NO337059B1

NO337059B1 - Koblingsinnretning

Info

Publication number: NO337059B1
Application number: NO20092011A
Authority: NO
Inventors: Jon Høvik; Rients Van Der Woude; Birger Øya; Tor Vidar Øya; Ole-Magne Gilde
Original assignee: Aker Pusnes As
Priority date: 2009-05-25
Filing date: 2009-05-25
Publication date: 2016-01-11
Also published as: CA2763252A1; JP2012528287A; EP2435745A1; CN102449370B; AU2010253533A1; BRPI1012045B1; SG176606A1; CN102449370A; AU2010253533B2; WO2010137990A1; CA2763252C; JP2014206276A; US20150247599A1; US9163765B2; KR101661377B1; US20120133122A1; EP2435745B1; BRPI1012045A2; RU2011150946A; US9334994B2

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører overføring av fluid mellom to farkoster. Mer særskilt vedrører oppfinnelsen en forbindelsesinnretning for overføring av fluid som angitt i innledningen til krav 1. Oppfinnelsen er særlig nyttig i et system for offshoreoverføring av flytendegjort naturlig gass, eksempelvis mellom en produksjonsfarkost og en shuttletanker.

Den kjente teknikk innbefatter et system for kryogenisk lasting offshore, særlig et system for overføring av flytendegjort naturgass (LNG) mellom to flytende farkoster. Et slikt system er beskrevet i WO 01/34460, hvor det beskrives en inntrekkings- og forbindelsesenhet som innbefatter en inntrekkingstrakt som er montert i en skrå stilling på shuttletankerens baug. Trakten har en utad divergerende ytre del som går jevnt over i en sylindrisk indre del, som utgjør et primært føringsmiddel for koblingshodet. Trakten er også forsynt med sekundære føringsmidler i form av to langsgående føringsspalter som har en stor bredde ved innføringsåpningen, og konvergerer innover til en bredde som svarer til holdearmene for føringsstolper på koblingshodet, slik at holdearmene derved vil gli i føringsspaltene mens føringspostene vil gå på utsiden av trakten.

Dette kjente systemet er beregnet for å kunne forbinde flere slanger i én og samme operasjon. De totale massene som utsettes for dynamisk bevegelse under tilveiebringelsen av forbindelsen, kan således være betydelige.

Videre er dette systemet utformet for forbindelse hvor det foreligger forhåndsbestemte slangevinkler. Avvik fra denne vinkelen vil kunne medføre store bøyemomenter i slangene. Slike bøyemomenter vil overføres til føringsstolpene når disse går inn. Føringsstolpesystemet kan ikke gi noen betydelige vektarmer for å kunne ta laster før disse oppstår. Dette vil kunne gi uakseptable motstander under inntrekkingen.

I den kjente teknikken er inntrekkingsvaieren forbundet med den fleksible ledningen på en slik måte at inntrekkingsinnretningen vil være mer eller mindre innrettet i forhold til den fleksible ledningens lengdeakse. Vekten til slangeenden vil kunne medføre et betydelig vinkelavvik mellom inntrekkingsvaier og slange, og etter hvert føringssystemet. Dette vil kunne medføre problemer ved den begynnende entringen i trakten.

Et annet overføringssystem av den kjente teknikk er beskrevet i US 2004/011424 Al der det benyttes en sirkulær trakt for å føre endene sammen i forbindelse med overføring mellom to installasjoner.

Søkeren har utviklet og realisert oppfinnelsen for å overvinne de ovenfor nevnte ulemper, og for å oppnå ytterligere fordeler.

Oppfinnelsen er angitt og kjennetegnet i hovedkravet, mens de avhengige kravene angir andre kjennetegn ved oppfinnelsen.

Oppfinnelsen tilveiebringer en koblingsinnretning for å sammenkoble et første koblingshus og et andre koblingshus, kjennetegnet ved at det første koblingshuset innbefatter et føringselement som rager ut fra det første koblingshuset, og har en fri ende i en avstand fra det første koblingshusets senterakse, og ved at det andre koblingshuset innbefatter et opptak for føringselementet, og inntrekkingsmidler for inntrekking av føringselementet inn i opptaket, hvilke inntrekkingsmidler er forbundet med føringselementets frie ende, idet det første koblingshuset trekkes mot opptaket i en vinkel som ikke er sammenfallende med senteraksen, og det første koblingshusets senterakse og det andre koblingshusets senterakse vil være innrettet og sammenfallende og de to husene være rotasjonsinnrettet når føringselementet er brakt på plass inne i opptaket.

I én utførelse innbefatter føringselementhodet en kuleform, og en føringselementbasisdel har et i hovedsaken rektangulært og slankt tverrsnitt, med den lange siden forløpende langs den nevnte aksen.

I én utførelse innbefatter opptaket en rektangulær klokkeform.

I én utførelse er tverrsnittsformene til føringselementet og opptaket ikke-sirkulære, dvs. at de i hovedsaken er rektangulære, avlange, ovale, triangulære, etc, slik at det derved tilveiebringes sideveis, i lengderetningen og rotasjonsmessig virkende opprettingsmomenter for det første koblingshuset.

Trekkraften som utøves av inntrekkingsmidlene er i en retning som er brattere enn den første koblingshussenteraksen.

I én utførelse er opptaket anordnet i en dokkingsramme, og er glidbart mellom en utkjørt stilling i hvilken føringselementet kan trekkes inn i opptaket, og en tilbaketrukket stilling i hvilken det første koblingshuset og det andre koblingshuset vil være forbundet.

Fordelaktig er det første koblingshuset forbundet med en fleksibel ledning for overføring av LNG eller fordampet LNG, og det andre koblingshuset er forbundet med en ledning på en farkost, for overføring av LNG eller fordampet LNG mellom den fleksible ledningen og en lagringsbeholder på farkosten.

Ved å la trekkraften angripe føringsstolpens frie ende, dvs. i en avstand fra den fleksible ledningens lengdeakse, oppnås det opprettingsmoment for koblingshodet, som vil lette føringsstolpens innføring i føringsstolpeopptaket.

Geometrien til føringsstolpen, føringsstolpeopptaket og dokkingsrammen er slik at bevegelsene til den fleksible ledningen vil være innrettet i inntrekkingsvaierens bevegelsesretning, i motsetning til den fleksible ledningens lengdeakseretning.

De komplementære tverrsnittsformene til føringsstolpen og føringsstolpeopptaket er ikke-sirkulære, dvs. i hovedsaken rektangulære, avlange, ovale, triangulære, etc, slik at det derved tilveiebringes sideveis, i lengderetningen og rotasjonsmessig virkende opprettingsmomenter for den fleksible ledningen og dens koblingshode.

Den inntrekkingskraften som inntrekkingsvaieren utøver på den fleksible ledningen, virker i en retning som avviker fra (og fortrinnsvis er brattere enn) retningen til den fleksible ledningens senterakse i området ved den frie enden. Inntrekkingskraften virker på et punkt som ligger utenfor den fleksible ledningens senterakse.

Føringsinnretningen ifølge oppfinnelsen tilveiebringer en innretting av ledning og koblingsakser og en rotasjonsmessig innretting av de innrettede aksene.

Disse og andre kjennetegn ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av foretrukne utførelser. Disse er her bare gitt som ikke-begrensende eksempler. Beskrivelsen gis under henvisning til de vedlagte tegningene, hvor like henvisningstall relaterer seg til like komponenter, og hvor: Fig. la er en prinsippskisse som viser et sideriss av et system med to farkoster som er fortøyd til hverandre, og hvor fleksible ledninger strekker seg mellom dem,

Fig. lb er en prinsippskisse som viser et grunnriss av systemet i fig. 1,

Fig. 2a-c er perspektivriss som viser en første utførelse av forbindelsesinnretningen ifølge oppfinnelsen i tre ulike tilstander, dvs.:

fig. 2a viser føringsstolpen før innføringen i føringsstolpeopptaket,

fig. 2b viser føringsstolpen inne i føringsstolpeopptaket, og med opptaket i en utkjørt stilling, og

fig. 2c viser føringsstolpeopptaket i en tilbaketrukket stilling og med koblingen i en innkoblet tilstand, Fig. 3 er et delvis gjennomskåret riss av forbindelsesinnretningen som vist i fig. 2b, Fig. 4a-d viser en andre utførelse av forbindelsesinnretningen ifølge oppfinnelsen, i fire ulike tilstander, dvs.:

fig. 4a viser føringsstolpen før innføringen i føringsstolpeopptaket,

fig. 4b viser føringsstolpen i en første stilling delvis inne i føringsstolpeopptaket,

fig. 4c viser føringsstolpen i en andre stilling delvis inne i føringsstolpeopptaket, og

fig. 4d viser føringsstolpen i en installert stilling inne i føringsstolpeopptaket og med koblingen i en innkoblet tilstand,

idet hver av fig. 4a-d innbefatter fire tegninger hvor tegning (i) og (ii) er perspektivriss, tegning (iii) er et sideriss, og tegning (iv) er et lengdesnitt gjennom

Fig. 5 viser en tredje utførelse av forbindelsesinnretningen ifølge oppfinnelsen, og innbefatter tre tegninger, hvor tegning (i) og (iii) er perspektivriss mens tegning (ii) er et sideriss, Fig. 6 viser en fjerde utførelse av oppfinnelsen, hvor tegning (i) og (ii) er perspektivriss av to varianter av føringselementer i denne utførelsen, mens tegning (iii) og (iv) er tegninger av en tredje variant av et føringselement i samvirke med et føringselementopptak. Fig. 7 viser en femte utførelse av oppfinnelsen, hvor tegning (i) og (ii) er perspektivriss av to varianter av føringselementer i denne utførelsen, mens tegning (iii) og (iv) er tegninger av en tredje variant av et føringselement i samvirke med et føringselementopptak. Fig. la og lb er prinsippskisser som viser et arrangement hvor forbindelsesinnretningen ifølge oppfinnelsen kan brukes.

En produksjonsfarkost 1 og en shuttletanker 2 (bare deler av disse er vist) flyter i vannet W og er fortøyd sammen i tandem ved hjelp av et par doble trosser 3 i et hanefotarrangement. Avstanden mellom farkostene kan eksempelvis opprettholdes ved at shuttletankeren 2 holdes under en konstant trekkraft akterover, slik at trossene derved holdes stramme. Produksjonsfarkosten 1 kan eksempelvis være en dreietårnfortøyd LNG FPSO, som kan svinge fritt. Et slikt arrangement er velkjent.

Produksjonsfarkosten 1 er utstyrt med en såkalt A-ramme 4, som er svingbart montert på produksjonsfarkostens dekk, slik det er indikert med dobbeltpilen i fig. la. Tre i hovedsaken parallelle og fleksible ledninger 5 går mellom farkostene. To av disse er beregnet for overføring av LNG, mens den tredje er beregnet for retur av fordampet LNG (avkok) fra shuttletanken 2 og til produksjonsfarkosten 1. Disse ledningene kan eksempelvis være korrugerte vakuumisolerte CRYODIN fleksible ledninger av rustfritt stål. De fleksible ledningene 5 henger i A-rammen 4, og hver ledning 5 har ved den frie enden et koblingshode 16 som skal innføres i et respektivt opptak i en inntrekkings- og koblingsenhet på shuttletankeren 2.

I en typisk inntrekkings- og koblingsoperasjon for de fleksible ledningene 5, er baugen til shuttletankeren 2 forsynt med inntrekkingsvinsjer (ikke vist) og opptak, som vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Når A-rammen er plassert med en egnet skråstilling, blir de tre koblingshodene 16 (ofte samtidig) halt over fra produksjonsfarkosten 1 og til inntrekkings- og koblingsenheten 6 i shuttletankerens baugområde, og de blir så trukket inn og låst én for én. Fig. la og lb viser de fleksible ledningene 5 i en slik sammenkoblet og låst tilstand, i hvilken det kan foretas fluidoverføring mellom farkostene.

Hvert koblingshode 16 har en koblingsflens 15, en kuleventil 12 og en svivelkobling 10. I inntrekkings- og koblingsenheten 6 er det en dokkings- og koblingsenhet for hvert koblingshode 16, innbefattende en inntrekksvinsj, et koblingshode 20 med konnektor, kuleventil og en flens 21.

Oppfinnelsen vedrører en forbindelsesinnretning for overføring av fluid mellom farkostene, og detaljer vedrørende denne forbindelsesinnretningen og den tilhørende forbindelsesprosedyren vil nå bli beskrevet nærmere.

En første utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til fig. 2a-c og fig. 3.

Fig. 2a viser en preliminær tilstand under en forbindelsesprosess, hvor et koblingshode 16 ved hjelp av en inntrekkingsvaier 8 forbundet med en føringsstolpe 101 er inntrukket til en stilling nær inntrekkings- og koblingsenheten 6. En fagperson vil forstå at inntrekkingsvaierens 8 andre ende er forbundet med et konvensjonelt inntrekkings vinsj arrangement (ikke vist) om bord i shuttletankeren 2. I fig. 2b har føringsstolpen på den fleksible ledningen 5 gått inn i inntrekkings- og koblingsenheten 6, og fig. 2c viser forbindelsesinnretningen i en sammenkoblet og låst tilstand, dvs. den tilstanden som er vist skjematisk i fig. la, b.

Det skal nå først vises til fig. 2a. Den fleksible ledningen 5 er nær sin frie ende forsynt med et koblingshode 16 som innbefatter et kuleventilhus 12 som har en første flens 15 beregnet for forbindelse med en tilsvarende andre flens 21 på koblingshuset 20 om bord på shuttletankeren 2. Kuleventilen åpnes med en ventilaktivator 14 etter en sammenkobling, på i og for seg kjent måte.

Koblingshodet 16 har videre en føringsstolpe 101 som er tilknyttet den fleksible ledningen ved hjelp av et egnet klemmearrangement 104. Føringsstolpen 101 har en hodedel 102 ved sin ytre frie ende, en indre basisdel 105 og en mellomliggende halsdel 103. Føringsstolpehodet 102 er forholdsvis lite, og har fordelaktig i denne utførelsen kuleform. Basisdelen 105 har et i hovedsaken rektangulært og slankt tverrsnitt, og langsiden strekker seg i den fleksible ledningens senterakseretning. Mellomdelen 103 har også et i hovedsaken rektangulært og slankt tverrsnitt i retning mot basisdelen. Koblingshodet 16 er forbundet med den fleksible ledningen 5 ved hjelp av en svivelkobling 10.

Inntrekkings- og koblingsenheten 6 er svingbart forbundet med shuttletankeren 2 (bare en nærliggende bærestruktur av shuttletankeren er vist i fig. 2a) ved hjelp av en kardanopphengning 26a, b. Denne kardanopphengningen (eller en kardangsk opphengning) for inntrekkings- og koblingsenheten 6, sikrer en momentfri forbindelse.

Kardanopphengningen er utformet for bæring av eksterne belastninger fra slange-og koblingssystemet. Denne kardanopphengningsstrukturen er termisk isolert fra det ofte kalde rørsystemet ved koblingshusets 20 monteringsflens. Rørsystemets rotasjonsakse faller sammen med kardanopphengningsaksen ved omgivelsestemperatur. Rørsystemet er elastisk anordnet for å kunne ta termiske påvirkninger.

Koblingshuset 20 innbefatter den allerede nevnte andre flensen 21, et antall låseklør 22, en låseaktivator 23 og aktiveringselementer 24. Når den første flensen 15 bringes til kontakt med den andre flensen 21, vil aktivatoren 23 dreie aktiveringselementene, hvorved låseklørne 22 går til samvirke med den første flensen 15, og etablerer forbindelsen. Nå betjenes ventilaktivatoren 14, kuleventilene åpnes, og fluid kan så strømme fra den fleksible ledningen 5 og inn i rørledningen 25 om bord på shuttletankeren. Denne ventilkoblingen kan være av en type som er i og for seg kjent, eksempelvis "Bow Connector System", som er utviklet og markedsført av MIB Italiana S.p.a. I figurene er rørledningen 25 mellom ventilen og lagringstankene om bord bare vist delvis, da det her dreier seg om kjente detaljer og disse detaljene ikke er avgjørende for forståelsen av oppfinnelsen.

I inntrekkings- og koblingsenheten 6 er det anordnet en dokkingsramme 122, i denne utførelsen forsynt med en skive 126 for inntrekkingsvaieren 8. Dokkingsrammen 122 innbefatter et føringsstolpeopptak 123, utformet for opptak og bæring av i det minste en del av føringsstolpen 101, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Føringsstolpeopptaket 123 er bevegbart i dokkingsrammen 122, mellom en utkjørt stilling (vist i fig. 2a) og en tilbaketrukket stilling (vist i fig. 2c). I den viste utførelsen er denne bevegelsen av føringsstolpeopptaket 123 en resiproserende bevegelse i forhold til dokkingsrammen 122, en bevegelse som tilveiebringes ved hjelp av én eller flere aktuatorer 130. Opptaksaktuatorene 130 kan være hydrauliske aktuatorer eller det kan dreie seg om skruejekker. Føringsstolpeopptaket 123 har en trosseåpning 124, som føringsstolpen trekkes inn i

- og er hensiktsmessig forsynt med et par føringsruller 125. Fig. 2a viser hvordan formen og stillingen til føringsstolpen 101 og det faktum at inntrekkingsvaieren er forbundet med føringsstolpehodet 102, medfører at trekkretningen for den fleksible ledningen 5 vil være en annen enn den fleksible ledningens senterakse. Derved

tilveiebringes det en betydelig vektarm før sidelast oppstår, og det genereres et opprettingsmoment som virker på ledningen og tjener til innretting av denne i den avsluttende fasen når føringsstolpen går inn i føringsstolpeopptaket.

I fig. 2b er føringsstolpen 101 trukket inn i føringsstolpeopptaket 123, og er låst på plass der ved hjelp av et egnet låsearrangement, eksempelvis ved hjelp av en tapp (ikke vist) som går gjennom tilhørende hull 106, 127 i føringsstolpen og i føringsstolpeopptaket. Et slikt låsearrangement - som er kjent og derfor ikke krever nærmere beskrivelse - muliggjør avlasting av strekket i inntrekkingsvaieren 8 fordi føringsstolpen 101 i denne tilstanden vil være forbundet med føringsstolpeopptaket 123. Føringsstolpehodet 102, som har kuleform, vil i tillegg være avstøttet med ruller 128 i opptaket 123.

Det indre av føringsstolpeopptaket har en geometri som er komplementær med den foran beskrevne geometrien for føringsstolpen. Føringsstolpeopptaket har en i hovedsaken rektangulær, traktformet åpning, i tilpasning til basisdelens 105 i hovedsaken rektangulære og slanke tverrsnitt.

Den stillingen som er vist i fig. 2b er også vist i sideriss og delvis gjennomskåret i fig. 3. Fig. 3 viser hvordan føringsstolpehodet 102 bæres av de rullene 128, og at det indre av føringsstolpeopptaket 123 har en form som er komplementær til føringsstolpens form, slik at man derved vil være sikret at den fleksible ledningens 5 senterakse a- a vil være innrettet med koblingshalvdelens 20 senterakse b- b. Med andre ord, de to aksene er sammenfallende så snart føringsstolpen er ført inn på plass i føringsstolpeopptaket.

Fig. 3 viser også hvordan føringsstolpehodet 102 - hvor inntrekkingsvaieren er festet - strekker seg i en avstand h fra den fleksible ledningens senterakse a- a og hvordan inntrekkingsretningen til inntrekkingsvaieren avviker fra senteraksen a- a merd en vinkel a.

Dobbeltpilen M i fig. 3 indikerer at føringsstolpeopptaket 123 er bevegbart frem og tilbake i dokkingsrammen 122, parallelt med senteraksen b- b.

Når føringsstolpen 101 er sikret i føringsrammeopptaket 123 som vist i fig. 2b og 3, og de to nevnte aksene a- a og b- b faller sammen, kan de to flensene 15, 21 tilpasses hverandre på en sikker og kontrollert måte, ved å bevege føringsstolpeopptaket 123 til den tilbaketrukne stillingen, hvoretter koblingen kan tilveiebringes og låses som beskrevet foran. På dette tidspunktet, når den fleksible ledningen er innrettet med koblingshuset 20, kan de to flensene 15, 21 klargjøres for sampassing, ved at beskyttende deksler, etc. kan fjernes på en kontrollert og sikker måte. Sammenkoblingen og låsingen er vist i fig. 2c, hvor det bevegbare føringsstolpeopptaket 123 er beveget (ved hjelp av aktuatorene 130) til en tilbaketrukket stilling i dokkingsrammen, slik at derved flensene forbindes med hverandre og låses.

En andre utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til fig. 4a-d. I disse figurene, som er prinsippskisser, er det bare vist elementer som er nødvendige for forklaring av oppfinnelsen. En fagperson vil forstå at det i praksis er nødvendig med hjelpekomponenter, eksempelvis på basis av den informasjon som er gitt foran i forbindelse med fig. 1-3.

Fig. 4a viser en preliminær tilstand i en forbindelsesprosess, hvor inntrekkingsvaieren 8, som er festet til føringsstolpen 201, har trukket den fleksible ledningen 5 til en stilling i nærheten av inntrekkings- og koblingsenheten 6. Som i den første utførelsen har føringsstolpen 201 en avstand h fra den fleksible ledningens senterakse a- a (se tegning (iii)) og inntrekkingsvaieren 8 er festet til føringsstolpens 201 frie ende eller hode 202. Som i den første utførelsen avviker den fleksible ledningens inntrekkingsvinkel fra den fleksible ledningens senterakse.

I denne utførelsen har inntrekkings- og koblingsenheten 6 et føringsstolpeopptak 223 som er stasjonært i forhold til dokkingsrammen 222. Imidlertid kan føringsstolpeopptaket 232 være glidbart anordnet i forhold til dokkingsrammen 222, tilsvarende som i den første utførelsen.

I denne andre utførelsen har føringsstolpen 201 og føringsstolpeopptaket 223 komplementære klokkeformer. Som vist, særlig i tegning (i), har føringsstolpeopptaket 223 en ikke-sirkulær form, nærmere bestemt en i hovedsaken rektangulær form, og lengden i tverrsnittet strekker seg i hovedsaken parallelt med koblingshusets 20 senterakse b- b. Føringsstolpeopptaket 223, dvs. dets senterakse d, og koblingshusets 20 senterakse b- b er ikke parallelle med hverandre, dvs. at det foreligger en vinkel a mellom dem. Vinkel a ligger mellom 0° og 90°. For et lastesystem estimeres denne vinkelen basert på vekter og stivheter for den fleksible ledningen og koblingssystemet. Typisk vil 15° < a < 35°.

Tilsvarende har føringsstolpen 201 en form som er komplementær med den til føringsstolpeopptaket 223, og lengden til føringsstolpetverrsnittet går i hovedsaken parallelt med den fleksible ledningens 5 senterakse a- a. I den tilstanden som er vist i fig. 4a har den fleksible ledningens senterakse a- a en vinkel Pi relativt koblingshusets 20 senterakse b- b.

I fig. 4b har føringsstolpen 201 gått inn i føringsstolpeopptaket 223. De foran nevnte rektangulære formene sikrer en sideveis innretting av den fleksible ledningen 5 i forhold til koblingshuset 20, dvs. i det samme vertikalplanet. De nevnte klokkeformene tjener også til å redusere vinkelen mellom senteraksene a- a og b- b. I denne tilstanden vil således den fleksible ledningens senterakse a- a ha en vinkel fa i forhold til koblingshusets 20 senterakse b- b, og P2< Pi-

I den situasjonen som er vist i fig. 4c er føringsstolpen 201 trukket lengre inn i føringsstolpeopptaket 223, og de nedre delene av de to komponentene samvirker for å svinge den fleksible ledningen 5, dvs. slik at derved senteraksen a- a får en vinkel p3 i forhold til senteraksen b- b, idet /?j < P2.

I fig. 4d er føringsstolpen trukket helt inn i føringsstolpeopptaket 223, den første og den andre flensen 15, 21 er brakt til sampasning, og forbindelsen er nå tilveiebrakt. I denne tilstanden har den fleksible ledningens akse a- a en vinkel P4= 0° i forhold til koblingshusets 20 senterakse b- b, dvs. at de to aksene flukter med hverandre. Føringsstolpen kan fortrinnsvis låses til føringsstolpeopptaket i denne stillingen. Dette kan skje ved hjelp av en låsetapp (ikke vist) eller ved hjelp av en lignende i og for seg kjent låseinnretning.

En tredje utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til fig. 5. I denne figuren, som består av prinsippskisser, er det bare vist de elementene som er nødvendig for forståelsen av oppfinnelsen. En fagperson vil forstå at det i praksis ville være nødvendig med hjelpekomponenter, eksempelvis på basis av den informasjon som er gitt i forbindelse med fig. 1 og 4 foran.

Fig. 5 viser en preliminær tilstand i en forbindelsesprosess. Inntrekkingsvaieren 8 hvorigjennom et opptak 323, over en skive 326 og til en inntrekkingsvinsj (ikke vist). En fagperson vil forstå at opptaket 323 er festet til og utgjør en del av den foran beskrevne inntrekkings- og koblingsenhet 6.

I denne tredje utførelsen innbefatter den fleksible ledningsføringen et føringsarrangement 301 tilknyttet den fleksible ledningen 5. Føringsarrangementet 301 innbefatter: - en bjelke 301a som er anordnet på tvers av den fleksible ledningens 5 senterakse a- a, - et plateelement 301b som er anordnet innrettet i forhold til senteraksen a- a og med en vinkel 8 i forhold til senteraksen a- a, idet vinkeltoppen ligger i en avstand hi fra denne senteraksen, og - tre vaiersegmenter 301c,d,e. Det første vaiersegmentet 301c er festet til plateelementet 301b nær den nevnte vinkeltoppen, de andre og tredje vaiersegmentene 301dog301eer festet til respektive ender av tverrbjelken 301a, og samtlige tre vaiersegmenter er forbundet med inntrekkingsvaieren 8 i et felles punkt

P som ligger i en avstand h over senteraksen a- a. Funksjonsmessig svarer dette punktet P til det foran beskrevne føringsstolpehodet 102.

Her, som ved den første og andre utførelsen, avviker den fleksible ledningens inntrekkingsvinkel fra den fleksible ledningens senterakse.

En fjerde utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til fig. 6. I fig. 6, som inneholder prinsippskisser, er det bare vist elementer som er nødvendig for forståelse av oppfinnelsen. En fagperson vil forstå at det i praksis er nødvendig med hjelpekomponenter, eksempelvis på basis av den informasjon som er gitt foran i forbindelse med fig. 1-4.

I denne fjerde utførelsen innbefatter den fleksible ledningsføringen et føringsarrangement 401 som er festet til den fleksible ledningen (ledningen er ikke vist i fig. 6). Tegning (i) viser en triangulær tilformet plate 401a. Tegning (ii) viser en rektangulært tilformet plate 401'a, og tegning (iii) viser en sirkulært tilformet plate 401''a. Platene er forbundet til inntrekkingsvaieren 8 ved hjelp av to vaiersegmenter 401b,c. Disse møtes i punktet P i en avstand fra platen.

Tegning (iii) i fig. 6 viser hvordan inntrekkingsvaieren 8 går gjennom et opptak 423, gjennom en føringsring 426 og til en inntrekkingsvinsj (ikke vist). En fagperson vil forstå at opptaket 423 og føringsringen 426 er festet til og utgjør en del av den foran beskrevne inntrekkings- og koblingsenhet 6.

Tegning (iv) i fig. 6 viser den tilstanden hvor føringsarrangementet 401 er trukket helt inn i opptaket 423. Vaiersegmentene 401b,c har utøvet et opprettingsmoment på platen 401 "a som er tilknyttet den fleksible ledningen (ikke vist i fig. 6), og den fleksible ledningen er således blitt innrettet i forhold til den foran beskrevne inntrekkings- og koblingsenhet.

En femte utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til fig. 7. I denne figuren, som inneholder prinsippskisser, er det bare vist elementer som er nødvendige for forklaring av oppfinnelsen. En fagperson vil forstå at det i praksis er nødvendig med hjelpekomponenter, eksempelvis på basis av den informasjon som er gitt foran i forbindelse med fig. 1-4.

I denne femte utførelsen innbefatter den fleksible lednings føring et føringsarrangement 501 som er festet til den fleksible ledningen (ledningen er ikke vist i fig. 7). Tegningene (i) og (ii) viser triangulært tilformede plater 501a, 501'a, og tegning (iii) viser en sirkulært tilformet plate 501 "a. Platene er forbundet med inntrekkingsvaieren 8 ved hjelp av tre vaiersegmenter 501b,c,d som møtes i punktet P og er tilknyttet i et triangulært mønster i forhold til platen.

Tegning (iii) i fig. 7 viser hvordan inntrekkingsvaieren 8 går gjennom et opptak 523, gjennom en føringsring 526 og til en inntrekkingsvinsj (ikke vist). En fagperson vil forstå at opptaket 523 og føringsringen 526 er festet til, og utgjør en del av den foran beskrevne inntrekkings- og koblingsenhet 6.

Tegning (iv) i fig. 7 viser den tilstanden som foreligger når føringsarrangementet 501 er trukket helt inn i opptaket 523, og vaiersegmentene 501b,c,d har utøvet et opprettingsmoment på platen 501"a som er festet til den fleksible ledningen (ikke vist i fig. 6), slik at den fleksible ledningen således er innrettet i forhold til den foran beskrevne inntrekkings- og koblingsenhet.

Selv om oppfinnelsen foran er beskrevet i forbindelse med et system hvor inntrekkings- og koblingsenheten 6 er montert om bord på shuttletankeren 2, og den fleksible ledningens 5 frie ende føres ut fra produksjonsfartøyet 1, vil en fagperson forstå at oppfinnelsen også kan benyttes i omvendt utforming, dvs. at inntrekkings-og koblingsenheten da er montert om bord på produksjonsfarkosten.

Selv om oppfinnelsen her er beskrevet i forbindelse med et system for offshoreoverføring av LNG mellom en produksjonsfarkost og en shuttletanker, vil en fagperson forstå at den inventive forbindelsesinnretningen også kan benyttes i andre LNG-systemer, så som mellom et sjøgående fartøy og et anlegg på land, eller mellom andre farkoster på land eller i sjøen. En fagperson vil også forstå at oppfinnelsen kan benyttes også for andre fluider enn LNG.

Selv om oppfinnelsen egner seg særlig for systemer hvor det benyttes forholdsvis stive fleksible ledninger 5, kan forbindelsesinnretningen ifølge oppfinnelsen også anvendes for ledninger med andre stivheter.

Claims

1. Koblingsinnretning for å sammenkoble et første koblingshus (12) og et andre koblingshus (20), for overføring av fluid mellom fartøy, hvor det første koplingshuset (12) omfatter en første flens (15) og en ventilaktuator (14), og det andre koplingshuset (20) omfatter en andre flens (21) og en aktuatorinnretning (23,24), der det ved kopling av det første (12) og andre (20) koplingshuset, og ved operasjon av aktuatorinnretning (14), åpner opp det første og andre koplingshuset (12,20) og fluid kan strømme der i gjennom karakterisert vedat - det første koblingshuset (12) innbefatter videre et ikke-fluid kommuniserende føringselement (101; 201; 301a-e; 401b,c; 501b-d) som rager ut fra det første koblingshuset (12) og har en fri ende (102; 202; P) som strekker seg fra det første koplingshuset (12) og som har en fri ende (102; 202; P) i en avstand (h) fra det første koblingshusets senterakse (a-a), idet i det minste en del av føringselementets frie ende har et ikke-sirkulært tverrsnitt, og - det andre koblingshuset (20) videre innbefatter et ikke-fluid kommuniserende opptak (123; 223; 323; 423; 523) for føringselements frie ende og og inntrekningsmidler (8) for trekking av føringselementets frie ende inn i opptaket, hvilke inntrekningsmidler (8) forbindes med føringselementets frie ende (102; 202; P), idet i det minste en del av opptaket har et ikke-sirkulært tverrsnitt av en form som er komplementært med det ikke-sirkulære tverrsnitt til føringselementets frie ende, hvorved det første koblingshuset trekkes mot opptaket i en vinkel som ikke er sammenfallende med senteraksen (a-a), og det første koblingshusets senterakse (a-a) og det andre koblingshusets senterakse (b-b) vil være innrettet og sammenfallende, og de to husene er rotasjonsinnrettet når føringselementet er brakt på plass inne i opptaket.

2. Koblingsinnretningen ifølge krav 1, hvor inntrekningsmidlet (8) omfatter en inntrekkings vaier (8)

3. Koblingsinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat føringselementets hode (102; 202) innbefatter en kuleform og en føringselementbasisdel (105; 205) med et i hovedsaken rektangulært og slankt tverrsnitt, viss langside strekker seg langs den nevnte aksen (a-a).

4. Koblingsinnretning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert vedat opptaket (223) innbefatter en rektangulær klokkeform.

5. Koblingsinnretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat tverrsnittsformene til føringselementet og opptaket er ikke-sirkulære, dvs. hovedsakelig rektangulære, avlange, ovale eller triangulære, hvorved det tilveiebringes sideveis, i lengderetningen og rotasjonsmessig virkende opprettingsmomenter for det første koblingshuset (12).

6. Koblingsinnretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat trekkraften som utøves med inntrekkingsmidlene (8) går i en retning som er brattere enn det første koblingshusets (12) senterakse.

7. Koblingsinnretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat opptaket (123) er anordnet i en dokkingsramme (122), og er glidbart mellom en utkjørt stilling i hvilken føringselementet kan trekkes inn i opptaket, og en tilbaketrukket stilling i hvilken det første koblingshuset (12) og det andre koblingshuset (20) er sammenkoblet.

8. Koblingsinnretning ifølge krav 7, karakterisert vedat føringselementet er låst i opptaket før tilbaketrekkingen til den stillingen i hvilken det første koblingshuset (12) og det andre koblingshuset (20) er sammenkoblet.

9. Koblingsinnretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat det første koblingshuset (12) er forbundet med en fleksibel ledning (5) for overføring av LNG eller fordampet LNG, og at det andre koblingshuset (20) er forbundet med en ledning (25) på en farkost (2), for overføring av LNG eller fordampet LNG mellom den fleksible ledningen (5) og en lagertank på farkosten (2).