NO167003B - Innretning for behandling av glideflater paa vintersportsutstyr - Google Patents

Abstract

Det beskrives en Innretning som muliggjør en frem-gangsmåte for behandling av glideflater (4) på vlntersportsutstyr (2). Vlntersportsutstyret (2) fastholdes med glideflaten (4) vendt oppover. Behandlingen skjer ved hjelp av en oppvarmbar plate (18) med en porøs Innsats (42), idet platen kan legges fjærende an mot glideflaten (4) og forskyves relativt denne i lengderetningen. Innsatsen (42) kan fra et kar (48) oppta et i det minste til pastøs tilstand oppvarmbart middel (50). En lager innretning (44) for et porøst bladmaterlale (46) kan levere bladmaterialet mellom den oppvarmbare plate (18) og glideplaten (4). Behandlingen kan innbefatte fjerning av rester av gammelt middel fra glideflaten, idet slike rester suges opp av bladmaterialet. Behandlingen kan også Innbefatte en forvarming av glideflaten. I så tilfelle kan platen brukes for bestryking av glideflaten uten bladmateriale. Påføring av nytt middel fra karet er også mulig, idet herunder bladmaterialet vil muligjøre en finfordeling. Middelet vil trenge inn i mlkrokaviteter i glldeflatebelegget og fylle ut eventuelle rift eller oppskrapinger, slik at det dannes et glatt, plant og elastisk sjikt på glideflaten.()nforte publikasjoner BRD (DE) uti. skrift nr. 1192558,. Sveitsisk (CH) patent nr. 656071,. Østerriksk (AT) patent nr. 364732.

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning som angitt i innledningen til patentkrav 1.

For optimal utnytting av vintersportsutstyr såsom utforski, langrennski og hoppski, skikjelker, monoski, snebrett og sledelignende apparater med meier, er det nødvendig å tilpasse deres glideflaters egenskaper, dvs. glideevnen, til brukerens krav såvel som til sneforholdene. I denne forbindelse vil det for det meste være aktuelt å kunne øke glideevnen, særlig for påtenkte konkurranser. I enkelte tilfeller kan det imidlertid også være ønskelig å redusere glideevnen, eksempelvis ved skiløping (klatring) eller når utstyret skal benyttes av nybegynnere. Det kan også være aktuelt å klebe på fell.

Tilpassingen av glideevnen skjer ved at det på utstyrets glideflate påføres et sjikt, for det meste betegnet som voks. Voks inneholder olefiner og fremstilles og selges i mange varianter.

I forbindelse med behandlingen av glideflatene er det også vesentlig å kunne beskytte de belegg som fremstilleren av utstyret har forsynt det med. For vintersportsutstyr av bedre kvalitet består disse belegg av høymolekulære sintrede plaster, som dersom de ikke pleies, vil eldres og bli sprø. Dette kan man i det minste delvis hindre dersom man fyller plastens mikrokaviteter med egnede pleiemidler. I tillegg til pleievirkningen tilveiebringes det derved et lite forråd, som kan brukes under glidingen, og man forbedrer derved også fastheftingen av middelet.

Disse vokssjikt må påføres slik på utstyrets glideflater at de for det første hefter dertil og for det andre gir en plan og elastisk løpeflate.

Voksing, særlig av ski, har vært kjent i minst 100 år. Til å begynne med påførte man voks på tre-glideflater, eventuelt lakkerte glideflater, ved å gni en vokskloss mot glideflatene. Dette system benyttes fremdeles i dag av vanlige skiløpere. De på denne måten tilveiebragte vokssjikt er imidlertid ikke særlig glatte og har heller ikke noen særlig god vedheft. En bedring oppnås dersom man påfører oppvarmet eller smeltet voks. Slik voks vil kunne trenge bedre inn i mikrokaviteter og 1 riper i glideflatene, og lar seg også bedre fordele for oppnåelse av et plant og glatt sjikt. Man bruker i denne forbindelse mange typer apparater med en glatt såle, vanligvis generelt betegnet som ski-strykejern. Slike apparater oppvarmes med sprit, meta, gass eller strøm. De benyttes enten bare for glatting av et allerede påført vokssjikt, eller til påføring av fast, men oppvarmet eller flytende voks, som så samtidig glattes. Selv om disse strykejernene ikke er særlig enkle i håndtering og til dels også er relativt brannfarlige, og heller ikke gir tilstrekkelig glatte overflater - rengjøringen er også et problem - har man hittil ikke hatt noe annet egnet utstyr når man befinner seg på tur. Dreier det seg om vintersport i nærheten av skitrekk og skianlegg eller om reelle konkurranser, så er det en tendens i dag til å løse problemet ved å ha stasjonære innretninger som på en rask og ufarlig måte muliggjør påføring av gode vokssjikt som trenger inn i belegget, hefter godt og gir en fullkommen plan og glatt løpeflate.

Det er eksempelvis kjent å påføre flytende voks på ski fra et oppvarmet vokskar ved hjelp av et endeløst omløpende bånd eller en rull. Båndets nedre løp henholdsvis den nedre rullhalvdel går i vokskaret, mens båndets øvre løp eller rullens øvre halvdel påfører den opptatte voks på skien. Denne metode benyttes i skiverksteder, og har også den store fordel at en skiløper kan bevege seg med påspente ski over et vokskar og således på en relativ enkel og komfortabel måte vokse skiene. En ulempe er at voksbelegget ikke er tilstrekkelig glatt og at man vanligvis ikke får noe voks på skituppene. Dessuten vil temperaturen til den påførte voks være så lav at voksen avkjøler seg relativt raskt på båndet eller på rullen, slik at vokssjiktet bare får utilstrekkelig heft på overflaten og ikke trenger inn i belegget.

En annen metodikk går ut på at skiene festes med glideflaten opp i en holdeinnretning og at voksen deretter påføres eksempelvis ved hjelp av en pensel. Da vil man - takket være tilstrekkelig høy temperatur - oppnå en skikkelig og god hefting av voksen, men overflateglattheten er ikke tilfredsstillende. Selv i en halvautomatisk innretning, som utelukker de uregelmessigheter som manuell håndtering medfører, foreligger det alltid en fare for, når påføringsverktøyet beveges frem og tilbake, at det fremfor alt i endeområdene påføres for lite eller for mye voks, og det er også vanskelig å voksbelegge skituppene.

Man har også forsøkt å påføre et vokssjikt på et klebebånd, som så klebes på skiens underside og kan trekkes av igjen. Disse bånd er riktignok gunstige fordi man slipper oppvarmingen av voksen, men det foreligger alltid en viss fare for at båndet kan løsne fra skien, eksempelvis når det beskadiges av sten eller lignende, og det kan føre til uhell.

Man har derfor forsøkt å forsyne et bærebånd med et vokssjikt, legge dette med vokssiden mot en glideflate på en ski, og så varme opp bærebåndet med et slags strykejern, slik at derved voksen blir bragt til å hefte til skien, samtidig som man så kan trekke vekk bærebåndet. Man unngår i denne forbindelse riktignok ikke den farlige omgang med brenn-stoffer, fordi strykejernet jo må oppvarmes, men stryke-jernets såleflate vil ikke få berøring med voksen og vil derfor heller ikke forurenses noe særlig. Strykejernet kan altså anvendes om igjen for andre ski og for andre vokskval-iteter. Dessverre er denne metodikk også forbundet med den fare at hele vokssjiktet kan løsne, fordi det riktignok oppvarmes ganske kraftig på utsiden, men oppvarmes i meget mindre grad mot skien, dvs. på skisiden, slik at vedheften til skien ikke blir altfor god.

For å oppnå både god hefting såvel som en glatt overflate har man forsøkt å stryke voks på gjennom plater med et stort antall meget små hull, eksempelvis småmasket gitter eller sikter. Derved oppnås det en finfordeling av voksen som gir god vedheft og tilstrekkelig glatt overflate, men en ulempe er naturligvis at strykejernet forurenses av voksen og må renses etter bruk, noe som naturligvis betyr et avbrudd i voksprepareringen.

Man har også forsøkt å benytte voksgjennomtrukne bånd, eksempelvis av stoff eller papir. Disse båndene strykes på glideflaten, hvoretter man fjerner stoffet eller papiret. På denne måten oppnår man gode resultater med hensyn til overflateglatthet og vedhefting, med også i dette tilfelle tilsmusses styrkejernet, slik at det må renses etter hver gangs bruk.

I den senere tid har man forsøkt å sprøyte pulverisert voks eller flytende voks på ski ved hjelp av en slags sprøyte-pistol. En fordel i denne forbindelse er at det oppnås en rask tørking, slik at man også oppnår en glatt overflate selv om skiene står skrått eller vertikalt. Fastholdingsinnret-ningen for skiene krever derfor mindre oppstillingsplass. En ulempe er at det må installeres et avsugingsanlegg for å unngå sunnhetsskadelige innvirkninger på personellet.

Et annet problem under voksing er at det ofte dreier seg om preparering eller behandling av vått eller kaldt sports-utstyr. Lave temperaturer umuliggjør en påføring av tilstrekkelig glatt sjikt. Skiene må derfor oppvarmes, og det betyr at de må stå lengre .tid i service-stasjonen, med tilhørende lange og uønskede ventetider for brukeren.

Ikke bare påføringen av vokssjikt - som man altså ikke hittil har løst tilfredsstillende - men også fjerningen av gamle vokssjikt eller gamle voksrester er forbundet med vanskelig-heter. En ren mekanisk avskraping er tidskrevende og medfører fare for å skade skibelegget. En oppvarming av voksen, som letter avstrykingen eller avskrapingen, er problematisk. For det første er det en fare for at skien kan oppvarmes for sterkt, slik at den skades, og for det andre vil oppvarmingen være forbundet med en viss fare, fordi det anvendes brenn-stoffer. For det tredje oppstår det skadelige damper eller gasser når voksen oppvarmes og smelter.

Problemet med påføring av vokssjikt er altså ikke løst tilfredsstillende hittil. Det samme gjelder for fjerning av vokssjikt eller- rester. Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en innretning av den innledningsvis nevnte type, hvilken innretning skal kunne muliggjøre en hurtig og ufarlig påføring av godt heftende og inn i mikrokaviteter i belegget inntrengende, plane og glatte løpeflater dannende vokser, også av vekslende kvaliteter. Innretningen skal også egne seg til tørking og forvarming av ski umiddelbart etter bruk. Innretningen skal også egne seg til en skiskånende og miljøvennlig fjerning av gamle vokssjikt eller rester før ny voksing.

Med den nye innretning vil det være mulig å tørke, forvarme, vokse og fjerne voks fra glideflater på vintersportsutstyr, særlig ski.

Heftingen av sjiktet til glideflaten er meget god, fordi middelet takket være sålens høye temperatur forblir flytende og først størkner på glideflaten. Middelet vil trenge inn i belegget og fylle ut mikrokaviteter der, samt også eventuelle skadede steder i glideflaten. Den flate som middelet danner, og som utgjør den egentlige bruksflate på sportsutstyret, vil være plan, glatt og uten porer. Sjiktet følger glideflatens form og vil ikke ha en tendens til å fylle et eventuelt forhåndenværende glideflatespor. Den fjærende og leddopp-lagrede såles flateanlegg, selv mot hellende glideflate-partier, muliggjør legging av et tilstrekkelig sjikt også i området ved skituppen.

Middelet som skal påføres, vanligvis en voks, kan under sålens bestrykning av glideflaten kontinuerlig tilføres sålen. Det vil imidlertid være mer fordelaktig å forsyne legemets underside med en mot sålen anliggende, porøs Innsats, som opptar det i det minste til pastøs tilstand oppvarmede middel, eksempelvis fra et kar som sålen dykkes mer eller mindre ned I.

Voksen i dette karet kan være kald, dvs. forefinnes i størknet tilstand. Den varme såle vil smelte en del av voksen, slik at sålens porøse innsats kan oppta et tilstrekkelig stort voksforråd. Det er imidlertid også mulig å forsyne karet med en oppvarmingsinnretning, for derved å kunne oppvarme voksen i det minste til en pastøs tilstand, i hvilken tilstand den kan opptas av innsatsen.

Middelet kan også tilføres under anvendelse av et med middelet gjennomtrukket bladmateriale som legges inn mellom glideflaten og sålen. Fra dette bladmateriale blir så middelet smeltet ut som følge av den varme som sålen avgir, og overføres til glideflaten. Den porøse innsats tjener da først og fremst til opptak av overskytende middel.

Innsatsen består fortrinnsvis 1 hovedsaken av et sintret materiale. Dette strekker seg over hele sålebredden og over en del av sålens lengde. Sålen blir fordelaktig befridd for overskytende middel etter neddykkingen, eksempelvis ved hjelp av en på karets kant anordnet avstryker slik at det bare forefinnes en tilstrekkelig bruksmengde av middelet. Derved hindrer man at middelet brenner seg på sålen eller størkner. Sålen vil i så tilfelle bli tilsmusset eller miste noe av sin glatthet, og uten en rengjøring før neste middelpåføring ville dette ha en negativ innvirkning på kvaliteten av det sjikt som påføres.

Karet kan være slik utformet og anordnet at det lett kan byttes ut med et annet kar med en annen middelkvalitet. Det er imidlertid også mulig å plassere flere kar med ulike midler etter hverandre.

Istedenfor å ta middelet fra et stasjonært kar ved hjelp av den porøse innsats og tilføre middelet til glideflaten, kan man også tilføre middelet fra en bevegbar, vanligvis til legemet festet og likeledes oppvarmet forrådsbeholder. Også i denne forbindelse kan flere forrådsbeholdere med ulike middelkvaliteter plasseres ved siden av hverandre eller etter hverandre, for vekslende bruk.

For påføringen og fjerningen av middelet kan det anvendes likartede eller ulike bladmaterialer. Fortrinnsvis benyttes papirblader, men det kan også dreie seg om flor, vevnad eller annen tekstil. Vesentlig er at det under påføringen av middelet benyttes porøst bladmateriale. Under fjerningen av middelet vil det være gunstig dersom bare den mot glideflaten vendte bladside opptar middelet, mens den mot sålen vendte bladside er tett, fordi man derved vil kunne hindre en forurensning av sålen. På den annen side forenkles frem-gangsmåten dersom det bare anvendes én bladtype. Alt etter bredden av de glideflater som skal belegges, kan man velge ulike bladbredder. Bladene skal rage litt sideveis ut over glideflatene, slik at man får en sikrer total dekking, uten at noe middel renner ned langs glideflatesidene. Det beste vil være å anvende bladmateriale hvis indre sammenholding er så sterk at praktisk talt ingen deler av materialet, eksempelvis fibre, rives løs, fordi slik løsriving av materialdeler vil forurense voksen og umuliggjøre tilveiebringelsen av et glatt sjikt.

Man kan dekke hele glideflaten med en strimmel av bladmaterialet og stryke legemets såle over den, eller man kan anvende bare et avsnitt av bladmaterialet, hvilket avsnitt omtrentlig har samme dimensjoner som såleflaten og beveger seg under sålen samtidig med denne over glideflaten.

Anvendelsen av en strimmel er fremfor alt gunstig ved fjerningen av sjiktet, fordi man totalt sett kan suge opp en større middelmengde. Anvendelsen av et avsnitt anbefales fremfor alt ved påføringen av middelet, fordi man da først og fremst tar sikte på en finfordeling av middelet. For slik finfordeling vil bladmaterialet være tilstrekkelig, og anvendelsen av en strimmel vil medføre et unødig merforbruk av middel, fordi middelet jo er trukket inn i hele strimmel-en. Ved anvendelsen av et avsnitt under sålen må man imidlertid nøye passe på at bladmaterialet ikTfe trekkes etter sålen, fordi slikt bladmateriale ville suge opp igjen en del av det nettopp påførte middel. Dessuten ville nytteflaten tilsmusses og vil ikke lenger være tilstrekkelig glatt.

Anvender man strimmelformet bladmateriale, som legges over hele glideflaten, så anbefales det å vikle dette materiale av en rull som er festet til forskyvningsinnretningens bevegelige del. En slik rull kan også anvendes dersom man bare bruker bladmaterial-avsnitt, men avsnittene kan også tas fra et magasin. Dette vil også være mulig når det anvendes strimmelformet bladmateriale, men et slikt system vil være mer uhåndterlig.

Selv om man vanligvis ønsker å oppnå en mest mulig glatt glideflate, så finnes det visse snetyper hvor man kan oppnå større hastigheter dersom glideflaten er lett strukturert. Slik strukturering kan oppnås dersom man etter påføringen av voksen foretar en behandling med en tilsvarende innretning, eksempelvis en børste eller en strukturvalse.

For visse snetyper oppnår man de beste resultater dersom man bare fyller glideflatebeleggets mikrokaviteter med voks, men ellers ikke har noe egentlig dekkende sjikt. For å oppnå dette behandler man glideflaten på vanlig måte, men fjerner så det dekkende sjikt, eksempelvis ved hjelp av børster.

Glideflatens sidebegrensninger dannes vanligvis av såkalte kanter, som består av et hårdere materiale, vanligvis metall. Disse kantene er montert slik at hele glideflaten, dvs. belegget og kantenes nedre flater danner en kontinuerlig flate. Når vintersportsutstyret benyttes på isunderlag eller på underlag med lite sne, med stener og røtter som ligger i dagen, vil kantene slites, og de må derfor fra tid til annen underkastes en etterbehandling.

For å oppnå dette kan den nye innretning fordelaktig tilknyttes et kantbehandlingsapparat. Dette kan være utformet som en del av behandlingsinnretningen og kan virke enten samtidig med påføringen av sjiktet eller etterpå. Vanligvis dreier det seg om en frese-, file- eller slipeinnretning.

Våte og kalde glideflater tørkes og forvarmes fordelaktig før middelet påføres. Selv om man da ikke trenger innsatsen 1 sålen, og således kan benytte et legeme med en såle uten innsats, vil det av driftsmessige grunner være enklere å kunne benytte legemet med sålen og med den porøse innsats også for tørking og forvarming. Man sparer seg derved ommonterInger av de ulike komponenter. Også anvendelsen av bladformet materiale som mellomsjikt kan man gi avkall på ved behandlingen av nye ski, fordi man på slike ski ikke har noen rester av tidligere påført middel som må fjernes. Ved brukt vintersportsutstyr vil det stort sett alltid på glideflaten være igjen noen rester av tidligere midler, og for å skåne sålen anbefales det derfor å anvende bladformet materiale også når glideflaten bare skal tørkes eller oppvarmes.

Vanligvis holdes vintersportsutstyret av en stasjonær holdeinnretning, mens behandlingsinnretningen, dvs. legemet med sålen, er utført bevegbart på en slik måte at det kan bevege seg langsmed og loddrett på glideflaten. Den stasjonære holdeinnretning er fast forbundet med forskyvningsinnretningens stasjonære del, vanligvis med en føringsskinne. Den bevegelige behandlingsinnretning er festet til forskyvnlngs-innretningens bevegelige del. Denne bevegelige del innbefatter ruller som går på føringsskinnen. Driften for den innbyrdes lengdeforskyvning av såle og glideflate skjer manuelt eller mekanisk. Forskyvningshastigheten vil påvirke mengden av påført middel og vedheftkvaliteten. Innretningen kan bedres ved tilføyelsen av en temperaturføler som beveger seg over glideflaten og styrer bevegelseshastigheten via en mekanisk drift.

Still innretningen gjør det mulig å endre avstanden mellom legemet med sålen og glideflaten i retning loddrett på glideflaten, slik at sålen ved påføringen av middelet får skikkelig anlegg mot glideflaten, og deretter kan løftes for returbevegelsen. Også for neddykking av vokskaret må legemet med sålen senkes.

Innretningen utformes vanligvis slik at vintersportsutstyret fastholdes, både i lengderetningen og vertikalretningen, mens legemet med sålen kan beveges vertikalt og på langs. Det finnes imidlertid tallrike andre muligheter for en utforming av innretningen. Eksempelvis kan vintersportsutstyret være lengdeforskyvbart, men fast anordnet i høyden, mens legemet med sålen bare kan forstilles i høyden. Videre kan man også tenke seg en utførelse hvor legemet med sålen holdes fast og vintersportsutstyret plasseres med mulighet for forskyvning på langs og vertikalt.

Stillinnretningen kan ha ulike utførelser, men må være slik at sålen kan bringes til fjærende anlegg mot glideflaten, for derved å oppnå en tilpassing til vintersportsutstyrets eventuelt unøyaktige stilling i holdeinnretningen, eller en tilpassing til skjeve flater på vintersportsutstyret. Dette kan man oppnå ved hjelp av en mekanisk eller fluid fjærinn-retning.

Vesentlig er dessuten at legemet, som bærer sålen, er allsidig bevegbart leddforbundet med stillinnretningen, eksempelvis ved hjelp av et kuleledd. Da vil sålen uten problemer kunne følge glideflaten, også når glideflaten står skjevt eller har hellende partier, eksempelvis somn ved skituppen.

Nedenfor skal et utførelseseksempel av den nye innretning beskrives nærmere under henvisning til tegningene.

På tegningene viser

Fig. 1 en innretning ifølge oppfinnelsen, for voksfjerning, tørking, forvarming og

voksing av ski, sett fra siden, og

fig. 2 viser innretningen i fig. 1 sett forfra

(dvs. sett fra skituppen).

Den nye innretning skal nedenfor forklares i forbindelse med behandling av et par ski. Fig. 1 viser en ski 2 som er plassert i en vanlig, ikke vist holdeinnretning, med glideflaten 4 vendt opp. Slike holdeinnretninger kan eksempelvis være enkle eller dobbelte skruetvinger, men det er naturligvis også mulig å benytte en fluidumbetjent holdeinnretning. Skituppen er med fordel rettet mot venstre, som ved en montering av bindinger, slik at skien etter en bindingsmontering bare behøver å dreies om lengdeaksen for etterfølgende behandling av glideflaten.

En forskyvningsinnretning har en føringsskinne 6 som stasjonær del, og langs denne føringsskinne går det minst fire løperuller 8. Lengdeaksen til den innspente ski 2 og føringsskinnen 6 er parallelle.

På et deksel 10 for rullene 8 er det anordnet en bærer 12, hvis tverrsnitt som vist i fig. 2 har i hovedsaken L-form. På det horisontale ben 14 er det for hver ski anordnet et legeme 16 med en såle 18. Legemet kan forstilles vertikalt. Legemet 16 og sålen 18 har plateform og består i hovedsaken av en kopperlegering med god varmeledningsevne, eller av et annet materiale med god varmeledning. For forstilling av legemet og sålen er vertikale stenger 20 lengdeforskyvbart henholdsvis høydeforskyvbart lagret i benet 14. Ved den nedre enden av disse stengene 20 er legemene 16 pendelopphengt ved hjelp av kuleledd 22. Det horisontale ben 14 har en ansats 24. På denne ansats er en arm 26 dreibart lagret. Armens ene frie ende er ved hjelp av et ledd 28 forbundet med de øvre delene til stengene 20, mens armens andre frie ende har et håndtak 30. En første fjær 32 er anordnet mellom det horisontale ben 14 og en på stangen 20 anordnet plate 34. En andre fjær 36 er anordnet mellom legemet 16 og platen 34. Stengene 20, armen 26 og fjærene 32 og 36 danner i hovedsaken stillinnretningen for legemet 16 med sålen 18.

Sålen virker som en behandlingsinnretning for glideflaten. For dette formål er hvert legeme 16 oppvarmbart ved hjelp av en elektrisk varmeinnretning 38, slik at hele sålen 18 kan oppvarmes til en valgbar, men over flaten jevn temperatur. Oppvarmingsinnretningen har en Ikke vist innretning for begrensing av maksimaltemperaturen. Den i fig. 1 til venstre liggende kant 40 av sålen 18 er avrundet og/eller avskrådd.

Sålen 18 har en innsats 42 som strekker seg over hele bredden og består av et porøst, vanligvis sintret materiale.

På bæreren 12 er det dreibart og lett utbyttbart anordnet en rull 44, hvorfra båndformet bladmateriale 46 kan vikles av. Rullen 44 danner en lager- og tilføringsinnretning for det porøse bladmateriale.

Ved den i fig. 1 til høyre liggende ende av føringsskinnen 6 er det anordnet et kar 48. Dette inneholder et middel 50 for behandling av glideflaten 4. Karet 48 er lett utbyttbart, slik at man uten problemer kan bytte middelkvalitet. Karets 48 venstre kant har en fleksibel avstryker 52. Denne kan imidlertid også være festet til karets 48 holder 54.

Bæreren 12 kan svinges, slik at man lett kan spenne opp skiene. Bæreren kan således svinges bakover eller innover i papirplanet i fig. 1, dvs., til venstre i fig. 2.

Virkemåten til de foran beskrevne komponenter skal nå forklares nærmere, og samtidig skal det gis en fullstendig beskrivelse av en behandling som Innbefatter fjerning av gammelt middel, samtidig tørking av glideflaten, en forvarming av glideflaten og en påføring av nyttmiddel på glideflaten .

Før behandlingen svinges bæreren 12 og de på denne monterte deler bakover (i fig. 1), slik at skiene 2 uten vanskelig-heter kan bringes på plass i holdeinnretningen. Sålene 18 og karet 48 varmes opp. Bæreren 12 svinges og den og tilhørende komponenter går således til den viste arbeidsstilling. Fra rullen 44 trekkes det bladmateriale 46 i en mengde tilstrekkelig til at hele sålen 18 dekkes. Ved hjelp av armen 26 senker man så sålen mot glideflaten 4 og bringer sålen til lett og godt trykkanlegg. Takket være kuleleddet 22 og fjæren vil sålen 18 alltid ligge godt an mot glideflaten 4, selv når glideflatene eller deler av dem ikke er helt horisontalt plassert. Varmen som går fra sålen 18 til glideflaten 4, vil varme opp eventuelt forhåndenværende middelsjikt på glideflaten 4 og omdanne slike rester til en pastøs tilstand. Bladmaterialet 46 vil oppta disse rester. Samtidig tørkes glideflaten 4. Sålen 18 løftes igjen og hele apparatet skyves mot høyre. Man fjerner brukt bladmateriale 46 og stryker så en eller flere ganger sålen over glideflaten 4, for derved eventuelt å oppvarme denne før middelet påføres. Slik forvarming kan imidlertid utelates. Armen 26 svinges opp ved hjelp av håndtaket 30 slik at sålen 18 senkes ned i karet 48, som inneholder allerede oppvarmet middel 50. Innsatsen 42 vil oppta en viss mengde av middelet 50. Sålen 18 løftes så like ovefr karets 48 kant og man skyver så sålen horisontalt til venstre, idet herunder avstrykeren 52 vil fjerne overskytende middel fra sålen 18. Et til såleflaten svarende avsnitt av bladmaterialet 46 vikles av rullen 44. Sålen 18 blir på samme måte som under fjerningen av middelet bragt til anlegg mot glideflaten 4 og skjøvet over denne. I området ved skituppen må sålen senkes noe, slik at man også her kan få påført en tilstrekkelig mengde av middelet. Glideflate-behandlingen er nå ferdig.

Apparatet skyves til høyre igjen og svinges til hvilestill-ingen, og de ferdigbehandlede ski tas løs fra holdeinnretningen. For behandling av andre vintersportsutstyr behøver man bare andre egnede holdeinnretninger og andre legemer og plater. Disse er derfor fordelaktig utbyttbare.

Ved en gjennomføring av behandling ved hjelp av den nye innretning oppnår man gode resultater med et voksmateriale som i hovedsaken består av en blanding av kul1-vannstoffer og etter behov tilsatt glidefremmende stoffer, eksempelvis grafitt eller andre pigmenter. Sålen oppvarmes til en temperatur på ca. 130° . En slik temperatur vil være høy nok til å sikre en varmpåstryking av voksen, noe som er nødvendig for en inntrenging i mikrokavitetene i belegget og for tilveiebringelsen av et godt heftende og glatt sjikt. Dessuten er temperaturen så lav at belegget ikke skades og også så lav at man unngår en spalting eller oksydering av voksen eller en glødeskalldannelse på kantene.

Claims (9)

1. Innretning for behandling av glideflater på vintersportsutstyr, med en behandlingsinnretnlng (16,18) for glideflaten, hvilken behandlingsinnretnlng innbefatter et legeme (16) med en oppvarmbar, parallelt med glideflaten (4) anordnet såle (18) med en innsats (42) av et porøst materiale for opptak av et behandlingsmiddel, med en første holdeinnretning for fastholding av vintersportsutstyret med oppad rettet glideflate, med en andre holdeinnretning (12,14) for behandlingsinnretningen (16,18), med en forskyvningsinnretning (6,8,10), som innbefatter en stasjonær (6) og en bevegelig (8,10) del, for derved å kunne forskyve behandlingsinnretningen (16,18) og vintersportsutstyret (2) i glideflatens (4) lengderetning relativt hverandre, og med en forråds- og tilføringsinnretning (48,54) for et middel (50) som skal tilføres behandlingsinnretningen, karakterisert ved at behandlingsinnretningen (16,18) kan forskyves vertikalt i forhold til glideflaten ved hjelp av en stillinnretning (20,26) og kan bringes til anlegg mot glideflaten (4) under kraftpåvirkning, og ved at det forefinnes en innretning (44) for lagring og avgivelse av sugedyktig bladmateriale (46) mellom glideflaten (4) og sålen (18).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingsinnretningen (16,18) og stillinnretningen (20,26) er anordnet på forskyvningsinnretningens bevegelige del (8,10).

3. Innretning ifølge krav 1,karakterisert ved at forskyvningsinnretningens stasjonære del (6) innbefatter en parallelt med glideflaten (4) rettet skinne, og at forskyvningsinnretningens bevegelige del (8,10) innbefatter på denne skinne løpende ruller.

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at stillinnretningen (20,26) innbefatter en fjærende anordning (32,36) for å kunne bringe sålen (18) og glideflaten (4) til innbyrdes ettergivende anlegg.

5. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at stillinnretningen (20,26) innbefatter en arminn-retning (26) som er leddopphengt 1 en fast avstand fra glideflaten (4) og med sin ene ende er leddforbundet (28) med en opphengingsinnretning (20) for legemet (16), mens den andre enden (30) er manuell betjenbar.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at legemet (16) er leddtilknyttet stillinnretningen (20) ved hjelp av en kuleleddopphenging (22).

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at forrådsinnretningen er utformet som en stasjonær, I glideflatens (4) forlengelse anordnet skål (48), hvori i det minste sålens (18) porøse innsats (42) kan neddykkes, for således å utgjøre tilføringsinnretningen for middelet (50).

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at Innretningen (44) for lagring og avgivelse av det bladformede materiale (46) innbefatter på kjent måte en rull (44) med påviklet materiale og en skilleinnretning for materialet.

9. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen (44) for lagring av det bladformede materiale er festet på behandlingsinnretningen.