trinnvis tvinnes og fores sammen med de tvunnede områder i kordellene, som på egnet måte er bragt i fase , slik at når kordellene begynner å

tvinne seg opp igjen, vil de tvinne seg rundt hverandre og denne samment<y>inning av kordellene holder igjen tvinningen i hver enkelt kordell, resulterende i en selvstabiliserende sammentvunnet tråd-samraenstilling. En slik sammenstilling vil i det folgende for lettvinthets skyld bli kalt "selvtvinn"-tråd eller der det passer, mer spesielt "selvtvinn"-garn.

Et selvtvinngarn kan fremstilles meget hurtigere enn vanlig tvunnet garn. Det er imidlertid funnet at enkelt selvtvinngarn ikke er fullt ut tilfredsstillende for alle veve- og strikke- formål. Foreliggende oppfinnelse er en videreutvikling av oppfinnelsen omhandlet i ovennevnte patent som detaljert forklart i det folgende. Den muliggjor fremstillingen av et garn spesielt egnet for veving eller alternativt et garn som på en fordelaktig måte kan strikkes. Begge garntyper kan fremstilles med samme hastighet som enkelt selvtvinngarn.

I henhold til oppfinnelsen er det tilvdebragt en fremgangsmåte

for fremstilling av en stabil, tvunnet trådsammen-stilling, hvor i det minste en kordell i en gruppe kordeller tvinnes individuelt slik at det i hver slik tvunnet kordell langs dens lengde er på hverandre folgende gjentatte soner med motsatt rettet tvinn adskilt av overgangsområder hvor det ikke er noe tvinn, og hvor kordellene i kordellgruppen fores sammen slik at kordellene tvinnes på hverandre slik at det dannes en stabil forste tråd med på hverandre folgende soner med motsatt rettet sammentvinnings-tvinn adskilt av overgangsområder hvor det ikke er noe sammentvinnings-tvinn,

og det særegne består i at den forste tråd tvinnes slik at det overlagres motsatt rettet tvinn i på hverandre folgende soner langs lengden av tråden, adskilt av overgangsområder hvor det ikke er noe overlagret tvinn og at den tvunnede forste tråd fores sammen med en annen tråd slik at disse to tråder tvinner seg rundt hverandre for dannelse av en stabil, tvunnet trådsammenstilling.

Den annen tråd kan være en enkelt kordell eller den kan alternativt være dannet ved individuelt å tvinne minst en kordell av en ytterligere gruppe kordeller slik at hver tunnet kordell i den ytterligere gruppe får gjentatt langs sin lengde suksessive soner med motsatt rettet tvinn adskilt av overgangsområder ved hvilke der ikke er noe tvinn og så å fore sammen kordellene i den ytterligere gruppe slik at de tvinner seg rundt hverandre under dannelse av den annen tråd som en stabil trådsammenstilljng som har suksessive soner med motsatt rettet sammentvinnings-tvinn adskilt av overgangsområder ved hvilke der ikke er noen sammentvinningstvinn, idet den forste og den annen tråd fores sammen slik at soner med en gitt kordelltvinn i den forste tråd er i fase eller ute av fase med sonene med lik kordelltvinn i den annen tråd.

For en mer fullstendig forklaring av oppfinnelsen vil i det folgende en utforelsesform for et apparat for utovelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og for apparatets anvendelse for fremstilling av varpgarn for veving samt også strikkegarn blir detaljert beskrevet under henvisning til de medfolgende tegninger. Fig. 1 er et noe skjematisk perspektivriss av en form for et apparat for utfbrelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er et frontoppriss av apparatet vist i fig. 1.

Fig. 3 er et skjematisk planriss av apparatet.

Fig. h er en skjeamtisk illustrasjon av en totrådet selvtvinntråd fremstilt i et mellomliggende trinn i produksjonen av et garn ved hjelp av apparatet. Figv 5 er en skjematisk illustrasjon av et firtrådet garn som kan fremstilles i apparatet. Fig. 6 er et skjematisk planriss av en del av apparatet og viser hvordan banen av en tråd som passerer gjennom det, kan endres slik at tvinningsfordelingen i det endelige garn forandres. Fig. 7 er et skjematisk planriss av en del av apparatet som viser hvordan det kan drives for fremstilling av et tretrådet garn.

Det viste apparat omfatter en vanlig trekkeanordning 11 og to par oscillerende tvinneruller 12, 13 av den type som vist i fig. 1

til 5 i norsk patentskrift nr. 115.987.

Rullene i hvert par 12, 13 er gummibelagt og arrangert slik at

de såvidt berorer hverandre eller med et lite gap mellom dem.

Disse ruller er drevet slik at de beveger seg frem og tilbake i motsatt fase og roterer i motsatte retninger slik at deres tilligg-ende flater beveger seg i den retning i hvilken kordellene blir matet forover ved hjelp av trekkmekanismen med vesentlig den samme hastighet. De to rullsammensetningene er identiske og i hvert tilfelle er rullene montert på et par akslinger 1<*>f, 15 som roteres med konstant hastighet i motsatte retninger ved hjelp av et drev-trekk 10 fra en tilkoblet remdrift 1<*>f. For å muliggjore at de roterer med akslingene og samtidig frem og tilbake, er rullene kilt fast til akslingene ved hjelp av fjærkiler som fritt kan gli inn langs kilespor for å muliggjore relativ glidende bevegelse mellom rullene og akslingene. Rullene i hvert par er i kontakt med et åk-par 17, 18 på en slik måte at relativbevegelse mellom rullen og åket kan opptre, men at det ikke muliggjores noen relativ overforing. Disse åk er ved hjelp av remmer, bolter, kjeder eller lignende 19, 20 forbundet med hjul 21, 22. Hjulene 21 til de to oscillerende rullsammensetninger er forbundet med en vanlig driv-aksling 16 ved hjelp av et par veivhjul 23 og forbindelsesstenger 2<*>+. Akslingen 16, som roteres ved hjelp av en remdrift 25, er delt på et sted mellom veivhjulene 23 og de to således dannede akslingsdeler er frigjorbart^koblet sammen ved hjelp av et dobbelt-kjedehjul og duplex-kjedekobling 30 for å muliggjore regulering av stillingene til de to forbindelsesstenger 2h i forhold til hverandre. Åkene til de to oscillerende rullparsammensetninger vil således kunne bevege seg frem og tilbake på deres foringer 26, 27 og dermed bevege rullene frem og tilbake samtidig som de roteres ved hjelp av drevtrekket 10. Koblingen til de to rullmekanismer sammen med akslingen 16 bevirker at de oscillerende bevegelser til de to rull-par holdes på et fornodent faseforhold til hverandre. Dette faseforhold vil bli nærmere forklart i det folgende.

Fig. 3 "til 5 viser måten hvorpå apparatet kan anvendes for fremstilling av et firtrådet garn som er spesielt egnet for veving.

Fire adskilte kordeller fores fra trekkeanordningen 11 gjennom-

det forste par tvinneruller 12. Disse ruller meddeler hver tråd 31 alternerende soner av motsatt tvinning, hvilke soner har samme

lengde og er adskilte av tvinningsovergangsområder ved hvilke der ikke er noen tvinning. Når de forlater rullene 12, blir kordellene øyeblikkelig fort sammen i to par ved hjelp av et par sammenforingsfbringer 32 under dannelse av to mellomprodukter av selvtvinngarn 33, hver av hvilke består av to av kordellene 31 tvunnet sammen med deres tvinningssoner i fase. Formen på et selvtvinngarn fremstilt ved bare å fore sammen et par kordeller som har tvinningsfordeling i kordellene 31 °g raed deres tvinningssoner i fase, er illustrert i fig. h. Mekanismen ved selvtvinning er fullstendig beskrevet i norsk patentskrift nr. 116.112, og garnet i fig. <>>+■ er identisk ned det som vist i fig. 11a i nevnte patent. I den foreliggende figur h er symbolet£brukt for å

antyde områder i kordellene i hvilke der ikke er noen kordelltvinning og symbolet ^ er brukt for å antyde områder i garnet

i hvilke der ikke er noen sammentvunnet tvinning, idet områdene

^ og A i det vesentlige faller sammen. I sonene mellom disse områder i hvilke kordellene har individuell S-tvinning, har garnet sammentvunnet Z-tvinning og i sonene i hvilke kordellene har individuell Z-tvinning, har garnet sammentvunnet S-tvinning. Mellompicduktgarnene 33 viUe ha formen som vist i fig. h, hvis

det ikke var for virkningen av det andre par tvinneruller 13. Disse mellomproduktgarn fores nemlig gjennom rullene 13 som overlagrer

på garnene alternerende soner av motsatt tvinning. Virkningen

av rullene 13 endrer således umiddelbart formen på garnene 33 så snart de er formet. Imidlertid blir den resulterende form og tvinningsfordeling i hvert av de to garn som forlater tvinnerullene 13 5 den til garnet som illustrert i fig. *+, hvilket har aL ternerende soner av overlagret motsatt rettet tvinn.

Den overlagrede tvinningsfordeling meddelt ved hjelp av rullene

13 er lik tvinningsfordelingen som er gitt kordellene 31 av det forste sett tvinneruller 12, men de to sett ruller 12, 13 er slik tidskilt fra hverandre og deres oscillerende bevegelser slik faset i forhold til hverandre at deres overgangsområder av overlagret tvinning blir forskjovet fra tvinningsovergarigsområdene ^\ .Når de forlater det andre par tvinneruller 13, blir de to garn som har fått overlagret ytterligere tvinning, umiddelbart fort sammen ved hjelp av en sammenforingsfbring 3^ °g selvtvunnet sammen under dannelse av et stabilt fir tradet garn 35 som vikles på en oppvik-

lingsspole 36.

På grunn av at et selvtvinngarn av den form som vist i fig. k er stabilt (dvs. har fullstendig torsjonskraftbalanse), blir torsjonskraftfordelingen i hvert av garnparene som forlater tvinn-rullene 13, den samme som i en kordell som har overlagret tvinningsfordeling meddelt ved hjelp av rullene 13. Imidlertid vil overlagringen av den ytterligere tvinning på selvtvinngarnet 33 resultere i at den aktuelle sammentvunnede tvinning i noen deler av garnet vil minske og i andre deler forsterkes slik at områdene ^1 uten noen sammentvunnet tvinning blir forskjovet. Sonene uten noen kordelltvinning blir ikke nevneverdig forskjovet ved tvinningen meddelt av rullene 13.

Den oscillerende bevegelse til rullene 13 er faset slik i forhold til rullenes 12 oscillerende bevegelse at det endelige garn 35

har den form som skjematisk er illustrert i fig. 5. I denne figur er de individuelle kordeller i bare ett av mellomproduktgarnene 33 antydet, idet det andre mellomproduktgarn bare er vist med konturlinjer. De to viste individuelle kordeller er forsynt med skravering for å antyde deres kordelltvinningsfordiing. Kordelltvinningsfordelingene i alle fire kordeller er identiske. Områdene uten sammentvunnet "tvinning mellom mellomproduktgarnene 33 er antydet med symbolet ^og disse områder er forskjaet fra områdene ^ uten sammentvunnet tvinning i de to garn 33?nvilke siste områder også er forskjovet fra områdene ^ uten kordelltvinning .

Garnstrukturen illustrert i fig. 5 er spesielt anvendelig til varpgarn for veving. Varpgarn bor ha relativt hoy styrke og slitestyrke for å kunne motså strekk og gnidning som det utsettes for under vevingen. Enkle selvtvinngarn har områder uten noen sammentvunnet tvinning , hvilke har lav slitestyrke og danner dessuten svekningssoner i garnet. Bruken av slikt garn som varpgarn kan derfor lede til bruddproblemer under vevingen. På grunn av forskyvningen av de forskjellige områder uten tvinning i strukturen i henhold til fig. 5 blir det imidlertid mulig å fremstille et ullgarn av denne struktur som har riktig styrke og slitestyrke for bruk som varpgarn.

Den fri lengde gjennom hvilken de sammenforte kordeller 31

loper mellom sammenforingsinnretningene 32 og det andre par tvinningsruller 13 bor være slik at der muliggjores en rikelig distanse over hvilken de sammenforte kordeller kan tvinnes rundt hverandre, slik som fullstendigere beskrevet i norsk patentskrift nr. 116.112. Den fri lengde bor minst være lik lengden av en kordelltvinningssone. Av en lignende grunn bor distansen mellom sammenforingsinnretningen 3<*>+ °g oppviklingspakken 36 fortrinnsvis være minst lik lengden av en sone med tvinning meddelt ved hjelp av rullene 13.

Distansen mellom de to par tvinneruller, antydet som X i fig. 1, bor fortrinnsvis minst være lik en tvinnesykluslengde. For behandling av ullgarn blir distansen X fortrinnsvis i området- 12 til ^0 cm, idet en optimal verdi ligger mellom 25 og <*>+0 cm, og slaget i hvert par tvinneruller 'bor ligge i området 5 til 18 cm.

Det er blitt funnet at ved fremstilling av varpgarn av ull med den struktur som vist i fig. 5? oppnås optimale resultater hvis slagene i begge par ruller er omtrent like og omtrent 7,5 til 11,5 cm. Oscillasjonsfrekvensene i de to par ruller bor være den samme og blir fortrinnsvis valgt i forhold til rullenes rotasjons-hastighet for å gi sykluslengder i området 12 til ho cm. Mer spesielt er det foretrukket at sykluslengdene ligger mellom 25

og ^0 cm.

Kravene til et strikkegarn er forskjellig fra kravene til et varpgarn for veving. Styrke og slitestyrke er de viktigste kriteria for et' varpgarn og da garnet i en vevet struktur blir holdt ganske fast ved hjelp av de sammenflettede tråder, blir den resterende torsjonsstyrke ikke kritisk. Et strikket tekstil derimot blir formet med garnet i strekk hvoretter strekket slakkes av igjen.

. Den nye avslakkede stiéck krever et forskjellig tvinningsnivå for torsjonskraftbalansen og hvis derfor et enkelt selvtvinngarn med hoy resterende tvinning blir brukt, vil det ha en tendens til å "tvinne opp" tilbake til dets torsjonskraftlikevektstilstand, hvilket resulterer i deformering av de strikkete masker og folgelig forkastninger i tekstilet. Et firtrådet ullgarn fremstilt på

den beskrevne måte og med en struktur som vist i fig. 5, vil også

lide av denne ulempe hvis det blir brukt til strikking.

Imidlertid kan et tilfredsstillende strikkegarn fremstilles ved

å minske intensiteten av tvinning meddelt ved hjelp av det andre par tvinneruller og dermed redusere intensiteten av selvtvinning mellom de to mellomproduktgarn, samt endre banelengden i ett av mellomproduktgarnene som vist i fig. 6, slik at når de to blir fort sammen, blir områdene uten kordelltvinning /f og områdene uten sammentvunnet tvinning i ett garn ikke sammenfallende med områdene og A i det andre garn.

Som vist i fig. 6, kan lengden av banen fulgt av ett av mellomproduktgarnene (antydet med 33A) når det passerer fra sin sammen-fbringsinnretning 32 til det andre par tvinneruller, bkes ved ganske enkelt å anordne to ytterligere foringer 37, 38. Den derved okede banelengde blir slik at når garnet 33A blir selvtunnet med det andre garn 33B etter å ha forlatt det andre par tvinneruller, blir dets områder £ , forskjovet omtrent en halv sykluslengde fra områdene £ , i garnet 33 B- Videre blir slaget av det andre par tvinneruller redusert slik at det blir mindre enn det til det forste par tvinneruller. Det er blitt funnet at tilfredsstillende ullstrikkegarn kan fremstilles hvis slaget av det forste par ruller er 5 cm og slaget av det andre par tvinneruller er omkring 2,5 cm.

En ytterligere modifikasjon som hjelper til å redusere det ferdige garns tex (dvs. vekt pr. lengdeenhet), er illustrert i fig. 7-Garnet fremstilt ved hjelp av arrangementene vist i fig. 3 °g 6 har hver fire kordeller. Den fineste ullkordell som bekvemt kan spinnes uten bruddproblemer, avhenger av ullfibrenes finhet. For ull som har en gjennomsnittlig fiberdiameter på omkring 2h mikron blir den fineste anvendbare kordell på omkring 15 tex slik at et firtrådet garn fremstilt av slik ull blir minst 60 tex. Finere garn kreves for veving av noen typer tekstil. Et finere, men dog vevbart, tretråders garn kan fremstilles ved hjelp av et arrangement som vist i fig. 7 og som anvender en kontinuerlig filament-struktur (enten multifilament eller .monofilament) som minst en av kordellene. I dette arrangement blir bare to kordeller ^-1 fort gjennom det forste sett tvinneruller 12 og så fort sammen under dannelse av et selvtvunnet mellomproduktgarn V3. En tredje kordell h- h i form av et syntetisk monofilament blir matet gjennom en foring <1>+5 direkte til det andre sett' tvinneruller 13. Det andre sett tvinneruller meddeler monofilamentet M+ og det totrådede mellomproduktgarn *+3 alternerende tvinning, og monofilamentet kh og garnet i+3 blir så fort sammen ved hjelp av en foring h6 hvoretter de selvtvinner sammen under dannelse av et tretrådet tvunnet garn k- 7. Kordellen hh- kan være hvilket som helst syntetisk monofilament, f.eks. nylon, polyamid, polypropylen, alginat eller annen rayon, et acryl- eller polyesterfilament. Hver av kordellene ^1 , k2 kan være uil eller et syntetisk monofilament. Eksempelvis kan kordellen ^1 være et 9 deniers nylonmonofilament, kordellen k- 2 en 15 tex ullkordell, og kordellen hh et 9 delers nylonmonofilament. Dette vil gi et resulterende garn <4>-7 på 17 tex, hvilket er lett vevbart. Videre vil dette garn bestå av 88% ull og vil ha mange av det rene ullgarns fysikalske egenskaper.

Bruken av monofilamenter er naturligvis ikke begrenset til arrangementet vist i fig. 7. En tretrådet struktur kan oppnås ved å fore kordellen kh direkte oil sammenforingsinnretningen ^6 uten å tvinne den og så tillate garnet V3 å tvinne seg om den. Når det skal fremstilles en fire- eller flertrådet struktur med arrangementet vist i fig. 35 kan monofilamenter brukes som hvilke som helst av kordellene 31•

Tvinnenivåene og styrken av garnene i henhold til oppfinnelsen kan endres ved behandling med forskjllige typer tilsetningsmidler. Hvis f.ås. kordellene som brukes ved fremstilling av et ullgarn blir behandlet med kolloidal silisumdioksyd, vil frik^pnen mellom fibrene okes og det er blitt funnet at dette vil endre tvinnenivået i det ferdige garn og i hoy grad oke dets styrke. Det er blitt funnet at ullgarn fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse er spesielt mottakelig for slik behandling. Effekten av denne behandling er illustrert i det etterfølgende eksempel 2.

De folgende eksempler viser anvendelsen av foreliggende oppfinnelse ved fremstillingen av veve- og strikkegarn. Garnene ble fremstilt ved hjelp av arrangementene illustrert i fig. 3, 6 og 7.

Eksempel 1.

Material - Fin kjemmet ull med 23 mikrons gjennomsnittlig fiberdiameter.

Fremgangsmåte: Tvinning ble gjennomfort med arrangementet vist

i fig. 1 til 3. Hver rulleenhet hadde et ca. 7,5 cm's slag og meddelte alternerende tvinning av 22 cm<1>s sykluslengde. (Som her brukt betegner uttrykket "sykluslengde" en lengde garn besatt med en fullstendig syklus av S- og Z-tvinninger, dvs. to etter hverandre folgende tvinnesoner).

Rull-enhetene ble faset i forhold til hverandre slik ati det ferdige garn hadde den resulterende garntvinning som skyldes det andre sett ruller, overgangspunkter noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i de individuelle kordeller fremstilt av det forste sett ruller.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 55 tex og strekkfastheten var 5,5 gm/tex med en styrkevariasjonskoeffisient på 9, 8%. Den gjennomsnittlige bruddforlengelse var ^ 3% > .Antall vindinger av sammentvunnet tvinning i hver halvsyklus av sammentvunnet tvinning i hvert mellomproduktgarn var k2 og antall undinger av sammentvunnet tvinning i hver halv-syklus sammentvunnet tvinning i det ferdige garn var 27.

Dette garn var egnet for bruk som varpgarn ved veving.

Eksempel 2.

Material - Som i eksempel 1.

Fremgangsmåte: Garnet ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1, men med \% kolloidalt silisumdioksyd tilsatt ullen.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 55 tex og strekkfastheten var 8,0 gm/tex med en styrkevariasjonskoeffisient på 9, 6%.

Den midlere bruddforlengelse var 29%.

Antall vindinger i sammentvunnet tvinning i hver halvsyklus sammentvunnet tvinning i hvert mellomproduktgarn var 39 og antall vindinger i sammentvunnet tvinning i hver halv-syklus sammentvunnet tvinning i det ferdige garn var 29.

Dette garn var egnet for bruk som varpgarn ved veving.

Eksempel ~\.

Material - Fin kjemmet ull med 23 mikrons gjennomsnittlig, fiberdiameter.

1 tex nylonfilament.

Fremgangsmåte: Tvinningen ble gjennomfort med arrangementet vist

i fig. 7, idet to helullkordeller ble tvunnet av det forste par tvinneruller og så fort sammen under dannelse av et mellomproduktgarn. Dette mellomgarn og 1 tex nylonfilament ble tvunnet av det andre par tvinneruller og fort sammen under dannelse av det resulterende tretrådede garn.

De to rullenheter hadde her et slag på 7,5 cm og en tvinnesyklus

på 22 cm og var faset i forhold til hverandre slik at i det ferdige garn hadde den resulterende garntvinning på grunn av det andre sett "tvinneruller overgangspunkter noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i de individuelle kordeller som skyldes det forste sett ruller.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 55 tex og strekkfastheten var

^-,8 gm/tex med en styrkevariasjonskoeffisient på 16%. Den midlere bruddforlengelse var \ h% og garnet besto av 98% ull og 2% nylon.

Antall vindinger i sammentvunnet.tvinning i hver halvsyklus åv sammentvunnet tvinning i mellomgarnet var 39 og antall vindinger av sammentvunnet tvinning i hver halv-syklus tvinning i det ferdige garn på grunn av det andre par ruller var 29.

Dette garn var egnet som varpgarn ved veving.

Eksempel h .

Material - Ein kjemmet ull med 23 mikrons gjennomsnittlig fiberdiameter.

1 tex nylonfilament.

Fremgangsmåte: Tvinningen ble gjennomfort med arrangementet vist i fig. 6 ved at .ett 53 tex ullgarn ble selvtvunnet med ett 1 tex nylonfilament og at den resulterende tråd ble selvtvunnet

1 det andre trinn med et annet 1 tex nylonfilament.

Hver av rullenhetene hadde 7,5 cm slag og 22 cm sykluslengde og var faset i forhold til hverandre slik at i det ferdige garn hadde den resulterende garntvinning som syides det andre sett ruller overgangspunkter noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i de individuelle kordeller som skyldes det forste sett ruller.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 55 tex og dets strekkfasthet var 6,0 gm/tex med en styrkevariasjonskoeffisient på 13%-

Den midlere bruddf orlengelse var 12% og garnet besto av 96-§-% ull og 3i$ nylon.

Dette garn egnet seg som varpgarn ved veving.

Eksempel 5.

Material - Fin kjemmet ull med 23 mikrons gjennomsnittlige fiberdiameter.

2 tex multifilament (7 fil) nylongarn.

Fremgangsmåte: Tvinningen ble gjennomfort med arrangementet vist i fig. 7. To 26,5 tex rene ullkordeller ble tvunnet i det forste par tvinneruller og fort samme under dannelse av et melle» garn. Dette garn og de to 2 tex multifilamenter (7 fil) ble fort gjennom det andre sett tvinneruller og fort sammen under dannelse av det endelige garn.

Rull-enhetene hadde hver et 7,5 cm slag og 22 cm sykluslengde og var faset i forhold til hverandre slik at i det ferdige garn hadde den resulterende garntvinning som skyldes det andre sett ruller overgangspunkter noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i de individuelle kordeller frembragt av det forste sett ruller.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 55 tex og strekkfastheten var 5,6 gm/tex med en styrkevariasjonskoeffisient på 1 Den midlere bruddforlengelse var 15% og garnet besto av 96i% ull og 3i nylon.

Garnet egnet seg for varpgarn ved veving.

Eksempl 6.

.Material - Fin kjemmet ull med 23 mikrons gjennomsnittlig fiberdiameter.

2 tex multifilament (7 fil) nylongarn.

Fremgangsmåten: Tvinningen ble gjennomfort med arrangementet

vist i fig. 7. En 51 tex ullkordell ble selvtvunnet med ett 2

tex multifilament (7 fil) nylongarn ved hjelp av det forste sett ruller under dannelse av et mellomgarn og dette ble så selvtvunnet i de-t andre trinn med et andre 2 tex multif ilament (7 fil) n\';on~ garn.

Rullenhetene hadde hver et slag på 7,5 cm og 22 cm sykluslengde

og var faset i forhold til hverandre slik at i det endelige garn hadde den resulterende garntvinning som skyldes det andre sett ruller, overgangspunkter noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i de individuelle kordeller frembragt i det forste sett ruller.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 55 tex og strekkfastheten

6,5 gm/tex med en styrkevariasjonskoeffisient på 7, 0%.

Den midlere bruddforlengelse var 16% og garnet besto av 92%%

ull og 7\% nylon.

Dette garn egnet seg som varpgarn ved veving.

Eksempel 7.

Material - Fin kjemmet ull med 23 mikrons gjennomsnittlig fiberdiameter.

1 tex nylonkordell.

Fremgangsmåte: Tvinningen ble gjennomfort i arrangementet vist

i fig. 7, idet to ullkordeller ble selvtvunnet sammen i det forste trinn under dannelse av et mellomgarn på 29 tex og dette garn ble selvtvunnet med en 1 tex nylonkordell i det andre trinn under dannelse av det ferdige garn.

Rullenhetene hadde hver et slag på 7,5 cm og 22 cm sykluslengde og var faset i forhold til hverandre slik at i det ferdige garn hadde den resulterende garntvinning som skyldes det andre sett ruller overgangspunkter noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i de individuelle kordeller frembragt i det forste sett ruller.

Garnegenskaper: Garnets nummer var 30 tex og strekkfastheten var 5,0 gm/tex med en styrkevariasjonskoeffisient på 18%.

Dette 30 tex garn med 96-§-% ull var egnet som varpgarn ved veving.

Eksempel 8.

Material - Fin kjemmet ull med 23 mikrons gjennomsnittlig fiberdiameter.

1 tex nylonfilament.

Fremgangsmåte: Tvinningen ble gjennomfort med arrangementet i fig. 7. En 28 tex ullkordell ble selvtvunnet med ett 1 tex nylonfilament i det forste trinn under dannelse av et mellomgarn og dette ble selvtvunnet med ett 1 tex nylonfilament i det andre trinn.

Rullenhetene hadde hver et slag på 7,5 cm og 22 cm sykluslengde

og var faset i forhold til hverandre slik at i det ferdige garn hadde den resulterende garntvinning fra det andre sett ruller overgangspunkter noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i de individuelle kordeller frembragt i det forste sett ruller.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 30 tex og strekkfastheten var 6,3gn/texmed en styrkevarias jonskoef f isient på 12%.

Den midlere bruddforlengelse var \ h% og garnet besto av 93%

ull og 7% nylon.

Dette 30 tex garn egnet seg som varpgarn ved veving.

Eksempel 9.

Material - Fin kjemmet ull med 26 mikrons gjennomsnittlig fiberdiameter.

Fremgangsmåte: Tvinningen ble gjennomfort med arrangementet vist i fig. 3- Fire ullkordeller ble fort gjennom det forste par tvinneruller og fort sammen under dannelse av et mellomgarn som så ble fort gjennom det andre sett ruller og så selvtvunnet sammen under dannelse av et helullgarn med en struktur som vist i fig.5.

Rullenhetene hadde hver et slag på 7,5 cm og 22 cm sykluslengde

og var faset i forhold til hverandre slik at i det endelige garn hadde den resulterende garntvinning fra det andre sett ruller overgangspunkter noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i de individuelle kordeller fra det forste sett ruller.

Antall "tvinninger av sammentvunnet vinning i hver halæyklus sammentvunnet tvinning i mellomgarnet var 38 og antall vindinger av sammentvunnet tvinning pr. halv-syklus sammentvunnet tvinning i det endelige garn frembragt i cfet andre sett ruller var 20.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 90 tex og strekkfastheten var 6,3 gm/tex med en styrkevariasjonskoeffisient på 9%.

Den midlere bruddforlengelse var 20%.

Dette 90 tex ullgarn var egnet for veving, men ikke for strikking på grunn av ' lokkef orkastninger.

Eksempel 10.

Material - Fin kjemmet ull med 26 mikrons gjennomsnittlig fiberdiameter.

Fremgangsmåte: Tvinningen ble gjennomfort med arrangementet vist i fig. 6. Slaget i det forste par ruller var 5 cm og slaget i det andre par tvinneruller 2,5 cm. Banelengden av ett mellomgarn mellom de to par ruller ble forlenget slik at tvinningsovergangspunktene i ett mellomgarn falt noyaktig midtveis mellom tvinningsovergangspunktene i det andre mellomgarn. Fasing mellom de to par ruller ble regulert slik at i det ferdige garn hadde den resulterende garntvinning fra det andre sett ruller hver av sine overgangspunkter noyaktig midtveis mellom et tvinningsovergangspunkt i ett mellomgarn og et tvinningsovergangspunkt i det andre mellomgarn.

Garnegenskaper: Garnnummeret var 90 tex og strekkfastheten

3,*+ gn/tex med en styrkevarias jonskoeff isient på 13$.

Den midlere bruddforlengelse var 9%.

Antall vindinger sammentvunnet tvinning pr. halvsyklus sammentvunnet tvinning i mellcmgarnene frembragt i det forste par ruller var 28 og antall vindinger sammentvunnet tvinning pr. halv-syklus sammentvunnet vinning i det endelig garn frembragt i det andre par tvinneruller var 8.

Det vil ses at tvinningsnivået i begge trinn ved fremstillingen

av dette garn var meget mer redusert sammenlignet med tvinningsnivåene i garnet i eksempel 9- Det ble funnet at dette 90 tex ullgarn var egnet for strikking.

Spesielle egenskaper kan meddeles garnene ved å manipulere de forskjellige parametre som påvirker garnet, samt grunnegenskapene i råmaterialet. Det er allerede vist at ved fremstilling av et firtrådet strikkegarn er det foretrukket at ett av mellomgarnene bor bevege seg over en lengere banelengde enn det andre mellomgarn når de fores til det andre sett tvinneruller, mens det derimot ved fremstilling av et varpgarn for veving er foretrukket at begge banelengder blir den samme. Det er naturligvis mulig å endie banelengden til ett av garnene som fores fra det andre par tvinneruller til den siste sammenforingsinnretning, for å "fase" sonene av overlagret tvinning i de to garn i forhold til hverandre. Det kan også være onskelig å fase tvinningsfordelingen i individuelle kordeller i forhold til hverandre for de fores sammen under dannelse av et mellomproduktgarn. Videre kan tvinningsnivåene varieres ved å endre para-metre utenom slagene for tvinnerullene. Tvinningsnivåene kan f.eks. varieres ved endring av kontaktrykket mellom tvinningsrullene og sammenforingsinnretningene. Det vil forstås at alle gitte parametre er eksempler og kan varieres betraktelig hvis kordeller av forskjellig material blir brukt.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil, tvunnet trådsammenstilling, hvor i det minste en kordell i en gruppe kordel-ier (31) tvinnes individuelt slik at det i hver slik tvunnet kordell langs dens lengde er på hverandre folgende gjentatte soner med motsatt rettet tvinn adskilt av overgangsområder hvor det ikke er noe tvinn, og hvor kordellene i kordellgruppen fores sammen slik at kordellene tvinnes på hverandre slik at det dannes en stabil forste tråd med på hverandre folgende soner med motsatt rettet sammentvinnings-tvinn adskilt av overgangsområder hvor det ikke er noe samméntvinnings-tvinn, karakterisert ved at den forste tråd (33) tvinnes slik at det overlagres motsatt rettet tvinn i på hverandre folgende soner langs lengden av tråden, adskilt av overgangsområder hvor det ikke er noe overlagret tvinn og at den tvunnede forste tråd fores sammen med en annen tråd slik at disse to tråder tvinner seg rundt hverandre for dannelse av en stabil, tvunnet trådsammenstilling.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den annen tråd, for den fores sammen med den forste tråd, tvinnes slik at den meddeles alternerende motsatt rettet tvinn i på hverandre folgende soner langs sin lengde, hvilke sistnevnte soner er adskilt av overgangsområder uten noe meddelt tvinn.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at den forste og den annen tråd fores sammen med soner av lik overlagret og meddelt tvinn i fase og med deres overgangsområder uten overlagret tvinn og uten noe meddelt tvinn sammenfallende. h.

Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, hvor den annen tråd formes ved individuelt å' tvinne minst en kordell i en ytterligere gruppe kordeller slik at hver tvunnet kordell i den ytterligere gruppe får gjentatt langs sin lengde på hverandre folgende soner med motsatt rettet tvinn adskilt av overgangsområder ved hvilke der ikke er noe tvinn, og å sammenfore krdellene i den ytterligere gruppe slik at de tvinner seg rundt hverandre for dannelse av den annen tråd som en stabil sammensetning som har på hverandre folgende soner av motsatt rettet sammentvinningstvinn adskilt av overgangsområder ved hvilke der ikke er noen sammentvinningstvinn, karakterisert ved at den forste og den annen tråd fores sammen slik at soner med en gitt kordelltvinn i den forste tråd er i fase med sonen av lik kordelltvinn i den annen tråd.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, hvor den annen tråd formes ved individuelt å tvinne minst en kordell i en ytterligere gruppe kordeller slik at hver tvunnet kordell i den ytterligere gruppe får gjentatt langs sin lengde på hverandre folgende soner med motsatt rettet tvinn adskilt av overgangsområder ved hvilke der ikke er noe tvinn, og å sammenfore kordellene i den ytterligere gruppe slik at de tvinner seg rundt hverandre fo r dannelse av den annen tråd som en stabil sammensetning som har på hverandre folgende soner av motsatt rettet sammentvinn adskilt av overgangsområder ved hvilke der ikke er noen sammentvinningstvinn, karakterisert ved at den forste og den annen tråd fores sammen slik at soner med en gitt kordelltvinn i den forste tråd er ute av fase med sonene av lik kordelltvinn i den annen tråd.