NO863230L - Slampumpe. - Google Patents

Description

Det foreliggende apparat angår en pumpe for flytende slam og spesielt en slampumpe som skal brukes for å øke fluidtrykket for bruk ved boring av oljebrønner eller ved behandling av olje-brønner som f.eks. ved frakturering med ekstremt høyt trykk eller abrasive fluider. Forskjellige slampumper og trykkøknings-pumper som anvender forskjellige midler for å overvinne vanske-lighetene som møtes ved langtidig pumping av store volumer ved høyt trykk og med abrasive materialer er allerede kjent. Den foreliggende oppfinnelsen er et apparat som vil gi forbedringer ved slampumping på slike områder som redusert slamtrykkpulsering, mindre nødvendig driftsenergi for økning av fluidtrykk, lavere stempelhastigheter og lengere stempelslag og som således gir alle driftsdeler lengere levetid, større styringsområde for slammengde og slamtrykk, enklere fremstilling, forbedret til-pasning og drift i tillegg til andre forbedringer som ikke fremgår like klart. Problemsammenhengen som således skal hanskes med i den foreliggende oppfinnelsen går ut på å anordne en hydraulisk drevet fluidpumpe som kan styres nøyaktig, har høy virkningsgrad og med ikke-pulserende utløp. Fig. 1 er et grunnriss av en flersylindret slampumpeanord-ning i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Fig. 2 er et snittriss langs linjen 2-2 i fig. 1.

Fig. 3 er en skjematisk tegning som viser en hydraulisk krets og en kraftanordning som brukes for å drive en typisk slampumpe ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 4 er et enderiss av en uavhengige drevne måleventilen (kan også være styreventilen) som brukes for å fordele hydraulikkfluid til de hydraulisk drevne sylindrene i fig. 3.

Fig. 5 er et snittriss langs linjen 5-5 i fig. 4.

Fig. 6 er et snittriss langs linjen 6-6 i fig. 5.

Fig. 7 er et snittriss langs linjen 7-7 i fig. 6.

Fig. 8 er en skjematisk tegning som viser hvordan de hydrauliske ledningene går mellom fig. 6, fig. 7 og den hydraulisk drevne sylinderen i fig. 3. Fig. 9 er et riss av det resiproserende slamstempelet med ventil tegnet i større skala enn i fig. 2. Fig. 10 er et riss i større skala enn i fig. 2 av flamme-stempelstangstetningen som er vist i fig. 2.

Det vises først til fig. 1 i tegningene hvor tallet 10 generelt henviser til en slampumpe ifølge den foreliggende opp-finnelse. I denne illustrerte utførelsen er det vist et grunnriss av en slampumpe med tre pumpesylindere. Denne pumpens foretrukne utførelse har tre eller flere pumpesylindere. Hver pumpesylinder har samme tverrsnitt og er forbundet med en felles slaminnløpsmanifold og en felles slamutløpsmanifold. Det vises også til fig. 2 som er et snittriss langs linjen 2-2 i fig. 1. Dette snittrisset er det samme for hver av de tre pumpesylinde-rene som utgjør en slampumpe ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Det vises nå til fig. 2 hvor en slamsugemanifold 11 ved hjelp av bolter 12 er festet til ventilhus 13 og hvor manifold 11 er forbundet med ventilhus 13 på hver pumpeseksjon og har et ringrom 14 som er felles for alle ventilinnløpene. Flens 15 er plassert i begge ender av manifold 11 for å tillate at ringrom 14 forbindes med en passende slamtilførselskilde. Ventilhus 13 er en sirkulær del som inneholder en sirkulær gjennomgående utboring 16 slik utformet at den kan motta enveis innløpsventil-sammenstilling 17 og ventilsammenstilling 17 består av et ventilsete, en fjærbelastet ventilstamme og en kompresjonsfjærdel. Ventilhus 13 er tettende forbundet med flensblokk 18 ved hjelp av bolter 19 og tetninger 20. Flensblokk 18 er en langstrakt avrundet del med et flatt parti 21 på en side for å motta del 13. Den flate overflaten 21 har en avrundet utboring 22 som strekker seg innover derfra og er konsentrisk med og står i forbindelse med ringrom 16. Innen utboring 22 er det en sirkulært utformet ventilholdeplate som holdes på plass og i stilling ved hjelp av sneppertring 24 for å holde enveis ventilsammenstilling 17 i stilling. Ventilsammenstilling 17 er der for å tillate relativt fri fluidstrømning fra ringrom 14 til ringrom 16 og for å blok-kere fluidstrømning fra ringrom 16 til ringrom 14.

Flensblokk 18 inneholder i en ende en sirkulær utsparing

31 hvori en ende av distanserør 32 er montert og distanserørets 32 andre ende er på samme måte montert i en sirkulær utsparing i en ende av toppblokk 33. Det er anordnet en adkomståpning 180 gjennom siden av delen 32. Topplokk 33 har også en sirkulær utsparing 35 i sin andre ende hvori en rørformet sylindertilpas-ningsdel 36 er montert. Gjennom siden av del 36 er det anordnet en adkomståpning 181., Delene 18, 32, 33 og 36 holdes sammen ved hjelp av trekkstenger 37 som i sin ene ende er festet ved hjelp av gjenger til del 18 og som går gjennom del 33 og 36 i sin andre ende. Trekkstangens 37 andre ende er gjenget for å motta en mutter 38 som ligger an mot del 36 for å klemme sammen og holde på plass deler 18, 32, 33 og 36 som en enhet med en konsentrisk utboring gjennom seg. Flensblokk 18 har et gjennomgående sirkulært ringrom 25 som kommuniserer med ringrom 22. Innen ringrom 25 er det glidende montert et endestykke 26 som holdes på plass ved hjelp av en sirkulær holdeplate 2 7 og bolter 28. Endestykket 26 er en langstrakt sirkulær del med en opphøyet flens i hver ende som inneholder sirkulære tetninger 29 i" en ende og sirkulære tetninger 49 i den andre enden. Tetninger 29 og 49 danner glidende tetningskontakt med veggene i ringrom 25. Diameteren på flensen som inneholder tetningene 29 er litt mindre enn diameteren på flensen som inneholder tetninger 49 og disse tetningene ligger også an mot tilsvarende forskjellige diametere i ringrom 24. Disse tetningsflåtene med forskjellig diameter er der for å gjøre sammenstilling lettere. Endestykket 26 har også en ut-boret utsparing 30 i sin innerflate og sideåpning 4 8 som står i forbindelse med ringrom 25. På endestykkets 26 innerflate er det en glatt konsentrisk kon flate 39 og mot denne ligger tilsvarende konisk flate tilhørende en første ende av rørformet sylinderforing 40. I f6ringens 40 koniske flate er det et sirkulært spor 41 som inneholder en periferisk pakning 50 som gir statisk tetning mellom féring 40 og endestykket 26. I foringens 4 0 andre ende er det en lignende konisk flate og pakningselement 51 som ligger an mot tilsvarende konisk flate 42 på endetetningsdel 43. Del 43 er glidende og tettende innpasset i delens 33 utboring 44. Del 43 er en avlang sirkulær del med opphøyde flen-ser i begge ender og disse har pakninger 121 i periferiske spor slik at de danner glidetetninger innen dels 33 utboring 44. Del 43 ligger an mot dels 36 skulder 45 slik at dens bevegelse i en retning begrenses. Tetningsdel 43, foring 40 og endestykket 26 trekkes sammen ved hjelp av holdeplate 27. Holdeplate 27 er plassert slik at det dannes et rom 46 som gjør at holdeplate 27 trykker mot endestykket 26 når bolter 28 trekkes til. Foring 40 har en glatt indre utboring 47 som er konsentrisk med begge koniske endeflater. Endestykket 26 med sin koniske utboring 36 er plassert konsentrisk med tetningsstykket 43 og dettes koniske flate 42. Når plate 2 7 således beveges innover ved tiltrekning av bolt 28 vil foring 40 innta en konsentrisk og tettende stilling mot endestykket 26 og tetningsdel 42. Forings 40 utborings-diameter kan således varieres innen et stort område og frem-deles gir fdring 40 stabil tettende kontakt med endestykket 26 og tetningsdel 43. Endestykket 26 og tetningsdel 43 er plassert slik at de bibeholder sin konsentrisitet ved konsentrisk innret-ting av ringrom 25 og ringrom 44.

Endedel 43 har en gjennomgående konsentrisk utboring 52 og et utsparet spor 53 på diameteren som står i forbindelse med hverandre via del 54. Toppblokk 33 har på sin ene side en plan flate 55 og gjennom denne går åpning 56. Åpning 56 står i forbindelse med spor 53. Den plane overflaten 55 på toppblokk 33 er laget for å motta en utløpsmanifold 5 7 som er tettende forbundet med del 33 ved hjelp av bolter 5 8 og sirkulære pakninger 59. Manifold 57 står i forbindelse med alle tre pumpesylinder-sammenstillingene og har en gjennomgående utboring 60 som er tettende forbundet med hver pumpesylinders utboring 56 for å danne et utløpsringrom 60 felles for alle pumpesylindrene. Manifold 57 er også utstyrt med flens 61 i begge ender for forbindelse til en passende utløpstilførselsledning.

Inne i f6ring 4 0 finnes en del 6 2 som er et kombinert stempel og enveisventil. Det henvises i tillegg til fig. 9 hvor et forstørret riss av del 6 2 er vist. Del 6 2 er forbundet med stempelstang 63 ved hjelp av gjenger 64 og er sikret ved hjelp av sneppertring 65. Del 62 omfatter ventilhus 66, stempeltetning 67, holdering 68, støttering 69, holdestykke 70, ventilsete 72, tetning 74 og ventilplugg 75. Del 66 er en avlang, avrundet del montert på ene enden med et føyelig pakningselement 67. Element 67 styres og holdes på plass av en holdering 68 og en støttering

69. Støttering 69 er festet ved hjelp av gjenger ved 71. Holde-stykket 70 holder videre et ventilsete 72 på plass. Ventilsete 72 er en sirkulær ringformet del med glatt herdet konisk overflate som inneholder pakning 74. Overflate 73 og pakning 74 er der for å motta en ventilplugg 75 som er glidende montert i et ringrom 76 i del 66. Ventilplugg 75 har en glatt herdet overflate 77 som er konisk for å passe til overflate 73 og pakning 74 for å danne en tetning mellom del 75 og del 72. Del 75 er videre utstyrt med en fjær 78 som utøver en svak kraft mot del 75 for å plassere del 75 i normalt tettende stilling mot flate 73, men som kan komprimeres for å tillate at del 75 inntar en ikke-tettende stilling i forhold til flate 73. Del 66 er utstyrt med gjennomgående slisser 79 som kommuniserer med ringrom 76.

Del 70 har en gjennomgående utboring 80 som blokkeres når ventilplugg 75 er i tettende stilling mot flate 73, men som kommuniserer med slisser 79 når ventilpluggen ikke ligger tettende an mot flate 73. Når ventilplugg 75 ligger tettende an mot flate 73

er foringens 40 ringrom delt i to helt adskilte kammere vist som et andre trykk-kammer 81 ved delens 62 stangende og som et første trykk-kammer 82 på delens 6 2 bakside. Enveis ventil 6 2 vil åpne når trykk påføres fra det første kammer 82 og tillate strømning fra kammer 82 inn i kammer 81. Ventildel 6 2 vil stenge og holde trykk når strømmen forsøker å gå fra kammer 81 til kammer 82. Pakning 67 kan gli innen sylinderf6ring 40. Stempelstang 6 3 strekker seg forover fra del 62 gjennom en stempelstangstetnings-del 83 og er forbundet med stempelstang 84 ved hjelp av gjenger 122. Stempelstang 84 er stempelstangen til en hydraulikksylin-dersammenstilling 85. Hydraulikksylindersammenstillingen 85 består av stempelstang 84, stempelstangstetning 86, stempelsammenstilling 87, stempelholdemutter 88, sylinderforing 89, endestykke 90, toppstykke 91, stagbolt 92 og stagboltmuttere 93. Stagbolter 92 går gjennom endestykket 90 og toppstykket 91 og er forbundet ved hjelp av gjenger til en overgangsflens 94. Overgangsflens 94 er konsentrisk montert på overgangsstykket 36 og holdes på plass av bolt 95. Når muttere 9 3 trekkes til vil således stempelsylinder 85 sikres og plasseres konsentrisk med stempelstang 63. Stempelsammenstilling 87 er glidende og tettende montert for å danne to trykk-kammere innen sylindersammenstil-ling 85, et bakre kammer 96 med fluidinnløpsåpninger 97 og et fremre kammer 98 med fluidinnløpsåpninger 99. Således vil stempel 87 og stempelstang 84 svare med å bevege seg i den retning som hydraulikkfluidets strømning og trykk tilsier når hydraulikkfluid under trykk ledes inn enten i kammer 96 eller i kammer 98.

Det henvises videre til fig. 10 som er et forstørret riss av tetningssammenstilling 83. Sammenstilling 83 er konsentrisk og tettende montert på endetetningsdel 4 3 ved hjelp av bolter 100 og periferitetning 101. Sammenstilling 83 består av et hus 102, endestykke 103, glidepakningsring 104, endepakningsring 105, pakningsringer 106, topp-pakningsring 107 og holdering 108. Holdering 108 er en flat avrundet ring som holdes sentrisk innen del 83 ved hjelp av en skulder 110 og del 102. Ring 108 holder en avstrykerring 109 på plass og stopper del 107 fra å bevege seg i en retning. Hus 102 er en avrundet del med en gjennomgående utboring hvori topp-pakningsring 107, pakninger 106, endepakningsring 105, glidepakningsring 108 og endestykke 10 3 er montert. Endestykke 10 3 er tettende forbundet med del

102 ved hjelp av tetning 111 og bolter 112 og er montert slik at det utøver et svakt kompresjonstrykk på del 108, 10 7, 106, 105 og 104 når bolter 112 trekkes til. Pakning 106 er en hylsepak-ning som gir glidende tetningskontakt med stempelstang 6 3 når kompresjonstrykk utøves mot pakningsendene. Del 104 er en flat avrundet plate med glidepakning 113 på sin ytre periferi og stangpakning 114 på sin indre periferi. Del 104 har også et gjennomgående hull 115 med liten diameter som gir kommunikasjon med et utsparet periferisk spor 116 tildannet på delens 103 overflate. Hull 115 gir kommunikasjon mellom spor 116 og overflaten som omgir del 105 og 106. Spor 116 står videre i forbindelse med en liten åpning 117 som går gjennom veggen i del 102. Åpning 117 har sin ytre del gjenget ved 118 for anslutning av hydraulikkforbindelse for tilførsel av hydraulikkfluid under trykk. Endestykket 103 er en til en viss grad avrundet del med en gjennomgående utboring som er utstyrt med pakninger 119 og

120 for glidende tetning mot stempelstang 63.

Når således hydraulikkfluid under trykk leveres til tilkob-lingen 118 vil det strømme inn gjennom åpning 117 til spor 116 hvor det vil sette pakningsring 104 under trykk og således utøve et tilleggstrykk på pakning 106. Fluid under trykk vil videre strømme gjennom hull 115 og omgi og smøre pakning 106. Denne

prosessen er kontinuerlig og med en minimal hydraulikkfluid-lekkasje forbi pakning 106 sålenge trykkforskjellen mellom spor 106 og trykk-kammer 81 holdes på et minimum. Pakning 106 kan tilføres hydraulikkfluid med gode smøreegenskaper, denne hydrau-likkoljetilførsel kan skje ved et kontrollert trykk litt høyere enn slamtrykket i kammer 81 og pakning 106 vil således tette effektivt mot lekkasje av slam fra kammer 81 når stempelstang 63 resiproserer. Pakning 106 vil fungere med mindre friksjon og slitasje og således vare lenger og tette bedre enn om den ikke ble smurt ved hjelp av hydraulikkfluid. Tap av hydraulikkfluid holdes på et minimum på grunn av kompresjonstrykket som virker mot tetning 106.

Som det fremgår av fig. 2 vil stempelstang 6 3 forårsake at sammenstilling 6 2 resiproserer sammen med denne når hydraulikkfluid under trykk tilføres åpninger 99 og 97 i hydraulikksylinder 85 på en slik måte at stempel 87 tvinges til å resiprosere. Når stempel 62 beveger seg i en slik retning at kammer 81 minsker vil plugg 55 innta lukket stilling og fluid under trykk vil presses ut av kammer 81 gjennom hull 60 i utløpsmanifold 57. Det vil samtidig skapes et undertrykk i kammer 82 på grunn av stempelets 62 bevegelse og fluid vil suges inn fra hull 14 i innløpsmanifold 11. Innstrømmende fluid vil strømme gjennom innløpsventil 17, gjennom hull 16, 22, 25 og 48 og inn i kammer 82 for å erstatte fluid som leveres ut gjennom hull 60. Mengden fluid som suges inn i kammer 82 vil være så mye større enn mengden som fjernes fra kammer 81 som det volumet som stempelstangens 63 tverrsnitt bestemmer.

Tilsvarende når stempel 62 beveger seg i en slik retning at kammer 82 minsker så vil delens 6 2 bevegelse være i en slik retning at fluidet som er fanget i kammer 82 komprimeres og således strømmer gjennom ventildel 62, inn i kammer 81 og ut gjennom hull 60. Når stempel 62 beveger seg i denne retningen vil trykket både i kammer 82 og kammer 81 være lik utløpstrykket i hull 60 og fluidstrømmen fra kammer 81 til hull 60 være lik fluidvolumet som fortrenges av stempelstang 63. Det er således vist at fluid vil fortrenges fra trykk-kammer 81 til utløpshull 60 for begge stempelstangens 6 3 bevegelsesretninger når stempelstang 6 3 resiproserer kontinuerlig. I tillegg at trykket i kammer 81 og utløpshull 60 vil være det samme uansett hvilken retning stempelstang 6 3 beveger seg.

I neste omgang henvises det til fig. 3 som er en skjemategning av en typisk hydraulikk-krets for krafttilførsel til denne slampumpens hydraulikksylindere 85. I denne kretsen er det bare vist to hydrauliske sylindere 85 av klarhetshensyn og tilføyelse av en tredje eller flere sylindere 85 forklares i senere beskrivelser. Hovedkomponentene i denne kretsen er: hovedpumpe 125 som drives av primærmotor 126, ladepumpe 127 som også drives av primærmotor 126, enveis tilbakeslagsventiler 128 og 12 9, avlastningsventil for høyt trykk 130, uavhengig drevet styreventil 132 som drives av kraftkilde 133, enveis tilbakeslagsventil 134, reguleringsventil 135, reguleringsventil 136,

enveis tilbakeslagsventil 137, avlastningsventil 138, pneumatisk akkumuleringsanordning 139, hydraulikkstempel 85, hydraulikk-reservoar 140, høytrykkstilførselsledning 141, lavtrykkshydrau-likkreturledning 142, hydraulikkledninger 143, 144, 145, 146, 147, 148 og 149 og lavtrykks avlastningsventil 131. Det viste hydrau-likksystemet er av typen med lukket kretsløp og med ladning og anvender en enveis hovedpumpe med variabelt volum. De fleste komponentene i denne hydraulikk-kretsen og bruken av disse er velkjente av alle med innsikt i faget slik at detaljbeskrivelse bare gis av unike og nye styremidler for fluid under trykk som åpenbares for denne hydraulikk-kretsen.

Det vil bemerkes at den hydrauliske kretsen som er vist i fig. 3 hovedsakelig er den samme som den som ble åpenbaret.tidligere i min patentsøknad nr. 06/133.948, Grp. Art unit 343, innlevert 25. mars 1980 som nå er trukket tilbake når unntas visse unike og nye særtrekk vedrørende trykk-kontroll.

Det henvises videre til fig. 4 som er et enderiss av styreventil 132. Fig. 5 er et snitt langs linjen 5-5 i fig. 4. Fig. 6 er et snitt langs linjen 6-6 i fig. 5. Fig. 7 er et snitt langs linjen 7-7 i fig. 5. Fig. 8 er en skjemategning over fig. 6 og fig. 7 som viser hydrauliske forbindelser mellom fig.

6, fig. 7 og hydraulikksylindere 85.

Det vises nå til fig. 5 hvor ventil 132 omfatter et hus

150 med en gjennomgående sentral utboring som har fått fin sluttbehandling. Hus 150 har en endeplate 152 på en ende som holder pakningen 153 på plass for å tette forbindelsen melLom dem. Endeplate 152 omfatter også et trykklager 154 plassert i en nedfelt utboring for å holdes på plass og en gjennomgående returfluid-åpning 155 som i sin ytre ende er utstyrt for å motta retur-hydraulikkfluidledning 142. Endeplate 152 holdes på plass av bolter 156. I den andre enden har hus 150 en andre endeplate 157 som holdes på plass av bolter 158 og som i sin tur holder pakning 159 på plass. Endeplate 157 har også en sentral gjennomgående utboring hvori et andre trykklager 160 og en lagerpakning

161 er montert. Pakning 161 holdes på plass av sneppertring 162.

Innen utboring 151 i hus 150 er det montert en avrundet roterbar ventilspindel 163 som er tilpasset for å gi roterbar tettende kontakt med utboringens 151 vegger. Spindel 16 3 har ut fra sin ene ende en drivaksel 165 med redusert diameter som går gjennom utboringen i plate 157 og således gjennom pakning 161 for å utgjøre driftsforbindelsesinnretning for å dreie spindel 163 om en rotasjonssenterlinje 176 ved hjelp av ytre drivinnret-ning. I ventilspindel 163 er det et spor 164 som omkretser periferien og som står i kontinuerlig forbindelse med en inn-løpsåpning 165 plassert i hus 150 og utstyrt for å motta trykk-ledning 141. Innover fra sporet 164 fører der et avrundet hull 166 som anslutter seg til hull 167. Hullets 167 senterlinje går gjennom spindelens 163 rotasjonssenterlinje og er vinkelrett på spindelens 163 rotasjonssenterlinje og tildanner således to like runde åpninger fra spindel 16 3 som er forskjøvet 180° i forhold til hverandre. Hulls 167 ytre ender har fått fin sluttbehandling slik at de utgjør vinkelrette og like utboringer 168

i spindel 163. Hus 150 har en første gjennomgående utboring 169 og en andre gjennomgående utboring 170 i samme plan som utboringen 169, men forskjøvet 90° i forhold til utboring 169 og både utboring 16 9 og utboring 170 er vinkelrette på spindelens 163 rotasjonssenterlinje. Utboringer 169 og 170 er plassert slik at de alternerende innrettes overfor hull 167 i spindel 16 3 når spindel 163 roterer slik at de gir to alternative fluidutløpsforbin-delser for hull 167. Utboring 169 er i begge ender utstyrt for hydraulikkledningsanslutning til ledning 149. Utboring 170 er i begge ender utstyrt for hydraulikkledningsanslutning til ledning 148. Når spindel 163 dreies, og hydraulikkfluid under trykk tilføres innløpsåpning 165 vil dette således alternerende og likt fordeles til åpninger 169 og 170. Hydraulikkfluidet distribueres også uten at sidebelastning på grunn av hydraulikk-trykk påføres spindelen 16 3 ettersom trykkutløpene står direkte ovenfor hverandre. En videre kan relativt store fluidmengder fordeles fra spindel 163 da fordelingen skjer samtidig gjennom to utløp.

Ventilspindel 163 har videre et andre gjennomgående hull

171 hvis senterlinje går gjennom spindelens 163 rotasjonssenterlinje og står vinkelrett på spindelens 163 rotasjonssenterlinje.

Hull 171 er forskjøvet 90° i forhold til hulls 167 senterlinje. Hulls 171 ytre ender har fått fin sluttbehandling slik at de utgjør vinkelrette og like utboringer 172 i spindel 163, 180° forskjøvet i forhold til hverandre. Hus 150 har en tredje gjennomgående utboring 173 og en fjerde gjennomgående utboring 174 hvor utboring 173 er i samme planet som utboring 174, men for-skjøvet 90° i forhold til utboring 174. Begge utboringene 173 og 174 er i et plan som er vinkelrett på spolens 163 rotasjonssenterlinje. Utboring 173 er i begge ender utstyrt for hydrau-f likkledningsanslutning til ledning 149. Utboring 174 er i begge ender utstyrt for hydraulikkledningsanslutning til ledning 148. Utboringen 173 og 174 er plassert slik at de alternerende innrettes overfor hull 171 i spindel 163 når spindel 163 roterer slik at de gir to alternative fluidutløpsforbindelser for hull 171. Spindel 163 har videre en sentralt plassert endeåpning 175 som kommuniserer med åpning 171 og som kontinuerlig kommuniserer med fluidreturåpning 155 i endeplate 152. Utboring 169

og utboring 17 3 er plassert i det samme langsgående planet i forhold til rotasjonsakse 176. Når spindelen 163 dreies vil således fluidreturåpning 155 på samme måte og alternerende være i forbindelse med utløpsutboringer 173 og 174. Utsparing 168 og utsparing 172 kan utføres med en slik størrelse at de regulerer fluid-distribusjonen tidsforløp etter behov.

Det henvises til fig. 8 og fig. 5 som klart viser at når spindel 163 dreies så kommuniserer trykkinnløpsåpning 165 i ventil 150 først via ledning 149 med trykk-kammeret i stangenden av en første sylinder 85 samtidig som fluidreturåpning 155 i ventil 150 først via ledninger 14 8 kommuniserer med trykk-kammeret i stangenden av en andre sylinder 85. I andre omgang kommuniserer innløpsåpning 165 via ledning 148 med trykk-kammeret i stangenden av den andre sylinder 85 mens fluidreturåpning 155 i ventil 150 i andre omgang via ledning 149 kommuniserer med trykk-kammeret i stangenden av den første sylinder 85. Når ventilens 132 spindel 163 således dreies og fluid under trykk tilføres innløpsåpning 165 så kan en sylinders 85 trykk-kammer tilføres fluid slik at det forårsakes å utvide seg mens en andre sylinders 85 trykk-kammer kan sende samme mengde fluid ut gjennom returåpning 155. Det vil bemerkes at en tredje sylinder i tillegg kan drives ved hjelp av ventil 132 ved å lage en tredje utboring gjennom hus 150 i planet i fig. 6 og i planet i fig. 7 og således plassere de tre gjennomgående utboringene 60° forskjøvet i forhold til hverandre i forhold til rotasjons-aksen. Det samme gjelder for en fjerde eller flere sylindere. Hvis en fjerde sylinder brukes så benyttes fire gjennomgående utboringer med innbyrdes forskyvning 4 5° etc. Men, tre sylindere 85 må anvendes, eller for å si det nøyaktigere så må tre eller flere trykk-kammere med likt fortrengningsvolum anvendes, hvis ikke ytre utjevningsfluid anvendes,for å tillate uavbrutt og kontinuerlig lik strømning til innløpsåpning 165 og fra utløps-åpning 155 i ventil 132 uten å lede fluid utenom nevnte sylindere 85. Denne oppfinnelsens slampumpe vil således normalt anvende tre eller flere sylindere 85 hvor kretsløpet ifølge fig. 3 viser to sylindere 85 av klarhetshensyn. I kretsen i fig. 3 er også utløp 169 og 173 bare vist fra en side av ventil 132 for å gjøre det enkelt og det samme gjelder for utløp 170 og 174. Det er klart at ledninger 148 og 149 kan legges inne i hus 150 for å unngå å overdrive det utvendige røropplegget.

For dette formålet drives ladepumpe 12 7 av primærmotor 12 6 for å forlade den hydrauliske kretsen med et trykk som bestemmes av avlastningsventilens 131 innstilling som fortrinnsvis er i området 14 bar. Motor 126 driver også hovedpumpe 125 som leverer fluid under trykk til ledning 141. Fluid under trykk går gjennom ledning 141 og inn i ventil 132 ved åpning 165. Ventil 132 dreies kontrollert av motor 133 og denne dreiingen er uavhengig av fluidstrøm eller fluidtrykk. Fluid under trykk ledes først til ledning 149 av ventil 132 for å trykke opp kammer 98 i en første hydraulikksylinder 85 mens kammer 98 i en andre hydraulikksylinder 85 avbløes ved hjelp av ventil 132 til hydraulikk-returledning 142 gjennom utløp 155. Sylinderes 85 kammere 96

er forbundet via en felles fluidledning 146 og når således fluid under trykk kommer inn i en første sylinders 85 kammer 98 vil det presse fluid ut av nevnte første sylinders kammer.96 og inn i en andre sylinders 85 kammer 96. Fluidet som kommer inn i nevnte andre sylinders 85 kammer 96 vil i sin tur presse fluid ut fra nevnte andre sylinders kammer 98 og dette fluidet vil returneres til ledning 142 gjennom åpning 155 slik at det igjen kan settes under trykk ved hjelp av pumpe 125. Mengden fluid som returnerer til ledning 142 vil være den samme som

den som forlater ledning 141 minus lekkasje som utjevnendé til-føres av ladepumpe 12 7. Denne prosessen repeteres alternerende og kontinuerlig av sylindere 85 og sylinderes 85 sylinderstenger 84 tilføres således kraft kontinuerlig. Syliriderstangens 84 slaglengde bestemmes av den mengden fluid som går gjennom ledning 141 eller av ventilens 132 rotasjonshastighet. Trykket innen hydraulikkledning 146 og således innen sylinderes 85 kammere 96 styres av avlastningsventil 138. Fluidtrykk tilføres således en første sylinders 85 kammer 98 for med kraft å drive stempelstang 84. I en tilbakegående retning kan sekundærtrykket som skapes i kammer 86 med kraft drive en andre sylinders stempelstang 84 i en andre fremmadgående retning. På denne måten kan arbeid utføres samtidig av alle sylindere 85. Når tre sylindere 85 anvendes som er vanlig i denne oppfinnelsens slampumpe så kan to sylinderes 85 trykk-kammer 98 samtidig motta fluid under trykk mens den tredje sylinders 85 kammer 98 sender fluid ut. Motsatt kan en sylinders 85 trykk-kammer 98 motta fluid under trykk mens den andre og tredje sylinders 85 kammer 98 samtidig sender fluid ut.

Det påpekes og fremheves igjen at denne oppfinnelsens ventil 132 har uavhengig drift, dvs. at dreiningen dens er full-stendig uavhengig av stempelets 87 bevegelse innen sylinder 85. Denne uavhengig drevne styreventilen 132 slik som den brukes

i den hydrauliske kretsen i fig. 3 for å styre fritt flytende stempler 87 bevegelse effektivt er et nytt, nyhetlig og fordel-aktig konsept innen styring av hydraulisk drevne sylindere.

De to hovedvanskelighetene som har hindret utvikling av hydraulisk drevne resiproserende stempler med høyt hestekraftuttak i fortiden har vært det tilsynelatende umulige i å levere store mengder ikke-pulserende strømning under trykk til sylindrene samtidig som sylinderslagets tidsinnstilling styres. Dette har jeg greid på en forholdsvis enkel og praktisk måte ved å bruke den uavhengig drevne styreventilen 132 kombinert med flere andre teknikker som blir beskrevet i det etterfølgende.

Idet det henvises til hydraulikk-kretsen i fig. 3 påpekes at hvis kretsen i praksis skal kunne virke, så må sylinders 85 stempel 87 være i en slik stilling at det kan bevege seg når fluid under trykk slippes inn i kammer 98 eller sagt på en annen måte, siden stempel 87 ikke er direkte tidsmessig koblet til ventil 132 så vil ødeleggende trykkpulsering finne sted når trykket stiger til høytrykksavlastningsventilens 130 avlastnings-innstilling hvis stempel 87 ved oppstarting befinner seg i eks-' pansjonsenden av slaget sitt. For å sikre at denne situasjonen normalt ikke oppstår anvendes en pumpe 125 med variabelt volum som fluidkraftkilde og drivfluidet under trykk ledes til sylinders 85 stangende. Bemerk, for kretsen i fig. 3, at ved oppstarting eller når primærmotorene 126 og 133 er i drift og pumpe 125 er i nøytral eller ikke -leverende stilling så vil ladepumpe 127 lade hele systemet til et trykk som bestemmes av lavtrykks-avlastningsventilens 131 innstilling. Dette gir samme trykk i sylinderes 85 kammere 96 og 98 og kammer 96 vil således ha en tendens til å utvides på grunn av stempelstangens 84 tverr-snittsareal, noe som igjen gjør at stempel 87 således vil ha en tendens til å plassere seg slik at kammer 98 kan utvide seg og således automatisk komme i tidsmessig riktig stilling i forhold til ventil 132 når ventil 132 dreier uten at høytrykksstøt forårsakes. Et lavtrykksstøt som bestemmes av innstillingen til avlastningsventil 138 vil forekomme. Enn videre, da pumpen 125 har variabelt volum, vil strømmen som går til sylindere 85 økes gradvis med en tilsvarende gradvis økning av stempelets 87 slaglengde og dette tillater at stempel 87 automatisk kommer i tidsmessig riktig stilling i forhold til ventil 132 når stempel 87 begynner å resiprosere. Videre vil stempler 87 automatisk innta en stilling nær sentrum av sylindrene 85 når systemet er i drift og stempelslaglengden i sylinder 85 minskes til null ved å endre pumpens 125 leveranse til null, noe som således gjør at stempel 8 7 vil være i en slik stilling at det kan ekspandere og automatisk innta tidsmessig riktig stilling i forhold til ventil 132 når strømmen fra pumpe 125 igjen økes.

Som tidligere åpenbart er denne oppfinnelsens slampumpe en dobbeltvirkende pumpe som betyr at sylinderstang 84 leverer kraft i begge bevegelsesretninger. Dette kraftbehovet avhenger av trykket i slammet som pumpes og varierer derfor mye. Trykk-behovet innen trykk-kammer 96 og ledning 146 varierer derfor ganske mye. Fluidreservoaret som skapes av kammeret 96 og ledninger 146 har konstant volum for en gitt sylinderslaglengde og er hovedsakelig et lukket reservoar, men reservoaret i kammeret 96 har glidetetninger og lekkasje slik at utjevningsfluid må tilføres kontinuerlig til dette lukkede reservoaret fra en kilde med høyere trykk. Dette gjøres ved å tillate at et lite fluidvolum kontinuerlig strømmer fra høytrykksledning 141 til ledning 146 gjennom en justerbar doseringsventil 135.

Siden det ikke er noen praktisk måte å alltid levere den korrekte mengden utjevningsfluid til det lukkede reservoaret som utgjøres av kammer 96 og ledning 146 og da dette reservoaret må holdes på eller over det nødvendige volum, så må en overdreven fluidmengde tillates å strømme gjennom doseringsventil 135 og

en passende innretning anordnes for å tillate at dette overskuddsfluidet slippes ut av kammer 96 uten at for store trykk-støt forårsakes. Bemerk at overskuddsfluidet som passerer gjennom kammer 96 også anordner kjøling av kammer 96.

Stempel 87 i sylinder 85 vil automatisk presse fluid fra kammer 96 over avlastningsventil 138 da stempelslagene og kammer 96 automatisk vil få riktig volum. Men det vil komme ødeleggende trykkstøt i hele høytrykkskretsen hvis ikke ventil 138 innstil-les slik at fluid bløes av ved et trykk bare såvidt over det trykket som er nødvendig i kammer 96. Trykket som er nødvendig i kammer 96 er det trykket som er nødvendig for å bevege stempelstang 84 mot belastningen sin. Denne belastningen varierer som tidligere beskrevet. Avlastningsventil 138 må således være i stand til å føle kammerets 96 belastningskrav og justere seg inn slik at fluid går forbi gjennom den ved et trykk som er såvidt høyere enn belastningskravet hvis dette systemet skal fungere med et minimum av trykkstøt. Det vil bemerkes at trykkstøtet som kreves for å fjerne fluid fra kammer 96 kan være meget stort, hvis det ikke styres, på grunn av stempelets 87 større overflate-areal som virker mot, og også på grunn av det faktum at støtet er plutselig fordi overskuddsfluidet vil sendes ut meget plutselig når et av stemplene 87 når enden av slaget sitt. Når ovenfor nevnte stempel 87 har nådd enden av slaget sitt som beskrevet, så vil trykket i kammeret 96 plutselig hoppe fra det som var det nødvendige trykket for å bevege stempelstand 84 til av-lastningstrykket til ventil 138.

For å overvinne de ovenfor nevnte forhold og holde nevnte trykkstøt innen et akseptabelt og brukbart område, brukes unik kretsføring som anvender en gassdrevet akkumulator 139. Akkumulator 139 inneholder et trykk-kammer 177 som er fylt med komprimerbar gass, et trykk-kammer 178 for forbindelse til hydraulikkfluid og bevegelig stempel eller diafragmaelement 179 som tettende adskiller de to kamrene. Kammer 177 er fylt med

en komprimerbar gass og har et trykk som er ca. det samme trykket som ladeavlastningsventilen 131. Kammer 178 er via tilbakeslagsventil 137 og doseringsventil 136 forbundet med det lukkede reservoaret som utgjøres av kammer 96 i sylinder 85. En ledning 147 forbinder avlastningsventilens138 utløpsåpning med hydraulisk kammer 178. Som alle som er kjent med hydraulikkteknikk er oppmerksom på så kan en avlastningsventils138 utløpsåpning brukes for å styre det trykket hvorved nevnte avlastningsventil tillater gjennomstrømning. Nevnte avlastningsventil vil tillate gjennomstrømning ved et trykk som er lik eller rett over på grunn av et fjærbelastet stangstempel innen nevnte ventil, det trykket hvorved strømning tillates ut fra avbløingsåpningen. Avlastningsventil 138 eller dens virkemåte vil ikke bli beskrevet da dette er velkjent teknikk. Akkumulators 139 kammer 178 er forbundet med sylinders 85 kammer 96 via en enveis tilbakeslagsventil 137 som tillater strømning fra kammer 178 til kammer 96, men blokkerer strøm i motsatt retning.og kammer 178 er også forbundet med kammer 96 via en stillbar doseringsventil 136.

Når pumpe 125 således leverer fluid under trykk til ledninger 141, så vil trykket som dannes av kammer 96 kontinuerlig holdes ved det trykket som er nødvendig for å forårsake at stempelstang 84 beveger seg mot belastningen sin ved å dosere trykkfluid over ventil 135. Trykket i akkumulatorens 139 kammer 178 vil også være likt med eller litt over det nevnte nødvendige trykket i kammer 96 ved hjelp av ventil 137 og ventil 136. Hvis kammeret 96 inneholder for mye fluid, så vil trykket i kammer 96 begynne å øke når en sylinders 85 stempel 87 når enden av sitt slag i stangenderetningen. Trykkøkningen vil forårsake at fluid strømmer fra avlastningsventilens 138 utløpsåpning til akkumulatorens 139 kammer 178 og således tillate at avlastningsventil 138 leverer fluid gjennom seg til lavtrykksledning 142, noe som således tillater at overskuddsfluidet fra kammer 96 dumpes ved et trykk som er såvidt høyere enn det nødvendige trykket i kammer 96. Kammer 178 vil få samme trykk som kammeret 96 via en ventil 137 og ventil 136, men kammer 178 vil ikke utsettes for plutselige trykkstøt på grunn av blokkering av strømmen ved ventil 137 og dosering av strømmen ved ventil 136 og avbløingsstrøm fra ventil 138 doseres også internt innen ventil 138. På grunn av at gassen i kammer 177 er komprimerbar, vil således fluidtrykket i kammer 178 øke langsommere enn trykket i kammer 96 og således tillate at ventil 138 dumper overskuddsfluid fra kammer 96. Denne prosessen repeteres kontinuerlig og således holdes kammerets 96 nødvendige krav til fluidvolum og fluidtrykk for kontinuerlig å drive sy]inderstang 84 med kraft på en resiproserende måte.

Det bemerkes således at når en mengde trykkfluid tilføres ventil 132 ved hjelp av pumpe 141 og ventil 132 fordeler dette fluidet til sylinders 85 kammer 89, så vil stempel 87 gjøre et slag som er synkronisert med ventilspindelens 163 dreining. Denne synkroniseringen vil finne sted uten pulsering sålenge kammer 98 kan ekspandere og stempelstang 84 har lik belastning og det riktige trykket bibeholdes i kammeret 96. Trykkfluidet innen kammeret 96 sikrer at stempel 87 enten inntar en tilnærmet midtstilling eller en stilling mot stangenden innen sylinder 85 når fluidstrømmen til sylindere 98 minskes og slaget dermed minskes. Stempel 87 vil således innta en stilling som tillater støtfri synkronisering med ventil 132 og tillater støtfri økning og minskning av slaglengden sin. Kravet om støtfri synkronisering mellom stempel 87 og ventil 132 er at stempels 87 slaglengde reduseres til en gitt lengde før stempler 87 slutter å slå og at når stempel 87 begynner å slå, skal tilførselen av trykkfluid til kammer 98 være på et gitt minimum. Dette gitte minimum er avhengig hovedsakelig av ventilens 132 rotasjonshastighet. Støtfri synkronisering kan imidlertid alltid sikres ved å senke tilførselen av trykkfluid til ventil 132 til en nullverdi ved en fornuftig reduksjonssenkning for å forårsake at stempel 87 slutter å slå og tilsvarende å øke trykkfluid-strømmen til ventil 132 med en fornuftig økningshastighet for at stempler 10 7 skal begynne å slå.

Det er således vist at uavhengig drevet ventil 132 kan motta, fordele og returnere en større eller variabel mengde trykkfluid uten strømningsavbrudd eller uten ødeleggende side-belastningsvirkning på nevnte ventil, at frittflytende stempel 87 og dermed sylinderstenger 84 kan resiproserende og alternerende tilføres kraft i begge bevegelsesretninger ved hjelp av nevnte store eller variable mengde trykkfluid, at stemplets 87 slaglengde kan styres som ønskelig og at nevnte stempelslag-lengde kan startes, stoppes eller drives kontinuerlig uten for høye trykkstøt og med automatisk inntatt synkronisering mellom ventils 132 dreining og stempels 87 slagsyklus.

Det er i tillegg vist i den foregående diskusjon at belastningen på alle stempelstenger 84 vil være den samme når det ovennevnte systemet med resiproserende stempler anvendes for å drive denne oppfinnelsens slampumpe. Denne like belastningen av stempelstenger 84 er innlysende ut fra åpenbaringen om at hvert stempel i nevnte slampumpe leverer utgående strøm direkte til et trykk-kammer som er felles for alle den nevnte slampumpens stempler.

Videre unike driftskarakteristika med denne pumpen er gitt ved hjelp av de i fig. 3 viste kretssystemer kombinert med den uavhengig drevne dreibare ventilen. Ved drift av det hydrauliske drivsystemet kan det faktisk være to distinkte driftsmåter avhengig av forholdene ved oppstarting mellom ventil og sylinder. Hvis alle sylindrene er fullt tilbaketrukket, så kan innbyrdes innstillingsforhold tidsmessig mellom ventil og stempel være litt forskjellig fra det den vil være hvis stemplene befinner seg i midtområdet og er fri til å bevege seg i begge retninger. Den foretrukne driftsmåten er med at stemplene starter fra en stilling ikke helt tilbaketrukket. Det finnes mange måter å sørge for at stemplene ved oppstarting befinner seg i den foretrukne stilling. Det vil normalt være tilfelle når kretssystemene er anordnet som vist i fig. 3 fordi ventil 131 normalt vil være innstilt på et trykk som er lavt nok til at friksjonskreftene på stempelsylinderstangen vil være nok til å holde stemplet i sylinder 85 i "stoppet" stilling hvis ikke drivtrykk ble tilført ledning 141. En annen måte som kan anvendes vil være å fjerne tilbakeslagsventil 134 og blokke-re ledning 146 i denne stillingen og deretter installere en avstengningsventil på den ene siden av ventil 135 og anordne denne avstengningsventilen slik at den åpnes når pumpe 125 leverer trykk til ledning 141 og slik at den lukker når pumpe 125 slutter å levere for således å "låse" stemplene i sylinder 85 i "stoppet" stilling inntil systemet igjen startes opp. Det vil også bemerkes at ledning 145 som fører fra høytrykksavlast-ningsventil 130 kan forbindes med ledning 142 om dette ønskes for å hindre trykkfall i ledning 142 når fluid ledes forbi ventil 130. Det bemerkes også at ledningen som fører fra avlastningsventil 138 kan forbindes med ledning 142 om ønskelig istedenfor til reservoar 140 som vist for å hjelpe til å hindre trykkfall i ledning 142.

Det påpekes i tillegg at de to driftsmåter som diskutertes ovenfor i virkeligheten omfatter to forskjellige fremgangsmåter for å dumpe overskuddsfluid fra det sammenhengende kammer 96.

I et tilfelle, det foretrukne tilfellet, presses overskuddsfluidet fra de sammenhengende sylinderrommene når ventilen relativt sett stenger for strøm fra en sylinders 98 rom og i det andre tilfellet når systemet startes opp med sylindrene i fullt tilbaketrukket stilling så kan ventilen innta en slik relativ stilling at overskuddsfluidet dumpes før en sylinders 98 rom åpner. Graden av forskjell mellom ventils og stempels relative stilling er liten, men driftskarakteristikkgraden er stor da det foretrukne tilfellet, det første tilfellet, tillater at sylinderstempelhastighet og slaglengde kan justeres innen et mye større område uten at feil gjør seg gjeldende i systemet.

En pumpe ifølge den foreliggende oppfinnelsen har evnen

til å operere effektivt ved stor effektbelastning. Slampumper på oljefelter må generelt operere ved effektbelastninger alt fra 100 til 2000 hestekrefter. Det er således et absolutt praktisk krav ved drift av denne typen hydraulikksystemer at det i systemet ikke blir plutselige blokkeringer av fluidstrøm-men eller at det ikke forekommer kontinuerlig forbiledning av større mengder trykkfluid. For eksempel kan et system med 1000 hestekrefter kreve en fluidstrøm på ca. 1900 liter i minuttet ved 211 bar trykk. Dette representerer en veldig stor strømmende energimengde og maskineriet som skal produsere denne energien kan ikke i realiteten motstå sjokk eller varme som genereres på grunn av slike ting som plutselig strømningsstopp for å tillate at en ventil flytter seg eller for at et stempel skal bevege seg fra en endestilling eller for å blø tilbake til tank en større mengde trykkfluid for å styre stempelslag-lengdev Hvis f.eks. halvdelen av den ovennevnte strømningen ble blødd tilbake til tank for å forårsake en halvering av stempelslaglengden, så ville der kreves 500 hestekrefter i tillegg for

å styre avkjølingen av det avblødde fluidet. For dette formålet er pumpesystemet som jeg har åpenbart et meget smidig og styr-bart fluidpumpesystem som er forholdsvis enkelt og som effektivt og på en praktisk måte kan drives kontinuerlig for å overføre store effekter.

Det foranstående gjelder den foretrukne utførelsen, men den foreliggende oppfinnelsens omfang bestemmes av de følgende krav.

Claims (28)

1. Drivanordning, karakterisert ved at den omfatter: (a) tre eller flere hovedsakelig identiske sylindere hvor der i hver sylinder er glidende og tettende innrettet et drivstempel, (b) hvor alle nevnte sylindere har et returstempel glidende og tettende innrettet deri hvori nevnte drivstempel og nevnte returstempel er forbundet og beveger seg som en enhet, (c) hvor retursylinderrommene som dannes av returstemplene i alle nevnte sylindere er forbundet med hverandre i en variabel fluidvolumkrets som inneholder trykkfluid for volumetrisk fluid-strøm mellom dem hvori fluid som flyttes fra en eller flere av de nevnte retursylinderrommene enten mottas i andre nevnte sylinderrom ved returstempelbevegelse eller sendes ut fra nevnte utvidelige fluidkrets, (d) hvor drivsylinderrommene som dannes av nevnte drivstempler i alle nevnte sylindere alle er forbundet med en fluidkilde som har et innløp og et trykkutløp, (e) styreventilmidler for uavhengig av nevnte drivstempel-stilling og bevegelse, men i tidsmessig sammenheng, å forbinde nevnte fluidkildes utløp trinnvis med hver av nevnte drivsylinderrom og for trinnvis å forbinde nevnte fluidkildeinnløp i tidsmessig regulert sekvens med andre nevnte drivsylinderrom som ikke mottar trykkfluid fra nevnte trykkutløp hvorved drivstemplene drives i skrittvis omgang og synkront overlappende og (f) hvorved nevnte drivstempler returneres synkront i skrittvis omgang av returstemplene som drives ved hjelp av nevnte trykkfluid i nevnte utvidelige fluidkrets hvor nevnte trykkfluid drives ved hjelp av et eller flere av de nevnte andre drivstempler .

2. Kombinasjon av krav 1, karakterisert ved at nevnte tre eller flere hovedsakelig identiske sylindere alle har et nevnte drivstempel og et nevnte returstempel enhetlig forbundet med hverandre.

3. Kombinasjon av krav 1, karakterisert ved at nevnte fluidkildes nevnte innløp er forbundet med et trykk-innløp.

4. Kombinasjon av krav iL, karakterisert ved at det omfatter midler for å tilføre nevnte trykkfluid og midler for å bortlede nevnte trykkfluid fra nevnte utvidelige fluidkrets uten å forstyrre den sekvensvise drivstempelbevegelsen hvorved nevnte drivstempler drives overlappende synkront og i skrittvise omganger.

5. Kombinasjon av krav 4, karakterisert ved at nevnte midler for å bortlede nevnte trykkfluid fra nevnte utvidelige fluidkrets består av trykkavlastningsmidler hvorved nevnte trykkfluid automatisk bløes av fra nevnte utvidelige fluidkrets ved en gitt trykkø kning når nevnte trykkfluid i nevnte utvidelige fluidkrets utvider seg tilstrekkelig til å hindre bevegelse av alle nevnte returstempler og derved forårsaker at et eller flere av de nevnte drivstemplene anordner nevnte gitte trykkøkning.

6. Kombinasjon av krav 5, karakterisert ved at nevnte drivapparats normale driftsmåte er med nevnte utvidelige fluidkrets i en utvidet fluidkretsstilling hvorved nevnte gitte trykkøkning skjer ved hvert slag av hvert av den nevnte drivstempler.

7. Kombinasjon av krav 6, karakterisert ved at den omfatter midler for å telle nevnte drivstemplers antall slag innen et gitt tidsrom ved å telle forekomstene av nevnte gitte trykkøkning innen et gitt tidsrom.

8. Kombinasjon av krav 1, karakterisert ved at den omfatter midler for å øke mengden av nevnte trykkfluid innen nevnte utvidelige fluidkrets for derved å forårsake en utvidet nevnte fluidkrets hvorved nevnte drivutstyr kan operere med kortere slaglengde for hver av nevnte drivstempler.

9. Kombinasjon av krav 1, karakterisert ved at den omfatter kildemidler for å tilføre nevnte trykkfluid til nevnte utvidelige fluidkrets for å forårsake utvidelse derav, midler for å måle trykket innen nevnte utvidelige fluidkrets som forårsaker nevnte utvidelse derav, midler for å sende ut overskuddsfluid fra nevnte utvidelige fluidkrets hvor nevnte overskuddsfluid sendes ut ved en trykkøkning i forhold til nevnte overvåkede trykk, hvor nevnte overvåkede trykk er variabelt i takt med krav om å rette seg etter forskjellige og varierende lastbetingelser for nevnte returstempler.

10. Kombinasjon av krav 8, karakterisert ved at den omfatter midler for å endre frekvensen til nevnte kon-trollventils midlers nevnte tidsmessig styrte sekvens for å endre nevnte drivstemplers slaglengde.

11. Kombinasjon av krav 8, karakterisert ved at den omfatter midler for å endre nevnte fluidkildes nevnte trykkutløps leveringsvolum for derved å endre nevnte drivstemplers slaglengde.

12. Kombinasjon av krav 8, karakterisert ved at den omfatter midler for å innelukke nevnte fluidkilde innen et undertrykk stående lukket kretssystem hvori drivfluid sirkuleres direkte mellom nevnte fluidmidler og nevnte drivsylindere med midler for å opprettholde ladetrykket og sirkulere kjøle-fluid under trykk derinnen nevnte lukkede kretsløp.

13. Kombinasjon av krav 12, karakterisert ved at det omfatter midler for å variere og overvåke nevnte fluidkildes trykk og strømningshastighet hvorved nevnte drivstemplers slagvariasjoner "består" i enten separatstyring eller kombinert styring av nevnte trykk og nevnte strømningshastighet.

14. Drivanordning, karakterisert ved at den omfatter: (a) tre eller flere hovedsakelig identiske sylindere med et drivstempel glidende og tettende innrettet deri, (b) hvor hvert av de nevnte stempler definerer et drivsylinderrom og et retursylinderrom innen hver av de nevnte sylindrene hvorved alle nevnte retursylinderrom er forbundet med hverandre i en utvidelig fluidkrets som inneholder trykkfluid for volumetrisk fluidstrøm mellom dem, hvorved fluid som trykkes ut fra et eller flere av de nevnte retursylinderrom ved bevegelse enten mottas i andre av de nevnte retursylinderrommene ved bevegelse av nevnte drivstempler eller utstøtes fra nevnte utvidelige fluidkrets, (c) midler for å tilfø re trykkfluid til nevnte drivsylinderrom og midler for å støte ut brukt fluid fra nevnte drivsylinderrom hvorved nevnte trykkfluid ledes til hvert av de nevnte driv sylinderrom uavhengig av nevnte drivstempels stilling eller bevegelse, men i tidsmessig koordinert sekvens og hvorved nevnte brukte fluid støtes ut fra andre av de nevnte drivsylinderrommene som ikke mottar nevnte trykkfluid, hvorved nevnte drivstempler drives overlappende synkront og i skrittvise omganger og (d) midler for å tilføre nevnte trykkfluid til nevnte utvidelige fluidkrets for å forårsake utvidelse derav og midler for å slippe ut fluid fra nevnte utvidelige fluidkrets for å forårsake sammentrekning derav hvorved nevnte trykkfluid sendes ut fra nevnte utvidelige fluidkrets ved en gitt trykkøkning innen nevnte utvidelige fluidkrets hvor nevnte gitte trykkøkning er relativt til trykket innen nevnte utvidelige fluidkrets som forårsaker utvidelse derav, hvorved nevnte gitte trykkøkning skjer automatisk når nevnte trykkfluid i nevnte utvidelige fluidkrets utvider seg tilstrekkelig til å hindre volumetrisk utvidelse av alle nevnte retursylinderrom og derved forårsaker bevegelse av et eller flere av de nevnte drivstempler for å anordne nevnte gitte trykkøkning.

15. Kombinasjon av krav 14, karakterisert ved at (a) hver av nevnte drivanordnings nevnte drivsylindere for drift er drivende forbundet med et direkte fortrengende pumpe-kammer med to eller flere enveisventiler anordnet for å pumpe fluid gjennom nevnte kammer når nevnte kammers volum ekspanderes og kontraheres og (b) hvorved en vesentlig del av nevnte trykkfluid som pumpes gjennom nevnte kammer trekkes inn i nevnte kammer ved nevnte drivstempels bevegelse når nevnte drivsylinderrom ekspanderer.

16. Drivanordning, karakterisert ved at den omfatter: (a) tre eller flere hovedsakelig identiske sylindere med et drivstempel glidende og tettende innrettet deri, (b) midler forbundet med hvert av de nevnte drivstempler hvorved et eller flere av de nevnte drivstempler drives i en retning, mens andre av de nevnte drivstempler drives i motsatt retning for derved å returnere nevnte drivstempler for igjen å gjenta drift i nevnte ene retning, (c) fluidkilde med et innløp og et trykkutløp, (d) styreventilmidler for, uavhengig av nevnte drivstempel-stilling og drivstempelbevegelse, men i tidsmessig styrt sekvens, å forbinde nevnte fluidkildes utløp trinnvis til hvert drivstempels sylinderrom og for å forbinde nevnte fluidkildeinnløp skrittvis og i tidsmessig styrt sekvens til andre av nevnte drivstemplers sylinderrom som ikke mottar trykkfluid fra nevnte trykkutløp hvorved nevnte drivstempler drives i nevnte ene retning i skrittvis omgang og overlappende synkront og (e) midler for å inneslutte nevnte fluidkilde innen et lukket kretsløpsystem under trykk hvori nevnte trykkfluid sirkuleres direkte mellom nevnte fluidkilde og nevnte av hvert nevnte stempels sylinderrom med midler for å bibeholde ladetrykk og å sirkulere kjølefluid under trykk innen nevnte lukkede kretsløp.

17. Drivanordning som omfatter: (a) en flerhet drivsylindere hvor hver sylinder har et drivstempel glidende og tettende innrettet deri, (b) hvor hver nevnte sylinder har et returstempel glidende og tettende innrettet deri og hvor nevnte drivstempel og nevnte returstempel er forbundet med hverandre for enhetlig bevegelse, (c) hvor retursylinderrommene som dannes av nevnte returstempler i hver av de nevnte sylindere er forbundet med hverandre i en utvidelig fluidkrets som inneholder trykkfluid for volumetrisk fluidstrøm mellom dem hvor nevnte trykkfluid som skyves ut fra et eller flere av de nevnte retursylinderrom ved drivstempelbevegelse enten mottas i andre av de nevnte retursylinderrom ved returstempelbevegelse eller sendes ut av nevnte utvidelige fluidkrets, (d) hvor drivsylinderrommene som dannes av nevnte drivstempler i hver av de nevnte sylindrene alle står i forbindelse med en fluidkilde som har et innløp og et trykkutløp, (e) hvor nevnte forbindelse til en fluidkilde som reguleres ved hjelp av styrekontrollmidler forekommer uavhengig av nevnte returstempels stilling og bevegelse, men i tidsmessig styrt sekvens, forbinder nevnte fluidkildes utløp skrittvis med hvert av de nevnte drivsylinderrommene og for å forbinde nevnte fluid-kildeinnløp skrittvis og i tidsmessig styrt sekvens til andre av de nevnte drivsylinderrommene som ikke mottar trykkfluid fra nevnte trykkutløp hvorved nevnte drivstempler drives overlappende synkront og i skrittvis sekvens, (f) hvorved nevnte drivstempler returneres skrittvis synkront ved hjelp av nevnte returstempler som drives av nevnte trykkfluid i nevnte utvidelige fluidkrets hvor nevnte trykkfluid drives av ekspansjon i et eller flere av de nevnte drivsylinderrom og (g) hvor nevnte styreventilmidler omfatter en roterende ventil med en kontinuerlig roterende fluidfordelingsspindel og nevnte spindel er utstyrt med trykkåpninger som kommer ut fra dens periferi og med opphevende trykkrom av lik størrelse for hydrostatisk å balansere nevnte spindel for uhindret rotasjon av denne under trykk.

18. Kombinasjon av krav 17, karakterisert ved at nevnte flerhet drivsylindere alle har nevnte drivstempel og nevnte returstempel enhetlig forbundet med hverandre.

19. Kombinasjon av krav 18, karakterisert ved at den omfatter midler for å inneslutte nevnte fluidkilde innen et kretsløpsystem under trykk hvor drivfluid sirkuleres direkte mellom nevnte fluidkilde og nevnte drivsylinderrom med midler for å bibeholde ladetrykk og sirkulere kjø lefluid under trykk innen nevnte lukkede kretsløp.

20. Sylinderdrivanordning med tre eller flere drivstempler og med midler for kraftdrift av nevnte drivstempler i en retning og innestengt fluidmidler for å drive nevnte drivstempler i den andre retningen, karakterisert ved at forbed-ringen består av: (a) en undertrykkstående utvidelig fluidkrets hvor nevnte innestengte fluidmidler som er innestengt innen nevnte under trykk stående utvidelige fluidkrets for, når et eller flere av nevnte drivstempler beveger seg i nevnte ene retning, drives andre av nevnte drivstempler i nevnte andre retning av trykkfluidet innen nevnte utvidelige fluidkrets, (b) første midler for å tilfø re nevnte utvidelig fluidkrets trykkfluid hvor nevnte trykkfluid tilføres ved det trykk som forårsaker volurnetrisk ekspansjon av nevnte utvidelige fluidkrets hvorved nevnte volumetriske ekspansjon forårsaker at et eller flere av de nevnte drivstempler som beveger seg i nevnte andre retning aksellereres og hvor nevnte aksellerasjon er i forhold til bevegelsen til nevnte drivstempler i nevnte ene retning, (c) andre midler for å støte ut overskuddsfluid fra nevnte utvidelige fluidkrets hvor nevnte overskuddsfluid støtes ut når nevnte utvidelige fluidkrets ekspanderer til den volumetriske størrelse hvorved alle nevnte drivstemplers bevegelse i nevnte andre retning hindres, hvorved videre ekspansjon av den utvidelige fluidkrets hindres og (d) hvor nevnte andre midler som støter ut nevnte overskuddsfluid ved et trykk som er større enn det som forårsaker volumetrisk ekspansjon av nevnte utvidelige fluidkrets når et eller flere anvendte stempler som beveger seg i nevnte første retning beveger seg, hvor nevnte bevegelse av et eller flere av de nevnte stempler som beveger seg i nevnte ene retning ikke avbrytes i vesentlig grad av nevnte utstøting av nevnte overskuddsfluid.

21. Kombinasjon av krav 20, karakterisert ved at den omfatter tredje midler for å drive nevnte drivstempler på en sekvensiell og overlappende måte hvorved nevnte sekvensiel-le og overlappende måte ikke i vesentlig grad avbrytes av nevnte første midler for å tilføre trykkfluid eller av nevnte andre midler for utstøting av nevnte overskuddsfluid.

22. Kombinasjon av krav 21, karakterisert ved at den omfatter fjerde midler for å variere nevnte drivstemplers slaglengde og femte midler for å variere nevnte utvidelige fluidkretsers nevnte volumetriske størrelse for å tilpasses endringer i nevnte slaglengde hvori nevnte utvidelige fluidkretsers nevnte volumetriske størrelse minsker når nevnte slaglengde øker,hvor nevnte tredje midler for å drive nevnte drivstempler på en sekvensiell og overlappende måte ikke i vesentlig grad blir avbrutt av endringen i nevnte utvidelige fluidkretsers volumetriske størrelse.

23. Drivanordning, karakterisert ved at den omfatter: (a) to eller flere sylindere hvor hver sylinder har et drivstempel glidende og tettende innrettet deri, (b) hvor alle nevnte sylindere har et returstempel glidende og tettende innrettet deri og hvor nevnte drivstempel og nevnte returstempel er forbundet for enhetlig bevegelse, (c) hvor retursylinderrommene som dannes av nevnte returstempler i hver av de nevnte sylindrene er forbundet med hverandre til en utvidelig fluidkrets som inneholder trykkfluid for volumetrisk fluidstrøm mellom dem hvorved nevnte trykkfluid som trykkes ut fra en eller flere av de nevnte retursylinderrommene i bevegelse enten mottas i andre av de nevnte retursylinderrommene ved returstempelbevegelse eller støtes ut fra nevnte utvidelige fluidkrets, (d) hvor drivsylinderrommene som dannes av nevnte drivstempler i alle de nevnte sylindrene alle står i forbindelse med en fluidkilde som har et innløp og et trykkutløp, (e) hvor nevnte forbindelse til en fluidkilde som styres av styreventilmidler for uavhengig av nevnte returstempels plasse-ring og bevegelse, men i tidsmessig styrt sekvens med denne, for å forbinde nevnte fluidkildes utløp skrittvis med hver av de nevnte drivsylinderrommene og for skrittvis å forbinde nevnte fluidkilders innløp i tidsmessig styrt sekvens til andre av de nevnte drivsylinderrommene som ikke mottar trykkfluid fra nevnte trykkutløp, hvorved nevnte drivstempler drives skrittvis og overlappende synkront og (f) hvorved nevnte drivstempler returneres skrittvis synkront ved hjelp av nevnte returstempler som igjen drives av nevnte trykkfluid tilhørende nevnte utvidelige fluidkrets hvor nevnte trykkfluid drives av utvidelse av en eller flere av de nevnte drivsylinderrommene.

24. Kombinasjon av krav 23, karakterisert ved at den omfatter en dreibar ventil med en kontinuerlig dreiende fluidfordelingsspindel og hvor nevnte spindel er utført med trykkåpninger som kommer ut fra dens periferi og som har like store utjevnende trykkrom for å balansere nevnte spindel hydrostatisk slik at den kan dreies uhindret under trykk.

25. Kombinasjon av krav 23, karakterisert ved at den omfatter første midler for kontinuerlig tilførsel av fluid til nevnte utvidelige fluidkrets for å forårsake at nevnte fluidkrets ekspanderer og andre midler for å støte ut fluid fra nevnte krets for å trekke den sammen og tredje midler hvorved nevnte ekspansjon og nevnte sammentrekning av nevnte fluidkrets skjer uten at drivstempelbevegelsens sekvensvise rekkefølge forstyrres hvorved nevnte drivstempler drives i nevnte skrittvise omgang og overlappende synkront og fjerde midler hvorved en eller flere av nevnte stemplers returbevegelse aksellereres ved nevnte fluidkretsers nevnte ekspansjon og femte midler hvorved nevnte ene eller flere returstemplers aksellerasjonsstørrelse styres ved å styre hastigheten hvorved fluid tilføres nevnte fluidkrets og sjette midler hvorved nevnte fluidkrets undergår nevnte ekspansjon ved et i vesentlig grad konstant trykk og syvende midler hvorved kjø lefluid sirkuleres gjennom nevnte fluidkrets og åttende midler hvorved erstatningsfluid for tetnings-lekkasje tilføres nevnte krets.

26. Kombinasjon av krav 25, karakterisert ved at den omfatter midler for å øke eller minske slaglengden til hvert av de nevnte drivstempler innbefattende nevnte første midler for kontinuerlig tilførsel av fluid for å ekspandere, hvorved nevnte drivanordning kan kjøres med forkortet slaglengde for hvert av de nevnte drivstempler.

27. Kombinasjon av krav 26, karakterisert ved at nevnte drivanordning er koblet opp for å drive resiproserende fluidpumpemidler med direkte fortrengning.

28. Kombinasjon av krav 27, karakterisert ved at nevnte fluidpumpemidler er anordnet både for å fortrenge fluid og å motta fluid som et resultat av nevnte drivanordnings nevnte drivsylinderroms ekspansjon og derved i vesentlig grad oppheve virkningen av nevnte drivanordnings returstempelbevegelse i forhold til fluidstrømmen som passerer gjennom nevnte fluidpumpemidler.