NO164051B - Kombinasjonsplate, isaer for dobbeltgulv. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en kombinasjonsplate for bygg, spesielt for dobbeltgulv for opplagring i hjørnene. Den består av en panne som er åpen oppover, fremstilt av strekkfast materiale, fortrinnsvis stål. Platen har en fylling av trykkfast materiale, hvis tetthet og fasthet kan variere innenfor et relativt stort område. I pannen er der et forank-ringsmiddel for å oppnå kombinasjonsvirkning mellom fyllingen og pannen, samt med en forsterkning som er fast forbundet med pannebunnen.

Gjennom DE 2 004 101 er en kombinasjonsplate

kjent som ligner den ovenfor beskrevne, og som har en panne av stål som danner platens ytre forsterkning, samt en trykkfast masse innstøpt i pannen, vanligvis betong eller anhydrit. Denne platen fremstilles ved dyptrekking, noe som har til følge at materialtykkelsen på de av platens sidevegger som er trukket oppover er mindre enn materialtykkelsen i pannebunnen. Dette er hovedårsaken til at bæreevnen, hhv. belastbarheten, for slike kombinasjorisplater er vesentlig større i midten enn ved kantene. Det er derfor fare for at kantområdene av slike kombinasjonsplater får større nedbøyning ved belastning enn midtpartiene, for eks. dersom en tung dokumentvogn kjøres på platen. Derved oppstår et trinn og ved hvert støt av dokumentvognen mot trinnet oppstår en dynamisk belastning som ved gjentagelser kan føre til en vedvarende deformering av kombinasjonsplaten eller til og med til ødeleggelse av materialet (dannelse av sprekker i pannen og/eller i fyllingen).

De ulemper som er skildret ovenfor opptrer også

ved kombinasjonsplater hvor materialtykkelsen i sideveggene er den samme som i pannebunnen og/eller hvor det i overensstemmelse med DE 2 545 854 er påsveiset armeringsstaver ved siden av sideveggene i pannebunnen. Også ved de sistnevnte kombinasjonsplater er nedbøyningen større ved høy belastning i platenes kantområder enn i midtpartiene, da treghets- og motstandsmomentene ved platekantene ikke i tilstrekkelig grad forhøyes av armeringsstavene som er sveiset på pannebunnen.

Ved andre kjente utførelser av kombinasjonsplater hvor forsterkningen på tradisjonelt vis er innstøpt i det indre av betongen eller tilsvarende (sammenlign for eks. DE 2 616 317), er det karakteristiske tall for lettbygg, dvs. forholdet mellom belastningsevne og egenvekt på kombina-sj onsplaten, vesentlig mer ugunstig i forhold til kombina-sj onsplater som innledningsvis beskrevet og som har en panneformet ytre forsterkning, slik at de også på grunn av dette kan utelates her.

Det er oppfinnelsens oppgave å viderutvikle en kombinasjonsplate av strekkfast materiale og med en fylling av trykkfast materiale, med en panne som danner en ytre forsterkning, på en slik måte at nedbøyningen i midten og ved kantene er tilnærmet like stor på disse stedene ved lik belastning i midten og ved kantene.

Ovennevnte oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved

at pannens sidevegger forsterkes og at forsterkningen utformes på en slik måte, og/eller at tettheten og fastheten i fyllingen i kantområdet av kombinasjonsplaten i forhold til det resterende område mot midten av platen er minst det dobbelte, at bærefastheten og kombinasjonsplatens bruddsikkerhet ved kanten og i midten av platen i det vesentlige er nivellert. En kombinasjonsplate med karakteristika ifølge oppfinnelsen og som er opplagret i hjørnene har den fordel at dens bæreevne i kantområdene er tilpasset bæreevnen i midten av platen og at derfor den fare som inntil nå har bestått ved kjente kombinasjonsplater, nemlig at det ved. belastning oppstår en permanent deformering eller til og med materialødeleggelse ved platekanten, er vesentlig redusert. Ved hjelp av oppfinnelsen lar også praktiske krav seg oppfylle på en enklere måte enn tidligere, idet belastningsevnen for en plate for dobbeltgulv er kjennetegnet ved at nedbøyningen på det svakeste sted ikke må være større enn 1/300 av avstanden mellom opplagringsstedene og i tillegg må det være garantert en viss sikkerhet mot brudd, dvs. at den tillatte belastning bare må tilsvare en del, for eks. halvparten, av bruddbelastningen. Den nevnte nedbøyning lar seg nemlig ved kombinasjonsplaten ifølge oppfinnelsen holde like stor i

praktisk talt alle områder - forutsatt at alle disse områder har like stor belastning. Fortrinnsvis legges forsterkningene på pannens sidevegger, i det vesentlige i platehøyde, slik at man får et tilsvarende stort treghetsmoment.

Fordelaktig er videre at oppfinnelsen også kan anvendes i forbindelse med forskjellige fyllmaterialer for å få kombinasjonsplater med forskjellig vekt. Dette er av stor betydning for reduksjon av fremstillings-, frakt- og montasjekostnader. Med andre ord muliggjør oppfinnelsen fremstilling av kombinasjonsplater med forskjellig egenvekt og med tilsvarende ulik bæreevne. Oppfinnelsen sikrer imidlertid i hvert tilfelle at bæreevnen er praktisk talt lik på alle områder av kombinasjonsplaten.

Utformingen av oppfinnelsen fremgår av underkravene. Når kombinasjonsplaten har form av en panne som er fremstilt av en plan metallplate ved at kantpartiene mellom de utskårne hjørner er bøyd oppover og kantene som støter mot hverandre er sveiset i pannens hjørner, er det hensiktsmessig at kantområdet bøyes dobbelt for å fordoble tykkelsen på pannens sidevegger og etter oppoverbøyning sveises de kanter som støter mot hverandre. På denne måte oppnår man på svært enkel måte en forsterkning av sideveggene i pannen i hele platens høyde under opprettholdelse av materialtykkelsen også i pannebunnens kantområde.

Ifølge en ytterligere utforming av oppfinnelsen dannes forsterkningen ved at platemateriale eller vinkelprofiler for eks. er sveiset eller klebet på innersiden og/eller på yttersiden av pannens vegger. Dette kan hensiktsmessig anvendes på panner som er fremstilt på forskjellige måter, inkludert dyptrekking.

En ytterligere utforming av oppfinnelsen kjenne-tegnes ved at pannen er fremstilt av to deler, nemlig en bunnmetallplate utstyrt med forankringsmidler og en profilramme som samtidig danner de forsterkede sidevegger i pannen, og som har en veggtykkelse som er minst tre ganger større enn bunnmetallplatens tykkelse, og ved at bunnmetallplaten er forbundet med profilrammen ved for eks. punktsveising. En slik panne, hvis forsterkede sidevegger utgjøres av. en profilramme og som har en enkel, flat metallplate som pannebunn, er spesielt rimelig å fremstille og reduserer kostnadene tilsvarende for den aktuelle kombinasjonsplate.

Dersom kantområdene i bunnmetallplaten ifølge enda en utførelse av oppfinnelsen i tillegg er tilformet for forhøyelse av motstandsmomentet i ytterkanten av byggeplaten, økes også samtidig kombinasjonsvirkningen mellom fyllingen av trykkfast materiale og pannen i kantområdet.

En ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er karakterisert ved at platematerialet eller vinkelprofilene for forsterkning av sideveggene i pannen er bygget opp i større høyde i midtområdet mellom hjørnene i pannen. Midt-områdene har derved et større motstandsmoment enn de områder som ligger i nærheten av pannens hjørner. På denne måte oppnår man en reduksjon i kombinasjonsplatens egenvekt samtidig som fordelene ifølge oppfinnelsen bibeholdes.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares på grunnlag av tegningene av utførelseseksempler, hvor fig. 1 a viser et tverrsnitt av en kombinasjonsplate av kjent konstruksjon, støttet i hjørnene og med en belastning P ved kantene samt i midten, i forbindelse med en skjematisk fremstilling av bøyningen av kombinasjonsplaten forårsaket av denne belastning - for bedre forståelse tegnet overdrevet; fig. 1 b viser et tverrrsnitt tilsvarende fig. 1 a, men av en kombinasjonsplate med kjennetegnene ifølge oppfinnelsen, likeledes med en skjematisk fremstilling av den bøyning av kombinasjonsplaten som forårsakes av belastningen; fig. 2 a viser et delsidesnitt av en kombinasjonsplate hvor tettheten og fastheten av fyllingen i kantområdet er større enn i det resterende område; fig. 2 b - 2 g viser forskjellige delsnitt av kombinasjonsplater, hvor sideveggene i pannen er forsterket på forskjellige måter ifølge oppfinnelsen; fig. 3 a - 3 c viser forskjellige faser ved fremstillingen av en panne for en kombinasjonsplate, tilsvarende fig. 2 b med forsterkede sidevegger, av en flat, tilskåret metallplate ved oppbøyning og ombretting av kantdelene mellom utskårne hjørner, og fig. 4 viser en oppskåret kombinasjonsplate med utførelsesform ifølge fig. 2 g, sett skrått ovenfra.

I fig. 1 a viser øvre del et tverrsnitt av en kombinasjonsplate 10, som er opplagret i de fire hjørner på fotstøtter 11 som bare er skjematisk antydet og som kan anvendes for eks. til fremstilling av et dobbeltgulv. Kombinasjonsplaten 10 utgjør en panne 3 fremstilt av en stålplate og har en fylling 2 av et trykkfast materiale, for eks. betong eller anhydrit. Kombinasjonsvirkningen mellom den ytre forsterkning av pannen 3 og fyllingen 2 som danner byggeplaten 10 oppnås ved hjelp av forankringsmidler 4, som i foreliggende tilfelle består av åpninger med tagger som er rettet innover (såkalte punser) i pannebunnen 5. Pannen 3 er fremstilt av en stålplate ved dyptrekking idet pannebunnen 5 oppviser den opprinnelige metalltykkelse S 1, mens sideveggene 6 på grunn av dyptrekkingsprosessen har en i forhold til metalltykkelsen S 1 redusert metalltykkelse S 2. Under tversnittstegningen av kombinasjonsplaten 10 er dennes deformering under innvirkning av en loddrett last P ved kantene eller i midten av en plate 10 som bare er opplagret i sine fire hjørner skjematisk fremstilt. Det er tydelig at ved denne kjente kombinasjonsplate 10 er nedbøyningen hMa i midten vesentlig mindre enn nedbøyningen hRa ved kantene. De svakeste områder av kombinasjonsplaten 10, og som bestemmer platens belastningsevne, befinner seg altså ved kantene, noe som imidlertid er ugunstig. For dobbeltgulvplaters belastningsevne gjelder nemlig internasjonalt det krav at nedbøy-ningen på det svakeste område av platen ikke skal være større enn 1/300 av avstanden A mellom opplagringene eller støttene.

Fig. 1 b viser en kombinasjonsplate 10 g som i de ytre mål tilsvarer kombinasjonsplaten 10 i fig. 1 a, og som plate for dobbeltgulv likeledes er opplagret på støtter 11 i de fire hjørner. Kombinasjonsplaten 10 g har imidlertid en

panne 3 g utformet ifølge oppfinnelsen, i overensstemmelse med utførelsesformen ifølge fig. 2 g, hvor ved samme belast-ningsforhold som i eksemplet ifølge fig. 1 a nedbøyningen hMb i midten av platen i det vesentlige er like stor som nedbøy-ningen hRb ved platekantene. Med andre ord er bæreevnen til kombinasjonsplaten 10 g praktisk talt like stor ved kantene

som i midten. Pannen 3 g (se også fig. 2 g) i kombina-sj onsplaten 10 g er fremstilt i to deler. En profilramme (av en Z-profil) danner her de forsterkede sidevegger 6 g i pannen 3 g. Sideveggenes tykkelse S 4 er flere ganger (minst tre ganger) tykkelsen S 1 av en bunnmetallplate 7 som er festet til de innoverragende avsnitt av profilrammen, for eks. ved hjelp av sveisepunkter 9. Bunnmetallplaten 7 er forsynt med de vanlige forankringsåpninger 4 for fyllingen 2 av trykkfast materiale og den har langs de fire kanter en ytterligere kant 7 a som forhøyer kombinasjonsvirkningen og samtidig forsterker kantområdet av kombinasjonsplaten. Fyllingen 2 er i dette utførelseseksempel av samme tykkelse og fasthet over hele platetverrsnittet. Forsterkningen av sideveggene 6 g i pannen 3 g i forhold til pannebunnen er i hvert tilfelle slik tilmålt at kombinasjonsplatens 10 g bæreevne er praktisk talt den samme i midten som ved kantene.

Også den i fig 2 f viste kombinasjonsplate 10 f

har en panne 3 f som er fremstilt av to deler. Sideveggene 6 f i pannen 3 f består av en L-profilramme som har en veggtykkelse S 4 som er flere ganger (minst tre ganger) tykkelsen S 1 av bunnmetallplaten 7. Denne bunnmetallplate 7 er for eks. festet ved hjelp av sveisepunkter 9 til de innoverragende avsnitt av profilrammen og har forankringåpninger 4 for fyllingen 2. Også sideveggene 6 f i pannen 3 f er forsynt med slike forankringsåpninger. Bæreevnen til denne kombina-sj onsplate 10 f er ved opplagring i de fire hjørner i det vesentlige den samme ved kantene som i midten. Fyllingen 2

av trykkfast materiale kan derfor ha samme tetthet og fasthet over hele platetverrsnittet.

I motsetning til de hittil beskrevne utførelsesek-sempler for. oppfinnelsen inneholder kombinasjonsplaten 10 a tilsvarende fig. 2 a en panne 3 a som ytre forsterkning for fyllingen 2 av trykkfast materiale, hvor tykkelsen S 1 av pannebunnen 5 er lik tykkelsen S 2 av sideveggene 6 a i pannen. Nivelleringen av bæreevnen av denne kombinasjonsplate 10 a ved kantene og i midten av platen ved opplagring i de fire hjørner finner her sted ved at kantområdet blir statisk oppgradert, idet den trykkfaste fylling 2 i kantområdet 12 har en høyere volumvekt og en høyere trykkfasthet enn i de resterende deler av platetversnittet. Man oppnår dette for eks. ved at den fylling 2 som opprinnelig er brakt inn i pannen 3 a med relativt lav tetthet presses sammen ved hjelp av trykk i kantområdet 12 og derved fortettes.

Den i fig. 2 viste kombinasjonsplate 10b består

av en panne 3 b av stål og en fylling 2 av trykkfast materiale, for eks. anhydrit. I dette utførelseseksempel er sideveggene 6 b i pannen 3 b dobbelt så tykke som pannebunnen 5. Denne forsterkning av sideveggene 6 b i pannen 3 b kan for eks. oppnås ved hjelp av en fremstillingsmetode som vil bli beskrevet på grunnlag av figurene 3 a - 4 c. Fyllingen 2 kan være av samme tetthet og fasthet over hele platetversnittet, eller om det foretrekkes, ha en høyere volumvekt og en høyere trykkfasthet i kantområdet 12, tilsvarende utførelseseksemplet ifølge figur 2 a. Sideveggene i pannen kan også være tre eller fire ganger så tykke som pannebunnen. Fire ganger tykkere foretrekkes.

Den i fig. 2 c viste utførelsesform av en kombi-nasj onsplate 10 c omfatter en panne 3 c som ytterliggende forsterkning. Denne tilsvarer opprinnelig den i figur 2 a, dvs. at den over det hele har den samme metalltykkelse S 1. Forsterkningen på sideveggene 6 c i denne pannen 3 c oppnås ved at det på sidenveggene, hhv. på metallveggene av den opprinnelige panne, festes et platemateriale, evt. en stålplate 13 med veggtykkelse S 2, ved sveising, klebing eller ved hjelp av trykk-sammenføyningsteknikk i sammenheng med punsene 4, slik at den samlede tykkelse av sideveggene 6 c i pannen erS3=S1 +S2. I utførelseseksemplet ifølge fig. 2 c er platematerialet 13 anordnet på innersiden av sideveggene i den opprinnelige panne; det kan imidlertid også anbringes på yttersidene og er i hvert tilfelle i det vesentlige utformet med samme nøde som platene. Tykkelsen S 3 av sideveggene 6 c er i utførelseseksemplet ifølge fig. 2 c flere ganger tykkelsen S 1 av pannebunnen 5. Som antydet ved den stiplede linje i fig. 3 c tiltar byggehøyden av platematerialet 13 fra pannehjørnene mot midten mellom hjørnene i pannen kontinuerlig, og er høyest midt mellom pannehjørnene.

Åpningene 4 med innoverrettede taggede kanter (punser) som tjener til forankring med fyllingen 2 strekker seg i dette utførelseseksempel også gjennom pannens sidevegger 6 c og tjener samtidig som forbindelse mellom platematerialet 13 og metallveggene i pannen. Fyllingen 2 av trykkfast materiale kan her igjen oppvise samme tykkelse og fasthet over hele platetverrsnittet.

I utførelseseksemplene ifølge figurene 2 d og 2 e er sideveggene 6 d, hhv. 6 e, i pannene 3 d, 3 e forsterket på lignende måte som i utførelseseksemplet ifølge fig. 2 b, men i kombinasjonsplatene 10 d, hhv. 10 e, blir det ombrettede kantområde avøyd utover, hhv. innover, for å gi ytterligere forsterkning av pannens sidevegger 6 d, hhv. 6 e. Også her kan punsene 4 i tillegg tjene som ytterligere forankringsmidler.

Kombinasjonsplaten 10 g som i fig 2 bare er vist som delsnitt, er fremstilt mer utførlig i fig. 4. Denne figur viser at sideveggene 6 g i pannen 3 g utgjøres av en Z-profilramme, som igjen er sammensatt av fire profilstykker 16 hvor endene 15 er skrått tilskåret og sammensveiset. På samme måte kan også profilrammen som danner sideveggene 6 f i pannen i utførelseseksemplet ifølge fig. 2 f fremstilles. Oppbøyningene 7 a av bunnplaten 7 eller pannebunnen kan likeledes forsynes med, gjennombrudd 4 for ytterligere å for-høye kombinasjonsvirkningen mellom pannen 3 g og fyllingen 2.

Figurene 3 a til 3 c anskueliggjør fremstillingen av pannen 3 b for kombinasjonsplaten 10 b ifølge figur 2 b hvor sideveggene 6 b er dobbelt så tykke som pannebunnen 5. Som utgangsmateriale for pannen 3 b benyttes den i fig. 3 a viste tilskårne flate plate, hvis ytre mål A 1 og B 1 er 4 H større enn bunnmålene A 2 og B 2 i den ferdige panne 3 b vist i fig. 3 c. I hjørnene av metallplaten ifølge fig. 3 a stanses det ut avsnitt 26 på en slik måte at kantdelen 21 mellom de utstansede hjørner får et tverrmål på 2 H. Deretter bøyes kantdelene 21 ifølge fig. 3 b først om bøyelinjene 24 a hvorved materialtykkelsen fordobles før så de dobbelte kantdeler bøyes oppover om bøyelinjene 24 b inntil kantene støter sammen. Til slutt forbindes de doble kanter 21 på de steder hvor de støter mot hverandre, for eks. med sveisesømmer 25. Den ferdige panne 3 b er i fig. 3 c vist med en del av fyllingen 2 av trykkfast materiale som på kantsidene har en høyere fasthet enn i de øvrige områder.

Som fylling 2 kan det, alt etter kravene til kombinasjonsplaten, anvendes forskjellige trykkfaste mate-rialer. For kombinasjonsplater av spesielt høy kvalitet benyttes for eks. som tidligere mineralske fyllmasser i form av anhydrit eller betong. For kombinasjonsplater hvor det stilles mindre krav, kan derimot også fyllinger med lavere spesifikk vekt benyttes, for eks. med kunststoff som binde-middel (kunstharpiks-lettbetong) eller gipsbundne fyllmasser med lette tilsetningsstoffer (for eks. trespon eller perlit-ter). Volumvekten og trykkfastheten av fyllingen 2 har derved stort variasjonsområde; metalltykkelsen S 1 i pannebunnen må imidlertid alltid tilpasses volumvekten av fyllingen 2.

Claims (6)

1. Kombinasjonsplate for bygg, spesielt for dobbeltgulv med opplagring i hjørnene, bestående av en panne som er åpen oppover, fremstilt av et strekkfast materiale, fortrinnsvis stålplate, og en fylling av trykkfast materiale hvis tetthet og fasthet kan variere innenfor et relativt stort område, samt med forankringsmidler i pannen for å oppnå kombinasjonsvirkning mellom fyllingen og pannen, og en med pannebunnen fast forbundet forsterkning, KARAKTERISERT VED at forsterkningen forutsettes å være på pannens sidevegger (6 a - 6 g) og er utformet på en slik måte og/eller at tettheten og fastheten i fyllingen (2) i kantområdet av kombinasjonsplaten (10 a - 10 g) er minst dobbelt så stor som i det resterende område mot midten av platen, slik at kom-binas j onsplatens ('10 a - 10 g) bæreevne og bruddsikkerhet ved kanten og i midten av platen i det vesentlige er nivellert.

2. Kombinasjonsplate ifølge krav 1 hvor pannen er fremstilt i ett stykke av en flat metallplate ved at kantområdene mellom' utskårne hjørner er bøyet opp og de kanter som støter mot hverandre i pannens hjørner er sammensveiset, KARAKTERISERT VED at kantområdene( 21)av den flate metallplate er ombøyd, bøyd oppover og sammensveiset i de kanter som støter mot hverandre (25), for minst å fordoble tykkelsen av pannens sidevegger (6> b ) ..

3. Kombinasjonsplate ifølge krav X, KARAKTERISERT VED at forsterkningen dannes av platemateriale (13)- som er festet på innersiden og/eller på yttersiden av metallveggene i pannen, for eks. påklebet eller påsveiset, eller av vinkelprofiler.

4. Kombinasjonsplate ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at pannen er fremstilt av to deler, nemlig av en metall-bunnplate (7) som er utstyrt med forankringsmidler (4) og en profilramme som samtidig danner de forsterkede sidevegger i pannen og hvor sideveggenes veggtykkelse (S 4) er minst 3 ganger tykkelsen (S 1) av bunnplaten (7) og at bunnplaten (7) er forbundet med profilrammen for eks. ved punktsveising (9).

5. Kombinasjonsplate ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at kantområdene (7 a) av bunnplaten (7) i kantområdet av byggeplaten (10 g) i tillegg er tilformet for å oppnå høyere motstandsmoment.

6. Kombinasjonsplate ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at platematerialet (13) eller vinkelprofilene er høyere i midtområdet mellom hjørnene av pannen for forsterkning av sideveggene (6c) i pannen og dermed et høyere motstandsmoment enn de områder som ligger i nærheten av pannens hjørner.