NO163579B

NO163579B - Tilbakeslagsventil.

Info

Publication number: NO163579B
Application number: NO862905A
Authority: NO
Inventors: Robert George Page; John Samuel Milton
Original assignee: Corrotex Ltd
Priority date: 1984-11-19
Filing date: 1986-07-18
Publication date: 1990-03-12
Also published as: GB8429200D0; WO1986003273A1; DK340486D0; DE3578448D1; AU5098785A; US4706706A; NO862905D0; NO163579C; NO862905L; DK340486A; EP0233880A1; ATE54201T1; KR860700365A; EP0233880B1

Description

Denne oppfinnelse angår en tilbakeslagsventil som omfatter et hus som danner en gjennomgående kanal som skal innkobles i en fluidrørledning når ventilen er i bruk, idet huset omfatter et ringformet ventilsete som rager rundt kanalen og er konisk mot oppstrømsenden av kanalen med hensyn på den normale strømningsretning gjennom kanalen, samt et ventilelement som samvirker med ventilsetet for å lukke den gjennomgående kanal og kan beveges bort fra ventilsetet for å muliggjøre fluid-strøm gjennom den gjennomgående kanal, hvilket ventilelement holder en ringformet tetning som danner tetning mellom ventilelementet og ventilsetet når den gjennomgående kanal er lukket av ventilelementet.

US-A-4.410.007 beskriver en tilbakeslagsventil som omfatter et hus som danner en gjennomgående kanal som skal innkobles i en fluidrørledning når ventilen er i bruk, idet huset omfatter et ringformet ventilsete som forløper rundt kanalen og er konisk mot oppstrømsenden av kanalen med hensyn på den normale strømningsretning gjennom kanalen, og et ventilelement kan samvirke med ventilsetet for å stenge den gjennomgående kanal og kan beveges bort fra ventilsetet for å muliggjøre fluidstrøm gjennom den gjennomgående kanal, idet ventilelementet holder en ringformet tetning som bevirker tetning metall mot metall mellom ventilelementet og ventilsetet når den gjennomgående kanal er lukket av ventilelementet. I sammenheng med at det er vanskelig å gjøre slike tetninger metall mot metall lekkasjesikre er det anordnet en myk ut-foring av hovedtetningen metall mot metall, og det er sørget for at tilbakestrømmende fluid ledes gjennom ventilelementet og tilføres den myke tetning for å ekspandere denne til kontakt med ventilsetet, for å danne en sekundær tetning, slik at det hindres strømning gjennom tilbakeslagsventilen.

Et aspekt ved denne oppfinnelse har sin bakgrunn i den opp-fatning at de tettekrefter som virker mellom den ringformede tetning og ventilsetet vil øke dersom konusvinkelen til ventilsetet minskes sammenlignet med det koniske ventilsete som inngår i tilbakeslagsventilen beskrevet i US-A-4.410.007, og at faren for fastkiling av ventilelementet i den resulterende, koniske åpning kan unngås ved å anordne ventilelementet slik at det danner direkte kontakt flate mot flate med en anleggsflate som er adskilt fra den koniske flate i ventilsetet, slik at de hydrostatiske krefter som påvirker ventilelementet ved tilbakestrømning av fluid opptas av anleggsflaten og ikke av den koniske flate i ventilsetet.

Kjente typer undervanns tilbakeslagsventiler er enten utstyrt med en fjernstyrt aktuator som har et aktiveringselement som er permanent koblet til ventilelementet, idet aktuatoren kan styres for positivt å bringe ventilelementet mot setet og fra setet etter behov, eller de er anordnet med ventilelementet montert for fri svingebevegelse inne i huset slik at det flyter i vanlig fluidstrøm gjennom den gjennomgående kanal i en retning og derved bringes bort fra ventilsetet, men bringes til anlegg mot ventilsetet når det er tendens til at fluidet strømmer gjennom den gjennomgående kanal i den motsatte retning, for derved å lukke den gjennomgående kanal og hindre en slik strømning i den motsatte retning. Den førstnevnte variant av undervanns tilbakeslagsventil har den fordel at ventilelementet kan beveges fra den gjennomgående kanal og inn i en utsparing i huset ved drift av aktuatoren, slik at den gjennomgående kanal etterlates klar for gjennom-føring av en anordning kjent som en pigg, for å utføre hvilken som helst av et antall funksjoner slik som rengjøring av veggene i kanalen, fjernelse av forurensninger eller måling av innerdiameteren i kanalen, men den:lukker ikke automatisk når det inntreffer visse tilstander, slik som for eksempel tendens til at strømningen skifter retning, slik det kan skje dersom det oppstår en feil i rørledningen oppstrøms, for tilbakeslagsventilen. Den sistnevnte variant vil lukke automatisk, men har den ulempe at i det minste en del av ventilelementet stenger banen for en pigg, fordi det enten flyter i fluidstrømmen gjennom røret eller ligger mot ventilsetet på grunn av virkningen av tyngdekraften.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å komme frem til en forbedret utførelse av en tilbakeslagsventil som er egnet til bruk som en undervanns tilbakeslagsventil.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd med en tilbakeslagsventil angitt i det etterfølgende patentkrav 1.

Tilbakeslagsventiler i henhold til oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av eksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger, der: Fig. 1 viser, sett ovenfra, en tilbakeslagsventil som

også er en manuelt betjenbar stengeventil.

Fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen II-II i fig. 1

gjennom ventilen vist i fig. 1 i stengt tilstand, med ventilelementet mot setet, idet åpen stilling av ventilelementet er vist med strekpunktlinjer.

Fig. 3 er et utsnitt av ventilen vist i fig. 1, idet

snittlinjen er langs linjen III-III i fig. 1.

Fig. 4 viser i større målestokk detaljen A i fig. 2.

Fig. 5 viser på lignende måte som fig. 4 en annerledes

flytende tetning.

Fig. 6 er et tverrsnitt gjennom en undervanns tilbake slagsventil med ventilelementet vist mot setet, og Fig. 7 viser et utsnitt, som ligner hoveddelen av fig. 6,

men med ventilelementet fjernet fra setet av fluidstrømmen i retningen antydet med pilen B i fig. 6.

Fig. 1 og 2 viser at tilbakeslagsventilen omfatter et hus dannet av et ventilhus 10, og et deksel 11 som er løsbart festet til huset 10. En gjennomgående boring 12 rager gjennom huset 10 og danner en gjennomgående kanal for fluidstrøm. En åpning 13 som kommuniserer med den gjennomgående boring 12 er dannet i toppen av ventilhuset 10. Åpningen 13 er lukket av dekselet 11 slik at det er dannet en utsparing som er over den gjennomgående boring 12 og i kommunikasjon med denne.

Et ringformet ventilsete 14 av metall er montert i ventilhuset 10 slik at det rager i bmkretsretningen rundt den gjennomgående boring 12. Ventilsetet 14 befinner seg ved oppstrømsenden av åpningen 13 med hensyn på den normale retning for fluidstrøm gjennom den gjennomgående kanalen 12, slik som antydet med pilen B. Det øvre parti av ventilsetet 14 er anbragt mot en skulder 14A som er utformet i ventilhuset 10 i oppstrømsenden av åpningen 13.

Det nedre parti av ventilsetet 14 befinner seg i et spor 14B. Ventilsetet 14 befinner seg både mot skulderen 14A og i

sporet 14B mellom toppen og bunnen rundt begge sidene av den gjennomgående boring, idet dybden til skulderen 14A og sporet 14B forandres progressivt rundt boringen 12 slik at det er en gradvis overgang fra skulderen 14A i den øvre halvdel av boringen 12til sporet 14B i den nedre halvdel av boringen 12. Ventilhuset 10 danner en anleggsflate 15 ved toppen av og rundt resten av ventilsetet 14 som rager fra sporet 14B og ned langs sidene i den gjennomgående boring 12, og anleggsflaten 15 flukter hovedsakelig med nedstrømssiden av ventilsetet 14 (og hovedsakelig vinkelrett på aksen til den gjennomgående boring 12) og er sigdformet.

Et ventilelement, i form av et spjeld 16 festet til en arm 17, samvirker med ventilsetet 14 og den omgivende anleggsflaten 15 for å lukke den gjennomgående kanal 12 ved anlegg mot setet. Det parti av spjeldet 16 som er festet til armen 17 er et skiveparti 16A som er eksentrisk med ventilsetet 14 når spjeldet 16 er i anlegg mot setet, og midten av skivepartiet 16A er forsatt vertikalt oppover i forhold til aksen til den gjennomgående boring 12. Resten av spjeldet 16 er et neseparti 16B som rager inn i den midtre åpning i det ringformede ventilsete 14 med klaring rundt omkretsen når spjeldet 16 er lukket, og nesepartiet 16B og ventilsetet 14 er hovedsakelig konsentriske. Det er således kontakt flate mot flate mellom skivepartiet 16A av spjeldet 16 og den ringformede anleggsflaten 15 over et sigdformet område ved toppen og ned langs sidene, men ikke ved bunnen.

Armen 17 er hengslet. Den er lagret på en hengselbolt 18 som er lagret i en holder 19. Den sistnevnte er i ett med huset 10. Den befinner seg inne i utsparingen over det ringformede ventilsete 14, og har en åpning (se fig. 1) som armen 17 rager gjennom, og åpningen er utformet og dimensjonert slik. at armen 17 kan svinge spjeldet 16 mellom åpen og lukket stilling. Hengselbolten 18 rager ut av huset 10 og har et håndtak 20 festet til sin ytre ende. To aksiale tapper 18A rager radialt fra hengselbolten 18, gjennom hver sin i om-kretsretningen ragende sliss 18B i det parti av armen 17 som omgir hengselbolten 18. Tappene 18A kan beveges fra den oppragende stilling vist i fig. 2, der de muliggjør svingebevegelse av spjeldet mellom åpen og lukket stilling til en horisontal stilling der de samvirker med endene av slissene 18B for å hindre svingebevegelse av armen 17 og å holde spjeldet 16 lukket. Slik bevegelse av tappene 18A skjer ved betjening av håndtaket 20 for å dreie hengselbolten 18 i holderen 19.

Fig. 4 viser detaljert konstruksjonen av det ringformede ventilsete 14 ved bunnen av den gjennomgående boring 12, og

av den samvirkende del av spjeldet 16, omfattende en flytende tetningsring 21 av metall som ligger mot en konisk flate 14C i setet 14 når.spjeldet 16 er lukket. Den koniske flaten 14C er konisk mot oppstrømsenden av den gjennomgående boring 12.

Den flytende tetningsringen 21 har en svakt konkav, radialt ytre omkretsflate 21A, og dens ytterdiameter er større ved nedstrømsenden enn ved oppstrømsenden. Den har et hovedsakelig U-formet tverrsnitt, og de ringformede armer 21B og 21C til tetningsringen 21 med U-tverrsnitt rager radialt innover i en ringformet utsparing dannet mellom skivepartiet 16A av spjeldet og en sperremutter 22 som er skrudd inn på nesepartiet 16B av spjeldet.

Dimensjonene til skivepartiet 16A av spjeldet, den flytende tetningsring 21 og den koniske flaten 14C på ventilsetet 14 er slike at det opprettes anlegg under trykk mellom tetningsringen 21 og ventilsetet 14 når spjeldet 16 er lukket.

For å brukes monteres tilbakeslagsventilen i en rørledning. Normal fluidstrøm er fra venstre mot høyre i fig. 1 og 2, slik som vist med pilen B. Ventilelementet, som omfatter spjeldet 16 og armen 17, er fritt svingbart i forhold til resten av konstruksjonen når håndtaket 20 er i stilling for normal bruk av ventilen, og tappene 18A rager opp slik som vist i fig. 2. Spjeldet 16 flyter i fluidet og beveges således bort fra det ringformede ventilsete 14.

Dersom fluidstrømmen strømmer i motsatt retning vil spjeldet 16 svinge ned mot setet når det skjer slik motsatt strømning. Den første kontakt mot setet 14 vil være ved anlegg av en av kantene til den konkave ytterflaten 21C av den flytende tetningsringen 21 mot den koniske seteflaten 14C, men dette vil momentant etterfølges av kontakt flate mot flate mellom skivepartiet 16A av spjeldet og anleggsflaten 15, slik at støtbelastninger som skyldes slag o.s.v. samt det hydrostatiske trykk mot spjeldet 16 vil opptas direkte av huset 10 og ikke overføres til den flytende tetningsringen 21.

Som det fremgår av fig. 4 vil, etter at spjeldet er lukket, klaringen mellom bunnen av skivepartiet 16A av spjeldet på den ene side, og ventilsetet 14 og overflaten av den gjennomgående boring 12 på den annen side, gi adkomst for motsatt fluidstrøm til den flytende tetningsringen 21, slik at tilbakestrømmende fluid tvinger tetningen 21 videre inn i setekonusen. Bevegelsen av tetningen 21 begrenses av dens anlegg mot spjeldet 16, hvilket på sin side begrenses i sin bevegelse ved anlegget av skivepartiet 16A mot anleggsflaten 15. Slik motsatt fluidstrøm vil passere mellom skivepartiet 16A av spjeldet og den inntilliggende, radiale arm 2IB av den flytende tetningsring 21, inn i det rundtgående hulrom i tetningen 21. Fluidtrykket i dette hulrom vil virke til å drive den annen radiale arm 21C til fluidtett kontakt med sperremutteren 22, og det vil også drive tetningen 21 både radialt utover og aksialt til fluidtett kontakt med den koniske seteflaten 14C. Fluidtett kontakt mellom tetningen 21 og ventilsetet 14 opprettes således utelukkende ved virkningen av fluidtrykk mot tetningen 21. Det kan være ønskelig å anordne ett eller annet elastomert materiale i huirommet i tetningen 21 for å sikre fluidtett anlegg mellom tetningen 21 og sperreenheten 22.

Konusvinkelen til konusflaten 14C bør være så liten som det er praktisk mulig (for eksempel 10° med aksen til den gjennomgående boring 12) for at de krefter som driver den flytende tetning 21 til tettende anlegg mot konusflaten 14C skal bli så store som mulig.. Den må imidlertid ikke være så liten at det kan være fare for at friksjonskreftene som virker mellom den flytende tetning 21 og konusflaten 14C ikke overvinnes av fluidtrykket som' påvirker spjeldet 16 dersom det er tendens til at normal fluidstrøm gjenopprettes i retning av pilen B og slik at ventilen ikke åpner på nytt for å muliggjøre slik strømning.

For å benytte ventilen som en stengeventil beveges håndtaket 20 til sin ytre stilling, og denne bevegelse overføres til spjeldet 16 ved hjelp av hengselbolten 18, tappene 18A og armen 17, slik at spjeldet 16 lukkes, og holdes lukket uansett hvilken retning fluid strømmer gjennom den gjennomgående boring 12.

Arrangementet av spjeldet 16 for kontakt flate mot flate med den sigdformede anleggsflaten 15 som rager langs toppen og ned langs sidene men ikke ved bunnen, medfører at anleggs-trykket opptas av ventilhuset 10 uten noen vesentlig fare for at forurensninger fastklemmes mellom spjeldet 16 og setet 14. Slike forurensninger vil falle ned til bunnen av den gjennomgående boring 12 og skyves gjennom den midtre åpning i det ringformede ventilsete 14 av spjeldet 16 når dette lukkes, i stedet for å bli fastklemet mellom spjeldet og setet. Anordningen av en konisk seteflate 14C som har så liten konusvinkel som det er praktisk mulig, fremmer slik bevegelse av forurensninger gjennom den midtre åpning i ventilsetet 14, ettersom overflaten av den gjennomgående boring 12 hovedsakelig er jevn i området ved ventilsetet 14, og det er i minst mulig grad lommer som kan bevirke ansamling av forurensninger.

Anordningen av anleggsflaten 15 slik at den er hovedsakelig vinkelrett på aksen til den gjennomgående boring 12 elimi-nerer enhver fare for at spjeldet 16 kan kile seg fast i lukket stilling på grunn av en eller annen form for kile-virkning mellom spjeldet og ventilsetet, som har så liten konusvinkel som det er praktisk mulig. Det er imidlertid ikke vesentlig at anleggsflaten er vinkelrett på aksen til den gjennomgående boring 12, idet også den kan være skrådd i forhold til aksen til den gjennomgående boring 12, forutsatt at vinkelen er tilstrekkelig stor til å sikre at spjeldet ikke kiler seg fast i flate mot flate-kontakt med denne.

Det er ingen ting som bestemmer beliggenheten av klaringen mellom spjeldet på den ene side og overflaten av den gjennomgående boring og konusflaten på ventilsetet på den annen side dersom ventilen er utformet til bruk i en vertikal rør-ledning. Hvilket som helst passende arrangement av et spjeld, som samvirker med en anleggsflate som rager rundt i det minste en del av kanalen nedstrøms for ventilsetet og gir adkomst til den ringformede tetning for motsatt fluidstrøm når kanalen er lukket, slik at når det er opprettet en første kontakt mellom tetningen og ventilsetet, fluidtett kontakt mellom tetningen og ventilsetet, vil det opprettes fluidtett kontakt mellom tetningen og ventilsetet og spjeldet utelukkende ved virkningen av fluidtrykk mot tetningen, vil være egnet for en slik anvendelse.

Fig. 5 viser en del av et svingbart spjeld for en tilbakeslagsventil, av lignende type som ventilen vist i fig. 1 til 4, men modifisert til at den omfatter en annerledes type flytende metalltetning 23 i stedet for den flytende tetningsring 21 med U-tverrsnitt. Omkretspartiet 23A av tetningen 23 ligner omkretspartiet av den flytende tetningsringen 21 ved at den har en svakt konkav, radialt ytre omkretsflate som har større ytterdiameter på nedstrømsenden enn på oppstrømsenden. Dette omkretsparti 23a er imidlertid dannet på den radialt ytre kant av et radialt brettet, ringformet parti 23B som er forbundet med omkretspartiet 23A ved oppstrømsenden av dette. Den radialt indre omkrets 23C av den flytende tetning 23, som er dannet ved den radialt indre kant av det brettede parti 23B, er utformet som en fortykket, ringformet ribbe som befinner seg mellom det profilerte spjeldpartiet 16B og en ringformet holdeplate 24. En konsentrisk ring 23D av plastmaterial med liten friksjon, slik som en elastomer eller et polyamidmaterial, er anordnet ved midten av den konkave, radialt ytre omkretsflaten på omkretspartiet 23A.

De nedstrøms kanter av omkretspartiet 23A og av det brettede 23B er i kontakt med skivepartiet 16A av spjeldet (slik som vist i fig. 5) inntil og når den første kontakt mellom ventilsetet 14 og tetningen 23 oppstår, idet det er klaring mellom partiene 23A og 23B og holdeplaten 24. Etter at tetningen 2 3 har dannet kontakt med setet 14 vil trykket i det tilbakestrømmende fluid øke kontaktkraften mellom disse ved å drive tetningen 23 videre inn i konusen og mot holdeplaten 24.

Den undervanns tilbakeslagsventil som er vist i fig. 6 og 7 ligner på mange måte tilbakeslagsventilen vist i fig. 1 til 4. Trekk som er like ved de to ventiler er gitt de samme hen-visningstall. Den følgende beskrivelse av den undervannstil-bakeslagsventil som er vist i fig. 6 og 7 gjelder de trekk med hvilke denne ventil skiller seg fra tilbakeslagsventilen vist i fig. 1 til 4.

I stedet for å befinne seg i en skulder som er dannet i ventilhuset 10 er det øvre parti av ventilsetet 14 festet til ventilhuset 10 ved hjelp av en klembøyle 14D som rager over ventilsetet 14 og samvirker med passende elementer i ventilhuset 10. Den nedstrøms flate på klembøylen 14D er vinkelrett på aksen til den gjennomgående boring 12, og utgjør, sammen med det blottlagte parti av den nedstrøms flate på ventilsetet 14, den sigdformede anleggsflaten 15 for skivepartiet 16A av spjeldet. Hengselbolten 18 er festet i holderen 19 og det er ikke noe håndtak 20. Holderen 19 er en del av dekselet 11 i stedet for av huset 10. Armen 17 har et øre på den side som er fjernest fra spjeldet 16. En ledd-anordning 25 med to armer har en ende hengslet til øret 17 og den annen ende hengslet til den nedre ende av en vertikalt ragende stang 26 til en aktuator 27 som drives av fluidtrykk. Sylinderhuset 28 til aktuatoren 27 er løsbart montert på toppen av dekselet 11. Stangen 26 rager fluidtett gjennom en vertikal boring i dekselet 11, og det er passende lagerhylser og pakninger montert i den vertikale boring, i samvirke med stangen 26.

Et anslag 31 rager ned fra dekselet 11 nær nedstrømsenden av åpningen 13 og utgjør stopper for spjeldet 16, og er i tilstrekkelig avstand fra hengselbolten 18 til at øret og leddanordningen 25 kan passere uten berøring.

Spjeldet 16 er utformet med et profilert parti 16C som rager gjennom det ringformede ventilsete 14 når spjeldet er lukket. Enden av det profilerte parti 16C er utformet som et buet spor 16D som har hovedsakelig samme krumningsradius som den gjennomgående boring 12, slik at når spjeldet 16 er i kontakt med anslaget 31 i der. øvre ende av sin svingebevegelse (slik som vist i fig. 7) danner den buede flaten i sporet 16D en fortsettelse av veggen i den gjennomgående boring 12.

Det indre av sylinderhuset 28 er delt i et øvre sylinderrom 33 og et ringformet sylinderrom av et stempel 35 på den øvre ende av stangen 26. Det ringformede sylinderrom er ikke vist i fig. 6 og 7, på grunn av tilstanden til ventilen. En kom-presjonsfjær 35 trykker mot den øvre endevegg i sylinderhuset 28 og påvirker stangen 26 i retning nedover.

Aktuatoren 27 fjernstyres, for eksempel fra overflaten, ved hjelp av et hydraulisk styresystem som ikke er vist. En tor-sjonsfjær 37 er festet til dekselet 11 med en ende, ført

rundt hengselbolten 18 og langs armen 17, og virker til å utbalansere vekten av spjeldet 16.

Ved å klappe sammen muliggjør leddanordningen 25 at ventilelementet, omfattende spjeldet 16 og armen 17, kan svinge fritt i forhold til resten av konstruksjonen når stangen 26 ved virkningen av fjæren 3 6 i aktuatoren 27 holdes i den nedre stilling vist med heltrukne linjer i fig. 6 og 7, idet fjæren 36 overvinner virkningen av fluidtrykket i utsparingen mot den nedre ende av stangen 26. Spjeldet 16 flyter således i fluidet og er beveget bort fra det ringformede ventilsete.

For å frilegge den gjennomgående boring for gjennomføring av en pigg for en eller annen av de mange mulige operasjoner som kan utføres av en slik pigg aktiveres aktuatoren 27 ved bruk av styresystemet, for å koble det ringformede sylinderrom under stempelet 35 til en hydraulisk trykkilde, slik at stangen 26 drives oppover og fører med seg den øvre ende av leddanordningen 25, til den stilling som er vist med strekpunktlinjer i fig. 7, og leddanordningen 24, som rettes ut, virker som et strekkelement for å løfte spjeldet 16 til kontakt med anslaget 31 og å holde det der. Den gjennomgående boring 12 er derved frilagt for gjennomføring av en pigg. Det trenges bare et lite fluidtrykk i det ringformede rom, ettersom kreftene hovedsakelig er utlignet.

Når ventilelementet skal frigjøres, for eksempel når den operasjon som skal utføres av piggen er fullført, opphører det hydrauliske fluidtrykket i det ringformede sylinderrom, og stempelet 35 og stangen 26 senkes ved ekspansjon av fjæren 36. Ventilelementet er således fritt for fortsatt normal funksjon.

Det faktum at ventilelementet henger ned fra dekselet 11 som er løsbart festet til ventilhuset 10 forenkler vedlikeholdet. Det ringformede ventilsete 14 kan fjernes og skiftes ut gjennom åpningen når dekselet 11 er fjernet. Aktuatoren kan fjernes fra dekselet 11 uavhengig, for vedlikehold. Tilbakeslagsventilen kan benyttes for å regulere normal

strømning i den retning som er motsatt av den som er antydet med pilen B, men det vil være nødvendig å holde spjeldet 16 i avstand fra ventilsetet 14 ved hjelp av aktuatoren 27 for at slik strømning skal starte. Aktuatoren 27 må aktiveres for å senke stangen 26 når slik strømning skal avbrytes, idet strømningen bevirker at spjeldet 16 lukkes automatisk.

Claims

1. Tilbakeslagsventil som omfatter et hus som danner en gjennomgående kanal (12) som skal innkobles i en fluidrør-ledning når ventilen er i bruk, idet huset omfatter et ringformet ventilsete (14) som rager rundt kanalen (12) og er konisk mot oppstrømsenden av kanalen (12) med hensyn på den normale strømningsretning (B) gjennom kanalen (12), samt et ventilelement (16 og 17) som samvirker med ventilsetet (14) for å lukke den gjennomgående kanal (12) og kan beveges bort fra ventilsetet (14) for å muliggjøre fluidstrøm gjennom den gjennomgående kanal (12), hvilket ventilelement (16 og 17) holder en ringformet tetning som danner tetning mellom ventilelementet (16 og 17) og ventilsetet (14) når den gjennomgående kanal (12) er lukket av ventilelementet (16 og 17) , karakterisert ved at den ringformede tetning omfatter en flytende tetningsring (21, 23) og en anleggsflate (15) som rager rundt i det minste en del av kanalen (12) ned-strøms for ventilsetet (14), idet ventilelementet (16 og 17) er innrettet til å danne direkte kontakt flate mot flate med anleggsflaten (15) når det lukker den gjennomgående kanal (12) og er utformet til å gi adkomst til den ringformede tetning (21, 23) for motsatt fluidstrøm når kanalen (12) er lukket av ventilelementet (16 og 17), og at ventilelementet (16 og 17), anleggsflaten (15), ventilsetet (14) og den ringformede tetning (21, 23) er slik anordnet at huset opptar belastning som virker mot det via og fra ventilelementet (16 og 17) uten at belastning påvirker den ringformede tetning (21, 23), slik at etter den første kontakt mellom tetningen (21, 23) og ventilsetet (14) er opprettet dannes det fluidtett kontakt mellom tetningen (21, 23) og ventilsetet (14) og ventilelementet (16 og 17) utelukkende på grunn av virkningen av fluidtrykk mot tetningen (21, 23).

2. Tilbakeslagsventil som angitt i krav 1, karakterisert ved at ventilelementet (16 og 17) er innrettet til å danne kontakt med anleggsflaten (15) bare rundt endel av kanalen (12) idet det er klaring mellom ventilelementet (16 og 17) og veggen i kanalen (12) for å gi den nevnte adkomst.

3. Tilbakeslagsventil som angitt i krav 2, karakterisert ved at den er beregnet til å innkobles i en hovedsakelig horisontalt ragende fluidrør-ledning når ventilen er i bruk, idet klaringen er ved bunnen.

4. Tilbakeslagsventil som angitt i krav 3, karakterisert ved at ventilelementet (16 og 17) som er innrettet til å komme i kontakt med anleggsflaten (15) omfatter et skiveparti (16A) som er eksentrisk med ventilsetet (14) når det er i kontakt med anleggsflaten (15), slik at slik kontakt opptrer langs toppen og sidene av ventilsetet (14) men ikke ved bunnen i et plan hovedsakelig vinkelrett på aksen til den gjennomgående kanal (12).

5. Tilbakeslagsventil i henhold til hvilket som helst av kravene 1 - 4, karakterisert ved at den flytende tetningsring (23) omfatter et ringformet omkretsparti (23A) som danner en svakt konkav, radialt ytre omkretstetteflate som har større ytterdiameter ved en ende enn ved den annen, idet omkretspartiet (23A) er dannet på den radialt ytre kant av et radialt, brettet, ringformet parti (23B) som er forbundet med omkretspartiet (23A) ved den nevnte ende av dette, og tetningsringen (23) holdes av ventilelementet (16 og 17) med en ende oppstrøms for den annen ende og nedstrøms for en reaksjonsflate, som er dannet i ventilelementet (16 og 17), med hensyn på den normale retning for fluidstrøm gjennom kanalen (12), idet, når ventilelementet (16 og 17) nærmer seg ventilsetet (14) for å lukke den gjennomgående kanal (12), er den konkave tetteflate innrettet til å komme i kontakt med det koniske ventilsetet (14) for å danne tetning, og arrangementet er slik at omkretspartiet (23A) drives inn i konusen av omvendt fluidstrøm etter at ventilelementet (16 og 17) er lukket, og dets bevegelse inn i konusen begrenses av anlegg mot reaksjonsflaten, som i sin tur holdes ved at ventilelementet (16 og 17) er i anlegg mot anleggsflaten (15) .

6. Tilbakeslagsventil som angitt i krav 5, karakterisert ved at en konsentrisk ring (2 3D) av mykt tettematerial er anordnet ved midten av den konkave, radialt ytre omkretsflate av det ytre parti (23A).