NO161755B - Fremgangsmaate og anordning til endring av trykket i pneumatiske eller hydrauliske systemer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en framgangsmåte til endring av trykket i pneumatiske eller hydrauliske systemer, særlig i trykkluftdrevne membranpumper av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1. Oppfinnelsen gjelder videre en anordning for å gjennomføre denne framgangsmåten, slik det er angitt i sidekravets innledning.

Oppfinnelsens hovedformål er å skape en framgangsmåte og en anordning som reduserer ulempene som oppstår så snart et medium under trykk tilføres en maskin e.l., hvor en ikke med en gang vil tilføre fullt trykk. Når innløpsventilen til et slikt strømmende, trykksatt medium åpnes, kan den plutselige trykkstigningen skape et trykksjokk som kan skade maskiner og utstyr. I hydrauliske systemer kalles dette "vannhammer" og i pneumatiske systemer "trykkluftsjokk". Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til å beskytte en etterfølgende maskin, men kan også brukes ved tømming av et trykksatt system.

Ved pneumatiske systemer taler en i denne sammenheng om, at en vil unngå for hurtig lufttilførsel.

De pneumatiske systemene kan inndeles i flere kategorier hvor en særlig skiller mellom statiske og dynamiske systemer. De statiske systemene består, blant annet, av forskjellige sylinderanordninger, og de dynamiske av luftforbrukende maskiner, såsom roterende eller fram- og tilbakegående maskiner, f.eks. trykkluftdrevne membranpumper. Til de statiske systemene finnes i dag på markedet ventiler, som virker tilfredsstillende på den måten at det i systemet fra starten bygges opp et på forhånd bestemt trykk, hvoretter det skjer en full åpning av innløpsventilen, når sylindrer og liknende når sin endestilling. Derved unngås rykninger og slag i systemet. Disse kjente ventilene fungerer imidlertid ikke tilfredsstillende til luftforbrukende maskiner, såsom pumper, da en her ikke kan bygge opp et trykk i maskinen før en tillater fullt trykk, idet i og med at trykkluften passerer innløpsventilen og går ut av maskinen, så starter denne å arbeide. Dette gjelder særlig for trykkluftdrevne membranpumper. Disse arbeider trinnløst, i kåpasitetsammenheng fra 0 til 100%, avhengig av mengde og trykk på tilført trykkluft. Dette bevirker, at dersom man forsøker å bygge opp et trykk i pumpa langsomt, så vil den bare arbeide langsomt, uten at det skjer noen trykkstigning.

Tilførselsledningen til en luftforbrukende maskin omfatter vanligvis, i tillegg til en lukkeventil, også en trykkregulator, for å senke rørsystemets trykk til et valgt, lavere arbeidstrykk eller sekundær trykk, og til å holde sekundærtrykket konstant. En kjent slik trykkregulator omfatter en tilførselskanal og en i denne anbragt seteventil, hvis ventilspindel er forbundet med en membran. Et kammer på membranens ene side kommuniserer over et hull med regulatorens utløpsside. Membranens andre side er fjørbelastec. En slik trykkregulator kan imidlertid bare brukes til å skape et konstant, maksimalt trykk og ikke til å skape en luftfornyelse med en langsom stigning av tilførselstrykket. EP-patentskrift 0126291 viser en ventil som påvirkes av et fjørbelastet, dobbeltvirkende stempel. Begge sider av stemplet står via styreventiler i forbindelse med tilførslesledningen. Kamrene på begge sider av stemplet kan dessuten utluftes mot atmosfæren via rørledninger forsynt med styreventiler. Ingen av sidene er imidlertid koblet til ventilens utløpsside og ventilinnstillingen skjer uavhengig av trykk på denne.

SE-patentskrift 7202567-9 viser en ventil, hvis ventillegeme over en ventilspindel påvirkes av en membran. Ventillegemet påvirkes videre i åpnende retning av ei fjør. På ventilens innstrømningsside er det anbragt ei innstillbar skruefjør som avgrenset et mellomliggende område på ventilåpningens tilførselsside. Ved forskjellig sammenpressing av fjøra skapes det en variabel lukning av strømmen fra tilløpsledningen til det mellomliggende området. Ti Iførsels ledningen står via en ledning i forbindelse med membranen, slik at trykket i tilførsels-ledningen påvirker ventilen i lukkende retning. Det mellomliggende området står via en annen ledning i forbindelse med membranen, slik at trykket i det mellomliggende området påvirker ventilen i åpnende retning.

Denne ventilen har en annen utforming og en annen virkemåte enn en trykkregulator. Blant annet påvirkes ventillegemet i en trykkregulator i motsatt retning av ventilfjøra og av det medietrykket som hersker i tilførsels-ledningen. Trykkregulatoren har heller ikke noe sidestykke til den lukkende skruefjøra og skaper heller ikke noen tilsvarende effekt.

Hovedformålet med oppfinnelsen er derfor å skape en framgangsmåte til å endre trykket i pneumatiske eller hydrauliske systemer, som ikke er beheftet med disse ulempene og som kan skape en langsom stigning i innstrømningstrykket også i dynamiske, pneumatiske eller hydrauliske systemer. Formålet er dessuten å skape en langsom trykkoppbygning og en tilpasning av ventilens stilling, avhengig av trykkstigningshastigheten på ventilens utløpsside. Det et dessuten et formål med oppfinnelsen å skape en anordning for å gjennomføre denne framgangsmåten.

I samsvar med oppfinnelsen kan det oppnås ved å gå fram som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. En anordning i samsvar med oppfinnelsen, for å gjennomføre denne framgangsmåten er beskrevet i det første anordnings-kravet.

De nevnte skriftene viser en ventil, som via en spindel manøvreres eller styres av en membran eller et stempel. Via ledninger og eventuelle styreventiler står områdene på membranens eller stemplets begge sider i forbindelse med ventilens tilførselskanal. Disse tidligere kjente ventilene påvirkes imidlertid ikke av trykket i ventilens utløpskanal. På denne måten kan de kjente ventilene ikke skape noen tilpasning til hastigheten i trykkstigningen på ventilens utløpss ide.

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegnigene, hvor: fig. 1 viser et skjematisk tverrsnitt gjennom en anordning i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser en anordning som tilsvarer fig. 1, med en kompensasjonsanordning i form av en membran,

fig. 3 viser en anordning som tilsvarer fig. 1, omfattende en trykkregulator for begrensning av utløpstrykket,

fig. 4 viser en anordning som tilsvarer fig. 1, omfattende en reguleringsskrue for å begrense den maksimale gjennomstrømningsåpningen,

fig. 5 viser en anordning som tilsvarer fig. 1, med en membran i samsvar med fig. 2 og en reguleringsskrue i samsvar med fig. 4,

fig. 6 viser en anordning som tilsvarer fig. 1, med en trykkregulator i samsvar med fig. 3 og en reguleringsskrue i samsvar med fig. 4,

fig. 7 viser en anordning som tilsvarer fig. 6, med en tilførselsledning for et trykkentdium til trykkregulator fra ei separat kilde, mens

fig. 8 viser et gjennomskåret detaljriss av trykkregulatoren i fig. 3 og 6, samt de nærmest tilliggende delene av anordningen.

I figurene er tilsvarende konstruksjonsdetaljer påsatt samme henvisningstall. For oversiktens skyld er anordningens hus eller legeme 1 vist som ei enkel, massiv blokk. Huset kan bestå av flere forskjellige deler, som er sammenføyd, f.eks. med rørforbindelse. Husets ytre form er således vilkårlig og påvirker ikke prinsippet for anordningens funksjon. En del detaljer er vist meget skjematisk i figurene. Huset er delt eller mulig å åpne innenfor området for dets forskjellige hulrom, for innsetting/uttaking av membran, ventiler og andre komponenter. Fig. 1 viset en prinsipiell grunnform av anordningen i samsvar med oppfinnelsen, omfattende en tilførselskanal med ei tilførselsside 24 og ei utløpsside 26, samt et ventilorgan plassert i kanalen, for å skille innløps- og utløpssida. Tilførselen er koblet til et rørsystem til gass under trykk, hvor det finnes en maskin som skaper luft- eller gassttykk. Er kan også tenke seg at tilførsel av trykkgass skjer fra ei gassflaske eller en beholder. Utløpet fra ventilen er koblet til en luftforbrukende maskin, f.eks. ei membranpumpe. Fig. 1 viser anordningen for trykkendring i en lukket hvilestilling. Fra en tilførselsåpning 24 når trykklufta en ventil med et ventilsete 9 og et ventilorgan 10 med pakning 10'. Ventilorganet 10 holdes på plass i huset 1 av ei ventilhette 13 med trykkfjør 14 og tetninger 11, 12. Tilførselsåpningen 24 står gjennom en kanal eller forbindelsespassasje 22 og en treveis ventil 15, et regulator-spjeldsete 18 med tilhørende spindel 17, i forbindelse med et kammer 6. Kammeret 6 begrenses nedover av en membrananordning som omfatter en membran 2 og membran-plater 3 og 4 som holder denne fast. Membranplata er festet på en ventilspindel 7 som er forbundet med ventilorganet 10. Dette er utført på kjent måte og derfor ikke vist nærmere.

Når trykkluft tilføres gjennom tilførselsåpningen 24, vil en delstrøm passere gjennom kanalen 22 til kammeret 6. Når trykket på denne måten stiger i kammeret 6, vil membranen bevege seg nedover og presse spindelen 7 med ventilorganet 10 nedover. Dermed oppstår det ei spalte mellom setet 9 og pakningen 10', slik at trykkluft kan passere ut i utløpet 26. Fra utløpet 26 kan en delstrøm gå igjennom en kanal eller trykkutjevningspassasje til et kammer 5 under membranen 2. Dermed utøves et mottrykk på membranen, som forsøker å føre denne oppover og redusere ventilens åpningsspalte.

Ved en hurtig trykkoppbygning i utløpet 26 vil trykket

i kammeret 5, som er det samme som trykket i utløpet, økes hurtigere enn trykket i kammeret 6. Når trykket i kammeret 5 når samme nivå som i kammeret 6, lukkes ventilen med fjøra 14 og membranen 2 vender tilbake til sin likevekts- eller hvilestilling. Ventilen og membranen forblir i lukkesti 11 ing inntil trykket i kammeret 6 igjen har rukket å stige og er større enn i kammeret 5, slik at ventilen åpnes. En slik hurtig trykkoppbygning kan forårsakes av et lukket utløp 26 eller en maskin som bygger opp et arbeidstrykk. Skjer det på den annen side en meget langsom trykkstigning i utløpet 26, så blir trykkforskjellen mellom kammeret 6 og kammeret 5 tilsvarende større. Membranen utsettes så for en større kraft og ventilen åpnes mer, hvilket resulterer i en hurtig trykkstigning inntil trykket på utløpssida begynner å innhentes og ventilåpningen avtar i tilsvarende grad. Resultatet blir at det uavhengig av forholdene på utløpssida vil skje en trykkstigning i utløpet 26 i omtrent samme hastighet som i kammeret 6.

Når utløpet er koblet til en maskin som forbruker trykkluft og det skjer en langsom belastningsstigning, vil trykket øke langsomt i kammeret 6, og med en viss forsinkelse vil det skje omtrent like mye i kammeret 5 og utløpet 26. Forskjellen utgjør trykkfallet over ventilen. Tida som kreves for å bringe kammeret 6 til fullt arbeidstrykk bestemmes ved hjelp av strupeventilen 17,18. Denne tilsvarer laststigningstida, dvs. den tid som kreves for å heve tilførselstrykket til fullt arbeidstrykk fra starten av maskinen.

Maskinen stoppes ved hjelp av ventilen 15 ved at denne omstilles, slik at kammeret 6 forbindes med en utløpskanal 23. På denne måten skjer en hurtig utlufting av kammeret 6 over en kontraventil som er koblet parallelt med regulatorspjeldet og som består av et sete 19, et ventilorgan 20 og ei trykkfjør 21. Samtidig passerer naturligvis en del av lufta ut gjennom regulator spjeldet 17,18. Når lufta passerer ut av kammeret 6, vil trykket bli større i kammeret 5, noe som medfører at ventillegemet 10 går i lukkestilling. Ventilen forblir deretter i lukket stilling. Ved omstarting stilles igjen treveis-ventilen 15 i den viste stillingen, slik at det skjer en myk oppstarting som beskrevet ovenfor. Treveis-ventilen 15 kan f.eks. være en håndbetjent ventil, en magnetventil eller en pneumatisk ventil. De siste kan fjernstyres.

I den beskrevne anordningen finnes en del tetninger, f.eks. en tetning 16 rundt spindelen 17. Tetningen 8 ved spindelen 7 er i prinsipp unødvendig til tetningsformål og virker mer som styring for ventilspindelen 7. I ventilhetta 13 finnes et senterhull, hvor ventillegemet går ned. Dette området er tettet, først og fremst for å forhindre et for stort trykkfall over ventilen, da heller krafta som kreves for å åpne ventilen vil øke, ved at det foreligger fullt innstrømningstrykk mot undersida av ventillegemet. Laststigningstida, dvs. den tida som kreves for å fylle kammeret 6 til ønsket arbeidstrykk, reguleres hovedsakelig ved hjelp av spjeldet 16, 17, men kan også varieres ved, at volumet på kammeret 6 endres.

Istedet for en membran 2, kan anordnigen i samsvar med oppfinnelsen omfatte et stempel med tetningssystem. Bruken av et stempel muliggjør større slaglengde ved små ytre dimensjoner på kamrene 5 og 6. Stemplet skaper imidlertid tetningsproblemer og i de fleste tilfeller er en membran den enkleste og billigste løsningen.

I anordningen i samsvar med fig. 1 vil det alltid finnes et' visst trykkfall over ventilen, altså en trykk-differanse mellom tilførselsåpningen 24 og utløpsåpningen 26 på grunn av innvirkningen fra fjørtrykket fra fjøra 14. Dette kan motvirkes ved at en forsyner ventilen med et ytterligere membranssystem 29,30,31 med tilhørende kammer 32,33 som vist i fig. 2. Ved denne utførelsesformen virker betydelig større krefter på membranens overside enn på dens underside, avhengig av at fullt arbeidstrykk hersker i begge kamrene 6 og 32 som virker nedover. I kamret 5 hersker likeens et oppoverrettet fullt arbeidstrykk. Undersida av membranen 29 er derimot eksponert mot omgivende atmosfoere-trykk, ved at kamret 33 står i forbindelse med omgivelsene ved hjelp av kanal 34. Anordningens øvre ventilspindel 27 er forsynt med en tetning 28, som skiller kamret 6 fra kamret 33.

Ved hjelp av kreftene som virker på membransystemet 29,30,31 overvinnes fjørtrykket fra fjøra 14. På denne måten oppnås et ventilssystem som etter en myk startperiode i praksis ikke har noe trykkfall over ventilen. Samtidig opprettholdes muligheten for en myk start med en langsom trykkst igning.

Bruken av treveis-ventil 15 gir en meget stor fordel, ved at en her kan bruke en meget liten treveis-ventil til å styre meget store strømmer. En treveis-ventil med f.eks. 2 mm gjennomløpsåpning kan betjene ventiler som har en tilførselskanal eller hovedgjennomløp med en diameter på f.eks. 150-200 mm.

Treveis-ventilen 15 og kanalen 24 kam s;llø>yf.es;,. dersom en på annen måte skaffer en avstengning av strømmen, før. tilførselsåpningen 24 og tømmer systemet nedenfor denne stengningen, sett i strømretningen. Dette kan f.eks. oppnås ved å plassere en treveis-ventil ovenfor tilførselsåpnigen 2.4, sett i stcømretndgen, slik at denne treveis-ventilen ved lukking, tømmer systemet nedenfor, sett i strømretningen.

©era i fig. 1 og 2 viste anordningen kan skape en langsom tEyfcfcsciicpning ved start, men derimot ingen begrensning av systemets niaKsimaltrykk. Den innretningen forutsetter altså, at det på et eller annet sted i systemet er innsatt en trykkregulator, f.eks. oppstrøms, eller at det ikke kreves noen begrensning av maksimaltrykket.

Fig. 3 viser en utførelsesform av oppfinnelsen, som også muliggjør en begrensning av trykk på utløpssida. Systemet som er vist i fig. 3 svarer til det som er vist i fig. 1, men omfatter også* en- trykkregutlator 37 av konvensjonell type,, som er satt" inn: i kanalen 22 foran treveis-ventilen 15<„ med hviilken' maksimal.t:r.ykket i kamret. 6j kan begrenses til en; lavere: verdi enn trykket som hersker v. tilførselsåpningen 24. Dermed begrenses samtidig trykket, i utløpet 26 på tilsvarende måte. Trykkregulatoren 37 er beskrevet nærmere under henvisning til fig. 8.

Trykkregulatoren 37 kan med fordel være meget liten med liten gjennomløpsåpning og liten kapasitet, idet volumet i kamret 6 er lite og trykkstigningen i dette skal skje langsomt fot å skape en myk start. Samtidig kan gjennomløps-åpnigen, dvs. kapasiteten i selve mykstartventilen 9, 10 være meget stor. Trykkregulator 37 behøver ikke nødvendigvis være innebygget i huset 1, men plasseres i avstand, f.eks. i et betjeningspanel e.l. I dette betjeningspanelet kan det også være plassert innstillingsutstyr for treveis-ventilen 15 eller selve treveis-ventilen. Trykkregulatoren 37 er da forbundet med kanalen 22 i huset 1 med rør eller trykk-slanger.

Fig. 4 viser en utførelsesform av oppfinnelsen som tilsvarer fig. 1, hvor ventilhetta 13 er byttet ut med ei ventilhette 35 med et gjengebærende senterhull som har isatt en justeringsskrue 36. Med denne kan ventilorganets 10 bevegelse nedover og dermed ventilens åpningsspalte begrenses. Dermed begrenses og reguleres den luftmengden som passerer mellom ventilsetet 9 og pakningen 10'.

Det er på denne måten skapt en "mykstart-ventil" med mulighet for å stenge hovedstrømmen ved start, men beholde maksimalt arbeidstrykk. Når skruen 36 strammes fullstendig, forhindres all gjennomstrømning gjennom ventilen og det er skapt en billig lukkeventil. Fig. 5 viser en utførelsesform som er en kombinasjon av de utførelsesformene som er vist i fig. 2 og 4. Utførelsesformen i fig. 5 har tilsvarende arbeidsmåte som utførelsesformene vist ovenfor og tilsvarende fordeler. Fig. 6 viser en utførelsesform av oppfinnelsen, som er en kombinasjon av utførelsesformene i fig. 3 og 4. Fig. 7 viser en utførelsesform som hovedsakelig tilsvarer systemet i fig. 6, men med separat tilførsel av trykkgass til trykkregulator 37. Trykkgassen, som tjener som styreluft, føres inn gjennom en ledning 38 til trykkregulatoren 37 og fortsetter deretter gjennom en passasje 39 som svarer til passasjen 22. Dette systemet kan brukes dersom den regulerte hovedstrømmen består av ei væske, en oppslemming eller en kostbar, giftig, eksplosiv eller brennbar gass. Samtlige utførelsesformer som er vist i fig. 1-6 kan forsynes med en slik styrelufttilføtsel fra en separat trykkgass-kilde. Fig. 8 viser en detalj ved en anordning i samsvar med oppfinnelsen, med en trykkregulator 37 i passasje 22 i samsvar med det som er vist i fig. 3 og 6. Trykkregulator 37 består av et hus 50 med en innløpskanal 51 og en utløpskanal 52 adskilt av en ventil med et ventilsete 53 og ventillegeme 54. Ventillegemet er fjørbelastet ved hjelp av ei trykkfjør 55 med anlegg mot ei ventilhette 56. Ventilens spindel ligger an mot en nedre mellombunn 58 med et senterhull. Mellombunnen 58 er festet i en membran 59 og en øvre mellombunn 60. Mellombunnen 60 belastes av ei fjør 61 hvis forspenning innstilles med et reguleringshåndtak 62. Et kammer 63 på membranens underside kommuniserer gjennom en passasje 64 med utløpskanalen 52.

Med innstillingshåndtaket 62 innstilles et ønsket trykk på utløpssida. Membranen og ventillegemet presses nedover og ventilen åpnes. Det trykksatte mediet kan passere til utløpssida og via passasjen 64 inn i kammeret 63, hvor mediet utøver et mottrykk på membranen i lukkende retning. Når det ønskete trykket oppnås på utløpssida, balanserer trykket i kammeret 63 det innstilte fjørtrykket i lukket stilling i ventilen. Dersom trykket skulle bli for høyt på utløpssida, løftes membranen og den nedre mellombunnen fra spindelen 57, slik at senterhullet i mellombunnen blott-legges. Trykkgass tømmes nå gjennom dette senterhullet, inntil ønsket, forutinnstilt trykk igjen oppnås på utløpssida.

For å overvåke trykket i systemet, kan et manometer monteres på anordnigen, koblet til tilførselsåpningen 24.

Sekundært rykket kan overvåkes ved utløpet 26 eller i kammeret 6, idet trykket der skal være praktisk talt det samme som i utløpet.

Ved utførelsesformene i samsvar med fig. 3, 6 og 7, foretrekkes det. at sekundærtrykket måles på et punkt mellom trykkregulatoren 37 og treveis-ventilen 15, idet det da er mulig å innstille det ønskete sekundærtrykket ved hjelp av trykkregulatoren 37, før anordningens hovedstrømkanal åpnes, hvilket skjer ved å åpne ventilen 15.

I eksemplene som er beskrevet ovenfor omfatter anordningen en ventil med et ventillegemet og et tilsvarende sete. Oppfinnelsen er selvsalgt ikke begrenset til denne ventiltypen, men kan brukes ved hvilket som helst ventil eller lukkeanordning som kan redusere gjennomstrømnings-tverrsnittet og dermed senke trykket i en ledning. Den mekaniske overføringen av bevegelsen til ventilen fra membranen 2 tilpasses da til virkemåten for ventilen som brukes, f. eks. rettlinjet bevegelse, dreining eller hydraulisk, for lukking av en gummihylster-seksjon.

Ventilen i samsvar med oppfinnelsen kan også forsynes med ei fjør i kammeret 6, som svarer til fjøra 61 i fig. 8. Denne fjøra motvirker fjøra 14, og på den måten kan ventilen gis en delvis åpen hvilestilling. Dette kan være aktuelt ved spesielle bruksformål. Den utførelsesformen forutsetter imidlertid at systemet omfatter en separat lukkeanordning, fortrinnsvis oppstrøms i forhold til ventilen.

Anordningen i samsvar med oppfinnelsen er ikke begrenset til bruk ved forskjellige dynamiske, pneumatiske eller hydrauliske maskiner, men kan også brukes i andre sammenhenger hvor en ønsker en langsom trykkstigning til fullt trykk, f.eks. ved aktivering eller tømming av et trykksatt system.

Anordningen i samsvar med oppfinnelsen kan brukes til transport av både gasser og væsker i hovedledningen eller tilførselskanalen. Derimot bør et komprimerbart medium, dvs. en gass, tilføres kammeret 6 gjennom regulatorspjeldet 17,18, for å oppnå den ønskete, langsomme trykkendringen. Alternativt kan kammeret 6 inneholde en viss innesluttet gassmengde for å gi samme effekt. Denne gassmengden er fortrinnsvis innelukket i ei gummiblære e.l., av det slag som bl.a. brukes i lukkete ekspansjonskar i varmelednings-systemer.

Claims (10)

1. Framgangsmåte for endring av trykket i pneumatiske ellet hydrauliske systemer, særlig trykkluftdrevne membranpumper, hvor et trykksatt medium tilføres gjennom en tilførselskanal med en tilførselsåpning (24) og et utløp (26) med en mellomliggende, adskillende ventilanordning (9,10) som skaffer en regulerbar påvirkning av trykket til det trykksatte mediet, og hvor ventilanordningen over et innstilligsorgan, såsom en ventilspindel (7) påvirkes av en membran (2), et stempel e.l., som -delvis utsettes for en reguleringpåvirkning på dens ene side i åpen retning og -delvis på dens andre side utsettes for en reguleringspåvirknig i lukkende retning, ved at et kammer (5) på denne side over en passasje (25) kommuniserer med utløpet (26) og tilføres trykksatt medium med samme trykk som i utløpet, karakterisert ved at membranen (2), stemplet e.l. påvirkes pneumatisk eller hydraulisk på den nevnte ene side ved at et kammer (6) på denne sida tilføres et trykksatt medium fra ei trykkmediumkilde (24,38) over en forbindelsespassasje (22,39) omfattende en strømbegrensende seksjon, f.eks. et regulatorspjeld (17,18), hvilket skaper en tidsmessig forsinket trykkutjevning mellom det nevnte kammeret (6) og trykkmediumkilden (24,38).

2. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at trykkmediet tilføres fra tilførselsåpningen (24) eller fra en separat kilde (38) og/eller at kammeret (6) for å skaffe tilveie en lukke-bevegelse tømmes til den omgivende atmosfæren over en treveis-ventil (15), idet trykkmediet fortrinnsvis bringes til å strømme ut av kammeret (6) med større hastighet, delvis gjennom den strømbegrensende seksjonen (17,18) og delvis gjennom en kontraventil (19-21) som er anbragt parallelt med denne.

3. Anordning for å gjennomføre framgangsmåten i samsvar med patentkrav 1 eller 2, særlig ved trykkdrevne membranpumper, omfattende en tilførselskanal med en tilførsels-åpning (24) og et utløp (26) samt en mellomliggende, adskillende ventilanordning (9,10) hvilken er beregnet til å skape en regulerbar påvirkning av det trykksatte mediets trykk og hvilken over et innstillingsorgan, f.eks. en ventilspindel (7) kan påvirkes av en membran (2), et stempel eller et tilsvarende organ, hvilket -delvis kan utsettes for en åpnende regulerings-påvirkning på den ene sida og -delvis kan utsettes for: en. lukkende reguleringspåvirknåing; påi den andre1, ved at et kammer (5) på denne; sida. o.v«x en» passasjje CZ!5<), kommunåsereir med' utløpet (C26i)> og tiliføires; trykksatt me.dsii.uitt. med samme tEy/fck. emu i Uitløpet,. fc. a r at It t. e> n i. s; e1 c t vedi at. det på membranens (2), stempelets e.l. sin ene side finnes, et i og for seg kjent kammer (6) for opptak av et pneumatisk eller hydraulisk trykksatt medium som virker på membranen (2) e.l., og ved at en forbindelsespassasje (22,39) til det trykksatte mediet omfatter en strømbegrensende del, f.eks. en strupeventil, hvilken er beregnet til å forsinke tilførselen av det trykksatte mediet.

4. Anordning i samsvar med patentkrav 3, karakterisert ved at den strømbegrensende delen dannes av en fortrinnsvis innstillbar strupeventil (17,18) og/eller av en fast lukning i form av en smalere del i forbindelseskanalen (22,39) og/eller av en forbindelsespassasje, som i hvertfall for en del av sin lengde har meget lite gjennomstrømningsareal.

5. Anordning i samsvar med patentkrav 3 eller 4, karakterisert ved at kammeret (6) er tilkoblet til tilførselsåpningen (24) ved hjelp av den nevnte forbindelseskanalen (22).

6. Anordning i samsvar med et av patentkravene 3-5, karakterisert ved at forbindelseskanalen (22,39) omfatter en treveis-ventil (15) som i en første stilling forbindet kammeret (6) på membranens ene side med tilførsels-åpningen (24) henholdsvis den separate trykkmedium-kanalen (38) og som i en annen stilling gjør det mulig å tømme kammeret (6) på membranens ene side gjennom et avløp (23), f.eks. til den omgivende atmosfæren.

7. Anordning i samsvar med et av patentkravene 3-6, karakterisert ved at det mellom kammeret (6) på membranens (2) ene side og treveis-ventilen (IB) er anbragt en kontraventil (19-21) tilkoblet parallelt med den strømbe-grensende delen, f.eks. strupeventilen (17,18) for å muliggjøre hurtig senkning av trykket i kammeret (6) på membranens ene side.

8. Anordning i samsvar med et av kravenen 3-7, karakterisert ved at en trykkregulator (37) er anbragt i forbindelsespassasjen (22,39) og/eller at kammeret (6) via forbindelsepassasjen (39) er tilkoblet til en trykkmedium-tilførsel (38) fra ei separat trykkmediumkilde.

9. Anordning i samsvar med et av patentkravene 3-8, karakterisert ved at vent ilanordningens ventillegeme (10) i sin maksimale åpningsstilling begrenses av en innstillbar justeringsskrue (36) og/eller at ventillegemets (10) stilling påvirkes av en annen membran (29) idet et kammer (32) på membcanens (29) ene side kommuniserer med tiiførsels-åpningen (24) og et motstående kammer (33) kommuniserer fritt med atmosfæren.

10. Anordning i samsvar med et av patentkravene 3-9, karakterisert ved at det omfatter organer til måling av trykket på anordningens utløpsside (26) og/eller organer for måling av trykket i kammeret (6) alternativt dens forbindelsespassasje (22,39) og/eller at den omfatter organer for fjernstyring av treveis-ventilen (15) og/eller trykkregulatoren (37) .