NO166604B - Datamaskinnettverk-system, samt anvendelse av dette for overfoering av informasjon. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et datamaskinnettverksystem, hvor flere brukerstasjoner eller dataterminaler er tilsluttet via et dataoverføringsnett til en eller flere vertsprosessorer.

En oversikt over oppbygningen eller "arkitektur", anvendt ved datamaskinnettverk, finnes i en artikkel av S. Wecker, "Computer network architectures", Computer, september 1979.

En annen liknende oversikt innbefatter en beskrivelse av

SNA (Systems Network Architecture) nettverk i en artikkel

av P.E. Green "An introduction to network architectures and prococols" i IBM Systems Journal, vol. 18, nr. 2, 1979.

I disse artiklene beskrives de ulike tilgjengelige datamaskinnettverk, slik som SNA, DNA, ARPANET etc. med hjelp av hierarkisk oppbygningssjikt, der det laveste sjiktet hen-

føres til fysikalske kommunikasjonsledninger, som forbinder de ulike anvendelsesknytepunktene i nettet og hvor det høyeste nivået angår selve konversasjonen mellom nettets ulike endebrukere.

Datanettsystemet har blitt underlagt standardiseringsarbeid

av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO)

og i en artikkel av Herbert Zimmermann "OSI Reference Model-The ISO Model of Architecture for Open Systems Inter-connection" i IEEE Transactions on Communications, april 1980, innbefatter arkitekturens syv sjikt: fysikalsk sjikt, datakjedesjikt, nettsjikt, transportsjikt, sesjonssjikt, presentasjonssjikt og applikasjonssjikt. Foreliggende oppfinnelse behandler hovedsakelig sesjonssjiktet, hvilket angår etableringen, avslutningen og styringen av en sesjon mellom to av et netts sluttbrukere.

Ved et IBM SNA (System Network Architecture) nett (IBM er

et IBM registrert varemerke) sirkulerer flere informasjonsenheter i nettet mellom par av sluttbrukere når sesjonen er etablert mellom slike par. Disse informasjonsenhetene er av ulike typer og hierarkiske nivåer i samsvar med de forskjellige sjiktene som de representerer. En beskrivelse av slike

informasjonsenheter og anvendelsen av dem i etablerte sesjoner finnes i en artikkel av James D. Atchins: "Path Control: The transport network of SNA" i IEEE Transactions on Communications, April 1980.

Den omfattende tilveksten og anvendelsen av datanettet i dagens samfunn har skapt et antall nye muligheter innenfor moderne datakommunikasjonsteknologi.

Ved datanett finnes det mange flere parter som er i stand til å kommunisere med hverandre, enn ved nett, som er bygget opp med faste forbindelser-.

Det finnes også mange anvendelser som krever kommunikasjon mellom to parter i løpet av kun et korttidsintervall, f.eks. plassbestilling og bankforretninger.

I dette miljø skulle det være nødvendig med en stor mengde datamaskinressurser for utførelse av sesjonsetablerings-funksjoner for datamaskiner for at de individuelle parene skal kunne kommunisere med hverandre. Det nordiske datanettet, som beskrevet i publikasjon "The Public Data Networks in the Nordic Countries", som ar utgitt i 1978 av det svenske televerket,- er et eksempel på datanett som utnytter oppkoblede forbindelser.

Ovenfornevnte tilveiebringes ved hjelp av en fremgangsmåte av den art som angitt i krav 1 hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1 samt ved hjelp av et nett som angitt i krav 12 hvis karakteristiske trekk også fremgår av dette kravet. Ytterligere trekk ved fremgangsmåten og nettet fremgår av de øvrige kravene.

Ifølge en foretrukket utføringsform av foreliggende oppfinnelse er flere uavhengige terminaler gruppert til en enhet, som av en vertsdatamaskin i. nettet betraktes og defineres som en virtuell terminalenhet. Flere like eller ulike sesjoner defineres og etableres mellom brukerprogram i vertsdatamaskinen og den virtuelle terminalen.

Disse sesjonene deles av ulike fysikalske terminalenheter

i gruppen.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen kommer en sesjon, som er etablert mellom en sluttbruker ved et forbindelsespunkt i datanettet og et brukerprogram i vertsdatamaskinen til å registreres som en delbar sesjon,

som kan deles av en annen sluttbruker ved andre forbindelses-punkter uten en ny sesjonsetableringsprosedyre.

Ifølge en ytterlige utførelsesform av forbindelsen tilveiebringes en eller flere sesjoner mellom en vertsdatamskins brukerprogram og dataterminaler ved et datanetts vertsdatamaskin-IN/UT-utganger for å deles av terminaler, som arbeider som sekundære -IN/UT-gangsstasjoner i nettet.

En fordel medoppfinnelsen er at de tids- og ressurs-krevende sesjonsetableringsprosedyrene i et datanett reduseres.

En annen fordel med oppfinnelsen er at reaksjonstiden for

en dataterminal, som anroper et datamaskinbrukerprogram reduseres.

Foreliggende oppfinnelse er spesielt egnet i slike miljøer hvor store mengder med meddelelser av typen korte transaksjoner sirkulerer i et datanett mellom sluttbrukere og hvor sesjonsetableringstiden er stor sammenliknet med den totale behandlingstid i en sesjon.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i et miljø som er hovedsakelig basert på IBM SNA-arkitekturen, men oppfinnelsen er ikke begrenset til noen spesielt type nett. Et typisk SNA-nett beskrives i IBM Manual "Advanced Communication Functions for Virtual Telecommunications Access Method", GC27-0463-2, februar 1981.

Oppfinnelsen skal nå beskrives- nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et blokkdiagram, over datanettsystem ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 beskriver arkitektur-sjikt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3 viser basiskjedeenhet ..

Fig. 4 viser et første eksempel på en transmisjonsinnledning. Fig. 5 viser et annet eksempel på en transmisjonsinnledning. Fig. 6 er et blokkdiagram over et datanett, som innbefatter oppkoblede forbindelser. Fig. 7 viser et funksjonsdiagram for sesjonsetablerings-sekvenser for oppkoblede forbindelser. Fig. 8 viser en annen utføringsform av et datanett, som innbefatter oppkoblede forbindelser. Fig. 9 viser funksjonsdiagram for funksjonene til nettet på fig. 8. Fig. 1 viser et datanett, som innbefatter en vertsprosessor 1 innenfor en domen A og en vertsprosessor 9 innenfor en domene B. En kommunikasjonsstyreenhet 2 er tilsluttet verten 1 via kanalen 16 og en lokal gruppestyreenhet 4 via en kanal 15 tilsluttet verten. Kommunikasjonsstyreenheten 2 er tilsluttet en fjerngruppestyreenhet 5 via en SDLC (synkron-datakjedestyring) kjede 21. Kommunikasjonsstyreenheten 2

er også koblet via en kjede 25 med en fjernkommunikasjons-styring 6 ved hjelp av kjeder 22-24 til terminaler 31-33,

som danner en terminalgruppe 3. En tverrdomenekjede 26 forbinder kommunikasjonsstyreenheten 2 med en fjern-kommunikasjonsstyreenhet 11 i domenen B. I domenen B

vises også en kommunikasjonsstyreenhet 10, som er inn-koblet mellom vertsprosessoren 9, og fjernkommunikasjonsstyreenheten 11.

Vertsprosessoren 1 innbefatter et operativsystem 17, flere brukerprogram 13 og en virtuell telekommunikasjons-accessmetode (VTAM) 12, som innbefatter en systemservice-styrepunkt (SSCP)-komponent 14.

Hvert element i nettet ifølge fig. 1, som kan senkes eller motta data, er tildelt en nettadresse og betraktes som en nettadresserbar enhet (NAU). Nettadressen identifiserer entydig elementet uavhengig av om elementet er en anordning, f.eks. en terminal eller en terminalstyreenhet, et program, f.eks. et brukerprogram i en gruppestureenhet, eller en vertsprosessor eller en del av tilgangsmetoden, slik som f.eks. VTAM. Nettadressen inneholder den informasjonen som er nødvendig for å dirigere data til bestemmelsesstedet.

Tre typer nettadresserbare enheter defineres: systemservicekontrollpunkt (SSCP), fysikalske enheter (PU) og logikkenheter (LU).

Systemservicekontrollpunktene (SSCP) 14 i vertsprosessoren 1 er komponenten i VTAM, som har hatt administrasjonen over nettet. SSCP utfører slike funksjoner som å aktivere nettet og passivere det, bidra til etablering og avslutning av kommunikasjonen mellom nettadresserbare enheter og på å reagere på nettproblemer, slik som f.eks. feil på en kjede eller en styreenhet. For å utføre disse funksjonene må SSCP være i stand til å kommunisere med fysikalske enheter og logikkenheter i det nett, som den administrerer.

En fysikalsk enhet (PU) markeres i fig. 1 slik som PU

i en sirkel. Den er en del av en anordning, vanligvis i program- eller kretsform eller begge delene, som utfører styrefunksjoner for den anordningen, hvor den er lokalisert og i visse tilfeller for andre anordninger, som er tilsluttet til den anordningen som opptar den fysikalske enheten. For anordninger under dens styring foretar den fysikalske enheten tiltak iløpet av aktiveringen og passiviseringen, iløpet av feilvinning og resynkronisering, iløpet av tester, og iløpet av innsamling av statistikk angående anordningens funksjon. Hver anordning i nettet hører sammen med en fysikalsk enhet. I den lokale gruppestyreenheten 4 finnes en fysikalsk enhet 41, og i fjerngruppestyreenheten 5

finnes en fysikalsk enhet 51. Det finnes også fysikalske enheter i lokalkommunikasjonsstyrekretser 2 og i fjernkommuni-kasjonsstyrekretser 6.

En logisk enhet er en anordning eller et program, ved hjelp av hvilken en endebruker, en terminaloperatør eller en IN/UT-mekanisme får tilgang til nettet. En logikkenhet kan være innebygget logikk eller programvare, som hører sammen med terminalsubsystemet, eller en separat anordning eller et brukerprogram. For nettet er en logikkenhet en kilde, hvorfra krav innkommet til nettet. En logikkenhet kan være orginal-kilden, men behøver ikke være den. Kravinnholdet i den informasjonen, som kravet er basert på, kan være basert på en anordning som styres av logikkenheten. På samme måte betrakter nettet en logikkenhet slik som et bestemmelsessted for en kravenhet (RU).

På fig. 1 vises en logikkenhet i form av bokstavene LU inne i en sirkel. I vertsprosessor 1 finnes det flere brukerprogram-logikkenheter 13. I lokalgruppestyreenheten 4 finnes to logikkenheter 42 og 43, som styrer anordningene 44 og 45.

I gruppestyreenheten 5 finnes logikkenhetene 52-54, som styrer anordningssløyfene 55-57. Ved en konvensjonell terminalgruppe 3 finnes fysikalske enheter og logikkene for hver terminal. Disse fysikalske enhetene markert 34-36 og logikkenhetene 37-39.

Nettet pi fig. 1 har til formål å etablere og styre kommunikasjonen mellom to logikkenheter i nettet og tilsvarende endebrukere. F.eks. skulle slik kommunikasjon kunne etableres mellom terminal 32 via kjeden 23, kommunikasjonsstyreenheten 2, kanal 16, VTAM 12 og et brukerprogram 13 i vertsprosessoren 1.

Innen funksjonen i fig. 1 skal bli beskrevet nærmere og henvises til de oppbygningssjikt, som illustreres i fig. 2. Ifølge den angitte artikkelen "OSI Reference Model" av Herbert Zimmermann vises en struktur med syv sjikt. Det øverste sjiktet er et brukersjikt, hvilke følges av presentasjonssjiktet 72, kommunikasjonssjiktet 73, transportsjiktet 74, nettsjikt 75, datakjedesjiktet 76 og det fysikalske sjiktet 77. Denne sjiktstruktur 70 representerer en av to kommunikasjonsparter, som kommuniserer via nettet.

En struktur 80, som innbefatter tilsvarende sjikt 81-87, representerer den andre kommunikasjonsparten. To tilsvarende sjikt slik som presentasjonssjiktet 72 og presentasjonssjiktet 82 kan anses å kommunisere via et likt-likt nivå 62. På samme måte kan datakjedesjikt 76 anses kommunisere med datakjedesjiktet 86 via en annen likt-likt-tilslutning 66.

Betydningen av de forskjellige sjiktene kan i korthet

bli beskrevet som følgende. Brukersjiktet angår selve konversasjonen mellom to endebrukere. Presentasjonssjiktet definerer typen av datapresentasjon for en slik konversasjon, dvs. presentasjon i form av billedskjermindikering, utskrift, etc. Sesjonssjiktet angir etablering og styring av en sesjon mellom to endebrukere for konversasjonsformål. Transportsjiktet tilveiebringer styringen fra brukerknutet til brukerknutet via nettet, mens nettsjiktet definerer

styringen mellom to nærliggende knuter i nettet. Data-kjedes jiktet angår den protokollen som anvendes for data-overføringen via kjedene mellom to knuter, mens det fysikalske sjiktet angår de elektriske egenska<p>ene oa sianalbehovene i forbindelse med en tilslutnina.

ForeliaaendeODDfinnelse anaår hovedsakelia sesionssiiktene

73 oa 83 oa deres like-like-protokoller. Ifølge foreliggende oppfinnelse utnyttes sesjonsdelingen for å redusere til-

gangs- og reaksjonstiden i nettet. Når nettet arbeider i en sesjonsdelingsmodus, blir sesjonssjiktet 73 oppdelt i et øvre delt sesjonssjikt 78 og et nedre bas-sesjonssjikt 79 .

Nettet i fig. 1 angår systemnettarkitekturen (SNA), mens sjiktstrukturen på fig. 2 angår ISO-modellen. Ved SNA-arkitekturen finnes det kun seks sjikt ifølge følgende: endebrukere, presentasjon, transmisjon og dataflyt,

bane, datakjede og fysikalsk sjikt. Funksjonene hos ISO-modellenes sesjonssjikt er delvis innlagt i transmisjons-

og dataflytsjikt og delvis i SNA-arkitekturens banesjikt.

Dataflyten mellom ulike knuter i nettet ifølge fig. 1,

utgjøres av flere informasjonsenheter slik som vist på

fig. 3. Krav-svar-enheten (RU) 94 og en krav-svar-innledning (RH) 93 u-gjør en basis -informasjonsenhet (BIU) som går

fra en sluttbrukerknute til en annen sluttbrukerknute i nettet. En transmisjonsinnledning (TH) 92 innleder basis-informasjonsenheten for å styre enheten via nettet. Transmisjonsinnledningen omfatter adresseinformasjon og

annen nødvendig informasjon for transmisjonsstyring. En krav-svar-enhet RU, som er utrustet med en krav-svar-innledning (RH) og en transmisjonsinnledning TH, kalles en veginformasjonsenhet (PIU) 96. Når en slik informasjonsenhet sendes fra en knute i nettet via en datakjede til en annen knute, adresseres en kjedeinnledning (LH) 91 til enheten forbindelse, og en kjedeavslutning (LT) 95 får avslutte enheten.

Herved oppbygges en gasis-kjedeenhet (BLU) slik som vist

på fig. 3. En basisvjedeenhet omfatter en eller flere veginformasjonsenheter.

Pør de to domener A og B i nettverket på fig. 1 kan bli anvendt må vertsprosessorens 1 operatør starte VTAM 12

i domene A og vertsdatoens 9 operatør må starte tilsvarende tilgangsmetode i domene 1. Når operatøren på denne måten starter en domene med en ordre aktiveres visse eller samtlige ressurser i domenen. Dette innebærer at sesjoner etableres mellom SSCP 14 og de ulike PU samt ulike LU i domenen.

Det antas at en sluttanvender av logikkenheten 52 i gruppestyreenheten 5 på fig. 1 ønsker kommunisere med et brukerprogram 13, f.eks. brukerprogrammet 13a i vertsprosessoren 1. Før en slik kommunikasjon kan etableres må en sesjon etableres mellom logikkenheten 52 i gruppestyreenheten 5 og logikkenheten 13a i vertsprosessoren 1. Sesjonsetableringen starter med at logikkenheten 52 sender et innkoblingskrav via kjeden 21, kommunikasjonsstyreenheten 2 og kanalen 16 til SSCP 14 i vertsprosessoren 1.

Et slikt krav inneholder knuteidentifiseringsinformasjon

og også et forslag til sesjonsparametere for anvendelse for kommunikasjonen. Sesjonsparametrene klargjør hver enda sesjon for å finne ut hva den andre enden kommer til å gjøre i de ulike kommunikasjonssituasjoner. Sesjonsparametrene er en streng med bitinnstillinger som angir at realer skal bli fulgte i sesjoner på slike forhold som krav- og svar-sekvenser, oppløsning av konflikter, anvendelse av krav-kjeding, anvendelse av klammer og anvendelse av endrings-retningsindikatorer. Vertsprosessoren 1 kan være enig eller endre de foreslåtte sesjonsparametre. En innkoblings-modustabell i VTAM 12 anvendes for kontroll av sesjonsparametrene. Vertsprosessoren 1 vil så sende et "bind"-krav fra VTAM 12 via kanalen 16, kommunikasjonsstyreenheten 12,

og kjeden 21 til logikkenheten 52 for gruppestyreenheten 5, hvorved en sesjon etableres mellom logikkenheten 52 og logikkenheten 13a i vertsprosessoren 1. En sesjon kan nå

bli etablert, og begge endebrukere av begge logikkenhetene kan nå utveksle krav-svar-enheter av den på fig. 3 viste type. Når kommunikasjonen har blitt fullført avsluttes sesjonen av en av kommunikasjonssidene.

Når en gruppe 3 av terminalene 31-33 ofte erstatter korte transaksjoner med et brukerprogram, slik som f.eks. brukerprogrammet 13a i vertsprosessoren 1, vil den ikke-produktive sesjonsetablerings- og sesjonsavslutningsprosedyren mellom terminallogikkenhetene og brukerprogramenhetene kraftig belaste vertsprosessoren 1. Ifølge foreliggende opp-

finnelse blir en slik ikke-produktiv belastning betydelig redusert ved at en gruppeadresse tildeles terminalgruppen 3. VTAM 12 vil deretter se terminalgruppen 3 som en eneste knute, slik som en virtuell terminal i nettet, og vil anvende gruppeadressen for kommunikasjon med terminalene i gruppen.

Kommunikasjonen mellom terminalgruppen 3 og brukerprogrammet 13a i vertsprosessoren 1 blir startet ved hjelp av en konvensjonell sesjonsetableringsprosedyre mellom en terminal, f.eks. terminal 31 i gruppen,, og brukerprogrammet 13a.

Når sesjonen blir startet, lagrer kommunikasjonsstyreren 2 både i adressen til gruppe 3 og terminaladressen til terminal 31, og sender gruppeadressen som en opprinnelig adresse over kanal 16 til VTAM 12. Når en sesjon har blitt etablert mellom terminal 31 og brukerprogram: 13a, kan en annen terminal, f.eks. terminal 32, tilslutte seg til eller dele denne sesjonen. Baneinformasjonen (fig. 3), som utveksles mellom terminalene

i gruppe 3 og brukerprogram 13a, dirigeres til ett eneste bufferområde for en eneste siesjon i VTAM 12. De baneinforma-sjonsenheter, som mottas via kanal 16 fra VTAM 12 for kommunikasjonsenhetens 2 regning, inneholder gruppeadressen i transmisjonsinnledningen 92 ifølge fig. 3, mens terminaladressen er innlagt i kravenheten 94. Kommunikasjonsstyre-

enheten kommer deretter til å fordele informasjons-

enheter ifølge terminaladressene.

Det erviktig at sesjonen har blitt .etablert mellom terminalgruppen 3 og brukerprogrammet 13a i vertsprosessoren 1 innen sesjonsdelingen kan utnyttes. Om en terminal, f.eks.

terminal 33 holder på å sende en kravenhet ved et tidspunkt, når ingen sesjon har blitt åpnet, vil VTAM 12 analysere dennekravenheten og finne at ingen sesjon har blitt åpnet.

VTAM 12 vil da returnere en reaksjonsenhet som har visse betingelsesindikatorer innstilt, som forteller terminal 33

at der ikke er noen etablert sesjon. Terminal 33 vil så

starte en sesjon ved å sette et konvensjonelt innkoblingskrav, hvoretter de andre terminalene kan dele denne nye sesjonen.

Sesjonsdeling er mulig mellom terminalene i gruppe 3 kun

så lenge som de ulike terminalene anvender samme sesjons-pararneter for kommunikasjonen. Om en terminal eller brukerprogrammet ønsker å anvende andre sesjonsparametre,

kan en ny sesjon etableres. Ettersom VTAM 12 kun ser en terminal i gruppen 3, innebærer dette at den tidligere sesjonen må avsluttes innen den nye sesjonen kan etableres. En annen terminal kan da dele den nye sesjonen ved å tilpasse sin kommunikasjon med de nye sesjonsparametervilkårene.

Den nettopp beskrevne sesjonsdelingsprosedyren angår ikke VTAM 12, men håndteres i hovedsaken på et lavere nivå av kommunikasjonsstyreenheten 2. Ifølge en annen utførelsesform av foreliggende forbindelse håndteres sesjonsdelingen på VTAM-nivået. Det antas som et eksempel at logikkenheten 52

i gruppestyreenheten har etablert en sesjon med brukerprogrammet 13a i vertsmaskinen. Det antas videre at logikkenheten 61, som er tilsluttet fjernkommunikasjonsstyreenheten 6, har til hensikt å ta del i denne sesjonen på et sesjonsdelingsnivå.

Datatrafikken mellom vertsprosessoren 1 og logikk-

enheten 52 i gruppestyreenheten 5 går over kjeden 21, kommunikasjonsstyreenheten 2 og kanalen 16.

Datatrafikken mellom logikkenheten 61 og brukerprogrammet

i vertsprosessoren 1 går via fjernstyreenheten 6, kjeden 25, kommunikas jonsstyreenheten) 2 og kanalen 16.

Ifølge SNA-arkitekturen har en transmisjonsinnledning 92

for en veginformasjon (PIU) på fig. 3, som passerer kjeden 21, en form FID 2 ifølge fig- 4. Transmisjonsinnledningen med formen FID 2 består av et formidentifiseringsfelt 101,

et bestemmelsesadressefelt 102, et opprinnelsesadressefelt 103 og et sekvensnummerfelt 104. En veginformasjonsenhet,

som går langs kjeden 25 og via kanalen 16, har en form FID

1 ifølge fig. 4. Transmisjonsinnledningen med formen FID 1 inneholder et datasumfelt 105.

Logikkenheten 61 klargjøres for å dele en aktiv sesjon mellom logikkenheten 52 i gruppestyreenheten 5 og logikkenheten 13a ved modifisering av transmisjonsinnledningen i FID 1 på fig. 4. Et sesjonsidentifiseringsfelt 106 anvendes for sesjonene

LU 52 - LU 13a og adresseres; til transmisjonsinnledningen. Dette feltet inneholder en f.laggbit 107, som når den er innstilt, indikerer at transmisjonsinndelingen representerer en delbar sesjonsinformasjonsenhet. Øvrige biter i SSID-feltet 106 definerer entydig navnet på den etablerte sesjonen mellom LU 52 og LU 13a. VTAM 12 lagrer sesjonsidentifiseringsfeltet 106 i en sesjonsidentifiseringstabell (138, fig. 6). Når LU 61 tilsluttes denne tidligere etablerte sesjon, må modifiserte transmisjonsinnledninger av den på fig. 4 viste type, dvs. FID 1M, anvendes sammen med feltet 106 og markeres med samme biter som for den etablerte hovedsesjonen mellom LU 52 og LU 13a. Når en slik veginformasjonsenhet motas av VTAM 12 fra LU 61, er bestemmelsesadressefeltet 102 det

samme som for den av logikkenheten 52 startede hovedsesjon, dvs. brukerprogrammets LU 13a adresse. Opprinnelsesfeltet 103

er imidlertid annerledes; det er logikkenhetens 61 adresse. VTAM 12 avsøker deretter feltet 106 og finner at sesjonsinndelingsbiten 107 er "TILL". Den sammenligner deretter dette feltet 106 med den lagrede informasjonen i sesjonsidentifiseringstabellen og vil finne en korrespon-derende sesjonsidentifiserer for sesjonen opprinnelig i LU 52. Derfor vil en kravenhet, sendt med en slik veginformasjonsenhet bli ført til samme mottagende bufferkø i VTAM som om den skulle ha blitt mottatt fra den opprinnelige logikkenheten 52.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til

fig. 5, 6 og 7 for et nett med oppkoblede forbindelser, f.eks. det nordiske datanettet.

I fig. 6 vises en terminalgruppe 3, som innbefatter terminalene 31, 32 og 33, som hver og en er tilsluttet tilsvarende porter 171, 172 og 173. Disse portene er fortrinnsvis standardiserte X21-porter ifølge CCITT-anbefålinger, og som er forbundet over et oppkoblet datanett 160 tilsluttet andre eksisterende X21-porter 161, 162 og 163. En annen terminal er terminal 175 med dens port 174 representerte andre terminaler i nettet, hvilke ikke tilhører gruppe 3.

Det antas at terminalene 31 - 33 og 175 er forsynt med automatiske anropsenheter. Terminalene 31 - 33 og 175 med porter 171 - 174, som utgjør IN/UT-ganger, og som representerer nettets sekundærside, mens primærsiden representeres av portene 161 - 163, som utgjør IN/UT-ganger og som er tilsluttet kommunikasjonsstyreenheten 2.

En sesjon kan etableres mellom en sekundærterminal 31 og

et primærbrukerprogram 13a for utveksling av veginformasjonsenheter (PIU) mellom begge endebrukerne av en slik sesjon.

En veg vil da finnes mellom terminalen 31 og brukerprogrammet 13a ifølge følgende:

Terminalen 31, porten 171, kjeden 22, porten 161, en linje

164, en linje 165 i en avsøker 156 i kommunikasjonsstyreenheten, en buffert 155 i styreenheten, en kjedestyreenhet 154 i styre-

enheten, en vegstyreenhet 15 3; i styreenheten, en til-slutningspunktadministrator 1152 i styreenheten, kanal-adapter 151 i styreenheten, en kanal 16, buffertpoler 133 i vertsprosessoren 1, grensen 136 mellom buffertpolene 133 og brukerprogram 13a og en buffert 137 i brukerprogrammet 13a.

En veginformasjonsenhet, som, sendes fra en terminal 31 i retning mot brukerprogram 13a, er forsynt med en transmis jonsinnledning 92 ifølge fig. 3 og har en form som vises på fig. 5. En slik transmisjonsinnledning er av formtypen FID 3 og innbefatter ett formidentifiserings-

felt 101, som likner felt 10-1 på fig. 4. Det inneholder videre et lokalsesjonsidentifiseringsfelt 111, som entydig identifiserer terminalen 31 for kommunikasjonsstyreenheten 2. Ifølge foreliggende oppfinnelse blir den konvensjonelle transmis jonsinnledning FID 3<;>, som anvendes ved SNA-arkitekturen, modifisert av feltet 112, som innbefatter et identifiseringsfelt for deisesjon. Dette felt inneholder en bit, som er "TILL" når muligheten deisesjon utnyttes.

Det innbefatter også informasjon om den hovedsesjonen som

er delbar.

Når en veginformasjonsenhet, som sendes fra terminal 31, har passert nettet 160, avsøkeren 156, bufferene 155 og kjede-styringen 154 i kommunikasjonsstyreenheten, vil den nå vegstyrenheten 153 og videre tilslutningspunktadministrereren 152 i kommunikasjonsstyreenheten. Vegstyringen 153 vil endre transmisjonsinnledning) hos denne veginformasjonsenheten fra den modifiserte formen FID 3M på fig. 5 til den modifiserte formenFID 1M på fig. 4, hvorved innholdet i feltet 112 på FID 3M blir overført til feltet 106 i FID 1M. Denne nye transmis jonsinnledning F'ID 1M vil klargjøre VTAM 12 for å dirigere veginformas jonsemfteten, som kommer fra kanal-adapteren 151 og kanalen 16, til vertsprosessoren. Denne dirigeringen utføres av transmisjonssubsystemkomponenten 132 i VTAM 12.

Når VTAM 12 starter i et domene slik som f.eks. domenen A

på fig. 1, vil et antall sesjoner etableres mellom system-servicestyrepunktet (SSCP) 14 og de ulike fysikalske enhetene og logikkenhetene i domenen. Disse sesjoner etableres med hjelp av VTAM-krav, slik som f.eks. "aktivere PU" og "aktivere LU". En aktivert logikkenhet kan da etablere en sesjon med en brukerprogramlogikkenhet i vertsprosessoren ifølge hva som er beskrevet i tilslutning til fig. 1. Dette gjelder imidlertid også slike ressurser som terminaler, hvilke via oppkoblede forbindelser er tilsluttet vertsprosessoren. Slike terminaler blir ikke aktivert under domenestarting. En sesjonsstart mellom en terminal via en oppkoblet forbindelse og et vertsbrukerprogram er derfor mye mer komplisert og tidskrevende enn en sesjonsstarting via faste forbindelser.

Fig. 7 viser skjematisk en sesjonsetableringsprosedyre i et oppkoblet datanett ifølge øfig. 6.

Funksjonene begynner med at nettets operatør avgir en ordre "variere" fra operatørkonsollen med vertsprosessoren 1. "Varier"-ordren behandles av SSCP-komponenten 131 i VTAM 12. SSCP 131 sender derpå et "aktivert kjede"-krav (RU) til kommunikasjonsstyreenheten 2. Kommunikasjonsstyreenheten 2 svarer med et "klart svar" RU til SSCP 131. SSCP 131 sender da "aktiver tilslutning inn" RU til kommunikasjonsstyreenheten 2, som svarer med "klart svar" RU. Kommunikasjonsstyreenheten 2 er nå klar for å motta innkommende anrop fra terminalene via nettet 160.

Det antas at terminalen 31 i gruppen 3 ifølge fig. 6 ønsker

å etablere en sesjon med et brukerprogram 13a i vertsprosessoren 1. Den vil da anvende sin automatiske anropsenhet for å anrope en av portene i kommunikasjonsstyreenheten 2, f.eks. porten 161. Ved tilslutningskjeden 22 etableres da mellom sekundærporten 131 i terminalen .31 og primærporten 161 i kommunikasjonsstyreenheten 2. Et slikt innkommende anrop

vises på fig. 6 og 7 slik som»rettet fra den fysikalske enheten 34 i terminalen til kommunikasjonsstyreenheten 2. Det innkommende anropet besvares av kommunikasjonsstyreenheten 2 med en RU "stasjonsidentifiseringskrav"

"XID Hvem er du?", som sendes til den fysikalske enheten 34. Enheten 34 svarer med å sende sin identifisering "XID svar" til kommunikasjonsstyreenheten 2.

En konversasjon startes jnå meillom kommunikasjonsstyreenheten 2 og SSCP 131 i vertsprosessoren 1. Kommunikasjonsstyreenheten 2 vil sende en "kravkontakt", som er en "løfte telefonrøret"-RU til SSCP. SSCP svarer med en "innstill styrevektor" RU til kommunikasjonsstyreenheten 2.

Denne RU definerer visse vilkår for den sesjon, som skal etableres mellom PU34 og SSCP 131. Kommunikasjonsstyreenheten svarer med et "klart, svar" til SSCP 131.

SSCP 131 sender da en "kontakt" RU til kommunikasjonsstyreenheten 2. Kommunikasjonsstyreenheten 2 svarer igjen med "klart svar" som følges av en "kontakt opprettet" RU.

SSCP 131 kommer nå til å sende en "aktivert fysikalsk enhet"

RU til den fysikalske enheten 34, som aktiverer denne enheten. Den fysikalske enheten 34 returnerer et "klart svar" til SSCP 131. Deretter sender SSCP 131 en "tildel nettadresse" RU til kommunikasjonsstyreenheten 2:, som svarer med et "klart svar". SSCP sender da en RU "innstill styrevekt" til kommunikasjonsstyreenheten, som svarer med et "klart svar". Denne styre-vektoren gjelder logikkenheten 37 i terminalen 31. SSCP 131 fortsetter å sende en RU "aktiver logikkenhet" til logikkenheten LU 37 i terminalen 3'.1.. Dette aktiverer logikkenheten i terminalen 31, som svarer med en RU "klart svar" til SSCP. Denne avslutter prosedyren for å etabelre en sesjon mellom systemservicekontrollpunktet 131 i VTAM 12 og den fysikalske enheten 34 og en annen sesjon mellom SSCP 131 og logikkenheten 37 i terminalen 31. En sesjon kan nå etableres mellom LU 37 og et brukerprogram slik som f.eks. brukerprogrammet 13a i vertsprosessen 1 som om terminalen 31 skulle ha vært tilsluttet vertsprosessoren via en ikke-oppkoblet forbindelse.

En sesjon startes av at logikkenheten 37 sender en RU "innkobling" til SSCP 131. Dette innkoblingskrav innbe-

fatter en oppsetting av parametre, som foreslås anvendt for den sesjon som skal etableres. SSCP vil sende et

"styr start" (Cinit)-krav til brukerprogrammet 13a, som

kommer til å fungere som en primær logikkenhet i sesjonen. Primærlogikkenheten 13a svarer ved å avgi en makroinstruksjon "OPNDST" til SSCP 131. Når denne makroinstruksjon utføres av VTAM 12, vil de sesjonsparametre som fremkommer ved innkoblingskravet kontrolleres mot en innkoblingsmodus-

tabell (LMT) 135 i tabellen 134 innenfor VTAM 12 på fig. 6.

Et antall styreblokker i et styreblokkområde 140 etableres, slik som f.eks. en knuteidentifiseringsstyreblokk (NIB) 143, som identifiserer sekundærknuten for den sesjon som skal etableres, dvs. logikkenheten 37. En sesjonsidentifiserings-styreblokk (SIB) 142 som definerer den aktuelle sesjonen, vil også etableres og en funksjonsadministreringsstyreblokk (FMB) 141 for denne sesjonen.

SSCP 131 vil sende et RU "bind" til sekundær logikkenheten 37.-Denne bind-RU kan inneholde samme sesjonsparametre som det opprinnlige innkoblingskravet eller også kan den inneholde sesjonsparametre, som har blitt endret av VTAM 12. Sekundærlogikkenheten 3 7 sender derpå et svar, som aksepterer eller avviser disse sesjonsparametrene. Om sesjonsparametrene aksepteres, vil SSCP 131 sende en RU "starte datatrafikk"

til sekundærlogikkenheten 37. En sesjon har nå blitt etablert mellom en sekundærlogikkenhet 37 og en primærlogikkenhet 13a.

Når en PIU med en transmisjonsinnledning av type FID 3

ifølge fig. 5 mottas av vegstyreenheten 153, fig. 6, fra terminalen 31, endrer denne transmisjonsinnledningen til formen FID 1 ifølge fig. 4 ifølge hva som tidligere er blitt beskrevet.

DennePIU vil sendes over kanalen 16 til vertsprosessoren 1

og dirigeres av transmisjonssubsystemkomponenten 132 til et spesielt buffertområde i bufferpoolene 133, som defineres av FMB-blokken 141.. RU 94 i PIU 96 (fig. 3) overføres deretter fra VTAM-bufferten 133 til brukerprogrambufferten 137. På samme måte overføres en RU fra. brukerprogrambufferten 137 til VTAM-bufferten 133, som tildeles av FMB-blokken 141 og bygges inn i en PIU av TSC-komponenten 132, som adderer en transmisjonsinnledning

92. TSC-komponenten 132 vil deretter dirigere denne PIU

til kommunikasjonsstyreenheten 2 og til dennes tilslutnings-punktadmistrerer 152 og videre til vegstyringen 153. Vegstyringen 153 vil deretter endre transmisjonsinnledningen med formen FID 1 til formen FID 3 for videre overføring til terminalen 31.

Den beskrevne sesjonsetableringsprosedyren kan anvendes

for å etablere en sesjon mellom et vertsbrukerprogram og en gruppe med terminaler 3 på fig. 6. Dette hetyr at når en sesjon etableres mellom terminalen 31 og brukerprogrammet 13a blir innholdet i. sesjonsdelingsidentifiserings-feltet 112 i den modifiserte transmisjonsinnledningen FID 3M

på fig. 5, lagret i en sesjonsdelingsstyretabell (SSCT) 158

i tilslutningspunktadministrerer 152 innenfor kommunikasjonsstyreenheten 2. En annen terminal 32 kan deretter dele denne etablerte sesjon ved anvendelse av samme SSID-informasjon 112

i sin transmisjonsinnledning, når den sender en PIU til brukerprogrammet 13a. Denne- SSID-informasjonen sammenlignes med lagret data i SSCT 158 for å føre PIU til samme bestemmelsessted som for hovedsesjjonen. En slik sesjonsdeling utføres på kommunikasjonsstyreenhetsnivået. De veginformasjonsehneter, som utveksles mellom kommunikasjonsstyreenheten 2 og vertsprosessoren 1, vil anvende gruppeadresse for terminalgruppe 3 i det opprinnelige adressefeltet 103 (fig. 4) for deres transmisjonsinnledninger 92 (fig. 3).

Når en stasjon utenfor gruppen 3, slik som f.eks. eri terminal 175, deler en etablert sesjon, må SSID-informasjonen i feltet 106 i transmisjonsinnledning for hovedsesjonen, f.eks. terminal 31-brukerprogrammet 13a, lagres i en sesjonsdelings. tabell SST 138 i VTAM 12. En PIU, som passer fra terminalen 175 langs en delt sesjon i retning mot brukerprogram 13a,

vil føres til dens bestemmelsesbuffert i VTAM 12 av transmisjonssubkomponent 132, som sammenligner SSID-informasjonen i PIU med lagret informasjon i tabellen 138. Om det finnes en listeinngang, som definerer en hovedsesjon, får RU-delen av denne PIU køen til den VTAM-buffert 133, som tidligere til-delte tilsvarende hovedsesjon.

Fig. 8 og 9 beskriver en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Ifølge fig. 8 er en vertsprosessor 1 tilsluttet via en kanal 16 til en kommunikasjonsstyreenhet 2. Flere terminaler 281 - 284 er hver og en tilsluttet tilsvarende sekundærport med 271 - 274 i et oppkoblet datanett 260, , f.eks. det nordiske datanettet. Flere primærporter 261 - 263 ved nettet 260

er tilsluttet primærporter 251 - 253 ved kommunikasjonsstyreenheten. Portene 261 - 263 er fortrinnsvis standardiserte X21-porter.

Et eksempel på kommunikasjonsstyreenheten 2 er IBM styreenheten 3705, som beskrives i manualen "IBM 3704 og 3705 Communications Controllers, Principle of operations" GC30-3004-6, oktober 1979.

Et eksempel på terminalene 281 - 284 er IBM-terminalen av

typen 3275, som beskrives i IBM-manualen "An introduction to the IBM 3270 Information Display System" GA27-2739-14, februar 10 82.

Det antas at terminalene 281 - 284 representerer et stort antall terminaler, som skal anvendes for kommunikasjon med et brukerprogram 213 i vertsprosessoren 1 på transaksjonsbasis. Transak sjoner som skal sendes over nettet er relativt korte meldinger, men transaksjonene forekommer ofte. Ved et konversjonelt datanett skulle slik transaksjonstrafikk kreve en ekstrem stor mengde- sesjonsetableringer og -avslutninger, hvilket skulle resultere i en svært høy vertsprosessoropptagningstid, sammenlignet med anvendbar behandlingstid for transaksjonene. Løsningen på et slikt trafikkproblem er et sesjonsdelningssystem ifølge foreliggende oppfinnelse.

Flere parallelle sesjoner 241 - 243 blir etablert mellom primærhalvsesjoner (den primære delen av en sesjon)

201 - 203 i brukerprogrammet 213 og sekundærhalvsesjoner (sesjonens sekundærdel) 231 - 233 for kommunikasjonsstyre-enhetens port 251 - 153. Disse sesjoner aktivieres av sesjoner 341 - 343, som etableres mellom systemservicekontrollpunktet (SSCP) 294 i vertsprosessoren og fysikalske enheter 221 - 223 for portene 251 - 253 i kommunikasjonsstyreenheten 2 og liknende sesjoner mellom SSCP 294 og logikkenhetene 231 - 233 for disse portene.

Hver halvsesjon på primærsiden for brukerprogrammet 213

vil innbefatte en knuteidentifiseringsblokk (NIB) 291 - 293. I eksemplet på side 8 vises tre parallelle sesjoner 241 - 243 mellom brukerprogrammet 213 og tre porter 251 - 253 i kommunikasjonsstyreenheten. For en fagmann på området vil det naturligvis væremulig å anvende hvilken som helst antall parallelle sesjoner og porter.

Et eksempel på sesjoner som etableres mellom kommunikasjons-styreenhetsutgangsporter og et vertsprosessorbrukerprogram vises i IBM-manualen "IBM X..25 NCP Packet Switching Inter-vace" GC30-3080-1, juni 1982.

Terminalene 281 - 284 blir betraktet som en terminalbruppe 203, hvor samtlige terminaler er av samme type og anvender samme sesjonsparametre. Terminalene 281 - 284 og deres sekundære porter 271 - 274 skal bli forbundet med primærportene 261 - 26 3 ved anordning av et gruppenummer.

Dette betyr at terminalen 281 for porten 271 vil slå et gruppenummer for tilslutningsetableringen til en primærport, hvilket kan føre til tilslutning 276 mellom portene 271 og 262. Dersom porten 262 skulle være opptatt, f.eks. av en tilslutning 277, kan porten 271 lykkes å bli tilsluttet porten 261 som er koblet via ledningen 264 med kommunika-sjons styreporten 251.

Datatrafikken mellom én terminal, f.eks. terminalen 281

på fig. 8, og vertsprosessoren 1 skal beskrives nærmere med henvisning til fig. 9. Det antas at terminalen 281 anroper kommunikasjonsstyreenheten 2 via nettet 260 som anvender gruppenummeret for porten 261 - 263, og at det lykkes å

nå porten 262 via tilslutningskjeden 276. Et slikt "innkommende anrop" på fig. 9 besvares av kommunikasjonsstyreenheten med stasjonsidentifiserkrav XID "Hvem er du?". Terminalen vil deretter svare med "XID-svar" som vil identifisere dens stasjonsadresse for kommunikasjonsstyreren og dessuten for brukerprogrammet 213 med envendelse av sesjon 242, som tidligere etablert mellom brukerprogrammet 213

og porten 252 i kommunikasjonsstyreenheten 2. Brukerprogrammet i vertsprosessoren vil så sende et krav "Hva kan jeg gjøre for deg?", hvoretter terminalen svarer med et "Krav transaksjon ID". Dette transaksjonskravet innbefatter identifikasjonsinformasjon, f.eks. et passord. Kravet besvares av brukerprogrammet ved at transaksjonen bekreftes eller avslås. Når bekreftelsen er positiv vil en datautskifting starte mellom terminalen 281 og brukerprogram 213 med anvendelse av den tidligere etablerte sesjoner mellom anvendelsesprogrammet 213 og porten 252, hvilken sesjon er vist som sesjonen 242 på fig. 8. Når transaksjonen er blitt fullført, vil terminalen sende et meddelende "Slutt transaksjon" til brukerprogrammet 213, som svarer med en "Bekreftelse". Terminalen 281 vil deretter bryte forbindelsen 276 etter å ha sendt et krav "Slutt kontakt" til brukerpro-rammet i vertsprosessoren.

Datanettsystemet ifølge fig. 8 og 9 kan f.eks. anvendes

ved bankbruk. Brukerprogrammet 213 i vertsprosessoren 1

er tilknyttet en database, og terminalene i terminal-

gruppen 203 kommuniserer: med en slik database på transaksjonsbasis via brukerprogrammet 213.

Når nettoperatøren starter nettet om morgenen en arbeids-

dag, etablerer vertsprosessoren først de tre parallelle sesjonene 241 - 243 mellom brukerprogrammet og kommunika-sjonsstyreenhetens porter 251 - 253. Dette betyr at terminalgruppen 203 fra; VTAM 12 i vertsprosessoren betraktes som tre fysikalske enheter 221 - 2 23, tre logikkenheter 231 - 233 og tre kjeder 251 - 253 i stedet for slik som en fysikalsk enhet og en logikkenhet for hver terminal i gruppen 203. VTAM 12 kommer også til å tildele nettet nettadresser til disse tre fysikalske og logiske enhetene i kommunikasjonsstyreren 2.

Det skal bemerkes at systemet ifølge fig. 8 og 9 vil

vesentlig reduseres sesjonsetablerings- og avslutnings-arbeidet sammenlignet med konvensjonelle interne sesjons-arbeider for oppkoblede- forbindelser. Det er underforstått at de fysikalske enhetene 221 - 223 og logikkenhetene 231 - 233 i kommunikasjonsstyreenheten blir aktivert på konvensjonell måte, når nettet startes av nettoperatøren ved vertsprosessoren 1 om morgenen. Dette vil etablere sesjoner 341 - 343 mellom SSCP 294 og nevnte fysikalske etheter og logikkenheter.

De parallelle LU-LU-sesjonene 241 - 243 kan deretter etableres fortrinnsvis fra primærvertprosessorsiden. Ved en slik sesjonsetableringsprosedyre er sesjonsparametrene neglisjer-bare, som ved et konvensjonelt system, og et konvensjonelt "bind"-krav blir anvendt for å avgjøre om sesjonsparametrene skulle bli anvendt. Det kan derfor sies at sesjonene 241 - 243 ikke er faste, men at de: kan bli tilpasset anvendelsetypen nødvendig for å betjene terminalene i gruppen 203. Det er imidlertid viktig at alle tre sesjoner 241, 242 og 243 benytter samme sesjonsparametre ved samme tidspunktet på grunn av terminalene i gruppen 203 er uregelmessig forbundet med de tre portene 261 - 263.

Tiden T som en sesjon, varer, slik som sesjonene 241 - 243,

er opp til flere timer. Tiden T1 for en sesjonsetablerings-operasjon er av størrelsesorden av hundrede millisekunder. Varighetstiden t for en transaksjon, er fortrinnsvis

et par sekunder, mens derimot den aktuelle behandlingstiden ti for en transaksjon i vertsprosessoren kun er et par millisekunder. Dette betyr at t er i det minste en størrelse mindre enn T, og at t1 er minst en størrelse mindre enn T1.

Foreliggende oppfinnelse reduserer den totale reaksjons-

tiden for anropsterminalene på grunn av at ingen sesjons-etableringstid T1 er nødvendig for prosessoren 1 for hver transaksjon.

Foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til SNA-arkitekturen med et strenkt sentralisert styresystem, som anvender et systemservicekontrollpunkt 294. Styretsesjonene 341 - 343 kunne derfor bli erstattet av et annet nettverkstyresystem. Den vesentlige oppfinnelseaideen er at en eller flere del-bare sesjoner, fortrinnsvis etableres i samsvar med neglisjer-bare sesjonsparameterregler, blir anvendt for å betjene flere brukerstasjoner eller terminaler.

Foreliggende oppfinnelse er hellerikke begrenset til den beskrevne utførelsesformen. Er f.eks. innenfor rammen av oppfinnelsen mulig å etableres flere parallelle sesjoner 242 - 1, 242 - 2, 243 - 3, ... på fig. 8 mellom en primærlogikkenhet 20 2 og en sekundærlogikkenhet 232 for en port 252. Disse sesjonene skulle etableres med ulike sesjonsparametre, hvilket skulle sette terminaler med ulike sesjonsparametre i stand til å bli tilsluttet samme port. Ifølge en slik modifikasjon skulle en anropende terminal 281 - 284 identifisere sin sesjonstype, dvs. hvilke parametre og hvilken sesjon blandt flere sesjoner 242 - 1 t.o.m. 242 - 3 som skulle anvendes, fortrinnsvis ved hjelp av et sesjons-identif iserf elt 111 eller 112, se fig. 5, i transmisjonsinnledningen for hver PIU. Den vesentlige oppfinnelsesideen er at en etablert sesjon blir delt av to eller flere brukere.

Det ligger også innenfor rammen for foreliggende oppfinnelse

å etablere flere parallelle sesjoner mellom hver primær-

port og flere brukerprogram 13. Dette betyr at alle terminalene 281 - 284 kan anvende hvilken som helst port 261 - 263 for en tilslutning til hvilken som helst brukerprogram 13.

Et slikt system er den mest generelle formen av sesjons- og portdeling i datanettet.

Ved et slikt system skulle hvert brukerprogram 14 blant

en første mengde brukerprogram ha en sesjon etablert til hver primærport av en andre mengde primærporter 252 - 253. Hver og en tredje mengde sekundærdataterminaler 281 - 284 er da tilpasset å anrope hvilken som helst primærport for transak-sjonsutveksling med hvilket som helst brukerprogram. Nettet 260, som forbinder sekundærterminalportene 271 - 274 med primærportene 261 - 263, kan være enten et nett med oppkoblede forbindelser eller et nett, som arbeider i pakke-vekslingsmodul. Det erimidlertid viktig, at en inf ormas jons'-enhet, en PIU, som når en primærport 261 - 263 fra en sekundærport 271 - 274 som er tilsluttet en sekundærterminal 281 - 284, er forsynt med sesjonsidentifiseringsinformasjon 111, 112 eller 106 ifølge fig. 4 og 5 for at kommunikasjonsstyreenheten 2 skal kunne dirigere en slik PIU til den valgte sesjon blant de sesjoner som forgrenes fra denne porten i den hensikt å nå det ønskede brukerprogrammet 13.

Eksempel på ulike typer av sesjonsparametre, som kan anvendes for ulike typer sesjoner, finnes i IBM-manualen "System Network Architecture Reference Summary" GA27-3136-4, januar 1981.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for å overføre informasjonsenheter i et datanettsystem, innbefattende etablering av en første sesjon mellom en første adresserbar knute (13a) i en vertsprosessor.'(1) og en andre adresserbar knute (31) i en stasjon, som er tilsluttet nettet, hvilken sesjonsetableringsprosedyre innbefatter definering av en oppsetning av sesjonsparametrene blant flere parametre, som skal anvendes i sesjonen, hvilke parametre definerer de kommunikasjonsregler, som skal følges ved sesjonenes begge ender,karakterisert veddeling av den etablerte første sesjonen med en tredje adresserbar knute (32), for utveksling av informasjonsenheter (96) mellom den første knuten (13a) og den tredje knuten (32) uten etablering av en annen sesjon samt identifisering til systemet av hver informasjonsenhet som sendes eller mottas av den tredje knuten i den delte sesjonen slik som en informasjonsenhet, som angår den etablerte første sesjonen, hvilken identifisering tilveiebringes ved hjelp av sesjonsidenfi-fiseringsdata i hver overført informasjonsenhet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at identifiseringen av en informasjonsenhet gjøres ved sammenligning av sesjonsidentifiseringsdata (106, 112) i en transmisjonsinnledning (92) i informasjonsenheten med i systemet lagret sesjonsidentifiseringsdata (138, 158).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at identifiseringen av en informasjonsenhet tilveiebringes ved hjelp av sesjonsidentifiseringsdata i form. av en gruppeadresse i informasjonsenhetens opprinnelige adressefelt (103).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at identifiseringen av en informasjonsenhet tilveie bringes ved hjelp av sesjonsidentifiseringsdata i form av en adresse (103) for en inn/ut-port (251-253) for kommunikasjonsstyreenheten (2) .

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor datanettet (260) innbefatter et antall adresserbare primærporter (251 - 253,

261 - 263) som er tilsluttet vertsprosessoren, og et antall sekundærporter (271 - 274), som hver og en er tilsluttet en tilsvarende dataterminal (281 - 284) og som hver og en er tilsluttbar via en oppkoblet nettforbindelse (276, 277) med en primærport,karakterisert vedetablering av minst en sesjon (242) mellom minst en primærport (252) og en adresserbar knute (202, 231) i verts<p>rosessoren, opp-rettholdelse av den etablerte ene sesjonen (242) mellom nevnte ene primærport (252) og vertsknute en tid T, tilslutning av en første sekundærport (271) med nevnte ene primærport (252, 262) via en oppkoblet forbindelse (276) ved et anrop fra en tilsvarende terminal (281), innledning av en datakonversasjon mellom nevnte terminalen (281) og vertsknuten for en transaksjon med anvendelse av den tidligere etablerte ene sesjonen (242), bryting av lednings-forbindelsen (276) etter fullførelse av transaksjonen, hvorved varigheten t for transaksjonen er en størrelsesorden mindre enn varigheten T for nevnte ene sesjon, samt tilslutning av en annen dataterminal (283) via sin sekundærport (273 ) med nevnte ene primærport (252, 262), innen nevnte ene sesjon tilsluttes i og for en ny transaksjon, hvorved flere sekundær-terminaler deler en sesjon (242)..,

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, som erkarakteris-e r t ved at primær-inn/ut-portene (251-253) er lokalisert i en kommunikasjonsstyreenhet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at sesjoner (242 - 1, 242 - 2, 242 - 3), som hver og en defineres av en annerledes oppsetting av sesjonsparametrefetableres mellom en primærport (252) og en adresserbar knute (213) i vertsprosessoren.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisertved at sesjonsidentifiseringsfelt (111, 112, fig. 5) i en transmisjonsinnledning (92) i en innkommende informasjonsenhet (96) for en primærport (252) anvendes for å identifisere hvilken sesjon (242 - 2) blandt flere parallelle sesjoner (241 - 1, 242 - 2, 242 - 3) som skal anvendes for en transaksjon.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 innbefattende overføring av informasjonsenheter mellom et første antall brukerprogram (13, 213) i vertsprosessoren og et andre antall dataterminaler (281 - 284) via datanettet (269) som har et tredje antall primærporter (252 - 253, 261 - 263) på nettets vertsprosessorside (2) og til terminalene tilsluttede sekundærporter (271 - 274) på nettets terminalside (203)karakterisert vedetablering av parallelle sesjoner mellom hvert brukerprogram (13, 213) og alle primærportene (251 - 25 3) samt tilveiebringing av sesjons-identif iseringsinformasjon (106, 111, 112) i hver informa-sjonsehet (96) som går mellom et brukerprogram og en dataterminal via nevnte datanett.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisertved at datanettet er et nett med oppkoblede forbindelser.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at datanettet er et i pakkeutvekslingsmodus arbeidende nett.

12. Datanettsystem for datakommunikasjon mellom et antall adresserbare knuter, innbefattende et antall kjeder, som tilsluttes knutene til minst en vertsprosessor (1) for etablering av en sesjon mellom en første (13a) og en andre (31) knute i nettet i og før utvekslingen av informasjonsenheter 94, 96) mellom nevnte begge knuter i samsvar med sesjonsparametre, som defineres under sesjonsetablerings-operasjon,karakterisert vedmiddel (158, 138) for lagring av sesjonsidentifiseringsinformasjon. og organ (132, 152) for å sammenligne nevnte lagrede informa-sjonsidentifiseringsinformasjon med et sesjonsidentifiseringsfelt (106, 112) i en informasjonsenhet (96), som sendes av en tredje knute (32, 61) til den første knuten (13a) uten sesjonsetablering mellom den første knuten og den tredje knuten, hvorved en etablert sesjon mellom to knuter deles av en tredje knute.

13. Nett ifølge krav 12,karakterisertved at nevnte sesjonsidentifiseringslagringsmiddel omfatter en del-sesjons-tabell (158) som er anbragt i en kommunikasjonsstyreenhet (2) som forbinder den andre og den tredje knuten med den første knuten, hvilken befinner seg i vertsprosessoren (1 ) .

14. Nett ifølge krav 12,karakterisert vedat nevnte sesjonsidentifiseringslagringsmidddel innbefatter en del-sesjons-tabell (138) som er anbragt i en virtuell transmisjonstilgangsmetode (12) i vertsprosessoren.

15. Nett ifølge krav 12,karakterisert vedat nevnte sesjonsidentifiseringsfelt (106, 112) er anbragt i en transmisjonsinnledning (92) i en informasjonsenhet (96) som går gjennom nettet.

16. Nett ifølge krav 15,karakterisertved at nevnte sesjonsindentifiseringsfelt innbefatter en sesjonsdelingsmodusindikator (107).

17. Nett ifølge noen av de foregående krav 12 - 16,karakterisert vedat den første knuten er et brukerprogram (13a) i vertsprosessoren (1), den andre og tredje knuten er dataterminaler (31, 32, 175), som kan tilsluttes via oppkoblede ledninger (22, 23) til en kommunikas jonsstyreenhet (2) og videre med brukerprogrammet (13a) som anvender en delt sesjon.

18. Nett ifølge krav 17, som erkarakterisertved at en informasjonsenhet (96) som sendes fra en dataterminal (31) til kommunikasjonsstyreenheten (2), innbefatter en første type av transmisjonsinnledning, som inneholder et lokalt sesjonsidentifiseringsfelt (111) og et del-sesjons-identif iseringsfelt (112), hvilken transmisjonsinnledning endres 1 kommunikasjonsenheten til en andre type transmisjonsinnledning, som innbefatter en opprinnelig adresse (103) og en foestemmelsesadresse (102) hvorved opprinnelses;adressen er nettadressen for en gruppe (3) av sesjonsdelbare dataterminaler (31 - 32) .