NO129507B - - Google Patents

Description

Vindkjeleanlegg med en anordning for å holde væskespeilet konstant i vindkjelen.

I pumpe-trykkledninger blir det ofte

lagt inn vindkjeler for ved støtvis væske-behov, altså når det tas ut mere væske enn pumpen kan bringe frem, å ha trykk-væske lagret i vindkjelen og dessuten for å jevne ut væsketr anspor ten ved stempel-pumper. For slike trykklagringer er det av betydning at også den luftpute som ligger over væsken i vindkjelen alltid opprett-holdes. Nå absorberer imidlertid væsker

under trykk alltid litt luft, slik at hvis det ikke treffes spesielle foranstaltninger vil luftputen i tidens løp alltid bli mindre og tilslutt kan den gå helt tapt.

For igjen å komplettere luftmengden i vindkjelen blir det anvendt forskjellige forholdsregler. I denne hensikt blir det eksempelvis lagt en snøfteventil inn i suge-ledningen for oljepumpen. Den luft som da suges inn blir så pumpet inn i vindkjelen sammen med den trykkolje som føres frem ved hjelp av pumpen. Ved en slik luft-innføring kan imidlertid luften, særlig ved høye trykk, blande seg så intimt med oljen at den ikke mere skiller seg ut i vindkjelen, men danner et oljeskum. Det er da ikke til å unngå at luft-olje-blandingen i vindkjelen kommer frem til styreorganene som da ikke lenger kan arbeide pålitelig. Under snøfteperiodene blir dessuten virknings-graden for trykkoljepumpen nedsatt, hvilket igjen innvirker ugunstig på driften av de styreorganer som forsynes med trykkoljen.

I et annet kjent vindkjeleanlegg blir

den vindkjeleluft som skal kompletteres

pumpet direkte inn i luftrommet i vindkjelen ved hjelp av en kompressor. Herunder blir det ganske visst unngått skum-dannelse, men en slik kompressor sammen med den nødvendige drivmotor er kostbar og blir lite utnyttet og dermed uøkonomisk da den bare benyttes kortvarig hver gang.

For å lade opp vindkjelen med luft blir det også anvendt en mellombeholder.

Gjennom denne beholder strømmer det

trykkolje fra en trykkpumpe som fører

trykkolje til vindkjelen, nemlig slik at oljen ved hjelp av pumpen suges fra en åpen, altså trykkløs beholder og gjennom mellombeholderen trykkes den inn i vindkjelen gjennom en avløpsledning som er tilsluttet den øvre ende av denne. I ar-beidspausene for trykkpumpen kan oljen slippes ut av mellombeholderen under bruk av passende ventiler og derved luft suges inn i mellombeholderen og denne luft kan så, når pumpen igjen settes igang føres inn i vindkjelen sammen med trykkoljen. Ved denne anordning, som i og for seg er enkel i oppbygning, munner imidlertid avløps-ledningen inn i oljerommet i vindkjelen, slik at kompletteringsluften før den kommer inn i luftrommet i vindkjelen må strømme gjennom det oljefylte rom i vindkjelen. Derved vil det igjen ikke kunne unngås at det dannes oljeskum.

I alle de tre kjente typer for opplad-ning av vindkjeler, som er beskrevet, kan den luft som i tidens løp trer ut av vindkjelen sammen med væsken, kompletteres igjen på vilkårlig måte, altså av betjenings-personalet for alltid å holde væskespeilet i samme høyde.

Hvis det imidlertid gjelder anlegg med lukket kretsløp, altså med konstant væskevolum, kan kompletteringen med luft f. eks. foregå i avhengighet av væskespeilet i trykkolje-samlebeholderen, hvorfra pumpen fører væsken til vindkjelen. De tap som herunder eventuelt opptrer i krets-løpet må erstattes, for at væskespeilet i vindkjelen ikke skal bli for lavt da jo væskespeilet i den trykkløse samlebeholder holdes konstant ved denne art styring. I alle de tre nevnte utførelsesarter er det imidlertid også mulig å holde væskespeilet i vindkjelen konstant ved direkte flottør-styring. Ved en vindkjele med mellombeholder og med lukket oljekretsløp med konstant væskevolum kan det eksempelvis benyttes en flottørstyring hvor den ventil som tjener til å tømme mellombeholderen og den ventil som er nødvendig for tilsuging av luft styres i avhengighet av væskespeilet i vindkjelen. En slik flottørstyring er imidlertid ikke enkel i oppbygning og virker heller ikke altlid pålitelig. Dessuten medfører overføringen av flottørbevegel-sene til den styrende luftventil vanskelig-heter.

Oppfinnelsen angår nå en slik anordning for opprettholdelse av væskespeilet i vindkjeler, med en vindkjele som er tilknyttet en samlebeholder gjennom en pumpe og en mellombeholder som på den ene side er tilknyttet vindkjelen og på den annen side pumpen slik at det suges inn erstatningsluft i vindkjelen når mellombeholderen automatisk eller vilkårlig får løpe tom. Oppfinnelsen gir en spesielt enkel og driftssikker løsning hvor de mang-lene ved de nevnte kjente utførelser er unngått.

I henhold til oppfinnelsen blir såvel væskerommet som luftrommet i vindkjelen forbundet med væskerommet henholdsvis luftrommet i mellombeholderen over hver sin ventilstyrte ledning slik at vindkjelen og mellombeholderen etter valg kan forbindes med hverandre i likhet med kommuniserende kar. Videre kan mellombeholderen forbindes med samlebeholderen og/eller med det omgivende luftrom, og dessuten blir mellombeholderen anordnet i en slik relativ høyde i forhold til vindkjelen at ved den tilstrebte høyde av væskespeilet i vindkjelen og i mellombeholderen er forholdet mellom det volum som ligger over speilet i mellombeholderen og dens samlete volum lik forholdet mellom atmosfæretrykket og det ønskete vindkjele-trykk, d. v. s. det ønskete kompresjonsfor-hold.

Påvirkningen av omstyringsventilen i forbindelsesledningene mellom vindkjele og mellombeholder kan på i og for seg kjent måte foretas i avhengighet av trykket i vindkjelen eller i avhengighet av væskemengden eller også tidsavhengig, altså f. eks. regelmessig med visse tidsmellom-rom ved hjelp av urverk. Ved en trykk-ener mengde-avhengig påvirkning blir det hver gang foretatt en luftkomplettering, da anordningen i slike tilfeller jo bare reagerer hvis trykket eller mengden ikke lenger har den verdi som ønskes. Ved en tidsavhengig påvirkning derimot vil en luftmengde bare innføres hvis væskespeilet i vindkjelen akke mere ligger i den riktige høyde.

Etterfyllingen av luft i vindkjelen foregår ved en utførelse i henhold til oppfinnelsen på den måten at først avbrytes den kommuniserende forbindelse mellom vindkjelen og mellombeholderen ved tilsvarende innstilling av omstyringsventilen og mellombeholderes tømmes så meget at den luft som inneholdes i den er ekspandert på atmosfæretrykk. Derpå blir luftinnsugingsledningen åpnet slik at mellombeholderen nå tømmes helt og suger inn en tilsvarende luftmengde. Så blir tomløpsled-ningen og luftinnsugingsledningen igjen stengt og den kommuniserende forbindelse gjenopprettet mellom vindkjelen og mellombeholderen. På denne måten blir luft-volumet i vindkjelen og i mellombeholderen som kommuniserer med den komplet-tert med den luft som er suget inn i mellombeholderen. Herunder er graden av luftkomplettering ved engangs eller flere gangers avvekslende tømming og fylling selvfølgelig alltid nettopp så stor at væskespeilet i vindkjelen igjen innstiller seg i den ønskete høyde. Hvis altså anordningen reagerer ved meget høye væskespeil i vindkjelen, kan det ved det første styringsfor-løp (avsperring av den kommuniserende forbindelse) bare ekspandere lite luft i mellombeholderen og dermed bare fortrenges lite væske fra mellombeholderen. Ved på-følgende åpning av luftinnløpsventilen løp-er det da ut en tilsvarende stor væske-mengde, og en tilsvarende stor luftmengde blir suget inn. Jo mindre væskespeilet ved første gangs eller gjentatt reaksjon av anordningen ligger over den ønskete høyde, desto mindre luft blir suget inn og om-vendt. Hvis væskespeilet ved tidsavhengig reaksjon av anordningen nettopp er i riktig høyde, vil luften i mellombeholderen ved første koblingsforløp nettopp ekspandere slik at den fyller hele mellombeholderen. Ved den påfølgende åpning av luftinnløpsventilen vil det da ikke suges inn noen ytterligere luft. Sålengde altså væskespeilet står i riktig høyde, reagerer anordningen enten overhodet ikke eller den luft som herunder foreligger i mellombeholderen blir, ved en tidsavhengig utløs-ning, bare ekspandert og igjen komprimert til samme volum.

Da luftinnløpsventilen alltid først åp-nes når det luftvolum som inneholdes i mellombeholderen er ekspandert, kan det ikke trekke bort noen luft som inneholder olje eller oljedamp.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen blir det anordnet en flottør-ventil i mellombeholderen og når mellombeholderen løper tom vil denne ventil sette seg på utløpsåpningen og lukke denne, slik at det hindres at selve ledningene løper tomme.

På tegningen er det vist to utførelses-former for anordningen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser en utførelse hvor det for styring av de forskjellige ledninger er anordnet en felles styreventil, nemlig en stempelventil med tilsvarende styrekanter. Fig. 2 og 3 viser koblingsstillinger tilsvarende de forskjellige styrekanter. Fig. 4 og 5 viser en videre utførelses-form med atskilte ventiler for luft- og væske-styringen, som er koblet hydraulisk sammen. Figurene viser to forskjellige koblingsstillinger.

I fig. 1 betegner 1 en vindkjele hvor det pumpes inn trykkolje fra en trykkløs samlebeholder 2 ved hjelp av en pumpe 3 gjennom en tilbakeslagsventil 4. Trykkoljen strømmer fra vindkjelen gjennom uttaksledningen 5 til forbruksstedene og gjennom ledningen 6 tilbake til samlebeholderen 2.

Luftrommet i mellombeholderen 7 er gjennom ledninger 8a og 8b forbundet med. luftrommet i vindkjelen og likeledes er væskerommet i mellombeholderen forbundet med væskerommet i vindkjelen gjennom ledninger 9a og 9b. De to ledninger 8a, 8b henholdsvis 9a, 9b kan stenges ved hjelp av en styreventil 10 som er lagt inn mellom dem og som eksempelvis påvirkes av et tidsverk med visse mellomrom eller ved hjelp av en impuls som er utløst av væsketrykket i vindkjelen. Denne ventil tjener dessuten også til å styre luftinnløpet 11 til mellombeholderen samt oljeutløpet 12 fra mellombeholderen. Styreventilen er utformet som stempelventil, med et styrestempel 10 a for styring av ledningen 9a, 9b og oljeutløpet 12 og et annet styrestempel 10b for styring av luft-ledningen 8a, 8b samt luftinnløpet 11. Stemplene 10a, 10b er forbundet med hverandre gjennom en felles stempelstang 10c og blir følgelig alltid innstillet tvangsmes-sig sammen.

Dette vindkjeleanlegg virker på føl-gende måte: Hvis omkoblingsventilen 10 står i den stilling som er vist i fig. 1, er de to beholdere 1 og 7 forbundet med hverandre gjennom forbindelsesledningene 8a, 8b henholdsvis 9a, 9b, slik at væskespeilet i beholderen 7 er i samme høyde som væskespeilet i vindkjelen.

Det skal antas at det væskespeil som er vist her ennå er for høyt, at det altså er for lite luft i beholderen. Ved hjelp av en impuls som kan være utløst av f. eks. væsketrykket i vindkjelen, blir nå omkoblingsventilen 10 brakt til den stilling som er vist i fig. 2. Derved blir ledningen 8 og 9 stengt, men væskeavløpet 12 åpnet. Nå kan oljen i mellombeholderen flyte bort gjennom ledningen 12 til samlebeholder en 2 inntil luften i mellombeholderen 7 er helt ekspandert. Ved hjelp av en videre kobling blir så ventilen brakt til den stilling som er vist i fig. 3, som bare skiller seg fra den stilling som er vist i fig. 2 ved at nå luftinnløpet 11 til mellombeholderen 7 er åpnet. Herved tømmes mellombeholderen fullstendig og blir derfor fylt med luft. Der-etter blir ventilen 10 igjen brakt til den stilling som er vist i fig. 1, og gjennom ledningene 8a, 8b og 9a, 9b blir de to luftrom samt de to væskerom i beholderen igjen forbundet med hverandre, mens luft-innløpet 11 samt oljeutløpet 12 stenges. Når nå oljen fra vindkjelen igjen flyter gjennom ledningene 9a, 9b til mellombeholderen, blir luften i mellombeholderen fortettet så lenge væskespeilet stiger inntil væskespeilet i mellombeholderen står i samme høyde som væskespeilet 1 vindkjelen. Hvis dette er den ønskete speil-høyde, er forløpet avsluttet. Hvis imidlertid den luftkomplettering som er oppnådd ved en tømming og ny fylling av mellombeholderen ikke er tilstrekkelig, blir for-løpet gjentatt. ,..

Ved en slik avvekslende tømming og fylling av beholderen 7, blir det alltid ført litt luft inn i vindkjelen 1, inntil væske-spillet i vindkjelen har nådd en slik høyde at når mellombeholderen 7 tømmes vil den luft som er innesluttet i den ved sin ekspansjon nettopp fylle mellombeholderen 7 og det ikke inneholdes noen væske i denne som kan flyte ut og dermed suge ny luft etter seg. Det blir da heller ikke lenger ført noen luft inn i vindkjelen. Ved hjelp av en flottørventil 26 i mellombeholderen blir det sørget for at bare mellombeholderen men ikke avløpsledningene 9b og 12 kan tømmes.

I fig. 4 og 5 betegner 13 olje-omkoblingsventilen og 14 luft-omkoblingsventilen. De er forbundet hydraulisk med hverandre gjennom oljeledningene 15 og 16. Ventilen 13 er igjen utformet som stempelsleide-ventil, hvis hus har to ringrom 17, 18 som styres av styre-kantene på stemplene 13a og 13b, 13c. Ringrommet 17 er gjennom ledningen 9a forbundet med oljerommet i vindkjelen 1 og gjennom ledningen 9b med oljerommet i mellombeholderen 7. Ringrommet 18 er tilsluttet en grenledning 19 på pumpeledningen 20 og dessuten gjennom ledningen 16 tilsluttet luftomkoblings-ventilen 14.

Denne luftomkoblingsventil 14 som gjennom ledningene 8a, 8b styrer forbindelsen mellom de to luftrom og, over ledningen 21, styrer innløpet for erstatningsluften, har et tretrinnet differensialstempel 22, d. v. s. et stempel hvis øvre stempeldel, som påvirkes av trykkoljen i ledningen 16, altså pumpetrykkoljen, har en større diameter enn den nedre stempeldel som påvirkes av oljetrykket i ledningen 15 som er tilsluttet mellombeholderledningen 9b. Når oljeom-koblingsventilen 13 med sitt stempel 13a, 13b og 13c står i den stilling som er vist i fig. 4, blir den nedre stempeldel av differensialstemplet 22 på grunn av forbindelsen 9a, 9b, som nå er åpen, mellom vindkjelen og mellombeholderen påvirket av trykkoljen i begge disse beholdere gjennom ledningen 15. Dessuten blir den øvre stempeldel av differensialstemplet på grunn av den likeledes åpne forbindelse mellom ledningene 16 og 19 påvirket av pumpetrykkoljen i ledningen 20. Videre står den bakre stempelflate på differensialstemplet i varig forbindelse med luftrommet i mellombeholderen gjennom hus-rommet 140. De to hydrauliske trykk-krefter som virker oppover på grunn av det fastlagte oljetrykk i rommene 22b og 22c på det tilsvarende dimensjonerte differensialstempel er så store at luftventilen 23 som er ført i huset 14 løftes under lufttrykket i rommet 140 mot trykket av den fjær 24 som påvirker stemplet gjennom luftventilen 23 samt trykket av fjæren 25, og derved blir luft-

forbindelsen mellom de to beholdere 1 og 7 opprettet gjennom ledningene 8a, 8b og

ventilkammeret 140. Stempelstangen 22a for differensialstemplet har ganske visst en boring 21 som står i forbindelse med atmosfæren, men denne boring blir i den løftede stilling av differensialstemplet trykket mot luftventilen 23 med sin øvre utløps-ende 210, slik at trykkluften i de to beholdere 1 og 7 ikke kan unnvike til atmosfæren. De to beholdere danner nå kommuniserende kar, hvilket tilsvarer den nor-male driftstilstand for anlegget. Herunder er også tilbakeslagsventilen 4 til å begynne med åpen.

For kontroll og eventuell etterfylling av vindkjeleluften blir omkoblingsventilen, f. eks. ved hjelp av et tidskoblingsverk brakt i den stilling som er vist i fig. 5. Nå blir forbindelsen mellom de to ledninger 9a, 9b sperret ved hjelp av stemplet 13a og ledningen 9b forbundet med utløpet 12, hvorved det blir et trykkfall i ledningen 9b og dermed også i ledningen 15. Samtidig er imidlertid ringrommet 18, ved hjelp av stemplet 13b, forbundet med en utløpsled-ning 120 som likeledes munner inn i samlebeholderen 2, slik at den pumpetrykkolje som strømmer inn i ringrommet 18 gjennom ledningen 19 igjen flyter tilbake til samlebeholderen 2 gjennom ledningen 120. Derved blir det imidlertid et tilsvarende trykkfall i ledningen 16 som stadig er forbundet med ringrommet 18. På grunn av dette trykkfall i de to ledninger 15 og 16 synker imidlertid den hydrauliske trykk-kraft som virker oppover på differensialstemplet ved tilsvarende dimensjonering av mottrykkfj ærene 25 og 24 så meget at trykket fra fjærene 24 og 25 nå er størst og differensialstemplet 22 nå kan vike tilbake. Derved blir luftventilen 23 trykket mot sitt sete 230 i ventilhuset. Luftforbindelsen mellom de to beholdere 1 og 7 er derved stengt og oljen i mellombeholderen flyter gjennom ledningen 9b til samlebeholderen 2 under virkningen av luften som ekspan-derer i mellombeholderen. Herunder er trykkfjæren 25 innstillet slik at inntil fullstendig ekspansjon av luften i mellombeholderen er den hydrauliske kraft på differensialstemplet ennå så meget større at den øvre ende av stempelstangen 22a stadig trykkes mot tallerkenen i luftinnløps-ventilen 23, slik at altså luftinnløpet fra atmosfæren gjennom ledningen 21 til å begynne med holdes stengt.

Når ikke all driftsolje i mellombeholderen er strømmet bort etter en fullstendig ekspansjon av luften i mellombeholderen, hvilket peker hen på en luftmangel i vindkjelen 1, oppstår det ved videre avløp av olje fra mellombeholderen et undertrykk i dens luftrom og dermed også i ledningen 8b samt i rommet 140 i huset. Ved synkin-gen av oljespeilet i mellombeholderen synker imidlertid også det oljetrykk i ringrommet 22b som virker på den nedre flate på differensialstemplet slik at kraften fra trykkfjæren 25 er større enn det stadig bestående hydrauliske mottrykk i ringrommet 22c fra ledningen 16 på differensialstemplet slik at dette stempel forskyves nedover. Derved løftes imidlertid den øvre del av stempelstangen 22a fra tallerkenen i luftventilen 23. Ledningen 8b og dermed luftrommet 140 i mellombeholderen 7 blir da gjennom stempelboringen 21 forbundet med atmosfæren, og ved videre synking av oljespeilet i mellombeholderen blir så erstatningsluft suget inn. Ved hjelp av flottørkulen 26 i mellombeholderen 7 blir ledningen 9b stengt etter fullstendig tøm-ming av mellombeholderen og derved hindres at ledningene 9b og 12 tømmes.

Hvis nå ventilen 13 igjen bringes til den normalstilling som er vist i fig. 4, er utløpet 12 sperret av styrestemplet 13a og ledningene 9a, 9b frigitt igjen av stemplet 13a. Samtidig er imidlertid også oljeav-løpet 120 igjen sperret av stemplet 13c, slik at det fulle oljepumpetrykk nå igjen kommer til virkning i ledningen 16 og dermed den øvre stempeldel av differensialstemplet 22 igjen løftes mot trykkvirkningen av de to fjærer 24 og 25 til den normalstilling som er vist i fig. 4, mens trykkoljen i vindkjelen igjen kan strømme inn i mellombeholderen og derved luften i mellombeholderen strømme gjennom ledningen 8b som nå er åpen, og gjennom gjennomløps-åpningen som er frigitt av tallerkenventilen 23 og ledningen 8a inn i luftrommet i vindkjelen, inntil begge beholdere har samme oliesneil.

Claims (7)

1. Vindkjeleanlegg med en anordning for å holde vindkjelespeilet konstant, med en vindkjele som er tilknyttet en samlebeholder gjennom en pumpe og en mellombeholder som er tilknyttet vindkjelen samt med omkoblingsventiler, som styres automatisk eller vilkårlig, mellom vindkjelen, mellombeholderen, samlebeholderen og atmosfæren slik at det suges inn erstatningsluft når mellombeholderen får løpe tom, karakterisert ved at væskerommet i vindkjelen (1) er forbundet med væskerommet i mellombeholderen (7) og luftrommet i vindkjelen med luftrommet i mellombeholderen gjennom hver sin styrbare ledning (8a, 8b, henhv. 9a, 9b) og at mellombeholderen er anordnet så høyt i forhold til vindkjelen at ved den tilstrebte høyde av væskespeilet i vindkjelen og i mellombeholderen er forholdet mellom det volum som ligger over speilet i mellombeholderen og dens samlete volum lik forholdet mellom atmosfæretrykket og det ønskete vind-kjeletrykk, d. v. s. det ønskete kompresjons-forhold.

2. Anlegg som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det for styring av forbindelsesledningene (8a, 8b, 9a, 9b) mellom vindkjelen (1) og mellombeholderen (7), samt for styring av oljeutløpet (12) fra mellombeholderen og forbindelsen mellom mellombeholderen og atmosfæren er anordnet et felles styreorgan (10) som f. eks. påvirkes av et tidskoblingsverk (fig. 1—3).

3. Anlegg som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det for styring av de ledninger (9a, 9b) som forbinder væske-rommene i de to beholdere (1, 7) er anordnet en ventil (olje-styreventil 13) som eksempelvis påvirkes av et tidskoblingsverk, og for styring av de ledninger (8a, 8b) som forbinder luftrommene i beholderne samt for styring av erstatningsluften er anordnet en annen ventil (luft-styreventil 14) som er hydraulisk forbundet med den første ventil (13) (fig. 4—5).

4. Anlegg som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at styreventilen (14) i forbindelsesledningen (8a, 8b) mellom luftrommene i vindkjelen og mellombeholderen har en ventil (23) som påvirkes av et hydraulisk stempel (22) og som sammen med en ventil (230) styrer forbindelsen mellom luftrommene i de to beholdere og sammen med stempelstangen (22a) for det hydrauliske stempel (22) styrer luft-innløpet til mellombeholderen, idet stempelstangen (22) i denne hensikt er utført med en langsgående boring (21) og ved den ene ende står i forbindelse med atmosfæren.

5. Anlegg som angitt i påstand 3 og 4, karakterisert ved at det hydrauliske på-virkningsstempel (22) for styreventilen (14) har et tretrinnet differensialstempel hvis ene stempelrom (22b) gjennom en ledning (15) står i forbindelse med den del av olje-styreventilen (ringrommet 17) som styrer oljeutløpet (12) fra mellombeholderen (7) samt oljeledningene (9a, 9b) mellom de to beholdere, og hvis annet stempelrom (22c) gjennom en ledning (16) står i forbindelse med den del av olje-styreventilen (ringrommet 18) som er tilsluttet pumpe-tilfør-selsledningen (19) og hvis tredje stempelrom (22d) gjennom et mellomrom (140) er forbundet med luftrommet i mellombeholderen (7).

Anlegg som angitt i påstand 3—5, karakterisert ved at differensialstemplet (22) og luftinnløpsventilen (23) er anordnet koaksialt i ventilkassen og at denne ventil er utformet som dobbeltseteventil som med sin ytre tallerkenringflate styrer luftgjennomløpet mellom de to beholdere (1, 7) og med sin indre tallerkenringflate styrer luftinnløpet.

7. Anlegg som angitt i påstand 6, karakterisert ved at differensialstemplet (22) samt dobbeltseteventilen (23) er belastet ved hjelp av trykkfjærer (24, 25) som for-itrinsvis kan innstilles.