NO168817B - Langstrakt banemateriale og apparat for mating av dette ien maskin - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et banemateriale for anvendelse i en maskin for mating av banematerialet i dets lengderetning ved hjelp av drivorganer i maskinen idet banematerialet har parallelle sidekanter med et sidekantområde langs hver sidekant, et arbeidsområde mellom sidekantområdene, en rekke matehuller som er anordnet i hvert av banematerialets kantområder og som er innrettet til å samvirke med drivorganene idet matehullene i hver rekke ligger på en rett linje parallell med sidekantene og har samme innbyrdes avstand på linjene, og idet hvert matehull i det ene kantområde ligger direkte overfor et matehull i det andre kantområde, slik at en linje gjennom de to hull er stort sett vinkelrett på kantene.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også et apparat til mating av banematerialet som angitt ovenfor hvor banematerialet mates i dets lengderetning ved hjelp av et par matehjul som samvirker med matehull i banematerialets to langsgående sidekantområder og som befinner seg i avstand fra hverandre på en felles rotasjonsakse og er lagret for synkron rotasjon om aksen, idet hvert av matehjulene har en serie radialt utadragende matepinner, som befinner seg i jevn avstand fra hverandre i matehjulets periferiretning og mellomrommene mellom matepinnene på det ene matehjul er identisk med mellomrommene mellom matepinnene på det andre matehjul og med avstanden mellom matehjulene i banematerialet, og hvor hver matepinne på ett matehjul har en korresponderende matepinne på det andre matehjul, idet matepinnen og dens korresponderende matepinne er plassert i det minste tilnærmet i det samme plan innehold-ene rotasjonsaksen.

Oppfinnelsen kan benyttes i forbindelse med hvilken som helst av en rekke forskjellige maskiner, hvor et banemateriale beveges ved hjelp av et par ledehjul med pinner eller tann-liknende elementer på deres omkrets i samvirke med rekker av hull i banematerialets to sidekantpartier. For å oppnå feilfri drift av slike maskiner er det vanligvis ubetinget nødvendig at banematerialet settes korrekt inn i maskinen slik at lede-hjulspinnene griper inn i de korrekte hull i banematerialet. Dette innebærer at to korresponderende pinner på de to ledehjul beliggende i et felles plan, som passerer gjennom ledehjul-drivaksen, skal gripe inn i to korresponderende hull i banematerialet beliggende på en felles linje som strekker seg perpendikulært på banematerialets kanter.

Eksempler på de ulike typer av slike innretninger til fremmating er kjent og omtalt i GB-patentskrifter 619.883, 492.678 og 1.106.382.

Således omtales det i GB-patentskrift 619.883 et apparat til utstansing av like store perforeringer i et gitt mønster på et filmbånd. Bildeflatene på filmen deles inn i serier på to bilder, idet det i mellomrommet mellom to bilder utstanses ett hull på hver side av i mellomrommet og like inntil lyd-sporet. I det neste mellomrom utstanses det ett hull midt mellom lydsporene. På denne måte utstanses det ett h.h.v. to hull vekselvis mellom hver serie på to bilder i hele film-rullens lengde. Filmen fremføres i perforeringsmaskinen ved hjelp av gripehaker montert eksentrisk på et roterbart hjul.Hakene griper inn i hullene i filmen som så trekkes fremover mellom hver hull-utstansing. Matesporene i filmen har følgelig et regelmessig mønster til fremtrekking/spoling i en filmopp-taker/fremviser som forøvrig ikke er omtalt i GB-patentet. Siden denne publikasjon vedrører et 16 mm filmbånd forekommer det følgelig ingen særlige inntreingsproblemer på samme måte som med banematerialer som har større bredder.

GB-patentskrift 1.106.382 vedrører et apparat med to matehjul utstyrt med pinner fordelt med lik avstand rundt hjulets periferi i ett plan for fremføring og kontroll av et banemateriale hvor perforeringsmønsteret kan variere. Når banematerialet er perforert på tvers av fremføringsretningen med lange avstander mellom hver perforeringslinje, anvendes det belter med påsatte pinner anbrakt med store mellomrom, slik at huller i det banemateriale som ligger oppå beltet, til enhver tid danner inngrep med pinnene. Når banematerialet er lengdeveis perforert langs banens kantparti tas begge beltene ut av funksjon, og kun de pinnebesatte matehjulene anvendes. Det fremgår av patentet at matehjulene kan forskyves på aksl-ene, samt at pinnene kan trekkes tilbake inn i matehjulene. Følgelig er det heller ikke i dette tilfellet noe sentrerings-problem. Pinnenes plassering på drivhjulene og banematerialets perforeringsmønster er følgelig slik det er angitt foran.

GB-patentskrift 492.678 vedrører også fremføring av baneformet materiale over to pinnebesatte matehjul. For å ut-øve en nøyaktig innretting av banen over arbeidsflaten, kan ett av de regelmessig anbrakte perforeringshull i banen ha en mindre størrelse.enn de andre. Alternativt kan dette skje ved at enkelte av pinnene har en annen form enn de andre. Heller ikke i apparatet ifølge dette mothold synes det å være noe innstillingsproblem ved innsetting av banematerialet.

Særlig når banematerialet er svært bredt er det ofte vanskelig å fastsette visuelt hvilke ledehjulspinner som korresponderer med hverandre og hvilke hull på de motsatte sider som korresponderer med hverandre, og dette gjør at det lett kan inntreffe feil ved innsetting av banematerialet. Dessuten hender det av og til når en bane-innsettingsfeil er gjort at banematerialet deretter ikke desto mindre synes å bli matet frem på en tilsynelatende normal måte, slik at feil for-årsaket av innsettingen av banematerialet kan tilskrives andre årsaker og ikke hurtig spores tilbake på den feilaktige innsetting.

Det er derfor et generelt formål med oppfinnelsen å frembringe et visuelt middel som setter maskinoperatøren i stand til visuelt lett å fastsette korrekt plassering av et banemateriale når det settes inn i inngrep med en maskins matende ledehjul. Selv om oppfinnelsen, som nevnt i det foregående, kan benyttes i forbindelse med forskjellige ulike typer av bane-håndteringsanordninger, er den særlig velegnet for maskiner såsom den skilt-tilvirkningsmaskin som er vist og beskrevet i US-patentskrift 4.4 67.525, hvor banematerialet er relativt bredt og hvor det i løpet av en dags drift mange forskjellige banematerialer kan bli satt inn i maskinen.

Oppfinnelsen har også til formål å fremskaffe et langstrakt banemateriale som kan benyttes i forbindelse med en band-håndteringsmaskin, for å lette korrekt innsetting av det i maskinen.

Det langstrakte banemateriale ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved et antall indikatorhuller som er anordnet i hvert av sidekantområdene på samme rette linjer som matehullene og som har større innbyrdes avstand enn avstanden mellom matehullene, idet det mellom to indikatorhull på linjen ikke befinner seg andre andre huller enn matehullene, slik at nærvær av et indikatorhull atskiller et matehull visuelt fra andre matehull.

Ifølge en foretrukket utførelse av banematerialet er ett indikatorhull knyttet til hvert visuelt atskilt matehull.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelse er to indikatorhuller knyttet til hvert visuelt atskilt matehull, og at disse indikatorhull ligger på motstående sider av matehullet.

Det er videre foretrukket at matehullene og indikatorhullene har samme størrelse og form.

Apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at det mellom matepinner på hvert matehjul er anordnet et antall radialt utadragende indikatorpinner som har større innbyrdes avstand enn avstanden mellom matepinnene og ligger i samme plan som vedkommende matehjuls matepinner, hvilke indikatorpinner er innrettet til å danne inngrep med indikatorhullene i banematerialet.

Ifølge en foretrukket utførelse har indikatorpinnene et annet utseende enn matepinnene.

Ifølge en annen foretrukket utførelse har indikatorpinnene en annen farge enn matepinnene.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av foretrukne utfør-elsesformer og på grunnlag av medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en skilt-tilvirkningsmaskin utstyrt med et bane-innsettings- og mateapparat ifølge oppfinnelsen, hvor ulike partier av maskinen og banematerialet er skåret bort for å illustrere ytterligere trekk. Fig. 2 viser et perspektivisk delriss som viser den gjensidige forbindelse mellom de drivende matehjul og banematerialet under innsettingen av banematerialet i maskinen ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et sideriss av ett av de drivende matehjul for banematerialet, i overensstemmelse med fig. 1. Fig. 4 viser et planriss i forminsket målestokk av et stykke av banematerialet ifølge fig. 1. Fig. 5 viser et forstørret delriss i snitt gjennom banematerialet etter linjen 5-5 i fig. 4. Fig. 6 viser et forstørret delriss av banematerialet ifølge fig. 4, sett ovenfra. Fig. 7 viser et riss liknende til fig. 2, men viser en avvikende konstruksjon av matehjulene. Fig. 8 viser et sideriss av ett av matehjulene ifølge fig. 7. Fig. 9 viser et skjematisk riss som viser et apparat til fremstilling av banematerialet ifølge fig. 1. Fig. 10 viser et perspektivisk delriss som viser en annen utførelsesform av banematerialet.

Ifølge fig. 1 er oppfinnelsen illustrert i tilknytning til en skilt-tilvirkningsmaskin 10, som er eller kan være stort sett lik den som er vist og beskrevet mer detaljert i US-patentskrift 4.467.525. Maskinen 10 håndterer og arbeider på et tilknyttet banemateriale 12. Banematerialet beveges i sin egen lengderetning, i den illustrerte X-koordinatretning, ved hjelp av et par drivende matehjul 14, 16, som utgjør en del av maskinen 10 og befinner seg i avstand fra hverandre langs en felles rotasjonsakse 18, idet de er lagret for drevet rotasjon synkront omkring aksen. Som forklart mer detaljert i det følgende, griper pinner eller tenner på de to matehjul 14, 16 inn i hull i banematerialets 12 to sidekantpartier, for å drive det i X-koordinatens retning. En valse 17 plassert mellom de to matehjul 14 og 16, og liknende den på en skrive-maskin, understøtter dette tverrgående parti av banematerialet i flukt med matehjulene 14, 16.

Når maskinen 10 er i drift, sørger to nedholderbøyler for banematerialet, én for hvert matehjul 14 og 16 og båret av en tverrgående stang 20, normalt for å holde banematerialet i inngrep med matehjulene. I fig. 1 er bare én nedholderbøyle 22, nemlig den tilknyttet matehjulet 14, vist og denne bøyle er sammen med sin bærende stang 20 vist i sin hevete stilling, i den hensikt bedre å anskueliggjøre ledehjulene.

Maskinen 10 innbefatter også et verktøyshode 24, som på passende måte er lagret og drevet i den illustrerte Y-koordinatretning i forhold til banematerialet 12.

Ved normal arbeidsgang ved skilttilvirkning, er vertøy-hodet 24 utstyrt med et skjæreorgan 26 av knivtype og banematerialet 12 består av et langstrakt stykke skiltemne om-fattende et øvre sjikt av klebemiddelbelagt plastmateriale, såsom vinyl, båret av et bunnsjikt av frigjøringsmateriale hvorpå det øvre plastsjikt er understøttet med sin klebe-middelbelagte flate i kontakt med frigjøringsmaterialet. I dette tilfelle kan det grunnmateriale hvorav banematerialet 12 er fremstilt eksempelvis være et laminert arkmateriale fremstilt og solgt under navnet "Scotchcal" av 3M Corporation. Dette "Scotchcal"-materiale har et øvre vinylsjikt, vanligvis tre til fem miller tykt, fremstilt i forskjellige ulike farger, med et trykkfølsomt klebemiddel på sin nedre flate, idet et slikt øvre vinylsjikt i sin tur er båret av et nedre fri-gjøringssjikt i form av et nitti-punds papirs belagt med silikon. Når banematerialet 12 er fremstilt av et slikt skilt-tilvirkningsemne og når verktøyhodet 24 er utstyrt med et skjæreverktøy 26 av knivtype, kan banematerialet 12 og verk-tøyet 26 beveges relativt i forhold til hverandre samtidig i X- og Y-koordinatretningene, gjennom maskinens 10 drift, for å skjære ut alfanumeriske tegn eller andre kjennetegn fra det øvre vinylsjikt av emnet, hvilke tegn eller kjennetegn etterpå kan overføres, som beskrevet i forannevnte US-patentskrift, til et annet bæremateriale for å danne det ferdige skilt.

I tillegg til maskinens 10 beskrevne skjære-og skilt-tilvirkningsoperasjoner, kan den også opereres i en plotte-modus (grafskrivermodus), hvorunder en blyant eller annet plotteverktøy er anbrakt i arbeidshodet 24 istedenfor skjære-verktøyet 2 6, idet banematerialet 12 består av et papirark eller liknende. I så vel skilt-tilvirkningsmodus som plotte-modus virker maskinen 10 automatisk for å bringe verktøyet som bæres av hodet 24 til automatisk å risse opp tegn eller andre kjennetegn som ønskes for et skilt. Hensikten med plottemodus-en er å tillate at et foreslått skilt først risses opp på papir for å kontrollere resultatene av den informasjon maskinen har fått, før det mer kostbare skilt-tilvirkningsemne skjæres til.

Korrekt drift av maskinen 10 forutsetter at banematerialet 12 settes inn i den, dvs. på matehjulene 14 og 16, når banematerialet forflyttes i sin egen lengderetning ved rotasjon av ledehjulene er linjer, forløpende på tvers av banematerialet, perpendikulært på dets sidekanter, parallelle med ledehjulsaksen 18. I et typisk tilfelle kan banematerialet 12 være relativt bredt, f.eks. 38 cm (15 tommer) bredt, og hullene som er utformet i sidekantpartiene av banematerialet kan sitte forholdsvis tett sammen, f.eks. på 1,27 cm sentre.

Med en så stor bredde på bane materialet og så små mellomrom mellom hullene er det vanskelig ad visuell vei å rette banematerialet korrekt inn med matehjulspinnene når et banemateriale settes inn i maskinen. Dersom en antar at hullene på én sidekant av banematerialet er korrekt plassert i forhold til pinnene på dets tilknyttede matehjul, kan hullene langs den andre sidekant av banematerialet være anbrakt på feile pinner på det tilknyttede matehjul, og en slik feil i innsettingen av banematerialet kan ikke så lett oppdages i den etterfølgende drift av maskinen, selv om den medfører feil i skjære- eller plottefunksjonen.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er maskinen 10 og banematerialet 12 utformet for å tilveiebringe et bane-innsettings- og matesystem, hvor bane-innsettingsfeil av den ovenfor beskrevne type kan reduseres eller elimineres gjennom bruk av visuelle midler som letter korrekt innsetting av banematerialet .

Ifølge fig. 2 er de to ledehjul 14 og 16 i bane-innsettings- og matesystemet begge festet til en felles drivaksel 28 for rotasjon rundt den felles akse 18. Ledehjulet 14 har en serie radialt utstående matepinner 30, 30 plassert i et felles plan perpendikulært på aksen 18 og anbrakt i ensartet avstand fra hverandre i matehjulets periferiretning. Matehjulet 16 har i sin tur en liknende serie radialt utstående matepinner 32, 32 plassert i et felles plan perpendikulært på aksen 18 og anbrakt i ensartet avstand fra hverandre i matehjulets 16 periferiretning på en måte som er identisk med fordelingen av matepinnene 30, 30 på matehjulet 14. Antallet matepinner 30, 30 på matehjulet 14 svarer derfor til antallet av matepinner 32, 32 på matehjulet 16. Dette pinneantall kan variere fra anvendelse til anvendelse, men i det illustrerte tilfelle har matehjulet 14 fjorten matepinner 30, 30 og ledehjulet 16 har likeledes fjorten matepinner 32, 32. Dessuten er matepinnene 30, 30 av matehjulet 14 og matepinnene 32, 32 av matehjulet 16 således relativt anordnet at hver matepinne 30 på matehjulet 14 har en korresponderende matepinne 32 på matehjulet 16, . hvilke to matepinner er plassert i, eller i det minste stort sett i, et felles plan som passerer gjennom aksen 18. Eksempelvis er det i fig. 2 vist ett slikt felles plan ved ABCD, hvilket inneholder et par korresponderende matepinner 30 og 32 angitt ved a og b.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er det sørget for midler for visuelt å skille ut i det minste ett på korresponderende matepinner 30 og 32 fra matehjulenes 14 og 16 øvrige pinner 30, 30 og 32, 32. Slike midler for ad visuell vei å skille ut bestemte matepinner kan ha ulike former og består i fig. 2 av en ekstra, (eller tredje) indikatorpinne 34 på ledehjulet 14 og en ekstra, (eller fjerde) indikatorpinne 36 på matehjulet 16. Indikatorpinnen 34 på matehjulet 14 er plassert mellom to av matepinnene, og indikatorpinnen 36 på ledehjulet 16 er likeledes plassert mellom to av matepinnene 32, 32 på dette, idet indikatorpinnene 34 og 36 er plassert i et felles plan, såsom det ved AEFD angitte plan, som inneholder aksen 18. De to ekstra indikatorpinner 34 og 36 skiller seg derfor visuelt ut fra de gjenværende matepinner 30, 30 og 32, 32 i den minste ett korresponderende par matepinner 30, 32. I fig.

2 kan et slikt par av matepinner 30, 32 som skiller seg visuelt ut fra de øvrige antas å være de pinner a og b, som befinner seg nærmest indikatorpinnene 34 og 36 i urviserretningen. Imidlertid kunne det også antas at det par av korresponderende pinner som skilte seg ut var pinnene c og d, som befinner seg nærmest indikatorpinnene 34 og 36 i retning mor urviserne. I fig. 2 er pinnen 34 plassert midtveis mellom to av matepinnene 30, 30 på matehjulet 14, og pinnen 36 er plassert midtveis mellom to av matepinnene 32, 32 på matehjulet 16. En slik sentral plassering av indikatorpinnene 34 og 36 er imidlertid ikke nødvendig, og om ønskes kan indikatorpinnen 34 plasseres

nærmere den ene av de to matepinner 30, hvorimellom den er anbrakt, enn den andre av to slike pinner, og indikatorpinnen 36 kan likeledes være plassert tilsvarende den ene av de to matepinner 32, hvorimellom den er anbrakt, enn den andre av to

slike pinner.

Som vist i fig. 2, 4 og 6, omfatter banematerialet 12 et langstrakt stykke av arkliknende materiale med parallelle sidekanter 40 og 42. I sidekantpartiet av banematerialet 12 nær sidekanten 40 finnes en rekke av første matehull 44, 44, som samtlige er plassert på en første linje 46, som befinner seg i ubetydelig avstand innenfor kanten 40. Matehullene befinner seg i ensartet avstand fra hverandre, idet mellomrommene svarer til mellomrommene mellom matehjulets 14 matepinner 30, 30. I sidekantpartiet nær kanten 42 finnes likeledes en annen rekke av andre matehull 48, 48, som samtlige er plassert på en linje 50 i ubetydelig avstand innenfor kanten. Matehullene 48, 48 befinner seg i ensartet avstand fra hverandre, idet mellomrommene svarer til mellomrommene mellom de første matehull 44, 44. Dessuten er de første matehull 44, 44 plassert slik i forhold til de andre matehull 48, 48 at hvert første hull 44 har et korresponderende andre hull 4 8 plassert direkte overfor det på den andre side av banematerialet. Dette innebærer, som angitt ved den ene linje 52 i fig. 4 som strekker seg perpendikulært på sidekantene 4 0 og 42, at hvert første hull 44 har et korresponderende andre hull 48, idet to slike korresponderende første og andre hull befinner seg på en felles linje som strekker seg perpendikulært på banematerialets sidekanter og perpendikulært på linjene 4 6 og 50 som inneholder hullrekkene.

I tillegg til de første matehull 44, 44 og de andre matehull 48, 4 8 innbefatter banematerialet 12 ytterligere hull, dvs. indikatorhull, som tjener til visuelt å skille ut korresponderende par av første og andre matehull med mellomrom langs banematerialets lengde. I fig. 2, 4 og 6 omfatter disse ytterligere hull en rekke av (tredje) indikatorhull 54, 54 plassert på den samme linje 4 6 som de første matehullene 44, 44, og en rekke av (fjerde) indikatorhull 56, 56 plassert på den samme linje 50 som de andre matehull 48, 48. Hvert (tredje) indikatorhull 54 er plassert mellom to tilstøtende (første) matehull 44, 44, og hvert (fjerde) indikatorhull 56 er plassert mellom to tilstøtende andre matehull 48, 48.Plasseringen av hvert av de tredje indikatorhull 54 med hensyn til de to første hull 44, 44, hvorimellom det befinner seg, samsvarer dessuten med plasseringen av (den tredje) indikatorpinne 34 på matehjulet 14 mellom de to pinner 30, 30, hvorimellom den befinner seg. På liknende måte samsvarer plasseringen av hvert av de fjerde indikatorhull 56 med hensyn til de to (andre) matehull 48, 48, hvorimellom det befinner seg, til plasseringen av den (fjerde) indikatorpinne 36 på ledehjulet 16 med hensyn til de to pinner 32, 32, hvorimellom den befinner seg.

Under fortsatt henvisning til fig. 2 og 4 har hvert av de tredje indikatorhull 54 også et korresponderende fjerde indikatorhull 56 plassert direkte overfor dette langs en felles linje som strekker seg perpendikulært på sidekantene 40, 42 av banematerialet og på linjene 46 og 50, idet én slik felles linje er vist f.eks. ved 58 i fig. 4. Det turde derfor være innlysende på grunnlag av fig. 2 og 4 at hvert par av korresponderende (tredje og fjerde) indikatorhull 54 og 5 6 tjener til visuelt å skille ut i det minste ett korresponderende par av (første og andre) matehull 44 og 48. Eksempelvis i fig. 2 skiller seg illustrerte (tredje og fjerde) indikatorhull 54 og 56 visuelt ut ett par av (første og andre) matehull angitt ved e og f. De tjener også til visuelt å skille ut et annet par av (første og andre) matehull angitt ved g og h. Etter som (det tredje) indikatorhullet 54 i den viste utforming som sett i fig. 2 er plassert ekvidistant mellom hullene e og g, (det fjerde) indikatorhullet 56 er plassert ekvidistant mellom hullene f og h, blir det korresponderende par av matehull dannet av hullene e og f skilt visuelt ut fra de øvrige matehull i samme grad som det korresponderende par dannet av hullene g og h. De tre hull e, g og 54 i fig. 2 kan derfor anses som en gruppe av hull, hvilken gruppe i seg selv skiller seg visuelt ut fra de gjenværende hull 44, 44 og anbringes over den motsvarende gruppe av pinner på matehjulet 14, dannet av pinnen 34 og de to pinner a og c på motsatte sider av den, når banematerialet settes inn i maskinen, dvs. anbringes på ledehjulet 14. Likeledes kan hullene h, f og 56 antas å være en liknende gruppe av hull som skiller seg visuelt ut, hvilken hullgruppe anbringes på den gruppe av pinner som skiller seg visuelt ut på ledehjulet 16 og som dannes av pinnen 36 og de to pinner b og d på den motsatte side. Om ønskes kan imidlertid indikatorhullet 54 være plassert nærmere hullet e og hullet 56 nærmere hullet f enn vist i fig. 2 for å bringe de korresponderende (første og andre) matehull e og f markant i forgrunnen, og i et slikt tilfelle ville indikatorpinnene 34 og 36 også selvsagt være plassert nærmere de korresponderende pinner a og b.

Som det turde være innlysende på basis av hva som alle-rede har vært sagt, tjener de korresponderende par av indikatorhull 54 og 56 til å skille ut korresponderende par av matehull, hvilket visuelt bidrar til korrekt innsetting av banematerialet på matehjulene 14 og 16. Ved den innsettings- operasjon som er illustrert i fig. 2 innebærer dette at matehjulene dreies for å bringe indikatorpinnene 34 og 36 til en bane-innsettingsstilling, hvor indikatorpinnene 34 og 36 er rettet stort sett oppover. Banematerialet 12 føres deretter over matehjulene inntil et korresponderende par av indikatorhull 54, 56 befinner seg stort sett over matenjulspinnene 34, 36, hvoretter banematerialet føres nedover på matehjulene med indikatorhullene 54, 56 i inngrep med indikatorpinnene 34 og 36 og bringer det korresponderende par av første og andre hull e og f som skiller seg visuelt ut i inngrep med det korresponderende par av pinner a og b som skiller seg visuelt ut, samt det korresponderende par av hull g og h som skiller seg visuelt ut i inngrep med det korresponderende par av pinner c og d som skiller seg visuelt ut, slik at det følgelig sikres korrekt bevegelse av banematerialet fra dette punkt av.

Ifølge fig. 4 er indikatorhullene 54, 54 plassert i ensartet avstand fra hverandre langs banematerialets lengde, nemlig i en avstand S, som svarer til Nd, hvor d er mellomrommet mellom de første matehull 44, 44 og svarer til mellomrommet mellom de andre matehull 48, 48, og hvor N er antallet av første pinner 30, 30 på matehjulet 14 og antallet av andre pinner 32, 32 på ledehjulet 16. I det illustrerte tilfelle er antallet matepinner 30, 30 og 32, 32 fjorten og S svarer derfor til 14d, dvs. at et (tredje) indikatorhull 54 opptrer etter hvert fjortende matehull 44, og likeledes opptrer det et (fjerde) indikatorhull 56 eller hvert fjortende matehull 48. Dette resulterer i at hver gang matehjulene 14 og 16 har gjennomløpt én omdreining vil (den tredje og fjerde) indikatorpinne 34 og 36 tre i inngrep med et nytt par av (tredje og fjerde) indikatorhull 54 og 56.

Som tidligere angitt kan banematerialet 12 har forskjellige ulike former avhengig av hva slags maskin oppfinnelsen skal benyttes i tilknytning til, og i det illustrerte tilfelle kan det være enten en lende av skilt-tilvirkningsemne, hvorfra det skjæres til skilt, eller en papirbane eller liknende, hvorpå det tegnes et skilt som en prøve- eller kontrolloperasjon før skiltet skjæres til fra emnematerialet for skilt-tilvirkning. I fig. 5 er banematerialet 12 vist å omfatte et stykke av skilt-tilvirkningsemne, såsom det tidligere nevnte "Scotchcal"-materiale. Som sådant består det av et øvre sjikt 60 fremstilt av et termoplastisk materiale såsom vinyl med en tykkelse av størrelsesorden tre til fem miller og forsynt med et klebemiddelbelegg 62. Det øvre sjikt bæres på et frigjøringssjikt 64, til hvilket det fastholdes frigjørbart ved hjelp av klebemiddelbelegget 62. Frigjøringssjiktet kan bestå av f.eks. nitti-pund papir belagt eller impregnert med silikon for å gi det dets frigjøringsegenskaper.

Fig. 10 illustrerer en annen utførelsesform av banematerialet 12 som likner utførelsesformen ifølge fig. 2, men som innbefatter en rekke av (femte) indikatorhull 90 plassert langs den samme linje 46, som (de første) matehullene 44 ligger på, og en rekke (av sjette) indikatorhull 92 plassert langs den samme linje 50, som de andre matehull 4 8 ligger på. Hvert par av indikatorhull 90, 92 er tilknyttet de samme matehull 44, 4 8 som et korresponderende par indikatorhull 54, 56, slik at de sett av matehull 44, 48, som skiller seg visuelt ut, lett lar seg identifisere ved visuell observasjon.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 10 er indikatorhullene 54 imidlertid ikke plassert ekvidistant mellom matehullene 44, men er istedenfor forsatt og plassert nærmere de matehull 44, som skiller seg visuelt ut og som tjener som "nøkkelhull" for anbringelse av banematerialet på matehjulene. På liknende måte er de fjerde indikatorhullene 56 forskjøvet og plassert nærmere de andre matehull 4 8 som ligger i flukt i tverretning langs den perpendikulære linje 94 med de matehull 44, som skiller seg visuelt ut ved den motsatte side av banematerialet. De pinner på ledehjulene som står i inngrep med banematerialet vil selvsagt innbefatte pinner, som skiller seg visuelt ut og med samme forskyvning som indikatorhullene 54, 56.

Med ujevne mellomrom mellom indikatorhullene 54, 5 6 og de tilstøtende matehull 44, 48 kan banematerialet 12, i fravær av indikatorhullene 90, 92, bare settes inn i maskinen i én retning,.dvs. at matehullene 44 alltid må bringes i inngrep med et bestemt matehjul ved den ene ende av drivakselen 28, mens matehullene 48 må bringes i inngrep med matehjulet ved den motsatte ende av drivakselen. En omsnuing av matehullene 44, 48 og ledehjulene vil resultere i at de fortsatte pinner på matehjulene griper inn i partier av banematerialet på den side av den perpendikulære linje 94 som ligger motsatt av indikatorhullene 54, 56. Dette er grunnen til at det er sørget for en rekke av (femte) indikatorhull 90 og en rekke av sjette indikatorhull 92.

Det vil forstås at settet av femte indikatorhull 90 og settet av sjette indikatorhull 92 ikke behøver å ligge i flukt med hverandre i tverrretningen, forutsatt at indikatorhullene 54, 56 er forskjøvet motsvarende. De femte indikatorhull 90 må være forskjøvet fra det matehull 44 som skiller seg ut i samme grad som det fjerde hull er forskjøvet fra det matehull 48 som skiller seg ut, men på den motsatte side av linjen 94. På tilsvarende måte må det sjette indikatorhull 92 være forskjøvet fra det andre matehull 48 i samme grad som det tredje indikatorhull 54 er forskjøvet fra det matehull 44 som skiller seg visuelt ut, men på den motsatte side av linjen 94. Utstyrt med begge segg av hull 54, 56 og 90, 92 kan banematerialet 12 settes inn i maskinen uten hensyn til dens orientering eller tilknytningen mellom hullene ved én lengdekant av banematerialet og det ene eller annet av de drivende ledehjul.

Fig. 7 og 8 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen .hvor matehjulene 14' og 16' ikke innbefatter noen ekstra pinner og hvor det er sørget for andre midler for å skille et par av første og andre pinner visuelt ut fra de øvrige pinner. Matehjulet 14' innbefatter nærmere bestemt en serie av i innbyrdes ensartet avstand beliggende første pinner 66, 66, og ledehjulet 16'innbefatter på liknende måte en motsvarende serie av i innbyrdes ensartet avstand beliggende andre pinner 68, 68. På ledehjulet 14' skiller én av de første pinner 66, 66 seg visuelt ut fra de andre ved at den har et utseende som avviker fra de øvrige, idet en pinne som skiller seg slik visuelt ut er angitt ved G. På liknende måte har én av ledehjulets 16' andre pinner 68, 68, som angitt ved H, et visuelt utseende som skiller den fra de andre. Denne ulikhet i visuelt utseende hos pinnene G og H som skiller dem fra de øvrige pinner 66, 66 og 68, 68 kan oppnås på forskjellige måter, men fortrinnsvis og som illustrert utføres det ved å lage pinnene G og H av en farge som distinkt avviker fra fargen på pinnene 66, 66 og på pinnene 68, 68. En slik farge-forskjell kan oppnås f.eks. ved å male pinnene G og H og pinnene 66, 66 og 68, 68 med ulike farger eller ved å frem-stille dem av forskjellige fargete materialer.

Det banemateriale 12 som benyttes i forbindelse med matehjulene 14' og 16' ifølge fig. 7 og 8 kan være identisk med det som ble beskrevet i det foregående i tilknytning til fig. 2-6 og er således illustrert i fig. 7.

Som illustrert i fig. 7, tjener igjen hvert par av (tredje og fjerde) indikatorhull 54, 56 i banematerialet til visuelt å skille ut to korresponderende på av første og andre matehull fra banematerialets gjenværende første og andre matehull. Et slikt par av matehull som skiller seg ut er det par som er angitt ved e og f, idet det andre par av dette slag er paret angitt ved g og h. For å oppnå korrekt innsetting av banematerialet på matehjulene kan derfor det ene eller annet av slike par matehull, som skiller seg visuelt ut, dvs. paret e og f eller paret g og h, anbringes på de indikatorpinner G og H, som skiller seg visuelt ut, hvoretter banematerialet vil bli drevet korrekt frem ved hjelp av matehjulene når maskinen er i drift...

Ved den i fig. 7 viste utførelsesform mottar indikatorhullene 54, 54 ikke noen motsvarende pinne på ledehjulene 14' og 16', og det er derfor ikke ubetinget nødvendig at de tredje indikatorhullenes 54, 54 avstand fra hverandre langs banematerialets lengde, eller de fjerde indikatorhullenes 56, 56 tilsvarende avstand fra hverandre langs banematerialets lengde har tilknytning til antallet av tenner eller pinner på matehjulene. Dette innebærer at det ved den ovenfor angitte lig-ning S=Ndikke er nødvendig for utførelsesformen ifølge fig. 7 at N svarer til antallet av første eller andre pinner på ledehjulene, istedenfor er det tilstrekkelig at N er et eller annet helt tall annet enn én.

I overensstemmelse med oppfinnelsens videre aspekter er det ikke ubetinget nødvendig at banematerialets førest matehull 44, 44 for samtliges vedkommende er plassert nøyaktig på en felles linje såsom linjen 46 eller at -de andre matehull 48, 48 er plassert på en felles linje såsom linjen 50. Istendenfor kunne f.eks. annet hvert av de første matehull være plassert på motsatte sider av linjen 4 6 og annet hvert av de ande matehull 48, 48 kunne være plassert på motsatte sider av linjen 50, og i motsvarighet til dette kunne de første matepinner 30, 30 på matehjulet 14 være plassert vekselvis på motsatte sider av et plan perpendikulært på aksen 18, og annen hver av de andre matepinner 32, 32 kunne være plassert på motsatte sider av et annet plan perpendikulært på aksen, for å bringe mønste-ret av matepinnene 30, 30 og av matepinnene 32, 32 i samsvar med mønsteret av matehullene 44, 44 og av matehullene 48, 48. Imidlertid har det visse fordeler å plassere hullene på felles linjer såsom linjen 46 og linjen 50, idet dette blant annet tillater at et banemateriale 12 fremstilles på grunnlag av en tidligere uperforert lengde av arkmateriale ved hjelp av en enkel stanseprosess og et stanseapparat.

Den enkle stanseprosess og apparat det henvises til i foregående avsnitt er illustrert i fig. 9. Som vist i denne figur omfatter apparatet en forrådsrull 70 for tilførsel av en mengde uperforert banemateriale 72 og en mottakervalse 74 for gjenopprulling av dette materiale etter at det er stanset. Mellom forrådsrullen 70 og mottakervalsen 74 er to stanser 76 og 78 plassert like overfor hverandre langs motsatte kanter av banematerialet 72 og tjener til å stanse ut hull i de motsatte sidekantpartier av banematerialet. Hver stanse 7 6 og 78 er av en type som stanser ut ett hull i banematerialet 72 under hver operasjonssyklus. Mellom stansene 76, 78 og mottakervalsen 74 er det anbrakt et par ledehjul 80 og 82, som drives synkront ved hjelp av en trinnmotor 82, som griper inn i de i banematerialet 72 dannete matehull 44, 44 og 48, 48 ved hjelp av stansene, for å bevege banematerialet forbi stansene 76 og 78.Trinnmotorens 84 og stansenes 76 og 78 drift styres ved hjelp av en styreenhet 86. Under drift gir styreenheten 86 trinn motoren 84 ordre om å bevege banematerialet en korrekt strekning for utstansing av det neste par av korresponderende hull ved hjelp av stansene 76, 78. Trinnmotorens 84 og stansenes 76 og 78 drift styres ved hjelp av en styreenhet 86. Under drift gir styreenheten 8 6 trinnmotoren 84 ordre om å bevege banematerialet en korrekt strekning for utstansing av det neste par av korresponderende hull ved hjelp av stansene 76 og 78. Motoren stoppes deretter, hvoretter stansene deretter 76, 78 gis ordre om å operere samtidig for å stanse ut to korresponderende hull i banematerialets motsatte sider, og deretter gjentas den samme syklus. Den strekning trinnmotoren beveger banematerialet mellom hver stanseoperasjon kontrolleres lett ved hjelp av styreenheten 86, nemlig ved å forprogrammere den til å sørge for korrekt avstand mellom hullene 44, 44 og 54, 54 langs den ene sidekant av banematerialet og på tilsvarende måte liknende avstand mellom hullene 48, 48 og 56, 56 langs banematerialets andre sidekant.

Claims (7)

1. Langstrakt banemateriale (12) for anvendelse i en maskin (10) for mating av banematerialet i dets lengderetning ved hjelp av drivorganer (14,16;14',16 *) i maskinen idet banematerialet har parallelle sidekanter (40,42) med et sidekantområde langs hver sidekant, et arbeidsområde mellom sidekantområdene, en rekke matehuller (44,48) som er anordnet i hvert av banematerialets kantområder og- som er innrettet til å samvirke med drivorganene (14,16;14<1>,16') idet matehullene i hver rekke ligger på en rett linje (46,50) parallell med sidekantene (40,42) og har samme innbyrdes avstand (d) på linjene, og idet hvert matehull (44) i det ene kantområde ligger direkte overfor et matehull (48) i det andre kantområde, slik at en linje gjennom de to hull er stort sett vinkelrett på kantene (40,42),karakterisertved et antall indikatorhuller (54,56) som er anordnet i hvert av sidekantområdene på samme rette linjer (46,50) som matehullene (44,48) og som har større innbyrdes avstand enn avstanden (d) mellom matehullene, idet det mellom to indikatorhull på linjen ikke befinner seg andre huller enn matehullene, slik at nærvær av et indikatorhull atskiller et matehull visuelt fra andre matehull.

2. Banemateriale i samsvar med krav 1,karakterisert vedat ett indikatorhull (54,56) er knyttet til hvert visuelt atskilt matehull (44,48).

3. Banemateriale i samsvar med krav 1,karakterisert vedat to indikatorhuller (54,90; 56,92) er knyttet til hvert visuelt atskilt matehull (44,48), og at disse indikatorhull ligger på motstående sider av matehullet.

4. Banemateriale i samsvar med krav 1,karakterisert vedat matehullene (44,48) og indikatorhullene (54, 56) har samme størrelse og form.

5. Apparat til mating av banematerialet ifølge et av kravene 1-4 i en maskin, hvor banematerialet (12) mates i dets lengderetning ved hjelp av et par matehjul (14,16) som samvirker med matehull (44,48) i banematerialets to langsgående sidekantområder og som befinner seg i avstand fra hverandre på en felles rotasjonsakse (18) og er lagret for synkron rotasjon om aksen, idet hvert av matehjulene har en serie radialt utadragende matepinner (30,32), som befinner seg i jevn avstand fra hverandre i matehjulets periferiretning og mellomrommene mellom matepinnene på det ene matehjul er identisk med mellomrommene mellom matepinnene på det andre matehjul og med avstanden mellom matehullene i banematerialet, og hvor hver matepinne på ett matehjul har en korresponderende matepinne på det andre matehjul, idet matepinnen og dens korresponderende matepinne er plassert i det minste tilnærmet i det samme plan inneholdende rotasjonsaksen,karakterisert vedat det mellom matepinner (30,32) på hvert matehjul (14,16) er anordnet et antall radialt utadragende indikatorpinner (34,36) som har større innbyrdes avstand enn avstanden (d) mellom matepinnene og ligger i samme plan som vedkommende matehjuls matepinner, hvilke indikatorpinner er innrettet til å danne inngrep med indikatorhullene (54,56) i banematerialet.

6. Apparat i samsvar med krav 5,karakterisertved at indikatorpinnene (34,36) har et annet utseende enn matepinnene (30,32).

7. Apparat i samsvar med krav 5 eller 6,karakterisert vedat indikatorpinnene (34,36) har en annen farge enn matepinnene (30,32).