NO167297B - Fremgangsmaate for fremstilling av en homopolymer eller kopolymer av en amidosulfonsyre eller et salt derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å anvende høyenergetisk mekanisk blanding for fremstilling av en homopolymer og en kopolymer fra en amidosulfonsyre eller et salt derav. Mere spesielt angår oppfinnelsen fremstilling av slike polymerer ved anvendelse av en høy slutt-trinns polymeriseringstemperatur, såvel som tørking av polymerene før etterfølgende avkjøling.

US-PS 3 663 518 angår en fremgangsmåte for fremstilling av akrylamidpolymerer ved å tildanne en oppløsning av minst en monomer og en katalysator, fremstilling av en tynn film derfra, oppvarming av den dannede tynne film til en temperatur tilstrekkelig til å initiere polymerisering og å initiere slik polymerisering og å holde polymer!seringstemperaturen inntil polymeriseringen i det vesentlige er ferdig.

US-PS 3 732 193 angår en kontinuerlig polymeriseringsprosess der en vandig oppløsning av en vannoppløselig umettet monomer fremstilles på et oppvarmet kontinuerlig beveget belte for å gi en tørr tynn film. Polymeren er vanligvis polyakrylamid.

US-PS 3 478 091 angår fremstilling av 2-amido-2-alkensul-fonater ved omsetning av et keton med minst et hydrogenatom i hver a-posisjon med et nitril og en svovelsyre.

US-PS 3 503 941 angår fremstilling av tørre akrylsyre-polymerer fremstilt ved polymerisering av en vandig opp-løsning av akrylsyre i en oppvarmet reaksjonssone under trykk med etterfølgende ekstrudering av polymeren for å oppnå et fibrøst sprøtt bånd.

US-PS 3 666 810 angår fremstilling av N-3-aminoalkylpropion-amider og polymerer derav ved omsetning av analoge N-3-oksyhydrokarbonsubstituerte amider med et amid i nærvær av et reduksjonsmiddel.

US-PS 4 034 001 angår fremstilling av bis-amidoalkansulfon-syrer og salter derav.

US-PS 4 138 539 angår en flertrinnsprosess for fremstilling av en vannoppløselig syntetisk polymer med høy molekylvekt i form av et lett oppløselig pulver hvori vannoppløselige etylenisk umettede monomerer og et vandig redox initiator-system benyttes.

US-PS 4 208 329 angår rensing av en akrylnitrilmonomer ved fjerning av oksazol.

US-PS 4 283 517 angår en kontinuerlig prosess for opp-løsningspolymerisering av akrylamid ved hurtig oppvarming av en vandig enkelfase-høyfaststoff oppløsning av monomerene til polymeriseringsinitieringstemperaturen umiddelbart før avsetning av et enhetlig sjikt, såvel som en oppløsning av en polymeriseringsinitiator, på en beveget overflate der overflaten av reaksjonsblandingen oppvarmes kun hvis nødvendig for å sikre at polymeriseringstemperaturen ikke synker vesentlig under polymeriseringsinitieringstemperaturen.

US-PS 4 293 427 angår anvendelse av en kopolymer av en akrylamidoalkylsulfonsyre eller et alkalimetallsalt derav og et akrylamid eller N-alkylakrylamid som en vandig borevæske-blandlng.

US-PS 4 309 329 angår en terpolymer bestående i det vesentlige av alkalimetallakrylat-enheter, hydroksyalkylakrylat-enheter og akrylamid som filtreringskontroll i en vandig borevæske.

US-PS 4 404 111 angår en N,N-dimetylakrylamld 2-akrylamido-2-metylpropansulfonsyre kopolymer.

US-PS 4 032 701 angår en kontinuerlig metode for fremstilling av et tørt, fast polyakrylamid ved polymerisering av en varm roterende plate.

GB-PS 777 306 angår en fremgangsmåte for polymerisering av akrylsyresalter ved sprøyting av en vandig oppløsning av en eller flere monomerer derav i nærvær av et alkalimetall-eller ammonlumpersulfat på et oppvarmet gassformlg medium.

En artikkel kalt "Acrylamide Production Simplified", skrevet av Matsuda i "Chemtech", 19. mai 1977, side 306 - 308, angår en katalytisk hydreringsmetode for omdanning av nitriler til amider.

En artikkel kalt "Adiabatic Polymerzation of Acrylamide Using a Persulfate-Bisulfite Redox Couple", skrevet av Pohl et al i "Journal of Applied Polymer Science", Vol. 26, side 611-618, 1980, beskriver resultatene av en undersøkelse i forbindelse med reaksjohshastigheter under forskjellige betingelser for å påvise avhengigheten av monomergraden såvel som initiatorkonsentrasjonen.

Foreliggende oppfinnelse søker å tilveiebringe en fremgangsmåte for å fremstille en homopolymer av en amldosulfonsyre eller et salt derav. På samme måte søker den å frembringe en fremgangsmåte for fremstilling av kopolymerer av en amldosulfonsyre eller et salt derav.

Faste polymerer inneholdende relativt lave mengder vann fremstilles hensiktsmessig via en vandig oppløsning i nærvær av høyenergetisk mekanisk blanding, hvilke polymerer fortrinnsvis underkastes tørking før en vesentlig avkjøling. Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av en homopolymer eller en kopolymer av en amidosulfonsyre eller et salt derav, og fremgangsmåten karakteriseres ved i) tilsetning av en amidosulfonsyre eller et salt derav og eventuelt minst en kopolymeriserbar komonomer til en reaktor idet amidosulfonsyren eller saltet har formelen:

der R<*> er en hydrokarbylgruppe med fra 1 til 11 karbonatomer; R2, R<3>, R<4> og R<5> uavhengig er hydrogen eller hydrokarbyl-grupper forutsatt at det totale antall karbonatomer i R<2>, R<3>, R<4> og R*5 er 8 karbonatomer eller mindre;

M er hydrogen, ammonium, et metallkation eller en blanding derav; og

mengden av komonomeren, hvis den er tilstede, er fra 0,1 til 30 vekt-£, beregnet på den kombinerte vekt av monomeren og komonomeren; og

li) polymerisering av amidosulfonsyren eller saltet derav og eventuelt komonomeren ved bruk av høyenergetisk mekanisk blanding, under den forutsetning at når det fremstilles en homopolymer gjennomføres sluttrinnet i trinn (il) ved en temperatur fra 93,3°C til under raonomerens nedbrytnings-temperatur.

Lagringen av amidosulfonsyren eller saltet derav såvel som polymeriseringen av denne skjer generelt i nærvær av et oppløsnlngsmiddel. Vann er det foretrukne oppløsningsmiddel for fremstilling både av homopolymerer og kopolymerer av amidosulfonsyren eller saltet derav på grunn av den be-grensede •oppløselighet for monomerene i de fleste organiske oppløsningsmidler. Andre egnede men mindre ønskelige oppløsningsmidler er dimetylformamid, metanol, dimetylsulf-oksyd og andre polare oppoløsningsmidler. Mengden amidosulfonsyre eller salt eller kombinasjoner av forskjellige slike monomerer i oppløsningsmidler ligger vanligvis fra ca. 15 til 100 vekt-*, beregnet på vekten av monomer og opp-løsningsmiddel. Generelt benyttes det en mengde som er mindre enn metningsvektmengden av monomeren i oppløsnings-midlet. Med henblikk på en vandig oppløsning er monomer-mengden generelt fra ca. 40 til 70 vekt-*, fortrinnsvis fra ca. 40* til ca. metningspunktet for den vandige oppløsning og helst fra ca. 50 til ca. metningspunktet for den vandige oppløsning, aller helst fra ca. 50 til 60 og mest foretrukket fra ca. 55 til ca. 60 vekt-*, beregnet på vekten av monomeren og den vandige oppløsning. Slike høye vektmengder monomer er ønskelig fordi polymeriseringen derav resulterer i høyere utbytter, høyere molekylvekt, bedre ytelsesegenskaper og lettere behandling.

I henhold til oppfinnelsen kan et vidt spektrum kopolymerer fremstilles ved bruk av egnede komonomerer. Generelt er komonomeren slik at den totale kopolymer er oppløselig i oppløsningsmidlet og fortrinnsvis oppløselig i vann. Ofte er komonomeren i seg selv vannoppløselig. Forskjellige komonomerer inneholder generelt en vlnylgruppe såvel som et nitrogen- og/eller oksygenmolekyl. Således kan forskjellige akrylamider, forskjellige vinylpyrrolidoner, forskjellige vinylkaprolaktamer, forskjellige akrylater, forskjellige akrylnitriler, forskjellige maleinsyrer og maleinsyreanhydrider såvel som forskjellige akrylsyrer benyttes. Med uttrykket "forskjellige" menes de forskjellige forbindelser, derivater eller salter derav som er kjente i teknikken og fra litteraturen. Når det gjelder akrylamidene er spesifikke eksempler på monomerer metakrylamid, N,N-dimetylakrylamid, diacetonakrylamid dimetylamlnopropylmetakrylamid, t-butylakrylamid, akrylamid og lignende. Eksempler på egnede pyrrolidoner er N-vinylpyrrolldon og lignende. Forskjellige kaprolaktamer omfatter N-vinylkaprolaktam og lignende. Egnede akrylater er t-butylakrylat, metylakrylat, dihydrodi-cyklopentadlenyl akrylat, 4-butandiol monoakrylat, dietyl-aminoetylakrylat, metylmetakrylat og lignende. Eksempler på forskjellige akrylnitriler er akrylnitrll, klorakrylnltrll, metakrylnitril og lignende. Ved siden av maleinsyre anhydrld eller -syre, kan forskjellige derivater eller salter derav benyttes. I tillegg til akrylsyre kan forskjellige derivater derav benyttes, for eksempel metakrylsyre, og salter av disse syrer. Foretrukne monomerer som benyttes Ifølge oppfinnelsen er N-vinylpyrrolidon, N,N-dimetylakrylamid, diacetonakryl-amld, akrylamid, N-vinylkaprolaktam og t-butylakrylamid der N,N-dimetylakrylamid er meget foretrukket.

Fortrinnsvis har komonomerene god oppløselighet i oppløs-ningsmidlet. Skulle komonomeren ikke være godt oppløselig er det ønskelig å benytte en liten andel av et annet opp-løsningsmiddel, for eksempel en alkohol som metanol, for å gjøre komonomeren oppløselig i oppløsningsmidlet, for eksempel vann. Mengden komonomer som benyttes vil generelt variere avhengig av typen komonomer som benyttes såvel som den ønskede type komonomer. Generelt vil den variere fra ca. 0,1 til ca. 30 vekt-*, fortrinnsvis fra ca. 1 til ca. 15* og fortrinnsvis fra ca. 3 til ca. 8 vekt-*, beregnet på den totale vekt av alle monomerer. Et viktig trekk ved oppfinnelsen er bruken av høyenergetisk mekanisk blanding av de polymeriserende monomerer uansett hvorvidt det fremstilles en homopolymer eller en kopolymer. Med andre ord er god blanding ønskelig. Forskjellige typer innretninger for høyenergetisk mekanisk blanding inkluderer en tovalsemølle, en ekstruder, en kontinuerlig blander og lignende. Det er også tatt sikte på at statiske blandere kan benyttes der den høye energi oppnås ved hjelp av en pumpe. Da polymeri-seringsblandingen har en tendens til å være viskøs og/eller klebrig er utstyr med en viss tendens til selvskraping, ønskelig. Ekstrudere er foretrukket fordi komonomerene og andre additiver kan mates til mateblngen sammen med et polymerisert produkt som fremstilles i form av en hensiktsmessig streng, en bane eller lignende. En dobbeltskrue-ekstruder er meget ønskelig da den er selvrensende fordi den skraper seg selv fri for gjenværende viskøs polymer.

Under polymeriseringen blir de forskjellige monomerer eller komonomerer oppvarmet til egnede polymeriseringstemperaturer. Oppvarmingen er generelt gradvis i løpet av oppvarmlngscyklu-sen uavhenging av typen høyenergetisk mekanisk blandeinnret-ning som benyttes, være seg dette en tovalsemølle, en ekstruder eller lignende. Skulle det benyttes en ekstruder er skruekombinasjonen ikke vesentlig og således kan generelt en hvilken som helst type skruekonfigurasjon benyttes. Da polymeriseringsreaksjonen er eksoterm vil reaksjonen i seg selv bidra til temperaturøkningen. Temperaturøkningshastig-heten er generelt ikke kritisk og de forskjellige monomerer og additiver kan til å begynne med tilsettes ved omgivelsestemperatur. Varme legges vanligvis på inntil polymerlserings-temperaturen oppnås. I en ekstruder kan forskjellige soner oppvarmes for å gi en egnet polymeriseringstemperatur såvel som en sluttpolymeriseringstemperatur. Hvis det for eksempel benyttes en ekstruder med tre oppvarmingssoner kan den første sone oppvarmes til en temperatur på ca. 30 til 82* C, den andre til en temperatur av 65 til 116<*>C og den tredje til ca.

80 til 150°C. Det skal imidlertid være klart at mange andre typer oppvarmingssoner eller arrangementer kan benyttes ved ekstruderingsreaksjonen. I henhold til oppfinnelsen er det et viktig trekk å benytte en høy slutt-trinns temperatur ved polymeriseringen for å lette tørking av polymeren. På den annen side er det funnet at etterfølgende tørking er vanskelig og at fremstillingen av en egnet homopolymer eller kopolymer reduseres. At en høy slutt-trinns polymeriseringstemperatur kan benyttes var uventet fordi man skulle anta at molekylvekten ville påvirkes ugunstig henholdsvis reduseres. En ønsket sluttpolymeriseringstemperatur for homopolymer eller kopolymer ifølge oppfinnelsen ligger fra ca. 90<*>C til noe under nedbrytningstemperaturen for den lavest nedbrytende polymer, helst fra ca. 104<*>C til akkurat under nedbrytningstemperaturen, fortrinnsvis fra ca. 110 til ca. 150° C mens det mest foretrukne temperaturområde er fra ca. 116 til 140<*>C. Med uttrykket "noe under nedbrytningstemperaturen" menes fra ca. 0.5 til ca. 11 *C under nedbrytningstemperaturen. Med "sluttpolymeriseringstemperatur" menes temperaturen ved slutten av den høyenergetiske blandelnnretning, en temperatur som ofte er utløpstemperaturen.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles det en fast homo- eller kopolymer. I tillegg til å gjennomføre slutt- eller det endelige polymerlseringstrinn ved høy temperatur, er det viktig at homo- eller kopolymeren er i det vesentlige tørr før det skjer noen vesentlig reduksjon av temperaturen i homo- eller kopolymeren. Det vil si at temperaturen i homo-eller kopolymeren ikke bør reduseres til omgivelsestemperatur og den bør fortrinnsvis holdes på minst 90 og aller helst på minst 116°C før tørking. Selv om homo- eller kopolymeren kan holdes eller lagres ved forhøyet temperatur er det ofte ønskelig, etter polymerisering, umiddelbart å påbegynne tørkingen. En hvilken som helst konvensjonell eller vanlig tørkemåte kan benyttes for eksempel bestråling som infrarød, konveksjonsvarme- og lignende bestråling. Uansett anvendt høyenergetisk mekanisk blander, overføres monomerene, homo-eller kopolymerene til en egnet beholder for tørking. En foretrukket tørkemetode er overføring av polymerene fra for eksempel ekstruderen til et bevegelig transportbelte der, av økonomiske grunner, IR varme kan benyttes for å fjerne oppløsnlngsmiddel. Tørketemperaturen ved standardbetingelser er fra minst det benyttede oppløsningsmiddels kokepunkt til ca. 315°C. I den foretrukne utførelsesform der vann benyttes er tørketemperaturen fra ca. 100 til ca. 315<*>C, helst fra ca. 175 til 287°C og fortrinnsvis fra ca. 204 til 260<*>C. Tørkingen kan også oppnås ved å legge på et vakuum, uten varme eller ved varme ved temperaturer fra omgivelsestemperatur til de ovenfor angitte. Tørkingen fortsettes inntil mesteparten av oppløsningsmldlet er fjernet. Fortrinnsvis er mengden oppløsnlngsmiddel som vann som er tilbake i den faste polymer, 20* eller mindre, helst 10* eller mindre og aller helst 3 vekt-56 eller mindre. Et tørket produkt er meget ønskelig av kommersielle grunner på grunn av den lette størrelsesreduksjon, lett behandling, lagring og lignende.

Generelt gjennomføres polymeriseringen i et basisk medium der forskjellige polymeriseringshjelpemidler kan benyttes. Selv om initiatorer ofte benyttes kan polymeriseringen gjennom-føres uten initatorer, for eksempel i nærvær av en inert atmosfære som nitrogen. Videre kan polymeriseringen gjennomføres i et surt medium og sogar uten varme selv om varme er ønskelig. Generelt benyttes initiatorer i det vandige system, for eksempel peroksyder, persulfater, persulfat-sulflter, forskjellige redox systemer og lignende. Slike initiatorer er velkjente i teknikken og i litteraturen. En foretrukket initiator er ammonium persulfat.

Ved fremgangsmåten Ifølge oppfinnelsen kan man anvende en kokatalysator som tilsettes kun til å begynne med til polymeriseringsreaksjonen og ikke under hele denne. Slike initiatorer er velkjente i teknikken og i litteraturen. Et eksempel på en slik foretrukket initator er natriummeta-bisulfit. Idet slike initiatorer har en tendens til ugunstig å påvirke polymerens molekylvekt benyttes det ikke i store mengder hvis høye molekylvekter er ønskelige. Den totale mengde av initiatoren er generelt fra 0 til ca. 5 vektdeler pr. 100 vektdeler polymer, fortrinnsvis fra ca. 0,05 til 0,5 og aller helst fra 0,2 til 0,3 vektdeler. Som angitt blir kokatalysatoren kun tilsatt ved begynnelsen av polymeriser-ingsprosessen.

Generelt vil den omtrentlige vektmidlere molekylvekt for homopolymeren eller kopolymeren som fremstilles ifølge oppfinnelsen, ligge fra ca. 100.000 til ca. 9.000.000 og helst fra ca. 500.000 til 6.000.000, aller helst fra ca. 1.000.000 til ca. 3.000.000. Naturligvis kan molekylvekten varieres avhengig av ønsket sluttproduktanvendelse slik som angitt nedenfor. Når homopolymeren eller kopolymeren er fremstilt og benyttet kan den oppmales til et pulver ved hjelp av én hvilken som helst egnet oppmalingsapparatur. Polymerer og kopolymerer som fremstilles Ifølge oppfinnelsen er brukbare ved mange anvendelser. For eksempel kan de benyttes som dlspergeringsmidler i vann for å fjerne, Inhibere eller kontrollere rust, skalldannelse eller avsetninger, som polymere overflateaktive midler i malinger, som polymeriserings scintillisatorer, som polymerer for konstruksjon av kontaktlinser, i kosmetika, som optiske antiduggbelegg, som fluidfortykkere i vandige hydraullkk-væsker og lignende. En annen foretrukket anvendelse er som fluidtapmiddel som benyttes 1 oljebrønner for å lage et lmpermeabelt sjikt for å tette brønnen i et borehull.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av de følgende eksempler.

Eksempel 1

En monomerblanding inneholdende 3 vekt-* N,N-dimetylakryl-amid, 56,3 vekt-* natrium-2-akrylamido-2-metylpropansulfonat og 40,7 vekt-* vann med en pH verdi på 9 til 9,5 mates til en 10 cm Baker Perkins dobbeltskrue-ekstruder i.en mengde av ca.

35 kg/time. Akkurat før Innløpet til ekstruderen blir monomertilmatningen oppvarmet til 100 til 110 omdreininger/- minutt. En initlatoroppløsning bestående av 8,4 vekt-* ammonium persulfat og 91,6 vekt-* vann mates til ekstruderen i en mengde av ca. 0,7 kg/time. Både monomeroppløsning og initlatoroppløsning mates til ekstruderens oppstrømsende. Ved oppstart tilsettes ca. 0,7 kg/time av en oppløsning av 7,1 vekt-* natriummetabisulfitt og denne reduseres gradvis til 0 i løpet av 30 minutter. Stofftemperaturen overvåkes på tre forskjellige punkter i ekstruderen og ved ekstruderdysen. Temperaturene i den første, andre og tredje tredjedel av ekstruderen er 68 - 74"C, 98 - 105'C og 107 - 113<C>C. Temperaturen ved ekstruderdysen er 123 - 130"C. Temperert vann mates til kapper på ekstruderen for å opprettholde disse temperaturer. Oppholdstiden i ekstruderen er 3 til 5 minutter. Den resulterende polymer ekstruderes 1 form av strenger med diameter 9,52 mm til et belte av en IR tørket transportør. Polymeren føres gjennom tørkeren i en hastighet av 0,53 til 0,56 m/minutt. I tørkeren tørkes polymeren til et vanninnhold på 1 til 2 vekt-*. Polymeren når en temperatur på 232 til 260°C i tørkeren. Oppholdstiden i tørkeren er 8 til 12 minutter. Ved enden av tørkeren faller polymeren ned i en knuser der den knuses til egnet størrelse. Kopolymeren som fremstilles er det ønskede produkt.

Eksempel 2

Fremgangsmåten fra Eks. 1 gjentas bortsett fra at 8,4 * initlatoroppløsning mates til ekstruderen I en mengde av 0,79 kg/time. Materialtemperaturen i ekstruderen og tørkeren forblir som angitt i Eks. 1. Den fremstilte kopolymer er det ønskede produkt.

Eksempel 3

Fremgangsmåten fra Eks. 1 gjentas bortsett fra at 8,4 vekt-* initlatoroppløsning mates til ekstruderen i en mengde av 0,34 kg/time. Bortsett fra materialtemperaturen i den første tredjedel av ekstruderen holdes temperaturene 1 ekstruder og tørke som angitt i Eks. 1. Materialtemperaturen i den første tredjedel av ekstruderen er 80 til 85<*>C. Den fremstilte kopolymer er det ønskede produkt.

Eksempel 4.

Fremgangsmåten fra Eks. 1 gjentas bortsett fra at en monomer-blandlng bestående av 2,6 vekt-* N,N-dimetylakrylamid, 48,7 vekt-* natrium 2-akrylamid-2-metylpropansulfonat og 48,7 vekt-* vann mates til ekstruderen i en mengde av 36,7 kg/time. Konsentrasjonen av initiatoroppløsningen og tilmatningshastigheten holdes som angitt i Eks. 1. Materialtemperaturen i den første, andre og siste tredjedel av ekstruderen er 60 - 66"C, 37 - 98'C og 140 - 110'C. Eks-truderdyse temperaturen er 121 - 127°C.

I tørkeren blir polymeren tørket til et vanninnhold på 1 - 2 vekt-*. Den fremstilte kopolymer er det ønskede produkt.

Eksempel 5

Man gjentar-prosedyren fra Eks. 1 bortsett fra at en monomer-oppløsning på 58 vekt-* natrium 2-akrylamido-2-metylpropan-sulfonat og 42 vekt-* vann mates til ekstruderen med ca. 35 kg/time. En initlatoroppløsning bestående av 8,4 vekt-* ammonlumpersulfat og 91,6 vekt-* vann mates til ekstruderen med ca. 0,4 kg/time. Materialtemperaturen i den første, tredje og siste tredjedel i ekstruderen er 57 - 63°C, 93-99°C og 93 - 99*C. Ekstruderdysetemperaturen er 93 - 99°C. Den resulterende polymer tørkes til et vanninnhold på 0 til 1 vekt-*. Den ferdige tørkede homopolymer har en vektmidlere molekylvekt på 900.000.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en homopolymer eller kopolymer av en amidosulfonsyre eller et salt derav, karakterisert ved at den omfatter: i) tilsetning av en amidosulfonsyre eller et salt derav og eventuelt minst en - kopolymeriserbar komonomer til en reaktor idet amidosulfonsyren eller saltet har formelen: der r! er en hydrokarbylgruppe med fra 1 til 11 karbonatomer; R2, R<3>, R<4> og R<5> uavhengig er hydrogen eller hydrokarbyl-grupper forutsatt at det totale antall karbonatomer i R<2>, R<3>, R<4> og R<*5> er 8 karbonatomer eller mindre; M er hydrogen, ammonium, et metallkation eller en blanding derav; og mengden av komonomeren, hvis den er tilstede, er fra 0,1 til 30 vekt-*, beregnet på den kombinerte vekt av monomeren og komonomeren; og ii) polymerisering av amidosulfonsyren eller saltet derav og eventuelt komonomeren ved bruk av høyenergetisk mekanisk blanding, under den forutsetning at når det fremstilles en homopolymer gjennomføres sluttrlnnet 1 trinn (ii) ved en temperatur fra 93, 3°C til under monomerens nedbrytnings-temperatur.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som R<*> benyttes en olefinisk gruppe og at det som R<2>, R<3>, R<4> og R^ uavhengig benyttes hydrogen eller lavere alkyl med fra 1 til 8 karbonatomer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at monomeren benyttes i oppløsning med en monomer-mengde fra 15 til 100 vekt-*, beregnet på den totale vekt av monomer og oppløsning.

4. Fremgangsmåte Ifølge krav 3, karakterisert ved at den omfatter tørking av homopolymeren før noen vesentlig avkjøling av denne, hvorved homopolymeren etter tørking inneholder 20 vekt-* eller mindre vann, og at man anvender forbindelser der metallkationet er kalium, magnesium, kalsium, litium, sink, jern, natrium eller blandinger derav.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den høyenergetisk mekaniske blanding gjennomføres i en statisk blander eller en ekstruder.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den amidosulfonsyre- eller -saltholdige monomer og komonomeren er inneholdt i en vandig oppløsning der mengden av monomeren og komonomeren 1 oppløsningen er fra 15 til 100 vekt-*, beregnet på den totale mengde av monomeren, komonomeren og den vandige oppløsning, idet mengden komonomer er fra 1 til 15 vekt-*, beregnet på den totale vekt av komonomeren og den amidosulfonsyre- eller -saltholdige monomer, og der den vektmidlere molekylvekt for kopolymeren er fra ca.

100.000 til ca. 900.000.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter å gjennomføre slutt-trlnnet i polymeriseringen ved en temperatur fra 90<4>C til under nedbrytningstemperaturen for komonomeren eller monomeren, idet metallkationet i den amidosulfonsyre- eller -saltholdige monomer er valgt blant natrium, kalium, kalsium, sink, jern, magnesium, litium og blandinger derav, og at tørkingen av den polymeriserte kopolymer skjer før vesentlig avkjøling gjennomføres slik at kopolymeren har et vanninnhold på ca. 20 * eller mindre på vektbasis.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det benyttes forbindelser der R<1> er en olefinisk gruppe, R<2>, R<3>, R<4> og R*5 uavhengig er hydrogen eller lavere alkyl med fra 1 til 8 karbonatomer, og at komonomeren velges blant gruppen bestående av de forskjellige akrylamider, vinylpyrrolidoner, kaprolaktamer, akrylater, akrylnitriler, akrylsyrer og salter derav, malelnsyrer og salter derav, maleinsyreanhydrider samt kombinasjoner derav, og at metallkationet er natrium, kalium eller blandinger derav.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den høyenergetiske mekaniske blanding gjennomføres i en ekstruder, i en tovalsemølle eller en statisk blander.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter tilsetning av fra 0,1 til 1,0 vektdeler av et katalysatorsystem pr. 100 vektdeler av nevnte monomerer.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at katalysatorsystemet inkluderer en kokatalysator.

12. Anvendelse av en homopolymer eller kopolymer av en amidosulfonsyre eller et salt derav som fluidtapsmiddel.