NO167156B - Enzymatisk vaskemiddelblanding. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til forbedring av binding til preparerte tekstilvevnader ved påvulkanisering av

naturgummi eller styrenbutadiengummi.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til forbedring

av klebning av gummiblandinger av naturlig eller syntetisk gummi på

bærematerialer, som f.eks. på preparert eller upreparert tekstilvev-nad, f.eks. av kunstfibre av polyamider, som nylon eller perlon,

rayon eller polyestere ved hjelp av kondensasjonsprodukter av fenoler resp. aminer og aldehyder egnet til harpiksdannelse som muliggjør en betraktelig forbedret klebning til tekstilvevnadene.

Gjenstander av gummi som er utsatt for betraktelige dynamiske påkjenninger som kjøretøydekk, transportbånd eller driv-remmer forsterkes vanligvis med tekstiler i form av .kord eller kryss-vevnad. Derved kommer det an på at kautsjuksjiktet kleber mest mulig fast til det forsterkende tekstilmaterial, likegyldig om det ved sist-

nevnte dreier seg om naturlig vevnad éllerom kunstfibre av poly-

estere (trevira) avpolyamider (nylon eller perlon). Man preparerer for dette formål som bekjent tekstilvevnaden ved hjelp av gummilateks og et fenol-formaldehydkondensasjonsprodukt, idet det som fenol for det meste kommer til anvendelse resorcinol. Disse harpikskomponenter trer på den ene side i reaksjon med de funksjonelle grupper av det eventuelle tekstilmaterial, på den annen side med det konjugerte system av elastomere og bevirker således klebningen av det påførte gummisjikt på vevnaden.

Forsterkes nå den elastomere, enten det er natirlig

eller syntetisk gummi, som vanlig med sot som fyllstoff og til denne blanding settes resorcinol og heksametylentetramin, sistnevnte som for-maldehydavgiver, da inntrer harpiksdannelsen under vulkaniseringen og bevirker derved klebning av gummisjiktet på den preparerte eller u-preparerte vevnad. De i praksis økede krav til et slikt sammensatt legeme krever imidlertid .en sterkest mulig klebning av den elastomere til vevnaden for at det fylte gummisjikt og tekstilvevnaden ikke løsner fra hverandre ved sterkere dynamiske påkjenninger.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte til forbedring av binding til preparerte tekstilvevnader ved påvulkanisering av naturgummi eller styren-butadien-gummi som inneholder som aktivt fyllstoff silisiumdioksyd med en spesifikk overflate på 30-400 m p/g BET og en midlere partikkelstørrelse på 10-400 m-mikron alene eller i blanding med sot i mengder fra 10-100 vektdeler pr. 100 vektdeler gummi; sinkoksyd, stearinsyre, svovel, mykningsmiddel, akseleratorer og aldringshindrende midler og eventuelt inntil 3 vektdeler bly-(II)-oksyd samt resorcinol og heksametylentetramin, idet fremgangsmåten er karakteriert ved at man blander resorcinol eller heksametylentetramin løst i et oppløsningsmiddel eller tørt med silisiumdioksyd i et vektforhold på 1:5 til 5:1 før blanding med de øvrige komponenter og vulkanisering.

Ved tilsetning av de nevnte fyllstoffer, spesielt en meget findelt aktiv kiselsyre i blanding med en harpiksdannende komponent til en kautsjukblanding inntrer ved harpiksdannelse under vulkanisasjonen en vekselvirkning mellom de aktive silanolgrupper på kiselsyreoverflaten og de funksjonelle grupper av det eventuelle tekstilmaterial. Det opp-står derved ekte kjemiske og kjemosorptive bindinger som de ikke opp-trer ved sot som fyllstoff på grunn av dets annerledes overflatebe-skaffenhet med hensyn til funksjonelle grupper. Følgelig viser også gummikiselsyreblandingen vesentlig bedre klebeevne på kuns.t-stoffvevnader, spesielt ved slike av polyamider som nylon og perlon, rayon, polyester.

Som finfordelte, aktive kiselsyrer kan det anvendes så-vel de av vannglass ved hjelp av syrer i finfordelt amorf form ut-

o

felte som også de på termisk måte direkte av finfordelt pulver frem-bragte med en spesifikk overflate ifølge BET på 30 til 400 m p/g og en midlere primær partikkelstørrelse på 10 - 400 m-mikron. Fyllstoffene innarbeides hensiktsmessig i mengder fra 10 til 100 vektdeler, beregnet på 100 vektdeler gummi.

Det er videre blitt funnet at den i og for seg vanskelige fordelbarhet av den ene harpiksdannende komponent av resorcinol i gummiblandingene som i vesentlig grad er avhengig av blandeprosessen-, . f.eks. i knaer eller på valse lar seg dessuten vesentlig forbedre,

idet man blander de harpiksdannende komponenter godt med de finfordelte aktive fyllstoffer som kiselsyre og/eller aluminiumsilikat og/eller kalsiumsilikat eller kalsiumkarbonat ved sammenmaling eller adsorbtivt ved påføring av de i et oppløsningsmiddel oppløste harpiksdannende komponenter, deretter innarbeider i gummimassen og påvulkani-serer den ferdige gummiblanding på tekstilvevnaden. Ved resorcinolens lettere fordeling i gummiblandingene muliggjøres således i den etter-følgende vulkaniseringsprosess en betraktelig forbedret klebning til tekstilvevnaden.

En ytterligere forbedring av klebningen av gummiblandinger på tekstil kan, som det overraskende ble funnet, oppnås ved tilsetning av tungmetalloksyder, spesielt blyoksyd, til gummiblandingen.

I de følgende eksempler 1 til 3 vises i hvilken grad allerede en klebeverdi-økning muliggjøres ved tilsetning av kiselsyre alene eller i blanding med sot også uten foregående oppmaling eller adsprbtiv sammenblanding med fyllstoffet, idet det i eksemplene 2 og 3 dessuten ble tilsatt tungmetalloksyder, f.eks. blyoksyd. I eksemplene 4-8 gjengis resultatene av klebeforbedring under foregående intens blanding av f.eks. resorcinol med fyllstoffene.

Eksempler.

1. Ved sammenligningsforsøkene ble det gått ut fra naturr gummi og denne hver gang forsterket ved innarbeidelse av.gassot, perledannet eller fra aktiv, felt kiselsyre. , Disse blandinger er :. deretter vulkanisert under tilsetning av harpiksdannende komponenter

Klebeverdiene viser ved anvendelse av kiselsyre en tyde-lig bedring, som spesielt ved vevnader av polyamidfibre øker til mere enn dobbelt verdien av sot. Denne forbedring av klebeverdien betyr ved alle gummigjenstander som er utsatt for for høye dynamiske påkjenninger øket levetid og forbedret driftssikkerhet.

2. Ved følgende sammenligningsforsøk ble det gått ut fra naturgummi og syntesegummi og disse hver gang forsterket ved innarbeidelse av aktiv kiselsyre eller i blanding med aktiv sot. "Disse blandinger er blitt vulkanisert under tilsetning av harpiksdannende

komponenter og et tungmetalloksyd ifølge følgende resepter:• 3. Syntesegummi.

I følgende eksempler vises på hvilken måte det muliggjøres en ytterligere klebeforbedring ved god sammenblanding av den ene harpiksdannende komponent resorcinol med fyllstoffkomponentene. Ved maling av harpikskomponentene, spesielt av resorcinol med kiselsyre, over-holdes mest hensiktsmessig følgende mengdeforhold:

Som vevnad ble det anvendt ikke preparerte polyamidfibre, som elastomer: naturgummi.

Ved den gummitekniske undersøkelse viste det seg at for-blandingen ifølge oppfinnelsen muliggjør en vesentlig bedre fordeling av resorcinol i den elastomere og riktignok også ved anvendelsen av et for komponentenes fordeling ugunstig blandefremgangsmåte, som f. eks. blanding på valser istedenfor knaer, hvilket kommer til uttrykk i de sterkt økte klebeevner på telstilvevnadene av vulkanisatene.

I eksempel 1 av den sammenfattende tabell ble det ad-skilt tilsatt aktive kiselsyrer (15 deler) og resorcinol (3 deler) - tilsammen 18 deler - og blandet i knaer for å sikre en best mulig fordeling av resorcinolen. I eksemplene 2-5 ble det først frem-stillet forblandinger av resorcinol og aktiv kiselsyre, i det angitte forhold og disse på valser tilblandet til gummimassen under komplettering av pulverformet, aktiv kiselsyre til en samlet mengde på 18 de ler.

Komponentene er derved med hensikt innarbeidet under ugunstigere forde lings forhold for resorcinol-kiselsyreblandingen enn det er tilfelle ved blandeprosessen i knaer. Allikevel øker klebe-fastheten i de enkelte blandingseksempler fra 38 kg/3 cm bånd-bredde uten formaling til 55 - 62 kg/3 cm med formaling. Økningen utgjør altså 45 - 63%. Undersøkelsen av klebeverdien foregikk således at 3 cm brede vulkanisatstrimler ble trukket av på rivmaskiner, idet det ble målt den kraft som måtte anvendes.

De nedenforstående i en oversikt sammenstilte 5 eksempler vulkanisert enhetlig, etter en forskrift viser i hvilken grad klebeverdien lar seg øke ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Det ble allerede nevnt at man kan påføre resorcinol opp-løst i et egnet oppløsningsmiddel som toluen, direkte på kiselsyren som bærestoff, idet fenolderivatet bindes adsorptivt. Etter tørk-ning under gjenvinning av oppløsnhgsmidlet blir deretter den belagte kiselsyre i pulverformen satt til gummiblandingen etter den foran-nevnte blandefremgangsmåte på valse eller i knaer for innarbeidelse.

På samme måte som resorcinol kan man også sammenmale den annen harpikskomponent, f.eks. heksametylentetramin som aldehydav-giver, for bedre fordeling og lettere innblandbarhet i den elastomere med den aktive kiselsyre i de angitte mengdeforhold, eller påføre på kiselsyren absorptivt i vandig oppløsning. Tilsetningen til gummiblandingen foregår deretter etter innblanding av den første komponent, under komplettering av tilsvarende ytterligere mengder kiselsyre til tilsammen 18 vektdeler, referert til 100 deler kautsjuk er oppnådd, og eventuelt under tilsetning av aktiv sot som ytterligere fyllstoff. Som bekjent blir dessuten vevnadsklebningen begunstiget ved god kontakt av silanolgruppene på kiselsyreoverflåtene med de funksjonelle grupper av de elastomere.

I de følgende eksempler vises forbedringen av klebningen av natur- og' syntesekautsjukblandinger på tekstiler ved tilsetning av findelte aktive kiselsyreholdige fyllstoffblandinger (silikater) til kautsjukblandingen, idet disse kautsjukblandinger ble vulkanisert under tilsetning av harpiksdannende komponenter etter følgende re-septer:

Eksempel 4.

De anvendte findelte, aktive kiselsyreholdige fyllstoffblandinger er sammensatt på følgende måte:

Sammenlignings forsøk over forbedret klebning av gummiblandinger på tekstiler etter varmeal' dring på 3 dager ved 100 Ci C.

Normalt går klebningen etter aldring tilbake eller stiger i det minste ikke mere. I motsetning til disse tidligere vanlige er-faringer viser gummiblandinger som inneholder aktiv kiselsyre i mengder fra 15 og 25 deler pr. 100 deler styrenbutadien-gummi etter varmealdring en betraktelig økning av klebeverdien. Forbedringen av verdien utgjorde ved ikke impregnerte polyesterfibre 51% resp. 6l% og øker ved en polyamidfiber som nylon, sogar til mer enn det dobbelte, således &, ved klebeprøven revner heller gummien enn at tekstilfiberen igjen lar seg fjerne fra gummien. Dermed blir klebingen større enn gummiens indre fasthet. Dette faktum med en ved varmealdring forsterket klebing er av overordentlig betydning for fremstilling av drifts-sikre gummigjenstander som stadig underkastes med en varmefrembring-else forbundet dynamisk påkjenning, som f.eks. ved kjøretøydekk eller transDortbånd.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til forbedring av binding til preparerte tekstilvevnader ved påvulkanisering av naturgummi eller styren-butadien-gummi som inneholder som aktivt fyllstoff silisiumdioksyd med en spesifikk overflate på 30-400 m p/BET og en midlere par-tikkelstørrelse på 10-400 m-mikron alene eller i blanding med sot i mengder fra 10-100 vektdeler pr. 100 vektdeler gummi; sinkoksyd, stearinsyre, svovel, mykningsmiddel, akseleratorer, aldringshindrende midler og eventuelt inntil 3 vektdeler bly-(II)-oksyd, samt resorcinol og heksametylentetramin, karakterisert ved at man blander resorcinol og/eller heksametylentetramin, løst i et opp-løsningsmiddel eller tørt, med silisiumdioksyd i et vektforhold på 1:5 til 5:1 før blanding med de øvrige komponenter og vulkanisering.