NO148484B

NO148484B - Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av ark med strimler som er klebet til arkene i rader

Info

Publication number: NO148484B
Application number: NO772527A
Authority: NO
Inventors: Stanley Lerner; Robert Shearer
Original assignee: Color Communications
Priority date: 1976-07-19
Filing date: 1977-07-15
Publication date: 1983-07-11
Also published as: DE2732352C2; NO148484C; CA1073671A; JPS5312300A; DE2732352A1; MX145253A; IT1079780B; GB1551505A; US4061521A; AU2654177A; NO772527L; JPS61628B2; AU513602B2

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for fremstilling av ark med strimler som er klebet til arkene i rader.

Fra fransk patentskrift nr. 1212260 er kjent å anbringe en rad med innbyrdes adskilte strimler på et ark, ved hjelp av et på-føringshjul. Skriftet viser dessuten midler for å kappe 1 > strimlene før de anbringes på arket.

Fra US-patentskrift nr. 3707422 er det kjent å anbringe vinclus-folier på konvolutter, på to steder på hver konvolutt.

Den foreliggende oppfinnelse angår anbringelse av flere rader

av innbyrdes adskilte strimler på et ark, idet det skal an-' bringes flere strimler i hver rad, og idet strimlene skal anbringes i et bestemt mønster.

Oppfinnelsen kan f.eks. benyttes til fremstilling av såkalte farvekart-ark som har flere rader fliser eller strimler med forskjellige farver, og som hver er merket slik at det kan be-stilles en bestemt maling eller farve etter en visuell utvelg-else ut fra rekken av farvede strimler på kartet. Produsenten av slike farvekart møter forskjellige krav når det gjelder å anordne forskjellige bredder og avstander mellom strimlene,

ikke bare på det samme kart, men også fra kunde til kunde når disse foretrekker forskjellig antall, størrelse og anbringelse av strimlene. Fra et økonomisk synspunkt er det viktig at kartene fremstilles raskt, med høy produksjonstakt og et mini-mum av manuelt arbeid.

Hittil har kommersielle prosesser for fremstilling av slike farvekart omfattet de trinn at papirark dekkes med hver av de ønskede farver og oppdeles i et skjæreapparat til smale remser som har samme bredde som strimlene. En rekke smale remser stables deretter side om side på et brett slik at remsene i nabostabler har forskjellig farve. Disse stabler av remser føres deretter til et annet skjæreapparat som kapper remsene slik at det dannes de enkelte strimler med ønsket lengde. Disse små stabler av strimler anbringes deretter manuelt i rom eller åpninger i en samleeske som omfatter et nettverk av rom som hvert inneholder en stabel strimler. Plasseringen av rommene tilsvarer den ønskede plassering av strimlene når de festes til kartet. Samleesken har flere tråder som understøtter de underste strimler i hver stabel. Det brukes vanligvis forskjellige samleesker for hvert mønster av strimler på hvert kart. Samleesken føres deretter til en automatisk fremførings- og anbring-elsesmaskin, som har et undre hode med et gitterformet arran-gement av sugeskåler på sin øvre flate, tilsvarende det gitter-formede mønster av strimler i en samleeske. Det undre hodet beveges oppover til en stilling der hver av sugeskålene griper deh underste strimmel i hvert rom i samleesken, og deretter beveger hodet seg nedover mens hver sugeskål fører med seg en strimmel fra samleesken. Det undre hodet føres deretter til en stilling under et øvre hode, som har en rekke nedoverragnede sugeskåler i samme mønster. Når det undre hodet kommer frem til det øvre hodet, avbrytes undertrykket i det undre hodet, slik at de øvre flater av strimlene holdes av det øvre hodet, slik at det undre hodet kan føres tilbake for transport av en ny serie strimler. Det øvre hodet beveger strimelen over en valse som er dekket med et klebemiddel, slik at det påføres et klebebelegg på undersiden av strimlene. Det øvre hodet overføres deretter til en stilling over et ark eller et kart, og kartet trykkes mot de undre flater av strimlene når undertrykket opphører, slik at strimlene blir liggende på kartet. Kartet med strimlene føres deretter gjennom klemvalser som presser strimlene til kartet. Vanligvis brettes deretter kartet og sendes til en pakkemaskin.

Dannelsen av strimlene og stablingen i samleesken samt bruken av en egen samleeske for hvert mønster av strimler medfører en relativt sen og kostbar fremgangsmåte. Den frem- og tilbakegående bevegelse av det nedre og øvre hodet ved overføring av strimler fra samleesken inn mellom hodene og til kartene forår-saker dessuten en relativt sen prosess.

Det er foreslått andre anordninger, men disse har ikke vist seg

å være noen kommersiell suksess, i alle fall ikke i stor skala, hvorved båndene av material som holder strimlene har blitt dannet og deretter kappet for fremstilling av>de enkelte strimler, slik som vist i US-patent nr. 2.183.797.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte og et apparat som sammenlignet med kjente fremgangsmåte og apparater gir meget store muligheter for variasjon med hensyn til strimlenes innbyrdes plassering på arkene og valg av typer av strimler, f.eks. med hensyn til material, farve, form, størrelse eller andre kjennetegn.

I henhold til oppfinnelsen oppnåå dette med en fremgangsmåte og et apparat som er definert i dei etterfølgnede patentkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under hen-visning til de vedføyde tegninger, som viser en utførelsesform av et appart i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser, sett fra siden, et appart i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser i perspektiv et utsnitt av apparatet, innrettet for å holde en stabel av ark og for å fremføre et ark fra stabelen. Fig. 3 viser skjematisk en gripevalse for automatisk'bortfør-ing av et ark fra en stabel. Fig. 4 viser, delvis i snitt, et utsnitt av en gripevalse for å fjerne et ark fra en stabel. Fig."4a viser i mindre målestokk og i perspektiv en roterbar trommel for påføring av klebemiddel. Fig. 5 viser skjematisk et utskiftbart ark med klebemiddel-puter til bruk på trommelen vist i fig. 4a. Fig. 6 viser i forstørret målestokk et snitt :etter linjen 6-6 i fig. 5. Fig. 7 viser et utsnitt av apparatet delvis i snitt, ved anordningen for påføring av klebemiddel.

Fig. 7A viser et parti av en arkfremføringsanordning.

Fig. 7B viser fremføringsanordningen sett i et snitt etter linjen 7B-7B'i fig. 7A. Fig. 8 viser, delvis i snitt, et apparat for dannelse og påforing av strimler, konstruert i henhold til en annen utforelsesform av oppfinnelsen. Fig. 9 viser i perspektiv anordningen i fig. 8 for fremstilling og fastgjoring av strimler.

Fig. 10 viser en yakuumtrommel for fremforing og oppdeling.

Fig. 11 viser et tverrsnitt av trommelen etter linjen 11-11

i fig. 10.

Fig. 12 viser et tverrsnitt av trommelen etter linjen 12-12 i fig. 10. Fig. 13 viser et tverrsnitt av trommelen etter linjen 13-13 i fig. 10. Fig. 14 viser et tverrsnitt av trommelen hovedsaklig etter linjen 14- 14 i fig. 10. Fig. 15 viser et tverrsnitt av trommelen hovedsaklig etter linjen 15- 15 i fig. 10. Fig. 16 viser en vakuum-fremføringstrommel for båndene av strimmelmaterial. Fig. 17 viser et snitt hovedsaklig etter linjen 17-17 i fig. 16.

Fig. 18 viser et oppriss av våkuumtrommelen.

Fig. 19 viser et snitt hovedsaklig etter linjen 19-19 i fig. 18. Fig. 20 viser et tverrsnitt av trommelen hovedsaklig etter linjen 20-20 i fig. 18.

Fig. 21 viser en styreskive for lufttrykket.

Fig. 22 viser i forstorret målestokk et snitt gjennom en styre-stav for båndene av strimmelmaterial. Fig. 23 viser apparatet sett fra motsatt side av det som er vist i fig. 1. Fig. 24 viser et snitt gjennom en innstillingsmekanisme for en trommel.

Som det er vist på tegningene, utgjor oppfinnelsen en fremgangsmåte og et apparat for fremstilling av et ark eller farvekart 10 med fliser eller strimler, omfattende et basisark 11 med et monster av farvede fliser eller strimler 12 av .forskjellige storrelser og liggende adskilt fra hverandre i tverr-retningen med bestemte mellomrom 14 og adskilt fra en naborad av strimler 12 med langsgående mellomrom 15 på arket 11. Det viste farvekart IO har seks rader strimler med ni strimler 12 i hver rad fordelt over arket, og hver strimmel er anbrakt i nærheten av en påtrykt tekst som angir farven på den tilhorende strimmel, i det strimlene har innbyrdes forskjellige farver. Det viste ark 11 er et pappark som er tyngre enn vanlig papir, men papir kan også brukes som arket 11. Bredden av strimlene kan variere betydelig innen hver rad eller fra rad til rad, som vist i fig. 9.

Ved den kjente fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor, ble stabler av ark oppdelt i stabler av strimler, og strimmelstablene ble manuelt plassert i samleesker, hvilket var en tidkrevende og kostbar operasjon. Bruken av et frem- og tilbakegående vakurrihode med en sugekopp for hver stabel var også en sen operasjon, likeså overforingen av strimlene til det ovre hodet som forte strimlene sideveis over en klebemiddelvalse som påforte belegg på undersiden av strimlene. Det ovre hodet beveget seg deretter over et ark som lå i ro, hvilket også var en sen operasjon. Denne måte å danne strimler og overfore dem fra rommene, gjennom klebemiddel-påforingen til det stasjonære ark er en relativt sen og kostbar prosess sammenlignet med den foreliggende oppfinnelse.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse fremstilles et strimmelbærende ark 10 i hoyt tempo og fortrinnsvis på en kontinuerlig måte, uten en samleeske eller de frem- og tilbakegående hoder for overforing av strimlene fra samleesken til arket 11.

Ved en foretrukket fremgangsmåte skilles i det minste en rekke

av strimler 12 fra et sett trykte bånd, f. eks. 17a-17i, som hver er anbrakt på en valse eller spole 16a-16i, slik det best fremgår av fig. 9, der de enkelte bånd 17a-17i vikles av og fores fremover til anordninger 18 for dannelse og påforing av strimler, hvorved bestemte lengder av båndene oppdeles av en kappeanordning 19 for dannelse av en rekke med enkelte strimler 12 som deretter overfores og festes til et ark 11 som passerer.

I henhold til oppfinnelsen overfores hver av de enkelte strimler 12 av en bevegelig overforingsanordning 20 til et område med klebemiddel som på forhånd er påfort det kontinuerlig bevegelige ark 11 på hvert av de steder der strimler skal anbringes, i en anordning 23 for klebemiddelpåforing. Når strimlene presses mot disse klebemiddelområder festes derfor strimlene til arket. Den foretrukne fremgangsmåte er kontinuerlig, og arkene 11 fores fremover i en uavbrutt bevegelse ved hjelp av en forste transport-anordning 25, til og gjennom anordningen 23 for klebemiddelpåforing og deretter, avpasset i tid, til og gjennom hver av anordningene 18, 18a osv. for dannelse og påforing av strimlene, der en overforingsanordning 20 overforer en rad strimler til en rad klebemiddelområder på arket. I fig. 1 er bare vist en anordning 18 for strimmeldannelse og påforing, og en annen anordning 18A er delvis vist. Det vil imidlertid forståes at flere like anordninger er anordnet for hver rad er anordnet bortenfor disse, i det hver anordning påforer en rad strimler på arket inntil det onskede antall rader av strimler er påfort arket, slik som de seks rader vist i fig. 8.

Det vil sees at ved den foreliggende oppfinnelse kan et ark fores kontinuerlig fremover med hoy hastighet gjennom anordningen 23

for klebemiddelpåforing og også gjennom en rekke anordninger 18, 18A osv. for dannelse og påforing av strimler, i det hver av anordningene påforer en rad strimler på det kontinuerlig bevegelige

ark. Videre kan apparatet raskt omstilles for forskjellige storrelser og former av ark og strimler, slik at forskjellige strimmelark 11 kan lages ved hjelp av apparatet, slik det skal forklares mer detaljert, i motsetning til den vanskeligere fremstilling ved hjelp av forskjellige samleesker ved tidligere kjente fremgangsmåter.

Arkene 11 fremfores automatisk med hoy fremforingstakt, f. eks. 100 eller flere ark pr. minutt, fra en holdeanordning 31 (fig. 1 -4) i form av et skråstilt brett 33 med en stabel av ark 11 anordnet slik at de nedre kanter lia av arkene ligger innbyrdes forskjovet og slik at det overste ark 11 fjernes fra stabelen. Brettet 33 omfatter et par oppstående sidevegger 34 sammenfoyd med en nedoverskrådd bunnplate 35 som, som det best fremgår av fig. 4, forer til et annet skrådd plateparti 36 som rager til et sted nær inntil omkretsen av en roterende vakuumfremførings-anordning 37 i form av en roterende vakuumtrommel 39. Ved den foreliggende oppfinnelse skal et ark 11 fores fremover til anordningen 23 for klebemiddelpåforing ved hver omdreining av trommelen 3 9. Som det best fremgår av fig. 2, 3 og 4, er den viste fremforingstrommel 39 langs sin omkrets utstyrt med i det minste en radialt forlopende sugeåpning 41. Vakuumtrommelen og åpningen 41 er forbundet med en ende av en sugeslange 45

(fig. 2) som forer til en roterende ventilanordning 47 (fig. 2 og 3) som igjen er forbundet med et sugeror 49.

Den roterende ventilanordning 47 omfatter en roterende ventilskive 51, som det fremgår best av fig. 3, festet til en aksel 53 for fremforingsrullen og lagret for rotasjon i oppstående sideplater 55 og 56 på rammen 57 for apparatet. Den roterende ventilskive 51 har i det minste et tverrgående hull 58 som,

når det befinner seg ut for et parti av et buet spor i en faststående ventilskive 61 festet til sideplaten 56, muliggjor undertrykk, dvs. sug, i et oppoverrettet hull i ventilskiven 61 og gjennom sugeroret 49. Ventilanordningen 47 virker således ved en bestemt dreiebevegelse av fremforingshjulet 39, når sugeåpningen 41 nærmer seg og kommer i kontakt med det underliggende

overste ark 11 på brettet 33, for å gi sug gjennom sugeåpningen 41 for å gripe arket og trekke det fremover fra brettet.

I tillegg til suget i fremforingstrommelen 3 9 kan den også være utstyrt med et par radialt ragende, kompresible tapper 62 (fig. 4) som rager utover fra omkretsflaten 64 av trommelen 39, for å gripe arket og trykke det i kontakt med en underliggende pressrulle 63. Den underliggende pressrulle 63 drives kontinuerlig av en roterende aksel 65 som rullen er festet til og som også driver den forste fremforingsanordning 25, slik det skal forklares nærmere i det folgende. Omkretsflaten 66 på den underliggende rulle 63 trykkes til kontakt med omkretsflaten 64 på sugetrommelen slik at det oppstår et positivt trykk mot arket som er fremfort av suget i åpningen 41.

Som det best kan sees av fig. 4, trykkes den underliggende rulle 63 mot sugetrommelen 3 9 med en bestemt kraft fra en anordning 68

i form av en skruefjær 69. som virker mellom en faststående brakett 70 på rammen 57 og en vinkelarm 71 med en arm 72 som akselen 65 rager gjennom. Vinkelarmen er lagret med en opplagring 74 som kan dreie på en faststående aksel 76. Skruefjæren 69 er fort inn på en gjenget bolt 77, og ligger med en ende an mot den oppstående, faste brakett 70 og med den annen ende mot en mutter 79 som er skrudd inn på bolten 77. Fjæren 69 trykker bolten 77 mot hoyre, slik det fremgår av fig. 4, og når den hoyre ende av bolten er gjenget inn i den ene gren 80 av vinkelarmen, påvirkes vinkelarmen 71 for dreining i retning mot urviserne slik den er vist i fig. 4, en annen mutter 81 på den venstre ende av bolten 77 ligger an mot braketten 70 og begrenser bevegelsen av bolten gjennom et "hull i braketten.

Automatisk, og med hver omdreining av sugetrommelen 3 9, fores et ark 11 fremover, f. eks. 100 ark pr. minutt når trommelen 39 roterer med 100 omdreininger pr. minutt, med jevne mellomrom til den forste fremforingsanordning 2 5, som bringer hvert ark fremover til anordningen 23 for klebemiddelpåforing. Den forste fremforingsanordning 2 5 omfatter et par endelose bånd i form av kjeder 85 som har to utoverragende knaster 86 som på den ovre del av kjedet som beveger seg fremover rager oppover fra kjedet og ligger an mot den bakre kant 11b av arket 11, slik at dette skyves fremover langs plater 87 (fig. 4) og mellom sidestyringer (slik som sidestyringene 175 vist i fig. 7A og 7B), hvilke holder arket innrettet når det skyves fremover til anordningen 23 for påforing av klebemiddel.

Det endelose kjede 85 som bærer knastene 86 fores rundt et bakre tannhjul 89 festet til akselen 65. Ved den fremre ende er kjedene 85, som vist i fig. 7, fort rundt fremre tannhjul 92 montert på en aksel 93 som er roterbart lagret i rammen 57. Detaljene ved konstruksjonen av fremforingsanordningen 25 vil fremgå klarere av beskrivelsen av den tilsvarende annen fremforingsanordning 27.

Styringer 88 og 89 for å holde arkene nede rager også inn i holde-anordningen 31 og til anordningen 23 for klebemiddelpåforing, for å bidra til å holde arkene innbyrdes parallelle under fremforingen. Styringene 88 og 89 er opphengt i forskyvbare braketter 95 som hver har et hull 97 med firkantet tverrsnitt, slik det best fremgår av fig. 4, for innforing av en stav 99 med firkanttverrsnitt og som rager mellom og er festet til rammeplatene 55 og 56. De viste foringer 88 og 89 kan forskyves langs staven for å tilpasses forskjellige bredder av ark. Foringene har oppover boyde ender 98 som rager inn i brettet 33 for å sikre at arkene 11 innrettes på brettet 33 og holdes innrettet når de fores fremover til den forste fremforingsanordning 25.

I tilfelle av at sugetrommelen 39 utelater å fore et ark 11 fremover til fremforingsanordningen, kan mangelen på ark fortrinnsvis registreres ved hjelp av en påvisnings- eller avfolingsanordning 100, eller en optisk eller lysømfindtlig fotocelleanordning 101, som, hvis den ikke registrerer et ark innen en forutbestemt tid av en omdreining av sugetrommelen 3 9, setter anordningen.for klebemiddelpåforing ut av funksjon, slik det skal beskrives.

Når arket 11 mangler, aktiverer fotocellen en solenoid 103 (fig.

7) slik at denne trekker en trykkrulle 105 for klebemiddelet nedover, hvorved klebemiddel ikke påfores rullen 105, men påfores senere til undersiden av et ark 11 som passerer gjennom anordningen 23 for klebemiddelpåforing.

Ved anordningen 23 for klebemiddelpåforing påfores klebemiddel til et kontinuerlig bevegelig ark 11, og fortrinnsvis på hvert sted eller areal på arket der det skal anbringes en strimmel, ved hjelp av en klebemiddel-påforingsanordning. Som det skal forklares, kan beliggenheten av klebemiddelområdene enkelt varieres for å tilpasses forskjellige strimmelmonstre og ark 11. Alterna-tivt kan en anordning for klebemiddelpåforing anordnes umiddel-bart foran hver av anordningene 18a-18e for dannelse og påforing av strimler, for påforing av en rad av klebemiddelområder. Herved er det på trommelen 110 for klebemiddelpåforing anbrakt flere puter 113 for påforing av lim eller klebemiddel, på den ytre overflate 114 av trommelen, idet putene rager radialt utover fra trommelflaten slik at bare putene 113 kommer i kontakt med rullen 115 for klebemiddelpåfbring, idet den ovrige del av trommeloverflaten ligger med et mellomrom 117 fra rullen for klebemiddelpåforing, som vist i fig. 7.

For å muliggjore bruk av apparatet for forskjellige plasseringer av klebemiddelområdene, er klebemiddelputene 113 fortrinnsvis anbrakt på en lostagbar og utskiftbar putebærer eller et ark 119 (fig. 5 og 6) f. eks. av plast, slik som "Mylar" eller lignende, som festes rundt omkretsen av trommelen HO ved hjelp av feste-elementer 110a (fig. 4A). Som det best fremgår av fig. 5, er flere rader 120a-120d med puter 113, hovedsaklig med samme storrelse som strimlene 12 og- med de samme mellomrom i tverr-retning, anordnet på bæreren 119, og tjener til å påfore et monster av klebemiddelområder på arket 11 på de steder der strimlene skal festes. Fortrinnsvis har putene 113 et ytre lag 121 som omfatter klebemiddelet, samt et trykkfolsomt undre klebe-middellag 123 som muliggjor at putene raskt kan anbringes på og festes til bæreren 119.

Klebemiddelet kan doseres nbye ved hjelp av en tre-rullers påforingsanordning som omfatter en oppsamlingsrulle 125 for klebemiddel og som kan rotere med sitt nedre parti neddykket i klebemiddel eller lim 126 i en traulignende tank eller beholder 12 7. En doseringsrulle 12 9 presser og doserer mengden av klebemiddel som overfores fra oppsamlingsrullen og fores til påforingsrullen 115. Fortrinnsvis er rullene 115, 125 og 129 slik opplagret at de er i kontakt med hverandre og roterer på aksler 131, 132 og 133 festet til et par sideplater 135 i rammen.

Klebemiddelmekanismen kan raskt heves eller senkes ved å skru skruene 137 i de gjengede klosser 138 anbrakt i de faststående blokker 13 9, for å svinge sideplatene 135 om aksler 140 i deres annen ende. Således kan klebemiddel-rullen 115 svinges oppover for å hindre klebing når det er onskelig å utfore vedlikeholds-arbeid eller andre funksjoner uten påforing av klebemiddel.

Trommelen 110 for klebemiddelpåforing og påfdringsrullen 115 som tilforer klebemiddelet til putene 113 på trommelen 110 roterer fortrinnsvis kontinuerlig med en bestemt omdreiningshastighet slik at putene 113 komner i kontakt med det underliggende ark 11 med samme lineære hastighet som arket har under bevegelsen på den forste fremforingsanordning 25 og gjennom spalten mellom trommelen 110 og rullen.105. Putene 113 og den underliggende trykkrulle 105, som også er tvangsdrevet, avgrenser en fremf oringsspalt som kontinuerlig forer arket fremover gjennom anordningen 23 for klebemiddelpåforing og til den annen fremforingsanordning 27.

For å drive trommelen 110 er den underliggende trykkrulle 105 og klebemiddelruilene 115, 125 og 129 synkronisert i forhold til hverandre, i det et stort tannhjul 141 (fig* 1) er festet til enden av akselen 143 for trommelen, og dette tannhjul 141 er i inngrep med og driver et tannhjul 145 festet til en aksel 147

som holder den underliggende trykkrulle 1050 Akselen 131 for rullen for klebemiddelpåforing bærer et tannhjul 149 som er i inngrep med synkroniseringstannhjulet 141, og drives av dette.

Den motsatte ende av akselen for oppsamlingsrullen har også et påmontert tannhjul som driver et tannhjul 152A festet til akselen 133 for doseringsrullen. Således drives alle klebemiddelrullene og den underliggende trykkrulle synkront med trommeltannhjulet 1410 Driften av trommelen 110 og alle de bevegelige deler skjer ved hjelp av en motor 150 (fig. 1) som driver et kjede 152, hvilket driver en stor tannhjulsmekanisme 153, og denne driver i sin tur et kjede som forer til et tannhjul montert på motsatt side av trommelen 110 i forhold til den side som er vist i fig. 1.

Som beskrevet ovenfor, vil, dersom det ikke har blitt fort frem noe ark 11 på den forste fremf oringsanordningen 25, putene 113 for klebemiddelpåforing påfore klebemiddel på den underliggende trykkrulle 105, og denne skulle deretter ha påfort klebemiddelet på undersiden et ark 11. Når fotocelleanordningen lOl registrerer at arket 11 mangler, aktiveres en krets for solenoiden 103, hvilken med sitt stempel 155 ved hjelp av en tapp 157 er forbundet med en hevarm 159 opplagret for å svinge om akselen 161c Hevarmen 159 har en tappforbindelse 163 til et oppoverragende ledd 165 forbundet med akselen 147 for opplagring av rullene. Akselen 147 er med sine to ender opplagret i deler av apparatets sider, omfattende et par vertikalt frem- og tilbakegående blokker 167 lagret i faststående glidefbringer 169. Således vil bevegelse av solenoidstemplet 115 nedover trekke leddet 165, akselen 147 og blokkene 167 nedover for å senke rullen 105 til under banen for putene 113.

Fra anordningen 123 for klebemiddelpåforing forer den annen fremforingsanordning 27, som hovedsaklig tilsvarer den forste fremforingsanordning 2 5, arkene med klebemiddelområdene til anordningen 18 for fremstilling og påforing av strimlene. Som vist i fig. 1, 7, 7A og IB, omfatter den annen fremforingsanordning 27 et par oppstående fremfbringsknaster 169 festet til et par ende-lbse bånd i form av kjeder 170, som hver forlbper over tannhjul 171 og 172 festet til bakre og fremre, horisontalt anordnede aksler 173 og 174.

Sidekantfbringer 175 og staver 88 og 89 for å holde arkene nede rager mellom anordningen 23 for klebemiddelpåforing og,anordningen 18 for fremstilling og påforing av strimler, for å holde arket 11 parallelt med fremfbringsretningen. Stavene 88 og 89 tilsvarer de ovenfor beskrevne staver for den forste fremforingsanordning 25, og de omfatter hule hengebraketter 176 som kan forskyves langs tverrgående staver 177 med firkanttverrsnitt, på samme måte som beskrevet for de fremre foringer for den forste fremforingsanordning. Arket glir langs bunnplater 178, slik det best fremgår av fig. 7, 7A, 7B og 10, frem til og under strimmel-overforingsanordningen 20 som overforer strimlene til klebemiddelområdene på den oppover vendende side av arket 11.

I motsetning til tidligere kjente fremgangsmåter som omfatter anbringelse av stabler av enkeltstrimler i en samleeske, kappes hver av de farvede strimler 12 fra et av båndene 17a-17i ved hjelp av kappeanordningen 19 samtidig med at et ark beveges til stilling for å motta en rad strimler. Nærmere bestemt kappes en hel rad strimler 12 fra båndene 17a-17i og overfores til det kontinuerlig bevegelige ark 11 når dette beveger seg under over-for ingsanordningen 20, som omfatter en overforingsrulle 180 som mottar de enkelte strimler fra en kappetrommel 182, slik det skal beskrives nærmere.

Som det best fremgår av fig. 1 og 9, er flere spoler 16 opplagret for å rotere fritt på en horisontalt anordnet aksel 183 med ned-dreide ender fort inn i oppover åpne utskjæringer 184 i en bra-kettanordning 185 på den faststående ramme 57. Spolene er adskilt av deleskiver langs akselen 183, i samsvar med de tverrgående mellomrom 14 mellom de enkelte strimler på arket 11, som vist i fig. 9. Fra hver av spolene fores et bånd 17a-17i fremover til undersiden av en roterbar, frittlopende rulle 186

(fig. 8) lagret for å rotere om en aksel 187 festet i oppstående sideplater 188 av rammen, og en svingbart lagret strammerulle 189 ligger også an mot oversiden av hvert bånd. Strammerullen 189 roterer om en midtre aksel 190 festet med sine ender til et par armer 191 som er svingbart lagret med sine ovre ender på tapper 192 festet til sideplatene 188. Strammerullene strammer båndene inntil en kampute på trommelen 182 under rotasjonen kommer i kontakt med strammerullen og svinger denne oppover i retning med urviserne, slik at båndene 17a-17i momentant slakkes.

Fra strammerullen 189, beveger båndene seg langs en annen styre-rulle 195 som er roterbart lagret på en aksel 196 festet til de innbyrdes motstående sideplater 188, og deretter langs en verti-kal flate på en vertikalt ragende styreplate 197 mellom platene 198 og frem til en fremforings-sugetrommelanordning 200 som utover et strekk på båndene for å vikle disse fra spolene 16a-16i. Styreplaten 197 har flere spor som begrenses av et par parallelle sidevegger 197a og en bunn 197b mellom disse, og denne plate tilsvarer styreplaten 269 som skal beskrives nærmere i det folgende.

Fremforings-sugeanordningen 200 tilforer selektivt sug til den roterbare sugetrommel 201 (fig. 8 og 9) for å vikle bestemte lengder av strimmelmaterial fra spolene for hver omdreining av kappe- og sugetrommel-anordningen som omfatter en trommel 182. For dette formål er sugetrommelen 201 utstyrt med en luftventil-anordning 205 som samvirker med flere spor 209 (fig. 8 og 16) i hele lengderetningen av trommelen 201, med innbyrdes avstand i omkretsretning av trommelen 201. Ventilanordningen 205 omfatter en sugemanifold 211 over den ene ende av sugetrommelen 201, og kommuniserer med enkelte av en rekke åpninger 213 fordelt rundt omkretsen på enden av trommelen 201 når hver åpning under rotasjonen befinner seg under manifolden 211, som er forbundet med en sugeslange 215. Nærmere bestemt er sugetrommelen 201 lagret på en kontinuerlig roterende aksel 217 som dreier hver av åpningene 213 til en stilling under manifoldea 211., som er utformet som et hus 219 med et bueformet spor 221 (fig. 17)

som blir liggende over flere av åpningene 213. Således vil sug utoves i flere av åpningene 213 samtidig. Huset 211 har en buet bunn 2 23 nær inntil og i hovedsaklig tettende forhold til den ovre omkretsflate av trommelen 201. Passende plugger eller stykker av bånd brukes for selektivt å dekke de åpninger 213 som ikke skal forårsake noen fremforing av bånd.

Båndene 17a-17i fremfores med sine farvede sider vendende utover fra overflaten av fremforingsrullen 201 og den roterende trommel 182, slik at farvesiden ikke oppripes av disse.

For å muliggjore en enkel forandring av mellomrommene, antallet eller bredden av båndene av strimmelmaterial, omfatter den ytre overflate av sugetrommelen 201 et lostagbart og utskiftbart ark 225, f. eks. et ark av plast, slik som "Mylar", med rader av plugghull 22 7 (fig. 16) rundt omkretsen på linje med hvert av båndene. Plugghullene 227 er også på linje med langsgående spor 209 i trommelen 201, slik at undertrykket kan virke til å gripe båndene når det utoves et sug i et underliggende spor 209, styrt av ventilanordningen 205 <, Ved passende valg av ventiler fremfores således båndene 17a-17i ved å trekkes og vikles fra spolene 16 på en synkconisert måte i forhold til kappeoperasjonen, slik det skal beskrives i det folgende.

Kappeanordningen 19 omfatter et faststående skjæreblad 230 som samvirker med et bevegelig skjæreblad 231 anbrakt på trommelen 182, for å dele opp hvert av båndene 17a-17i samtidig over den lengde av båndet som rager nedover fra det faststående blad 230 til kappetrommelen 192 når det roterende blad 231 kommer frem til det faststående blad. Det roterende blad 231 er herved i form av en stav anbrakt i et spor 233 på trommelen 182, og bladet 231 er festet til denne med passende bolter 235 (fig. 8), med en skjæreegg 235 på bladet innrettet til skjærevirkning når den passerer skjæreeggen 23 9 på det faststående skjæreblad 230. Trommelen 182 er festet til og roterer ved hjelp av en horisontalt ragende aksel 241 opplagret for rotasjon i de oppstående rammeplater 188, slik det best fremgår av fig. 1.

Trommelen 182 utgjor også en sugetrommelinnretning for å fore bestemte lengder av båndene 17a-17i forbi det faststående skjæreblad 230, hvoretter skjærebladet 233 kommer frem til det faststående blad for å kappe de forutbestemte lengder av strimler mens undertrykket i trommelen 182 holder strimlene 12 og forer dem til vakuum-overforingsrullen 180. Endene av båndene som rager oppover fra det faststående blad sklir over overflaten av den roterende trommel inntil styreventilanordningen 245 bevirker sug for å holde båndene mot trommelen og for å fore båndene fremover en liten avstand slik at den neste rad strimler kan kappes når knivbladet 233 igjen passerer det faststående knivblad 231. Herved vender de farvede sider av båndet utover fra trommelen 182, og vil således ikke oppripes på grunn av relativ glide-bevegelse mellom båndene og trommeloverflaten.

Ventilanordningen 245, som fremgår best av fig. 10, omfatter en faststående ventilskive 247 som en ende av en sugeslange 249 er forbundet med. Sugeslangen 249 er gjennom en åpning i den faststående skive 2 47 forbundet med et langstrakt, indre, bueformet spor 251 (fig. 13), som ligger inntil en tynn, roterende ventilskive 252 (fig. 12) med en sirkelbueformet rekke av radialt ragende åpninger 253 som ligger på linje med noen av de langsgående sugespor 2 55 (fig. 8, IO og 11) i trommelen 182. Den roterende skive 252 er festet til enden av trommelen 182, for å rotere sammen med denne.

Med sporet 2 51 i den stilling som er vist i fig. 13, bevirker ventilanordningen 245 sug langs den nedovervendende side av trommelen fra i nærheten av toppen av tromnaelen 182 og bueformet nedover til i nærheten av bunnen av trommelen, eller i omtrent 160°, så lenge sporene 2 53 i den roterende skive 255 befinner seg ut for sporet 251 i skiven 247. Suget avbrytes av det parti 252A (fig. 12) på den roterende ventilskive 252 som ikke har åpninger, i omtrent 1/4 av trommelens omkrets. Heller ikke den oppovervendende side av trommelen er i fluid-kommunikasjon med sporet 251 i den faststående ventilskive0

For å oppnå valgfrihet for dannelse av forskjellige bredder og mellomrom mellom strimlene samt en rask omstilling til strimler av onskede, forskjellige storrelser og former, foretrekkes det at suget tilfores fra sporene 255 gjennom et avtagbart og utskiftbart ark 259 med hull 261 (fig. 11) anbrakt i rader rundt arket, med hullene på linje med langsgående spor 255 i trommelen 182o Beliggenheten av sugeområdene i tverr-retning over trommelen 182 bestemmes således av beliggenheten av hullene 261 i arket 259. Arket er fortrinnsvis av "Mylar", og er festet rundt trommelen med sine motstående ender, slik det best fremgår av fig. 18, ved hjelp av rader av festeanordninger.

De enkelte bånd 17a-17i fores fortrinnsvis slik at de holdes parallelle med fremforingsretningen, og slik at det dannes rektangulære strimler, ved hjelp av en sidekantforing 269 (fig. 9 og 22), i form av en horisontal stav 271 mad spor som avgrenser styrevegger 273 og en bunn 275 som griper om hvert av båndene 17, slik det best kan sees av fig. 9 og 22. Styrestaven 271 er ved sine ender festet til de oppstående sideplater 188 av rammen. Selvsagt kan sidekantstyringene ha andre utforminger, f. eks. med innstillbare sidevegger.

Den viste, faststående skjærekniv 230 omfatter fortrinnsvis, slik det best kan sees av fig. 8 og 9, det faststående blad 230 som på undersiden er understottet av en langstrakt, solid stav 2 77 som rager mellom sideplatene 188 på rammen. Flere innstillingsskruer 279 som er skrudd inn i gjengede hull i staven 277 muliggjor noyaktig innstilling av mellomrommet mellom skjæreeggene på bladene og parallelliteten mellom disse, ved at det faststående blad forskyves frem eller tilbake langs oversiden av staven 277.

Strimlene 12 fores nedover fra kappeanordningen 19 mot den underliggende overforingstrommel mens de holdes av undertrykket inntil de kommer frem til spalten mot den underliggende overforingstrommel 180, til hvilken tid det foretrekkes å påvirke overforingen positivt ved hjelp av et overtrykk som tilfores gjennom en trykkledning 2 90 til 'en ventilanordning 2 91 som befinner seg ved den motsatte eller venstre side av trommelen 182, slik det sees i fig. 9 og 10. Ventilanordningen 291 omfatter en faststående ventilskive 293 (fig. 15) festet til en sideplate 188,

og med et kort, bueformet spor 2 95 i fluid-kommunikasjon med åpningen 2 97 av trykkledningen 290. En tynn, roterende ventilskive 299 (fig. 10 og 14) er festet til den venstre vegg i trommelen 182, slik det kan sees i fig. 9 og 10, og har flere radialt ragende åpninger 300, som når de befinner seg ut for sporet 295 under rotasjonen langs sporet 2 95 bevirker et overtrykk av luft i trommelsporene 2 55, slik at det tidligere undertrykk oppheves og luft strommer gjennom sporene 2 55 til hull 253 og pinnehull 261, for å gi et utblåsnings-overtrykk for at

strimlene 12 skal overfores fra overflaten av arket 2 59 på

trommelen 182 til overf oringstrorrmelen 180.

På lignende måte holdes strimlene på overforingstrommelen 180

ved hjelp av sug og bringes nedover til det underliggende ark 11, hvorved et overtrykk av luft utoves for å påvirke over-

foringen av strimlene til klebemiddelområdene på det under-

liggende ark. Herved overforer trommelen 180 strimler for hver omdreining, og har en undertrykksstav med en enkelt åpning på

sin overflate. Overforingstrommelen 180 bevirker at den ufargede side av strimlene anbringes mot klebemiddelområdene,

idet de farvede sider av strimlene på forhånd vender utover fra overflaten av kappetrommelen. Ved overforingen i spalten mellom tromlene blir de farvede sider av strimlene liggende vendt mot overflaten av overforingstrommelen, med de ufarvede sider vendende utover for å komme i kontakt medT det underliggende ark 11.

Overforingstrommelen 180 er utformet med et sylindrisk veggparti

307, som det best kan sees av fig. 8 og 19, som bærer en under-trykks- og overtrykksstav i lengderetningen, hvilken stav har huller og rager ut fra den sylindriske overflate 309 i en bestemt lengde, f. eks. omtrent 3 mm, til den vegg 310 som strimlene ligger an mot, slik at trommeloverflaten 309 ikke kommer i kontakt med klebemiddelområdene på de underliggende ark 11 som passerer under overforingstrommelen, men vil være i en avstand på omtrent 3 mm fra disse. Den gjennomhullede stav 308

er anbrakt i et spor 311 som er maskinert i den sylindriske vegg,

og er festet til denne med passende midler. Fortrinnsvis er staven omtrent 12 mm bred og har to rader med hovedsaklig radialt rettede åpninger 312, hvorved den innbyrdes avstand mellom åpningene i hver rad er omtrent 5 mm. Hver av åpningene 312 er i fluid-kommunikasjon med et annet smalt spor 313 innenfor staven og som forloper i lengderetning av staven, til en luftventil-anordning 322 anbrakt på hoyre side av overforingstrommelen 180,

slik det sees i fig. 18. Undertrykk fra luftventilanordningen-

322 suger således luft gjennom åpningene 312 og det smale spor 313, og utover en sugekcaft på strimlene på overflaten 310 av

staven. En hensiktsmessig måte for selektiv lukking av de åpninger 312 i hver rad som ikke er innrettet for å motta en strimmel er å dekke den med et stykke klebebånd slik at så vel undertrykk som overtrykk av luft bare overfores gjennom de åpninger som ikke er overklebet. Dette er en enkel måte å

dekke eller avdekke åpningene når bredden eller mellomrommene for strimlene skal forandres.

Trommelen er anordnet for rotasjon mot urviserne, slik det sees av fig. 8, ved hjelp av aksel 305 som rager utover fra ende-veggene i overforingstrommelen 180 og er lagret i de oppstående sideplater 188 av rammen. Strimlene fores nedover til det underliggende ark, og overfores igjen, fortrinnsvis ved hjelp av overtrykk gjennom ventilanordningen 322. Et overtrykksror 315, fig. 18 og 20, er forbundet med en utlopsåpning 317 for å gi en luftstrom med overtrykk gjennom en åpning 319 i en roterende ventilskive 320 når denne er i den nedre stilling, slik som vist i fig. 21.

Sug tilfores overforingstrommelen 180 gjennom en sugeledning 321 som forer til ventilanordningen 322, som har en faststående ventilskive 323 med et indre, bueformet spor 325 i fluid-komunikasjon med sugeledningen 321. En roterende ventilskive 326 har et spor innrettet etter sporet 313, og er festet til den roterende, sylindriske vegg 307, for å bevege seg over sugesporet 325, slik at det utoves undertrykk over omtrent 180° av dreiningen av sugestaven 308 nedover.

For å opprettholde synkroniseringen mellom fremforings-sugetrommelen 201 og trommelen 182 med overforingstrommelen 180, er et tannhjul festet til endene av drivakslene for disse tromler, slik det best kan sees i fig. 1. Nærmere bestemt har akselen 241 for trommelen 182 et drivende tannhjul 330 i inngrep med et tannhjul 331 på en aksel 333, og bærer et lite tannhjul 335 som er i inngrep med og driver det store tannhjul 337 festet til akselen 217 for fremforingstrommelen, slik at denne roterer synkront med trommelen 182.

Fortrinnsvis er en roterende stotterulle 338 (fig. 8) lagret i siderammen 57 ved hjelp av en roterbar aksel 339, slik at det dannes en spalt mot overforingstrommelen 180 for å trykke strimlene tilstrekkelig kraftig mot arket 11 til at de klebes til dette mens arket fores til den neste eller tredje frem-fbringsanordning 333 til en annen fremstillings- og påforingsanordning 18a for strimler som hovedsaklig er identisk mad anordningen 118 beskrevet ovenfor. Avhengig av storrelsen av farvearket, er det anordnet omtrent 6-10 fremstillingsanord-ninger 18, 18a-18i, og hver av disse tilforer en rad av strimler til en av radene 120a-120g av klebemiddelområder på arket.

Det er fortrinnsvis anordnet en oppsamlingshylse 360 (fig. 8) nær inntil overflaten av overforingstrommelen 180, for å fjerne vrak og annet material som har en tendens til å samle seg på overforingstrommelen. Herunder er hylsen 360 festet til motstående sidevegger 188 på rammen, og har en bueformet åpning i veggen 361, avgrenset av kanter 362 og 363 som vrakmaterialene kan passere gjennom til det indre av hylsen 360. For å sikre kontinuerlig bevegelse og fremforing av hvert ark 11 mellom hver av de på hverandre folgende anordninger, er flere roterende, ovre pressehjul 340, av den type som er vist i fig. 8, festet til en roterbar aksel 341. Denne holdes av horisontale armer 343 på en vinkelarm 345 som i sitt midtre parti er svingelagret på en tapp 347 festet til en brakett 344. Vinkelarmen påvirkes av en skruefjær 349 for å presse trykkehjulene 340 mot arket 11, i det hjulene har liten bredde for å komme i anlegg mot arket 11 mellom radene av strimler og å danne en fremdrivingsspalt sammen mad andre trykkehjul (ikke vist) anordnet under hjulene 340. Således trekkes arkene 11 fra den etterfolgende anordning for strimmelpåforing og fores fremover for å bli liggende an mot knaster 3 51 på transportkjeder 3 53 som beveger seg rundt et tannhjul 355 festet til en aksel 357. Sideforinger 359 styrer arket for å holde det parallelt med fremforingsretningen til den neste anordning 18a for fremstilling av strimler. Brakettene 344 for fremforingshjulene er forskyvbart lagret på en horisontal aksel 348 som tillater hjulene 340 å forskyves til stillinger

i i

der de ikke ligger an mot og smorer klebemiddel på arket som passerer under.

I det folgende skal virkemåten for oppfinnelsen beskrives.

Flere ark 11 er anbrakt i brettet 33, og griperullen 3 9 roterer, som vist i fig. 2 og 3, for å bringe en sugeåpning 41 i kontakt med den ovre side av det overste ark 11 i stabelen, for å fore arket sideveis inn i og gjennom en spalt mellom rullen 3 9 og en underliggende trykkrulle 63. Et par kompresible, etter-givende knaster 62 ligger også an mot arket og skyver det fremover, hvoretter knastene 86 på den forste fremforingsanordning 25 beveger seg oppover og mot den bakre kant lia av arket, for å skyve og bringe arket fremover til klebemiddelanordningen 23.

Ved klebemiddelanordningen 23 beveges radene 120a, 120b osv. av de adskilte puter 113 oppover til anlegg mot undersiden av en påforingsrulle 115 som skal påfores klebemiddel. Overflaten av påforingsrullen 115 fuktes med en film av klebemiddel overfort fra oppsamlingsrullen 125, som har sitt nedre omkretsparti neddykket i klebemiddelet 126 i trauet 122. En doseringsrulle 129 ruller mot påforingsrullen for å regulere mengden av klebemiddel til putene 113. Putene 113 på den kontinuerlig roterende påforingsrulle 110 beveger seg nedover til en spalt i forhold til den underliggende trykkrulle 105, for å påfore områder av klebemiddel på arket som beveger seg gjennom spalten til den annen fremforingsanordning 27. Hvis det ikke finnes noe ark, vil dette registreres av en fotocelleanordning 101, slik at solenoiden 103 aktiveres for å bevege pressrullen 105 nedover, slik at den vil komme i avstand fra klebemiddelet på putene 113.

Fra påforingsanordningen 23 for klebemiddel beveges hvert ark 11 kontinuerlig fremover av en annen fremforingsanordning 2 7, for å motta en forste rad strimler i en forste anordning 18, 18a-18i for fremstilling og påforing av strimler, og hver av disse anordninger anbringer et sett eller en rad strimler på arket 11 på de steder der det finnes klebemiddel på arket. Flere spoler 16a-16i som inneholder endelo se band 17a—17i er montert med de mellomrom i tverr-retning som er onskelig for strimlene. Som det best fremgår av fig.8, forloper hvert bånd fra sin spole under ruller 186, 189 og over rullen 195 til styrestaven 197

og til vakuum-fremforingsanordningen 200 som omfatter en roterbar sugetrommelanordning 201. Et undertrykk dannes i sugetrommelen 201 ved hjelp av et sugeror 215 forbundet med en mani-fold 211 som dekker det ovre parti av trommelen 201 og kommuniserer med åpningene 213 i trommelen når disse passerer inn under manifolden 211 til overlapping med sugeledningen.221 (fig. 17). Suget fra manifolden og åpningene 213 overfores gjennom langsgående spor 209 i sugetrommelen 201. En rekke åpninger 22 7 i arket 225 overforer suget til båndene 17a-17i, som derved trekkes fremover og vikles fra de respektive spoler 16. Arket 22 5 er lostagbart, og kan skiftes ut med et ark med et annet monster og/ eller andre mellomrom, avhengig av den sideveis fordeling av strimler på arket 11.

Båndene 17a-17i styres av en styrestavanordning 269, vist i

fig. 9 og 22 for bevegelse forbi det forste, fastmonterte skjæreblad 230, slik at når det roterende skjæreblad 231 på trommelen 182 kommer til den stilling som er vist i fig. 8, kappes hvert av båndene slik at det dannes en rad av strimler som holdes fast på trommelen 192 i ytterligere 90° dreining, hvoretter ventilanordningen 245 aktiveres for frembringelse av en luftstrom for å overfore strimlene fra kappetrommelen 182 til overforingstrommelen 180. Overforingstrommelen 180 er likeledes en sugetrommel styrt av en ventilanordning 322 som bevirker undertrykk under strimlene for å holde disse fast under bevegelsen nedover i retning med utviserne, som vist i fig. 8, til arket 11, der luft med overtrykk medvirker til å overfore strimlene til klebemiddelområdene på arket 11. Deretter overfores arket til en tredje fremforingsanordning 337, som forer arket gjennom den annen anordning 18A for fremstilling og påklebing av strimler, og der den annen rad strimler påfores arket 11. Deretter vil etter-følgende anordninger kontinuerlig bevege arket ettersom rader av strimler påfores ved hver anordning 18B, 18C osv., inntil et

onsket antall strimler er festet til arket. Etter fremforing gjennom den siste av påforingsanordningene, fores arkene mad strimlene gjennom spalten mellom et par trykkruller, hvorav den ene er fjærbelastet, for å sikre at strimlene trykkes fast mot og klebes til arkene. En skrapekniv ligger an mot den ovre trykkculle for å fjerne klebemiddel fra denne.

Synkroniseringen av driften av de forskjellige mekanismer i de forskjellige anordninger fremgår best av fig. 1 og 23, der det er vist de viktigste brev og kjeder. Kraften kommer fra en elektromotor 150 med et tannhjul som driver et kjede 152 som forer til gearmakanisman 153, hvilken driver hver av anordningene for arkfremforing, klebemiddelpåforing og fremstilling og påforing av strimler. Tannhjulsmekanismen omfatter et stort hovedhjul 370 som drives av kjedet 152 og er festet til akselen 371, til hvilken også er festet tre andre tannhjul for synkron drift av kjedet 372 som forer til anordningen 23 for klebemiddelpåforing og kjedet 374 som forer til arkfremforingsan-ordningen. Kjedet 374 driver et tannhjul festet til en horisontal aksel 375, til hvilken er festet et tannhjul 376 som driver et skrått oppovergående kjede 3 77 for drift av bære-akselen 65 for trykkrullen 66 og tannhjulene 89 (fig. 3) for de forste transportkjeder 85. Et annet tannhjul 377A festet til akselen 365 driver tannhjulet 378 som er festet til akselen 53 for gripe-sugetrommelen 39.

Kjedet 373 som forer til anordningen 23 for klebemiddelpåforing driver et tannhjul 379 festet til en aksel 379a, til hvilken også er festet et tannhjul 380 som er i inngrep med et tannhjul 381, hvilket driver en tverrgående aksel 381a som forer til den motsatte sideplate for drift av et tannhjul 381b i inngrep med tannhjulet 141 som er festet til akselen 143 for trommelen for klebemiddelpåforing.

Kjedet 372 for drift av fremstillings- og påforingsanordningen 18 for strimler forloper rundt et tannhjul 382 festet til en aksel 383 som bærer et tannhjul for drift av tannhjulet 385 festet til akselen 305, for drift av tannhjulet 386 som er festet til akselen 241 for overforingstrommelen 180.

Den noyaktige plassering av strimlene på arkene 11 og i forhold til skyveknastene 86 og 169 på transportøren oppnåes ved hjelp av anordninger som muliggjor justering i rotasjonsretningan av trommelen 110 for klebemiddelpåforing, kappetrommelen 182 og overforingstrommelen 180. Trommelen for klebemiddelpåforing og overforingstrommelen er begge utstyrt med en snekke-justerings-anordning 391 som omfatter en snekkeskcue 393 som dreies for å dreie trommelens bæreaksel i forhold til tannhjulsoverforingen, samt fortrinnsvis en skala 394 for å vise graden av vinkel-justering for trommelen. Som vist i fig. 24, utfores inn-stillingsbevegelsen for overforingstrommelens aksel 305 og overforingstrommelen 182 som er festet til denne ved dreining av snekkeskruen 393 som er opplagret i en ytre, sylindrisk del 395 festet ved hjelp av skruer eller lignende 397 til tannhjulet 395 og som holdes ubevegelig av drivmekanismen når snekkeskruen 393 dreies. Et indre snekkehjul 397 er festet ved hjelp av en kile 398 til akselen 305, slik at snekkehjulet dreier akselen 305

når snekkehjulet dreies ved hjelp av snekkeskruen 3 93. På sin ytre, radiale flate har snekkehjulet 397 en skala 399 med inn-deling som viser dreiebavegelsen. Tannhjulet 395 og delen 396 som snekkeskruen er lagret i er begge' lagret på akselen 305 med glidepasning. Drivmomantet fra tannhjulet 395 overfores således gjennom delen 396, snekkeskruen 393, snekkehjulet 397 og kilen 3 93 til akselen 305. Kappetrommelen har en ytre del 400 som kan justeres rundt omkretsen når en skrue 401 losnes, for innstilling av trommelen 182 og dens roterende skjæreblad.

Transportorkjedene 85 og 170 er også utstyrt mad manuelle sveiver 395 som kan kobles til akslene for transportorkjedene 85, 170, 353 osv., for å muliggjøre manuell justering og bevegelse av kjedene i forhold til de respektive anordninger for"arkfremforing, klebemiddelpåforing eller fremstilling og anbringelse av strimler, 18, 18A-18E.

For å gå over til en annen lengde av strimler kan også om-dreiningshastigheten for fremforings-sugetrommelen 201 forandres ved at tannhjulene 337 og 335 (fig. 1) erstattes med et annet sett tannhjul som gir et annet oversettingsforhold mellom kappetrommelen 182 og fremforings-sugetrommelen 201. For å frem-stille strimler med oket lengde sorges det for raskere omdreiningshastighet for fremforings-sugetrommelen slik at en storre lengde av bånd kan fores langs trommelen 182 for skjære-bladetpå trommelen 182 kapper båndet for å danne strimlene.

Av det ovenstående vil fremgå at den foreliggende oppfinnelse muliggjor meget hoy fremstillingstakt, der arkene tilfores kontinuerlig og automatisk gjennom anordningen 23 for lim-eller klebemiddelpåforing og deretter gjennom flere fremstillings-og overforingsanordninger for strimlene som hver overforer en rad strimler til arket. Strimlene kappes ikke på forhånd til riktig storrelse, slik som ved bruken av de konvensjonelle samleesker, men kappes fra kontinuerlige bånd 17a-17i, som hvert har f.eks. en bestemt farve.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av ark med strimler som er klebet til arkene i rader, karakterisert ved at arkene fremføres kontinuerlig langs en bane med bestemte intervaller, og passerer et antall anordninger for påføring av strimler, at det i hver anordning påføres strimler langs en rad på tvers av arkenes fremføringsretning, idet arkene passerer et antall påføringsanordninger som tilsvarer det ønskede antall rader, og at strimlene dannes av parallelle bånd, som kappes til striml or før de fra en roterende valse rulles til kontakt med arkono som passerer, og klebes til arkene.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det påføres klebemiddel på hvert av de områder på arkene der det skal anbringes strimler, ved hjelp av en enkelt, roterende klebemiddelanordning, mens hvert av arkene føres kontinuerlig og uavbrutt gjennom anordningen for klebemiddelpå-føring.

3. Apparat for fremstilling av ark med strimler som er klebet til arkene i rader, karakterisert ved at det omfatter midler (86) for kontinuerlig fremføring av arkene langs en bane, samt anordninger for påføring av strimlene (12) anbrakt langs baner, idet hver anordning omfatter et forråd (16a-i) av bånd (17a-i) som parallelt fremføres via tromler (201, 182, 180), hvorav en trommel (182) er innrettet til å kappe båndene (17a-i) og en trommel (180) til å føre strimlene til arkene (11) for fastklebing, hvilke tromler har rotasjonsakser på tvers av arkenes fremføringsretning, for påføring av en rad av strimler (12) på tvers av hvert ark (11), idet anordningene er slik innbyrdes avpasset at radene får forskjellig beliggenhet på de enkelte ark.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at midlene for å fremføre båndene (17a-i) omfatter en sugetrommelanordning (182), og at påføringsanordningen omfatter en sugetrommel (180) innrettet til å bringe en rad strimler, ved hjelp av sug, til arket for anbringelse på dette.