NO165361B - Fremgangsmaate for renhold av gjennomsiktige glassplater ien vedovn, samt varmeinnretning for forbrenning av fast brennstoff. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for renhold av gjennomsiktige glassplater i en vedovn. Dessuten angår oppfinnelsen en varmeinnretning for forbrenning av fast brennstoff, omfattende en kasseenhet som avgrenser et forbrenningskammer, og omfatter en frontvegg, sidevegger og en bakre vegg som hovedsakelig er vertikale, samt en topp og en bunn, idet i det minste en gjennomsiktig glassplate er montert i en av veggene for å gjøre forbrenningen i forbrenningskammeret synlig, og innretningen omfatter midler for renhold av glassplaten, ved tilførsel av et slør av varm luft som strømmer jevnt nedover langs innsiden av glassplaten for å holde glassplaten på en høy innvendig temperatur, og for å danne en barriere mot avsetning av sot og kreosot på glassplaten.

I de senere år har ovner og peiser for ved og koks fått stadig økende popularitet som et middel for husoppvarming. Slike ovner arbeider effektivt og i lange perioder ved langsom forbrenning. Sammenføyningene i ovnen er tette, og luftstrømmen inn i ovnen kan nøye kontrolleres. Slike ovner med sakte forbrenning gir høy virkningsgrad, men er utsatt for sot- og kreosotdannelse i selve ovnen og i pipen.

Brukerne ønsker ofte å kunne se flammen i en vedovn på lignende måte som i en åpen peis. For å styre luftstrømmen til ovnen er det nødvendig å anordne gjennomsiktige glassplater. Ved sakte forbrenning i en vedovn avsettes sot og kreosot på glassplatene eller deler av disse, slik at innsynet til ilden hindres. Slike sot- og kreosotavsetninger er vanskelige å fjerne.

De gjennomsiktige platene er særlig vanskelige å holde rene når ovnen brenner med lav ytelse. Vedovner har vanligvis et stort varmeytelsesområde, for eksempel 4,4 - 14,7 kw,men arbeider vanligvis med liten varmeytelse for å opprettholde be-hagelige temperaturer i lange perioder med lite brennstoffor-bruk. Høyere varmeytelser benyttes under oppstarting og under meget kalde værforhold. Ved høye varmeytelser er driftstem-peraturene tilstrekkelig høye til å hindre sot- og kreosotav-setningen på innsiden av glassplatene. Ved lave varmeytelser har imidlertid ovnsflatene lavere temperatur, og avsetning og kondensering av sot og kreosot på glassplatene er et betyde-lig problem. Det er ønskelig å komme frem til en ovnsutform-ning der de gjennomsiktige glassplatene holdes rene og gjennomsiktige i hele brukstiden til ovnen, og under alle driftstilstander, fra lave varmeytelser til høye varmeytelser.

US-patent 4.461.273 beskriver bruken av innkommende kjølig luft som rettes nedover langs det gjennomsiktige parti av ovnen, for å minske vindustemperaturen og hindre farging og sotdannelse på vinduene. US-patent 4.487.195 beskriver en ovn som benytter en luftstrøm som rettes fra hver side og deretter oppover langs glasspartiene til en dør, for å holde disse partier rene og klare. Et gassutløp fra et primært forbrenningskammer befinner seg forholdsvis høyt på en bakre vegg i kammeret. EP-patentansøkning 0047996 beskriver et ildsted med glassdører som benytter en laminær luftstrøm av kjølig luft fra sidekanaler over innerflåtene av glassdørene. EPpatentansøkning 0040100 beskriver en ovn med et vindu, idet forvarmet luft tilføres den nedre kant av vinduet. GB-patent-ansøkning 2.056.052 beskriver en varmeinnretning utstyrt med en gjennomsiktig plate og med åpninger øverst og nederst for å bevirke en strøm av kald luft langs innsiden av platen. En ovn der luft kommer inn mellom doble glassdører er beskrevet i Popular Science, januar 1982, s. 79. Generelt har ikke slike systemer vist seg å være helt tilfredsstillende, etter-som sot- og kreosotavsetninger fremdeles skjer i en viss grad på deler av glassvinduet eller -vinduene, særlig ved lave varmeytelser.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til henholdsvis en fremgangsmåte og en varmeinnretning som medfører forbedret renhold av glassplatene, sammenlignet med tidligere kjent teknikk.

Dette er oppnådd med en fremgangsmåte og en varmeinnretning angitt i de etterfølgende patentkrav.

Det jevne sløret av strømmende luft ledes langs glassplatene og deretter inn i forbrenningsområdet, slik at forbrenningen nær glassplatene er maksimal og slik at stråling fra forbrenningsområdet øker temperaturen til glassplatene.

Oppfinnelsen vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse, under henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser i perspektiv en varmeinnretning i henhold til

den foreliggende oppfinnelse, i form av en vedovn.

Fig. 2 viser et snitt gjennom ovnen i fig. 1, sett fra

siden.

Fig. 3 viser et horisontalsnitt gjennom det midtre parti

av vedovnen vist i fig. 1.

Fig. 4 viser et snitt gjennom vedovnen i fig. 1, sett

forfra.

Fig. 5 viser et horisontalsnitt gjennom det øvre parti av ovnen vist i fig. 1, og illustrerer den første luftmanifold. Fig. 6 viser i perspektiv vedovnen i fig. 1 med askebeholderen utsvinget.

En vedovn eller peis i henhold til den foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 1. Ovnen omfatter en hovedsakelig vertikal frontvegg 10, sidevegger 12 og 14 og en bakre vegg 16 (se fig. 2). En topp på kasseenheten omfatter en løsbar plate 20.

En bunn 22 i kasseenheten kan bære en askebeholder 24 som mottar og lagrer aske. De ovenfor nevnte elementer av kasseenheten avgrenser et forbrenningsrom der veden forbrennes.

Ovnen er utstyrt med dører 30, 32 som ved hjelp av hengsler 34 er koblet til frontveggen 10. Dørene 30, 32 kan svinge utover fra ovnen om vertikale akser gjennom hengslene 34. I lukket stilling overlapper døren 32 døren 30. Et sperrehånd-tak 36 kan gripe bak en leppe 38 på frontveggen 10 for å holde dørene 30 og 32 i tett, lukket stilling. Hver av dørene 30. og 32 er utstyrt med en gjennomsiktig glassplate 40 for å gjøre ilden i forbrenningskammeret synlig, samtidig med at kasseenheten holdes lufttett. Glassplatene 40 opptar en forholdsvis stor andel av hver dør 30 og 32, og befinner seg slik i forhold til forbrenningskammeret at de muliggjør innsyn til ilden i dette. Antallet dører og antallet glassplater samt antallet plane flater som glassplatene er festet i har liten betydning i forbindelse med oppfinnelsen. Glassplatene kan være montert i en eller, flere av veggene til ovnen om ønskelig,. Videre kan døren eller dørene være montert for å åpnes på hvilken som helst ønskelig måte.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen er ovnen utstyrt med et system for renhold av glassplatene for å holde glassplatene 40 i ren og gjennomsiktig tilstand for å muliggjøre innsyn til ilden i forbrenningskammeret i hele brukstiden til ovnen.. Systemet for rengjøring av glassplatene løser det problem å holde glasset rent ved liten varmeytelse og langsom forbrenning. Ovnen kan således benyttes i et stort område med hensyn til. varmeytelser, for eksempel mellom 4,4 - 14,7 kW under opprettholdelse av rent glass.

Systemet for å holde glasset rent omfatter flere elementer som samvirker og som skal beskrives nærmere i det følgende. Et vesentlig element i systemet er et arrangement for å tilføre et slør av varm luft som strømmer jevnt nedover langs innsiden av de gjennomsiktige glassplatene 40. Sløret av varm luft er meget jevnt, og det hindres turbulens så langt det er mulig. Sløret av varm luft har flere funksjoner. Ren luft fra utsiden av ovnen, benyttes. Den rene luften er forholdsvis fri for forurensninger og danner på grunn av den jevne strøm en barriere som hindrer at sot og kreosot kommer frem til glassplatene 40. Dessuten oppvarmes den rene luften så langt det er mulig, slik at den holder innerflåtene til glassplatene 40 på høy temperatur, og hindrer derved avsetning og kondensasjon av sot og kreosot og søker å brenne bort eventuell sot og kreosot som allerede finnes. Innsidene av glassplatene 40 bør holdes på tilstrekkelig temperatur, helst mer enn 205°C, for optimalt renhold. Sløret av varm luft gjøres så jevnt og fritt for turbulens som mulig, for å sikre at renholdsvirkningen skjer jevnt over hele flaten til hver glassplate 40. Resultatet er at glassplatene holdes rene og gjennomsiktige over hele flaten.

Sløret av varm luft som strømmer nedover langs glassplatene 40 oppvarmes og ledes på ønsket måte ved hjelp av et system av manifolder inne i ovnen. Fig. 2-5 viser snitt gjennom ovnen som klart illustrerer systemet med manifolder. Manifoldsystemet omfatter en første reservoarmanifold 42 for luft, beliggende på innsiden av frontveggen 10 over dørene 30, 32, samt en annen manifold 44 som er montert nær toppen av hver dør 30, 32, nær toppen av glassplatene 40. Manifoldsystemet omfatter videre sidemanifolder 46, 48 som befinner seg på innsiden av sideveggene 12, 14, nedre manifolder 50, 52, som befinner seg langs bunnen av sidemanifoldene 46, 48, og en bakre manifold 53 som befinner seg på bunnen bakerst i ovnen. Luft som tilføres utenfra gjennom en luftåpning i den bakre manifolden 53 strømmer gjennom kanalen som avgrenses av den bakre manifolden 53 gjennom kanalene som avgrenses av bunnmanifoldene 50, 52, og deretter oppover inn i kanaler som dannes av sidemanifoldene 46, 48, der luften oppvarmes av ilden i forbrenningskammeret og av de varme veggene til side-manif oldene 46, 48. Sidemanifoldene 46, 48 inneholder kanaler 56, henholdsvis ved det øvre venstre og høyre hjørne av ovnen, for symmetrisk tilførsel av luft til motstående ender av den første reservoarmanifold 52. Turbulens fjernes i høy grad fra luften i ekspansjonsområdet 60 i den første manifold 42, som har en langstrakt åpning 62 i sitt nedre parti for å avgi luft gjennom toppen til den annen manifold 44. Turbulensen minskes ytterligere i ekspansjonsområdet 64 i den annen manifold 44, og luften avgis deretter gjennom en langstrakt utløpssliss 54, i et jevnt slør nedover langs innsiden av glassplatene 40. Utløpsslissen 54 rager langs toppen av glassplatene 40, og bør ha forholdsvis jevn bredde for å sikre en jevn luftstrøm langs glassplatene 40.

Reservoarmanifolden 42 avgrenser sammen med frontveggen 10 ekspansjonsområdet 60 og åpningen 62 som begrenser luft-strømmen fra ekspansjonsområdet 60. Den første manifold 42 forløper med hovedsakelig symmetrisk og konstant tverrsnitt langs toppen av frontveggen 10. Fortrinnsvis er den annen manifold 44 montert på dørene 30, 32 over glassplatene 40. Den annen manifold kan imidlertid også være montert på frontveggen 10, like over dørene 30, 32. I tilfeller der glassplaten er montert i en vegg i ovnen i stedet for en dør kan også den annen manifold 44 være montert på veggen over glassplaten. Den annen manifold 44 avgrenser sammen med dørene 30, 32, eller frontveggen 10 et ekspansjonsområde 64 og en utløpssliss 54. Luft tilføres til toppen av manifolden 44 gjennom åpningen 62 i den første manifold 42, og strømmer deretter ut gjennom slissen 54. Den første manifolden 42 har forholdsvis stort volum, for eksempel omtrent 2,5 1, og danner et reservoar med lavturbulent luft som bidrar til å sikre jevnheten til sløret av luft som avgis nedover langs glassplatene. 40. Den annen manifold 44 har mindre volum, for eksempel omtrent 0,5 1, og minsker turbulensen ytterligere før sløret av luft strømmer gjennom utløpsslissen 54. Forholdet mellom volumet i den første manifold 42 og volumet i den annen manifold 44 ligger fortrinnsvis i området fra 3:1 til 6:1. Videre ligger forholdet mellom volumet i den første manifold 42 og overflatearealet til glassplatene 40 i området mellom 1,3 cm<*>/cm<2> og 6,3 cm<»>/cm<2>.

Den mest betydelige enkeltfaktor ved utformning av mani-foldene er forholdet mellom volumet i ekspansjonsområdet 60 inne i den første manifold 42 og tverrsnittsarealet til ut-løpsslissen 54 som leder sløret av varm luft langs glassplatene 40. Dette forhold bør være 25 cm<5>: 1 cm<2> eller større, og er fortrinnsvis 50 cm' :1 cm<2>. Dette forhold muliggjør en tilstrekkelig utrettingi av luftstrømmen før den avgis til overflaten av glassplatene 40 og er vesentlig for dannelsen av og opprettholdelsen av et jevnt slør av luft. Fortrinnsvis benyttes laminær luftstrøm i stedet for turbulent luftstrøm.

Det er funnet at systemet for renhold av glasset arbeider best når slissen 54 som luften strømmer ut gjennom fra den annen manifold 44 avgrenses av innsiden av glassruten 76 og en nedover ragende flens 54A som er i ett med veggen til manifolden 44. Denne flens 54A bør være parallell med eller skrådd mot ruten 76 ved sin nedre kant, for å danne et smalt, innsnevret utløp for luften som strømmer fra den annen manifold 44. Dersom flensen er skrådd bør skråvinkelen fortrinnsvis ikke overstige 20°. Det foretrekkes at utløpsslis-sen 54 har en dybde på 6 - 16 mm fra innsiden av glassplaten 40 og er omtrent 12 - 50 mm lenger enn breddedimensjonen til glassplatene 40. Den annen manifold 44 har hovedsakelig konstant tverrsnitt i retning langs toppen til glassplatene 40.

Sidemanifolden 46 avgrenser sammen med sideveggen 12 et avgrenset rom som luften strømmer gjennom og oppvarmes. Sidemanifolden 48 avgrenser sammen med sideveggen 14 et avgrenset rom som luften strømmer gjennom og oppvarmes. Sidemanifoldene 46, 48 er forholdsvis tynne og har et stort areal som direkte utsettes for varmen ved den primære forbrenning i forbrenningskammeret der veden forbrennes, fortrinnsvis mere enn 70 % av hele sideveggene 12 og 14 tilsammen, eller mere enn

8 % av overflatearealet til alle veggene som direkte utsettes fra varmen ved den primære forbrenning i forbrenningskammeret, for å bevirke den størst mulige oppvarming av luften som avgis til den første manifold 42. Luft som tilføres gjennom kanalene i bunnmanifoldene 50 og 52 strømmer oppover gjennom kanalene i sidemanifoldene 46 og 48 på hver side av ovnen, og avgis til de motstående ender av den første manifold 42. Virkningen til den symmetriske strømmen av varm luft kan også oppnås ved å tilføre varm luft til den første manifold gjennom et hvilket som helst antall åpninger så lenge åpningene befinner seg på en hovedsakelig symmetrisk måte i forhold til den første manifold som de leder inn i. Det er funnet at symmetrisk tilførsel av luft til den første manifold 42 er vesentlig for å oppnå et jevnt slør av luft langs glassplatene 40 under alle driftstilstander fra meget liten forbrenning og til tilstander med meget høy varmeytelse. Luft tilføres systemet for renhold av glassene fra utsiden av ovnen og gjennom den bakre manifold 43, og strømmer hovedsakelig symmetrisk til kanalene i bunnmanifoldene 50 og 52. Luften som strømmer inn i den bakre manifold 53 reguleres ved hjelp av en regulerbar åpning for å regulere forbrenningen i forbrenningskammeret.

I henhold til en utførelsesform omfatter hver glassplate 40 to glassruter 74, 76, som er adskilt med et mellomrom 78. De adskilte glassrutene 74, 76 isolerer det ytre fra det indre av ovnen for å bidra til at innsiden av glassruten 76 skal holdes på høy temperatur. Som beskrevet ovenfor hindrer den høye temperaturen på glassplaten avsetning og kondensasjon av sot og kreosot og bidrar til bortbrenning av eventuelle avsetninger som eventuelt dannes. I en foretrukket konstruksjon holdes glassrutene 74, 76 adskilt ved hjelp av en stiv tråd inne i en rørformet glassfiberpakning som anbringes like innenfor omkretsen av glassrutene 74, 76. Denne konstruksjon er enkel å montere, og bevirker jevn avstand mellom glassrutene og stabil anbringelse av pakningen.

Innsidene av glassplatene 40 er montert hovedsakelig i flukt med innsiden av det omgivende område. Dessuten er det et minimum av fremspring (slik som bolter eller andre jernvarer) mellom glassplatene 40 og den annen manifold 44 over glassplatene 40. Disse forholdsregler hindrer eller minsker turbulensen når luft strømmer nedover, fra den annen manifold 44 mot og langs glassplatene 40.

I henhold til et annet trekk ved systemet for renhold av glassene er ovnen utstyrt med midler, for eksempel staver 80, som fortrinnsvis rager oppover fra bunnen av ovnen, eller bakover fra fronten eller dørene til ovnen, eller de rager fra den nedre kanten av fronten eller dørene til ovnen, og inn i forbrenningskammeret, i avstand innover fra hver av glassplatene 40. Stavene 80 holder veden på plass i forbrenningsområdet og hindrer at den sperrer eller avbøyer sløret av luft som renser glassplatene 40. Stavene 80 kan svinges ved de nedre ender eller holdes på plass av en hylse eller sliss for å muliggjøre fjernelse, uten at det trenges., hjelpeverktøy, fra frontåpningen i ovnen, for å forenkle innlegging av ved og passing av ilden. Stavene 80 kan ha hvilken som helst passende form og har bare til oppgave å holde den brennende veden i forbrenningsområdet og hindre at den forstyrrer sløret av varm luft. Det foretrekkes at veden holdes i en avstand på 38 - 64 mmm bak innsiden av glassplatene 40. Vedkubber anbringes i ovnen hovedsakelig parallelt med glassplatene 40 slik at ilden blir synlig på en estetisk tiltalende måte og holder seg mere eller mindre konstant mens vedkubbene brenner opp. Denne konstruksjon står i kontrast til ovner som brenner fra fronten og bakover slik at det synlige flammepartiet etterhvert beveger seg bort fra vinduet og mot det bakre av ovnen.

En vedrist 82 er montert over askebeholderen 24. Vedristen 82 har hull, slisser eller andre perforeringer for at asken skal kunne falle ned i askebeholderen. Som vist i fig. 2 er ovnen utstyrt med et luftavbøyningselement 84 som er montert nær det nedre av dørene 30, 32, og rager bakover under en vinkel med dørene 30, 32 mot vedristen 82. Elementet 84 avbøyer sløret av varm luft som strømmer nedover langs glassplatene 40 mot bunnen av vedristen 82. Elementet 84 danner en jevn overgang for luftstrømmen og minsker turbulensen ved den nedre ende av dørene 30, 32. Den avbøyede luftstrømmen bevirker inntens forbrenning på risten 82 i et område nær inntil glassplatene 40 og bevirker maksimal strålingsoppvarming av glassplatene 40. Strålevarmen bidrar til å holde glassplatene 40 på høy temperatur og til å hindre avsetning av sot og kreosot. Dessuten bevirkes at veden brenner intenst i et område som er godt synlig gjennom glassplatene 40.

Som vist i fig. 2 lean ovnen i henhold til oppfinnelsen om-fatte et sekundært forbrenningsområde 88 som om ønskelig kan inneholde et katalytisk element 90, av lignende types om beskrevet i US-patent 4.510.918. Det sekundære forbrenningsområdet 88 muliggjør antennelse av røkgasser ved forholdsvis lave temperaturer. Et gassutløp 92 fra forbrenningskammeret danner innløp til forbrenningsområdet 88. Gassutløpet 92 befinner seg i den bakre vegg av forbrenningskammeret, i en høyde som utgjør en tredjedel eller mere av avstanden mellom bunnen og toppen av veggen, og fortrinnsvis omtrent halv-parten til to tredjedeler av høyden til veggen. Gassutløpet 92 er en langstrakt sliss som hovedsakelig er sentrert bakerst i forbrenningskammeret og er plassert symmetrisk med hensyn til glassplatene 40, slik som vist i fig. 4. Det er funnet at denne beliggenhet av gassutløpet 92 bevirker en jevn, ikke-turbulent strøm av luft og røkgasser gjennom manifoldsysternet, nedover langs glassplatene 40 og inn i fronten og bunnen av flammene på vedristen 82, og deretter oppover til gassutløpet 92. Den høye beliggenheten til gassutløpet 92 hindrer at det delvis tettes av avsetninger av aske og kullstøv. Gassutløpet har derfor konstant areal. Dette medfører opprettholdelse av konstante indre strømnings-tilstander, og det hindres turbulens som kan påvirke det jevne sløret av luft.

Askebeholderenheten 24 er vist i åpen stilling i fig. 6. Askebeholderen 100 understøttes på baksiden av en hengslet dør 102 ved hjelp av en holdebrakett 104. Døren 102 er hengslet ved den venstre kant for å kunne svinges om en vertikal akse, og omfatter en sperre 106 for å sperre døren 102 i lukket stilling. Døren 102 kan være utstyrt med en utover ragende.plate 108 for å oppfange aske og kullstøv som eventuelt faller ut av ovnen når dørene 30, 32 åpnes. Askebeholderen 100 er i form av en lav metallkasse som er åpen oventil og har trapesform, tilpasset formen til forbrenningskammeret, for å muliggjøre åpning av døren 102. Det vil forstås at askebeholderen 100 kan ha hvilken som helst passende form, avhengig av andre detaljer i ovnskonstruk-sjonen. Det vil også forstås at døren kan være festet til ovnen ved hjelp av andre midler enn hengsler, slik som føringer eller andre midler, som gjør at den kan trekkes ut fra lukket stilling, men fremdeles være festet til ovnen.

Askebeholderen er øverst langs den fremre og bakre side utstyrt med innoverragende flenser 110 som benyttes for å holde et deksel 112, vist i utsnitt i fig. 6. Øverst langs den venstre og høyre siden er det anordnet utover ragende flenser 111 som ligger mot holdebraketten 104. Dekselet 112 er en metallplate utstyrt med et håndtak 114. Dekselet 112 kan forskyves inn over askebeholderen 100 under flensene 110, og er dimensjonert for å dekke toppen av askebeholderen 100 på en mer eller mindre lufttett måte. Askebeholderen 100 kan løftes ut av holdebraketten 104 ved hjelp av håndtaket 114, for tømming av aske. Den viste askebeholderenheten 24 mulig-gjør fjernelse av aske på en renslig og sikker måte. Askebeholderen 100 kan fjernes fra fronten av ovnen uten av hoveddørene 30, 32 åpnes og uten av det trenges noen skuffe.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for renhold av gjennomsiktige glassplater i en vedovn, karakterisert ved at ren luft fra utsiden av ovnen sirkuleres gjennom indre manifolder (46,48) på hver sin side av et forbrenningskammer, for forvarming av luften, at den forvarmede luften ledes gjennom et dobbelt manifoldsystem (42,44) over glassplatene (40) for å fjerne turbulens, at et jevnt, laminært slør av varm luft ledes nedover gjennom en utløpssliss (54) fra det doble manifoldsystem og langs glassplatene, at sløret av varm luft avbøyes bakover fra bunnen av glassplatene og inn i det nedre av forbrenningsområdet, for å bevirke maksimal forbrenning, hvilket ytterligere øker temperaturen til glassplatene, og at luften og gassene fra forbrenningsområdet ledes ut gjennom et gassutløp (92) som befinner seg forholdsvis høyt på veggen til forbrenningskammeret, i en jevn strøm som hindrer turbulens som kan påvirke jevnheten til sløret av varm luft som strømmer langs glassplatene.

2. Varmeinnretning for forbrenning" av fast brennstoff, omfattende en kasseenhet som avgrenser et forbrenningskammer, og omfatter en frontvegg (10), sidevegger (12,14) og en bakre vegg (16) som hovedsakelig er vertikale, samt en topp (20) og en bunn (22), idet i det minste en. gjennomsiktig glassplate (40) er montert i en av veggene for: å gjøre forbrenningen i forbrenningskammeret synlig, og innretningen omfatter midler (42,44,54) for renhold av glassplaten, ved tilførsel av et slør av varm luft som strømmer jevnt nedover langs innsiden av glassplaten for å holde glassplaten på en høy innvendig temperatur, og for å danne en barriere mot avsetning av sot og kreosot på glassplaten, karakterisert ved at midlene for renhold, av glassplaten (40) omfatter en første manifold (42) som danner et reservoar av lavturbulent luft, idet den første manifold befinner seg over glassplaten (40) og har en åpning (62) for å rette varm luft nedover, samt midler for tilførsel av varm luft til den første manifold, samt en annen manifold (44) som befinner seg under den første manifold (42), idet den annen manifold kan motta luft fra. åpningen (62) i den.første manifold og ytterligere minske turbulensen i luften, og at den annen manifold er utstyrt med en utløpssliss (54) for å rette sløret av varm luft nedover langs glassplaten (40).

3., Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at glassplaten (40) er montert i en hengslet dør (30,32) i frontveggen (10).

4. Innretning som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at åpningen (62) er langstrakt i retning parallelt med overflaten av glassplaten (40) og ligger i et plan vinkelrett på overflaten av glassplaten.

5. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at utløpsslissen (54) i den annen manifold (44) er langstrakt i retning parallelt med overflaten av glassplaten (40), og er i et plan vinkelrett på overflaten av glassplaten.

6. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den annen manifold (44) er montert på den hengslede døren (30,32) nær toppen av glassplaten (40).

7. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at midlene for å tilføre varm luft til den første manifold (42) omfatter sidemanifolder (46,48) som befinner seg på innsiden av hver av sideveggene (12,14), for å oppvarme luften i disse, idet sidemanifoldene er tilkoblet for å frembringe symmetriske strømmer av varm luft til den første manifold.

8. Innretning som angitt i krav 7, karakterisert ved at luften innføres i sidemanifoldene (46,48) ved bunnen av disse.

9. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at glassplaten (40) omfatter to lag glass (74,76) i innbyrdes avstand, for å bidra til å holde innsiden av glassplaten på høy temperatur for å hindre avsetning av sot og kreosot.

10. Innretning som angitt i krav 9, karakterisert ved at lagene av glass (74,76) holdes adskilt av en stiv tråd inne i en rørformet glassfiberpakning som befinner seg like innenfor omkretsen av lagene av glass.

11. Innretning som angitt i krav 9, karakterisert ved at glassplaten (40) er montert, med sin innside hovedsakelig i flukt med innsiden av det omgivende område.

12. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den omfatter midler (80) i avstand innover fra glassplaten (40) for å hindre at fast brennstoff skal sperre eller avbøye sløret av varm luft som strømmer langs innsiden av glassplaten.

13. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at de nevnte midler (80) omfatter et par staver som rager oppover fra bunnen (22) av kasseenheten.

14. Innretning som angitt i krav 2, omfattende en rist (82) på bunnen av kasseenheten for å understøtte det faste brennstoff under forbrenningen, karakterisert ved, at den omfatter midler (84) som befinner seg under glassplaten (40), for å avbøye sløret av nedover strømmende varm luft bakover til bunnen av et forbrenningsområde like over risten, for å øke forbrenningen nær glassplaten, for derved å bidra til å holde innsiden av glassplaten på høy temperatur.

15. Innretning som angitt i krav 14, karakterisert ved at midlene (84) for avbøyning omfatter et avbøyningselement som befinner seg på skrå mellom bunnen av glassplaten og risten (82), og rager i sideretningen langs det meste av glassplaten (40).

16. Innretning som angitt i krav 2-15, karakterisert ved at tverrsnittet til den første og/eller den annen manifold (42,44) er hovedsakelig konstant i retning parallelt med overflaten av glassplaten (40).

17. Innretning som angitt i krav 2-16, karakterisert ved at luften innføres i sidemanifoldene (46,48) nær bunnen av sideveggene (12,14).

18. Innretning som angitt i krav 16, karakterisert ved at utløpsslissen (54) til den annen manifold (44) er i det minste like lang som bredden til glassplaten (40).

19. Innretning som angitt i krav 2-16, karakterisert ved at den første og annen manifold (42,44) rager langs frontveggen (10) til ovnen over glassplaten (40), og at hver manifold omfatter et ekspan-sjonsrom og en strømningsbegrenser for utslipp.

20. Innretning som angitt i krav 19, karakterisert ved at tverrsnittet til den første manifold (42) er større enn tverrsnittet til den annen manifold (44).

21. Innretning som angitt i krav 2-20, karakterisert ved at utløpsslissen (54) til den annen manifold (44) har en horisontal dimensjon i retning parallelt med overflaten av glassplaten (40) på omtrent 12 - 50 mm større enn bredden til glassplaten, for å sikre et jevnt slør av luft ved kantene av glassplaten.

22. Innretning som angitt i krav 2-21, karakterisert ved at utløpsslissen (54) til den annen manifold (44) er langstrakt i horisontal retning parallelt med overflaten av glassplaten (40) og avgrenses delvis av en flens (54A) som rager nedover fra den annen manifold i en retning som danner en vinkel på mindre enn 20° med overflaten av glassplaten, og slik at bredden til slissen avtar nedover.