NO163647B - Fremgangsmaate for aa grave ned en roerledning i bunnen av et vannfoerende lag og en innretning for aa realisere denne fremgangsmaate. - Google Patents

Abstract

For å grave ned et rør (1) i bunnen (3) av et vann-førende lag, foreslår oppfinnelsen å tilveiebringe fremspringende deler, slik som finner (2, 4, 6), på eller i nærheten av røret, som forårsaker forstyrrelser i vannstrømmen nær røret for å erodere bunnen av det vannfrende laget på en slik måte at røret. vil nedgraves.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for nedgraving av et rør, slik som en rørledning, i bunnen av et vannførende lag, i hvilke det skjer en hovedsakelig horisontal vannstrømning. Den vedrører også en innretning for utøvelse av fremgangsmåten.

Det er kjent å grave ned alle slags rør, slik som rørlednin-

ger, på mange forskjellige måter i bunnen av et vannførende lag, dvs. på sjøbunnen. Det er mulig for dette å lage grøf-

ter, slik som ved drenering, ved å kutte med roterende kutter eller ved kraftige vannstråler og så anbringe røret i denne.

Deler av slike fremgangsmåter kan realiseres på en slik måte

at røret senkes til sjøbunnen under forarbeidene til en slik grøft. Etter anbringelse av røret i grøften kan den sist-

nevnte bli fylt igjen over røret med det materialet som først har blitt fjernet for å gjøre grøften slik at den oppnår tilstrekkelig jordmateriale over røret, slik at den ikke igjen utsettes for rørebevegelsen fra vannstrømmene langs bunnen.

Den foreliggende oppfinnelse sikter mot å forenkle slike kost-bare og besværlige fremgangsmåter. Dette oppnås ifølge en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at røret legges på bunnen og at det skapes turbulens ved hjelp av én eller flere fremspringende deler som er anordnet på røret eller at deler som tilsvarer de fremspringende deler plasseres i nærheten av røret, i den hensikt at nevnte deler skal tilveiebringe motstand mot nevnte vannstrømning nær røret slik at det genereres forstyrrelser og/eller turbulenser som skal erodere bunnen inntil eller under røret på en for røret selvnedgravende måte.

En innretning for utøvelse av fremgangsmåten angitt ovenfor kjennetegnes ved at røret innbefatter en eller flere fremspringende deler anordnet på røret eller deler som tilsvarer disse plassert i nærheten av røret som skal graves ned, idet disse skal skape bunneroderende forstyrrelser og/eller turbulenser i den horisontale vannstrømning nær røret.

Dette er basert på den forståelsen at med slike fremspring-

ende deler kan slike strømningsforstyrrelser og turbulenser,

virvler og bakevjer genereres slik at det fra bunnen kan ero-deres separate partikler av mineralmaterialer i en slik grad at røret graver seg selv ned ved sin egen vekt i en tilstrekkelig dybde og på en pålitelig og gjenfrembringende måte.

Det har skjedd at et glatt og sirkulært rør uten fremspring ofte også har tendensen til selvbegravelse, men at denne effekten ofte ikke er tilstrekkelig, slik at røret lett kommer tilsyne igjen og/eller at tiden for selvbegraving er svært lang, med den iboende fare for skade av ankere, fiske-redskap eller lignende. Med hensyn til dette krever ad-skillige regjeringer at et rør må begraves så mye innen ett år at det er i det minste et dekkende lag med en høyde på 20 cm over det. Den foreliggende oppfinnelsen gjør det mulig å tilfredsstille denne standarden på en enkel måte uten ytterligere hjelpeanordninger, spesielle grøftefremgangsmåter osv.

Det er mulig å realisere den nevnte fremgangsmåten på en slik måte at de fremspringende deler tilveiebringes ved en horisontal avstand fra røret og strekker seg i det vesentlige parallelt med dette, tilveiebragt på eller i bunnen, og denne muligheten kan kombineres med påføringen av en eller flere fremspringende deler på røret selv. Dette er særlig en fordel når de horisontale strømmer langs sjøbunnen er i kun Sn retning i steden for skiftningen til og fra som ved tide-vannsstrømmer.

Det har fremkommet at ved anvendelse av oppfinnelsen genererer horisontale vannstrømmer nær røret strømningsforstyrrelser og/eller turbulenser, oppvirvling, iaedtrekning og fjern-ing av bunnmaterialer ved siden av og i mange tilfeller også under røret, slik at røret synker ned i bunnen på grunn av sin egen vekt, hvor prosessen fremskrider inntil røret er tilstrekkelig nedgravd, hvoretter fordypningen, som derved formes i nærheten av røret, mudres opp, slik at så mye jord vil dekke røret at det forblir nedgravd på en trygg måte.

Når oppfinnelsen anvendes, oppnås denne effekten både når det

er en vannstrømning i én retning og ved en endret strømnings-retning, f.eks. som tidevannet. En slik strømning kan avsette jordmaterialet tatt opp på den ene siden av røret, på den andre siden av dette igjen og til og med i umiddelbar nærhet av røret, men det har også skjedd at hvis det er strøm i bare én retning, slik at materialet tas opp på den ene siden av røret og slippes ut, vil røret synke til en akseptabel dybde, selv om det vil tendere til en noe dreiende eller vippende bevegelse, hvilket vil være mulig og akseptab^et avhengig av dets bøye- og torsjons-karakteristikker. Dersom røret lett kan dreie eller vippe i en mer betraktelig utstrekning, er det mulig å anordne et antall av fremspringende deler fordelt over en større del av eller over hele periferien av røret, slik at delene som fremspringer i en retning og er effektive for erosjonen alltid generere tilstrekkelig forstyrrelser i vannstrømmen for nedgravende erosjon.

Kanskje i motsetning til hva man ville vente, medfører anvend-elsen av oppfinnelsen at erosjonen på lesiden er i det minste like så viktig for nedgravingen som erosjonen på loffesiden og eventuelt undersiden av røret. Ofte vil det være til å

begynne med en forhøyning på bunnen av avsatt materiale på lesiden straks bak den delen av røret som ligger over bunnen, med en forsenkning bak det ved leerosjonen. Ved loffesiden vil det ganske snart dannes en nedadgående virvel langs den fremspringende delen, som fjerner jorden i denne sonen. For alternerende vannstrøm vil leerosjonsforsenkningen i noen avstand fra røret dannes på begge sider av røret. Særlig for slike alternerende vannstrømmer er slike forsenknin-

ger aktive i å rette vannstrømmen i fremkant av og over røret på en slik måte at nedgravingen av røret akselereres ved for-sterkning og intensivering av virvlene og bakevjene, særlig ved loffesiden,men også ved lesiden av de fremspringende delene direkte inntil denne.

Virvlene på loffesiden kan begrenses i størrelse og stimuleres

i styrke ved å anordne røret med en vinklet finne anbragt på siden av det høyeste punkt på røret, enten sammen med eller foruten en finne på det høyeste punktet av røret.

For en alternerende vannstrøm (tidevann) er det mulig å tilveiebringe en slik vinklet finne på begge sider av det vertikale sentralplan av røret. En slik vinklet finne kan avvike fra en flat form ved en nedovervendende krumning.

Finner som sådan beskrevet har en klar fordelaktig effekt

på nedgravingen, selv om de har en relativt liten radiell størrelse, f.eks. på 0,2 ganger diameteren på røret. Vanlig-

vis betyr en større radiell utstrekning en bedre nedgraving,

men det er grenser for en slik utstrekning ved de større krefter som utøves av strømmen på røret, de høyere kostnadene og ulempene ved at f.eks. dersom finnen fremspringer til et høyere punkt over røret, kan et større kvantum av jordmaterialet avsettes på lesiden i kontakt med røret.

Av denne grunn er det foretrukket å utføre slike finner som

åpne strukturer dersom det f.eks. med hensyn til en relativt liten vannstrømningskomponent på tvers av røret eller en stor motstand mot erosjon av bunnmaterialet, er ønskelig å anvende finner med en større radiell utstrekning. Slike åpne finner har åpninger eller mellomrom, gjennom hvilke deler av vannet tillates å passere røret i mer umiddelbar nærhet til perifer-

ien av dette, slik at strømningsmotstanden og dermed kreftene på røret avtar og mindre materiale avsettes på lesiden.

Dette kan også forårsake generering av virvler eller bakevjer bak den lukkede delen av finnene mellom de åpningene som har en vertikal akse og påskynder nedgravingen.

Slike finner med mellomrom kan formes av stenger eller flatt-jern med den samme bredde over det hele. En særlig god effekt av dette ble oppnådd ved å gi dem en i det vesentlige triangu-lær form med basisen på eller nære inntil røret.

Slike deler kan anbringes på røret straks på hverandre eller

i større avstander. Den triangulære formen kan toppes eller avskjæres idet den skarpspissede enden i seg selv vil bidra lite til formingen av strømforstyrrelsene.

Som bemerket vil oppfinnelsen også inkludere muligheten av å anorde fremspringende deler i en avstand til siden av røret og å anbringe selve røret, enten med eller uten fremspringende deler, i en slik avstand fra de fremspringende deler at røret akkurat kan anbringes i bunnen av forsenkel-sen som dannes av de i avstand liggende fremspringende deler. Røret i seg selv synker gradvis med utdypningen av nevnte forsenkning, og de fremspringende deler i en avstand fra røret kan fjernes eller begrave seg selv, slik at deres virkning til å forme fordypninger avtar og til slutt forsvinner, etter hvilke fordypningen mudres opp og kanalen er derved nedgravd. Hvis røret selv i det tilfellet også er forsynt med fremspringende deler ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis med et mindre fremspring fra røret enn uten slike fremspringende deler i avstand, har røret i seg selv den beskrevne effekt å begrave seg selv i bunnen av nevnte forsenkning som dannes av de fremspringende deler i avstand.

For alternerende strømmer kan slike fremspringende deler i avstand selvfølgelig forsynes på begge sider av røret, og hvis de er anbragt ved korrekte gjensidige avstander, styr-ker de og øker deres fordypningsformende aktivitet gjensidig.

Slike fremspringende deler i avstand har fortrinnsvis en høyde i samme størrelsesorden som størrelsen på diameteren av røret som skal graves ned og ikke mindre enn halve diameteren.

Den beste gjensidige avstanden som er målt på tvers av røret avhenger blant annet av strømningshastigheten på vannet,

vinkelen på vannstrømmen i forhold til den aksielle retningen på røret og beskaffenheten av bunnmaterialet, men i de fleste tilfeller en avstand mellom 5 og 15 ganger diameteren på røret

danner en optimal avstand. Hvis røret har utstående fremspringende deler på seg, er denne avstanden 5-15 ganger den høyeste vertikale dimensjonen på røret.

Siden fremspringende deler i en avstand fra røret skal graves ned, kan også et annet rør anvendes, forutsatt at dette er anbragt i en avstand mellom sentrene på rørene på 3 - 15 ganger diameteren av røret som skal graves ned. Hvis det er ønsket også å begrave det nevnte andre røret for en situa-sjon av alternerende vannstrømmer på tvers over rørene, hjelper rørene hverandre i å selvbegraves, selv uten separate fremspringende deler på seg. For diameteren på det nevnte andre røret gjelder det samme som bemerkes ovenfor omkring høyden på de fremspringende deler i avstand.

Det vil av mange grunner være ansett hensiktsmessig å tilveiebringe røret ved dets nedre side med en eller flere nedovervendende fremspringende deler, slik som en vertikal langsgående finne. Hvis jorden under røret er svært løs og vanngjennomtrengelig og lett eroderbar, fremstår det at et slikt fremspring vil gi det vannet som lekker langs røret på undersiden av det en slik akselerasjon i strømningshastighe-ten at dette gir en sterk erosjon, slik at røret graver seg selv ned. Hvis det er ønsket at røret skal begraves dypere eller hurtigere enn det er mulig på denne enkle måten, er det også mulig å tilveiebringe fremspringende deler, som beskrevet på høyere punkter av røret og/eller i en avstand fra dette for å forårsake det erosjonsfenomenet som er beskrevet tidligere sammen med denne underliggende erosjonen. Denne undererosjonen eller "tunnel"-erosjon begynner ofte lettest ved punkter hvor røret lokalt er plassert i en kort avstand over bunnen på grunn av lokale ujevnheter på bunnen. Hvis forholdene ikke er egnet for slik tunnelerosjon, kan det uansett være nyttig å forsyne røret også med en nedovervendende finne eller lignende for å forhindre understrøm. I mange tilfeller er denne sistnevnte muligheten imidlertid ikke nødvendig, og en understrøm i kanalen, særlig etter at nedgravningen har begynt med tilstrekkelig vannstrømforstyrr-elser på siden av røret, er ikke lenger eller er knapt en ulempe og kan til og med være en fordel ved en akselererende nedgravningen av røret, også ved et utslipp av materiale fra en side av røret langs undersiden av dette til den siden hvor materialet allerede har blitt fjernet i stor utstrekning.

Oppfinnelsen vedrører også ytterligere detaljer av prinsippet beskrevet ovenfor og av de beskrevne utførelser som kan fremstå i nærmere detalj fra beskrivelsen av de ved-lagte tegningene og fra kravene.

1 tegningene er:

fig. 1 et vertikalsnitt og perspektivsnitt av et rør ifølge oppfinnelsen, lagt på sjøbunnen, og viser tre forskjellige ut-førelsesmuligheter av en langsgående finne,

fig. 2 og 3 viser vertikalsnitt gjennom et rør i en annen ut-førelse ifølge oppfinnelsen, lagt på sjøbunnen,

fig. 4 er et vertikalt tverrsnitt gjennom en innretning iføl-

ge oppfinnelsen i en annen utførelse,

fig. 5 er et vertikalt tverrsnitt og perspektivsnitt av et rør ifølge oppfinnelsen i en annen utførelse,

fig. 6, 7 og 8 er vertikale tverrsnitt av rør ifølge oppfinnelsen i tre andre utførelser.

Et sirkulært rør 1 er, som det vises i fig. 1, forsynt med

en langsgående finne 2 ved dets høyeste punkt, og røret er lagt slik på sjøbunnen 3 under.vannet. Den langsgående finnen 2 kan bestå av metall eller av et tilstrekkelig sterkt plastmateriale, og det kan sveises til rørveggen eller formes på

et plastbelagt lag på røret. Den langsgående finnen 2 kan være en lukket kontinuerlig finne eller ha åpninger, fortrinnsvis slik at strimler 4 med åpninger 5 mellom seg eksi-sterer, hvor dimensjonene av åpningene 5 og strimmelen 4 i lengderetningen av røret er i størrelsesorden på diameteren av røret og i de fleste tilfeller noe høyere enn vist her.

Det er også mulig for denne finnen å bestå av triangulære strimler 6 med åpninger 7 mellom dem, i hvilket tilfelle strimlene 6 kan være likebenede triangler, hvis ønsket av-kortet ifølge de stiplede linjene 8, og med toppvinkler mellom 30° og 90°.

Røret kan også ha en nedovervendende åpen eller lukket finne

9 ved sitt nederste punkt, sammen med de beskrevne fremspringende deler på toppen av røret, eller hvis en slik finne 9 vil gi tilstrekkelig tunnelerosjon som beskrevet, i steden for denne.

Hvis røret er i en slik utstrekning fri til å vende seg rundt sin akse, slik at et betraktelig avvik i vinkelposisjon og endringer av denne under legging og nedgraving kan oppstå, foretrekkes en utførelse som vist i fig. 2, hvor røret er forsynt over dets hele periferi med jevnt fordelte finner 2, hele eller med mellomrom. Hvis røret bare er vendbart omkring en liten vinkel, er det mulig å utelate finnene over deler av periferien på røret, f. eks. over soner på 60° til 90° til begge sider, særlig på den nedre sidesonen av røret, f. eks. i vinkelsonen 10, som indikert med stiplede linjer,

og i det tilfellet vil det være fordelaktig å anordne mer enn en finne på den nedre del mellom disse soner noe nærmere hverandre.

For å lede en nedovervendende virvel som er generert på luff-siden og rettet nedover langs veggen på røret, vil en utfør-else som vist i fig. 3 være en god løsning. På denne har røret en radielt rettet langsgående finne 11 i en vinklet stilling på den øvre delen, dvs. ved en vinkel på omkring 45° til horisontalplanet. En enda bedre føring av virvelen kan oppnås ved å kurveforme en slik finne med den konkave siden vendende ned', som vist i fig. 12. Hvis vannstrømmen alternerer ved tidevannet, vil det selvfølgelig vanligvis være to slike finner 11 eller 12 på røret.

Det er mulig å kombinere dette med en finne 2 på toppunktet

av røret, som indikert ved den stiplede linjen i fig. 3, og i dette tilfellet er en slik finne fortrinnsvis åpen, som indikert ved 4, 5 eller 6, 7 i fig. 1.

Vanligvis er det tilfelle for alle de beskrevne utførelsene at det er mulig å tilpasse disse som til ensidede eller tosidede fremspringende deler etter strømningssituasjonen, enten den rettes direkte normalt i én retning eller vil alternere med tidevannet, og videre kan de eller kan ikke forsynes med en eller flere høyere finner eller en lavere finne 9 eller begge deler.

I fig. 4 er det vist hvordan det til begge sider av røret 1

er anbragt en oppstående fremspringende del, slik som en kontinuerlig finne 13, på havbunnen i en avstand a fra røret som skal nedgraves. Hver fremspringende del 13 er anbragt på en tung bunnplate 14. Avstanden a tilfredsstiller begrensningene som beskrevet ovenfor. Røret 1 kan også her forsynes med fremspringende deler for å generere virvler osv. og er her vist forsynt med en nedre finne 9, som beskrevet. En fordypning vil formes på lesiden av finnen 13, og røret 1 vil synke i dette, slik at med vannstrøm fra én retning må en enkelt-finne 13 tilveiebringes oppstrøms av røret.

Fig. 5 viser hvordan fremspringende deler 15 kan tilveiebringes på røret 1 ved en vinkel til lengdeaksen av denne. Slike fremspringende deler er ifølge oppfinnelsen foretrukket for å grave ned et rør i det tilfellet hvor vannstrømsretningen langs røret er i hovedsak ikke rettet på tvers av dette. Slike fremspringende deler kan være flate eller kurvede, i hovedsak avhengig av spørsmålet om strømningsretningen har en enkelt og dominerende foretrukket retning eller vil rettes innenfor en bredere strømningsvinkelsone under lange peri-oder og med tilstrekkelig styrke i forskjellige retninger. Slike deler kan også, hvis det ønskes, rettes eksakt eller i det vesentlige normalt på rørets akse, og i det tilfellet fremspringer de fortrinnsvis, som sett foran, til punkter utenfor røret, som indikert med stiplede linjer 15', for å tillate virvlene og bakevjene som genereres ved disse, å komme i nær kontakt med bunnen på siden av røret.

I fig. 6 vises det skjematisk hvordan en fremspringende del,

slik som en langsgående finne 2, kan anbringes på et omslag 16 separat fra røret og strekker seg enten oppover hele lengden av dette eller kun lokalt langs lengden ved at den er delt i et antall av smale belter med rom mellom disse. I en slik ut-førelse er det lett å påføre denne strukturen rundt røret, og omslaget kan ha en forbindende og lukkende struktur for de to end-ene, av omslaget, som indikert ved 17, som kan formes som spenner, festebelter med borr og sløyfer eller lignende, et adhesiv eller en kontinuerlig glidelås. Det er også mulig for omhylléren å omhylle bare en mindre del av røret og ad-

here på dette. Det er også mulig å forsyne finnen 2 eller lignende med elastiske klips som griper rundt røret på en elastisk måte.

Hvis, det er ønsket å fjerne finnen 2 eller lignende etter at røret er nedgravd, f. eks, av en dykker, må lukkeanordningen 17 tilveiebringes mer mot toppdelen av røret i nærheten av finnen 2, slik at den er tilgjengelig uten for mye graving.

Det vises i fig. 7 at en langsgående finne 2 eller andre slike fremspringende deler kan danne en integrert enhet med et om-

slag 18 på røret, f. eks. et belegg på røret fra et egnet plastmateriale eller kunstig gummi, og en slik finne eller lignende kan forbindes ved en smal del 19 til omslaget 18.

I denne utførelsen er det mulig å bringe en hake eller kabel gjennom en åpning 20 i finnen eller lignende og å trekke slik at finnen rives fra røret. Det trenger bare å være en åpning 20 for hver relative lange del langs lengden av finnen.

Alt jordmateriale som må fjernes for å skape adkomst til de fremspringende deler for å fjerne dem, vil selvfølgelig temporært resultere i en lokal åpning i havbunnen, men dette vil mudres opp hurtig. Fjerningen av en slik finne eller lignende kan fortrinnsvis være for å unngå at finnen kommer i kontakt med ankere og andre deler som kan bevege seg langs bunnen, og også for å fjerne kilden for turbulenser etter at kanalen har blitt gravd ned. Også når røret er til stede i en erodert fordypning, som beskrevet, f. eks. formet av de fremsprignende delene i fig. 4, kan det være nyttig å fjerne finnen eller den fremspringende delen som er tilstede i en avstand fra røret, slik som 13, for å påskynde oppmudring av nevnte fordypning.

Alle rør kan ha antikorrosiver, varmeisolerende eller annet belegg som er kjent og anvendelig, og de fremspringende deler ifølge oppfinnelsen kan også dekkes hvis det er ønsket, de kan forbindes til røret før nevnte belegg påføres, f. eks. ved sveising, eller i et senere trinn. De fremspringende deler, f. eks. av plastmateriale, kan hvis ønsket være så fleksible eller kan forbindes til røret gjennom slike fleksible forbindelsesdeler at de gir mindre risiko for å bli øde-lagt ved kollisjoner. De kan til og med være så fleksible at under transport av røret til stedet, kan de brettes tilbake på røret for å lette håndteringen av dette.

Alle tegningene er skjematiske når det gjelder veggtykkelser, belegg på røret, innvendige deler av dette, slik som separate rørledninger etc.

I fig. 8 vises et rør 1, som i seg selv ved et avvik fra et sirkulært tverrsnitt genererer tilstrekkelige turbulenser for å gjøre seg selvnedgravende. I dette tilfellet har røret formen av en pære med en nokså smal og oppovervendende fremspringende del 21, som kan, hvis det ønskes, kombineres med en oppstående finne på toppen av denne, men i de fleste tilfeller vil det siste ikke være nødvendig.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for nedgraving av et rør, slik som en rørled-ning, i bunnen av et vannførende lag, i hvilke det skjer en hovedsakelig horisontal vannstrømning, karakterisert ved at røret (1) legges på bunnen og at det skapes turbulens ved hjelp av en eller flere fremspringende deler (2,4,6,9,1.5) som er anordnet på røret eller at deler (13) som tilsvarer de fremspringende deler plasseres i nærheten av røret, i den hensikt at de nevnte deler skal tilveiebringe motstand mot nevnte vannstrømning nær røret slik at det genereres forstyrrelser og/eller turbulenser som skal erodere bunnen inntil eller under røret på en for røret selvnedgravende måte.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de deler (13) som korresponderer med de fremspringende deler (2,4,6,9,15) legges på bunnen i en horisontal avstand fra røret (1) og strekker seg i hovedsak parallelt med dette.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2, karakterisert ved at i det minste to rør plasseres i hovedsak parallelt med og i en avstand fra hverandre, idet avstanden mellom sentrene til rørene er mellom 3 og 15 ganger den største vertikale dimensjon av rørene.

4. Innretning for å utøve fremgangsmåten ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at røret (1) innbefatter én eller flere fremspringende deler (2,4,6,9,15) anordnet på røret eller deler (13) som tilsvarer disse plassert i nærheten av røret (1) som skal graves ned idet disse skal skape bunneroderende forstyrrelser og/eller turbulenser 1 den horisontale vannstrømning nær røret (1).

5. Innretning Ifølge krav 4,karakterisert ved at de fremspringende deler består av en eller flere langsgående finner.

6. Innretning ifølge krav 5,karakterisert ved at de eller en langsgående finne har anordnet åpninger (5,7) langs sin lengde eller mellomrom for passasje av vann derigjennom.

7. Innretning ifølge krav 5 eller 6,karakterisert v e d at en finne er anordnet på det høyeste punkt av røret (1) og en ytterligere finne er anordnet til siden for det høyeste punkt av røret og danner en vinkel med den først-nevnte finne.

8. Innretning ifølge ett eller flere av kravene 4-7, karakterisert ved at en langsgående finne (9) strekker seg fra den nederste delen av røret i retning nedad.

9. Innretning ifølge ett eller fler av kravene 4-8, karakterisert ved at de fremspringende deler på røret (1) er løsbart anordnet til røret, ved hjelp av bolter, spenner, stropper eller belter.

10. Innretning ifølge krav 4-8, karakterisert ved at de fremspringende deler (2) er forbundet til røret (1) over et svakere avrivningssteg (19).

11. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at selve røret (1) har en ikke-sirkulær form med en smalere oppad forløpende del (21) av tverrsnittet.

12. Innretning ifølge krav 4,karakterisert ved at de deler (13) som tilsvarer de fremspringende deler anordnet i en avstand fra røret (1) Innbefatter et flatt støtteelement (14), ved hvilke de hviler på bunnen.