NO167377B - Belegningsmiddel for reduksjon av stoeving og hygroskopisitet av nitratholdig gjoedning og anvendelse av dette paa gjoedning. - Google Patents

Description

Innretning med minst én som rullemembran utformet tetning mellom to koaksialt anordnede bevegbare elementer, såsom sylinder og stempel.

Oppfinnelsen vedrorer en innretning med minst én som rullemembran utfort tetning mellom to koaksialt anordnede bevegbare elementer, såsom sylinder og stempel eller hus og stang, hvilken tetning adskiller et rom hvori det befinner seg en gass fra et rom hvori det befinner seg en væske, hvorhos rullemembranen vender sin konkave eller konvekse side mot gassrommet og stempelmaskinen inneholder pumpemidler for tilforing av væske til væskerommet, og det er anordnet en reguleringsinnretning for bortforing av væske fra væskerommet for opprettholdelse av en nominell trykkdifferanse over rullemembranen.

Kjente innretninger av den beskrevne art er f. eks. hetgass-stempelmaskiner, kompressorer osv.

Ved disse maskiner er det anordnet en rullemembrantetning mellom stempelet og sylinderen, og denne tetning skal forhindre at det lekker ut gassformet medium fra arbeidsrommet og at det kommer inn forurensninger, såsom smoremiddel, i arbeidsrommet.

Rullemembranen begrenser et væskerom med sin fra arbeidsrommet vendte side. Dette rommet kan tilfores væske ved hjelp av pumpemidler, og en reguleringsinnretning kan sorge for at så meget væske ledes vekk fra rommet at trykkdifferansen over rullemembranen, ved en rullemembran som vender sin konkave side mot gassrommet, ikke synker under en bestemt minimalverdi, og at ved en rullemembran som vender sin konvekse side mot gassrommet, denne trykkdifferanse ikke overstiger en bestemt maksimalverdi.

Ved disse kjente innretninger kan det inntre at pumpemidlene av en eller annen grunn ikke tilforer tilstrekkelig mengde væske. Væskemengden i væskerommet vil da avta som folge av lekkasje. Det betyr at ved en konkav membran vil trykkdifferansen over rullemembranen oke og med tiden bli så stor at rullemembranen skades. Ved en konveks membran derimot vil trykkdifferansen avta, og i et visst oye-blikk vil rullemembranen således ikke mer være strukket, noe som fo-rer til dannelse av folder og derved til beskadigelse av rullemembranen.

Ved de kjente innretninger er pumpemidlene for det meste koblet umiddelbart til innretningenes aksel. Ved stillstand av inn-retningene tilfores det således ingen væske mer. Under stillstanden vil imidlertid væske lekke ut av væskerommet. Når innretningen igjen settes i drift, er det derfor til å begynne med ingen, eller for lite væske tilstede for avstotting av rullemembranen. Dersom det i arbeidsrommet med en gang oppstår det onskede driftstrykk, så betyr det at trykkdifferansen over rullemembranen har en utillatelig verdi. Av disse grunner har det hittil vært umulig å sette innretningen i drift med øyeblikkelig bruk av det onskede driftstrykk.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe en med en rullemembrantetning forsynt innretning av den beskrevne type, hvilken innretning uten videre kan settes i drift med det onskede driftstrykk, uten at rullemembranen påkjennes på en utillatelig måte.

Innretningen ifolge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at væskerommet ved hjelp av en forbindelseskanal er forbundet med gassrommet eller med et annet rom hvori det er anordnet et medium, og ved at det er anordnet midler for å bringe medium fra det nevnte rom og til væskerommet når trykkdifferansen over rullemembranen avviker utillatelig fra nominellverdien som folge av væskeunderskudd i væskerommet.

Når trykkdifferansen over rullemembranen blir for stor eller for liten ved innretningen ifolge oppfinnelsen, så tilfores væskerommet under rullemembranen ekstra medium, slik at det hele tiden oppnås en god avstotning av rullemembranen. Dette muliggjor at innretningen kan startes med det onskede driftstrykk, og videre oppnår man en sikring mot under drift oppstående forstyrrelser i væsketilførselen til væskerommet, hvilke forstyrrelser kan bevirke væskemangel i væskerommet med medfolgende oking eller redusering av trykkdifferansen over rullemembranen. Innretningen for tilforing av ekstra medium til væskerommet kan bestå av en pumpe.

Ved en fordelaktig utforelsesform av innretningen ifolge oppfinnelsen er trykket i mediet i det nevnte rom alltid hoyere enn trykket" i væskerommet, hvorhos det i f<p>rbindelseskanalen er anordnet et regulerbart lukkeorgan som åpner seg når trykkdifferansen over rullemembranen avviker utillatelig fra nominellverdien. Stengeventilen kan være utfort som en fjærbelastet tilbakeslagsventil eller kan være en ventil som styres av trykkdifferansen over rullemembranen. Mediet vil som folge av den herskende trykkforskjell av seg selv gå inn i væskerommet.

Ved en videreutvikling av innretningen ifolge oppfinnelsen har væskerommet åpen forbindelse med det nevnte rom ved hjelp av forbindelseskanalen, hvorhos dette rom utgjor en del av reguleringsinn-.retningen, og i rommet befinner det seg væske under et trykk som alltid er tilnærmet lik trykket i gassrommet minus henholdsvis pluss det onskede differansetrykk over rullemembranen.

Av det forangående vil det gå frem at oppfinnelsen på en en-kel måte muliggjor start med de onskede driftstrykk av innretninger som inneholder væskeavstottede rullemembranpakninger, samtidig som tiltaket ifolge oppfinnelsen under drift ved forstyrrelser i tilforing av væske til væskerommet under rullemembranen virker som sikring, slik at disse rullemembranene ikke utsettes for en for stor trykkdifferanse.

Utforelseseksempler av oppfinnelsen er vist på tegningene og

skal beskrives nærmere nedenfor.

Fig. 1, 2 og 3 viser skjematiske snitt av tre utforelsesformer av innretninger som er forsynt med væskeavstottede rullemembranpakninger, hvorhos rullemembranene vender sine konkave sider mot de ay^fetede gassrom. Fig. 4 og 5 viser skjematisk snitt av to utforelsesformer av innretninger med væskeavstottede rullemembranpakninger, hvorhos rullemembranene vender sine konvekse sider mot gassrommet. Fig. 6 viser skjematisk en med en rullemembranpakning forsynt innretning, ved hvilken, når trykkdifferansen over rullemembranen synker under en bestemt verdi, rommet under rullemembranen tilfores væske ved hjelp av en ekstra pumpe. Fig. 7 °g 8 viser skjematisk og ikke i målestokk to utforel-sesf ormer av hetgass-stempelmaskiner av fortrengertypen, hvilke maskiner er forsynt med bufferrom under stempelet og med væskeavstottede rullemembranpakninger.

I fig. 1 er en sylinder betegnet med 1, og i sylinderen er det bevegbart anordnet et stempel 2 som ved hjelp av en stempelstang 3 er forbundet med et ikke vist drivverk. Ved sin bevegelse vil stem-pelets 2 overside forandre volumet i arbeidsrommet 4> hvori det befinner seg gass. Tetningen mellom stempel 2 og sylinder 1 består av en rullemembran 5 som i det minste under normal drift avstottes av en væske, som befinner seg i et væskerom 6 under rullemembranen. Væskerommet 6 er på oversiden begrenset av rullemembranen og på undersiden begrenset av de to ringflåtene " J og Q med samme flateinnhold, slik at rommets 6 volum forblir konstant når stempelet beveger seg. Stempelet 2 har videre en oljepumpering 9 som pumper på sylinderveggen for-håndenværende smoreolje inn i rommet 6. For opprettholdelse av en konstant trykkdifferanse over rullemembranen 5 er det anordnet en reguleringsinnretning 10. Den består av et hus 11 som er delt i to ved hjelp av en membran 12. Delen 13 står ved hjelp av en ledning 14 i forbindelse med væskerommet 6, og delen 15 står ved hjelp av en ledning l6 i forbindelse med gassrommet 4« Til del 13 er det videre knyttet en væskevekklednings-ledning 17 som kan stenges ved hjelp av en med membranen 12 forbundet ventil l8. Membranen 12 bærer videre et glidestykke 19 som kan beveges i ledningen l6 og således alt etter membranens 12 stilling kan lukke eller åpne en ledning 20.

Denne innretning virker på folgende måte. Ved normal drift vil oljepumperingen 9 tilfore olje til væskerommet 6. Volumet til oljen i rommet 6 vil derved oke, med den folge at trykkdifferansen over rullemembranen 5 avtar. Membranen 12 i reguleringsinnretningen 10 står under innvirkning av en trykkfjær 22 som er innstilt slik at ventilen l8 frigir væskeledningen 17 når trykkdifferansen mellom gassen i rommet 4 og væsken i rommet 6 har nådd en bestemt verdi, f. eks.

5 atmosfærer. Den olje som deretter tilfores av pumperingen 9, vil derfor med en gang gå ut gjennom oljeledningen 17. Denne såkalte gjen-nomspyling av oljen i rommet 6 har den fordelen at eventuell gjennom rullemembranen diffundert gass forsvinner ut av rommet 6 sammen med den vekkledede olje, slik at det ikke foreligger noen fare for at den diffunderte olje på et bestemt tidspunkt skal overskride mettingskon-sentrasjonen, slik at det dannes dampblærer. En slik dannelse av dampblærer vil gjore avstottelsen av rullemembranen 5 ettergivende.

På denne måten forhindrer man at trykkdifferansen over rullemembranen

5 blir mindre enn en innstilt minimalverdi.

Ved stillstand av innretningen vil væske lekke langsomt ut av rommet 6. Skal innretningen deretter settes i drift med momentan an-vendelse av det onskede arbeidstrykk i rommet 4> så forefinnes det ingen væske for avstottelse av rullemembranen 5> slik at det over rullemembranen vil herske en meget stor trykkdifferanse. Dette forhind-res ved innretningen i fig. 1 ved at membranen 12, dersom trykkdifferansen over membranen 12 i innretningen 10 overstiger en bestemt verdi, trykkes så langt ned at skyvere 19 frigir ledningen 20, slik at gass fra rommet 4 kan gå inn i rommene 6 og 13 gjennom ledningene l6

og 20. Dermed oppnår man en midlertidig gassavstottelse av rullemembranen 5. Dette har ingen skadelig innvirkning på rullemembranen dersom det i rommet 4 ikke eller tilnærmet ikke hersker noen trykksvingninger i rommet 4- Rullemembranen avstottes og holdes strukket på riktig måte, og innretningen kan således uten videre startes med det onskede driftstrykk i rommet 4« Det er onskelig at ledningene l6, 20 og 14 ved denne innretning har en liten stromningsmotstand, slik at gassen fra rommet 4 uten forsinkelser kan gå inn i rommet 6. Ledningen 20 munner i umiddelbar nærhet av ledningen 17, slik at den fra rommet 4 til rommet under rullemembranen overforte gass hurtigst mulig kan forsvinne ut av væskerommet ved væsketilførsel ved hjelp av pumpen 9«

Fig. 2 viser en innretning som i det store og hele tilsvarer innretningen i fig. 1. Væskerommet 6 er imidlertid ved denne innretningen ikke forbundet med arbeidsrommet 4» men står i forbindelse med en væskebeholder 26 gjennom en forbindelseskanal 25. Væskebeholderen 26 er oventil begrenset av et fritt bevegbart stempelformet legeme 27 som danner en skillevegg mellom rommet 26 og et rom 28 som står i åpen forbindelse med gassrommet 4- Det betyr at væsken i rommet 26 alltid står under det trykk som hersker i rommet 4- Er det nu,f. eks. ved start ingen eller for lite væske tilstede i rommet 6, så trykkes membranen 12 i reguleringsinnretningen 10 så langt ned at ventilen 29 åpnes, hvorved væske trykkes inn i rommet 6 fra rommet 26. Også her er det nSdvendig å ha liten stromningsmotstand i ledningen 25, slik at tidsrommet mellom åpningen av ventilen 29 og fyllingen av væske fra rommet 26 blir lite. Ved denne innretningen avstottes rullemembranen 5 alltid av væske, og denne innretningen er således uten videre egnet for varierende trykk i gassrommet 4«

Fig. 3 viser en lignende innretning. Ved denne innretningen er reguleringsinnretningen 10 gjort storre, slik at det i rommet 13 forefinnes en betydelig storre væskemengde. Rommet 13 står ved hjelp av en åpen forbindelseskanal 14 i forbindelse med væskerommet 6. Rommet 13 adskilles fra rommet 15 ved hjelp av et fritt bevegbart stempelformet legeme 30>°6 rommet 15 har åpen forbindelse jned gassrommet 4.

En fjær 31 med flat karakteristikk virker mot stempellege-met 30- Dermed vil trykket i væsken alltid være en viss verdi mindre enn gasstrykket i rommet 15, henholdsvis, 4« Foringselementer J2. er forbundet med det stempelformede legeme 30»°S disse elementene kan fore en plate 33 som bærer ventilstammen til en ventil 34*

Denne innretningen virker på folgende måte.

Fra pumperingen 9 tilfores rommet 6 væske. Når det i rommene 6 og 13 befinner seg så meget væske at væsketrykket er likt med gasstrykket i rommene 15 og 4» minus det trykk som tilsvarer den av fjæren 31 på stempelet 30 utovede kraft, vil ventilen 34 ved ytterligere væsketilforsel loftes, slik at væske kan ledes ut av rommet 13.

Dersom det av en eller annen grunn ikke er tilstrekkelig væske i rommene 6 og 13, så vil gasstrykket i rommet 15 sorge for at stempelet 30 trykkes ned. Derved presses ventilen 34 mot sitt sete, og væske trykkes fra rommet 13 og inn i rommet 6, slik at rullemembranen forblir godt væskeavstottet.

Fig. 4 viser en innretning, ved hvilken rullemembranen vender sin konvekse side mot gassrommet 4- Det betyr at for å holde rullemembranen riktig avstottet og strukket må trykket i væsken i rommet 6 alltid være en viss verdi storre enn trykket i gassen i rommet 4« Dette oppnås ved at fjæren 22 i reguleringsinnretningen 10 er anordnet over membranen 12. Er væsketrykket i rommet 6 for hoyt, dvs. overskrider trykkdifferansen over rullemembranen en viss verdi, så loftes ventilen 18, slik at olje kan vekkledes fra rommet 6 gjennom ledningen 17. Væskerommet 6 står over en ledning 35 med liten stromningsmotstand i forbindelse med en beholder 36, hvori det befinner seg en gass eller en væske under et trykk som er minst lik trykket i gassrommet 5 pluss den onskede trykkdifferanse over rullemembranen 5. I ledningen 35 er det anordnet en sperreventil 37 som åpnes og lukkes avhengig av bevegelsen til membranen 12. Dersom det av en eller annen grunn ikke forefinnes tilstrekkelig væske i rommet 6, noe som f. eks. kan være tilfelle ved start av innretningen, så inntar membranen 12

en slik stilling at ventilen 37 åpnes, slik at medium fra beholderen 36 kan gå inn i rommet under rullemembranen gjennom ledningen 35* Rullemembranen avstottes da av dette medium. Dersom det i rommet 4 ikke opptrer noen eller tilnærmet ikke opptrer noen trykksvingninger, så kan mediet i beholderen 36 være en gass. Ellers er det onskelig å benytte et væskeformet medium. På den måten oppnår man at avstottings-medium kan tas midlertidig fra en annen kilde på de tidspunkter hvor pumperingen 9 ikke leverer tilstrekkelig væske eller ennu ikke har be-gynt å levere væske. Ved innretningen i fig. 4 tas avstottingsmediet midlertidig fra en ekstra hoytrykksbeholder 36.

Også innretningen som er vist i fig. 5 nar en rullemembran 5 som vender sin konvekse side mot gassrommet 4* Det betyr at for å få en god avstottelse av rullemembranen må væsketrykket i rommet 6 alltid være en bestemt verdi hoyere enn gasstrykket. Det oppnås ved at fjæren 31 virker på oversiden av stempelet 30» slik at stempelet påvirkes av en fjærkraft rettet mot væsken. Forovrig tilsvarer oppbyggingen og virkemåten av denne innretning den i fig. 3 viste innretning.

Selvfølgelig må den ekstra beholder under drift forsynes med den nodvendige mengde væske eller gass i de tilfeller hvor det under starten fores væske eller en gass fra den ekstra beholder og inn. under rullemembranen. Denne tilforing av væske eller gass kan skje ved hjelp av en pumpe eller kompressor som f. eks. kan være koblet til innretningens aksel.

Fig. 6 viser en innretning som i det store og hele tilsvarer det som er vist i de foregående figurer. Ved denne innretningen står væskerommet 6 over en ledning 40 i forbindelse med en væskebeholder 41. I ledningen 40 er det anordnet en pumpe 42 som transporterer væske fra rommet 41 til væskerommet 6, og pumpen leverer 'pr. tidsenhet

mer væske enn oljepumperingen 9 kan levere. Reguleringen av væsketil-forselen til rommet 6 kan skje på to måter. For det forste kan pumpen 42 drives trinnvis på den måten at regulatoren 43 i avhengighet av membranens 12 stilling sjalter driften inn og ut. For det andre kan pumpen 42 ha kontinuerlig drift, og det anordnes da i ledningen 40 en re-gulerbar stengeventil 44 og dessuten en shuntledning 45 for pumpen 42. Den regulerbare ventil betjenes av reguleringsinnretningen 43 i avhengighet av membranens 12 stilling. Er det ikke tilstrekkelig væske i rommet 6, så oppheves denne mangel hurtig ved hjelp av pumpen 42.

Fig. 7 viser en hetgass-stempelmaskin av fortrengertypen, rent skjematisk og ikke i målestokk. Denne maskinen har en sylinder 70, hvori det er anordnet et stempel "] 2 og en fortrenger 73» Stempelet 72 og fortrengeren 73 er forbundet med et ikke inntegnet drivverK vea hjelp av en stempelstang 74, resp. en fortrengerstang 75» slik at disse elementer kan bevege seg med den onskede faseforskyvning. Stempelet 72 begrenser med sin overside et kompresjonsrom 76, mens fortrengeren 73 med sin overside begrenser et ekspansjonsrom 77- Kompre-sjbnsrommet " j6 og ekspansjonsrommet 77 står i innbyrdes forbindelse over en kjoler 78, en regenerator 79 °g en oppvarmingsinnretning 80. Under stempelet 72 befinner det seg et bufferrom 8l som har et slikt volum at de ved bevegelsen av stempelet 72 i bufferrommet bevirkede volumendringer i praksis ikke medforer noen vesentlige trykkendringer. Pakningen mellom stempelet 72 og sylinderen ' JO består av en rullemembran 82, mens pakningen mellom stempelet 72 og fortrengerstangen 75 består av en rullemembran 83. Under rullemembranen 82 er det et væskerom 84 som kan tilfores væske ved hjelp av en pumpering 85. Under rullemembranen 83 er det et væskerom 86 som kan tilfores væske ved hjelp av en pumpering 87. Rommet 84 er ved hjelp av en ledning 90 forbundet med en reguleringsinnretning 10 av samme type som ved den i fig. 1 viste. Denne reguleringsinnretningen er ved hjelp av ledningen 91 forbundet med kompresjonsrommet 76. Virkemåten til denne regulatoren er helt identisk med virkemåten til regulatoren i fig. 1, og skal her derfor ikke nærmere beskrives.

Væskerommet 86 står i forbindelse med kompres jonsrommet "] G ved hjelp av en ledning 92, hvori det er anordnet en fjærbelastet tilbakeslagsventil 93* Videre er det i veggen i væskerommet .86 en åpning 94 hvorigjennom væske kan vekkledes fra rommet 86 når trykkdifferansen over rullemembranen 83 blir for liten. Blir derimot trykkdifferansen over rullemembranen 83 for stor, så vil tilbakeslagsventilen 93 åpne seg, slik at gass kan gå inn i rommet 86 under rullemembranen fra kompresjonsrommet 76.

Når hetgass-stempelmaskinen har stått stille en viss tid, vil det være lekket ut væske fra rommene 84 og 86. Ved start av innretningen åpnes sperrevéntilen 96 i en ledning 97» slik at arbeidsrommet forbindes med et rom hvori det hersker det samme middeltrykk som i arbeidsrommet. Deretter kan det onskede driftstrykk i arbeidsrommet tilveiebringes, og da det ennu ikke befinner seg noen væske i rommene 84 og 86, vil tilbakeslagsventilen 93 °S ventilen 95 åpne seg, slik at også gassformet medium slippes inn i rommene 84 og 86. Ved starten vil rullemembranene 82 og 83, i hvert fall til å begynne med, avstottes av gass. En slik gassavstotting er her mulig fordi arbeidsrommet 3tår i forbindelse med et annet rom, slik at det under starttiden ikke opptrer noen trykkendringer, og en gassavstotting på rullemembranen vil derfor være tilfredsstillende.

Fig. 8 viser en annen utforelsesform av den i fig. 7 viste hetgass-stempelmaskin. Ved denne maskinen består pakningen mellom stempelet " J2 og sylinderen 70 av stempelringer 100. Pakningen mellom stempelet "] 2 og fortrengerstangen 75 består av stempelringer 101. Pakningen mellom stempelstangen 74 og veggen i bufferrommet 8l består av en rullemembran 102, mens pakningen mellom fortrengerstangen 75 °g stempelstangen 74 består av en rullemembran 103- Under rullemembranen 102 er det et væskerom 104 som kan tilfores væske ved hjelp av en pumpering 105. Under rullemembranen 103 er det et væskerom 106 som kan tilfores væske ved hjelp av en pumpering 107. Over rullemembranen 102 er det et bufferrom 8l, mens det over rullemembranen 103 forefinnes et rom 108 som ved hjelp av en åpning 109 står 1 åpen forbindelse med bufferrommet 8l, slik at det hverken over rullemembranen 102 eller over rullemembranen 103 kan opptre noen trykksvingninger. Væskerommet 104 og 106 står ved hjelp av en åpning 110 i åpen forbindelse med hverandre, og disse to åpent innbyrdes forbundne rom står i forbindelse med bufferrommet 8l ved hjelp av en ledning 111, hvori det er anordnet en fjærbelastet tilbakeslagsventil 112. Væske kan vekkledes fra de to væskerommene 104 og 106 gjennom en åpning 113 som frigis, henholdsvis lukkes av rullemembranen 102. Også denne hetgass-stempelmaskinen kan således settes' i drift med det onskede driftstrykk uav-hengig av om det befinner seg tilstrekkelig væske under de to rullemembranene. Dersom det ikke forefinnes tilstrekkelig væske under rullemembranen, så oppheves denne mangel på avstottingsmiddel midlertidig ved hjelp av medium fra bufferrommet 8l, fordi tilbakeslagsventilen 112 åpnes ved en for stor trykkdifferanse, og gass da kan gå inn i væskerommet fra rommet 8l.

Tiltaket ifolge oppfinnelsen er også til nytte ved under drift opptredende forstyrrelser i væsketilførsel til væskerommene. Også i et slikt tilfelle vil nemlig mangel på væske kunne oppheves ved hjelp av et medium, enten gass eller væske, som tas fra en annen kilde.

Selv om det i figurene alltid er vist oljepumpende stempelringer som væsketilforingsmiddel, så kai det naturligvis også isteden for disse pumperinger f. eks. benyttes en vanlig med innretningens aksel sammenkoblet oljepumpe.

Claims (3)

1. Innretning med minst én som rullemembran utfort tetning mellom to koaksialt anordnede bevegbare elementer, såsom sylinder (1; 7°) og stempel (2; 72) eller hus og stang (74; 75), hvilken tetning adskiller et rom (4; 76; 8l) hvori det befinner seg en gass fra et rom (6;

84; 104) hvori det befinner seg en væske, hvorhos rullemembranen (5;

82; 102; 103) vender sin konkave eller konvekse side mot gassrommet (4; 76; 8l) og stempelmaskinen inneholder pumpemidler (9; 85; 87; 105;

107) for tilforing av væske til væskerommet (6; 84; 104), og det er anordnet en reguleringsinnretning (10) for bortforing av væske fra væskerommet for opprettholdelse av en nominell trykkdifferanse over rullemembranen, karakterisert ved at væskerommet (6; 84;

104) ved hjelp av en forbindelseskanal (20, 25, 14, 35, 40, 95, 111) er forbundet med gassrommet (4; 7^; 8l) eller med et annet rom (26,

13, 36, 41) hvori det er anordnet et medium, og ved at det er anordnet midler (19; 19, 27, 28, 29; 30, 32, 33; 18, 22, 37; 30, 32, 33; 18,

42, 43, 44, 45; 93, 95; H2) for å bringe medium fra det nevnte rom . og til væskerommet når trykkdifferansen over rullemembranen avviker utillatelig fra nominellverdien som folge av væskeunderskudd i væskerommet .

2. Innretning ifolge krav 1, karakterisert ved at trykket til mediet i gassrommet (4, 7&» 8l) eller det annet rom (26, 36, 4D alltid er hoyere enn trykket i væskerommet (6, 84, 104), og ved at det i forbindelseskanalen (20, 25,. 35, 40, 91) er anordnet et regulerbart lukkeorgan (19, 29, 37, 44, 93, 95, 112) som åpner seg når trykkdifferansen over rullemembranen avviker utillatelig fra nominellverdien (fig. 1, 2, 4, 6, 7, 8).

3. Innretning ifolge krav 1, karakterisert ved at væskerommet. (6) ved hjelp av forbindelseskanalen (14) alltid har åpen forbindelse med det annet rom (13), hvorhos dette rom utgjor en del av reguleringsinnretningen og det i dette rom befinner seg en væske under et trykk som alltid er nesten likt trykket i gassrommet (4) minus, henholdsvis pluss det nevnte differansetrykk over rullemembranen (fig. 3, 5).