NO163085B - Sikkerhetsbinding for langrennski. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et sikkerhetsfeste for langrennski, av den art som er utstyrt med en langstrakt ribbe, som er sideveis avgrenset på respektivt motsatte sider av to langsgående flater, som er dannet av to partier av skiens øvre flate, hvilke flater er stort sett plane og sammenfallende i et felles plan, idet ribben danner et fremspring i forhold til disse, for å samvirke med en såle i en støvel (12), som er utstyrt med et langsgående spor, som er innrettet til å hvile mot ribben i en relativ stilling, hvori sålen rett overfor nevnte langsgående flater er utstyrt med to langstrakte flater, som avgrenser sporet, samt anordninger for fastleggelse av en dreieakse i et fremre parti av støvelens såle i forhold til ribben, idet nevnte akse løper på tvers av og parallelt med de nevnte langsgående flater.

Tradisjonelt er ribben, med de to langsgående flater anbragt på hver sin side av denne, dannet av en plate som er festet til skien for å tjene som forbindelsesorgan mellom støvelen og skien, idet platen blant annet bærer midler som definerer den tversløpende svingeakse mellom det fremre parti av sålen og ribben.

Vanligvis vil platen, som er festet til skien på nevnte permanent festete måte, for eksempel ved hjelp av skruer, ved et fall, med dreining av skiløperens fot, som følge av at sporet i sålen danner støtte i ribben under bruk, overføre dreiningen til skiløperens fot, som følge av en overdrevet stiv sammenkobling, noe som kan føre til motsvarende benskade.

For å unngå en slik risiko er det, eksempelvis i DE patent 33 10 739, foreslått å benytte anordninger til å fastholde platen i forhold til skien, slik at det tillates en sideveis dreining av nevnte plate i forhold til skien, og sammen med nevnte anordninger ytterligere anordninger som fastlegger dreieaksen til støvel-sålens fremre parti i forhold til ribben, slik at straks sålen utøver mot ribben en sideveis forskyvning med en styrke som overstiger en bestemt terskelverdi, oppnår man utløsning ved nevnte terskelverdi, som er valgt slik at man unngår risiko for benska-der.

Den løsning som er foreslått i nevnte DE patent medfører et betydelig fremskritt av sikkerhetsmessig art i forhold til vanlige festeanordninger.

Imidlertid oppviser den kjente løsning også en rekke ulemper .

Særlig har bevegelsesanordningen, som dannes av platen og anordningene som fastlegger den tversløpende dreieakse i det fremre parti av støvelsålen i forhold til ribben, forholdsvis stort volum og stor vekt, særlig som følge av de krav til meka-nisk styrke som stilles til platen, noe som medfører en betydelig tykkelse av samme under ribben og spesielt under de langsgående flater som avgrenser denne, sammenliknet med en plate som er stivt fastgjort til skien.

Ved å betrakte dette forslag på grunnlag av den teknikk som

•sr kjent ifølge nevnte DE patent, medføres det en betydelig økning av vekten av hele ski/festeanordningen, noe som virker uhel-dig inn på skiens dynamikk. I tillegg vil tregheten i bevegelsesanordningen, som skyldes den forholdsvis store vekt i samme, med-føre er. viss tidsforsinkelse av utløsningen, forårsaket av en

krcftig sideveis forskyvning, og etter frigjøring av samme, fører dette til at det dannes et sideveis fremspring, særlig sideveis i forhold til platen, med en viss fare for skade ved støt mot pla-

Tidsforsinkelsen av utløsningen kan man delvis kompensere for ved å benytte anordninger son ruller eller glir mellom platen og skien, noe som imidlertid samtidig øker en annen ulempe ved den 1 åpning som er foreslått i nevnte DE patent, nemlig en forlengelse av støvelen i forhold til skien som følge av tykkelsen av platen, særlig under de langsgående flater som avgrenser ribben'. Denne forlengelse reduserer aerodynamikken for enheten av støvel/ski og reduserer skiløperens stabilitet.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å unngå nevnte ulemper, samtidig som man skaffer en mulighet for å frigjøre støvelen ved en sideveis bevegelse av denne i forhold til skien, ved en opptredende kraftig forskyvning, som følge av fall med dreining.

Det foreslås at sikkerhetsfestet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at ribben omfatter en bakre del, en fremre del og en mellomliggende del som danner støttedel for støvelens såle, at den mellomliggende del er innrettet til å forskyves eller svinges sideveis i forhold til den bakre og fremre del og i forhold til de langsgående flater, at anordningene for fastleggelse av dreieaksen bæres av nevnte mellomliggende del, og at fasthold-elsesanordninger er innrettet til å fastholde den mellomliggende del i en bestemt stilling i forhold til den bakre del og den fremre del samt de langsgående flater henholdsvis å frigjøre den mellomliggende del i tilfelle den under bruk underkastes en sideveis forskyvning med en kraft som overstiger en bestemt terskelverdi .

Herved oppnår man en mulighet for sideveis bevegelse av støvelen i forhold til skien, i tilfelle det opptrer en kraftig sideveis forskyvning, for eksempel ved fall med dreining, med volum, vekt og treghet for bevegelsesanordningen begrenset til ribben og de anordninger som fastlegger en tversløpende dreieakse i det fremre parti av støvelsålen, vesentlig lavere enn det som er tilfelle ved hittil kjente festeanordninger som gir mulighet for sideveis utløsning.

Spesielt vil forlengelsen av støvelen i forhold til skien bli vesentlig mindre enn tilfelle er ved de kjente festeanordninger, ettersom det er bare ribben som eventuelt krever en for-sterkning ved tykkelsesøkning, noe som er lett å kompensere for ved å øke dimensjonene for sporet i støvelsålen. I praksis vil en slik forlengelse kunne utgjøre en størrelse som er sammenliknbar med den størrelse man finner i en festeanordning uten mulighet for utløsning. Videre, ved å sammenlikne dette tilfelle med en festeanordning ifølge foreliggende oppfinnelse, medfører dette en stort sett neglisjerbar økning av vekten av enheten ski/støvel. Disse fordeler er spesielt tydelige når, ifølge et foretrukket utførelseseksempel, de langsgående flater er avgrenset av to partier i selve skiens toppflate.

Ytterligere vil den reduserte treghet i bevegelsesanordningen lette utløsningen og, etter utløsningen, redusere faren for skade ved støt, særlig dersom man tar i betraktning at reduk-sjonen av volumet for denne bevegelsesanordning skyldes at den ikke integreres i de langsgående flater som avgrenser ribben.

Ytterligere trekk og fordeler ved sikkerhetsfestet eller festeanordningen ifølge oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølg-ende beskrivelse, som beskriver noen ikke-begrensende utførelses-eksempler under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en langrennski, hvori det anvendes et sikkerhetsfeste ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser i planriss og utsnitt et midtre parti av skien mens den inntar normal bruksstilling. Fig. 3 viser skien delvis i sideriss og delvis i snitt langs linjen TII-III i fig, 2. Fig. 4 og 5 viser i tilsvarende utsnitt som vist i fig. 3, alternative utførelseseksempler av detaljer som det er henvist til med henvisningstallene IV henholdsvis V ifølge fig. 3. Fig. 6 viser i tilsvarende utsnitt som vist i fig. 5, en ytterligere utførelsesform for detaljen som er vist med henvis-ningstallet- V i fig. 3. Fig. 7 viser et tverrsnitt langs linjen VII-VII i fig. 2 og viser i et første eksempel samvirket mellom festet og støvelen. Fig. 8 viser i tilsvarende snitt som vist i fig. 7, ifølge et andre eksempel, samvirket mellom festet og støvelen. Fig. 9 viser i et tilsvarende utsnitt som vist i fig. 6, et andre utførelseseksempel på et feste ifølge oppfinnelsen. Fig. 10 viser et utsnitt stort sett langs linjen X-X i fig. 9 .

Først skal det henvises til fig. 1, hvori det er vist en langrennski 1 av i og for seg kjent utførelse, som i foreliggende tilfelle er kjennetegnet ved at det fra en flate 2, som danner skiens 1 øvre flate, når skien inntar normal bruksstilling, rager oppad en ribbe 3, som løper i skiens lengderetning, som er vist med en pil 4, som viser skiens normale bevegelsesretning, og som løper over størstedelen av skiens lengdeutstrekning, idet det i forhold til flaten 2 dannes et fremspring som har maksimal høyde i skiens 5 midtparti, hvor skien er innrettet til å oppta en ski-støvel 12 (se fig. 2), og hvor nevnte høyde avtar progressivt mot null mot skiens bakre ende 6 henholdsvis fremre ende 7. Sideveis på hver sin side av ribben 3 finnes det to langsgående strimler 2a og 2b av flaten 2 og disse strimler kan betraktes som stort sett plane og sammenfallende i samme plan i skiens 5 midtområde.

Ifølge oppfinnelsen er ribben 3 oppdelt i tre deler, nemlig i en bakre del 3a og en fremre del 3b, som løper henholdsvis fremover og bakover, regnet i pilretningen 4 i forhold til midt-partiet 5, og en mellomliggende del 3c. Delene 3a og 3b danner integrerende deler av skien, mens delen 3c, som normalt er inn-skutt mellom delene 3a og 3b, som i praksis forbinder disse uav-brutt i en bruksstilling for skien som vist i figurene, derimot er adskilt fra skien 1 og er innrettet til å forskyves i alle fall sideveis i forhold til skien, ut fra den viste bruksstilling for skien.

I denne anledning danner skiens 1 øvre flate 2, slik det fremgår eksempelvis av fig. 7, som viser et tverrsnitt av skien i området for delen 3c av ribben 3, en forlengelse fra delen 3a til delen 3b ved en parti 2c som er tilnærmelsesvis plant, tilsvarende som partiene 2a og 2b og som faller sammen med planet for de to partier 2a og 2b, idet delen 3c av ribben 3 er dannet av et separat stykke som er forbundet med skien 1 og som hviler plant an mot partiet 2c av flaten 2 i skiens bruksstilling, med mulighet for å gli i dette parti 2c og i partiet 2a henholdsvis 2b, ved å forlate denne stilling, som svarer til skiens bruksstilling.

Det skal herved bemerkes at ifølge fig. 7 oppviser delen 3c, tilsvarende som delene 3a og 3b, et tverrsnitt med form av et likebenet trapes, hvor den store flate og den lille flate er vendt nedad henholdsvis oppad. I den spesielle utførelsesform for delen 3c er dette tverrsnitt tilnærmet konstant og avgrenses av en nedre flate 8 som er stort sett plan og som hviler plant mot partiet 2c på skiens øvre flate 2 i skiens bruksstilling, henholdsvis mot strimmelen 2a og/eller mot strimmelen 2b når delen 3c forflyttes sideveis av en øvre flate 9 som er tilsvarende stort sett plan, parallelt med flaten 8, og av to sideflater 10 og 11 som er stort sett plane og skråttløpende i forhold til flatene 8 og 9, som flatene 10 og 11 forbinder med hverandre. Denne utførelsesform utgjør imidlertid kun et ikke- begrensende utførelseseksempel og man kan la delen 3c av ribben 3, på tilsvarende måte som ribbedelene 3a og 3b, utformes med en tverr-snittsform av en annen utførelse, eksempelvis i form av et tri-angel, og eventuelt med variasjoner av denne form i ribbens 3 lengdeutstrekni ng.

Delen 3c av ribben 3, fremdeles betraktet i skiens bruksstilling, har til hensikt å sikre en sideveis fastholdelse av en skistøvel 12 i forhold vil skien 1, ved hjelp av en innhul såle

13, over hele støvelens lengdeutstrekning, dvs. fra støvelens tå-punkt 14 til støvelens helparti 15, via et langstrakt spor 16 som er innrettet til å slutte seg til delen 3c, fremdeles betraktet i skiens bruksstilling, i en stilling i forhold til støvelen 12 og skien 1, hvori sålen 13 oppviser i forhold til strimlene 2a og 2b i skiens overflate 2, to langstrakte flater 17 og 18, som er stort sett plane og utformet i ett og samme plan og som grenser opp til sporet 16 henholdsvis på hver sin side av dette. I det viste utførelseseksempel oppviser sporet 16 et trapesformet tverrsnitt som er avgrenset av en plan bunnflate 19 i den nevnte relative stilling og som avgrenser sporets 15 bunn og som i seg selv svarer til trapesets lille flate, samt to sideflater 20 og 21 som tilsvarende er stort sett plane i nevnte relative stilling, idet de nevnte sideflater 20 og 21 forbinder bunnflaten 19 henholdsvis med den langstrakte flate 17 og den langstrakte flate 18. Sålens 13 dimensjoner og særlig flatenes 17 til 21 dimensjoner er antatt: mest betydningsfulle, mens tverrsnittet av delen 3c av ribben 3 oppviser dimensjoner slik at sideflatene 20 og 21 på sporet 16 legger seg lukkende, i plan tilstand mot flatene 10 og 1.1 av sporet 16 i den nevnte relative stilling, når flatene 17 og IB i sålen er enten adskilt fra de langsgående strimler 2a og 2b av skiens øvre flate 2 med en avstand i størrelsesordenen av en millimeter eller r.oen få millimeter, slik som vist i fig. 7, idet de løner parallelt med strimlene 2a og 2b, eller er i kontakt

med, plant med de nevnte strimler, slik som vist i fig. 8. I den nevnte relative stilling kan bunnflaten 19 i sporet 16 anbringes i kontakt med flaten 9 i delen 3c av ribben 3, slik som vist vist med heltrukne linjer i fig. 7 og 8, eller adskilt fra denne øvre flate av delen 3c, idet stillingen for denne øvre flate da er

vist med strekprikkete linjer ved 9' i fig. 7 og 8. Som følge av de store likheter som finnes ved utførelseseksemplene ifølge opp-

finnelsen som vist henholdsvis i fig. 7 og 8, er det benyttet tilsvarende henvisningstal1 til å betegne tilsvarende eller samme deler i de to figurer.

I lengderetningen, når man betrakter skien i dennes bruksstilling, er ribbedelen 3c utstyrt med en lengde L som er større enn lengden 1 for støvelen 6 mellom tåspissen 14 og hælen 15 i nivå med sålen 13, slik at når sporet 16 slutter seg til delen 3c, slik som nevnt ovenfor, vil ikke sporet 16 på noen måte ride på ribbedelen 3a eller på ribbedelen 3b, idet nevnte spor rager foran støvelens 12 tåspiss 14, referert til retningen 4, i en sone av delens 3c fremre endeparti 22. Dette fremre endeparti 22, som ikke tildekkes av sporet 16 i sålen 13, er på permanent fastgjort måte utstyrt med en anordning 23 av i og for seg kjent ut-førelse som samvirker med en anordning 24 festet til støvelens 12 tåspiss 14, til fastleggelse av en dreieakse 25 for støvelen i forhold til delen 3c. Idet man forutsetter at delen 3c inntar stillingen for skiens bruksstilling, løper aksen 25 på tvers av og parallelt med strimlene 2a og 2b av skiens øvre flate 2. Det vil fremgå at anordningen 23 på tilsvarende måte som anordningen 24 samt aksen 25, som fastlegges ved samvirket mellom disse, er forbundet med delen 3c og følgelig forskyves sammen med dette, dersom dette forskyves.

Naturligvis behøver ikke en slik forskyvning, via ribbedelen 3c, å innvirke på støvelen 12 via sporet 16 i støvelens såle 13 med en sideveis skyvkraft som har en styrke som overstiger en fastsatt terskel.

Imidlertid er det sørget for midler ifølge oppfinnelsen for å fastholde ribbedelen 3c i forhold til strimlene 2a og 2b av skiens 1 øvre flate, slik at delen 3c ikke underkastes en slik skyvkraft.

Slike midler kan være av forskjellig art, og særlig slik som vist i fig. 2 til 6, kan de tillate fullstendig fri sideveis forskyvning av ribbedelen 3c i forhold til resten av skien, når terskelen med bestemt styrke for sideveis skyvkraft er oppnådd, eller slik som vist i fig. 9 og 10, bare tillater en sideveis forskyvning av ribbedelen 3c ved en dreining i forhold til resten av skien, og nærmere bestemt ved dreining om en akse som løper vinkelrett på den øvre flates 2 strimler 2a og 2b.

Nærmere bestemt er det i fig. 2 og 3 vist et første eksempel på fastholdelse av delen 3a. i forhold til strimlene 2a og 2b på skiens toppflate 2, eller mere generelt i forhold til selve skien, er den ifølge et første utførelseseksempel, henholdsvis innvendig i det bakre endeparti 26 av den fremre ribbedel 3b og innvendig i det fremre endeparti 127 av ribbedelen 3a, utstyrt med langsgående hulrom 27 og 28 i form av blindtendende boringer, som har åpningen vendt henholdsvis bakover og fremover, dvs. respektivt mot delen 3c i dennes bruksstilling i skien. Hvert hulrom 27 og 28 opptar og styrer lengdeveis glidbart en finger 29 henholdsvis 30. Hulrommet 27 opptar blant annet anordninger 33 for elastisk bevegelse av fingeren 29 i retning bakover, mens hulrommet 28 opptar anordninger 34 for elastisk bevegelse av fingeren 3 0 i retning fremover. Slik som vist i et ikke-begrensende utførelseseksempel når det gjelder anordningen 33, kan begge de elastisk bevegelige anordninger 33 og 34 eksempelvis bestå av to skrueformete trykkfjærer, slik som vist ved 31 og 32 som er plassert lengdeveis ved siden av hverandre og mellom henholdsvis den tilhørende finger, slik som fingeren 29, og bunnen av det tilhørende hulrom 27. Fingrene 29 og 30 er følgelig bevegelig ved hjelp av anordningene 33 og 34, som søker å skyves ut nv hulrommene 27,28 ved lengdeveis glidning innvendig i disse, men deres lengdeutstrekning, i forhold til ribbedelen 3a henholdsvis 3b, er begrenset av passende stopporganer til en bestemt lengde, slik at fingrene. 29 og 30 danner et langsgående fremspring i forhold til ribbedelen 3a henholdsvis ribbedelen 3b. Disse stopporganer kan for eksempel bestå av motsvarende skulderpartier 35 og 36 på henholdsvis fingeren 29 ved dennes fremre ende og i hulrommet 27 ved dettes bakre ende, samt tilsvarende skulderpartier 37 og 38 som bæres motsvarende henholdsvis via fingeren 30 ved dennes bakre ende og av hulrommet 28 ved dettes fremre ende, og i alle tilfeller løpende på tvers av skiens bevegelsesretning 4.

Fingrene 29 og 30 er, henholdsvis i retning bakover og i

retning fremover, utstyrt med konvekse flater 39,40, som hver har form av en del av en avrundet flate frembragt ved dreining om en akse som løper tilnærmelsesvis vinkelrett på de to strimler 2a og 2b på skiens i øvre flate 2, og inngår i skiens lengdemidtplan, dvs. i et plan som svarer til lengdesnittsplanet III-III i fig. 2

og som gjennomløper hele skien, deri innbefattet ribbedelene 3a

i

og 3b samt ribbedelen 3c, regnet i skiens bruksstilling, dvs. i et langsgående symmetriplan.

For å samvirke med fingrene 29 og 30 er ribbedelen 3c, forutsatt at skien inntar sin bruksstilling, henholdsvis i en fremre endeflate 41 og i en bakre endeflate 42, som hver for seg løper på tvers av retningen 4, utstyrt med to innsnitt 43,44 som hvert har en motsvarende konkav form til det nevnte avrundete flateparti, og som i enhver henseende er identisk til den form som defineres av den konvekse flate 39 eller 40 på den respektive finger 29,30.

Skulderpartiene 35,36,37,38 er anordnet slik, at når delen 3c inntar skiens bruksstilling, vil anordningene 33 og 34 holde på plass fingrenes 29 og 30 respektive konvekse flater 39 og 40 i utsparingene 43 og 44.

Herved har man sikret at delen 3c kan holdes på plass i skiens bruksstilling.

I vilkårlige tversnittsplan som løper parallelt med strimlene 2a og 2b i skiens 1 øvre flate 2, og slik som det fremgår eksempelvis av venstre parti av fig. 2, hvori fingeren 29 og utsparingen 43 sees i et snitt langs et slikt plan, vist ved II-II i fig. 3, har fingrenes 29 og 30 konvekse flater 39 og 40 og utsparingene 43 og 44 et vinkelmessig forløp mindre enn 180° og rager likeledes utad fra hver sin side av skiens 1 lengdemidtplan III-III så langt som mulig til utsparingen 43 eller til utsparingen 44, for henholdsvis å gripe inn med fingeren 29 eller fingeren 30, og ved hjelp av en langsgående bevegelse av fingeren motsatt de tilsvarende elastisk bevegelige anordninger 33 og 34, ved en bevegelse av utsparingen i en retning som utgjør en kom-ponent vinkelrett på skiens 1 lengdemidtplan. En slik bevegelse som er avgjørende for frigjøring av utsparingen i forhold til den tilhørende finger, er bare mulig dersom ribbedelen 3c på den ene side underkastes en sideveis bevegelse, som er istand til å over-vinne friksjonene mellom utsparingen og den tilhørende finger, og på den andre side påvirkningen fra denne fingers elastisk bevegelige anordning, i forhold til friksjonen mellom ribbedelen 3c og strimmelen 2c i skiens 1 øvre flate 2. Eventuelt kan denne bevegelse forenkles ved å sørge for passende anordninger mellom ribbedelen 3c og partiet 2c i skiens 1 øvre flate 2, forutsatt at delen 3c inntar stillingen som vist i skiens bruksstilling. Slike anordninger kan eksempelvis bestå av en foring av et materiale såsom polytetrafluoretylen, som øker glidningen.

Det vil fremgå at i lengdemidtplanet III-III, såvel som i alle øvrige plan parallelt med planet III-III, har de konvekse flater 39,40, fingrene 29,30 og utsparingene 43,44 et vinkelmessig forløp som oversiger det som er vist i planet II-II eller i alle. øvrige plan som løper parallelt med sistnevnte plan, ettersom delen 3c, fremdeles forutsatt anordnet i stillingen svarende til skiens bruksstilling, fastholdes spesielt sterkt i høyde-retningen, betraktet i skiens bruksstilling, i forhold til side-retningen.

Naturligvis vil bevegelsesterskelen, hvorved hver av utsparingene 43 og 44 kan frigjøres sideveis i forhold til den tilsvarende finger 29,30, reguleres ved motsvarende avpassing av de tilsvarende elastisk bevegelige anordninger 33,34. Slik det vil fremgå nedenfor under henvisning til utførelseseksemplene i fig. 9 og 10, kan man i denne anledning benytte tilpasningsorganer for de elastisk bevegelige anordninger 33 og 34, for eksempel i form av reguleringsorganer, som etter behov kan gis samme lengde som vist. for fjærene 31 og 32.

Det vil fremgå herav, uten at man går utenfor rammen for foreliggende oppfinnelse, at man på den ene side kan omordne de relative posisjoner, ved elastisk bevegelse av fingeren 29 og av utsparingen 43 foran delen 3c, og på den andre side kan omordne de. relative posisjoner, ved elastisk bevegelse av fingeren 30 bak delen 3c, i forhold til det som er beskrevet under henvisning til fig. 2 og 3. Det kan oppnås en slik omordning ved delens 3c ene ende, ved bruk av anordningen som beskrevet i fig. 2 og 3 ved delens ?c andre ende, eller alternativt kan man få en slik omordning ved begge ender av delen 3c.

Fig. 4 viser nærmere i detalj omordningen av fingeren 29 på elastisk forskyvbar måte, i et tilfelle hvor utsparingen 43 er anordnet foran delen 3c. I fig. 4 er de samme henvisningstall anvendt til å betegne tilsvarende deler til det som er vist i fig. 2 og 3 eller til. å betegne funksjonsmessig analoge deler til det som er vist i fig. 2 og 3.

I fig. 4 er det vist skien 1, den mellomliggende del 3c, den fremre del 3b og partiet 2c av skiens 1 øvre flate 2. Videre er det vist den fremre ende 22 av delen 3c, idet det er anordnet et langsgående hulrom innvendig i dette parti ved dettes fremre ende 22, med delen 3c forutsatt i en stilling svarende til skiens bruksstilling, hvor utsparingen 27 har form av en blindtendende boring, som i foreliggende tilfelle åpner seg i retning bakover, dvs. i retning mot delen 3b. Innvendig i hulrommet 27 er det lengdeveis glidbart lagret en finger 2c, som i dette tilfelle er utstyrt med en bakovervendende konveks flate 39, som i enhver henseende er identisk til flaten 39 som beskrevet ovenfor. Fingeren 29 og utsparingen 27 er i seg selv identiske til de som er beskrevet ovenfor og er vel å merke utstyrt med skulderpartier 35 og 36 som begrenser fingerens 29 glidning innvendig i hulrommet i retning mot et fremspring foran denne, dvs. i dette tilfelle i retning forover. Bevegelsesanordningene 33, som er opp-tatt, innvendig i hulrommet 27, for eksempel i form av skrueformete fjærer som kan sammentrykkes lengdeveis mellom bunnen av hulrommet 27 og fingeren 29, forsksyver denne elastisk mot en maksimalt utadragende stilling, hvori skulderpartiene 35 og 36 støter innbyrdes sammen.

Motsvarende er en utsparing 43, som i enhver henseende er identisk til utsparingen 43 som beskrevet ovenfor, utformet i en tversløpende flate i det bakre endeparti 45 av delen 3b, idet flaten 45 er vendt bakover og følgelig befinner seg plassert rett overfor delens 3c flate 41.

I fig. 5 derimot, er det vist en omordning av de respektive posisjoner for utsparingen 44 og fingeren 30 bakenfor delen 3c. Det er i denne figur vist ribbedelen 3c og ribbedelen 3a, samt partiet 2c av skiens øvre flate og den bakre endeflate 42 av ribbedelen 3c. Imidlertid avviker den fra det som er vist under henvisning til fig. 3, ved at det innvendig i et parti av den bakre ende 46 av delen 3c, fremdeles forutsatt anordnet i en stilling svarende til skiens bruksstilling, er anordnet hulrommet 28 lengdeveis med fingeren 30 lengdeveis glidbar i denne og med de elastisk bevegelige anordninger 34 av fingeren 30 i maksimalt utadragende stilling, i dette tilfelle ragende i retning bakover og utad fra hulrommet 28. For å begrense det fremspringende parti, er hulrommet 28 og fingeren 30 utstyrt med respektive skulderpartier 38 og 37, tilsvarende som beskrevet i utførelseseks-emplet ifølge fig. 2 og 3. I dette tilfelle er fingeren, regnet i retning bakover, utstyrt med en konveks flate 40, som på tilsvarende måte er identisk til den som er beskrevet ovenfor, hvormed fingeren griper inn i en utsparing 44 som er tilformet i en tversløpende, i retning fremovervendende flate 47, som i retning fremover avgrenser ribbedelen 3a og som er anbragt rett overfor flaten 4 2 i ribbedelen 3c.

Fagmannen på området vil innse at avvikelser ifølge de ut-førelseseksempler som er vist i fig. 4 og 5, fungerer på tilsvarende måte som beskrevet under henvisning til utførelseseksemplet ifølge fig. 2 og 3.

Fagmannen på området vil tilsvarende innse at i økonomisk henseende og som vist i fig. 6, ifølge et modifisert utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen av det som er vist i fig. 5, kan en av fingrene 29,30 være festet, ikke på glidbar måte i utsparingen i ribbedelen, men derimot fast til denne del, i hvilket tilfelle det ikke er nødvendig hverken å benytte glidelager for fingeren eller elastisk bevegelige anordninger for denne for å sikre at denne rager passende utenfor den tilhørende del. Ved utførelses-eksemplet ifølge fig. 6 er ribbedeiens 3c bakre endeparti 46 utstyrt med en lengdeveis, i retning bakover i forhold til den tversløpende flate 42, utadragende konveks flate 4 8 som i enhver henseende er geometisk tilsvarende til flaten 40, bare med det unntak at den er fast forbundet med ribbedelen 3c. Når ribbedelen 3c inntar s+ illir.gen svarende til skiens bruksstilling, griper denne flate 4 8 inn i en utsparing 44, som tilsvarer utsparingen 44 sott: beskrevet under henvisning til fig. 5, og er tilsvarende utformet i en tversløpende flate ved den bakre ende 47 av den bakre ribbede! 3a. I høyde med den bakre ende av ribbedelen 3c kan man benytte anordningen som vist i fig. 4 eller anordningen som vist i fig. 2 og 3.

I et utførelseseksempel av den art som er vist i fig. 6, hvor den ene av fingrene 29 og 30 som er anbragt i hver sin av

delene i skiens ribbe, er fastgjort i forhold til den tilhørende del, er det fortrinnsvis i det område hvor den øvrige, i seg selv bevegelige finger er anordnet at det kan foretas den innlednings-vis sideveis forskyvning av ribbedelen 3c i forhold til resten av skien, idet samvirket mellom den ikke-glidbare finger og den mot-

svarende utsparing, på provisorisk måte ved begynnelsen av denne bevegelse og i tilfelle av en ren torsjonsutsvingning, danner en akse for sideveis dreining av delen 3c i forhold til de to strimler 2a og 2b av skiens øvre flate. Denne akse løper vinkelrett på de to deler og faller da sammen med aksen for den dreieflate som derved fastlegges i det tilfelle av den faste fingers konvekse flate og utsparingen som denne samvirker med. I fig. 6 er denne akse anordnet i skiens lengdemidtplan III-III og vinkelrett på partiene 2a,2b,2c av skiens øvre flate, slik som vist med henvis-nir.gstalJet 49, og forøvrig anordnet i delens 3c bakre endeparti.

Naturligvis vil ribbedelen 3c, straks sideveis inngrep med ribbedelen 3c er frigjort ved dreining om aksen 49, frigjøres fullstendig fra skien, noe som tilsvarende frigjør støvelen 12 i forhold til skien, på tilsvarende måte som ved anvendelse av ut-førelseseksemplene som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 2-5.

Det fremgår herav at en slik fullstendig frigjøring like gjerne kan oppnås ved utstøtning fremover eventuelt kombinert med en torsjonsutstøtning, når det er fingeren som virker i området ved delens 3c bakre ende som er fastgjort til delen, slik som vist i fig. 6, eller ifølge et ikke vist utførelseseksempel, fra den bakre del 3a, eller når de to fingre 29,30 hver for seg virker i området for den fremre ende og i området for den bakre ende av delen, er innbyrdes forskyvbare, slik som beskrevet under henvisning til fig. 2-5. En utstøtning i retning fremover frem-bringer da en forskyvning av delen 3c i retning fremover ved hjelp av den elastisk*» bevegelse for fingeren som virker ved delens 3c fromr? ende, slik at det frigjøres fra hulrommet den finger som virker ved delens bakre ende.

Imidlertid k?tn man, ved det utf ørelseseksempel ifølge oppfinnelsen som er vist i fig. 9 og 10, som det nå skal henvises

til, sørge for at delen 3c er permanent forbundet med skien, selv etter frigjøringen, ved hjelp av anordninger som danner en relativ drei.eakse, anordnet i skiens lengdemidtplan, som vist ved X-X i fig. 9, og løpende vinkelrett på strimlene 2a og 2b av skiens 1 øvre flate 2 og vinkelrett på partiet 2c av nevnte øvre flate.

Som følge av de store likhetspunkter mellom utførelseseks-emplet ifølge fig. 9 og 10 og utførelseseksemplene som er beskrevet under henvisning til fig. 1-5, er det i fig. 9 og 10 benyttet tilsvarende henvisningstall til å betegne tilsvarende eller liknende deler.

I fig. 9 og 10 er det vist en inndeling av den langsgående ribbe 3 i skiens 1 øvre flate 2, betraktet i skiens normale bruksstilling, i en bakre del 3a og i en fremre del 3b, som hver for seg er fast forbundet med skien, samt en mellomliggende, i seg selv bevegelig del 3c, som kan inndele skiens øvre flate 2, fortrinnsvis i dens midtparti 5 som er innrettet til å oppta en støvel 12, i to sidestrimler 2a og 2b, som mellom ribbedelene 3a og 3b forbindes med hverandre ved hjelp et parti 2c. Strimlene 2a og 2b i partiet 5 henholdsvis partiet 2c er plane hver for seg henholdsvis innbyrdes.

Slik som beskrevet ovenfor er delen 3c i et fremre endeparti 22 utstyrt med en anordning 23, som sammen med en komplementær anordning 24 ved støvelens tåspiss 14, danner en relativ dreieakse 2 5 anordnet vinkelrett på skiens lengdemidtplan X-X, og lengden L av delen, målt i området for dennes øvre flate 9 er, av grunner som skal beskrives nærmere nedenfor, lengre enn lengden 1 for støvelen 12 mellom tåspissen 14 og hælen 15, slik at når anordningene 23 og 24 er sammensatt og støvelen understøttes av sporet i sålen mot delen 3c, vil et parti av denne være frigitt såvel foran som bak støvelen, regnet i forhold til skiens normale bevegelsesretning 4.

Ifølge dette utførelseseksempels danner en dreietapp 50, som har en dreieakse 51 anordnet i skiens lengdemidtplan vinkelrett på partiet 2c, et fremspring mellom ribbedelene 3a og 3b, idet dreietappen er fast forbundet med skien 1 og griper inn med en motsvarende, komplementær boring i delen 3c for dreibar lagring av denne om aksen 51 i forhold til skien 1 forøvrig. Dreietappen er oventil utstyrt med et hode 54 som høydeveis flukter med delens 3c øvre flate 9 og som nedentil er utstyrt med et skulderparti 53 som samvirker med et fra boringen 52 oppad rettet skulderparti 5 5 for fastholdelse av delen 3c mot forskyvning oppad langs aksen 51 i forhold til skiens øvre flate 2.

Fastholdelsen av delen 3c i flukt med delene 3a og 3b i skiens bruksstilling, sikres så lenge som delen ikke underkastes sideveis forskyvning av en styrke som overskrider en bestemt terskelverdi, ved hjelp av anordninger 27,29,33,34,36,39, 41 og 43 som tilsvarer de som er beskrevet under henvisning til fig. 3 og som er anbragt tilsvarende som disse, dels i et bakre parti av den fremre ribbede! 3b og dels i et fremre parti av ribbedelens 3c fremre ende 22. Disse trekk fremgår særlig av fig. 10, hvor man blant, annet har vist midler til regulering av sperreanord-ningene 33 for elastisk forskyvning av fingeren 29, i form av en langsgående skrue 56 som er anbragt i skiens lengdemidtplan X-X i den fremre ribbedel 3b, og som kan være innskrudd mere eller mindre i bunnen av hulrommet 2 7 for å sammenpresse mere eller mindre de fjærer som utgjør anordningene 33 mellom skruens 56 bakre ende 5 7 og fingeren 29. Skruen 5 6 er i retning forover utstyrt med et hode 58, hvormed den kan tillates dreiet i den ene eller andre retning, idet nevnte hode er tilgjengelig i denne anledning via en utsparing 59 utformet i delen 3b, umiddelbart like foran, hulrommet 27.

Det vil fremgå at anordningen som er beskrevet under henvisning til 4 kan være anordnet på tilsvarende måte.

I retning bakover, fremdeles regnet i skiens bruksstilling, støter delen 3c sammen med delen 3a via tilsvarende anordninger til det som er beskrevet under henvisning til fig. 3 eller til det som er beskrevet under henvisning til fig. 5. Imidlertid kan man like gjerne bnnytte en anordning, slik som vist i fig. 9 og 10, hvor delen'3c i retning bakover og delen 3a i retning forover er avsluttet på tvers av skiens lengdemidtplan X-X ved hjelp av flater 59 henholdsvis 60 som tar form av konusliknende flater, som er frembragt ved dreining om aksen 51 og som konvergerer i retning oppad, slik at. det bak delen avgrenses en skråflate 61, som griper inn med en bakre skråflate 62 i delen 3a og området 2c av skiens toppflate 2, for å holde delen 3c i skiens bruksstilling mot flatens 2 parti 2c, uten derved å hindre sideveis dreie-bevegelse av delen i forhold til skien. Flatene 59 og 60 kan hver for seg ha begrenset form, men er likevel innrettet til å foreta relativ bevegelse eller å oppvise en nedre passning på noen tiendedels millimetere.

En slik anordning kan være benyttet som forbindelse mellom delene 3c og 3b, under den forutsetning at tilsvarende midler til det som er beskrevet under henvisning til fig. 3 eller til fig. 5, blir anvendt i forbindelsen mellom delene 3c og 3a, for i dette område å danne en sperring som kan frigjøres ved en bestemt terskelverdi.

Fagmannen på området vil lett forstå, at de praktiske ut-førelseseksempler, som skal beskrives ifølge oppfinnelsen, ikke er begrensende, henholdsvis at den provisoriske fastgjøring av den bevegelige del av skiens nevnte ribbe kan sikres ved hjelp av en sperreanordning som kan frigjøres ved en bestemt terskelverdi, kan foretas ved hjelp av en konstruksjon som avviker fra den be-skrevne konstruksjon. Likeledes vil det, selv om det foretrekkes å fremstille de nevnte langsgående flater direkte integrert i s"kien, kan de langsgående flater være festet til skien og kan følgelig avgrenses på hver sin side av ribbéns del 3c, regnet i skiens bruksstilling, idet disse flater like gjerne kan dannes av et parti av en øvre flate i en plate som er adskilt fra skien, men som er fast forbundet med denne. Denne plate kan være begrenset til et glidbart materiale som er festet til skien.

Tilsvarende kan man, istedenfor å la ribben 3 løpe i hele skiens lengde slik som vist, avgrense ribben til skiens midtområde, dvs. til ribbedelen 3c, og eventuelt, særlig for å opplagre en del av sprerreanordningene, som kan frigjøres ved en bestemt terskelverdi, slik at den rager oppad over skiens øvre flate 2 og slik at den er anordnet lokalt like foran delen 3c, betraktet i skiens bruksstilling, henholdsvis like bak delen i samme posi-sjon.

Claims (15)

1. Sikkerhetsfeste for langrennski, av den art som er utstyrt med en langstrakt ribbe (3), som er sideveis avgrenset på respektivt motsatte sider av to langsgående flater (2a,2b), som er dannet av to partier av skiens (1) øvre flate, hvilke flater er stort sett plane og sammenfallende i et felles plan, idet ribben (3) danner et fremspring i forhold til disse, for å samvirke med en såle (33) i en støvel (12), som er utstyrt med et langsgående spor (16), som er innrettet til å hvile mot ribben (3) i en relativ stilling, hvori sålen rett overfor nevnte langsgående flater (2a,2b) er utstyrt med to langstrakte flater (17,18), som avgrenser sporet (16), samt anordninger for fastleggelse av en dreieakse (25) i et fremre parti (14) av støvelens (12) såle (13) i forhold til ribben (3), idet nevnte akse (25) løper på tvers av og parallelt med de nevnte langsgående flater (2a,2b), karakterisert ved at ribben (3) omfatter en bakre del (3a), en fremre del (Bb) og an tæ 1loni iggende del (3c) som danner støttedel for støvelens (12) såle (13), at den mellomliggende del (3c) er innrettet til å forskyves eller svinges sideveis i forhold til den bakre og fremre del og i forhold, til de langsgående flater (2a,2b), at anordningene for fastleggelse av dreieaksen (25) bæres av nevnte mellomliggende del (3c), og at fasthoidelsesanordninger (29,30,43,44,48,50) er innrettet til å fastholde den mellomliggende del (3c) i en bestemt stilling i forhold til den bakre del (3a) og den fremre del (3b) samt de langsgående flater (2a,2b) henholdsvis å frigjøre den mellomliggende del (3c) i tilfelle den under bruk underkastes en sideveis forskyvning med en kraft som overstiger en bestemt t erske1verdi.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de nevnte langsgående flater er dannet av to partier (2a,2b) av skiens (1) øvre flate (2).

3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2, hvor støvelsålens (13) spor (16) har en bestemt form og bestemte dimensjoner, karakterisert ved at den mellomliggende del (3c) har slik form og slike dimensjoner at skiens langsgående flater (2a,2b) er uten berøring med støvelsålens (13) langstrakte flater (17,18) i inngrepsstillingen mellom den mellomliggende del (3c) og sporet (16).

4. Anordning i samsvar med krav .1 eller 2, hvor støvelsålens (13) spor (16) har en bestemt form og bestemte dimensjoner, karakterisert ved at den mellomliggende del (3c) har slik form og slike dimensjoner at skiens langsgående flater (2a,2b) berører støvel-sålens (13) langstrakte flater (17,18) i inngrepsstillingen mellom den langsgående del (3c) og sporet (16).

5. Anordning i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at fastholdelsesanordningene (29,30,43,44,48,50) til fastholdelse av den mellomliggende del (3c) i forhold til nevnte langsgående flater (2a,2b) omfatter dreieanordninger (44,48,50) med en dreieakse (49,51), som løper vinkelrett på et plan gjennom de langsgående flater (2a,2b) og som tillater dreining av dem mellomliggende del (3c) sideveis i forhold til de langsgående flater (2a,2b), og stopperanordninger (29,43), som er fastlagt med en bestemt terskelverdi for frigjøring og som er innrettet, til å fastlegge skiens bruksstilling ved å hindre dreining av den mellomliggende del sideveis om nevnte dreieakse (49,51).

6. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at dreieaksen (51) er anordnet i den mellomliggende dels (3c) midtparti.

7. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at dreieaksen (49) er anordnet ved den mellomliggende dels (3c) ene ende (46).

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at den sideveis anordnete dreieakse (49) er dannet av to samvirkende partier som er fastgjort hver for seg til den mellomliggende del (3c) ved den nevnte ene ende (46) av samme henholdsvis til de nevnte langsgående flater (2a,2b), idet. de nevnte samvirkende partier danner et tversløpende innsnitt (44) henholdsvis en konveks flate (48) anordnet lengdeveis rett overfor hverandre i skiens bruksstilling for derved å fastlegge, den nevnte sideveis anordnete dreieakse (49).

9. Anordning i samsvar med et av kravene 5-8, karakterisert ved at stopperanordningene (29,43) er dannet av to samvirkende deler som er forbundet, henholdsvis med den mellomliggende del (3c) og de nevnte langsgående flater (2a,2b), idet nevnte deler kan frigjøres lengdeveis i forhold til den sideveis anordnete dreieakse (49,51).

10..Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert v e d at sperreanordningens (29,43) ene del (43), som er forbundet med den mellomliggende del (3c), er anordnet ved den mellomliggende deis ene ende (22).

11. Anordning i samsvar med krav 8 og 10, karakterisert ved at den del (48) som definerer dreieaksen (49) i forbindelse med den mellomliggende del (3c) er anordnet ved motsatt ende (46) av den mellomliggende del (3c).

12. Anordning i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at forbindelsesanordningene (29,30,43,44,48,50) omfatter minst to sperreanordninger (29,43 ; 30 , 44 ) som kan frigjøres ved en bestemt terskelverdi, og som med hver sin del (29,43;30,44) er forbundet henholdsvis med den mellomliggende del (3c) og de nevnte langsgående flater (2a,2b), idet de to deler (29,43) i den ene sperreanordning er fri-gjørbare lengdeveis i forhold til de to deler (30,44) i den andre sperreanordning.

13. Anordning i samsvar med krav 12, karakterisert ved at respektive deler i de to sperreanordninger (29,43;30, 44), som er forbundet med den mellomliggende del (3c), er anordnet ved motsatte ender av samme.

14. Anordning i samsvar med et av kravene 11,12 og 13, karakterisert ved at den del (29,30,43,44) av sperreanordningen eller av hver sperreanordning, som er forbundet med de nevnte langsgående flater (2a,2b), er anordnet i én eller i hver sin ribbede!, dvs. bakre henholdsvis fremre ribbedel (3a,3b) som er anordnet lengdeveis langs og som er fastgjort ved de nevnte langsgående flater (2a,2b), idet den førstnevnte mellomliggende del (3c), som er adskilt fra bakre og fremre ribbedeler (3a,3b), danner en lengdeveis forlengelse av denne eller disse i skiens bruksstilling.

15. Anordning i samsvar med et av kravene 9-14, karakterisert ved at sperreanordningens to deler (29,43;30,44) omfatter en tversløpende utsparing (43,44) henholdsvis med en langsgående finger (29,30) som er lengdeveis glidbart lagret og fjærbelastes av trykkfjærer (33,34) for å holde nevnte utsparinger (43,44) i flukt med hverandre, regnet i skiens bruksstilling.