NO164655B

NO164655B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive imidazobenzodiazepinderivater.

Info

Publication number: NO164655B
Application number: NO871459A
Authority: NO
Inventors: Frank Waetjen
Original assignee: Ferrosan As
Priority date: 1986-04-16
Filing date: 1987-04-07
Publication date: 1990-07-23
Also published as: KR870010052A; CA1293724C; US4772599A; NZ219915A; ES2037673T3; DE241682T1; NO871459D0; ZA872630B; NO871459L; AU588994B2; EP0241682A3; JPH07116195B2; ATE58737T1; PT84690A; FI87458B; EP0241682B1; PH22406A; AU7158387A; EP0241682A2; GR3001160T3

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av nye terapuetisk aktive benzodiazepinderivater som kan anvendes f.eks. ved behandling av lidelser i sentralnervesystemet, f.eks. som anti-krampemidler eller angsthemmende midler.

Det er velkjent (Squires, R.F. og Braestrup, C, Nature (London) 266 (1977) 732-734) at spesifikke seter i sentral-nervesystemene hos vertebrater viser en høy spesifikk affinitet for binding av 1,4- og 1,5-benzodiazepiner. Disse setene kalles benzodiazepinreseptorer.

De europeiske patentpublikasjonene nr. 109,921 og 150,040 be-skriver oksadiazolylderivater av imidazobenzodiazepiner.

De nye forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen er imidazobenzodiazepinderivater som har den generelle formelen

I

hvori

X1 og X<2> uavhengig er

hvori R<1> er C^_3-alkyl, cyklopropyl, C^_3-alkoksymetyl, eller fenyl,

r<6> er CjL_3-alkyl eller C^_3~hydroksyalkyl,

R<4> er hydrogen,

R<**> er Cj_£,-alkyl eller hvori R<4> og R^ sammen danner en 2-4-leddet alkylenkjede.

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av de ovenfor nevnte forbindelsene. Fremgangsmåten for fremstilling innbefatter:

a) omsetning av en forbindelse av formel II hvori R<4>, R5 og X<2> har betydningene angitt ovenfor og Y er en avspaltbar gruppe, med en forbindelse som har formelen III hvori X<*> har betydningen angitt ovenfor, slik at det dannes en forbindelse med formel I, eller b) omsetning av et reaktivt derivat av en forbindelse som har den generelle formelen IV hvori R<4>, R^ og X<2> har betydningene angitt ovenfor, med en forbindelse av den generelle formelen V hvori R<1> har betydningen angitt ovenfor, slik at det dannes en forbindelse av den generelle formel I hvori X<2>, R<4> og R^ har betydningene angitt ovenfor og hvori X<1> er hvori R<1> har betydningen angitt ovenfor, eventuelt via et mellomprodukt som har formelen VI hvori X<2>, R<*>, R<4> og R^ har betydningene angitt ovenfor, eller c) når r<6> er en C^_3~hydroksyalkyl innføres en hydroksygruppe i R6 lik C1_3—alkyl på kjent måte. Den avspaltbare gruppen Y kan være en hvilken som helst egnet avspaltbar gruppe, f.eks. som beskrevet i U.S. patentene nr. 4,031,079 eller 4,359,420, f.eks. halogen, alkyltio, f.eks. metyltio, aralkyltio, N-nitrosoalkylamin, alkoksy, merkapto, -0P(0)(0R)2 hvori R er laveralkyl eller -0P(0)(NR<*>R") hvori R' og R'' begge står for alkyl eller fenyl, eller danner sammen med det nitrogenatomet som de er bundet til en heterocyklisk rest, såsom morfolino, pyrrolidino, piperidino eller metylpiperazino.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis under alkaliske betingelser, dvs. i nærvær av en base, og blant basene er alkalimetall, f.eks. kalium eller natrium, alkoksyder eller hydroksyder foretrukket. Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel som er ikke-reaktivt med reaktantene og reaksj.onsproduktene under reaksjonsbeting-elsene, spesielt et vannfritt oppløsningsmiddel og fortrinnsvis et vannfritt aprotisk oppløsningsmiddel, såsom dimetyl-formamid (DMF) e.l. Temperaturområdet som anvendes kan være et hvilket som helst område som er egnet for å få reaksjonen til å forløpe med akseptabel hastighet og uten uønsket forsinkelse eller dekomponering, og et område fra -40°C til romtemperatur er følgelig spesielt velegnet.

Utgangsmaterialene kan fremstilles fra kommersielt til-gjengelige benzenderivater og ved å anvende velkjente syntesefremgangsmåter, som beskrevet i Synthesis, bind 10, side 681-682.

De farmasøytiske egenskapene for forbindelsene med formel I kan illustreres blant annet ved å bestemme deres evne til å fortrenge radioaktivt merket flunitrazepam fra benzodiazepinreseptorer.

Fortrengningsaktiviteten for forbindelsene med formel I kan finnes ved å bestemme EDsg-verdien. ED5Q-verdien represen-terer den dosen (mg/kg) av et forsøksstoff som forårsaker at den spesifikke bindingen av flunitrazepam til benzodiazepinreseptorer i en levende hjerne reduseres til 50% av kontroll-verdien.

Et slikt in vivo forsøk utføres som følger:

Prinsipp.

Tyve minutter etter at en dose av <3>H-flunitrazepam (<3>H-FNM)

(200 jj Ci/kg, i.v.) er administrert har omfanget av spesifikk <3>H-FNM-binding til hjerne-benzodiazepinreseptorer nådd maksimal verdi. Denne spesifikke bindingen av <3>H-FNM kan helt eller delvis forhindres ved samtidig eller forutgående administrasjon av farmakologisk aktive benzodiazepiner og av visse benzodiazepinlignende midler (Chang og Snyder, Eur. J. Pharmacol. 48, 212-218 (1978)).

Forsøksfremgangsmåte.

Suspensjoner av forsøksstoffer (2 mg/ml) fremstilles i 59t "Duphasol X" (ricinusolje-etylenoksyd-derivat for emulgering og oppløseliggjøring av olje og andre vann-uoppløselige stoffer) ved ultralydbehandling i 10 minutter ved anvendelse av en "Branson B15 microtip ultrasonifler" (innstilling 7). Grupper på tre mus (hunnmus, NMR, 18-22 g) injiseres intra-peritonealt med forsøksstoffet 1 dose 100 mg/kg. 15 minutter etter administreringen av forsøksstoffet tilføres musene intravenøst 4 p Ci av <3>H-FNM (70-90 Ci/mol) i 200 pl fysiologisk saltvann. 20 minutter etter <3>H-FNM-admini-strering avlives musene ved halshugning, forhjernene skjæres raskt ut (i løpet av 30 sekunder) og homogeniseres i 12 ml iskald 25 mM KH2P04, pH 7,1, ved anvendelse av en "Ultra-Turrax" homogenisator utstyrt med en N 10 aksling. To porsjoner på 1 ml filtreres straks gjennom "Whatman GF/C" glassfiberfiltre og vaskes med 2 x 5 ml av den ovenfor nevnte bufferen. Mengden radioaktivitet på filtrene bestemmes ved konvensjonell scintillasjonstelling. En gruppe ubehandlede mus tjener som kontroll. En til tre mus injiseres med 25 jig/kg klonazepam i.p. 30 minutter før <3>H-FNM for å bestemme mengden av ikke-spesifikk <3>H-FNM-binding, som skulle være mellom 8 og 1556 av den samlede bindingen. Når doser på 10 mg/kg inhiberer mer enn 50% av spesifikk <3>H-flunitrazepam-bindlng administreres forsøksstoffene i doser som er faktorer på 3,16 ganger lavere enn 100 mg/kg. ED50 for et forsøks-stoff defineres som den dosen som inhiberer 50% av spesifikk <3>H-FNM-bindlng. Spesifikk binding er omfanget av binding i kontrolldyr minus omfanget av binding i klonazepam-behandlede mus.

Resultater.

ED5Q-verdien bestemmes fra doseresponskurver. Dersom bare en dose av forsøksstoff administreres beregnes EDsg-verdien på følgende måte, forutsatt at inhiberingen av spesifikk binding ligger innenfor området 25-75#: hvor Cq er spesifikk binding i kontrolldyr og Cx er spesifikk binding i mus behandlet med forsøksstoffet. Forsøksresul-tater oppnådd ved å undersøke visse forbindelser med formel I fremgår av den følgende tabell I.

Det videre blitt utført en rekke tester med noen forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen, samt et representativt utvalg av forbindelsene i EP 109 921 og EP 150 040.

Mørkemotivitet hos mus ( MOT mus)

Prinsipp;

Mus som i 7 døgn holdes i en omvendt dag/natt-cyklus har fullstendig endret sin døgnrytme, det vil si den aktive perioden er dagen (mørk periode). Ved å plassere musene i testboksen 16 timer elimineres neste all deres utforskende aktivitet. Hensikten med denne testen er å måle legemiddel-indusert nedgang i bevegelsesaktivitet hos mus etter 16 timers tilvenning til testboksen, og etter at de har vært på en omvendt dag/natt-cyklus i 7 dager. Denne modellen ansees å være prediktiv for sedativ virkning.

Forsøksfreorgangsmåte:

Aktiviteten hos 7 grupper bestående 4 NMRI hunnmus (20-22 g) som i de siste 16 timer har vært holdt i transparente perspeksbur måles med et "Animex motimeter" (Columbus Instruments, Ohio) etter 7 døgn på en omvendt dag/natt-cyklus (mørke 6-18, lys 18-16) i testrommet. Temepraturen holdes på 21-22°C og aktiviteten i det kjente transparente perspeksbur (36 x 22 x 20 cm) måles i 8 timer, begynnende kl. 08.30 umiddelbart etter lntraperitoneal injeksjon av legemidlene. Motilitetsverdiene noteres hver annet minutt med en bånd-opptager og analyseres senere 1 fire 2-timers intervaller.

Kontrollmus oppnår motilitetsverdler på ca. 6400 for de første to timene. Dette svarer omtrent til 3-4 ganger mer enn verdiene fra ikke-reverserte mus.

Tre eller fire doser inngis til 7 grupper å 4 mus med doser både over og under EDsø-verdlen.

Resultater;

ED5Q-verdien er den dosen som senker resultatet av opptel-lingen til 4000 for de første 2 timer etter inngivelsen av legemidlet, beregent ved hjelp av et datamaskinprogram som er basert på Litchfield og Wilcoxon's fremgangsmåte (1949).

Pentazol kloniske konvulsjoner mus ( i. p.)

Prinsipp:

Pentylentetrazol induserer kloniske og toniske kramper hos mus ved doser på 60-120 mg/kg s.c. Mekanismen er ukjent, men synes å skyldes virkninger i forbindelse med GABA reseptor-/benzodiazepin reseptor/klorid ionoforkomplekset. Antagonisme av kramper indusert ved maksimale doser av pentylentetrazol anses å være prediktive for legemidler som er effektive overfor petit mal epilepsi og angst.

Forsøksfremgangsmåte:

150 mg/kg pentylentetrazol oppløst i 0,956 NaCl inngis subkutant i mengder på 15 ml/kg til NMRI hann- eller hunnmus som veier 20-25 g 30 minutter en intraperitoneal injeksjon av et forsøksstoff. Antallet av mus som utviser kloniske krampeanfall noteres innfor de neste 30 minuttene. Minst tre doser av hver forsøksforbindelse anvendes til 4 eller 8 mus pr. dose, og med doser både over og under EDsg-verdien.

Resultater:

ED5Q-verdien beregnes som den dose i pg/kg ved hvilken krampeanfall hemmes hos 5056 av dyrene, ved anvendelse av et datamaskinprogram som er basert på Litchfield og Wilcoxon's metode (1949).

Rotarod ataxi hos mus ( i. p.) ( Rotarod)

Prinsipp:

Legemidler innvirkning på bevegelseskoordinasjonen undersøkes ved å teste hvordan mus oppfører seg på en roterende stav.

Apparatur;

Den roterende stav er en rå trestang med en diameter på 43 mm og oppdelt i åtte 60 mm avdelinger ved hjelp av aluminium-skiver (diameter: 145 mm). Hver ende av stangen løper ut i et kulelele. Stangen kobles via en 12,5:1 reduksjons-girkasse til en elektrisk AC-motor (Heidolph, type D 73, 220 V) med trinnløs hastighetsregulering. Den øverste ende av stangen er 120 mm høyere enn den nederste og kan ikke endres. Stangens hastighet: 6 omdr./min.

Forsøksfremgangsmåte:

Grupper på fire NMRI hann- eller hunnmus (som veier 20-22 g) trenes i ca. 2 minutter, hvoretter de normalt er kjent med situasjonen. Deretter beveger de seg kontinuerlig sammen med stangen og forblir i sin posisjon nær den øverste enden.

Forsøksstoffet inngis i.p. (0,2-0,4 ml/20 g) 30 minutter før testen. Hver test har en varighet på 2 minutter. Musene ansees å være ataktiske hvis de utviser mere enn to fall fra stangen innenfor 2 minutter.

Tre eller fire doser inngis til 4 mus pr. dose, med doser både over og under EDsø-verdien.

Resultater:

ED50 er den dosen som gjør 50% av musene ataktiske 0,5 timer etter inngivelse av legemidlet, beregnet på et datamaskinprogram som er basert på Litchfield og Wilcoxon's metode (1949).

Water llck test: Antikonflikt ( Lick Ant)

Prinsipp:

Elektrisk støt-indusert undertrykkelse av vann-sliknings-adferd hos rotter, som er fratatt vann, er blitt brukt for å studere anxiolytikas konfliktavledende muligheter (Petersen og Buus Lassen, 1981) og de konfliktskapende muligheter ved anxiogeniske legemidler (Petersen og Jensen, 1984).

Fremgangsmåte:

Etter en kort treningsperiode testes rotter en gang i uken etter forutgående berøvelse av vann i 48 timer.

Apparatur:

Apparaturen er en rustfri stålkasse (13 x 21 x 14 cm) med metallnett-gulv og vegger. En vannflaske med glasstut fastgjøres til midten av yttersiden på en av de lange sider, slik at tuten når 2 cm inn i kassen i en høyde på 3 cm over gulvet. Et drinkometer tilsluttes mellom drikkerøret (en sølvelektrode i vannet) og gulvet i kassen.

Opptelling og støt gis ved hjelp av et drinkometer fra Columbus Instruments Inc., Ohio. Rottene kan få støt for hvert 20 slikk (1 "slikk-periode") eller ved en konstant slikk-periode svarende til 20 slikk (ved hjelp av en pulsgenerator som produserer kunstig slikning med 7 pulser pr. sekund når rotten er 1 kontakt med vannet). Støtet er 50 Hz og 0,4 mA i 0,2 sekunder.

Trening:

Wistar hannrotter (180-220 g) berøves vann i 24 timer forut for en 6 minutters treningsperiode i testkassen, uten å tilføre støt. Bare rotter slikker i løpet av denne tiden går videre til en ytterligere 24 timers berøvelse av vann. 24 timer etter første treningsperiode plasseres rotten i kassen. En 6 minutters testperiode starter automatisk når rottene har foretatt 20 slikk og mottar det første støt. Etter hvert 20. slikk gis et støt på 0,4 mA mellom nettgulvet og drikketuten.

Salt ( 0, 9% NaCl) injiseres i.p. straks etter den første straffeperioden, og 30! minutter senere gjentas straffeperioden. Umiddelbart etter den andre straffeperioden testes rottene i 6 minutter i et velkjent bur for ustraffet slikning.

Testing:

Trenede rotter testes en gang ukentlig etter forutgående berøvelse av vann i 48 timer. Rottene testes først ubehandlet i 6 minutter og får støt etter hvert 20. slikk. Bare rotter som utfører 0-9 slikk-perloder under denne straffede prodrug-perioden anvendes til testing av antikonfliktvirkning av forsøksforbindelsen. Umiddelbart etter den straffede prodrug-perioden innsprøytes rottene i.p. med forsøksforbindelsen, og testes 30 minutter senere i 6 minutter i testkassen. Umiddelbart etter den straffede postdrug-perioden overføres rottene til en ikke-straffet periode (6 minutter) i et velkjent bur. I alle tre perioder telles slikk-periodene. Vanligvis anvnedes mellom 7 og 15 rotter pr. dose.

Resultater:

M.E.D.-verdien beregnes som den minimumsdose som tydelig (p<0,05, Students t-test for parret observasjon) forhøyer postdrug-straffet respons sammenlignet med predrug-straffet respons.

Referanser:

Petersen, E.N. pg Buus Lassen, J. (1981): A water lick conflict paradigm using drug experienced rats. Psychopharma-cology 75:236-239.

Petersen, E.N. og Jensen, L.H. (1984): Proconflict effect of benzodiazepine receptor inverse agonlsts and other inhibitors of GABA function. European J. Pharmacol. 103:91-97.

Den etterfølgende tabellen viser de oppnådde resultatene for forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen samt for forbindelser som er kjent fra EP 109 921 og 150 040.

Det fremgår klart at forbindelsene har en uttalt selektivitet overfor sedative tester (700) eller anxiolytiske tester (500) sammenlignet med referansestoffer kjent fra EP 109 921 og EP 150 040. Dette fremgår klarest ved å betrakte de "anxiolytiske" og "sedative" indekser. Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av de følgende eksemplene.

Eksempel 1

a) 6- etoksvkarbonvl- 3. 4- dihydro- 4- metyl- 3H- l. 4- benzodiazepin-2 . 5-( im- dion

5- etoksykarbonyl- l. 2- dihvdro- 4H- 3. l- benzoksazin- 2, 4- dion En blanding av 6-etoksykarbonyl-3-amlnobenzosyrehydroklorid (25 g) og fosgen (70 mg, 30* oppløsning i toluen) ble oppvarmet ved tilbakestrømning i 2 timer i 300 ml tørr dloksan. Oppløsningen ble deretter avdampet i vakuum, slik at forbindelsen i overskriften ble oppnådd som et krystallinsk pulver. Smeltepunkt 188,5-189,6"C.

En blanding av 5-etoksykarbonyl-l,2-dihydro-4H-3,l-benzoksazin-2 ,4-dion (23,5 g) og saroksin (9,5 g) i 200 ml dimetylsulfoksyd (DMSO) ble oppvarmet til 130°C under omrøring. Etter 4 timer ble oppløsningen avkjølt til romtemperatur oppløsningsmiddelet ble fjernet i vakuum. Resten ble behandlet med etylacetat hvorved forbindeslen i overskriften ble utfelt som blekt gule krystaller. Krystallene ble samlet ved filtrering. Smeltepunkt 187,7-188,5°C.

b) Dletvl 5. 6- dihvdro- 5- metvl- 6- okso- 4H- lmldazo( 1. 5- a) ( 1. 4)-bensodlazepin- 3. 7- dlkarboksvlat

6- etoksykarbonyl-3 ,4-dihydro-4-metyl-2H-l, 4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion (10 mmol) ble oppløst 1 25 ml tørr dlmetyl-formamld (DMF). Under omrøring ble K-t-butoksyd (12 mmol) tilsatt og blandingen ble deretter avkjølt til -20<*>C. En

-30°C kald oppløsning av K-t-butoksyd (12 mmol) i tørr DMF (15 ml) ble tilsatt isocyano-eddiksyreetylester (12 mmol). Denne oppløsningen ble tilsatt til den ovenfor nevnte oppløsningen, og den samlede oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. 2 ml eddiksyre ble tilsatt, hvoretter oppløsningen ble inndampet til tørrhet. Den oljeformige resten ble underkastet SI02-rensing med aceton/- kloroform (1/3) som elueringsmlddel. Dette ga forbindelsen i

overskriften som et krystallinsk pulver. Smeltepunkt 136,3-139,9°C.

Eksempel 2

a) ( S )- 6- etoksykarbonyl- l. 2. 3. 11a- tetrahydro- 5H- pyrrolo( 2. 1-c)-( 1. 4) benzodiazepin- 5. 11( lH)- dion

5-etoksykarbonyl-l,2-dihydro-4H-3,l-benzoksazin-2,4-dion ble fremstilt som angitt i eksempel la).

En blanding av 5-etoksykarbonyl-l,2-dihydro-4H-3,l-benzoksazin-2 ,4-dion (5,5 g) og L-prolln ble oppvarmet under omrøring til 140°C i 75 ml DMSO. Etter 4,5 timer ble oppløsningen avkjølt til romtemperatur og inndampet i vakuum. Resten ble fordelt mellom metylenklorid og vann og den organiske fasen ble fraseparert, tørket over MgS04 og Inndampet, slik at forbindelsen i overskriften ble, oppnådd som lys brune krystaller. Smeltepunkt 188-188,2°C.

b ) 3- cvklopropvl- 5- lsocyanometvl- l. 2. 4- oksadlazol 3- cvklopropyl- 5- formvlaminometvl- 1. 2. 4- oksadiazol En oppløsning av etylformylamlnometyl-karboksylat (150 mmol) og cyklopropylkarboksamldoksim (100 mmol) i 10056 EtOH (100 ml) ble tilsatt Na (200 mg) og nedknust molekylarsikt (4Å) (10 g9. Blandingen som derved ble oppnådd ble omrørt og oppvarmet til tilbakestrømnlng 1 8 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert gjennom f ilterhjelpe-middel og filtratet ble inndampet i vakuum. Den oljeformige resten ble fordelt i en CHCI3 fase som var tørket med Na2S04 og inndampet.

3- cyklopropvl- 5- isocvanometvl- l. 2. 4- oksadlazol En omrørt oppløsning av 3-cyklopropyl-5-formylamlnometyl-1,2,4-oksadiazol (60 mmol) og trietylamin (176 mmol) i CH2CI2 (100 ml) ble dråpevis tilsatt P0C13 (60 mmol) ved 0°C. Blandingen fikk deretter stå under omrøring 1 30 minutter ved 0°C hvoretter en oppløsning av Na2C03 (60 mmol) i H2O (50 ml) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til rom-

temperatur, hvoretter den organiske fasen ble fraseparert, tørket og Inndampet i vakuum. Resten ble behandlet med eter, dekantert og oppløsningen ble inndampet slik at forbindelsen i overskriften ble oppnådd som en olje. Oljen ble bearbeidet uten noen ytterligere rensing. Forbindelsen var kjennetegnet ved dens IR absorpsjonsbånd ved 2160 cm-<1>.

3-etyl-5-isocyanometyl-l,2,4-oksadlazol ble på tilsvarende måte fresmtilt fra 3-etyl-5-formylaminometyl-1,2,4-oksadlazol. IR: cm"<1>: 2170.

c) ( S)-!-( 3- cvklopropyl- l. 2 . 4- oksadlazol- 5- vl )- 8- etoksykarbonvl- 11. 12 . 13 . 13a- tetrahydro- 9- okso- 9H- imidazo( 1. 5- a) pyrrolo( 2. 1- c )( 1. 4) benzodiazepin

Forbindelsen 1 overskriften ble fremstilt analogt fremgangsmåten angitt i eksempel lb) ved omsetning av (S)-6-etoksykarbonyl-l,2-3-11 a-tetrahydro-5H-pyrrolo(2 ,1-c)(1,4)benzodiazepin-5,11(10H)-dion med 3-cyklopropyl-5-lsocyanometyl-l,2,4-oksadiazol.

Smeltepunkt 97,2-97,4°C.

Eksempel 3

a) 5- cyklopropyl- 3- lsocyanometyl- l. 2. 4- oksadiazol Formvlamlnometyl- karboksamidoksim

0,55 mmol ny frigjort hydroksylamln oppløst i 370 ml metanol ble tilsatt til 53,6 g (0,638 mmol) N-formylamino-aceto-nitril. Et isbad ble benyttet for å holde temepraturen under 20"C under tilsatsen. Oppløsningen fikk stå ved romtemperatur over natten, hvoretter den ble inndampet, slik at forbindelsen I overskriften ble oppnådd som bleke krystaller. Dekomponering 104-110°C.

3- formylamlnometyl- 5- cyklopropyl- l. 2. 4- oksadiazol

En blanding av 35 ml etylcyklopropylkarboksylat, 20 g formylamino-metylkarboksamidoksim, 1 g natrium og 30 g nedknust molekylarsikt (4Å) ble oppvarmet til tilbake-strømning I 300 ml absolutt EtOH i 8 timer, hvoretter ytterligere 1 g natrium ble tilsatt. Reaksjonsblåndingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. Den mørke oljeformige resten ble suspendert i 300 ml CHCI3, filtrert og filtratet ble Inndampet, slik at forbindelsen i overskriften ble oppnådd som en olje. H-NMR (60 Mhz, CDCI3) (ppm): 1,2 (4H, m), 2,8 (1H, m), 4,5 (2H, d, J=6Hz) 7,8 (1H, bred-NH), 8,2 (1H, s).

De følgende forbindelsene ble syntetisert fra de egnede etylesterne på tilsvarende måte: 3-formylaminometyl-5-etyl-l,2,4-oksadiazol. H-NMR (60 Mhz, CDCI3) (ppm): 1,4 (3H, t, J=8Hz), 2,9 (2H, q, J=8Hz), 4,55 (2H, s), 7,8 (1H, bred-NH), 8,25 (1H, s).

3-formylaminometyl-5-metyl-l,2,4-oksadiazol. H-NMR (60 Mhz, CDCI3) (ppm): 2,6 (3H, s), 4,6 (2H, d, J=3Hz), 7,4 (1H, bred-NH), 8,25 (1H, s).

3-formylaminometyl-5-metoksymetyl-l,2,4-oksadiazol. H-NMR (60 Mhz, CDCI3) (ppm): 3,5 (3H, s), 4,7 (4H, s+d, J=6Hz), 7,8 (1H, bred-NH), 8,25 (1H, s).

5- cvklopropvl- 3- isocvanometvl- l. 2. 4- oksadlazol En omrørt oppløsning av 5-cyklopropyl-3-formylaminometyl-1,2,4-oksadiazol (60 mmol) og trietylamin (176 mmol) i CH2CI2 (100 ml) ble dråpevis tilsatt POCI3 (60 mmol) ved 0'C. Blandingen fikk deretter stå i 30 minutter under omrøring ved 0°C, hvoretter det ble tilsatt en oppløsning av Na2C03 (60 mmol) i H2O (50 ml). Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur, hvoretter den organiske fasen ble fraseparert, tørket og inndampet i vakuum. Resten ble behandlet med eter, dekantert og oppløsningen ble inndampet, slik at forbindelsen i overskriften ble oppnådd som en olje. Oljen ble bearbeidet uten noen ytterligere rensing. Forbindelsen ble karakterisert ved dens IR absorpsjonsbånd ved 2160 cm-<1>.

5- etyl-3-isocyanometyl-l,2,4-oksadiazol, 5-metyl-3-isocyano-metyl-1,2,4-oksadiazol og 5-metoksymetyl-3-lsocyanometyl-1,2,4-oksadiazol ble fremstilt på tilsvarende måte. Alle forbindelsene var oljer og var kjennetegnet ved IR tøynlngs-bånd 2160 cm-<1>.

b) 3-( 5- cyklopropvl- l. 2. 4- oksadiazol- 3- yl)- 5. 6- dihydro- 7-metoksykarbonvl- 5- metyl- 6- okso- 4H- lmldazo( 1. 5- a)( l . 4 )-benzodlazepln

Forbindelsen i overskriften ble fremstilt analogt eksempel lb) ved omsetning av

3 ,4-dihydro-6-etoksykarbonyl-4-metyl-2H-l , 4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion med

3-isocyanometyl-5-cyklopropyl-l,2,4-oksadiazol. Smeltepunkt 178-179,2°C.

Eksempel 4

7- etoksykarbonvl- 5 . 6- dihydro- 5- metyl- 3-( 5- metoksyrnetyl-1 . 2 . 4- oksadlazol- 3- yl )- 6- okso- 4H- lmidazo( 1, 5- aU 1. 4 lbenzo-dlazepin

Forbindelsen 1 overskriften ble fremstilt ved omsetning av 6- etoksykarbonyl-3 , 4-dihydro-4-metyl-2H-l, 4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion med

3-isocyanometyl-5-metoksymetyl-l,2,4-oksadiazol.

Smeltepunkt 116,0-116,9°C.

Eksempel 5

3-( 3- cyklopropyl- l. 2. 4- oksadiazol- 5- yl)- 7- etoksykarbonvl- 5. 6-dlhydro- 5- metyl- 6- okso- 4H- lmidazo( 1, 5- a)( 1. 4Ibenzodiazepin Forbindelsen i overskriften ble fremstilt analogt eksempel lb) ved omsetning av

6-etoksykarbonyl-3 , 4-dihydro-4-metyl-2H-l, 4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion med

3-cyklopropyl-5-isocyanometyl-l,2,4-oksadiazol.

Smeltepunkt 169,9-170,2°C.

Eksempel 6

a) 3 . 4- dlhvdro- 6- metoksvkarbonvl- 4- metvl- 2H-( 1. 4)- benzodiazepin- 2. 5( 1H)- dion

Forbindelsen 1 overskriften ble fremstilt analogt eksempel 1 og eksempel 2.

b) 3-( 3- cyklopropyl- l. 2. 4- oksadiazol- 5- vl)- 5. 6- dihvdro- 7-metoksykarbonyl- 5- metyl- 6- okso- 4H- imidazo( 1. 5- aUl . 4 ) benzodiazepin Forbindelsen i overskriften ble fremstilt analogt eksempel lb) ved omsetning av

3,4-dihydro-6-metoksykarbonyl-4-metyl-2H-(1,4)-benzodlazepin-2,5(lH)-dion med

3-cyklopropyl-5-isocyanometyl-l,2,4-oksadiazol.

Smeltepunkt 199,4-199,5'C.

Eksempel 7

7- etoksvkarbonyl- 5. 6- dihvdro- 5- metvl- 3-( 5- metvl- 1. 2. 4-oksadlazol- 3- vl )- 6- okso- 4H- imidazo( 1. 5- aUl . 4 ) benzodiazepin Forbindelsen i overskriften ble fremstilt analogt eksempel lb) ved omsetning av

6-etoksykarbonyl-3 , 4-dihydro-4-metyl-2H-l,4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion med

3-isocyanometyl-5-metyl-l,2,4-oksadiazol.

Smeltepunkt 205,7-205,9"C.

Eksempel 8

3-( 5- cvklopropyl- l . 2 , 4- oksadiazol- 3- yl )- 5. 6- dihydro- 7-etoksykatbonyl- 5- metyl- 6- okso- 4H- imidazo( 1. 5- a) ( 1. 4 ) benzo-dlazepin

Forbindelsen 1 overskriften ble fremstilt analogt eksempel lb) ved omsetning av

3,4-dihydro-6-metoksykarbonyl-4-metyl-2H-l ,4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion med

5-cyklopropyl-3-isocyanometyl-l,2,4-oksadiazol.

Smeltepunkt 230,7-232,8°C.

Eksempel 9

a) Metoksvacetamidoksim

2,3 g natrium i 33 ml tørr metanol ble blandet med 6,55 g

hydroksylaminhydroklorid i 66 ml tørr metanol. Blandingen ble filtrert og 7,8 g metoksyacetonitril ble dråpevis tilsatt til filtratet. Blandingen fikk stå i 48 timer. Blandingen ble deretter avkjølt til 4<*>C. Filtrering og inndampning av filtratet ga 8,7 g av forbindelsen i overskriften.

Følgende forbindelser ble syntetisert fra egnede nitriler ved en analog fremgangsmåte:

Propionamldoksim

cyklopropylkarboksamidoksim

isopropylkarboksamidoksim

acetamidoksim

fenylkarboksamidoksim.

b) 3. 7- bis-( 3- etyl- 1. 2. 4- oksadiazol- 5- yl)- 5. 6- dihydro- 5-metvl- 6- okso- 4H- lmidazol( 1. 5- a Ul. 4) benzodiazepin

En blanding av dietyl-5,6-dihydro-5-metyl-6-okso-4H-imidazo-(1,5-a)(l,4)benzodiazepin-3,7-dikarboksylat (500 mg), propionamldoksim (500 mg), natriumetanolat (120 mg) og 5 g nedknust molekylarslkt (4Å) ble oppvarmet til tilbakestrøm-ning i 3 timer i 40 ml tørr etanol. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og den nedknuste molekylarsikten ble frafUtrert, hvoretter filtratet ble inndampet, slik at produktet ble oppnådd som en oljeformig rest som ble krystallisert i vann.

Smeltepunkt 172,8-174,3'C.

Eksempel 10

5. 6- dihydro- 3-( 5- metyl- l. 2. 4- oksadiazol- 3- vl )- 5- metyl- 6- okso-7-( 3- fenvl- l. 2. 4- oksadlazol- 5- yl)- 4H- imidazo( 1. 5- aUl . 4 )-benzodiazepln

Forbindelsen i overskriften ble fremstilt analogt eksempel 9b) ved omsetning av 7-etoksykarbony 1 - 5 , 6-dihydro-5-metyl-3-( 5-metyl-1,2,4-oksadiazol-3-yl)-6-okso-4H-lmldazo(1,5-a)(l,4)-benzodiazepin med fenylkarboksamldokslm.

Smeltepunkt 244 ,6-246,2"C.

Eksempel 11

7-( 3- cyklopropyl- l. 2. 4- oksadiazol- 5- yl)- 5 . 6- 5- metyl- 3-( 5-metyl- 1 . 2 . 4- oksadlazol- 3- vl )- 6- okso- 4H- imidazo ( 1 . 5- a )-( 1. 4Ibenzodiazepln

Forbindelsen i overskriften ble fremstilt analogt eksempel 9b) ved omsetning av

7-etoksykarbonyl-5 , 6-dihydro-5-metyl-3-( 5-metyl-l ,2,4-oksadiazol-3-yl)-6-okso-4H-imidazo(1,5-a)(1,4)-benzodiazepin med cyklopropylkarboksamidoksim.

Smeltepunkt 249,6-250,8-C.

Eksempel 12

3-( 5- cyklopropyl- l. 2. 4- oksadiazol- 3- yl)- 7-( 3- metyl- l. 2 . 4-oksadiazol- 5- vl )- 5 . 6- dihydro- 5- metyl- 6- okso- 4H- imidazo( 1. 5-a) ( 1. 4 ) benzodiazepin

Forbindelsen i overskriften ble fremstilt analogt eksempel

9b) ved omsetning av

3-(5-cyklopropyl-l,2,4-oksadiazol-3-yl)-7-etoksykarbonyl-5,6-dihydro-5-me ty1-6-okso-4H-imidazo(1,5-a)(1,4)benzodiazepin med acetamidoksim.

Smeltepunkt 246 ,4-146,5"C.

Eksempel 13

5 . 6- dihydro- 7-( 2- hydroksvetoksykarbonyl)- 5- metyl- 3-( 5- metyl-1. 2. 4- oksadiazoI- 3- yl)- 6- okso- 4H- lmldazo( 1. 5- a)( 1. 4)-benzodiazepin

7-etoksykarbonyl-5,6-dihydro-5-metyl-3-(5-metyl-l,2,4-oksadiazol-3-yl )-6-okso-4H-imidazo( 1,5-a)(l ,4 )benzodiazepin (500 mg) ble oppløst i etylenglykol (20 ml) og 3 dråper konsetnrert svovelsyre ble tilsatt. Oppløsningen ble deretter omrørt ved 130'C i 24 timer, avkjølt og fordelt mellom vann (150 ml) og CHC13 (150 ml). Den organiske fasen ble fra-

separert, tørket over Na£S04 og Inndampet, slik at forbindelsen i overskriften ble oppnådd som hvite krystaller. Smeltepunkt 224,4-226°C.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive imidazobenzodiazepinderivater med den generelle formel I hvori X<*> og X<2> uavhengig er

hvori R<1> er Ci_3-alkyl, cyklopropyl, C^_3-alkoksymetyl, eller fenyl,

R<6> er <C>1_3-alkyl eller <C>i_3-hydroksyalkyl,

R<4> er hydrogen,

R<5> er C^_^,-alkyl eller hvori R<4> og R^ sammen danner en 2-4-leddet alkylenkjede,

karakterisert veda) omsetning av en forbindelse av formel II hvori R<4>, R<*>> og X<2> har betydningene angitt ovenfor og Y er en avspaltbar gruppe, med en forbindelse som har formelen III

hvori X<*> har betydningen angitt ovenfor, slik at det dannes en forbindelse med formel I, eller b) omsetning av et reaktivt derivat av en forbindelse som

har den generelle formelen IV

hvori R<4>, R<5> og X<2> har betydningene angitt ovenfor, med en forbindelse av den generelle formelen V

hvori R<1> har betydningen angitt ovenfor, slik at det dannes en forbindelse av den generelle formel I hvori X<2>, R<4> og R<5 >har betydningene angitt ovenfor og hvori X<1> er

hvori R<1> har betydningen angitt ovenfor, eventuelt via et mellomprodukt som har formelen VI

hvori X<2>, R<1>, R<4> og R<5> har betydningene angitt ovenfor, eller c) når R<6> er C1_3-hydroksyalkyl Innføres en hydroksygruppe i R<6> lik C1_3-alkyl på kjent måte.