NO163063B - Anlegg til galvanisk utskilling av aluminium. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et anlegg til galvanisk utskilling av aluminium fra aprotiske oksygen- og vannfrie aluminiumorganiske elektrolytter på tråd-, rør- eller båndformet materiale, omfattende en utad lukket rørcelle, hvorigjennom det katodisk kontakterte materiale som skal behandles, fortrinnsvis kan beveges kontinuerlig i akseretningen langsetter fra anoder,

og hvorigjennom elektrolytten over på begge ender anordnede T-formede forbindelsesstykker kan pumpes mot materialets bevegelsesretning i et lukket elektrolytt-sirkulasjonssystem, samtidig som det til hver av de T-formede forbindelsesstykker er tilsluttet en av flere kamre bestående sluseanordning som det kan føres et tetningsmedium inn i.

Der er kjent elektrolyseanlegg til plettering av tråd- og båndformede materialer, hvor det gods som skal behandles føres gjennom et elektrolysebad i loddrette sløyfer. For eksempel er det fra DE-OS 1 521 076 kjent en anordning til plettering av en plaststreng, hvor den ledende, på forhånd med belegg forsynte plaststreng blir ført gjennom en rekke sløyfer ved hjelp av oventil anordnede driv- og berøringsvalser, og neden-til anordnede vendevalser, idet der i elektrolysebadet er anordnet loddrette anodeplater parallelt med strengforløpet.

Fra US-PS 3 865 701 er det kjent et anlegg av den i inn-ledningen omtalte art, til utskilling av metaller, særlig edel-metaller. Ved dette kjente anlegg er riktignok rørcellen lukket ved begge ender av sluseanordninger, men det kan ikke forhindres at luftoksygen og luftfuktighet kommer i berøring med elektrolytten. Et slikt anlegg er hverken påtenkt eller egnet til galvanisk utskilling av aluminium, da det for aluminiseringen må anvendes en elektrolytt som er fremstilt under oksygen-

og vannfrie betingelser, og så vidt praktisk mulig, oppbevares avlukket. Fordi adkomsten av luftoksygen og luftfuktighet i tiltagende større mengder medfører en betydelig forringelse av elektrolyttens ledeevne og levetid, må elektrolyttbadet holdes avlukket fra luft under den galvaniske aluminisering.

Videre er det fra DE-AS 2 256 062 kjent et anlegg til galvanisk utskilling av metaller, hvor et strengformet materiale trekkes gjennom en beholder fylt med elektrolytt. Et lignende anlegg til galvanisk, utskilling av metaller på en gjennomløp-ende materialbane er også kjent fra DE-OS 2 911 702. Ingen av disse anlegg gir imidlertid en tilfredsstillende avtetning mot luftoksygen og luftfuktighet.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å skaffe et anlegg av den innledningsvis nevnte art, hvor ikke bare den utilsiktede uttreden av elektrolytten fra rørcellen, men også inntrengningen av luftatmosfære sikkert forhindres.

Oppgaven løses ifølge oppfinnelsen ved at rørcellen kan pådras med en beskyttelsesgass (inertgass), at det i sluseanordningene til gjensidig avtetning av deres enkelte kamre som tetningsmedium kan innføres inertgass og/eller inertvæske, og at det i hvert T-formet forbindelsesstykke er anordnet en blender som forhindrer gjennomgang av elektrolytten i lengderetningen og avbøyer elektrolyttstrømmen loddrett, og som har en åpning trangt tilpasset tverrsnittsformen av materialet som skal behandles.

Fortrinnsvis har minst én skiveformet kammervegg i sluseanordningene en radial boring som fører til en åpning for gjennomgang av materialet som skal behandles, og som via en tilslutningsstuss er forbundet med et inertvæskekretsløp. Dette inertvæskekretsløp tjener både til avtetting såvel som til vasking av materialet som skal behandles. Via boringen blir åpningen i kammerveggen slik tilført inertvæske at man kan tale om en væskesluse som praktisk talt er lufttett.

Videre er det hensiktsmessig at inertvæsken til vasking av materialet som skal behandles utvinnes av elektrolytten ved hjelp av en fordamper. Dermed blir inertvæskene for ren avtetting ikke tilsmusset.

For å oppnå en god avtetting er det fordelaktig at åpningen i blenderen er dannet gjennom en kanal som fortrinnsvis strekker seg over hele lengden av forbindelsesstykket, og hvis frie åpning er tilpasset tverrsnittet av det materiale som skal behandles, og hvis del som strekker seg foran blenderen, bare oppviser en for styrken tilstrekkelig veggtykkelse, mens den del som strekker seg bak blenderen, er tilpasset forbindelsesstykkets frie åpning.

Fortrinnsvis er rørendene av de T-formede forbindelsesstykker via rørledninger forbundet med en elektrolyttforrådsbeholder, idet elektrolytten sirkuleres ved hjelp av en sir-kulasjonspumpe. I et slikt lukket kretsløp er det mulig ved hjelp av sirkulasjonspumpen å oppnå en forholdsvis høy elektro-lytthastighet i aluminiseringscellen. En økning av utskillings-hastigheten lar seg også oppnå ved at såvel rørcellen som elektrolytt-forrådsbeholderen er forsynt med oppvarmingsorganer og den ved oppvarmingen av elektrolytten <okede ledningsevne kan utnyttes fordelaktig.

Ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen er rørcellen med de T-formede forbindelsesstykker anordnet loddrett for loddrett gjennomføring av det materiale som skal aluminiseres.

På tegningen er der nærmere beskrevet et utførelsesek-sempel på et anlegg. Fig. 1 viser en prinsippskisse for et anlegg til galvanisk utskilling. Fig. 2 viser et snitt gjennom en rørcelle med T-formet forbindelsesstykke og sluseanordning. Fig. 2a viser et snitt etter linjen Ila-IIa på fig. 2. Fig. 2b er et oppriss av en sluseanordning sett i pilretningen Ilb.

Fig. 2c viser et snitt etter linjen IIc-IIc.

Fig. 2d viser et snitt etter linjen Ild-IId.

Fig. 2e viser et snitt etter linjen Ile-IIe.

Fig. 2f viser et snitt etter linjen Ilf-IIf.

Fig. 2g viser et snitt etter linjen Ilg-IIg.

Fig. 3 viser en vertikal gjennomløps-aluminiseringscelle. Fig. 4 viser en innslusetopp hos en vertikal gjennomløps-aluminiseringscelle. Fig. 5 viser en utslusetopp hos en vertikal gjennomløps-aluminiseringscelle. Fig. 6 viser en annen utslusetopp hos en vertikal gjennom-løps-aluminiseringscelle .

Det på fig. 1 viste båndaluminiseringsanlegg har som aluminiseringscelle en innvendig isolert rørcelle 1 som et bånd 2 som skal aluminiseres, trekkes igjennom, hvilket trekkes av fra en valse 3 i en avspolingsenhet 4 og vikles opp på en valse 5 i en påspolingsenhet 6 etter aluminiseringen. Inne i rørcellen 1 er der på begge sider av båndet 2 anordnet båndformede anoder 7, slik det f.eks. fremgår av fig. 2a. De båndformede anoder 7 settes under spenning ved hjelp av kontaktstifter 8 som er anordnet i ringformede anodeholdere 9, slik det fremgår nærmere av fig. 2g. Anodeholderne 9 er ved det på fig. 1 viste utførelses-eksempel anordnet ved begge ender av rørcellen 1 og danner med flensen en tett avslutning av rørcellen 1. Ved lengre rørceller 1 er det hensiktsmessig at der langs utstrekningen av rørcellen 1 i det minste er anordnet en ytterligere anodeholder 9 med kon-taktstif ter -8 .

Ved begge ender av rørcellen, nemlig etter anodeholderne 9 er der flensforbundet T-formede forbindelsesstykker 10 ved hjelp av hvilke elektrolytt 11 fra en elektrolyttforrådsbeholder 12

ved hjelp av en pumpe 13 og rørledninger 14 og 15 kan pumpes gjennom rørcellen 1 i motsatt retning av bevegelsesretningen for båndet 2. Ved hjelp av en strømningsmåler 16 kan elektrolytthastig-heten observeres.

De T-formede forbindelsesstykker 10 er forsynt med en skrå blender 17 til mest mulig strømningsgunstig å bøye av den utstrøm-mende elektrolytt 90° via stusser 18, slik at der oppstår et lukket elektrolyttkretsløp som imidlertid ved hjelp av ventiler 19 og 20 kan avbrytes, f.eks. når rørcellen 1 settes i drift. I dette tilfelle kan inert væske 26 fra en inert væskeforrådsbehol-der 27 pumpes gjennom rørcellen 1 og forbindelsesstykket 10 via et parallelt kretsløp over åpnede ventiler 21 og 22 og gjennom rørledninger 23 og 24 ved hjelp av en transportpumpe 25( for på den ene side å fjerne atmosfærisk luft fra rørcellen 1 før elektrolytt 11 pumpes gjennom under beskyttelsesgass-atmosfære N2,

og på den annen side etter utslipp av Al-elektrolytten å kunne rengjøre rørcellen med inert væske. Fortrinnsvis blir elektrolytten som strømmer gjennom ledningen 15 i pilretningen, ikke umid-delbart ført inn i elektrolyttforrådsbeholderen 12, men via et filter 28 for fraskillelse av forurensninger i elektrolytten 11

i form av faststoffpartikler.

Selvsagt er elektrolyttforrådsbeholderen 12 lukket lufttett ved hjelp av et lokk. Elektrolyttforrådsbeholderen 12 er videre utført med en overtrykksventil 30, samt tilsvarende lufttett av-tettede åpninger til innføring av rørledningene 14 og 15. Selvsagt står også elektrolyttforrådsbeholderen 12 under beskyttel-sesgassatmosfære.

Blenderne 17 i de T-formede forbindelsesstykker er for gjennomslipning av båndet 2 forsynt med motsvarende gjennombrytninger, idet disse gjennombrytninger er mest mulig trangt tilpasset tverrsnittet av båndet 2 for i størst mulig grad å unngå at på den ene side elektrolytten siver ut fra rørcellen 1, resp.

de T-formede forbindelsesstykker, resp. at atmosfærisk luft tren-ger inn. Da dette imidlertid bare er delvis mulig, er der på begge ender av rørcellen 1, resp. ved de dertil tilsluttede forbindelsesstykker 10 anordnet sluseanordninjer henholdsvis 31 og 32, idet ifølge fig. 1 sluseanordningen 31 oppviser tre kamre 33 35, mens sluseanordningen 32 oppviser så mange som fem kamre 36-40. I kamrene 35 og 36 i sluseanordningene 31 og 32, blir den elektrolytt som siver ut gjennom gjennombrytningene i blenderne 17 fanget opp og via rørledningene 41 og 42 ført tilbake til elektrolyttforrådsbeholderen 12, nemlig foran filteret 28.

Det har vist seg spesielt fordelaktig når sluseanordningene 31 og 32 oppviser væskesluser som er spesielt tette, og som til og med hindrer at atmosfærisk luft diffunderer inn i rørcellen 1.

En virksom væskesluse kan f.eks. utformes slik at de fortrinnsvis av rørstykker og skillevegger sammensatte kamre i sluseanordningene 31 og 3 2 delvis blir oversvømmet med inert væske, noe som er nærmere anskueliggjort på fig. 2. Ved utførelsesek-semplet ifølge fig. 1 er eksempelvis en skiveformet mellomvegg 43 som er utført med en gjennombrytning til gjennomgang av båndet 2, anordnet med en til denne gjennombrytning førende boring til hvilken er tilkoblet en ledning 44 som via en ventil 45 fører til en inert-væskebeholder 46. Ved hjelp av en pumpe 47 føres inertvæsken til gjennombrytningen i mellomveggen 43, slik at mellomrommet mellom båndet 2 og gjennombrytningen blir fullstendig ut-fylt. Den inertvæske som siver ut gjennom spalten mellom bånd og gjennombrytning blir samlet i kamrene 33 og 34, og via rørled-ninger 48 og 49 ført tilbake til inert-væskebeholderen 46.

På lignende måte som mellomveggen 43 i de to kamre 33 og 3 4 i sluseanordningen 31, er også mellomveggene 50 og 51 i slusekam-rene 37 og 38, resp. 39 og 40, anordnet, idet tilslutningsborin-gen i den skiveformede mellomvegg 50 via en rørledning 52 og ventil 53 står i forbindelse med en fordamper 54.. I dette kretsløp er der anordnet en transportpumpe 55 ved hjelp av hvilken den inertvæske som er utvunnet fra elektrolytten 11 ved destillasjon, kan pumpes via radialboringen i mellomveggen 50 til mellomrommet mellom båndet 2 og gjennombrytningen. Via rørledningene 56 blir den inertvæske som samler seg i kamrene 37 og 38 i sluseanordningen 32,ført tilbake til elektrolyttforrådsbeholderen 12. Dette inertvæskekretsløp har hovedsakelig den oppgave å rengjøre det aluminiserte gods for vedheftende Al-elektrolytt.

Det er meget viktig for en uforstyrret og lengst mulig

drift av anlegget. Elektrolyttstabilitet i sammenheng med kvali-tet såvel minimalt elektrolyttap ved utføring med den beskikkede vare er i denne forbindelse meget vesentlige og. viktige faktorer. Begge ivaretas ved systemet som inneholder fordamperen 54.

Derved at der til stadighet bare kan avgrenes en liten vo-lummengde av inertvæske fra noen få li ter., som er fremskaffet ved hjelp av kondensasjon eller destillasjon fra den store elektro-lyttf orrådsmengde for dette spyle-, resp. vaskeforløp og med forholdsvis små mengder som belaster den avspylte originalelektro-lytt som kan tilbakeføres til elektrolyttforrådsbeholderen 12, blir sammensetning og mengde av elektrolytten i forrådsbeholderen 12 i praksis konstant, og samtidig blir mengden til elektrolytt-utdrag redusert til et minimum pga. det bånd 2 som skal behandles (spylingen av overflaten av båndet 2 med ren inertvæske utgjør en høy-virksom rengjøring av dette for vedheftende elektrolytt).

De minimale rester av den meget utspedde elektrolytt som eventuelt ved utløpet av kammeret 3 8 fremdeles hefter ved overflaten av båndet 2, blir deretter fullstendig fjernet i kamrene 39 og 40 ved hjelp av mellomveggdysen 51 med inertvæske fra forrådsbeholderen 60.

Avgreningen av en liten volumdel av inertvæske fra det store elektrolyttforråd med henblikk på tilbakespyling av origi-nalelektrolytt fra overflaten av den behandlede gjenstand til elektrolyttforrådsbeholderen 12, utgjør et meget vesentlig og virksomt moment ved anlegget ifølge oppfinnelsen.

På tilsvarende måte er også den skiveformede mellomvegg

51 tilsluttet en rørledning 57 som via en ventil 58 og pumpe 59 står i forbindelse med en ytterligere inert-væskebeholder 60. Tilbakeløpet for inertvæsken fra kamrene 39 og 40 finner sted

via en rørledning 61.

Valsen 3 i avspolingsenheten 4 befinner seg likeledes i

en avlukket beholder 62 som kan tilføres inert gass ^ og er delvis fylt med inertvæske. Beholderen 62 står via en rørled-ning 63, ventil 64 såvel en transportpumpe 65 i forbindelse med en inert-væskebeholder 66. I beholderen 62 er der anordnet et overløp 67 for inertvæsken. Bak overløpet 67 er der anordnet en avløpsrørledning 68 som fører overskytende inertvæske tilbake til inertvæskebeholderen 66.

Videre er beholderen 62 via et rørformet forbindelsesstykke 69 tettende tilsluttet sluseanordningen 31. Også forbindelsesstykket 69 har en langsgående gjennombrytning for det bånd 2 som skal aluminiseres, og kan ved hjelp av en rørledning 70 tilslut-tes rørledningen 44 til inertvæskekretsløpet i sluseanordningen 31.

Båndet 2 blir satt i berøring med på begge sider av båndet 2 anordnede kontaktvalser 71 og 72. For oversiktens skyld er der bare tegnet en kontaktvalse som er forbundet med den negative pol av strømkilden.

Som vist på fig. 1 er kontaktvalsene 71 anordnet inne i beholderen 62 og avsondret ved hjelp av en mellomvegg 73. Ved hjelp av en rørledning 74 som er tilkoblet rørledningen 49, kan overskytende inertvæske avledes til inertvæskebeholderen 46.

Tilkoblingsstusser 75 og 76, resp. 77 og 78, for sluseanordningene 31 og 32 tjener til tilkobling til en inertgassbehol-der som for oversiktens skyld ikke er vist på tegningen. Selvsagt finner tilkoblingen sted via tilsvarende ventil.

Fig. 2 viser et snitt gjennom sluseanordningen 31, det T-formede forbindelsesstykke 10, anodeholderen 9 og en del av rør-cellen 1. Fig. 2a - 2g viser forskjellige snitt gjennom anord-ningen på fig. 2, idet make deler er gitt samme henvisningstall.

Som vist på fig. 2a er der ved den valgte utførelsesform

på begge sider av det bånd 2 som skal aluminiseres, anordnet anoder 7 som er høyere enn bredden av båndet 2. Det indre av røret er fullstendig fylt med elektrolytt. Ved den valgte utførelses-form blir båndet 2 fullstendig aluminisert på begge sider. Der-som den ene eller annen del av båndet ikke skulle belegges med et aluminiumsbelegg, så må disse deler dekkes, f.eks. ved innskyv-ning .av et tilsvarende formlegeme i det indre av rørcellen 1,

slik at bare de bånddéler som er udekket av det tilsvarende dekke, blir aluminisert.

Som det fremgår av fig. 2 og 2g er anodeholderen 9 utformet ringformet og anordnet mellom tilkoblingsflensen for rørcellen 1 og det T-formede forbindelsesstykke 10 under mellomkobling av tet-ningsringer 79. Slik det fremgår av fig. 2, er kontaktstiftene 8 ført til anodene gjennom isolerende gjennomføringer og trykker disse mot en tilsvarende utformet anodebærer 81 av isolasjonsstoff. Anodebæreren 81 oppviser en tilsvarende utsparing 82 for båndet

2 og tjener til føring av dette.

Slik det fremgår av fig. 2(kan det innvendig isolerte T-formede forbindelsesstykke 10 være et normalt rør med T-form som oppviser samme diameter som rørcellen 1. For dannelse av blenderen 17 er der i forbindelsesstykket 10 innskjøvet en ikke-ledende innsatsdel 83 med en flens 84, idet den skrå flate danner den egentlige blender. Istedenfor en skrå flate kan også en krum flate benyttes. Den del av innsatsdelen 83 som ligger bak den skrå flate, fyller mellomstykket 10 fullstendig og oppviser bare en til båndtverrsnittet trangt tilpasset gjennombrytning 85 til gjennomføring av båndet 2. Denne gjennombrytning 85 strekker seg imidlertid langs hele lengden av innsatsdelen 83 og er foran blenderen 17 omgitt av en rørformet del 86, slik det fremgår av fig. 2f. Veggtykkelsen av delen 86 er dimensjonert så knapp at elektrolytten riktignok kan strømme fritt, men delen likevel oppviser den nødvendige fasthet.

Innsatsdelen 83 er tett innskjøvet i forbindelsesstykket

10, idet der mellom flensen 84 på innsatsdelen 83 og flensen på forbindelsesstykket 10 er anordnet en skiveformet veggdel 87 hos sluseanordningen 31 som oppviser tilkoblingsstussen 76 for inert-gassen .

Tilkoblingsstussen 76 er over en ikke betegnet boring forbundet med kammeret 35 som er dannet ved hjelp av en ytterligere skiveformet veggdel 88 og et rørstykke 89. Videre omfatter den skiveformede veggdel 87 enda en tilslutningsstuss 90 for tilkobling av rørledningen 42 ifølge fig. 1. I kammeret 35 kan den elektrolytt som siver ut fra forbindelsesstykket 10 gjennom spalten mellom båndet 2 og gjennombrytningen 85, samles opp og deretter via tilkoblingsstussen 90 og rørledningene 41 og 42 tilfø-res elektrolyttforrådsbeholderen.

Kammeret 3 4 i sluseanordningen 31 blir dannet ved hjelp

av veggdelene 43 og 88 og kammeret 33 ved hjelp av veggdelen 43 samt en veggdel 92. De to kamre 33 og 34 tjener til oppsam-ling av inertvæske som via en tilkoblingsstuss 93 og en radial-boring 94 tilføres en gjennombrytning 95 i en ikke-ledende skiveformet formdel 96. Til tilkoblingsstussen 93 er der ifølge fig. 1 tilkoblet ledningen 44, via hvilken ved hjelp av pumpen 47 inertvæske via kanalen 94 tilføres spalten mellom det gjennomførte bånd 2 og gjennombrytningen 95, nemlig på den måte at denne fyl-les fullstendig med inertvæske. På denne måte får man en tetning på 100% mot atmosfærisk luft. Den inertvæske som samler seg på bunnen av kamrene 34 og 33, blir via tilkoblingsstussene 97 og 98 som rørledningene 48 er tilsluttet.tømt ut i inertvæskebeholderen 46 via rørledningen 49. Som det vil ses av fig. 2, står tilkoblingsstussen 97 og 98 i forbindelse med kamrene 33 og 34 via boringer. I veggdelen 92 er der anordnet en tilkoblingsstuss 75 som kan tilføres inertgass N2, slik at der i kamrene 33, 34 og 35 foruten inertvæske og elektrolytt bare befinner seg inertgass.

Den ikke-ledende, skiveformede formdel 96 kan være anordnet utskiftbar ± den skiveformede mellomvegg 4 3 for derved å kunne erstattes av en annen skiveformet del etter behov. For å oppnå en lengre spaltevei mellom båndet 2 og gjennombrytningen 85 kan den skiveformede formdel 9 6 erstattes med en sylindrisk del som oppviser en til tverrsnittet av båndet 2 tilpasset kanal. På denne måte får man en bredere væskesluse.

Som det spesielt fremgår av fig. 2b, er også veggdelen 92 forsynt med en skiveformet formdel 99, hvori der er anordnet en gjennombrytning 9 5 for båndet 2.

Sluseanordningen 32 er på lignende måte oppbygget av skiveformede veggdeler og rørstykker, slik det fremgår av den på fig. 2 anskueliggjorte sluseanordning 31. Her vil det ses at om nød-vendig kan flere enn tre kamre anvendes. Jo flere kamre jo bedre blir beskyttelsen mot inndiffundering av atmosfærisk luft.

Rørcellen 1 og elektrolyttforrådsbeholderen 12 kan hensiktsmessig være omgitt av en oppvarmingsmantel for å skaffe høyere utskillelseshastigheter ved anvendelse av en oppvarmet elektrolytt. Fortrinnsvis er der ved begge ender av rørcellen 1 anordnet termometre for å kunne måle temperaturforskjeller som måtte opp-tre i strømningsretningen og utjevne disse ved tilsvarende oppvarming av oppvarmingsmantelen.

Som det allerede er bemerket, kan elektrolytten vendes med vilkårlig strømningshastighet over de to T-formede forbindelsesstykker, slik at strømtettheten kan velges vesentlig høyere enn ved stillestående elektrolytter, hvorved der kan oppnås høyere utskillelseshastigheter. Dessuten kan de to T-formede forbindelsesstykker benyttes fordelaktig til oversvømmelse eller spyling av rørcellen med et passende løsningsmiddel. Det finner sted ved hjelp av inertvæsken 26 i inertforrådsbeholderen 27 etter lukking av ventilene og 20 og åpning av ventilene 21 og 22 ved hjelp av sirkulasjonspumpen 25. Da inertvæske i den forbindelse kommer inn i kamrene 35, 3 6 må denne via ledningen 41 og 102 ved lukking av ventilen 100 og åpning av ventilen 101 tilbakeføres til beholderen 27.

I lokket på elektrolyttforrådsbeholderen 12 kan der være anordnet boringer til innføring av tilsvarende apparater til måling av temperatur og ledeevne, såvel til anbringelse av en nivåindi-kator.

For at elektrolytten kan oppvarmes risikofritt for forbed-ring av ledningsevnen, er det hensiktsmessig at elektrolyttforrådsbeholderen er omgitt av en oljeoppvarmingsbeholder, hvori der er anbragt varmespiraler som muliggjør en skånende oppvarming av elektrolyttvæsken.

Som inertvæske benyttes der fortrinnsvis toluol som lar seg utvinne ved destillasjon fra elektrolytten som består av aluminiumalkylkomplekssalt oppløst i toluol.

Elektrolytten består fortrinnsvis av 3 - 4 mol inertvæske og 1 mol aluminiumalkylkomplekssalt, slik at inertvæsken toluol ved et kokepunkt på 110°C lar seg forholdsvis lett avdestillere fra Al-alkylkomplekssaltet, idet der oppnås fullstendig oksygen-og vannfritt toluol (inertvæske) som egner seg meget godt som inertvæske for tilsetning til en ny elektrolytt såvel som til innføring i beholderen 60.

Det prinsipp som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse lar seg også anvende når galvaniseringen av produk-sjonstekniske grunner ikke skal foregå vannrett, men loddrett. Det er f.eks. nødvendig for den galvaniske aluminisering av lysbølgeledere fordi disse på den ene side bare kan trekkes i en loddrett prosess, og på den annen side -må beskyttes umid-delbart etter fremstillingen. Det er ikke mulig å vende lysbølge-lederne eller vikle dem opp, og deretter lakkere eller galvani-sere dem i horisontal stilling pga. den høye ømfintlighet med hen-syn til deres mekaniske fasthet.

Fig. 3 viser i prinsipp et utførelseseksempel på et anlegg til aluminisering ved loddrett fremgangsmåte. 103 betegner selve aluminiseringscellen som tilsvarende fig. 1 er utformet som en rørcelle. Gjennom rørcellen 103 føres det strengformede gods 105. Til begge ender av aluminiseringscellen 103 er der flensforbundet T-formede forbindelsesstykker henholdsvis 106 og 107 som tjener til tilførsel og fjerning samt avbøyning av aluminiumelektrolyt-ten, slik dette er vist ved pilene 104. Forbindelsesstykkene 106 og 107 er etterfulgt av sluseanordninger 108 og 109. Sluseanordningen 108 omfatter et inertgasskammer 110, som via en tilførsels-ledning 111 får tilført en inertgass, f.eks. N2- Via en avløps-stuss 112 kan den eventuelt fremdeles oventil uttredende elektrolytt 113 og eventuelt inertvæske avledes og tilføres elektrolytt-forrådsbeholderen tilsvarende utførelseseksemplet vist på fig. 1. I tilslutning til inertgasskamroeret 110 befinner der.seg kamre 114 og 115 som via en tilførsel 116 og et avløp 117 kan oversvøm-mes med inertvæske. De to kamre forhindrer at luft og fuktighet kan trenge inn i galvaniseringscellen 103. Inertvæsken blir her ført nedenfra og oppover slik pilene 118 viser. Den arbeider ifølge overløpsprinsippet.

Det T-formede forbindelsesstykke 107 er gitt en spesiell form for å forhindre at elektrolytten 113 kan trenge ut gjennom innføringsåpningene for den streng 105 som skal aluminiseres.

Det oppnås ved at elektrolytten 113 med høy hastighet tilføres aluminiseringscellen 103,idet strømningen styres slik at der i et rør 119 opptrer et visst undertrykk som kan utlignes med inertgass. Av denne grunn lukker et inertgasskammer 127 i sluseanordningen 109 seg til det T-formede forbindelsesstykke 107, idet inertgass blir tilført via en tilkoblingsstuss 121. Via en avløpsstuss 122 kan den elektrolytt 113 som eventuelt fremdeles siver ut gjennom røret 119 føres vekk og tilføres elektrolyttforrådsbeholderen. De to inertvæskekamre 123 og 124 lukker seg til inertgasskamret 120, idet tilførselen finner sted via en tilkoblingsstuss 125 og utløpet via en tilkoblingsstuss 126. Videre kan et rørstykke 127 (til tetning med inertgass) stå under inertgasstrykk via en tilkoblingsstuss 128.

Fig. 4 viser en innslusetopp ved loddrett driftsmåte av galvanoaluminiseringsanlegget, og gjennomløp av det gods 129

som skal behandles i retning ovenfra og nedover, slik det er antydet med en stiplet linje. 130 betegner en rørcelle som rom-mer en elektrolytt 131. Til rørcellen 130 er der tilsluttet en sluseanordning 132 som består av i det minste tre lamellaktig oppbygde sentrerte kamre 133 - 135. Disse kamre står under et i forhold til atmosfæren mindre eller alt avhengig av innløps-hastigheten av det gods 129 som skal beskikkes, større inertgassovertrykk. Som det fremgår av figuren,blir kamrene 133 - 135 via tilkoblingsstusser 136 - 141 tilført inertgass, f.eks. N2• I rørcellen 130 over elektrolytten 131 befinner der seg et inertgassrom 142. I den forbindelse kan kamrene 133 - 135 og inertgassrommet 142 stå under det samme inertgassovertrykk eller fortrinnsvis også under et fra innersiden til yttersiden (det vil si fra undersiden mot oversiden) tiltagende inertgassovertrykk, idet der oppstår en inertgasspylestrålevirkning som fri-blåser overflaten av det gods 129 som skal behandles, for vedheftende luft eller forurensningsatmosfære og samtidig avlukker galvanoaluminiseringsanlegget mot den utvendige atmosfære.

Inertspylestrålevirkningen kan forsterkes vilkårlig ved hjelp av flere enn tre kamre. Den kan til og med forsterkes uav-hengig av kammerantallet på den måte at kammermunningene mot yttersiden (fremdeles oventil) sitter stadig tettere inntil hver-andre, slik at spylestrålevirkningen blir forsterket. Videre kan også påblåsningsvinkelen av spylestrålen endres ved andre geome-triske former av kammerveggene og derved få sin virkning optimert alt avhengig av beskikningsobjekt-overflatestrukur.

Fig. 5 viser en utslusetopp svarende til den innslusetopp som er vist på fig. 4. Make deler er gitt samme henvisningstall. Ved den nedre ende av rørcellen 130 er der foranstaltet en inn-snevring 143 som har et tverrsnitt tilpasset det gods 129 som skal behandles, og til hvilken der slutter seg en inertgassluse-anordning 144. Inertgassluseanordningen 144 består som innsluse-toppen ifølge fig. 4 av i det minste tre lamellaktig oppbygde sentrerte kamre 145 - 147 som kan få tilført inertgass via ikke nærmere angitte tilkoblingsstusser, slik det fremgår av fig. 5.

Under kamrene 145 - 147 befinner der seg nok et inertgassrom

148.

På fig. 6 er der anskueliggjort en utførelsesform for en utslusetopp hvormed en innbobling av inertgass i rørcellen 130 kan utelukkes med sikkerhet, idet funksjonsmessig make deler er gitt samme henvisningstall som på fig. 4 og 5. Ved denne utfø-relsesform er der over forsnevringen 143 ved tilsvarende utfor-ming av den nedre ende av rørcellen 130 tildannet et rom 149 som f.eks. er fylt med flytende metall. Som flytende metall kan f.eks. gallium benyttes. Rommet 149 er avskjermet mot rørcellen 130 ved hjelp av en blender 150. I den forbindelse blir det flytende metall hensiktsmessig anvendt til elektrisk kontaktmid-del for beskikningsgjenstanden 129.

Grunnprinsippet ved de på fig. 5 og 6 viste utslusetopper går ut på at elektrolyttvæskesøylen holdes i likevekt pga. inert-gasstrykket i kamrene 145 - 147( slik at den ikke kan løpe ut.

Det er bundet til en mest mulig trang utløpsblender for beskik-ningsg jenstanden og forutsetter en manometrisk styring av utsluse-toppen., Overfor den utførelsesform som er vist på fig. 5, oppviser utførelsesformen ifølge fig. 6 den fordel at elektrolytt som fremdeles hefter seg til det galvaniserte gods 129, kan stry-kes av ved hjelp av det flytende metall.

Claims (19)

1. Anlegg til galvanisk utskilling av aluminium fra aprotiske, oksygen- og vannfrie aluminiumorganiske elektrolytter på tråd-, rør- eller båndformet materiale, omfattende en utad lukket rørcelle, hvorigjennom det katodisk kontakterte materiale som skal behandles, fortrinnsvis kan beveges kontinuerlig i akseretningen langsetter fra anoder, og hvorigjennom elektrolytten over på begge ender anordnede T-formede forbindelsesstykker kan pumpes mot materialets bevegelsesretning i et lukket elektrolytt-sirkulasjonssystem, samtidig som det til hver av de T-formede forbindelsesstykker er tilsluttet en av flere kamre bestående sluseanordning som det kan føres et tetningsmedium inn i, karakterisert ved at rørcellen (1) kan pådras med en beskyttelsesgass (inertgass), at det i sluseanordningene (31, 32) til gjensidig avtetning av deres enkelte kamre (33, 34, 35 resp. 36, 37, 38, 39, 40) som tetningsmedium kan innføres inertgass og/eller inertvæske , og at det i hvert T-formet forbindelsesstykke (10) er anordnet en blender (17) som forhindrer gjennomgang av elektrolytten i lengderetningen og avbøyer elektrolyttstrømmen loddrett, og som har en åpning (85) trangt tilpasset tverrsnittsformen av materialet (2) som skal behandles.

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at én skiveformet kammervegg (43, 50, 51) i sluseanordningene (31, 32) har en radial boring (94) over hvilken inertvæske kan innføres og som fører til en åpning for gjennomgang av materialet (2) som skal behandles .

3. Anlegg som angitt i krav 2, karakterisert ved at sluseanordninger på uttakssiden har et kammer (37) hvori det for å vaske vekk til-heftet elektrolytt på det materiale (2) som skal behandles, kan innføres en inertvæske som kan utvinnes av elektrolytten ved destillasjon ved hjelp av en fordamper (54).

4. Anlegg som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at sluseanordningenes (31, 32) enkelte kamre (33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40) består av rørstykker (89) og skiveformede kammervegger (43, 50, 51, 87, 92, 94).

5. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at åpningen (85) i blenderen (17) dannes av en over hele forbindelsesstykkets (10) lengde forløpende kanal i en innsatsdel (83) hvis frie vidde er tilpasset tverrsnittsformen av materialet (2) som skal behandles, og den del (86) av innsatsdelen (83) som strekker seg foran blenderen (17), bare har en av fasthetshensyn nød-vendig veggtykkelse, mens den del som strekker seg bak blenderen, er tilpasset forbindelsesstykkets (10) frie tverrsnitt.

6. Anlegg som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at det T-formede forbindelsesstykke (10) har sirkelringformet tverrsnitt og er på-flenset rørcellen (1).

7. Anlegg som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at det i rørcellen (1) er anordnet anodeplater (7) som strekker seg over hele lengden og såvidt mulig omgir de flater som skal galvaniseres på materialet som skal behandles, og disse anodeplater holdes i defi-nert stilling ved hjelp av strømisolerende distansestykker (18) som er forsynt med føringer (82) for det bevegede materiale som skal behandles.

8. Anlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at anodeplatene (7) kan kontakteres ved hjelp av anodeholdere (9) som består av isolasjonsstoff og avbryter rørcellen (1) og/eller er anordnet ved begge ender av denne.

9. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved. at det ved begge ender av rørcellen (1) er anordnet et termoelement.

10. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at rørcellen (1) er forsynt med en varmekappe.

11. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at rørcellen (1) er omgitt av et varmeisolerende materiale.

12. Anlegg som angitt i et av kravene 1-11, karakterisert ved at det i elektrolyttsystemet er innskutt en elektrolytt-forrådsbeholder (12).

13. Anlegg som angitt i et av kravene 1-12, karakterisert ved at det til de T-formede forbindelsesstykker (10) kan kobles et inertvæskekretsløp (21-27) til vask og spyling.

14. Anlegg som angitt i et av kravene 1-13, karakterisert ved at rørcellen (103) med de T-formede forbindelsesstykker (106, 107) og sluseanordningene (108, 109) er anordnet loddrett på den loddrette gjennomgangs-vei for materialet (105) som skal aluminiseres.

15. Anlegg som angitt i krav 14, karakterisert ved at sluseanordningene (108, 109) hver består av et inertgasskammer (110, 120) og minst to inertvæskekamre (114, 115 resp. 123, 124).

16. Anlegg som angitt i krav 15, karakterisert ved at inertvæskekamrene (114,

115 resp. 123, 124) har et nedre tilløp (116, 125) og et øvre avløp (116, 126) for inertvæsken.

17. Anlegg som angitt i krav 14, karakterisert ved at sluseanordningene (132, 144) er utført som inertgassluser som består av minst tre la-mellformet oppbygde sentriske kamre (133, 134, 135 resp. 145, 146, 147).

18. Anlegg som angitt i krav 17, karakterisert ved at der ved den nedre ende av rørcellen (130) er anordnet en væskelås.

19. Anlegg som angitt i krav 18, karakterisert ved at det som væskelås benyttes en væskemetallpropp som samtidig tjener til elektrisk kontak-tering av materialet (129) som skal aluminiseres.