NO165050B - Synkroniseringssystem. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et synkroniseringssystem for, ifølge en synkroniseringsmetode, hvilken er.utpekt fra et antall ved hjelp av systemet gjennomførbare i og for seg kjente metoder, å synkronisere lagerprogrammerte styrte digitale telekommunikasjonsstasjoner, hvilke er sammenkoblet med hjelp av tidsdelings-multipleks (TDM) forbindelser, idet hver stasjon inkluderer en oscillator forsynt med en fre-kvensreguleringsinngang for generering av en transmisjonstakt som svinger om en normal takt, og inkluderer et antall tilliggende taktgivere for generering av takter i hvilke stasjonen mottar informasjon overført på tilhørende TDM forbindelser og omfatter en faseforskjellsmåler for å bestemme, ifølge én av nevnte synkroniseringsmetoder, faseforskjellene mellom oscillatorens transmisjonstakt og taktgivernes takter, og omfattende en reguleringsverdigenerator for å omdanne nevnte faseforskjeller til verdier for regulering av oscillatorens frekvens.

US-patent 4.075.428 beskriver et apparat, i en lagret pro-grammert styrt telekommunikasjonstasjon, for generering av reguleringsverdier ifølge en bestemt synkroniseringsmetode, idet nevnte verdier sendes til frekvensreguleringsinngangen hos stasjonens oscillator. Det kjente apparat omfatter et digitalfilter og en hukommelse som lagrer vektfaktorer,

hvor hver av disse er tilegnet en av taktgiverne samt som en algoritme for å danne en middelverdi med hjelp av filte-ret og vektfaktorene, av et antall faseforskjeller mellom pulser fra stasjonens oscillator og taktgiverne. En endring av nettsynkroniseringsmetoden oppnås ved å endre hukommel-sesinnholdet.

Det er videre kjent, f.eks. fra dokument nr. 132-1 "Transition to a digital telephone network", som ble opplest ved 1976 International Switching Symposium i Kyoto, Japan, å synkronisere et digitalt lagerprogrammert styrt telekommuni-

kasjonsnett med hjelp av en metode som er tilpasset stør-

i

reisen av nettet og kommunikasjonsstandarden, og å endre synkroniseringsmetoden ved visse tilfeller, f.eks. i forbindelse med utvidelse av nettet eller forbedring av dets standard. En slik endring i synkroniseringsmetode påvirker hele det angjeldende nett, og har hittil krevet heller omfattende forandringer i alle stasjoner i dette. Selv om apparatet ifølge nevnte US-patent anvendes, omfatter en endring av synkroniseringsmetode endring av de omfattende innhold i programhukommelsene i kommunikasjonsnettet. Slike forandringer er vanskelige å utføre uten å forstyrre nettets drift.

Et synkroniseringssystem ifølge oppfinnelsen muliggjør skifting mellom et antall i og for seg kjent nett-synkroniseringsmetoder uten at man utsettes for driftsforstyrrelser. De digital-lagerprogrammert styrte stasjoner er bygget

helt fra begynnelsen av med en standard slik at samtlige synkroniseringsprinsipper som kommer på tale er gjennomfør-bare når som helst. I hver stasjon er det anordnet et antall reguleringsverdigeneratorer som hver er tilhørende sitt eget prinsipp. Under hver nettdriftsperiode velges den synkroniseringsmetode som er best egnet for tilfellet med hjelp av et fåtall prinsippkarakteristiske spesifikasjoner. I til-legg til den aktuelle reguleringsverdigenerator indikerer disse spesifikasjoner de taktgivere som påvirker fasefor-skjellens middelverdidannelse ifølge det valgte prinsipp, og lagres som styréinformasjon i nettets programhukommelse. De kjennetegnende trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene.

Oppfinnelsen skal forklares i det etterfølgende med henvis-ning til den vedlagte tegning , idet eneste figuren på denne viser den del av et nettsynkroniseringssystem iføl-ge oppfinnelsen som inngår i en lagerprogramert styrt digital telekommunikasjonsstasjon forsynt med et antall tilstø-tende taktgivere en og en hovedtaktgiver.

En individuell stasjon som inngår i et digital-telekommunikasjonsnett trenger ikke å vite selv hvorledes tilliggende stasjoner amrender, for nettsynkronisering, transmisjonstakt-pulsen som på konvensjonell måte er generert av dens oscillator 1 og synkroniseringssignalmønstergeneratoren 2. På den annen side behøves en sentral nettstyring for å bestemme nettets aktuelle synkroniseringsprinsipp. En slik sentral nettstyringsinformasjon mottas konvensjonelt av hver stasjon med hjelp av dens eget signalmottagelsesorgan 3 via signaleringskanaler på TDM•forbindelsene 4, som anvendes for å overføre informasjon som kommer til stasjonen. Hver stasjon omfatter også et konvensjonelt signaltransmisjons-organ 5, forbundet-med nevnte signalmønstergenerator 2 og signaleringskanaler på TDM forbindelser 6 for overføring av informasjon som avgår fra stasjonen. Signalmottagnings-organet 3 er tilkoblet konvensjonelle tilliggende taktgivere 7/1 ...7/n, hvor hver'av disse genererer sin egen bit-puls i hvilken stasjonen mottar informasjon via en tilhø-rende TDM forbindelse 4 med overføringsretning mot stasjonen.

Nevnte oscillator 1 er forsynt med en inngang for mottag-ning av analoge frekvensreguleringsspenningsverdier som oppnås ved hjelp av en digital-analog (D/A) omformer 8, fra digital-reguleringsverdier, hvor hver av disse genereres under et reguleringsintervall ved hjelp av et antall reguleringsverdigeneratorer 9-11. Oscillatorpulsen overføres til en inngang av en digitalfaseforskjellsmåler 12, hvis andre inngang er koblet til en taktgivervelger 13. Tegningen viser en stasjon som omfatter en hovedtaktgiver 14 som har en stabil frekvens, anvendt i konvensjonell såkalt despo-tisk synkronisering for å frembringe nettets normale takt-puls. Hovedtaktgiveren slik som hver av de tilliggende taktgivere for stasjonen 7/1...7/n, har sin utgang tilkoblet en tilhørende inngang hos taktgivervelgeren 13. En digitalverdi som betegner den momentane faseforskjellen mellom stasjonetransmisjonstaktpulsen og bitpulsen som mottas via taktgivervelgeren, oppnås på utgangen av faseforskjellsmåleren. En konstant faseforskjellsverdi tilhørende den samme taktgiveren betegner at frekvenssynkroniseringen eksisterer mellom de sammenlignete pulser. Stasjonene i telekommunikasjonsnettet omfatter hver en reguleringsverdi-generatorvelger 15, ved hjelp av hvilken, i den utførel-sesform som er vist på tegningen, faseforskjellsmålerens utgang kobles til en inngang på én av reguleringsverdigene-ratorene 9-11, hvilke hver anvender sitt eget konvensjonelle synkroniseringsprinsipp for å omdanne faseforskjellverdier bestemt i henhold til dette prinsipp til digitalfrekvens-reguleringsverdier...

Ingen detaljert beskrivelse av konvensjonelle synkroniseringsprinsipper behøves for å forstå det foreslåtte synkroniseringssystem. Alle prinsippene har til felles at den rele-vante reguleringsverdigenerator mottar et antall faseforskjellsverdier under hvert reguleringsintervall. Ved nevnte despotiske synkronisering, utføres en frekvensregulerings-verdiberegning med hjelp av <g>eneratoren 9 på basis av en enkelt faseforskjellsverdi mottatt fra faseforskjellsmåleren 12. I den såkalte innbyrdes single-ended synkronisering, utføres beregningen av en frekvensreguleringsverdi med hjelp av generatoren 10 på basis av et flertall faseforskjellsverdier mottatt fra faseforskjellsmåleren 12. Ved såkalt innbyrdes double-ended synkronisering utføres beregningen av en frekvensreguleringsverdi ved hjelp av generator 11 på basis av et første flertall av faseforskjellsverdier som genereres av stasjonsfaseforskjellsmåleren 12, og et andre flertall av faseforskjellsverdier generert av de tilliggende stasjoner og mottatt via ovennevnte signalmottaksorgan 3.

På tegningen er det vist at for innbyrdes double-ended synkronisering, sendes det første flertall av faseforskjellsverdier via ovennevnte transmisjonsorgan 5 til de tilliggende stasjoner.

For valg av et aktuelt nettsynkroniseringsprinsipp, i det foreslåtte synkroniseringssystem, sendes det til hver stasjon først styreinformasjon for å styre stasjonens taktgivervelger 13 og velge aktuelle taktgivere, samt en andre styreinformasjon for å styre stasjonens reguleringsverdi-generatorvelger 15 ved utvelgning av den aktuelle generator. Spesifikasjonene for nevnte første og andre styreinformasjon lagres i en doublert reprogramerbar første og andre valghukommelse 16 respektive 17, som inngår i stasjonens programhukommelse, men vist på tegningen som en se- . parat hukommelse for tydelighets skyld. Den første valghukom-melsen 16 er dermed forsynt med et avsøkningsmiddel 18 for syklisk spesifikasjonslesning, én syklus pr. reguleringsintervall.

Ved å dublere valghukommelsene muliggjøres der valg mellom to synkroniseringsmetoder, f.eks. ved hjelp av en vippe 19 og OG-porter 20-23. På tegningen er det antydet at innstil-lingen av vippen og innskrivning av styreinformasjon i valghukommelsene gjennomføres konvensjonelt via signalmottaksorgan 3. Det er videre angitt at hukommelsene lagrer syn-kroniseringsspesifikasjoner som tilhører to forskjellige metoder. Ved hjelp av en spesifikasjonssekvens "(7/1),

(7/2), (7/n-2), (7/n)" lagret i hukommelsen 16 styres taktgivervelgeren 13 slik at eksempelvis faseforskjellsmåleren 12 mottar bitpulser fra de tilliggende taktgivere 7/1 og 7/2 og 7/n-2 og 7/n under et reguleringsintervall. Generatorvel-geren 15 styres med hjelp av en spesifikasjon "(9)" lagret i hukommelsen 17 slik at eksempelvis faseforskjellsmåleren 12 tilkobles generatoren 9. Hvis det antas at vippen 19 aktiverer portene 20 og 22 under en første nettdriftperiode, synkroniseres nettet under denne periode med hjelp av despo-tisk synkronisering, idet den på tegningen viste stasjon anvendes som hovedstasjon. En endring i tilstand for vippen 19 medfører så aktivering av portene 21 og 23 og iverkset-ter en andre nettdriftperiode med innbyrdes single-ended synkronisering i tilknytning til de tilliggende taktgivere 7/1, 7/2, 7/n-2 og 7/n. Med hjelp av tilstandsendring for stasjonens vipper oppnås der avbruddsfri endring mellom to nettsynkroniseringsmetoder.

Claims (2)

1. Synkroniseringssystem for, ifølge en synkroniseringsmetode, hvilken er utpekt fra et antall ved hjelp av systemet.gjennomførbare i og for seg kjente metoder, å synkronisere lagerprogrammerte styrte digitale telekom-munikasjpnsstasjoner, hvilke er sammenkoblet med hjelp av tidsdelings-multipleks (TDM) forbindelser, idet hver stasjon inkluderer en oscillator forsynt med en frekvensregulerings-inngang for generering av en transmisjonstakt som svinger om en normal takt, og inkluderer et antall tilliggende taktgivere for generering av takter i hvilke stasjonen mottar informasjon overført på tilhørende TDM forbindelser og omfatter en faseforskjellsmåler for å bestemme, ifølge én av nevnte synkroniseringsmetoder, faseforskjellene mellom oscillatorens transmisjonstakt og taktgivernes takter, og omfattende en reguleringsverdigenerator for å omdanne nevnte faseforskjeller til verdier for regulering av oscillatorens frekvens, karakterisert ved at hver stasjon omfatter en taktgivervelger (13), hvis innganger er tilkoblet'stasjonens taktgivere (7/1....7/n), og hvis utgang er tilkoblet faseforskjellsmåleren (12), reguleringsverdigeneratorer (9-11), som individuelt omdanner, ifølge deres respektive synkroniseringsmetode, fastsatte taktpulsfaseforskjeller til reguleringsverdier som sendes til nevnte frekvensregu-leringsinngang hos stasjonenes oscillator (1), samt en regu-leringsverdigeneratorvelger (15) for aktivering av én av nevnte generatorer, og at programhukommelsen for stasjonene omfatter reprogrammerbare utvelgningshukommelser (16,17) for lagring av styreinformasjon med hjelp av hvilken taktgivervelgerne og reguleringsverdigeneratorvelgerne i systemet styres, slik at stasjonens oscillatorer synkroniseres i henhold til den utvalgte synkroniseringsmetode.

2. Synkroniseringssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at én av stasjonene omfatter en hovedtaktgiver (14) for generering av den normale takt, hvilken er tilkoblet taktgivervelgeren (13) i denne stasjon.