NO164578B

NO164578B - Tannpleiemiddel.

Info

Publication number: NO164578B
Application number: NO845199A
Authority: NO
Inventors: Patricia Susan Mulvey; Jordon B Barth; Linda J Vellekoop
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1983-12-23
Filing date: 1984-12-21
Publication date: 1990-07-16
Also published as: GB2152370B; DK164636C; DK604684A; NO164578C; PH21448A; AU563580B2; HK61391A; ZA849688B; FI844995L; FI79783B; NZ210617A; IT1178303B; MX162745A; DE3445813A1; PT79703B; ES538934A0; AU3647684A; ES8605979A1; BE901364A; SG54891G

Description

Oppfinnelsen angår et ekstruderbart tannpleiemiddel,

og nærmere bestemt et tannpleiemiddel med ønskede teolog-iske egenskaper slik at det lett lar seg ekstrudere når det er emballert i en mekanisk betjent utmatningsanordning eller trykkforskjellsutmatningsanordning for tannpleiemidler.

Et tannpleiemiddel kan generelt kjennes på dets kremlignende konsistens eller gelkonsistens og kan vanligvis betegnes som en tannkrem, en tannpasta eller, i enkelte til-feller, en klar geltannpasta eller tannpasta med opasifisert gel. Det kan i virkeligheten karakteriseres som halvfast, f.eks. at det er i det vesentlige fast når det hviler på en tannbørstes bust, og er i det vesentlige flytende som under fremstilling med omrøring eller når det utsettes for trykk for å ekstrudere tannpleiemidlet fra dets beholder. En slik overføring til flytende form er sterkest når en trykk-forsk jellsutmatningsanordning anvendes på grunn av dens typisk trange åpning.

Det kremlignende konsistens eller gelkonsistensen for tannpleiemidler fås ved anvendelse av et gelmiddel eller bindemiddel, av og til supplert med et ikke-geldannende fortykningsmiddel. Tidligere er gelmidler hovedsakelig blitt valgt for å gjøre det lett å dispergere tannpleiemidlet i munnhulen. En rekke gelmidler, som cellulosematerialer, sjøplantederivater, gummier eller leirer, tilfredsstiller denne betingelse. Imidlertid vil enkelte gelmidler, selv om de generelt er ønskede for tannpleiemidler emballert i fleksible tuber, forårsake rheologiske ulemper når tannpleiemidlene er emballert i en mekanisk betjent utmatningsanordning eller trykkforskjellsutmatningsanordning.

Tannpleiemidler som inneholder vanlige poleringsmidler, som dikalsiumfosfat innbefattende såvel den vannfrie form som dihydratformen eller blandinger derav, og vanlige gelmidler, "som natriumcarboxymethylcellulose eller hydroxyethylcellulose , har selv om slike poleringsmidler og gelmidler ofte er blitt anbefalt for og anvendt i forbindelse med slike tannpleiemidler, vært tilbøyelige til å bli tykke med tiden. Et lignende problem oppstår når ét siliciumholdig poleringsmiddel, som silikaxerogel, vannfritt siliciumdioxyd, felt siliciumdioxyd eller amorft siliciumdioxyd som inneholder bundet aluminiumoxyd som er i. det vesentlige et aluminium-silikat, natriumaluminiumsilikat, anvendes. Kappa-karragenan som gelmiddel hvilket også er blitt anbefalt,

er tilbøyelig^ til å bevirke at slike tannpleiemidler blir tynne når de utsettes for skjærkrefter ved passering gjennom en beholderåpning.

Tannpleiemidler som blir tykke, kan for brukeren med tiden bli stadig vanskeligere å ekstrudere fra en tannpleiemiddeltube. Brukeren må med andre ord øke trykket mot en tannpleiemiddeltube som inneholder et slikt tannpleiemiddel når dette anvendes, for å mykne eller flytendegjøre den halvfaste tannpleiemiddelmasse for å ekstrudere denne. Dette har tidligere ikke vært et vesentlig problem fordi oppskrifter kan reguleres for anvendelse av mindre gelmiddel slik at det fås en balanse mellom at tannpleiemidlet ikke til å begynne med skal være for mykt ved bruk og ikke for tykt ved slutten, og i ethvert tilfelle har brukerne lett vendt seg til å påføre det trykk som er nødvendig for å ekstrudere den ønskede mengde tannpleiemiddel på tannbørste-busten.

Tannpleiemidler som er tynne når de ekstruderes fra en tube, er også blitt akseptert ved bruk dersom de i løpet av noen få sekunder størkner til en mer fast form på tannbørste-busten. Den anvendte type gelmiddel kunne således varieres sterkt for tannpleiemidler emballert i tuber. Det er i virkeligheten blitt foreslått at produktet "Genuvisco Type 0819" som er et iota-karragenan (i-karragenan), skal kunne anvendes som fortykningsmiddel for tannpastaer. Det i-karragenan som selges under varemerket "Viscarin TP-5",

er også blitt foreslått for eventuell anvendelse i tannpastaer som inneholder dikalsiumfosfat eller siliciumdioxyd.

I virkeligheten er i-karragenan blitt foreslått som for-tykningsbestanddel sammen med k-karragenan og alkalimetall-alginat i et tannpleiemiddel som inneholder galactangalactose, ifølge japansk patentpublikasjon 56115711, publisert 11. september 19 81. Xanthan er en annen type gelmiddel som kan anvendes for å gjøre et dikalsiumfosfatpoleringsmiddel eller siliciumholdig poleringsmiddel mindre tilbøyelig til å

fortykkes.

Når en tannpleiemiddelutmatningsanordning som betjenes mekanisk eller ved hjelp av trykkforskjell anvendes, er vanlige metoder for å redusere fortykningen av tannpleiemidler som inneholder dikalsiumfosfat eller et silicjum-holdig poleringsmiddel, ikke helt tilfredsstillende. Da like-ledes tilbøyeligheten til å bli overført til flytende form øker under innvirkning av skjærkrefter og ved ekstrudering, spesielt fra trykkforskjellsutmatningsanordninger, er heller ikke gelmidler som gir tynne tannpleiemidler fullstendig tilfredsstillende fordi disse er tilbøyelige til for langsomt å størkne på ny til fast form efter ekstrudering. Når vanlige gelmidler, som natriumcarbo:xymethylcellulose eller hydroxyethylcellulose, anvendes, blir tannpleiemidlet for tykt til at det kan ekstruderes gjennom åpningen i utmatningsanordningen eller det kan bare ekstruderes med store vanskelig-heter. Dersom tannpleiemidler som inneholder et slikt gelmiddel kan ekstruderes, vil de i virkeligheten bli for tynne under innvirkning av skjærkrefter. Med k-karragenan blir tannpleiemidlet for tynt ved innvirkning av skjærkrefter. Reduserte mengder av slike gelmidler er tilbøyelige til å gjøre produktet for mykt eller flytende slik at det ikke vil holde seg i form av et tilfredsstillende bånd på tannbørste-busten når det ekstruderes, men det vil snarere bli flatt og sige. Andre typer av gelmidler, som xanthan, er tilbøyelige til å gjøre tannpleiemidlet mykt og strengete.

Av de alternative typer av gelmidler gir i-karragenan overraskende en utmerket areologi for et tannpleiemiddel som inneholder dikalsiumfosfat eller et siliciumholdig poleringsmiddel og som skal ekstruderes fra en mekanisk betjent utmatningsanordning eller trykkforskjellsutmatningsanordning. Dette er tilfellet når i-karragenan anvendes som det eneste gelmiddel. Når dessuten i-karragenan anvendes i blanding med cellulosegelmidler, fås i tillegg ønskede reologiske egenskaper ved slike gelmidler uten for sterk fortykning.

Det bør bemerkes at xanthan ikke har vært forlikellg med cellulosegelmidler fordi det kan inneholde cellulase. Det er en fordel ved oppfinnelsen at tannpleiemiddel tilveié-bringes som lett lar seg ekstrudere fra en mekanisk betjent utmatningsanordning eller trykkutmatningsanordning for tannpleiemidler og med ønskede rheologiske egenskaper.

Det er en fordel ved oppfinnelsen at ønskede r.eqlog-iske egenskaper som er forbundet med celluloseaktige gelmidler, beholdes for tannpleiemidlene samtidig som en for sterk fortykning av tannpleiemidlene unngås.

Oppfinnelsen angår således et tannpleiemiddel i en mekanisk betjent utmatningsanordning eller en trykkforskjellsutmatningsanordning , og tannpleiemidlet er særpreget ved at det omfatter 20-80 vekt% av en vandig fuktighetsbevarende bærer, 0,1-5 vekt% gelmiddel og 10-75 vekt% poleringsmiddel, og at det som poleringsmiddel inneholder minst 20 vekt% dikalsiumfosfat, basert på vekten av tannpleiemidlet, eller minst 10 vekt% av et kiselholdig poleringsmiddel, idet gelmidlet er i-karragenan i en mengde av 0,1-2,5 vekt% av tannpleiemidlet eller en blanding i en mengde av 0,1-2,5 vekt% av tannpleiemidlet av i-karragenan blandet med et celluloseaktig gelmiddel i et vektforhold mellom i-karragenan og celluloseaktig gelmiddel av 99:1-1:3 og idet det samlede gelmiddel er tilstede i en mengde av opp til 5 vekt%.

I tannpleiemiddeloppskriften utgjør tannpleiemiddel-bæreren en flytende fase som mengdemessig er avpasset i forhold til gelmidlet slik at det fås en ekstruderbar kremlig-iiende masse med ønsket konsistens. Den flytende fase i tannpleiemidlet vil hovedsakelig omfatte vann og et fuktighetsbevarende middel, som polyoler, innbefattende glycerol, sorbitol, maltitol, xylitol, polyethylenglycol med lav molekylvekt (f.eks. 400 eller 600) eller propylenglycol eller et lignende fuktighetsbevarende middel, innbefattende egnede blandinger av de ovennevnte. Det er som regel for-delaktig som den flytende fase å anvende vann og et fuktighetsbevarende middel, som glycerol, sorbitol eller polyethylenglycol, typisk i en mengde av 10-55 vekt% vann og 20-50

vekt% fuktighetsbevarende middel i et tannpleiemiddel som inneholder dikalsiumfosfat som det hovedsakelige poleringsmiddel. I et tannpleiemiddel som inneholder et kisel (silicium)-holdig poleringsmiddel, anvendes som regel 3-50 vekt% vann

og 20-70 vekt% fuktighetsbevarende middel.

Tannpleiemidlet inneholder dikalsiumfosfat eller et siliciumholdig poleringsmiddel, innbefattende blandinger av disse, i en mengde av 10-75 vekt%. Dersom dikalsiumfosfat er tilstede, utgjør dette minst 20 vekt% av tannpleiemidlet. Dersom et siliciumholdig poleringsmiddel er tilstede, ut-gjør dette minst 10, typisk 10-30, vekt% av tannpleiemidlet. Dikalsiumfosfat kan anvendes i dets dihydratiserte eller vannfrie form eller som en blanding av disse i et hvilket som helst ønsket forhold. Som oftest anvendes dikalsiumfosfat, i alminnelighet som dihydratet. Dikalsiumfosfat er typisk det eneste poleringsmiddel, men om ønsket kan mindre mengder (f.eks. opp til 20 vekt% av tannkremen og mindre enn mengden av dikalsiumfosfat) av andre tannpleie-messig aksepterbare vannuoppløselige poleringsmidler være tilstede som ikke i vesentlig grad uheldig innvirker på tannpleiemidlets evne til å befordre munnhygiene. Silicium-holdige poleringsmidler kan foruten at de utgjør et hoved-poleringsmiddel også utgjør et ytterligere poleringsmiddel i tillegg til dikalsiumfosfat. Andre typisk ytterligere poleringsmidler innbefatter hydratisert aluminiumoxyd, vannfritt aluminiumoxyd eller kalsiumcarbonat. En mindre mengde hydratisert aluminiumoxyd (f .eks. ca. 1%) hemmer dessuten eller endog eliminerer enkelte tannkremers til-bøyelighet til å separere eller "blø" i tubene.

Et siliciumholdig poleringsmiddel innbefatter et amorft siliciumdioxyd som inneholder bundet aluminiumoxyd som kan betraktes som et alkalimetallaluminiumsilikat med en brytningsindeks av 1,44-1,47 og inneholdende minst 70% siliciumdioxyd, opp til 10%, f.eks. 0,1-10%, f.eks. 0,1-3%, aluminiumoxyd, fortrinnsvis opp til 20%, f.eks. 0,5-10%,

fuktighet og opp til 10% alkalimetalloxyd. Dette materiale har typisk en partikkelstørrelse innen området 1-35, fortrinnsvis 2-20, f.eks. 2-4,^um. Det foretrukne fuktighetsinnhold er 10-20%, målt ved gløding ved 1000°C, og det typiske innhold av alkalimetalloxyd er 5-10%. Poleringsmidlet har generelt en løs romdensitet av opp til 0,2 g/cm 3, f.eks. 0,0 7-0,12 g/cm<3.>

En annen egnet type av poleringsmiddel er porøst,

amorft kiselsyreanhydrid med en gjennomsnittlig partikkel-størrelse fortrinnsvis under 20/Um og+l/Um, et overflateareal av minst 200 m 2 /g, fortrinnsvis minst 300 m 2/g og en romdensitet av minst 0,15 g/cm 3, fortrinnsvis minst 0,30 g/cm 3, som f.eks. en déhydratisert silikahydrogel (dvs.

en xerogel), fortrinnsvis med den velkjente regulære densitet eller av en type med mellomliggende densitet. Eksempler på slike amorfe kiselsyreanhydridpoleringsmidler

er Syloid<®> 63, Syloid^1' 72 og Syloid^ 74 som er beskrevet i "The Davison Family of Syloid Silicas" publisert av pro-dusenten Grace, Davison Chemical Company. Santocel 100

er også et egnet tannslipemiddel. Syloid<®> 72 har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse av ca. 4 ,um, et overflateareal av ca. 340 m 2 /g og en romdensitet av ca. 1,77 g/cm 3. For Syloid, f— S) 6 3 er de tilsvarende tall ca. 9 ,um, ca. 6 75 m 2/g og ca. 0,4 g/cm<3>. En kvalitet av Santocel<®> 100 har et overflateareal av ca. 2 39 m 2/g og en romdensitet av ca. 0,2 4 g/cm 3. Disse amorfe kiselsyreanhydrider kan anvendes alene eller i blanding med hverandre.

Hydratisert siliciumdioxyd som kan anvendes som poleringsmiddel, er spesielt beskrevet i den publiserte britiske patentsøknad 2038303A. Den hydratiserte gel er generelt beskrevet ved at den har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse av 1-30 ,um og

/ 2

a) et overflateareal av 1-600 m /g

b) et porevolum av 0,05-0,5 cm <3>/g

c) et produkt av overflateareal (i m 2 /g) og porevolum (i cm 3/g) av under eller likt 2 40

d) en beregnet porediameter av 1,5-2,5 nm og

e) et vanninnhold av under 25 vekt%.

Et poleringsmiddel i form av syntetisk, hydratisert,

felt siliciumdioxyd er ikke en silikagel, xerogel eller aerogel, men fås som et findelt bunnfall, f.eks. fra en opp-løsning av alkalimetallsilikat og syre. De variable, kon-sentrasjonen ,pH og temperaturen, velges slik at dannelsen, av en kontinuerlig, gelatinøs masse hindres og slik at ut-fellingen av siliciumdioxyd i en findelt form som gjør at

dette lett kan filtreres og vaskes, blir befordret.

Gelmidlet som anvendes i tannpleiemidlet ifølge oppfinnelsen er tilstede i dette i en mengde av 0,1-5 vekt%.

Det kan fullstendig utgjøres av i-karragenan i en mengde

av 0,1-2,5 vekt% eller av en blanding av 0,1-2,5 vekt% i-karragenan og et cellulosegelmiddel, idet vektforholdet mellom i-karragenanet og celulosegelmidlet er 99:1-1:3, fortrinnsvis 2:1-1:3, og spesielt 2:1-3:2 eller 3:2-1:1,

og idet den samlede gelmiddelblanding er tilstede i en mengde av opp til 5 vekt%, fortrinnsvis 0,2-3 vekt%. Flyter-punktsviskositeten for tannpleiemidlet bør være innen området 2000-5000 dyn/cm<2>, fortrinnsvis 2000-4000 dyn/cm<2>,

fra det tidspunkt tannpleiemidlet størkner efter fremstillingen i minst 3 måneder når det lagres ved værelsetemperåtur (målt med et viskosimeter av typen Haake Rotovisco og under anvendelse av en profilert SVIIP-skål).

Som nevnt ovenfor er iota-karragenan tilgjengelig i handelen som "Genuvisco Type 0819" og "Viscarin TP-5" og er blitt foreslått for anvendelse i en tannpasta. En slik . anvendelse i en tannpasta er beskrevet i japansk patentpublikasjon 56115711, hvor i-karragenan nevnes som en mulig bestanddel i et gelsystem sammen med k-karragenan og alkali-metallalginat. I US patent 435 3890 er i-karragenan beskrevet som et alternativ til k-karragenan som et tannpasta-gelmiddel, hvor tannpastaen utsettes for mikrobølgebe-stråiing for å redusere karragenanets generelle tilbøyelighet til å bli tynt under produksjonen. Karragenanet kan være det eneste gelmiddel eller det kan være blandet med andre gelmidler. I henhold til den foreliggende oppfinnelse krever tannpleiemidler som inneholder i-karragenan og som skal emballeres i en mekanisk betjent utmatningsanordning eller i en trykkforskjellsutmatningsanordning, ikke bestråling med mikrobølger,

I den teknikkens stand som er generelt omtalt oven-

for, er det ikke antydet at gelsystemer basert på i-karragenan kan føre til tannpleiemidler som inneholder dikalsiumfosfat eller et siliciumholdig poleringsmiddel, med den rheologi som er nødvendig for ekstrudering under lengre tid fra én

mekanisk betjent utmatningsanordning eller en trykkfor-sk jellsutmatningsanordning .

Det er verd å merke seg at i US patent 4029760 er

et munnpleiemiddel beskrevet hvor i-karragenin er angitt som et alternativt antigingivittmiddel til andre karrageniner• Karrageniner er sterkt avpolymeriserte derivater av karragenaner. Karragenaner synes ikke å gi en antigingivitt-virkning.

Tannpleiemidler blir vanligvis fremstilt ved en kaldprosess, f .eks. ved ca. 25°C, eller ved en varmprosess, f.eks. ved ca. 60°C. I-karragenan kan anvendes ved kald-prosesser eller varmprosesser. K-karragenan kan bare anvendes ved varmprosesser.

Fysikalske egenskaper for i-karragenanet "Genuvisco Type 0819" er angitt nedenfor: 1. Viskositet for 0,30%-ig oppløsning av "Genuvisco Type 0819" i et magert oppløsningsmiddel fremstilt ved anvendelse av en varmprosess (60°C): Viskositet = 690-80 cP målt med Brookfield-viskosimeter LTV ved 25°C

Viskositet = 110 - 17 cP ved 32 opm.

Viskositet = 70 -• 11 cP ved 6 4 opm.

Viskositet = 45 - 7 cP ved 128 opm.

Målt med Haake Rotovisco RV3 ved 25°C.

2. Viskositet for 0,30%-ig oppløsning av "Genuvisco Type 0 819" i magert oppløsningsmiddel fremstilt ved anvendelse av en kaldprosess (25°C): Viskositet = 450 - 60 cP målt med Brookfield-viskosimeter LVT ved 25°C.

Viskositet = 85 13 cP ved 32 opm.

Viskositet = 55 8 cP ved 6 4 opm.

Viskositet = 37 - 6 cP ved 128 opm.

Målt med Haake Rotovisco RV3 ved 25°C.

3. Partikkelstørrelse: Mindre enn 1% gummi på 0,075 mm prøvesikt (DIN 80, US mesh 200).

4. Fuktighetsinnhold: Under 12%.

5. pH: 8,5- 1,5 i 0,5%-ig oppløsning i

destillert vann ved 25°C.

6. Farve: Hvit til kremlignende. I-karragenanet "Viscarin TP-5" har de følgende fysikalske egenskaper: Farve: lys hudfarvet-til-hudfarvet Partikkel-

størrelse : over 95,0% gjennom en US standard-sikt, 250 nm (sikt nr. 60).

Fuktighet: høyst 12,0% ("Cenco" fuktighetsvekt). pH: 7,0-9,5, 1,5%-ig oppløsning, 30°C

Når i-karragenan blandes med et cellulosegelmiddel i et tannpleiemiddel som inneholder dikalsiumfosfat eller et siliciumholdig poleringsmiddel, forekommer ikke fortykning som uheldig vil innvirke på ekstruderingen fra en mekanisk betjent utmatningsanordning eller trykkforskjellsutmatningsanordning, og andre rheologiske egenskaper, som konsistens og evnen til å holde seg oppe ved berøring, blir forbedret. Typiske ønskede cellulosegelmidler innbefatter alkalimetall-carboxymethylcellulose, methylcellulose, hydroxyethylcellulose eller hydroxypropylcellulose. Natriumcarboxymethylcellulose er foretrukken. Når det blandede gelsystem er tilstede i en mengde av opp til 5 vekt% av tannpleiemidlet, utgjøres 0,1-2,5% av tannpleiemidlet av 1-karragenan, og vektforholdet mellom i-karragenan og cellulosegelmiddel er 99:1-1:3, fortrinnsvis 2:1-1:3, f.eks. 3:2-2:1 eller ca. 1:1. Et typisk tannpleiemiddel kan således inneholde 0,9-1,2 vekt% samlet gelmiddel, innbefattende 0,3-0,9 vekt% av såvel i-karragenan som cellulosegelmiddel, idet vektforholdet mellom disse to er 3:2-2:1 eller 2:1-1:2.

Det bør bemerkes at kvaliteter av natriumcarboxymethylcellulose som kan anvendes, innbefatter de følgende:

Dessuten innbefatter kvaliteter av hydroxyethylcellulose som kan anvendes, de følgende:

Cellulosegelmidlet og i-karragenangelmidlet kan blandes mekanisk med hverandre før de blandes med den flytende fase av tannkrembæreren eller de kan blandes separat med en flytende fase, ved anvendelse av en varmprosess (typisk ca. 60°C) eller kaldprosess (typisk ca. 25°C).

Syntetiske, findelte siliciumdioxydkvaliteter, som de som selges under varmemerkene Cab-O-Sil® M-5, Syloid^ 244, Syloid<®> 266, Aerosil%)200 og blandinger derav, kan også anvendes, f.eks. i mengder av 0,5-20%, for å befordre fortykning av tannpleiemidlet, spesielt dersom tannpleiemidlet inneholder et siliciumholdig poleringsmiddel. Mengder innen området 5-10 vekt% er foretrukne.

Tannpleiemidlet emballeres i en beholder hvorfra det lett kan ekstruderes, som f.eks. en trykkforskjellsutmatningsanordning eller en mekanisk bet jentuitmatningsan-ordning for tannkrem. De rheologiske egenskaper er sterkt ønskede når en mekanisk betjent utmatningsbeholder av den type som er beskrevet i britisk patentsøknad 2707695A anvendes. Denne utmatningsbeholder omfatter et utmatnings-munnstykke, en strekkdel, en sentral stav, et stempel og en håndbetjeningsinnretning. Trykkforskjellsutmatningsbe-holdere kan være av aerosol- eller vakuumtypen.

Fordelene ved den foreliggende oppfinnelse gir seg spesielt godt til kjenne når en trykkforskjellutmatnings-anordning anvendes fordi slike utmatningsanordninger har ganske trange åpninger, typisk 50 mm 2 eller mindre, som ikke tillater ekstrudering av tykke blandinger og som gjør at ekstruderte produkter utsettes for sterk skjærkraftinn-virkning.

Egnede trykkforskjellsutmatningsanordninger innbefatter slike som omfatter en sammenfallbar, produktholdig pose som er anordnet i en stiv beholder som inneholder et drivfluidum. I slike utmatningsbeholdere gir betjening av ventilen bare utmatning av produktet idet drivfluidumet er skilt fra produktet ved hjelp av den fluidumugjennomtren-gelige pose. Utmatningsanordninger av denne type er beskrevet i US patenter 3828977 og 3838796. Disse er de såkalte Sepro-utmatningsanordninger. Såkalte Exxel-beholdere er også trykkdrevne.

En ytterligere type utmatningsanordning er barriere-stempelbeholderen som er beskrevet i US patent 417175 7. En slik beholder innbefatter en ventil, en produktholdig av-deling og et i det vesentlige fluidumtett barrierestempel som skiller drivfluidumet fra det inneholdte produkt (den såkalte Diamond-beholder) .

Fyllingen foretas ved anvendelse av vanlige metoder. Når f.eks. en mekanisk betjent utmatningsanordning av den type som er beskrevet i britisk patentsøknad 2070695A anvendes, blir en på forhånd bestemt mengde av tannpleiemidlet ekstrudert gjennom et munnstykke for å fylle utmatningsanordningen som er åpen ved sin bunn og inneholder en sentral stav. Et stempel med en diameter svarende til utmatningsanordningens innvendige diameter og med et sentralt hull for innføring av den sentrale stav i stemplet får gli på plass. Utmatningsanordningen blir derefter stengt med en bunnskive.

Tannpleiemidlet kan inneholde forbindelser som gir minst 100, typisk 100-10000, typisk 750-2000, ppm fluorid. Forbindelser som gir fluor, innbefatter natriumfluorid, toverdig tinnfluorid, kaliumfluorid, kalium-toverdig tinnfluorid> natriumhexafluorfosfat, toverdig tinn-klorfluorid, natriummonofluorfosfat eller aminfluorider innbefattende blandinger av disse. I henhold til den foreliggende oppfinnelse anvendes mest typisk natriumfluorid, natriummonofluorfosfat eller en blanding av natriummonofluorfosfat og natriumfluorid.

Tannpleiemidlet kan fortrinnsvis inneholde natrium-monof luorf osf at eller en blanding av natriummonofluorfosfat og natriumfluorid i en tilstrekkelig mengde til å gi 100-10000, f.eks. 750-2000, spesielt 1400-2000, f.eks. 1400-16 70, ppm fluor. Et binært fluoridsystem av natriummonofluorfosfat og natriumfluorid blir fortrinnsvis anvendt hvori 30-40, f.eks. 30-35, % av fluoret tilveiebringes av natriumfluorid.

Natriummonofluorfosfat, Na2P02F, kan i den markeds-førte form ha en sterkt varierende renhet. Det kan anvendes med en hvilken som helst egnet renhet forutsatt at eventuelle forurensninger ikke i vesentlig grad uheldig påvirker de ønskede egenskaper. I alminnelighet e.r det ønsket at ren-heten er minst 80%. For å oppnå de beste resultater bør den være minst 85, fortrinnsvis minst 90, vekt% av natriummonofluorfosfat idet resten hovedsakelig utgjøres av forurensninger eller biprodukter fra fremstillingen, som natriumfluorid og vannoppløselig natriumfosfatsalt. Uttrykt på en annen måte bør det anvendte natriummonofluorfosfat ha et samlet fluoridinnhold over 12, fortrinnsvis over 12,7, %,

et innhold av fritt natriumfluorid ikke over 1,5, fortrinnsvis ikke over 1,2,%, og et natriummonofluorfosfatinnhold av minst 12, fortrinnsvis minst 12,1, %, alle beregnet som fluorid.

Som angitt ovenfor utgjør natriumfluoridet i den binære blanding en egen fluorholdig komponent i forhold til natrium-raonofluorfosfat, 225-800 ppm fluor blir fortrinnsvis bibragt tannkremen fra natriumfluorid.

Et hvilket som helst overflateaktivt eller rensende materiale kan være innbefattet i tannpleiemidlene. Slike forlikelige materialer er ønskede for å oppnå ytterligere rensende, skummende og antibakterielle egenskaper i avhengig-het av den spesielle type av overflateaktivt materiale, og de velges i overensstemmelse hermed. Disse rensemidler er som regel vannoppløselige forbindelser og kan ha en anion-aktiv, ikke-ionisk eller kationaktiv struktur. Det foretrekkes som regel å anvende de vannoppløselige, syntetiske, organiske tensider som ikke er såper. Egnede rensende materialer er kjente og innbefatter f.eks. de vannoppløselige salter av høyere fettsyremonoglyceridmonosulfattensid (f.eks. natriumkokosnøttfettsyremonoglyceridmonosulfat), høyere alkylsulfat (f.eks. natriumlaurylsulfat), alkylarylsulfonat (f.eks. natriumdodecylbenzensulfonat eller høyere fettsyre-estere av 1,2-dihydroxypropansulfonat) eller lignende rensende materialer.

Ytterligere overflateaktive midler innbefatter de i

det vesentlige mettede høyere alifatiske acylamider av lavere alifatiske aminocarboxylsyreforbindelser, som slike som har 12-16 carbonatomer i acylradikalet. Aminosyredelen skriver seg generelt fra de lavere, alifatiske, mettede monoamino-carboxylsyrer med 2-6 carbonatomer, som regel monocarboxyl-syreforbindelsene. Egnede forbindelser er fettsyreamidene av glycin, sarcosin, alanin, 3-aminopropansyre eller valin med 12-14 carbonatomer i acylgruppen. Det foretrekkes imidlertid å anvende N-lauroyl-, N-myristoyl- eller N-palmitoylsarcosid-forbindelsene for å oppnå optimale virkninger.

Amidforbindelsene kan anvendes i form av den frie syre eller fortrinnsvis som de vannoppløselige salter av denne, som alkalimetall-, ammonium-, amin- eller alkylolaminsaltene. Spesifikke eksempler på disse er natrium- eller kalium-N-lauroyl-, -myristoyl- eller -palmitoylsarcosidene, ammonium-eller ethanolamin-N-lauroylglycid eller alanin. For enkel-hets skyld skal henvisning til "aminocarboxylsyreforbindeIse" eller "sarcosid" eller lignende betegnelser gjelde slike for-binde Iser som har en "fri carboxylsyregruppe eller de vannopp-løselige carboxylatsalter.

Slike materialer anvendes i ren eller i en i det vesentlig ren form. De bør være så'fri som praktisk' mulig for såpe eller lignende høyere fettsyrematerialer som er til-bøyelige til å redusere disse forbindelsers aktivitet. Ifølge vanlig praksis utgjør mengden av slike høyere fettsyrematerialer under 15 vekt% av amidet og utilstrekkelig til i vesentlig grad uheldig å påvirke dette, og mengden utgjør fortrinnsvis under 10 vekt% av amidmaterialet.

Forskjellige andre materialer kan være innarbeidet i tannpleiemidlene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på disse er farve- eller hvitemidler, konserveringsmidler som methyl-p-hydroxybenzoat eller natriumbenzoat, stabilisatorer, tetranatriumpyrofosfat, siliconer, klorofyllforbindelser, ammoniakkalske materialer, som urea eller diammoniumfosfat, eller blandinger derav. Disse hjelpetilsetningsmidler inn-arbeides i de foreliggende tannpleiemidler i en mengde som ikke i vesentlig grad uheldig vil påvirke de ønskede egenskaper og karakteristika, og de blir på egnet måte valgt å anvendes i vanlige mengder.

For enkelte formål kan det være ønskelig å innarbeide antibakterielle midler i tannpleiemidlene ifølge oppfinnelsen. Typiske antibakterielle midler som kan anvendes i en mengde av 0,01-5, fortrinnsvis 0,05-1,0, vekt% av tannpleiemidlet, innbefatter: N"*"-4 (klorbenzyl) -N~*- (2 , 4-diklorbenzyl) -buguanid, p-klorfenyl-biguanid,

4-klorbenzhydrylbiguanid,

4- klorbenzhydrylguanylurea,

N-3-lauroxypropyl-N<5->p-klorbenzylbiguanid,

1,6-di- p - klorfenylbiguanidhexan,

1-(lauryldimethylammonium)-8-(p-klorbenzyldimethylammonium)-oktoandiklorid,

5,6-diklor-2-guanidinbenzimidazol,

N^^-p-k lor f enyl-N^-laury lbiguanid,

5- amino-l,3-bis (2-ethylhexyl)-5-methylhexahydropyrididin eller deres ugiftige syreaddisjonssalter.

Hvilke som helst egnede smaks- eller søtningsmateri-aler kan anvendes for å sette smak på tannpleiemidlene ifølge oppfinnelsen.' Eksempler på egnede smaksmaterialer innbefatter smaksdljene, f.eks. oljer av grønn mynte, pepper-mynte, vintergrønt, sassafras, kryddernellik, salvie,

I

eucalyptus, merian, kanel, sitron eller appelsin, såvel som methylsalicyl<!>at. Egnede søtningsmidler innbefatter sucrose, lactose, maltose, sorbitol, natriumcyclamat, natriumsaccharin-dipeptider ifølge US patent 3939261 eller oxathiazinsalter ifølge US patent 3932606. Et egnet smaksmiddel og søtnings-middel kan tiisammen utgjøre 0,01-5% eller derover av tann-

j

pleiemidlet. ;

Tannple-iemidlene skal ha en pH som i praksis lar seg

<■

anvende. Et pH-område av- 5-9 er spesielt ønskelig. Hen-visningen tiltpH-verdien er ment å,være den pH som bestemmes

i

direkte på tannpleiemidlet. Om ønsket kan slike materialer som benzosyre* eller sitronsyre tilsettes for å regulere pH til f.eks. 5,5-6,5.

De nedenstående eksempler tjener til nærmere å be-skrive den foreliggende oppfinnelse uten at det er ment at denne skal være begrenset til disse. Alle mengder av de forskjellige bestanddeler er basert på vekt dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1 1

De følgende tannpleiemidler fremstilles ved hjelp av

en vanlig varmprosess ved 60°C.

Hvert tannpleiemiddel blir fylt i den mekanisk betjente utmatningsanordning som er beskrevet i britisk publisert patentsøknad 2070695A, og flytepunktviskositetene bestemmes med et viskosimeter av typen Rotovisco under anvendelse av en profilert SV IIP skål til å begynne med (2 døgn efter fremstillingen) og for lagring i forskjellige perioder ved være1setemperåtur. Resultatene er som følger:

Tannpleiemidlet A er til å begynne med noe tykt og blir betraktelig tykkere under lagring slik at det er vanskelig å ekstrudere dette tilfredsstillende fra den mekanisk betjente

utmatningsanordning.

Tannpleiemidlene B og C har til å begynne med utmerkede .reologiske egenskaper og lar seg lett ekstrudere fra den mekanisk betjente utmatningsanordning efter lagring. I virkeligheten utsettes tannpleiemidlet C ikke engang for en målbar fortykkelse i løpet av lagringsperioden.

Når hvert av tannpleiemidlene A, B og C fylles i trykk-forsk jellsutmatningsutmatningsanordningen som er beskrevet 1 US patent 417175 7, blir tannpleiemidlet A for tykt til å kunne ekstruderes gjennom utmatningsanordningens åpning, mens tannpleiemidlene B og C bevarer en utmerket reologi og lett lar seg ekstrudere.

Lignende resultater forekommer når tannpleiemidlene fremstilles ved en vanlig kaldprosess ved væreIsetemperatur.

Et tannpleiemiddel som representerer en modifikasjon av tannpleiemidlet C ved at smaksmiddelmengden økes til 0,89 del . og ved at mengden av avionisert vann reduseres til 2 4,54 deler, bevarer også utmerkede r.eologiske egenskaper og ekstruderingsegenskaper fra de mekanisk betjente utmatningsanordninger og trykkforskjellsutmatningsanordninger.

Lignende resultater fås når hydroxyethylcellulose er-statter natriumcarboxymethylcellulose.

Eksempel 2

De nedenstående tannpleiemidler fremstilles ved en vanlig varmprosess ved 60°C og ved en vanlig kaldprosess ved væreIsetemperatur og blir hvert fylt i den mekanisk betjente utmatningsanordning ifølge britisk patentsøknad 2070695A og trykkforskjellsutmatningsanordningen ifølge US patent 4171757..

Tannpleiemidlene har ønskede rheologiske egenskaper

og ekstruderingsegenskaper både til å begynne med og efter lagring.

Eksempel 3

De følgende tannpleiemidler fremstilles ved en vanlig kaldprosess ved væreIsetemperatur og blir hvert fylt i den mekanisk betjente utmatningsanordning som er beskrevet i britisk patentsøknad 2070795A og i trykkforskjellsutmatningsanordningen som er beskrevet i US patent 417175 7.

Tannpleiemiddel F blir fortykket og lar seg vanskelig ekstrudere fra utmatningsanordningen, mens tannpleiemidlet G har ønsket reologi og lar seg lett ekstrudere såvel til å begynne med som efter lagring.

Claims

1. Tannpleiemiddel i en mekanisk betjent utmatningsanordning eller en trykkforskjellsutmatningsanordning, karakterisert ved at det omfatter 20-80 vekt% av en vandig fuktighetsbevarende bærer, 0,1-5 vekt% gelmiddel og 10-75 vekt% poleringsmiddel, og at det som poleringsmiddel inneholder minst 20 vekt% dikalsiumfosfat, basert på vekten av tannpleiemidlet, eller minst 10 vekt% av et kiselholdig poleringsmiddel, idet gelmidlet er i-karragenan i en mengde av 0,1-2,5 vekt% av tannpleiemidlet eller en blanding i en mengde av 0,1-2,5 vekt% av tannpleiemidlet av i-karragenan blandet med et celluloseaktig gelmiddel i et vektforhold mellom i-karragenan og celluloseaktig gelmiddel av 99:1-1:3 og idet det samlede gelmiddel er tilstede i en mengde av opp til 5 vekt%.

2. Tannpleiemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at i-karragenan er det eneste tilstedeværende gelmiddel.

3. Tannpleiemiddel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at poleringsmidlet er dikalsiumfosfatdihydrat.

4. Tannpleiemiddel ifølge krav 1-3, karakterisert ved at gelmidlet utgjøres av en blanding av i-karragenan og celluloseaktig gelmiddel i et vektforhold mellom i-karragenan og celluloseaktig gélmiddel av 2:1-1:3.

5. Tannpleiemiddel ifølge krav 4, karakterisert ved at vektforholdet er 2:1-3:2 og at poleringsmidlet er dikalsiumfosfatdihydrat.

6. Tannpleiemiddel ifølge krav 4. karakterisert ved at vektforholdet er 3:2-1:2 og at poleringsmidlet er dikalsiumfosfatdihydrat.

7. Tannpleiemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at poleringsmidlet er et amorft siliciumdioxyd som inneholder bundet aluminiumoxyd.

8. Tannpleiemiddel ifølge krav 7, karakterisert ved at gelmidlet er en blanding av i-karragenan og et celluloseaktig gelmiddel i et vektforhold mellom i-karragenan og celluloseaktig gelmiddel av 2:1-1:3.,

9. Tannpleiemiddel ifølge krav 1-8, karakterisert ved at det celluloseaktige gelmiddel er natriumcarboxymethylcellulose.