NO820367L - Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av skiltemner av overfoeringstypen - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av overføringsskilt' med individuelle tekster bestående av bokstavlegemer anbragt i korrekte innbyrdes stillinger på en bærefolie, hvorfra de med uendret innbyr-

des beliggenhet kan overføres til en ønsket monteringsflate, f.eks. en skiltplate, en butikkfasade eller yttersiden av en varevogn eller lignende.

Tidligere ble nesten alle skilt håndmalt, men det

er blitt alminnelig å gjøre bruk av fabrikkfremstilte bokstavlegemer av plastfolie, som i skiltskrivevirksomheten monteres på grafisk korrekt måte på nevnte bærefolie, som så leveres til kunden, f.eks. et malerfirma, som håndverksmessig overfører skiltteksten til den endelige monteringsflaten. Overføringen kan nettopp skje rent håndverksmessig med forskjellige kjente hjelpemidler, idet den del av arbeidet som krever særlig grafisk kunnskap, er utført av kvalifisert personale i den virksomhet som fremstiller skiltemnene.Ved bruk av fabrikkfremstilte bokstavlegemer behøver den grafiske ekspertise ikke å strekke seg stort lengre enn til en visuell eller grafisk korrekt innbyrdes plassering av bokstavlegemene på bærefolien, men dette er imidlertid ganske kvalifisert arbeide, fordi en tilsynelatende ensartet avstand mellom bokstavene i virkeligheten ikke er det spor ensartet, fordi den i høy grad er avhengig av hvilke bestemte par av bokstaver som det dreier seg om. Således skal f.eks. bokstavene "MN" monteres med betydelig større innbyrdes avstand enn bokstavene "CO" eller "TO", når det dreier seg om skilttekster.

Oppfinnelsen har til formål å angi en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken de nevnte skiltemner kan fremstilles på en arbeidsbesparende måte.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles et skiltemne ved

at en laminatfoliestrimmel, som på kjent måte består av et bærefolielag og et dekklag, hvori det kan utstanses bokstavlegemer, føres forbi en stansestasjon hvor det på et veldefinert sted suksessivt tilføres stanseverktøy for tildannelse av de enkelte i bokstavrekkeneønskede bokstavlegemer, idet stanseverktøyene anbringes i en for alle bokstavene fast refer-

ansestilling, mens foliestrimmelen mellom tildannelsen av de enkelte bokstavene fremføres trinnvis, styrt av en hukommel-sesinnretning for bredden av de enkelte bokstaver med tillegg av den nødvendige individuelle avstand mellom bokstavene i hvert par av opptredende nabobokstaver.

Når først de aktuelle bokstavbredder og -avstander er innlest i hukommelsesinnretningen, kan man på denne måte ved å bruke denne som styreinnretning for fremføringen av foliestrimmelen utvirke at detønskede skiltemne frembringes direkte ved den suksessive tilbringelse og aktivering av de forskjellige stanseverktøyene i stansestasjonen. Den grafiske kunnskap har ytret seg en gang for alle ved fastleggelse av informasjonsinnholdet ay hukommelsesinnretningen,

og deretter kan fremstillingen av hele, ferdige skiltemner foregå helt uten grafisk ekspertise ved tildannelse av hvert enkelt skiltemne, likesom den manuelle oppleggingen av bok-stavemnene helt utgår.

Ved oppfinnelsen vil det kreves at den skiltprodu-serende virksomhet betjener seg av en maskinutrustning til automatisk frembringelse av skiltemnene ved den nevnte fremgangsmåte, men til gjengjeld bortfaller behovet for en spesi-alisert produksjon av .bokstavlegemer, da disse jo dannes på integrert måte ved selve skiltemnefremstillingen.

Det er kjent at de forskjellige bokstavene i auto-matiske skrive- eller setteinnretninger tilgodeses med individuelle bredder, men normalt har det vært tale om at man enten har latt en "bokstavmaster" i seg selv definere sin egen bredde, f.eks. i alminnelig trykkerisats, eller har latt forskyvningen av en skriveflate foregå i avhengighet av om den' aktuelle bokstaven er "smal", "mellombred" eller "bred", dvs. en grov kategorioppdeling av bokstavene som i visse moderne skrivemaskiner. For egentlig skiltskriving er en slik grov kategorioppdeling helt uanvendelig, og kanskje derfor har man hittil basert seg på at frembringelsen av ethvert skilt av rimelig grafisk kvalitet har krevd medvirking av grafisk kvalifisert personale.

Det er også velkjent at man kan frembringe skilt emner av liten størrelse ved å prege en foliestrimmel med de ønskede bokstaver etter hverandre, idet disse tilbringes fra et lokalt pregemagasin, men det er her tale om at man for hver pregeoperasjon fører frem foliestrimmelen et bestemt stykke svarende til en standardisert bokstavbredde med til-hørende standardisert bokstavavstand, idet de enkelt bokstavene i pregemagasinet er utformet til visuelt å kunne utfylle standardbokstavbredden, enten det dreier seg om en "I" eller en "W", i likhet med i alminnelige skrivemaskiner med fast bokstavbredde. Dette er imidlertid helt uakseptabelt i forbindelse med egentlig skiltskriving.

Det viser seg mulig å definere bredden av en vil-kårlig bokstav på en slik måte at det ikke alene tas hensyn til bokstavens faktiske bredde, men også til den avstand med hvilken den ved sine motstående sider kan være beliggende fra de opptredende nabobokstaver, idet det for enhver bokstav kan angis et såkalt spatialpunkt ved hver side av bokstaven. Dette punkt ligger på en loddrett linje, eventuelt en skrå linje ved skråskrift, som danner den sidegrense av bokstaver som ved å plasseres sammenfallende med den motsvarende linje av nabobokstaver vil gi en rimelig korrekt avstand mellom bokstavene. For visse bokstaver, f.eks. høyre side av en "K", kan spatialpunktet eller -linjen ligge et lite stykke innenfor den geometriske sidegrense av bokstaven, mens punktet eller linjen har størst avstand fra de bokstavsider som dannes av rette streker med full bokstavhøyde, f.eks. venstre side av "K". Det vil derfor være mulig i forbindelse med oppfinnelsen å styre fremføringen av foliestrimmelen på en til-nærmet optimal måte ved utnyttelse av forkunnskap til spatialpunktenes beliggenhet for alle bokstavene, idet de til-hørende spatialbredder av de enkelte bokstaver innleses i hukommelsesinnretningen.

Imidlertid viser det seg utilstrekkelig å styre pregingen eller foliefremføringen utelukkende på grunnlag av bokstavenes spatialbredde, idet de sammenfallende spatialpunkter nok gir en korrekt spatiering mellom mange bokstavpar, men langt fra mellom alle de mulige par, og det er ikke minst denne omstendighet som krever grafisk dyktighet ved profesjonell skiltfremstilling. Til gjengjeld vil en dyktig grafiker, som avpasser avstanden mellom bokstavene, ikke be-høve å operere med markerte spatialpunkter for dé enkelte bokstavene, f.eks. ved den nevnte opplegging av enkelte bokstavlegemer til dannelse av den ønskede skilttekst. Ved ut-måling av en grafisk korrekt opplagt bokstavrekke vil se, at det mange steder vil forekomme avvikelser fra det teoretisk tilstrekkelige sammenfall mellom spatialpunktene, og det er også tale om mange forskjellige verdier av de aktuelle avvikelser, alt etter hvilke bokstavkombinasjoner som det dreier seg om.

Ved oppfinnelsen har man gått den vei at man har utmålt de nevnte avvikelser fra alle mulige bokstavkombinasjoner og innlest resultatene i en hukommelsesenhet, som så deretter kan overta grafikerens rolle ved den maskinelle frembringelse av skiltemnene. Oppmålingsarbeidet behøver bare å utføres en gang for alle for hver skriftart som kommer på tale, da resultatene naturligvis lagres til bruk ved fremstilling av hukommelsesenheter til pregemaskiner ifølge oppfinnelsen. Som bekjent kan visse hukommelsesenheter fremstilles eller programmeres ved enkel og direkte kopiering av en masterhukommelse.

Det er herved muliggjort at foliefremføringen ved oppfinnelsen kan styres optimalt ved bruk av styresignaler utledet fra hukommelsesenheter for henholdsvis bokstavbredde og de individuelle spatieringer mellom forskjellige bokstavpar. Det er da ikke nødvendig at man som referanse benytter nettopp de nevnte spatialpunkter, idet en hukommelsesenhet som angir en spatiering mellom bokstavene i bestemte par av bokstaver, naturligvis like godt kan angi den samlede bredde av bokstavparet, når også bokstavbreddene er gitt. Til styringsformål kan det da være praktisk at hukommelsesenheten er innrettet til å angi et analogisignal svarende til selve bokstavbredden av den ene bokstav pluss den reelle avstand mellom sidebegrensningene av de to bokstaver i det aktuelle par, hvorved den individuelle spatieringen tilgodeses ved fremføringen av folien. Det skal imidlertid nevnes at man ved en foretrukket utførelse av styringen nettopp arbeider på grunnlag av spatialpunktene og den av disse definerte spatialbredde av bokstavene, hvorved den individuelle spatieringen tilgodeses ved tillegg eller fradrag av en individuell korreksjonsstørrelse for spatialpunktenes innbyrdes beliggenhet, noe som skal forklares nærmere nedenfor.

Selve tildannelsen av bokstavlegemene ved preging, på eller av en foliestrimmel er velkjent teknikk, idet de nevnte løse bokstavlegemene til opplegging av skilttekster nettopp er fremstilt på denne måte. Det er da ingen andre spatieringsproblemer enn at folien skal utnyttes best mulig, uten at bokstavene likefrem rager inn i hverandre. Det er heller ingen problemer med magasinbevegelser, da man kan prege samme bokstav i lange baner, dvs. benytte et enkelt pregeverktøy og en dertil avpasset innstilling av den skritt-vise fremføring av folien. Verktøyet kan utskiftes og inn-stillingen endres når man ønsker å gå over til produksjon av en serie av en annen bokstav. Man vil da også kunne inn-stille pregetrykket optimalt for den bokstavtype som skal fremstilles, idet en "I" eller et kolon vil kunne beskadiges hvis det preges med samme trykk som f.eks. en "M".

I anlegg til utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal ikke bare løses det nevnte kritiske' spati-eringsprobel, og problemet med hensyn til hurtig tilbringing av skiftende pregeverktøy, men også det helt spesielle pro-blem at pregeverktøyene med hensyn til bokstavplasseringen på disse skal være nøye avpasset etter det styringskriterium som benyttes for fremføringen av foliebanen. Hvis denne f.eks. fremføres på basis av "avstanden fra begynnelsen av første bokstav til begynnelsen av annen bokstav", dvs. med den individuelle spatiering innregnet i denne styreordre fra hukommelsesenheten eller -lageret, skal nødvendigvis bokstavene på pregeplatene være anbragt slik at de i deres operative stilling alle har deres begynnelsesside beliggende på samme referanselinje. Som nevnt nedenfor kan det også benyttes et styresystem som muliggjør at bokstavene på pregeverktøyene kan være anbragt midt på disse, med bokstavenes midtlinje som referanselinje.

I de nevnte kjente apparater til preging av individuell tekst på en fbliestrimmel består verktøymagasinet normalt av en roterbar skive som langs periferien er utformet med utragende separate platedeler, som utgjør de enkelte pregeverktøyene, idet skiven kan dreies til innføring av enhver ønsket platedel i apparatets pregestasjon. Det er her tale om små manuelle apparater, og en tilsvarende anbringelse av verktøyene i en maskin til frembringelse av bare noenlunne store skilt vil neppe være realistisk.

Ved oppfinnelsen benyttes et magasin hvor de plate-formede pregeverktøyene er anbragt flate mot flate i en rekke som kan være rak eller rundtgående, idet pregeplatene er løse enheter som er innsatt i holdelommer eller tilsvarende individuelle holde- og separeringsorganer, hvorfra pregeplatene er uttrekkbare eller utskyvbare på tvers av rekkens lengderetning for innføring i pregestasjonen og re-turnering _til magasinet etter pregingen av folien. Pregeplatene kan være tynne, dvs. magasinets utstrekning i plate-rekkens retning kan være forholdsvis kort, hvorved den nød-vendige frem- og tilbakebevegelse av magasinet under apparatets drift kan foregå på ønsket kortvarig måte og med lite plassbehov for magasinet.

Ifølge oppfinnelsen kan ytterligere gjøre bruk av et hukommelseslager for det nødvendige pressetrykk for de forskjellige pregeplater, idet de organer som i pregestasjonen bevirker pregetrykket mellom pregeplatene og folien, er innrettet til med hensyn til trykkets størrelse å styres fra det aktuelle hukommelseslager. Alternativt kan de enkelte pregeplatene være forsynt med en trykkodemerking som kan leses av en leseenhet i pregestasjonen og derved fastlegge det relevante trykk for den enkelte pregeplaten.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, der

fig. 1 er et perspektivisk bilde av et skiltemne-fremstillingsapparat ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et skjematisk sideriss av apparatet, fig. 3 er et perspektivriss av et fremstilt skiltemne,

fig. 4 viser det samme under forberedelse til montering,

fig. 5 er et perspektivriss av et verktøymagasin

1 apparatet,

fig. 6 er et snittbilde av fig. 5,

fig. 7 viser et par skiltbokstaver,

fig. 8 viser et eksempel på et ord i en skilttekst,

fig..9 er et perspektivriss av et apparat ifølge en endret utførelsesform,

fig. 10 er et forstørret riss av den ene ende av risset i fig. 9,

fig'. 11 - 15 viser forskjellige detaljbilder av deler av apparatet, og

fig. 16 er et skjematisk riss av et pregeapparat med tilhørende styreutstyr.

Det i fig. 1 og 2 viste apparat har en stativdel

2 med en plateformet overside 4 til hvilken det er festet en rullholder 6 til dreibar opptagelse av en forrådsrull 8 for en laminatfoliebane, hvis frie ende trekkes gjennom be-handlingsstasjoner 10, 12 og 14 for utlevering på en flat rennedel 16. Stasjonen 14 er en overskjæringsstasjon i hvilken et forberedt skiltemne avskjæres fra foliebanen, slik at det deretter kan fjernes fra rennen 16. Nær avlev-eringsenden av rennen 16 er det på eller i apparatets overflate 4 anbragt en dataskjerm 18.

Stasjonen 12 er en foliefremføringsstasjon som omfatter et par fremføringsvalser 20, 22 (fig. 2), som griper inn med de motstående sider av den med 24 betegnede uttrukne del av foliebanen, idet minst den ene av disse rullene, fortrinnsvis den nedre rullen 22, er i drivforbindelse med en motor 26 av en egnet indekserende type.

Stasjonen 10 er en tegndannelsesstasjon i hvilken folien eller rettere sagt bare den av bærefolien fastholdte tegnfolien underkastes en bearbeidelse med tegndannende verk- tøyer som på suksessiv måte tilføres fra et verktøymagasin 28 med henblikk på forskjæring av folien i overensstemmelse med den ønskede rekkefølge av forskjellige tegn eller bokstaver.

Tegndannelsesverktøyene utgjøres av plateemner 30 som er innleiret i individuelle kamre 32 i et roterbart magasin 28, idet disse platene på deres ene= side er forsynt med utstikkende ribber 34 (fig. 2), som definerer konturen av en bokstav eller et tegn. Det roterbare magasin 28 drives av en trinnmotor 36 som kan aktiveres til dreiing av magasinet for anbringelse av et hvilket som helst av kamrene 32 rett utenfor stasjonen 10, og som nærmere beskrevet nedenfor finnes det organer til uttrekking av den således utvalgte verktøyplate til stasjonen 10, nemlig til en stilling hvor verktøyplaten er beliggende rett overfor folien 34 og ved sin overside er i berøring med et stasjonært varmeelement 38. Verktøyplatene er utført av et materiale med god varme-ledningsevne, slik at skjæreribbene 34 oppvarmes meget hurtig etter at verktøyplaten er innført under varmeelementet.

I tegndannelsesstasjonen 10 er det under foliebanen 24 anbragt et trykkstempel 40 på stempelstangen til en sylinder 42, slik at dette stempelet kan aktiveres til å presse folien 24 oppover mot skjæreribbene 34.

Foliebanen er et laminat av et nedre lag 44 av forholdsvis stor styrke og motstandsdyktighet mot varme, og et øvre lag 46 som også har god styrke (f .eks. PVC), men er mindre varmefast eller lettere smeltbart enn det nedre lag 44. Når derfor skjæreribbene 34 er passe oppvarmet og foliebanen trykkes mot disse ribbene ved virkningen av sylinderen 42, vil ribbene skjære eller rettere sagt smelte seg gjennom oversidelaget 46 uten å skjære eller smelte seg inn i bunnfolien og uten å bevirke en lokal sammensveising av de to lagene. Denne skjæreteknikk er velkjent i forbindelse med fremstilling av hele serier av enkelte bokstaver eller tegn. Ved avslutning av skjæreoperasjonen senkes trykkstempelét 40 og verktøyplaten 30 returneres til dens magasinkammer 32, hvoretter magasinet roteres for tilbringelse av den deretter ønskede bokstav eller tegn til en stilling ut for skjæresta- sjonen, og den beskrevne "tegntrykking" gjentas deretter, etter at fremføringsvalsene 20, 22 har fremført foliebanen det nødvendige stykke. Når hele skiltemnet er ferdig fremstilt, aktiveres overskjæringsstasjonen 14, hvorved en skjærekniv 48, som kan være anbragt på en sylinder 50, påvirkes til gjennomskjæring av laminatfoliebanen og derved frembringer et løst skiltemne 52, hvilende på rennedelen 16.

Det øvre folielag utenfor og mellom de forberedte tegn kan deretter avtrekkes fra bunnfolien, slik som det er vist i fig. 3, hvoretter de "rene" bokstaver eller tegn etterlates på bunnfolien, til hvilken de hefter ganske lett, nemlig ved hjelp av et kraftig klebende klebestoff på deres bakside mot den med et slippmiddel belagte overflate av bunn-eller bærefolien 44. Senere kan bokstav- eller tegnemnene overføres til den endelige mottakerflaten,uten noen fare for innbyrdes forskyvning mellom tegnene, og dette vil være oppnåelig i henhold til forskjellige kjente fremgangsmåter til manuell overføring av bokstavemner, som er blitt manuelt bg individuelt montert på en bærefolie. En foretrukket fremgangsmåte er vist i fig. 4.

Det aktuelle skiltemne, som er frembragt ved fjern-ing av det overskytende:foliematerialet 46, dekkes med en klebende film 45 som kleber til overflaten av de enkelte bokstaver eller tegn, hvorved disse deretter kan trekkes opp fra bærefolien 44. Den øvre kantdelen av bærefolien 44 gjen-nomskjæres langs en linje 47 fra baksiden, slik at filmen 45 forblir ikke gjennomskåret, og deretter avtrekkes den således dannede, med 4 9 betegnede kantstrimmel av bærefolien overfor skjærelinjen 47, slik at det motsvarende, klebende overkantområde av filmen 45 blottlegges. Deretter plasseres skiltemnet i den ønskede monteringsposisjon på den endelige bæreflaten, og den nevnte klebende, øvre baksidedel av filmen 45 presses mot bæreflaten for fiksering av skiltemnet på denne, slik at skiltemnet vil være utfoldbart fra overflaten langs linjen 47. Detter fjernes hele den resterende delen av bærefolien 44 fra filmen 45 og fra baksiden av de enkelte tegn, som nå vil være fastholdt av filmen 45, og deretter foldes den tegnbærende delen av filmen 45 tilbake omkring linjen 47 mot mottakerflaten, og presses mot denne med et høyt trykk, f.eks. ved fremadskridende lokal, inntrykking mot bæreflaten, slik at tegnene eller bokstavene derved vil fastklebes på bæreflaten. Endelig fjernes filmen 45 helt, hvorved de overførte tegn eller bokstaver på bæreflaten etterlates i deres endelig monterte stillinger.

En foretrukket innretning til overføring av de tegndannende verktøyer 30 mellom magasinet 28 og stasjonen 10 er illustrert i fig. 5 og 6.

Denne innretning omfatter en vertikal plate 54

som er fastgjort til stempelstangen på en arbeidssylinder 56, slik at den kan beveges på tyers av bevegelsesretningen av foliebanen 24 mellom en skifteposisjon, hvori den er lagret inne i stasjonen 10, og en tilbaketrukket stilling utenfor stasjonen 10. Ved den frie enden av platen 54 er der utformet et par utragende platearmdeler 58 som hver er utformet med en utvidet hodedel 60, hvilke arm- og hodedeler i nevnte skifteposisjon av platen 54 strekker seg inn i magasinet 28, og i dette opptas i motsvarende T.formede recesser 62 i hver av verktøyplatene 30, slik at magasinet 28 i denne stilling av platen 54 -kan roteres fritt, med verktøyplate-armene 58, 60 beliggende i de sirkulære riller, som defineres av ,de nevnte recesser 62 i den sirkulære rekke av verktøy-plater.

Når magasinet 28 stanses.ved en gitt forvalgt verk-tøyplate beliggende ut for tegndannelsesstasjonen 10, aktiveres sylinderen 56 til uttrekking av platen 54 mot dens til-baketrukne stilling, hvorved hoveddelene 60 på platen vil . fremkalle en uttrekking av den utvalgte verktøyplaten til dennes operative stilling i stasjonen 10, slik som vist ved punkterte linjer i fig. 6. Når deretter verktøyplaten har tjent sitt formål i stasjonen 10, aktiveres sylinderen 56 til tilbakeskyving av platen 54, og derved den aktuelle verk-tøyplaten 30 til magasinet 28, hvoretter dette'kan roteres videre for utvelgelse av den neste verktøyplaten.

Apparatet ifølge oppfinnelsen vil kunne styres med mange forskjellige former for styreutstyr, f.eks. som senere omtalt i forbindelse med fig. 16. Fortrinnsvis skjer styringen i praksis ved hjelp av en ikke vist datainnretning som jo på særlig enkel måte kan romme og utnytte de nød-vendige hukommelsesfunksjonene, . likesom den også samtidig kan utnyttes til å utføre mange av de perifere styreoppgaver som selvsagt vil forekomme i apparatet.

Den nevnte, ikke viste datainnretning kan være be-regnet til å motta alle relevante data med hensyn til den planlagte skiltemneproduksjon, f.eks. for en hel arbeidsdag. Vanligvis vil de forskjellige ordre henføre seg til individuelle skilt med forskjellige farger og størrelser og kanskje også forskjellige typografier. Når alle ordrene er innlest i datamaskinen, vil denne på prinsipielt velkjent måte automatisk rearrangere odrene og gruppere dem mest hen-siktsmessig i ensartede ordretyper for såvidt angår farge, størrelse eller typografi, og dataskjermen 18 vil til opera-tøren gi opplysning om.når det er på tide å skifte forrådsrullen 8 med en annen forrådsrull av en annen farge eller en annen bredde. Hva angår typografien henfører denne seg til både størrelsen og formen av bokstavene eller tegnene,

og selv bm magasinet 28 naturligvis vil kunne dimensjoneres til å inneholde atskillige komplette typografiske systemer i størrelse og form, vil det normalt allikevel i praksis bli foretrukket at magasinet 28 bare inneholder et enkelt eller noen få typografiske sett, mens til gjengjeld hele magasinet 28 er lett utskiftbart med én eller flere lignende magasin-enheter som rommer pregeplater 30 for andre systemer.

Det skal her nevnes at midlene til oppvarming av pregeplatene 30 kan omfatte et varmesystem som kan holde hele magasinet oppvarmet til denønskede temperatur eller i det minste forvarmet til en temperatur som ikke ligger langt fra den nødvendige arbeidstemperatur av pregeplatene, hvoretter den endelige oppvarming er hurtig oppnåelig i stasjonen 10. Forøvrig behøver midlene til oppvarming av platene i denne stasjonen ikke å skulle bestå av et separat varmeelement 38, da oppvarmingen alternativt kan utføres ved en direkte elek- trisk motstands- eller høyfrekvensoppvarming av de metalliske platelegémene. Alternativt kan man blåse varm luft på disse platene.

For såvidt angår alfabeter eller typografiske systemer med en liten høyde, kan hver av pregeplatene 30 utmerket godt være forsynt med to eller flere bokstaver eller tegn, eventuelt tilhørende forskjellige systemer, når de aktuelle tegn eller bokstaver er plassert slik på pregeplatene at disse kan styres til samvirke med foliebanen av tilsvarende bredde for oppnåelse at at bare det utvalgte tegn eller bokstav på pregeplaten bringes i forbindelse med folien under selve pregeoperasjonen. Herved kan det utføres et ønsket skifte til et nytt typografisk system allerede ved en stil-lingsendring av den smale forrådsrullen 8 på dennes aksel, eller ved utskifting av rullen med en annen bredde og anbragt på rulleakselen eller en tilsvarende rullbæreinnret-ning i den aktuelle, korrekte posisjon.

Det er i fig. 1 og 2 vist med strekpunkterte linjer 29 at pregeplatemagasinet kan omfatte en kasse, i hvilken en magasinenhet er vertikalt forskyvbar. Fortrinnsvis er det indre av kassen og derme'd hele magasinenheten med dennes kamre og pregeplater oppvarmet for å fremme en hurtig prege-funksjon av pregeplatene, og den nevnte magasinkassen bør derfor være varmeisolert og lukket, bortsett fra en smal sliss som pregeplatene beveger seg gjennom for. innskyving i eller uttaging fra pregestasjonen 10.

Som nevnt er det nødvendig at det arbeides med bestemte referanser for henholdsvis fremføring av foliestrimmelen og anbringelse av bokstavene på pregeplatene 30, og man kan valgfritt gå ut fra høyre eller venstre geometriske begrensningslinje av bokstavene eller de tilsvarende spatialpunkter eller -linjer, som er illustrert i fig. 7. Det ses av denne at høyre spatialpunkt B. for bokstaven "k" ligger til og med innenfor bokstavens geometriske bakre linje. Den viste bokstav "n" kunne godt flyttes mot venstre inntil dens venstre spatialpunkt An ble sammenfallende med punktet B for bokstaven "k", men det er som illustrasjon vist at det mellom bokstavene i et gitt par kan være ønskelig å innføre en spatialkorreksjon som er betegnet med Ad^n. I fig. 8 er det som eksempel vist ordet "Tractor", hvor det forekommer en utpreget negativ størrelse av spatialkorreksjonen mellom "T" og "r".

I fig. 7 er det med d^og. dn betegnet den halve spatialbredden av de respektive bokstaver, dvs. den tilhør-ende midtlinjen M vil representere bokstavens typografiske midtakse. Såfremt maskinens styreutstyr er innrettet til for hver ny operasjon å kunne avgi informasjon svarende til den halve bredden av begge bokstavene, vil indekseringen av folien kunne styres etter uttrykket d^+dn, og i såfall vil.det være bokstavenes midtakser M som skal benyttes som referanselinje på pregeplatene 30.

Det er et vesentlig aspekt ved oppfinnelsen at styreutstyret ytterligere kan være forberedt til å avgi styresignaler svarende til den ønskede individuelle spatier-ingskorreksjonen for ethvert bokstavpar, dvs. størrelsen Ad^ni fig. 7, hvorved indekseringen på den her beskrevne basis kan utføres på grafisk helt korrekt måte etter uttrykket d, +d +Ad, .

kn kn

I fig. 9 og 10 er det vist en praktisk utførelse

av en maskin ifølge oppfinnelsen, som på ovennevnte bakgrunn bare skal beskrives kortfattet. Maskinen omfatter et appa-rathus 70 med en fremre skråhylle 72 til mottagelse av de frem-stilte skiltemnene som på kantstilte transportbånd 76 føres frem inne bak en glassrute 78 fra den med 80 betegnede prege-stas jonen, hvorfra folien fremføres trinnvis ved hjelp av indekseringsvalser i en drivstasjon 82. Et verktøymagasin svarende til det i fig. 5 viste er anbragt i aksestående stilling i et magasinkabinett 84, ovenpå hvilket det er lagret en forrådsrull 86 på en tapp 88, idet den avviklede folie 90 løper over en styretapp 92 på en bakover fjærbelastet. radialarm 94, og videre over en styretapp 95 til innløpet til pregestasjonen 80. Radialarmen 94 virker på kjent måte til start og stopp av en med tappen 88 forbundet avviklings-motor, slik at folien 90 til stadighet holdes passe spent.

Transportbåndene 76 er vist i snitt i fig. 11.

De løper langs en baktentil beliggende sugekasse 96, som gjennom rør 98 med ventiler 100 er forbundet med en vakuumkilde V. Ved endene av transportbanen er der omløpsruller 102, hvorav den ene eller begge er drevet av en motor 104 som arbeider synkront med fremtrekkingsmotoren i drivstasjonen 82, med litt større hastighet til drift av transportbåndene en den hastighet med hvilken folien fremføres. I båndene 76 er det utformet hull 106 gjennom hvilke suget fra sugekassene 96 kan holde med med 108 betegnede ferdig-pregede endedel av folien 90 i anlegg mot båndene. Når et skiltemne er ferdig, aktiveres en skjæreinnretning ytterst i drivstasjonen 82, hvorved det ferdige emnet faller ned på hyllen 72 når det samtidig lukkes kortvarig for suget til kassene 96.

Drivrullene i stasjonen 82 er i fig. 12 betegnet med 110 og 112, hvorav rullen 110 er lagret i faste lagre 114 og er drevet av en trinnmotor 116 som styres fra en styreenhet 118. Rullen 112 holdes i lagre 120, som av trykksylindre 122 kan påvirkes individuelt til antrykking av rullen 112 mot rullen 110. Sylindrene 122 er tilsluttet en trykkilde 124. ved individuelle trykkreguleringsenheter 126 som styres ved hjelp av følere 128 for høydebeliggenheten av kanten av folien 90 eller 108. Det er da mulig å frembringe en slik differensiert antrykking av den øvre og den nedre ende av rullen 112 at folien holdes eller straks inn-styres til den ønskede høydebeliggenhet bestemt av følerut-styret 128. En smal folie kan således like godt fremføres mellom de øvre ender eller midten av rullene som mellom de nedre ender, hvilket har betydning når pregeplatene hver oppviser to eller flere bokstaver til selektiv anvendelse.

Pregestasjonen 80 er vist i fig. 13. Den omfatter en fast mottrykksplate 132, en heveinnretning 134 for pregeplatene i det underliggende magasin 28, og en pregetrykksko 136. Hele innretningen 134 består av en vertikal sylinder 140 hvis stempelstang 142 nederst har en tverrgående løfte-del 144 med nedovervendende gripehoder 146, nøyaktig svarende til inngrepshodene 60 i fig. 5. Løftedelen 144 kan styres ned gjennom en sliss 148 i magasinkabinettets overside og deretter trekke enhver utvalgt pregeplate 30 opp til sin aktive stilling som er vist punktert i fig. 13. Oventil i pregestasjonen er der anbragt faste anslag 150 som med nedovervendende stoppflater 152 danner en veldefinert stopp for videre opptrekking av pregeplaten, mens det finnes ytterligere sidekantstyringer 154 til sentrering av pregeplaten.

Pregetrykkskoen 136 er forbundet med en trykksylinder 156 som trykkforsynes fra en trykkilde 158 gjennom en trykkreguleringsenhet 16 0, som styres fra styreenheten C.. over et hukommelseslager M for det nødvendige og tilstrekkelige presstrykk på de forskjellige pregeplater. Forøvrig består selve trykkskoen 136 av en bakplate 162 og en forplate, som i fig. 13 er betegnet med 264 og i fig. 14 med 166 i noe endret utførelse. Bakplaten har en sugestuss 168 som gjennom et rør 170 (fig. 13) og en korrugert slange 172 er tilsluttet en vakuumkilde. På forsiden av bakplaten 162 er der i et ringspor anbragt et par ganske lite fremstikkende tetningsringer 174 innenfor hvilke et lett forsenkbart for-sideområde 176 oppviser en åpning 178, som er kanalforbundet med sugestussen 168. Styretapper 180 tjener til opptagelse av forplaten 166, som baktil har åpninger innenfor de av tetningsringene 174 avgrensede områder, hvilke åpninger er kanalforbundet med et antall forsidehull 182 utformet i bakoverskrånende ytre sidedeler 184, utenfor den med 196 betegnede trykkflatedelen av forplaten. Suget gjennom åp-ningene 178 vil virke både til utløsbar fastholdelse av forplaten på bakplaten, og til frembringelse av vakuum på frontåpningene 182. Disse er i fig. 14 fordelt over hele den enkelte skråflatedelen 184, mens de i fig. 13 på forplaten 164 bare finnes på den del av flatene som varer til høyden og høydebeliggenheten av folien 90.

Mottrykksplaten 132 er fast, men avtakbart montert rett innenfor en avtakbar dekseldel 138 på forsiden av hus-delen 80 (se fig. 10), slik at man har adgang utenfra til rommet foran trykkskoen 136. Fortrinnsvis er mottrykksplaten 132 anbragt slik at den kan løftes til en øvre inaktiv stilling, og den tilhørende løfteinnretning kan -samtidig være i inngrep med det ellers faste system 140, 150 til operativ løfting av pregeplatene, slik at det kan bli god plass i ad-gangen til trykkskoen 136. Dette er aktuelt når trykkskoens forplate 164 eller 166 skal skiftes ut eller vendes for med hensyn til sugehullene 182 å svare til en ønsket ny beliggenhet eller bredde av folien 90.

Det fremgår av fig. 15 at skråflatedelene 184 av trykkskoen 136 vil legge seg an mot baksiden av folien 90 under selve pregingen, og sugehullene 182 vil derved virke holdende på folien, likesom de vil bidra til en aktiv til-baketrekking av folien fra pregeplaten, når trykkskoen føres bakover igjen, uten at de deretter vil motvirke fremføringen av folien.

Det sylindriske magasin 28 i kabinettet 84 holdes som helhet oppvarmet til eller litt over den ønskede prege-temperaturen av pregeplatene, hvorved det ikke behøver å være særlige midler til denne oppvarming i selve pregestasjonen. Magasinet bæres på en roterende understøtting som kan drives av en trinnmotor 130, idet det naturligvis skal være sikret et veldefinert referanseinngrep;?mellom magasinet og motoren. For utskifting av magasinet kan dette på en egnet glideunderstøttelse trekkes ut til avlevering fra kabinettet 84 til f.eks. et rullebord eller en løftekran, og.et nytt magasin kan monteres på tilsvarende enkel måte.

Forøvrig medfører den kantstilte orientering av folien 90 den vesentlige fordel sammenlignet med fig. 1, at pregeplatene aktiveres ved vertikal opptrekking fra magasin- .. et, dvs. det vil i drift ikke forekomme slitasje på platene.

Som nevnt kunne det benyttes et lineært frem- og tilbakegående magasin, jfr. det i fig. 16 viste og nedenfor kort omtalte magasin 190, med dette kan skape problemer med hensyn til korrekt indeksering av magasinet under varierende temperaturforhold, fordi det ved de tilhørende lengdevaria-sjonene av magasinet vil skje en forflytning av pregeplatene i forhold til den referanse som indekseringsdrevet er innret-

tet for. Ved bruk av et roterende sylindrisk magasin,

som drives ved vinkeldreiing av et sentralt inngrepsorgan, vil denne vanskelighet ikke oppstå da en opptredende varme-utvidelse ikke har innflytelse på vinkelbeliggenheten av pregeplatene. De nødvendige justeringer kan således utføres ved omgivelsenes temperatur, hvoretter driften kan startes ved den nødvendige betraktelig høyere temperatur av magasinet.

Dét er i fig. 13 antydet at det på pregeplaten kan finnes to bokstaver "A" over hverandre, nemlig én med liten høyde, som aktuelt samvirker med folien 90, og en høyere bokstav hørende til et annet skriftsystem med større bokstav-høyde. Dette system kan benyttes i forbindelse med en folie som fremføres i en høydestilling ut for de aktuelle øvre bokstavene.

Under drift vil trykkreguleringsinnretningen 160 (fig. 13) løpende motta styresignaler fra hukommelseslageret M., slik at hver enkelt bokstav preges med nøyaktig det for-utbestemte optimale pregetrykk fra sylinderen 156.

Fig. 16 viser skjematisk et styreanlegg til et antydet pregeapparat bestående av en rettlinjet magasinkasse 190 med tverrstilte pregeplater 192 og med en indekserings-innretning 194. Det midterste langsgående området av maga-sinbunnen er fjernet, og<p>regeplatene står på de resterende ytre hunndelene, hvorved de nedenfra kan forskyves oppover til deres aktive stilling ved hjelp av en løfteinnretning 196. Foliestrimmelen er betegnet 198 og pregetrykkskoen med 200. Foliefremføringsdrevet er generelt betegnet med 202. Magasinet 190 har faste tverrvegger 204 mellom hvilke pregeplatene er anbragt, og til oppskyving av disse platene benyttes en nedre skyveplate 206 på den som en sylinder 196 viste løfteinnretning. I pregestasjonen er pregeplaten 192 naturligvis støttet av en ikke vist mottrykksplate.

Styreutstyret omfatter en innlesningsenhet 208 for den ønskede skilttekst som overføres til en hovedstyreenhet 210 som suksessivt avgir, identifiseringssignaler for bokstavene til følgende fire enheter: 1) En styreenhet 212 som etter kjente prinsipper er innrettet til å aktivere indekseringsdrevet 194 til forskyvning av magasinet, så dette flytter pregeplaten for den aktuelle nye bokstav bort under pregestasjonen. Når denne stilling er nådd, gis signal til en styreenhet 214 for løfte-innretningen 196, hvorved pregeplaten 192 stikker opp til aktiv stilling, 2) et hukommelseslager 216 for pregetrykket for de enkelte bokstaver, hvorved en trykkregulator 218 innstilles til å levere det aktuelle trykk fra en trykkilde, når det forøvrig åpnes for trykket til pregeplatens trykksylinder 222, 3) et tilsvarende hukommelseslager 224 for bredden av de enkelte bokstaver, idet utgangssignalet fra dette lager tilføres en styreenhet 226 for foliefremføringsinnretningen 202 og - 4) et hukommelseslager 228 for den korrekte spatiering mellom de to bokstavene i enhver forekommende bokstavkombinasjon. Den aktuelle bokstav innleses i høyre kolonne i lageret, og samtidig sørger en skifteenhet 230 for at den foregående bokstav flyttes til høyre kolonne. Det vil derved være ett, og bare ett, kombinasjonstrinn i lageret, som aktiveres av de aktuelle to bokstaver, og det hertil svarende utgangssignal føres til en enhet 232 for omsetning til et indekseringssignal til foliedrevet 202 gjennom en adderings-krets 234, som også mottar styresignalet fra enheten 226. Derved flyttes folien 198 akkurat når det er nødvendig for preging av den neste bokstav, og selve pregeoperasjonen og den etterfølgende tilbakestilling av pregetrykkskoen 200 og løfteinnretningen 196 kan bevirkes fra hovedstyreenheten 210.

I fig. 16 er det som eksempel vist at bokstaven "B" er blitt preget og at det deretter skal følge bokstaven

"E".

Fremføringen av foliestrimmelen 198 vil i eksempelet være betinget bare av bredden av bokstaven "E" og den nødven-dige avstand fra den foregående bokstav "B", dvs. med denne bokstavs baksidelinje som referanselinje. Ved denne styreme-tode skal derfor alle bokstavene på pregeplatene være anbragt med deres baksidelinje beliggende i ensartede stillinger på platene, og om man da velger å benytte den faktiske baksidelinje eller den bakerste spatiallinjen (B, fig. 7) som referanse, vil være sammenhengende med om man i enheten 224 benytter den geometriske bredde eller spatialbredden av bokstavene som utgangsinformasjon, hvilket igjen er sammenhengende med enhetens 228 avgivelse av spatieringssignaler refererende enten til den geometriske bokstavavstand eller til en korreksjon av det ellers påregnede sammenfall av bokstavenes spatieringspunkter eller -linjer.

Pregingen vil naturligvis kunne utføres i retning motsatt alminnelig skriveretning, eventuelt med bokstavene vendt på hodet, når bare det ferdige skiltemne vil være mon-terbart som et alminnelig lesbart skilt.

Når det dobbeltsøylede hukommelseslager 228 i forveien er innrettet til å reagere på de enkelte bokstavkombinasjonene, kunne dét for såvidt like godt være bereg-net til å avgi utgangssignaler referende ikke bare til den nødvendige spatiering mellom bokstavene, men ytterligere til bokstavbredden eller bokstavbreddene, hvorved enheten 224 ville være overflødig. På geometrisk basis kunne enheten 228 således for de enkelte bokstavkombinasjonene angi indek-seringsavstanden fra bakkanten av den foregående bokstav, inkl. den nødvendige spatiering. En annen mulighet er at utgangssignalet refererer til avstanden mellom forkanten av de to bokstavene, hvilket bare innebærer at bokstavene på pregeplatene skal være anbragt med forkanten og ikke bakkanten som referanselinje. Helt tilsvarende ville gjelde hvis det er bokstavenes spatialpunkter eller -linjer som benyttes som referanse.

Da enheten 228 for hver enkelt bokstavkombinasjon ytterligere kan være utstyrt med hukommelse for bredden av

begge de inngående bokstaver, foruten den nødvendige spatiering eller spatieringskorreksjon mellom dem, vil denne enheten utmerket kunne avgi et utgangssignal som svarer til den halve bredden av den første bokstaven pluss halve bredden av den

andre bokstaven pluss spatieringen eller spatieringskorrek-

sjonen, og i såfall kan bokstavene på pregeplatene anbringes med henholdsvis enten deres geometriske midtlinje eller midten av deres spatieringsbredde beliggende på midtlinjen av pregeplatene. Dette er i praksis den foretrukne løsning, også ved avansert datastyring av pregemaskinen.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til frembringelse av skiltemner (52) av overføringstypen, ved hvilken fremgangsmåte man på en bærefolie (44) anbringer bokstavemner bestående av folie-materiale (46), idet disse emner anbringes med ønsket individuell sptiering mellom de på hverandre følgende bokstaver eller tegn, karakterisert ved at bokstav-ener tegnemnene for de enkelte skiltemner tildannes ved skjærpreging av en bruksfoliebane (46), som er laminert på en bærefoliebane (44) , idet pregingen utfø res suksessivt ved hjelp av pregeverktø y (30) som bringes i arbeidsforbindelse med foliebanen (46) på slike steder som varer til den ønskede spatiering mellom bokstavene, idet denne fortrinnsvis fast-legges bl.a. på basis av en utlesing av individuelle spatieringskorreksjoner fra et korreksjonsregister som utgjør en hukommelse for ønskede,.på forhånd fastlagte spatieringer eller spatieringskorreksjoner med hensyn til alle relevante par av bokstaver eller tegn.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremfø rer foliebanen (24) skrittvis forbi en pregestasjon (10), hvori de relevante pregeverk-tøy (30) tilføres og aktiveres suksessivt, idet man bevirker den ønskede spatiering ved individuell styring av folieban-ens fremføringstrinn.

3. Apparat til frembringelse av skiltemner, karakterisert ved at det omfatter en pregestasjon (10) som har midler (20, 22) til fremføring av en skiltemne-bærer (24) gjennom denne stasjonen, midler til fra et prege-verktøysmagasin (28) suksessivt å tilfø re de for den ønskede skilttekst relevante tegnpregeverktøy (30) og til å aktivere verktøyene suksessivt, samt styremidler til fastleggelse av spatieringen mellom på hverandre følgende bokstaver eller tegn.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at styremidlene er innrettet med en hukommelseslag-ring for korrekt spatiering eller spatieringskorreksjon, refererende til de forskjellige bokstaver i alle relevante kombinasjoner av disse.

5. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at det tilhørende pregeverktøymagasin er utformet som en bevegbar enhet (28) med en rekke kamre eller holdeinn-retninger (32) for individuelle tegnpregeplater (30) og er forbundet med drivorganer til styrt indeksering av enheten for posisjonering av den ønskede pregeplaten (30) ut for pregestasjonen (10), i hvilken det finnes midler (56, 58) til uttaging av den utvalgte pregeplaten (30) fra magasinenheten (28) og gjeninnføring i magasinet etter utførelsen av pregeoperasjonen.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at verktøymagasinet er.en roterbar, sylindrisk behol-der (30) utført med radielle, flate lommer (32) til opptagelse av pregeplatene.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at magasinet er lagret med sylinderaksen loddrett, og at pregestasjonen (10) er innrettet til motta, pregeplatene ved direkte løfting av disse fra de tilhø rende lommene, og til ved hjelp av en pregetrykksko (136) å trykke sammen pregeplaten og en motsvarende kantstilt eller loddrett ført foliestrimmel (90) til mottagelse av de suksessive preginger.

8. Apparat ifølge krav 4 eller 7, karakterisert ved at midlene til aktivering av pregeverktøyene er innrettet til å utøve et for hver pregeplate eller for hvert tegn på pregeplaten individuelt pregetrykk, idet en trykkreguleringsenhet (M^ , 2i8) er innrettet til å styres tilsvarende basert på spesifikke styresignaler fra styreutstyret eller fra en identifikasjonsføler for den enkelte pregeplate.