NO168908B - System for sammenkopling av roerledninger under vann - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et sammenkoplingssystem for rørledninger under vann, særlig innbefattende en undervannsstruktur, en innstyringstrakt i undervannsstrukturen, en rørledning, et endestykke ved rørledningens ende, hvor endestykket har et syinmetriplan som står perpendikulært på endestykkets grunnplan, et kabelfeste på endestykket og en trekkanordning innbefattende en trekk-kabel beregnet for forbindelse med det nevnte kabelfeste.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for innplassering og stramming av en strekkbolt for fiksering av et endestykke i en innstyringstrakt i et sammenkoplingssystem for rørledninger under vann, hvilken strekkbolt er forsynt med et hode og en mutter.

Ved undervannsproduksjon av hydrokarboner vil det ofte være fordelaktig å benytte et satelittbrønnsystem arran-gert i en undervannsstruktur, hvor flere produksjons-brønner ved hjelp av rørledninger er tilknyttet en over-flateplattform. Ved klargjøring av et område for slik satelittbrønnproduksjon går man fra overflateplattformen ned i sjøen med rørledninger som strekker seg videre langs havbunnen, til en eller flere undervannsstrukturer. Fordi som regel overflateplattformen allerede forefinnes på stedet, det kan her både dreie seg om flytende og faste overflateplattformer, etablerer man fordelaktig rørledningsforbindelsen med plattformen først, hvoretter rørledningen legges ut, eksempelvis ved hjelp av trommel-metoden. Uttrykket "rørledning" er i denne sammenheng ment også å skulle omfatte såkalte rørbuntkabler eller - ledninger, dvs. ledninger som innbefatter flere rør-ledninger som er omgitt av en felles ytre mantel. Den ende av rørledningen som skal tilknyttes undervannsstrukturen, legges på havbunnen på et nærmere definert målsted i nærheten av undervannsstrukturen, hvoretter rørenden trekkes inn til undervannsstrukturen ved hjelp av en trekkabel som går fra en trekkanordning tilordnet undervannsstrukturen, gjennom en innstyringstrakt i undervannsstrukturen rundt brønnhodet og koples til rørledningsenden. Under inntrekingen av rørledningen til undervannsstrukturen sørges det for at rørledningen svever fritt over havbunnen, eksempelvis hengende i flottører og forsynt med slepekjettinger som går mot havbunnen. Dette frittsvevende endeparti av rørledningen - det frittsvevende endeparti kan eksempelvis ha en lengde på ca. 800 m - vil ved hjelp av trekkabelen trekkes sideveis mot innstyringstrakten og inn i denne, dvs. at det frittsvevende endeavsnitt sveipes til siden til en stilling i hvilken rørledningsenden kan trekkes inn i innstyringstrakten. Ved riktig plassering av rørledningsenden i et målområde ved undervannsstrukturen vil slik sveiping og inntrekking kunne foretas med akseptable trekkrefter. Man vil ha tilfredsstillende kontroll over det frittsvevende røravsnitt og hele inntrekkingen og sammenkoplingen med undervannsstrukturen kan gjennomføres på en relativ rask og enkel måte. I idealtilfellet vil rørledningen, henholdsvis et endestykke som er utformet på rørlednings-enden, treffe nøyaktig i innstyringstrakten, slik at man får en ønsket innstyring og innretting. I praksis må man imidlertid regne med avvik i horisontalplanet. Slike avvik kan medføre at man må anvende kanskje betydelig større krefter under siste fase av inntrekkingen av endestykket i innstyringstrakten for at endestykket skal oppnå en godtagbar posisjon i innstyringstrakten. Hvilke krefter som må anvendes under inntrekkningen i slike tilfelle er vanskelig å forutsi idet kontaktbelastninger og dermed friksjonskreftene vil være vanskelige å bestemme på forhånd. Det foreligger dessuten en fare for kaldsveising ved kontaktstedene. Dersom avvik må rettes opp ved å applisere store inntrekningskrefter, vil dette videre medføre at man introduserer betydelige og til dels ukjente belastninger i strukturene i og omkring koblingsområdet så vel som i rørledningen, noe som kan føre til skade eller fare for skade i vedkommende komponenter. Enn videre vil det at det på denne måten bygges inn ukjente krefter i endefestet medføre at den nødvendige kraft for løsriving av rørledningen ("break away") til en stor grad vil være ukj ent.

Beregninger og forsøk har vist at man må regne med avvik på + 6° i horisontalplanet med hensyn til innrettingen av rørledningen og endestykket i innstyringstrakten.

For å løse dette problemet foreslås det derfor ifølge oppfinnelsen et sammenkoplingssystem av den art som er nevnt innledningsvis og som kjennetegnes ved at innstyringstrakten og endestykket har respektive, i hovedsaken rektangulære tverrsnitt, at endestykket i grunnrisset har avrundede sideveggpartier bestemt av radier fra en akse som står perpendikulært på grunnrisset og er beliggende i endestykkets symmetriplan, og at innstyringstrakten har .rette sideveggpartier beregnet for kontakt med endestykkets nevnte avrundede sideveggpartier anordnet slik at endestykket kan rotere om aksen.

En slik utførelse av endestykket representerer en relativ gunstig hydrodynamisk form, slik at man ikke unødig introduserer hydrostatisk eller hydrodynamisk ustabilitet i rørledningen under sleping og sveiping. Den rektangulære tverrsnittsform er gunstig fordi man under innstyringen i trakten får automatisk korreksjon av eventuell feilorientering om rørledningens lengdeakse, samtidig som formen også er den som i denne forbindelse gir de laveste kontaktkrefter under innrettingen. Mellom de avrundede sideveggpartier på endestykket og de rette, motliggende sideveggpartier i innstyringstrakten vil det kun være linjekontakt. Endestykket, og rørledningen, vil derfor under den avsluttende inntrekking i innstyringstrakten kunne stille seg inn innenfor de av rotasjonsmuligheten gitte grenser, hvorved spenningstilstanden i rørledningen vil endre seg i gunstig retning.

En fordelaktig utførelsesform av systemet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at endestykket har en rørledningskoplingsstuss som rager perpendikulært opp, idet koplingsstussens akse idet vesentlige sammenfaller med rotasjonsaksen, og ved at innstyringstrakten i sin toppflate har en fra traktens innføringsåpning utgående og mot traktenden forløpende utsparing dimensjonert for opptak av den nevnte koplingsstuss under inntrekkingen av endestykket i innstyringstrakten.

Dette gir en mulighet for vertikal sammenkopling mellom den inntrukkede rørledning og den til undervannsstrukturen hørende rørledning, eksempelvis under utnyttelse av styreliner fra et overflatefartøy. Koplingsstussens akse går gjennom rotasjonsaksen for den begrensede rotasjon som endestykket kan utføre under den avsluttende inntrekking i innstyringstrakten, slik at koplingsstykket således alltid etter fikseringen i innstyringstrakten vil være plassert på samme vertikale senterakse uansett avvik i den horison-tale vinkel. Med andre ord vil man bare ha avvik eller feilorientering (rotasjon) i horisontalplanet.

Oppfinnelsen omfatter også en spesielt utviklet anordning for innplassering og stramming av den innledningsvis nevnte strekkbolt, idet anordningen kjennetegnes ved at den innbefatter en ramme for bæring av strekkbolten, idet denne rammen er svingbart opplagret om en akse

parallelt med strekkbolten,

rammen innbefatter en parallelt svingaksen forløpende stang, hvorpå det er glidbart anordnet to innbyrdes fjærforspente hylser, hvorav den ene hylse bærer en første gaffel beregnet for omgriping av strekkboltens mutter og den andre hylse har et første tappfremspring for inngrep i et endespor anordnet i strekkboltens

hode, og

det fra rammen i enden av stangen ved den første gaffel rager ut en til den første gaffel motsvarende gaffel og at det fra den andre ende av stangen rager

ut et annet tappfremspring,

slik at en første pinne som er stilt på tvers over endesporet i strekkboltens hode, kan holdes fastklemt mellom de to tappfremspring, og en andre pinne som rager ut fra strekkboltens mutter, kan holdes fastklemt mellom de to gafler for at strekkbolten kan bæres og plasseres gjennom en åpning i veggen til innstyringstrakten og inn i en utsparing i veggen til endestykket og tiltrekkes av en anordning når strekkbolten er brakt på plass i utsparingen.

Ved hjelp av en egnet drivanordning kan rammen, med deri fastholdt strekkbolt, svinges inn mot trakten, hvorved strekkbolten føres inn gjennom traktveggåpningen og legges inn i utsparingen i endestykket. Strekkbolten kan så trekkes til ved hjelp av en egnet anordning. Deretter kan rammen svinges tilbake.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor: Fig. 1 viser en feltutbyggingsløsning hvor oppfinnelsen

utnyttes,

fig. 2 viser et skjematisk perspektivriss av en innstyringstrakt og et endestykke som inngår som

viktige deler i systemet,

fig. 3 viser endestykket i fig. 2 ført inn i innstyringstrakten og fiksert der ved hjelp av

løsgjørbare midler,

fig. 4 viser et sideriss av endestykket i fig. 2 og 3, fig. 5 viser et grunnriss av endestykket i fig. 4,

fig. 6 viser et sideriss av innstyringstrakten i fig. 2

og 3,

fig. 7 viser et grunnriss av innstyringstrakten,

fig. 8 viser et sideriss av en mulig undervannsstruktur

som inngår som en del av systemet,

fig. 9 viser et grunnriss av strukturen i fig. 8,

fig. 10 viser et riss som i fig. 8, med en trekkanordning i ferd med å plasseres i strukturen ved hjelp av

linestyringsteknikk,

fig. 11 viser trekkanordningen plassert i strukturen, med

et endestykke under inntrekking,

fig. 12 viser en overgangskomponent under plassering i strukturen i fig. 8 og 9, under utnyttelse av linestyringsteknikk, etter at to rørledninger er

trukket inn i strukturen,

fig. 13 viser overgangskomponenten i fig. 12 plassert i undervannsstrukturen, slik at den danner en flui-dumførende forbindelse mellom de to i strukturen

inntrukkede rørledninger,

fig. 14 viser en annen undervannsstruktur som kan inngå

som en del av systemet,

fig. 15 viser undervannsstrukturen i fig. 14 i grunnriss, fig. 16 viser undervannsstrukturen i fig. 14 og 15 i

enderiss,

fig. 17 viser trekkanordningen i fig. 10 og 11 i sideriss

og i større målestokk,

fig. 18 viser et halvt grunnriss av trekkanordningen i fig. 17,

fig. 19 viser et halvt enderiss av trekkanordningen i

fig. 17 og 18,

fig. 20 viser et forstørret utsnitt av trekkanordningen i

fig. 17, 18 og 19, etter linjen XX-XX i fig. 17, idet her også deler av innstyringstrakten og

endestykket er vist i snitt,

fig. 21 viser et utsnitt som i fig. 20, men i en annen

driftsstilling,

fig. 22 viser et utsnitt som i fig. 21, med strekkbolten anordnet på plass, slik at'endestykket er fiksert

i innstillingstrakten,

fig. 23 viser et forstørret enderiss av en strekkbolt-strammeanordning som inngår som en del av den

trekkanordning som er vist i fig. 17, 18 og 19, fig. 24 viser et sideriss av anordningen i fig. 23,

I fig. 1 er det vist eksempel på en feltutbyggingsløsning i et havområde hvor systemet ifølge oppfinnelsen kan utnyttes. Fra en gravitasjonsplattform 1 er det strukket en rørledning 2 til et målområde 3. Dette målområdet befinner seg i en bestemt avstand og i en bestemt orientering i fra en satelittbrønn eller undervannsstruktur 4. Rørledningens ende 5, som er anbrakt i målområdet ved 3, skal tilknyttes undervannsstrukturen 4. Dette skjer ved at man fra undervannsstrukturen 4 går ut med en trekkabel 6 som koples til rørenden 5, hvoretter man ved hjelp av en egnet trekkanordning trekker rørledningsenden 5 inn mot undervannsstrukturen 4. Ulike stadier av den sveipebevegelse i horisontalplanet som rørledningen derved vil utføre, er vist med de inntegnede linjer 7-11.

Et avsluttende parti 12 av rørledningen 2 svever under dette fritt i vannet, under utnyttelse av flytebøyer 13, idet slepekjettinger 14 henger ned fra rørlednings-avsnittet og sleper mot havbunnen. I praksis vil det frittsvevende ledningsavsnitt 12 eksempelvis ha en lengde på 800 m. Avstanden fra undervannsstrukturen 4 til ledningsavsnittet 12 vil være i størrelsesordenen 400 m.

I undervannsstrukturen er det anordnet en innstyringstrakt som rørledningsenden 5 trekkes inn i under den avsluttende inntrekking. Rørledningsenden 5 er forsynt med et endestykke som letter inntrekkingen og innstyringen av rør-ledningsenden i undervannsstrukturens innstyringstrakt.

En egnet innstyringstrakt og dertil sampasset endestykke er vist i fig. 2-7.

Som vist i fig. 2, se også fig. 4 og 5, er det på rørled-ningsenden 5 plassert et endestykke 15, som er utformet på en spesiell måte. Tilsvarende er det i undervannsstrukturen 4 anordnet en innstyringstrakt 16, se fig. 2, 3 og 6, 7.

Trekkabelen 6 er som vist i fig. 2 ført gjennom innstyringstrakten 16 og tilknyttet et kabelfeste 17 på endestykket 15. Ved hjelp av trekkabelen 6 blir endestykket 15 trukket inn i innstyringstrakten 16, til den stilling som er vist i fig. 3.

Beregninger og forsøk har vist at man til tross for nøy-aktige forhåndsberegninger av rørledningsendens 5 plassering relativt undervannsstasjonen 4, må regne med avvik i horisontalplanet med hensyn til den ideelle endelige sentrale innretting av endestykket 15 i innstyringstrakten 16. Det dreier seg her om et avvik i størrelsesordenen +_ 6° mellom endestykkets 15 symmetrilinj e og innstyringstraktens 16 symmetrilinje i horisontalplanet. Istedenfor å prøve å rette opp slik eventuell skjevstilling er innstyringstrakten og endestykket utformet med slik innbyrdes sampassing at dette avvik i horisontalplanet aksepteres og endestykket altså fikseres i innstyringstrakten etter avsluttet inntrekking, i den stilling som de to komponenter har i forhold til hverandre ved avsluttingen av inntrekkingen.

Den delen av endestykket 15 som samvirker med innstyringstrakten 16 er, slik det går frem av fig. 2-5, utformet med rektangulært tverrsnitt mot kabelfestet 17, idet endestykket 15 i dette delområde er utformet med en horisontal bunnflate 18 og en mot kabelfestet hellende toppflate 19. De vertikale sidevegger på endestykket 15 er som vist utført som i grunnrisset krummede sideveggpartier 20, 21. Krummingen i sideveggpartiene 20 og 21 bestemmes av en radius R fra et felles punkt A som ligger i endestykkets symmetriakse S.

Innstyringstrakten 16 er på lignende måte utformet med rektangulært tverrsnitt, som avtar mot traktenden, idet innstyringstrakten har en horisontal bunnflate 22 og en mot traktenden hellende toppflate 23. Skråvinkelen for toppflaten 23 tilsvarer skråvinkelen for toppflaten 19 på endestykket.

Til forskjell fra endestykket 15 har innstyringstrakten knekkende sidevegger 24, 25. Således dannes den ene trakt-sidevegg av to innbyrdes vinkelstilte sideveggpartier 26, 27, henholdsvis 28, 29. Når endestykket 15 er trukket inn i innstyringstrakten 16, vil det således være linjekontakt mellom endestykkets sideveggpartier 20, 21 og innstyringstraktens sideveggpartier 26, 27, 28, 29, slik det er vist i fig. 5, hvor innstyringstraktens sideveggpartier 28, 29 er inntegnet. I fig. 5 er det vist at sideveggpartiet 28 i innstyringstrakten danner en vinkel på 40° relativt symmetrilinje S, mens sideveggpartiet 29 danner en vinkel på 6° med symmetrilinjen S.

Når endestykket 15 er trukket inn i innstyringstrakten 16, slik det er vist i fig. 3, vil endestykket 16 være fiksert i alle frihetsgrader med unntagelse av en begrenset rotasjon i horisontalplanet om en rotasjonsakse gjennom punktet A.

Innstyringstrakten har i sin toppflate 23 en åpning 49. Denne åpning er gjennomgående. I tillegg til at åpningen letter innføringen av trekkabelen 6, er åpningen 49 også nødvendig fordi endestykket 15 som vist har en koplingsstuss 50 som strekker seg vertikalt oppover fra endestykkets toppvegg 19. Denne koplingsstuss 50 er forbundet med rørledningen 5, som antydet med den stiplede linje 51 i fig. 4, og koplingsstussens senterakse går gjennom punktet A og er altså sammenfallende med den nevnte rotasjonsakse.

Når endestykket er trukket inn i innstyringstrakten som vist i fig. 3, fikseres endestykket i den inntrukkede stilling. Dette skjer ved hjelp av to strekkbolter 3 0 og 31.

I innstyringstrakten 16 er det i dens sidevegger 24 og 25 uttatt avlange åpninger 32 (bare åpningen i sideveggen 25 er vist). I endestykket 15 er det uttatt tilsvarende avlange utsparinger 33 (bare utsparingen i den ene krummede sidevegg 21 på endestykket 15 er vist). Hver utsparing 33 er utformet med en holdeflate 34 for et hode 35 på strekkbolten, mens det på utsiden av innstyringstrakten 16 er anordnet en respektiv spennflate 35 for strekkboltens mutter 37.

Som vist skjematisk i fig. 2 og 3 blir altså de respektive strekkbolter 30, 31 ført sideveis inn gjennom åpningene 32 i innstyringstrakten og lagt med hodet 35 i anlegg mot

holdeflaten i utsparingen 33 i endestykkets sidevegg, mens strekkboltens mutter 37 bringes til anlegg mot spennflaten 36. Mutteren 37 trekkes til med en egnet anordning, hvorved endestykket fikseres i innstyringstrakten. De to ende-bolter 30, 31 er utført som elementer som vil gå til brudd ved en bestemt strekkpåkjenning. Utsettes således rørled-ningen 2 for en kraftig påkjenning, eksempelvis fra et skipsanker, vil eventuelt strekkboltene svikte, slik at rørledningen vil gi etter, og frigjøre seg fra undervannsstrukturen, slik at større skader på denne kan unngås.

Sammenkoplingssystemet ifølge oppfinnelsen kan naturligvis anvendes i forbindelse med andre undervannsstrukturer enn den i fig. 1 antydede undervannsstruktur 4. Således kan oppfinnelsen med fordel utnyttes for sammenkopling av to rørledninger på havbunnen, under utnyttelse av en under-vanns truktur 38 av den type som er vist i fig. 8 og 9, se også fig. 10-13.

Den i fig. 8 og 9 viste undervannsstruktur 38 består i hovedsaken av en rammekonstruksjon 39, bygget opp av sammensveisede rørelementer, samt av to innstyringstrakter 41. Videre innbefatter undervannsstrukturen to pelehylser 42, 43, samt fire styrestolper 45, 46, 47 og 48, for landing av egnet utstyr, eksempelvis en trekkanordning som benyttes for inntrekking av rørledningenes endestykker i de respektive innstyringstrakter (se fig. 10 og 11).

De to innstyringstrakter 40, 41 i undervannsstrukturen 38 er i prinsippet utført på samme måte som den i fig. 2, 3, 6 og 7 viste innstyringstrakt 16.

I fig. 9 er de respektive åpninger i innstyringstraktenens 40, 41 toppvegger gitt en noe annen utforming enn som vist i fig. 2, 3 og 7, men hensikten og virkemåten er den samme som i innstyringstrakten 16.

I fig. 10 er undervannsstrukturen 38 vist plassert på havbunnen. Undervannsstrukturen 38 er festet til havbunnen ved hjelp av peler som er ført ned gjennom pelehylsene 42, 43 .

Fra stolpene 45, 46, 47 og 48 går det styreliner 53, 54 (bare to liner er vist) opp til et ikke vist overflate-fartøy. En trekkanordning 52 er i fig. 10 vist på vei ned for plassering i undervannsstrukturen 38, under utnyttelse av styrelinene 53, 54. I fig. 11 er trekkanordningen 52 landet i undervannsstrukturen 38, på styrestoplene 45-48. En trekkabel 6 er ført ut fra trekkanordningen 52 og tilknyttet kabelfestet på et endestykke på en rørledning. Da endestykket i dette tilfellet kan være utført tilsvarende endestykket 15 i fig. 2, 4 og 5, er det i fig. 11 benyttet tilsvarende henvisningstall 5, 15, 17 og 50 for henholdsvis rørledningen, endestykket, kabelfestet og koplingsstussen. En nærmere omtale av en egnet trekkanordning 52 vil bli gitt nedenfor. Her skal bare nevnes at man ved hjelp av den i strukturen 38 plasserte trekkanordning 52 kan trekke inn endestykket 15 i trakten 41, på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med fig. 2 og 3, hvoretter endestykket fikseres i innstillingstrakten, som beskrevet foran.

Trekkanordningen 52 tas så opp igjen, snus, sendes ned igjen og inntrekking av et ikke vist endestykke i innstyringstrakten 40 gjennomføres så på tilsvarende måte. Man vil da ha den situasjon som er vist i fig. 12, hvor to rørledninger 5, 5' vil være ført inn i sine respektive trakter 41, 40 og fiksert der. De respektive koplings-stusser 50, 50' vil da være plassert som vist i fig. 12, i innbyrdes avstand. For tilveiebringelse av en fluidum-førende forbindelse mellom rørledningene 5 og 5' senkes en overgangskomponent 55 ned til strukturen 38, under utnyttelse av styrelinene 53, 54, slik det er vist i fig. 12. Overgangskomponenten 55 lander på styrestolpene 45-48. Overgangskomponenten 55 inneholder to koplingshoder 56, 57, som har innbyrdes fluidumførende forbindelse som antydet med den strekpunkterte linje 58. Koplingshodene 56, 57 tres over henholdsvis koplingsstussen 50' og 50 og på egnet måte tilveiebringes det så her en tett sammenkopling. Denne situasjon er vist i fig. 13. Nå vil rørledningene 5, 5' ha innbyrdes fluidumførende forbindelse via overgangskomponenten 55.

I fig. 14-16 er det vist en utførelse av undervannsstrukturen hvor den utgjør en endedel av en rørledning 59, som i dette tilfelle skal bringes i fluidumførende forbindelse med en ikke vist rørledning som trekkes inn i den i undervannsstrukturen 60 plasserte innstyringstrakt 61. Undervannsstrukturen 60 er bygget opp etter samme grunn-konsept som undervannsstrukturen 38 i fig. 8 og 9, men har altså bare en innstyringstrakt 61, idet rørledningen 59

med sin vertikale koplingsstuss 62 her er inkorporert som

i en fast del av undervannsstrukturen.

Når en ikke vist rørledning skal trekkes inn med sitt endestykke i innstyringstrakten 61, går man i prinsippet

frem på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med

i fig. 2, 3 og i forbindelse med undervannsstrukturen 38, se særlig fig. 10 og 11. Det vil si at man senker ned en trekkanordning på samme måte som vist i fig. 10, men snudd i forhold til den stilling som er vist i fig. 10, kopler

trekkabelen til endestykket på den rørledning som skal trekkes inn og foretar inntrekking og fiksering på samme måte som beskrevet foran. Deretter fjernes trekkanordningen og en overgangskomponent, tilsvarende overgangskomponenten 55 i fig. 12 og 13, senkes ned på plass i

undervannsstrukturen 60, hvorved det tilveiebringes en fluidumførende forbindelse mellom rørledningen 59 og den ikke viste rørledning.

Den i fig. 10 og 11 viste trekkanordning 52 skal nå

beskrives nærmere, under særlig henvisning til fig. 17, 18 og 19.

Trekkanordningen 52 er bygget opp som et rammeverk av stålbjelker som er sveiset sammen. I rammeverket er det

inkorporert fire styrehylser 63, 64, 65 og 66. Disse styrehylser er beregnet for samvirke med styrestolpene 45-48, se fig. 10 og 11.

I rammeverket er det på ikke nærmere vist måte opplagret en trekkabeltrommel 67, en trinse 68 og en trinse 69. I

trekkanordningen 52 inngår videre en kraftpakke 70 som på

i ikke nærmere vist måte virker som drivanordning for trekk-kabeltrommelen 67. Trekkabelen 6 går fra vinsj trommelen 67 over trinsen 68 og videre over nedre trinse 69 og til

høyre i fig. 17. Mellom trinsene 68 og 69 er det et ekstra trinsepar 71 for styring av trekkabelen.

Rammeverket er som vist utformet med to sidefløyer eller fremspring 72, 73. I hver av disse rammefløyer er det svingbart opplagret en bæreramme 74, 75, i lagerbraketter 76, 77 (fig. 17). Hver bæreramme 74, 75 kan svingebeveges ved hjelp av en tilhørende hydraulisk arbeidssylinder 78, 79.

Når trekkanordningen 52 er bragd på plass, eksempelvis som vist i fig. 11, vil disse bærerammer 74, 75 befinne seg på hver sin side av innstyringstrakten (kfr.fig. 20 og 21). Hver bæreramme 74, 75 er som vist stort sett firkantet, og den nedre rammeside utgjøres av en sylinderstang 81. På stangen 81 er det glidbart anordnet to hylser 79 og 80 (se også fig. 20 og 21). Mellom hylsene 79, 80 virker det en skruefjær 82 som er tredd på stangen 81.

På hylsen 79 sitter det en gaffel 83, og fra hylsen 80 rager det ut et tappfremspring 84. Fra bærerammen 74 rager det ut en gaffel 85 samt et tappfremspring 86. Hylsene 79 og 80 presses fra hverandre under påvirkning av skrue-fjæren 82, slik at den på hylsen 79 plasserte gaffel 83 presses mot gaffelen 85, mens den på hylsen 80 plasserte tapp 84 presses mot tappen 86.

I strekkboltens 31 hode 35 er det uttatt et endespor 87 med en tverrgående pinne 88. Tappfremspringet 84 griper som vist inn i dette endespor 87, mellom endesporets bunn og pinnen 88.

På strekkboltens 31 mutter 37 er det anordnet en pinne 89 som rager diametralt ut fra mutteren 37. Gaffelen 83 vil gripe om mutteren 37 som vist i fig. 20 og trykkes mot pinnen 89. Gaffelen 85 på bærerammen 74 griper også om mutteren 37 og ligger an mot pinnen 89, slik det er vist i fig. 20. Tappfremspringet 86 på bærerammen ligger an mot utsiden av pinnen 88 i endesporet 87.

På denne måten holdes strekkbolten 31 i bærerammen 74. Når endestykket 15 er ført inn i trakten 16, slik det er beskrevet foran, og slik det er vist i fig. 20, og etter at trekkanordningen 52 er bragd på plass, slik det er beskrevet foran i forbindelse med fig. 10 og 11, kan de to bærerammer 74, 75 svinges inn mot innstyringstrakten fra hver sin side ved hjelp av sine respektive arbeidssylindre 78, 79, slik at strekkbolten 31 derved føres sideveis inn gjennom åpningen 32 i innstyringstrakten 16 og inn i ut-springen 34 i endestykket 15. Strekkboltene er naturligvis plassert på forhånd i sine respektive bærerammer før trekkanordningen 52 senkes ned på plass fra overflaten.

Ved hjelp av en egnet drivanordning (fig. 23, 24) kan så strekkboltens mutter 37 trekkes ut, hvorved strekkbolten 31 bringes til den holde/fikseringsstilling som er vist i fig. 21.

Strekkboltens hode 35 vil legge seg an mot holdeflaten 34 i utsparingen 33, mens mutteren 37 legger seg an mot spennflaten 36 på utsiden av innstyringstrakten 16. Gaffelen 85 vil fjerne seg fra sitt anlegg mot pinnen 89 (se fig. 21), og tappfremspringet 80 vil fjerne seg fra sitt anlegg mot pinnen 88. Så snart strekkbolten 31 er trukket til i ønsket utstrekning, kan bærerammen 74 svinges tilbake til den stilling som er vist i fig. 20. Hele trekkanordningen 52 kan så fjernes fra undervannsstrukturen, slik det er beskrevet foran i forbindelse med fig. 10 og 11.

I fig. 22 er strekkbolten 31 vist på plass, ferdig til-trukket. I fig. 22 er det antydet at strekkbolten 31 har mellomringer 90 med samvirkende kulepanneflater, for opptak av vinkelawik mellom endestykke og innførings-trakt.

I fig. 23 og 24 er det vist en tiltrekker som benyttes for tiltrekking av strekkboltens mutter 37. Denne tiltrekker 91 innbefatter et bærestativ 92 som er innfestet i trekk-anordningens 52 rammeverk (se fig. 17) og er utført med to glidestenger 93, 94. På hver av disse glidestengene er det glidbart opplagret en bærehylse 95, 96 hvorfra det rager ned en brakett 97. I denne brakett er det på ikke nærmere vist måte opplagret en drivmotor med et trekkhode 99. Ved hjelp av en hydraulisk arbeidssylinder 100 kan braketten 97 og derved trekkerhodet 99 forskyves langs glidestengene 93, 94, mot og fra strekkboltens hode 37. Trekkhodet 99 er som vist forsynt med en åpning 101 for opptak av mutteren 37.

På rammeverket til trekkanordningen 52 er det montert en anordning 102 for frigjøring av inntrekningskabelen 6 fra endestykket 15 etter at endestykket er fiksert i innstyringstrakten 16, se fig. 17. Løsgjøringsanordningen 102 er festet til en innretningsgaffel 103 som er glidbart opplagret på en aksling 104 som ligger horisontalt og i hovedsak på tvers i forhold til inntrekningsretningen for endestykket 15. Innretningsgaffelen 103 samvirker med endestykket 15 på en slik måte at når endestykket når sitt endepunkt i innstyringstrakten 16, vil løsgjøringsanord-ningen 102 være sentrert over festetappen (ikke vist) som forbinder inntrekningskabelen 6 med kabelfestet 17 på endestykket 15. I en foretrukket utførelsesform omfatter løsgjøringsanordningen 102 en hydraulisk sylinder som ved sin frie ende er utstyrt med et gripeorgan (ikke vist) for festetappen. Inntrekningskabelen 6 frigjøres fra endestykket 15 ved at.gripeorganet senkes ned over og festes til festetappen hvoretter forbindelsen mellom inntrekningskabelen og kabelfestet 17 på endestykket 15 brytes når festetappen trekkes tilbake.

Etter at de ulike operasjoner er utført kan trekkanordningen 52 og utstyr montert på rammeverket til trekkanordningen heises opp og fjernes fra undervannsstrukturen 4.

Claims (5)

1. Sammenkoplingssystem for rørledninger under vann, særlig innbefattende en undervannsstruktur, en innstyringstrakt (16) i undervannsstrukturen, en rør-ledning (2), et endestykke (15) ved rørledningens ende, hvor endestykket har et.symmetriplan som står perpendikulært på endestykkets grunnplan, et kabelfeste (17) på endestykket og en trekkanordning (52) innbefattende en trekkabel (6) beregnet forbindelse med det nevnte kabelfeste, karakterisert ved at innstyringstrakten (16) og endestykket (15) har respektive, i hovedsaken rektangulære tverrsnitt, at endestykket i grunnrisset har avrundede sideveggpartier (20, 21) bestemt av radier fra en akse (A) som står perpendikulært på grunnrisset og er beliggende i endestykkets symmetriplan, og at innstyringstrakten har rette sideveggpartier beregnet for kontakt med endestykkets nevnte avrundede sideveggpartier anordnet slik at endestykket (15) kan rotere om aksen (A).

2. System ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at endestykket (15) har en rørledningskoplingsstuss (50) som rager perpendikulært opp, idet koplingsstussens akse i det vesentlige sammenfaller med rotasjonsaksen (A), og ved at innstyringstrakten (16) i sin toppflate (23) har en fra traktens innføringsåpning utgående og mot traktenden forløpende utsparing (49) dimensjonert for opptak av den nevnte koplingsstuss under inntrekkingen av endestykket i innstyringstrakten.

3. System ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den begrensede rotasjonsmulighet er i området +, 6°.

4. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at innstyringstrakten (16) i hver av sine sidevegger har en åpning (32) for en strekkbolt (30, 31), ved hvilke respektive åpningers utsider det er utformet spennflater (36) for en mutter (37) på den til hver åpning tilhørende strekkbolt, og ved at endestykket har respektive, i fikserings-stillingen overfor åpningene beliggende utsparinger (33) for sideveis opptak av en av strekkboltene (30, 31), hvilken utsparing er utformet med en holdeflate (34) for et hode (35) på strekkbolten.

5. Anordning for innplassering og stramming av en strekkbolt (30, 31) for fiksering av et endestykke (15) i en innstyringstrakt (16) i et sammenkoplingssystem for rørledninger under vann, hvilken strekkbolt er forsynt med et hode (35) og en mutter (37), karakterisert ved at anordningen innbefatter en ramme (74, 75) for bæring av strekkbolten (30, 31), idet denne rammen (74, 75) er svingbart opplagret om en akse parallelt med strekkbolten, _ rammen innbefatter en parallelt svingaksen forløpende stang (81), hvorpå det er glidbart anordnet to innbyrdes fjærforspente hylser (79, 80), hvorav den ene hylse (79) bærer en første gaffel (83) beregnet for omgriping av strekkboltens mutter (37) og den andre hylse (80) har et første tappfremspring (84) for inngrep i et endespor (87) anordnet i strekkboltens hode (35), og det fra rammen i enden av stangen (81) ved den første gaffel (83) rager ut en til den første gaffel (83) motsvarende gaffel (85) og at det fra den andre ende av stangen (81) rager ut et annet tappfremspring (86), slik at en første pinne (88), som er stilt på tvers over endesporet (87) i strekkboltens hode (35), kan holdes fastklemt mellom de to tappfremspring (84, 86), og en andre pinne (89), som rager ut fra strekkboltens mutter (37), kan holdes fastklemt mellom de to gafler (83, 85), for at strekkbolten (30, 31) kan bæres og plasseres gjennom en åpning (32) i veggen til innstyringstrakten (16) og inn i en utsparing (33) i veggen til endestykket (15) og tiltrekkes av en anordning (91) når strekkbolten er brakt på plass i utsparingen.