NO169232B - Hydrofobt, krystallinsk, mikroporoest tektosilikatmateriale med regelmessig geometri, fremgangsmaate til fremstillingderav, samt fremgangsmaate til nedsettelse av et tektosilikatmateriales hydrofilitet - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrrirer eri 'anordning' for sirkulasjon

av et gassformig torkemedium gjennom en torkekanal som er bestemt for i hovedsaken kontinuerlig gj en nommating av virke som er stablet sats-

vis i rekker på transportanordninger med lengderetningen vinkelrett til kanalens lengderetning, hvilke transportanordninger mater virkesatsene trinnvis frem i kanalens lengderetning på en sådan måte at der

i torkekanalen dannes et for virkepakker fritt mellomrom som deler torkekanalen i to avsnitt, fra .hvilket mellomr.om tork.emediet • bringes '

til å stromme mot virkets materetning i det en.e avsnitt, og med virkets materetning i det annet avsnitt.

Virket, som skal torkes, stables- i alminnelighet satsvis' til pakker med rne llomr ibber (str.cij) anbr.agt vinkelrett -ti"l virkets lengderetning' for å" mu li;gg j ere 't ot kemed i ets omspylinc av virket' når torkemediet blåser på en virkepakke vinkelrett til virkets len<g>deret-ning. Da alle virkestykker ikke har samme- lengde, idet der ' forekom-mer en viss spredning med hensyn til lengden, vil mengden av virke pr. volumenhet .variere i virkets. lengderetning innen en pakke og som regel således at v irketettheten er storst ved- pakkens midte og minst i begge dens ender» Dette siste gjelder orjsa når virket st ro legges i strolegginqsmaskiner og.virkestykkene derved automatisk trekkes jevne mot pakkeendene på-en sådan måte at- hvert annet virkestynke trekkes.jevnt i pakkens ene ende og hvert annet i -dets annen ende. En virkepakke sum skal terkes, vil derfor inn.ehoide en tilsvarende storrE mengde vann 'i .midten enn- i endene av pakken.

Hvis.en virkepakke påst.rnmmes vinkelrett til virkets lengderetning av et tnrkemedium, f.eks~. luft, med konstant hastighet og konstant fuktighet, vil luften, hvis der ikke tas hensyn til den forskjell i stromninqsmotstand som ulikheten -i .virketetthe ten forår-saker, etter passasjen gjennom . pakken være mere mettet med vanndamp, ved pakkens midte enn ved dens ender.. Da flere virkepakker gjennom-strømmes i serie et ter -hverandre av samme '.luft, vil .ulikheten i- luft- - fuktighet suksessivt oke far hver gjennomstrommet pa«ke. penne ulempe som ytrer seg i en gradvis etterhengende tcirking i. virkepakkenes midte i forhold til deres ender, blir særlig aksentuert ved tnrkekanaler anordnet for'lengdesirkul asjon av luften- med virkepakkene fremmatet på tvers av luftens bevegelsesretning, fordi luften da. passerer et storre antall- virkepakker i serie.

For år motvirke den nevnte ulempe bor påstromningsfor-holdene v.erf torkeluf t ens inntreden i den forste pakke -anordnes således at en strirre luftmen-gde g jennbmblås er torkekanalen i dens midte enn lengre ut mot dens sidevegger for derved å tilveiebringe den sterste avdunstinn som kreves i kanalens midte for oppnåelse av en jevn torking av virket i dets lengderetdng,

Det særegne ved den lnsninn. av problemet som oppfinnelsen innebærer, er at der i kanalens langsgående sidevegger er symmetriske med hensyn til kanalens- sentrale, langsgående vertikalplan anordnet aksialvifter anbragt med sine akser i hovedsaken vinkelrett til det nevnte plan og- innrettet til å blåse tnrkemediet inn i kanalen i mellomrommet -mellom dens to avsnitt for i mellomrommets midte å skaffe et statis-k trykk sam er hayere. enn i mellomrammets deler inntil kanalveggene for derved å. sikre en sådan fordeling av luften over kanalens tverrsnitt at overforing av virkets ender hindres. Med en sådan

anordning vil den av aksial-vif tene frembragte, impulsflom bli ktjnsen- ■ trert mot kanalens midte og på grunn av symmetrien bli .avledet i rett vinkel i tor kekånalens lengdere tnin g ," hvorved ;den anskede effekt oppnås. Dessuten vil den av viftene frembragte rotasjon av luften ved

den symmetriske motblåsinc qi et resuitat lik null oc rotasjonsener-qien delvis bli omdannet til' statisk trykk mot kanalens midte, hvorved den onskede effekt ytterliaere forsterkes og den ved asymmetri opp-tredende tendens' tii skrå påst r-cimming elimineres samt den ellers ubruk-bare rotas j onsenerni -delvis' nytfiggj ores.

Anordningens virkemåte" vil "bli ytterligere .berort i beskrivelsen av . figurene, - hvis fig. 1 viser et lengdesnitt aettoven-fra av en torkekanal4 i hvilken oppfinnelsen er anv-endt, og fig. 2 viser hvorledes tettheten av virket fordeler seg i en virkepakke, i. hvilken virket jevntrekkes i begge ender og virkets r-elative lengde-fordeling er rien for Sverige i gjennomsnitt gjeldende..,

Fra torken ifolg.e, fig*. 1 uttas- en -f e-rdigtorket virkepakke ad gangen gjennom uttaksenden., idet . samtidig, alle cvrige pakker i torken mates frem ett trinn og en ny pakke set t-e s' inn i inn taks enden ^

Fig. 1 -viser" et antall yirkesatser eller virkepakker 11 ventende utenfor inn taksporten- 2 til en virketnrke 3. 'Virket er

stablet påvogner som kan transporteres gjennom torken 3"på spor 4. Tnrken 3 inneholder en midtre torkekanal for virke og sideliggende re.turkanaler 5, -6 for torkeluf "t-.- Torkekanalen. er delt opp i et fcrste og et annet avsnitt adskilt av et mellomrom-..?. I .kanalens sidevegger' 8 er der midt ut.for mellomrommet 7 anordnet aksialvifter 9 og 10 som -er anordnet parvis.helt . symmetrisk i forhold ' til . på kanalens midtre, langsgående vertikalplan. -I k-analens fnrste avsnitt befinner der seg tre virkepakker 11 og. i dens annet avsnitt .fire pakker 42. Mellom pakkene 1.1. i kan alens-.f ors te -avsnitt og inntaksporten 2 finnes et rom 13 og mellom pakkene 1.2 i. kanalens annei; avsnitt og torkens -3 uttaks-port 14 finnes et tilsvarende rom. 15-. Utenfor uttaksporten 14 befinner der seg noen -f-e.rdigtorkedé virkeprakke r 16...

I returluf tkanal-ene 5 og ti er der anordnet varmtvanns-batterier 17 hhv. 18 -for oppvarming av torkeluf ten. I disses parvis felles re-turledninger 19 finnes der motorstyrte ventiler 20. I de

.venstre returluf tkanaler 3 f innés " inn tak 21 for tfirr ventilas j onslu f t og i -de hoyre kanaler '6 <tilsvarende: -utlcip 22 for fuktig ven tilas j ons-luft-.. Utlopene 22 har hver sin utsugingsvifte 23 og hvert sitt. motor-drevne .spjeld- 24'.. Véntil:erie 20 og spjeldene' 24 styres av 'regulatorer 25- som får- sine impulser fra måleorganer 26 og 27 for torr- hhv. våt-

temperatur anordnet i returlu11kana lene 6.

...Under drift trykker sir.kulas j onsvif tene .9 og 10 torkeluf.t , inn i mellomrommet 7 .,og videre i to retninger, gjennom virkep.ak-kene,11. og 12. I rommene 1.3 oy 15 mellom pakkene .og portene ledes luften, om .for å .ied.es. tilbake til sirkul.asj.onsvifter,e 9 og -10 gjennom returluftkanalene 5 og 6.. Derved oppvarmes luften ved passasjen gjennom varmebatteriene 17 p.g 18. - Den luft som 5 Å r tilbake .gjennorn, de venstre returluf tkanaler 5, biandes med torr ventilasj anslutt, og fra den del som går tilbake gjennom de hciyre kanaler 6, suges der ved hjelp av viftene 23 ut en tilsvarende mengde fuktig ventilasjonsluft. Ved sin passasje gjennom returluftkanalene b passerer luften måleorganer 26 ag 27 for måling av tcirkemediets torr- og våttemperatur. Måleverdiene fra organene 2b og 27 ledes til regula-torer 25 som over ventilene 20 og spjeldene 2-4 påvirker oppvarmingen au tfirkeluften og v entilasjans lu ftstremmen, ;således at der i punktene 26 og 27 oppnås en. viss konstant, tilstand av torkeluf ten.'

'^.om utfnrlig motivert ovenfor -og nedenfor er det i hny grad onskelig at virkepakken omkring sin midtlinje gjennomstrømmes av mere luft enn langs sine kanter. Dette oppnås dels ved at torken 3

er bygget opp helt .symme.trisk i forhold til et sentralt langsgående vertikalplan gj en nom torkekanalen og," dels ved atsirkulasjOnsvifténe 9 og 10 er anbragt i . kanalens sidevegger 9 midt. for mellomrommet 7 og'

parvis noyaktig midt,mot. hinannen. Den luftstrnm som forlater en ak-sialvifte,■har■alltid et . me<g>et" u j evn v. aksialhastighetsprofi l, hvilket innebærer at strommen har en' sterre aksialkinetisk energi enn den som tilsvarer den middelhastighet som kreves for dens transport. En del av den•aksiale•kinetiske-enérci kan derfor'omdannes til en statisk trykkc.king ved oppbremsing av. s tromnirigen. For å f-å trykkokingen net-topp i .midten av kan a i e-n - hvor ingen vegger eller le des kinne r kan se:.'.es inn, ria de ville hindre f remma ting av v ir k e p ak k on e - settes viftene ifolge oppfinnelsen inn parvis midt mot "hinanhnn i hver'side-vegg. Derved bremses luften :. opp -midt -i kanalen uten at der behnves anordnes noen vegger. f 01 å stritte opp .s.trornningen. Videre finnes der i luftstrnmmen fra et aksialviftehjul alltid en ro tas junskomponent, dvs. en tangentia.l hastighetskomponent som ikke bidrar, til transporten

av luften, .men som - også hvis strnmningskanalens vegger eir symmetriske til et plan som inneholder vifteakse - kan tilveiebringe usymmetri.

.Ved at de mot hinannen stående vifter- gis hver sin rotas j onsretning i. forhold til et romtast ^koordinatsystem- tar. impulsmom.eri terte fra de to vifter ut hinannen ..helt. Og luftstrommene. fordeler .seg- jevnere i de

to retninger mot hhv. med virkets bevegelsesretning. En viss.omdan-nelse av rotasjonsenergien til statisk trykk skjer også.

Det hoyere statiske,trykk som skapes i mellomrommet 7

langs torkekanalenes midtlinje vil presse mere torkeluft inn langs midtlinjen av virkepakkene 11 og 12 enn langs deres sider. ■

Fig. 2 viser den relative virkefordeling som fås ved stablinq av virket i en pakke med jevntrekking av virket mot begge ender av pakken opptegnet som funksjon av en lengdekoordinat som er lik null i pakkens ene ende og 5,5 m (18 fot) i den annen ende'(ovre diågråm) og-6,4 m (21 fot) (nedre diagram). Figuren er bassert på en statistikk fra 58 svenske sagverk som gir fordelingen' av virkelengden dels for séntrumutbyttet og dels for sideutbyttet av stokkene. Virkefordelingen er angitt i % av full utfylling av pakken, dvs. det til-

felle at alt virke har samme lengde lik pakkens lengde. Den normale pakkelengde som er lik virkets maksimale lengde, er for svenske sag-

verk for nærværende 6,4 m (21 fot), men en overgang til 5,5 m (18 fot) 4 maksimal lengde overveies. I begge tilfelle er virkemengden betydelig storre i pakkens midte enn i dens ender og den mengde vann som skal torkes bort, derfor betydelig storre i pakkens midte enn i dens ender.

I en tnrkekanal hvor virkepakken mates med virkets lengderetning i rett vinkel til dens materetning gjennom kanalen og torkeluften gjennomspyler virkepakken i kanalens lengderetning i mot-strom mot virket, som tilfellet er ved konvensjonelle lengdesirkula-sjonstorker for virket, vil torkeluftens tcrr-temperatur ^ synke mer i pakkens midte enn i dens ender på grunn av den storre virkemengde og derved storre avdunsting i pakkens midte, forutsatt at samme luft-mengde pr. m 2 frontareal av pakken omspyler virket i hele pakken, mens dens våt-temperatur ,Y vforblir konstant. Hvis det antas at luftstrom-men gjennom kanalen -skjer strSmlinjeformet uten tverrblanding av luft 1 virkepakkens lengderetning, kan man av virkefordelingen ifolne fig.

2 beregne ulikheten i torkeluftens temperaturfall gjennom torken ved pakkemidten og pakkeendene. Antas det eksemplevis at sideutbytte tor-

kes i 6,4 m pakke med en våt-temperatur J? = 32° C og en torr-temperatur i torkens uttaksende S t = 50 C, er ifrilge et mollierriiagram for fuktig luft, torkeluftens vanninnhold xq 0,0230 kp/kp. Hvis torkeluftstrommen i forhold til virkestrrimmen er valgt således at torkeluften blir mettet med vanndamp i pakkemidten ved utstromning fra virket i torkens innmatingsende, blir dens vanninnhold der x = 0,0308 kp/kp og den av luften ved avdunstingen opptatt vannmengde 0,0306 -

0,023G = 0.007B kp/kp. Ifolge fig. 2 er den relative virkemengde i

pakkemidten,70 .% og ved pakkeendene 50 %.. Ved torking fra samme ut-gangsfuktighetsmengde til samme sluttfuktighetsmengde blir avdunstingen i pakkeendene bare

og vanninnholdet i torkeluften etter gjennomstrømningen i torken

0,0230 + 0,0049 = 0,0279 kp/kp

hvilket ifolge mollierdiagrammet svarer til en temperatur i t = 38,7° C. Psykrometerforskjellen § t - J' ^ skulle således i pakkemidten være 0° C og i pakkeendene 38,7 - 32,0 = 6,7° C.

I virkeligheten blir forskjellen i psykrometerforskjell ikke så stor, dels på grunn av at der oppstår en viss tverrblanding av luften i mellomrommene mellom virkepakkene, dvs. at luftstromningen ikke er strømlinjeformet, og dels på grunn av at virket som folge av ulikheten i psykrometerforskjell vil torke til et lavere fuktighetsinnhold i pakkeendene og den totale avdunsting•der derved,vil bli noe storre enn beregningen viser. Ved målinger av torkeluftens torr- og våt-temperaturer nær inntaksenden i en torke har man ved torking av 19 mm (3/4") bord f å t,t - psy k rome t e r f or s k j elle n e ■ 0°. hh v . 3,7° . C ved.samme psykrometerforskjell i uttaksenden som ble antatt ved beregningen, dvs. 50 - 32 = 18° C. Tverrutbyttet rekker således ikke til å kompen-sere mer enn rundt regnet halvdelen av den fra virkefordelingen i pakken stammende ujevnhet i torkingsforholdene i pakkens midte og i dens ender.

Da fuktighetsopptaket i luften hele tiden er lik avdunstingen fra virket og en endring av luftens vanninnhold er nesten pro-porsjonal med en endring i dens temperatur, varierer psykrometerforskjellen ved en lengdesirkulasjonstorke meget nær lineært med virkets f uktighetsinnhold . Psy krometerfo rs k j ellene 0° C og 3,7° C v.ed innset-, ningsenden og 18° C ved uttaksenden av torken innebærer derfor at mid-delpsykrorneterforskjelien . ved torkingen i pakkens midte og ved dens ender i virkeligheten blir

storre ved pakkeendene under torkingen. Dette er en betydelig syste-matisk ujevnhet i torkebetingelsene, som gir opphav til en overtork-ing av pakkeendene. Denne overtbrking gir dels en ujevn fuktighets-

mengde i det torkede virke og dels en i virkets lengderetning ujevn krymping under torkingen, som gir opphav til ekstra spenninger i treet som kan feire til sprekker og deformasjoner av virket. Hvis virket skal torkes bare til et sådant fuktighetsinnhold at lagringsskader som ffilge av muggdannelse skal unngås, medforer over torkingen at den utgående middelfuktighetsmengde må være lavere enn den som måtte kreves ved jevn tfirking, da de våteste partier ved pakkens midte jo må torkes ned til den for muggdannelse sikre fuktighetsgrense.

Det vil derfor innsees at den anordning som ifolge oppfinnelsen oker sirkulasjonsluftmengden i kanalens midte og minsker den mot kanalens sidevegger, innebærer en betydelig vinning med hensyn til torkingens jevnhet. Ved en oppdeling av torkekanalen i to avsnitt minskes antallet virkepakker som i serie gjennomstrommes av torkeluften fra påstromningspakken regnet, hvorved den tilsiktede effekt forsterkes.

Claims (1)

1. Anordning for sirkulasjon av et gassformig torkemedium gjennom en torkekanal som er bestemt for i hovedsaken kontinuerlig gjennommating av virke som er stablet satsvis i rekker på transportanordninger med lengderetningen vinkelrett til kanalens lengderetning, hvilke transportanordninger mater virkesatsene trinnvis frem i kanalens lengderetning på en sådan måte at der i torkekanalen dannes et for virkepakker fritt mellomrom (7) som deler torkekanalen i to avsnitt, fra hvilket mellomrom (7) torkemediet bringes til å stromme mot virkets materetning i det ene avsnitt og med virkets "materetning i det annet avsnitt, karakterisert ved at der i kanalens langsgående sidevegger (8) er symmetrisk med hensyn til kanalens sentrale, langsgående vertikalplan anordnet aksialvifter (9, 10) som er anbragt med sine akser i hovedsaken vinkelrett til det nevnte plan og innrettet til å blåse torkemediet inn i kanalen i mellomrommet (7) mellom dens to avsnitt for i mellomrommets midte å skaffe et statisk trykk som er hciyere enn i mellomrommets deler inntil kanalveggene for derved å sikre en sådan fordeling av luften over kanalens tverrsnitt at over-torking av virkets ender hindres.