NO168904B - Mobil hangar for smaafly - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en mobil hangar for småfly, nærmere bestemt en hangar av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

En- og tomotors småfly brukes som regel ikke særlig mye i løpet av året. I vinterhalvåret og i andre perioder med dårlig vær, står de ofte i lengre tid på bakken. Da fly generelt er dyre og ømfintlige kapitalgjenstander, er det ønskelig å sette dem i hangar i standperioder, for å beskytte dem mot værpåkjenninger. Et fly som er dekket med snø eller med rim eller til og med issjikt, krever i tillegg stor forberedelse for å kunne gjøres startklar. Ved et fly som oppbevares i hangar faller naturligvis disse tidkrevende forberedelsene vekk.

En stor del av småflyene blir av disse grunner satt i hangar, dvs. de blir bortsatt i en fast bygning. Mangler egnete lagerplasser, blir cock-piten i beste fall dekket med en spesiell presenning.

På grunn av den spesielle formen på fly krever de mye plass og hangarplassene er derfor tilsvarende kostbare. For å utnytte plassen i en hangar best mulig, blir småfly som regel stilt "puslespillformet" opptil hverandre sett i grunnriss. Med dette oppstår imidlertid den ulempen, at det må flyttes på mange fly for å kunne ta ut et bestemt. Dersom brukeren vil reise bort for lenger tid, må han som regel sette på plass igjen flyene som måtte flyttes. Dette gjenntar seg gjerne når et fly skal tilbake på plass etter bruk. Hele omparkeringen er ofte et strevsomt og tidkrevende tungarbeid. Fire-seters maskiner kan knapt flyttes av en enkelt person. I tillegg kommer risikoen for at andre fly blir berørt ved slike manøvrer og skadet. Ikke minst er disse brysomme parkerings-manøvrene ansvarlig for, at en gir avkall på å bruke et fly. Stilles flyet derimot ikke i hangar, er det utsatt for værpåkjenninger og krever da altså forberedelser før det kan tas i bruk. Disse problemene er kjent i nesten alle flyklubber. Det tales da ofte om "hangarproblem". På de fleste flyplasser finnes for få hangarplasser. Som regel mangler både kapital og godkjenning for å bygge nye hangarer.

Fra GB 1 367 064 er kjent en foldbar bygning som først og fremst er ment å skulle tjene som bilgarasje. Den omfatter et antall streber som hver består av et par radiale stenger og ei bøyd stang som forbinder de radiale stengene. Stengene er imidlertid ikke halvsirkelformete, og er heller ikke dreibare om ei felles dreieakse. Det finnes et fjærbetjent løftesystem, men dette omfatter ingen torsjonsfjær med virkeakse som faller sammen med hvert av hengslene. Løftesystemet er trykkfjær-betjent, og muliggjør ingen aktiv svinging av ytterste strebene over 180°.

US 4 106 520 viser et byggverk som omfatter et flertall av havlsirkelformete streber, som er stukket sammen i en felles akse i enden. Strebene er svingbare i en vinkel til den første og er fast forbundet med den, for å gi konstruksjonen den nødvendige stabiliteten. Denne bygningen kan dermed ikke raskt åpnes og lukkes ved en sammenfolding, slik at den kan fungere som en hangar for et enkelt fly. Den er videre ikke utstyrt med noe middel for sammenfolding og gjenoppsetting.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelsen er å skape en mobil hangar for småfly, som løser disse problemene og dessuten er rimeligere enn en konvensjonell hangar.

Den oppgaven blir løst med en hangar som er utformet i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Flyet blir oppstilt på langs i svingeaksens retning. Denne utformingen gir den fordel, at hvert fly kan ha sin egen hangar og derfor hurtig kan gjøres startklart. Det foreligger heller ingen risiko for, at andre maskiner blir berørt ved parkeringsmanøver. En enkeltperson kan med letthet åpne overdekkingen med tautrekk og kan svinge den over på en side av flyet, mot underlaget. Denne oppsvingingen skjer mot kreftene fra to torsjonsfjærer, slik at fjærene ved åpnet overdekking er spent og overdekningen blir liggende halvsirkelformet sammenfoldet på bakken. I denne posisjonen blir den øverste streba festet ekstra til den som ligger på bakken, med et tau eller en kjetting. Flyet står nå fritt og er klart for bortrulling. Det må skyves verken bakover eller forover. Flygeren kan rulle flyet i en svak kurve ut av parkeringsplassen og er deretter klar for å føre flyet bort. Omvendt kan flygeren etter bruk rulle flyet bakfra i en svak kurve inn i den halvsirkelformete, sammenfoldete overdekkingen, for deretter å folde ut overdekkingen ved hjelp av torsjonsfjærene, og lukke hangaren.

I tegningene er det vist en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen, idet:

fig. 1 viser en overdekking sett forfra,

fig. 2 viser overdekkingen i sideriss,

fig. 3 viser overdekkingen i planriss ovenfra,

fig. 4 viser den omtrent halvveis oppsvingete overdekkingen i tverrsnitt etter linje A-A i fig. 2, sett forfra,

fig. 4A viser et første detaljriss fra fig. 4,

fig. 4B viser et andre detaljriss fra fig. 4,

fig. 5 viser et svingehengsel, sett forfra,

fig. 6 viser et svingehengsel med torsjonsfjær sett ovenfra, mens

fig. 7 viser et svingehengsel med torsjonsfjær sett i perspektivriss bakfra.

Fig. 1 viser et totalriss av en overdekking eller hangar

i samsvar med oppfinnelsen, med fem streber 11-15 i frontriss. Med strebene 11-15 blir en presenning 2 delt i fire segment 21-24. Hvert av disse segmentene 21-24 er tilskåret som plant presenningsstykke. De enkelte segmentene blir sveiset sammen med overlappende langsider, dermed blir det oppnådd en strekkfast forbindelse. Overlappingen bevirker i tillegg en forsterkning på de stedene, hvor presenningen 2 ligger an mot strebene 11-15. De enkelte strebene 11-15 kan bestå av flere rørdeler som er forbundet med stikkrør, idet det i området ved stikkrørene finnes tverrbolter gjennom disse og strebene. Strebene 11-15 er ved hver endeside leddet til et hengsel 3, slik at de kan svinges om en felles svingeakse, opptil ca. 180°. De blir svingt ved hjelp av tautrekk 4. Tauet 41 er ført over strebenes 11-15 topp-punkt. Denne taustillingen innstiller seg under strekk tvangsmessig, da den tilsvarer den korteste strekningen mellom festepunktene. Streba 11 vil alltid ligge

på underlaget. Tauet 41 er festet til den motstående, ytterste streba 15. Den blir viklet opp ved hjelp av en ikke vist elektrovinsj, idet først alle bevegelige, alle strebene blir svingt samtidig og derfor segmentet 21 blir foldet sammen som det første. Så snart streba 12 ligger an mot streba 11, begynner sammenfoldingen av segmentet 22 osv., inntil alle strebene 11-15 ligger på hverandre og presenningen 2 er sammenfoldet på bakken . For å gi bedre oversikt, er det inntegnet et fly 5 med strekete linjer, i den stilling som forutsettes for oppstilling. Det er herunder viktig, at flyet 5 som vist er oppstilt med sin lengderetning parallelt med hengslenes 3 svingeakse. Bare på denne måten blir oppfinnelsens grunnide helt utnyttet, nemlig slik at flyet 5 ved åpnet, henholdsvis sammenfoldet overdekking kan rulles framover, såvel inn som ut av oppstillingsplassen.

Fig. 2 viser overdekkingen fra sida. Det er tydelig vist den halvsirkelformete buingen av presenningsegmentene 21-24, som er spent over de underliggende strebene 11-15. Også her er det vist et innsatt fly 5. Dette blir med sine vingeender 51 oppstilt på høyde med strebetopp-punktene 42, hvor plassen som er til rådighet er størst i flyets tverretning, for å oppta vingene 51. De fleste flyene har større vingespenn enn lengde. Derfor blir det igjen fritt rom langs svingeaksen, foran det oppstilte flyet 5, som tillater at flyet rulles ut av åpnet hangar med motorkraft.

Gjenngivelsen i fig. 3 viser den sammenfoldete hangaren i grunnriss og anskueliggjør den rullmanøver som kreves for innkjøring og utkjøring. Strebene 11-15 ligger her alle over hverandre, mens presenningsmaterialet ligger ved siden av, sammenfoldet på bakken. Med piler er det inntegnet en rullevei for flyet 5. Plassen mellom hengslene 3 er fullstendig fri og tillater derfor en problemfri manøvrering.

I fig. 4 er det illustrert hvordan hangaren i samsvar med oppfinnelsen kan svinges opp henholdsvis igjen, ved hjelp av et tverrsnitt etter linje A-A i fig. 2. Dessuten er det vist enkelte detaljer nærmere. På bakken ligger allerede de to strebene 11 og 12 på hverandre og det mellomliggende presenningssegmentet 21 ligger sammenfoldet ved siden av, innenfor de halvsirkelformete strebene 11 og 12. Fordi vekten av strebene og presenningsstoffet som forbinder dem på høyre side av aksen alltid vil være høyere enn vekten på venstre side, etter løftingen av den første streba 15 og det på denne virker et dreiemoment fra trotorsjonsfjærer moturs, forblir segmentene 23 og 24 spent, inntil strebene 13, henholdsvis 14 ligger på bakken. For å sikre at den første foldingen ved løftingen av streba 15 i alle tilfeller skjer ved segmentet 21, kan det mellom strebe 11 og 12 være spent et gummitau eller ei strekkfjær. Tauet 4 kan bestå av et tekstilbånd av det slaget som også finnes ved løfte- eller spennbelte. Tekst ilbåndet 41 må bare legges over topp-punktet på strebene. Av sikkerhetsgrunner blir imidlertid fordelaktig valgt et dobbelt tautrekk 4. Et slikt består fortrinnsvis av to tau som er ført parallelt over topp-punktet på strebene 11-15. Der tauene blir ført over topp-punktet, blir de ført over eller gjennom gummielement, som er skruet fast til strebenes topp-punkt. Disse gummielementene virker på en side som avstandsholdere, slik at tauene ikke kan slite seg gjennom presenningsduken. Dessuten hjelper de på grunn av sin friksjon i forhold til tauene, at de blir trukket med disse, slik at sammenfoldingen starter der det ønskes. Oppviklingen av tautrekket 4 skjer fordelaktig ved hjelp av en elektrisk tauvinsj, som er anordnet innenfor streba 11, som alltid ligger på bakken, idet tauene, henholdsvis tekstilbåndet 41 blir ført under denne streba. I tilfelle det brukes trådtau, blir disse viklet opp på en trommel med inndreiete vikleriller, for at det skal sikres en tilfredsstillende oppvikling. Tauvinsjen kan fjernstyres ved hjelp av en kabel. For å åpne hangaren kan brukeren gå inn i det indre av hangaren gjennom en spesiell inngangsport 7, som f.eks. dannes av et glidelås i et segment som ligger opptil den ytterste streba. Der kan han eller hun starte tauvinsjen, slik at sammensvingingen av strebene 11-15 starter samtidig med at sammenfoldingen av presenningsduken 2 begynner på bakken innenfor streba 11. Fjernstyringen ved hjelp av en kabel tillater brukeren å overvåke lukkingen henholdsvis åpningen av hangaren fra en vilkårlig stilling i hangaren og eventuelt stoppe svingingen på et hvert tidspunkt. Straks hangaren er fullstendig åpnet, kan strebe 15 ved hjelp av en kjede, et tau eller en spesiell hake låses til strebe 11. Flygeren har nå fri tilgang til flyet. Han kan gjennomføre de nødvendige kontroller før flygingen og er deretter klar for direkte utkjøring fra parkeringsstillingen (ready for taxi). Hver forskyvning av flyet for hånd blir unødvendig, slik at de også de manøvreringer, som hyppigst forårsaker skader på flyene, blir eliminert. Som antydet i fig. 3, kan flyet rulles i en lett kurve ut av sin parkeringsstilling innenfor strebene 11-15 som ligger på bakken. For parkeringen av flyet blir dette rullet inn bakfra og med en lett sving ført i parkeringsstilling. Etter løsningen av strebene blir tautrekket 4 viklet ut ved hjelp av vinsjen, hvoretter den ene streba etter den andre blir svinget på plass om svingeaksen som dannes av de to hengslene 3, samtidig som presenningsmaterialet trekkes med, under krafta fra torsjonsfjærene. I lukket tilstand for hangaren, kan streba 15 i tillegg sikres med et lås på bakken. Brukeren forlater hangaren igjen gjennom inngangsåpningen 7. For å sikre en sikker plassering av den lukkete hangaren også ved kraftig vind, kan streba 11 festes på mykt underlag ved hjelp av jordanker eller ved hjelp av peler på betong- og asfaltplasser.

Fig. 4A viser at presenningsmaterialet fortrinnsvis er festet til strebene. Et bånd 8 er festet, ved f.eks. sying eller sveising, i overlappingsområdet mellom de to segmentene 23 og 24. Båndets 8 langsider er hver forsynt med en løpegang

81 e.l. Gjennom disse løpegangene 81 er det ført rundt jern 82. Gjennom spesielle slisser i båndet 8 er det ført remmer 83, som enten blir spent rundt båndet 8 rundt streba 14, eller bare rundt de to rundt jernene. Fig. 4B viser hvordan båndet 41 blir ført rundt streba 11. Det beveger seg over en spesiell rull 9, og gjennom et beskyttende kanaljern 91, hvor det finnes en ytterligere rull 92 opp mot en vinsjtrommel 31. Vinsjen 94 er selv plassert på ei plate 95 som er fast forbundet med streba 11. Det dreier seg fortrinnsvis om en vinsj som kan drives med 12 volt strøm, f.eks. fra et trekk-kjøretøy.

Fig. 5 viser et svingehengsel sett forfra. På strebene 11-15 er det ved endene påsatt kapper 10 som er påsveiset spesielle plattjern 101, hvormed strebene er leddet til en felles svingeaksel 102. Svingeakselen er påsatt en flens 103 som ligger an mot hengselet.

Det samme hengselet blir i fig. 6 vist sammen med torsjonsfjæra 104, sett ovenfra. Tosjonsfjæra 104 er anordnet rundt svingeaksen 102 som dannes av en bolt. Det ene fjærbeinet 105 på torsjonsfjæra 104 kan være stukket inn i det indre av streba 15. For å kunne gjøre fjæra letter å skifte, kan også fjærbeinet 105 bare være fast, men likevel løsbart forbundet langs streba 15, utvendig på denne. En slik forbindelse kan skje ved hjelp av et klembånd e.l. I det indre av torsjonsfjæra befinner det seg et rør 106 som er innklemt mellom flensen 103 og en ytterligere flens 108 ved hjelp av en mutter 109 på bolten 102. Dette røret 106 gir torsjonsfjæra ytterligere feste som en spindel, mens et ytterligere, konsentrisk anordnet rør 107, som likeens er innklemt mellom flensene 103 og 108, beskytter fjæra og dekker den utvendig. De to flensene 103 og 108 er fast forbundet med ei grunnplate 110, som det andre fjærbeinet 111 hviler mot. Fjørbeinet 111 kan imidlertid også være fast opplagret i den andre flensen 108. Ved den utførelsesformen kan flensen 108 f.eks. gjøres innstillbar i forhold til svingeakselen 102 ved hjelp av en spesiell skrutrekker. På denne måten kan fjærkrafta innstilles etter ønske.

Fig. 7 viser den samme anordningen i perspekt ivriss bakfra, grunnplata 110 er fast forbundet med streba 11. Det er også mulig at fjærbeinet 111 er to ganger vinkelrett tilbøyd og ført inn i det indre av streba 11.

For å øke mobiliteten til hangaren i samsvar med oppfinnelsen, kan den ene ytterste streba 11, som alltid ligger på bakken, være forsynt med høyderegulerbart, kjørbart understell. Dette kan f.eks. bestå av tre hjul, som ved endene av streba 11 er festet til grunnplatene 110 og ved midten til plata 95. Et endehjul kan være styrbart, mens de to andre kan være fritt opphengt. Ved behov kan da den sammenlagte hangaren iløpet av kort tid gjøres flyttbar. Den kan festes til et kjøretøy og flyttes vilkårlig i flyplassområdet.

Blir hangaren oppstilt på engmark, er det fordelaktig å dekke flata med plenstein. På denne måten blir plenen ikke umuliggjort samtidig som det ved fuktig vær sikres et fast underlag.

Ved siden av de nevnte fordelene ved hangaren i samsvar med oppfinnelsen, skal det også nevnes, at oppstillingen ikke krever mer plass enn det som ellers ville blitt opptatt av fly som er oppstilt i rekker. Dette blir i fig. 3 illustrert ved hjelp av hangarer som er oppstilt ved siden av. Mellom fritt oppstilte fly blir det i alle tilfelle holdt en viss sikerhets avstand fra vingeende til vingeende, hvilket akkurat gir plass for strebene som ligger på bakken.

Byggetida for en slik hangar henholdsvis oppstillingstida er tilnærmet uten betydning sammlignet med vanlige hangarer. I løpet av timer er en slik hangar oppstilt og bruksklar. Totalt er bruken av en hangar i samsvar med oppfinnelsen i et hvert henseende mer praktisk og dessuten langt rimeligere enn en konvensjonell hangar. Også problemet med hensyn til godkjenning for oppstilling blir redusert. I mange land kreves det godkjennig bare for reisning av bygg som har permanent karakter og er fast forbundet med underlaget. En hangar i samsvar med oppfinnelsen blir bare løsbart forankret med anker eller ved hjelp av kroker til pelskruer i underlaget, slik at den ikke utgjør noe egentlig bygg. Er det i tilleggg forsynt med kjørehjul, kan det i noen tilfelle klasifiseres som kjøretøy. Innlevering av byggesøknad for reisningen er derfor som regel ikke nødvendig. Fordi vinsjen drives med lavspent strøm, f.eks. 12 volt, krever heller ikke leggingen av en tilsvarende tilførselskabel godkjenning. Bruken av bilbatterier er i tillegg alltid mulig.

Claims (10)

1. Mobil-hangar for småfly, omfattende et stålrørsstativ som er omspent med et presenning-materiale (2), hvilket stativ er dannet av minst fem halvsirkelformet bøyde, og innbyrdes dreibare stålrørsstreber (11-15), som med sine ender er dreibart leddforbundet til to hengsler (3) med en felles svingeakse (102), og som deler presenning-materialet (2) i like store segmenter (21-24), karakterisert ved at det på hvert av hengslene (3) er anbrakt ei torsjonsfjær (104) med to fjærbein (105, 111), slik at torsjonsfjæras (104) funksjonsakse faller sammen med begge hengslenes (3) dreieakse (102), og at det ene fjærbeinet (105) i hver fjær (104) er forbundet med hver sin ende av en av de ytterste strebene (15) mens de øvrige fjærbeina er fastholdt i forhold til ei grunnplate (110) ved hvert hengsel (3) eller til enden av den andre ytterste streba (11) som fastholdes mot bakken, slik at den ene av de ytterste strebene (15) kan svinges over et område fra 0° til 180° fra den andre av de ytterste strebene (11) idet svingningen skjer ved hjelp av krafta fra de to torsjonsfjærene (104) under medførsel av de mellomliggende strebene (12-14) og presenning-segmentene (21-24), og under kontroll av et elektrisk tautrekk (4), hvis tau er ført over strebenes (11-15) topp-punkt, og at strebene (11-15) igjen kan svinges sammen ved hjelp av tautrekket (4) mot krafta fra torsjonsfjærene (104).

2. Hangar i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tautrekket (4) er anordnet på tvers av strebene (11-15) over topp-punktet (42) på disse, at det er festet til den ene ytre streba (15) og kan vikles opp på en vinsj (94), som er festet til den andre ytterstreba (11), ved sammensvingning av alle strebene og sammenfolding av de mellomliggende presenning-segmentene (21-24).

3. Hangar i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at vinsjen er drevet av en elektromotor og kan fjernstyres over en styrekabel.

4. Hangar i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at minst ett fjærbein (105) på torsjonsfjærene (3) er ført inn i enden av en av de ytre strebene (11-15).

5. Hangar i samsvar med et av patentkravene 1-4, karakterisert ved at den ene ytterstreba (11) er forsynt med kjørehjul som kan innstilles i høyderetning, med et hjul anordnet ved hver ende og i midten, idet et hjul ved enden kan styres, mens de to andre er fritt opphengt.

6. Hangar i samsvar med et av patentkravene 1-5, karakterisert ved at presenning-segmentene (21-24) består av tekstildukforsterket plastfolie som er tett og strekkfast forbundet med hverandre langs skjøtene, fortrinnsivs ved overlapping.

7. Hangar i samsvar med patentkrav 6, karakterisert ved at det i overlappingsområdet er festet et bånd (8), f.eks. ved sying eller sveising, langs båndmidten, idet båndbredden maksimalt utgjør omkretsen av strebene (11-15) og hvis langsider er utformet som feste-fliker (81), f.eks. med løpegang, som det er innsatt rundtjern (82) i, og at det dessuten finnes slisser i båndet, som det er ført remmer (83) gjennom for å feste båndet (8) til strebene (11-15).

8. Hangar i samsvar med et av patentkravene 1-7, karakterisert ved at hver torsjonsfjær (104) blir holdt av en sylindrisk spindel (106) og dekket av et rør (107), hvilken spindel (106) blir dannet av et rør som er innklemt mellom to flenser (108,103) sammen med det andre røret, idet den ene flensen (103) ligger an mot hengslet (3) og den andre flensen blir trykt mot den første ved hjelp av en bolt (102) som danner hengselakselen og som går gjennom torsjonsfjæra (104).

9. Hangar i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at strebene (11) består av flere buete røravsnitt som kan forbindes med stikkrør og hvor det i området ved stikkrørene finnes tverrbolter gjennom disse og strebene.

10. Hangar i samsvar med et av patentkravene 1-9, karakterisert ved at et segment (21) som ligger opptil en ytre strebe (11), er forsynt med en inngangsåpning, som kan lukkes med et glidelås (7).