NO162317B - Brannalarmanlegg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen går ut på et brannalarmanlegg med en rekke branndetektorer som er innbyrdes parallelt tilkoblet signalledninger som fører til en sentral signalstasjon og tjener til å detektere en endring i omgivelsenes fysikalske parametre forårsaket av en brann, og reagere med deteksjonssignalet til stasjonen, hvor signalledningene for tilkobling av de respektive branndetektorer også tjener som energiforsyningsledninger, hvor hver av branndetektorene mottar anropsurpulser overlagret på en energiforsyningsspenning og overført fra signalstasjonen på forsynings/signalledningene og sender deteksjonssignalet tilbake i strømmodus til signalstasjonen og hvor den nevnte signalstasjon omfatter et anropsstyreorgan som leverer ut anropsurpulsene ved å sende en anropsurpuls til hver branndetektor.

I konvensjonelle brannalarmanlegg blir signaleringen mellom flere branndetektorer som hver innbefatter et analogt deteksjonsorgan til i dataform å detektere en endring i omgivelsenes fysikalske parametre forårsaket av en brann, og en sentral signalstasjon oppnådd ved at branndetektorene anropes av signalstasjonen med kodesignaler og detektorene reagerer på disse, likeledes med kodesignaler. Kodesignalene fra signalstas jonen innbefatter pulskoder for de respektive branndetektorer, hver sammensatt av en adressebit, en svarbit og en kontrollbit. Signalstasjonen anroper de respektive branndetektorer etter tur ved å sende pulskoder med forskjellige adressebits og fastslår en brann dersom den mottar et svar fra hvilken som helst av branndetektorene.

Imidlertid behøver slike konvensjonelle brannalarmanlegg en kostbar kodekobling for hver av branndetektorene og reiser et annet problem ved at en anvendelse av flere typer av branndeteksjonsorganer i anleggene og nødvendigheten av å identifisere disse typer, betinger en økning i det nødvendige antall bits for anrop og svar og betydelig tid for behandling av disse.

Ved et annet eksempel på konvensjonelle brannalarmanlegg blir branndetektorene anropt med kodesignaler, og detektorene reagerer på disse med en endring i strømstyrke. Ved dette anlegg anroper signalstasjonene imidlertid branndetektorene ved skrittkobling, og der behøves tre ledninger som f.eks. en kraftledning, en fellesledning og en signalledning. Antall ledninger kan minskes til to, idet signalledningen kan benyttes sammen med kraftledningen. Men de respektive detektorer betraktes som iboende impedanser, og en strøm flyter gjennom signalledningen resp. den felles ledning i en normal over-våkende tilstand. Blir en svingekrets hos branndetektoren energisert eller avenergisert, blir derfor strømstyrken endret, og endringen blir ikke sondret fra signalet. Således vil der kunne inntre feilreaksjon. Et annet problem består i at en økning av branndetektorenes antall fører til at også strømstyr-ken i signalledningen øker. Av den grunn ligger en begrensning i det antall branndetektorer som kan tilkobles en enkelt sentralstasjon. Videre ligger der også et problem i at en strøm som forbrukes av branndetektoren, tiltar når branndetektoren aktiveres etter deteksjon av en brann, og signal-støyforholdet hos et deteksjonssignal som skal sendes tilbake til signalstas jonen i form av en endring i varig-tilstands-strømmen, blir senket.

Som eksempler på relevante publikasjoner av oppfinnelser som oppfinnerne har kjennskap til, kan nevnes US-PS 4 287 515 utstedt 1. september 1981, US-PS 4 162 489 utstedt 24. juli 1979 samt US-PS 4 161 727 utstedt 17. juli 1979. Imidlertid løser ingen av vedkommende oppfinnelser de problemer som knytter seg til de konvensjonelle brannalarmanlegg som nevnt ovenfor.

Det er videre fra FIRTO rapport TE 1150 av august 1982 kjent et automatisk brannalarmsystem kalt Autronica BS-3 og levert av Autronica A/S, Trondheim, Norge. Dette brannalarmsystem benytter flere detektorer som innbyrdes er parallelt tilkoblet signalledninger som fører til en sentral. Detek-torenes tilstand bestemmes ved å måle varigheten av svarstrøm-pulser, idet disse er overlagret en varighetstilstand-strøm (normalstrøm). Følgelig er også dette systemet beheftet med de ovenfor anførte ulemper.

Ved den foreliggende oppfinnelse benyttes et brannalarmanlegg som gjør bruk av et par ledninger som benyttes som kraftledning, en felles ledning samt en signalledning. Hensikten med oppfinnelsen er å muliggjøre tilkobling av et ønsket antall branndetektorer uten å begrenses av en endring i en strøm i normal overvåkningstilstand samt å vedlikeholde et forlangt signal-støyforhold hos et svarsignal fra branndetektorene selv om der bevirkes en endring i strømmen gjennom signalledningen.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et brannalarmanlegg som er i stand til å utføre styring av anrops-, reaksjons- og deteksjonstilstand av flere branndetektorer, styring av en driftsprøvning av anlegget og styring av eksterne utstyr som står i forbindelse med anlegget, i form av en overføringsstyring ved hjelp av et enkelt pulssignal og til sterkt å forkorte overføringstiden.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et brannalarmanlegg som er i stand til å gjennomføre pålitelig og nøyaktig branndeteksjon selv om der i branndetektorene er montert forskjellige typer av deteksjonsorganer.

Brannalarmanlegget ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved

at anropsstyreorganet mellom anropsurpulsene levner et tidsrom for detektering av minst én varigtilstandsstrøm og et tidsrom for detektering av deteksjonssignalstrømmen, og at den sentrale signalstasjon omfatter

et strømdeteksjonsorgan til å detektere varigtilstands-strømmen og deteksjonssignal-strømmen,

en regneenhet til å danne en differanse mellom varigtilstands-strømmen og deteksjonssignal-strømmen og

et alarmorgan til å gi alarm etter bestemmelse av en brann basert på utgangsverdien fra regneenheten.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et blokkskjerna over en utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 2 er et blokkskjerna som viser branndetektorer

hver inneholdende forskjellige typer av deteksjonsorganer.

Fig. 3 er et blokkskjerna over koblingen for hver av branndetektorene. Fig. 4 og 5 er elektriske koblingsskjemaer for en føler-krets som er vist på fig. 3. Fig. 6 er et grafisk diagram som viser nivåene av signal-strømmer fra følertyper. Fig. 7 er et blokkskjema som viser forskjellige inn-retninger som inngår i en mikrocomputer på signalstasjonen. Fig. 8 er et tidsskjema som anskueliggjør sammenhengen mellom et anropende ur, overføringsmodus og tilstandsnummer. Fig. 9 er et tidsdiagram som anskueliggjør tilleggs-tidsrom innlagt mellom anropsurene og tilordnet de respektive deteksjonsorganer hos branndetektoren. Fig. 10(a) er et tidsskjema som viser deteksjon av en signalstrøm i analog form. Fig. 10(b) er et tidsskjema som viser et utgående deteksjonssignal som representerer en brann. Fig. 11(a) og 11(b) er tidsskjemaer over branndetektorens data-innsaml ingsoperas joner. Fig. 12 er et tidsskjema som viser sammenhengen mellom anrop av følertyper og anrop av deteksjonsdata. Fig. 13 er et blokkskjema som anskueliggjør forbindelsen fra utstyr som skal styres til branndetektoren.

Fig. 14 er et tidsskjema over branndetektorens svar

til den sentrale signalstasjon.

Fig. 15 er et tidsskjema over styrekommandoen for over-føringsstyringen i eksempelet på fig. 14, og

fig. 16 er et flytskjema for en overføringsstyring som

i eksempelet på fig. 14.

Oppfinnelsen går ut på et brannalarmanlegg med en flerhet av branndetektorer tilkoblet et par signalledninger som også benyttes som kraftledninger som omtalt ovenfor.

Først skal anleggets oppbygning beskrives. På fig. 1

og 2 betegner 1 en sentral signalstasjon hvorfra der fører et par kraft-/signalledninger 2, 3. En flerhet av branndetektorer 4a-4n er tilkoblet over ledningene i innbyrdes parallellkobling. Hver av de fire branndetektorer 4a-4n har deteksjonsorganer, f.eks. en røkføler 5 av ioniseringstype,

en røkføler 6 av fotoelektrisk type, en varmeføler 7 og en gassføler 8. Når der anvendes to eller flere deteksjonsorganer i branndetektorene 4a-4n, er deteksjonsorganenes deteksjons-

mekanisme innbyrdes forskjellig. Hvert av disse deteksjonsorganer gir ut et analogt deteksjonssignal svarende til henholdsvis røktetthet, temperatur og tetthet av gass.

Utførelsen av den sentrale signalstasjon 1 vil nå bli beskrevet. Denne stasjon 1 inneholder en mikrocomputer 10

som styreorgan til å styre overføring og bestemmelse av en brann. På figurene betegner 11 en motstand og 12 en analog/ digitalomformer som samvirker med mikrocomputeren 10 for å danne et strømdeteksjonsorgan. I dette strømdeteksjonsorgan blir en strøm som flyter gjennom signalledningen 3 i en varig tilstand, og en deteksjonssignalstrøm som sendes tilbake fra den respektive detektor 4a-4n under styring fra mikrocomputeren 10, detektert, og de detekterte analoge verdier blir omformet til digitale verdier og tilført mikrocomputeren 10 via et grensesnitt 13. 14 betegner en anropsstyrekrets som sender ut tilbakestillingspulser og anropsurpulser overlagret på

en krafttilførselsspenning til de respektive branndetektorer 4a-4n under styring fra mikrocomputeren 10 (jfr. fig. 8 og fig. 10(a) og (b)). På fig. 1 betegner 15 en kraftstrømkilde og 16 en alarmkrets.

Der vil nå bli gjort rede for utførelsen av den respektive branndetektor 4a-4n. På fig. 3 betegner 17 en styrekrets som utgjør et anropsbedømmende organ innrettet til å motta en tilbakestillingspuls og et anropsursignal overført fra signalstasjonen 1 gjennom signalledningen 2 og fastslå at den anropes/ ved å telle anropsurpulsene. Styrekretsen 17 virker også som et overføringsledd til å overføre data om typer av følere som inngår i den respektive detektor, såvel som deteksjonsdata gjennom en strømmodus-utgangskrets 18

under utnyttelse av et ledig tidsrom mellom anropsurpulsene. Adressen til den respektive styrekrets 17 innstilles ved

hjelp av en adresse-innstillingskrets 19, en adresse som kan endres eksternt. På figuren betegner 9 en spennings-stabilisator.

20, 21 betegner følerkretser, hver inneholdende et deteksjonsorgan. F.eks. inneholder følerkretsen 20 en røkføler 5 av ioniseringstype som vist på fig. 4, omfattende en ytre elektrode 22, en mellomelektrode 23 og en indre elektrode

25 forsynt med en kilde 24 for radioaktiv stråling. En felt-ef f ekttransistor 26 er tilkoblet mellomelektroden 23, og dens ledningsevne varierer avhengig av tettheten av røk. Felteffekttransistoren 26 er ved sin kilde S tilkoblet en lastmotstand Rq, og kilden S er videre koblet til en negativ utgangsklemme på en operasjonsforsterker 27. Den negative inngangsklemme er koblet slik at utgangsspenningen kan tilbake-kobles gjennom en motstand R^. Inngangsklemmen til operasjonsforsterkeren 27 får påtrykt en innstilt spenning fra en variabel motstand VR^ via en motstand R^- Utgangen fra operasjonsforsterkeren 27 er koblet til basis hos en transistor TR^

som i sin tur er tilkoblet en transistor TR2 gjennom en motstand R^. Transistoren TR2 er slik tilkoblet en signalbehandlingsenhet 28 at et innstilt signal til å styre et avgitt deteksjonssignal kan leveres til basis hos transistoren TR2 fra en klemme S2 på signalbehandlingsenheten 28 gjennom

en motstand T^. Kollektoren hos transistoren TR^ er tilkoblet strømmodus-utgangskretsen 18 som anskueliggjort på fig. 3.

For avgivelse av utgangsdata fra følertypene hos føler-kretsen 20 er på den annen side en seriekobling av en transistor TR^ og en zenerdiode ZD koblet parallelt med den negative motstand Rq, slik at et innstilt signal til styring av overføring av data fra følertypene blir levert til basis hos transistoren TR^ fra en klemme S. på signalbehandlingsenheten 28.

Hvis utgangsspenningen fra operasjonsforsterkeren 27

ved en slik anordning av følerkretsen 20 er Vq, den innstilte spenning på den variable motstand VR^ er V^ og kildespenningen på felteffekttransistoren 26 er , blir signalet fra føler-typer som representerer røkføleren 5 av ioniseringstype levert som utgangsspenning Vq fra operasjonsforsterkeren 27 som bestemt ved:

Er således signalet fra følertypene VQ = 0, blir den variable motstand VR^ innstilt slik at spenningen kan bli lik spenningen V^ . Ved innstilling av signalet fra følertypene på

Vq = 0, vil signalbehandlingsenheten 28 gi ut innstilte signaler fra sine klemmer og S2 som reaksjon på signalet fra styrekretsen 17 når den anropes fra den sentrale signalstasjon, og kretsen blir innstilt for å gi tilstanden Vq = 0 etter aktivering av transistoren TR^ ved hjelp av innstill.ings-signalet fra klemmen . Da transistoren TR2 gjøres ledende av innstillingssignalet fra klemmen S2, frembringer transistoren TR^ et utgangssignal til strømmodus-utgangskretsen 18 med utgangssignalet fra operasjonsforsterkeren 27 svarende til det innstilte signal fra følertypene. Dermed blir signalet overført ved typer.

På fig. 5 innbefatter følerkretsen 21 f.eks. en røkføler

6 som er av fotoelektrisk type og som er inntegnet som en deteksjonsenhet 29 på tegningen. Denne følerkrets 21 har en signalbehandlingsenhet 30 i likhet med signalbehandlingsenheten 28 i kretsen 20 på fig. og det avgitte deteksjonssignal fra deteksjonsenheten 29 tilføres en positiv inngangsklemme til operasjonsforsterkeren 27 gjennom en motstand Rg. Inngangssiden av motstanden R^ er jordet gjennom en transistor TR^. Basis hos transistoren TR^ er koblet til en klemme S - på signalbehandlingsenheten 30 via en motstand R^. Klemmen S- gir ut et innstillingssignal som reaksjon på anrop ved typer. Utgangen fra operasjonsforsterkeren 27 er tilsluttet basis hos en transistor TR,- gjennom en motstand Rg, og emitteren hos transistoren TR,, er koblet i serie til en transistor TRg gjennom en motstand R^. En klemme på signalbehandlingsenheten 30 til å gi ut et innstillingssignal som skaffer overførings-tidsstyring av data ved typer samt deteksjonsdata, er koblet til basis hos transistoren TR,b, via en motstand R-jq. En seriekrets bestående av transistoren TR,-

og motstanden Rg er koblet parallelt med en seriekrets av en variabel motstand VR2 og en transistor TR^. Basis hos transistoren TR^ er koblet til en klemme på signalbehandlingsenheten 30 via en motstand R^ ^ for å gjøre transistoren TR7 ledende ved hjelp av innstillingssignalet fra anrop av følertyper. Kollektoren hos transistoren TR^ er tilkoblet strømmodus-utgangskretsen 18 som anskueliggjort på fig. 2.

Innstillingen av signalet ved følertyper i følerkretsen 21 som anskueliggjort på fig. 5 utføres med den variable motstand VR2 - Nærmere bestemt blir innstillingssignalene når der mottas anrop av- følertyper, gitt ut fra klemmene S ^ og S2 på signalbehandlingsenheten 30, og innføringen av deteksjonssignalet i operasjonsforsterkeren 27 blir avskåret så snart transistoren TR4 er gjort ledende, for å slå av transistoren TR<- . Samtidig leder transistorene TR^ og TR^ for å bringe en innstillingsstrøm I til å flyte gjennom den variable motstand VR,,. Innstillingsstrømmen I^ overføres til strømmodus-utgangskretsen 18 som et signal ved følertyper.

På den annen side gir signalbehandlingsenheten 30 ved anropet av deteksjonsdata et innstillingssignal fra klemmen S2 for å gjøre transistoren TRg ledende. Siden transistorer TR^

og TR^ da er i ikke-ledende tilstand, vil deteksjonsstrømmen I2 bestemt ved styringen av transistoren TR,, med utgangs-signaler fra operasjonsforsterkeren 27 bli overført til strøm-modus-utgangskretsen 1 8 .

Hver av de øvrige branndetektorer inneholder på lignende måte følerkretser. De signaler ved følertyper som sendes fra følerkretsene 20 og 21 eller andre følerkretser, har strømnivåer f.eks. som anskueliggjort på fig. 6.

Hvis minimums- og maksimumsverdiene av strømmer som overføres fra de respektive detektorer til den sentrale signalstasjon antas å være henholds I og I„, blir området fra IL T til I„ n inndelt i trinn tilsvarende bitantallet ved digitalbehandlingen i signalstasjonen, f.eks. 16 trinn svarende til antallet i digitalbehandlingen, dvs. 4 bits, og basis-nivåene for strømmer ved følertyper blir bestemt slik at de skiller seg fra hverandre som vist ved IQ1 til I^n på figuren, svarende til følertypene, altså en røkføler av ionisasjonstype, en røkføler av fotoelektrisk type, en varmeføler og en gassføler. Således blir deteksjonsstrømmene ved føler-typer på forhånd bestemt i de respektive branndetektorer slik at strømtrinnene kan tilsvare deteksjonsorganenes detek-sjonsmekanismer. Skjønt retningene av strømmene ved føler-typer og deteksjonsstrømmer er innbyrdes motsatte ved utgangsklemmen B fra følerkretsen 20 og utgangsklemmen D fra føler-kretsen 21, blir strømsignalet ved typer og strømdeteksjons-signalet justert slik at de får samme retning og dermed kan detekteres i strømmodus-utgangskretsen 18.

Som anskueliggjort på fig. 7, inneholder mikrocomputeren 10 en styreenhet 31, en signalbehandlingsenhet 32, en enhet 33 til å bestemme følertypedata, en beregningsenhet 34 og et alarmorgan 35 såvel som minner RAM og ROM.

Styreenheten 31 utgjør anropsstyreorganet i samvirkning med anropskretsen 14 og signalbehandlingsenheten 32. Tids-intervallet mellom tilbakestillingspulsene 1-n inndeles i et på forhånd bestemt antall trinn som anskueliggjort på

fig. 8. Etter tilkobling av en kraftkilde blir deteksjonsorganene i de respektive branndetektorer 4a-4n energisert i tilstand nr. 3 (varigtilstands-strøm), deteksjonssignal-strøm avgis i tilstand nr. 4, en normal signalstrøm avgis i tilstand nr. 5, og en følertype-signalstrøm avgis i tilstand nr. 6. Følertype-signalstrømmen i tilstand nr. 6 blir først lagret i minnet RAM. På dette tidspunkt kan deteksjon ved tilstandene nr. 3-5 sløyfes hvis det ønskes. I annen syklus og deretter blir neste tilbakestillingspuls sendt på den innstilte tid for tilstand nr. 16 med mindre annet forlanges, og strømmene ved de respektive tilstander nr. 3-5 blir detektert. Signalbehandlingsenheten 32 gir ut et styresignal fra styreorganet 31, dvs. et signal som reagerer på anropene for følertypedata eller deteksjonsdata for aktivering av anropsstyrekretsen 14. Behandlingsenheten 32 mottar og be-handler følertypedata eller deteksjonsdata fra de respektive branndetektorer 4a-4n tilbakesendt over signalledningen 3,

og varigtilstands-strømmen som flyter gjennom ledningen 3.

Enheten 33 til å bestemme informasjon fra følertyper omfatter et bestemmelsesreferanse-innsti 11ingsorgan 36 som ikke bare bestemmer følertyper og antall analoge deteksjonsorganer, altså følere, i de respektive branndetektorer 4a-

4n ut fra innholdet av de mottatte data fra følertyper samt deres tidsbeliggenhet, men også bestemmer referansen for branndeteksjonsbestemmelse i de respektive deteksjonsorganer og et datainnsamlings- og styreorgan 37 som endrer anrops-urpulsenes tidsinnstilling basert på bestemmelsen av

deteksjonsorganets nummer og branndeteksjonsbestemmelsen og justerer den ledige tid mellom anrops-urpulsene for å

styre datainnsamlingen fra de respektive branndetektorer 4a-4n. Således oppnås effektivt anrop for innhenting av deteksjonsdata.

Beregningsenheten 34 utfører forskjellige beregninger basert på de strømverdier som mottas av signalbehandlingsenheten 32. Nærmere bestemt foretar den sammenlignende beregning av varigtilstands-verdien av strøm som flyter gjennom signalledningen 3, og verdien av signalstrømmen fra følertyper, sammenligner beregnet varigtilstands-strømverdi og deteksjonssignal-strømverdi osv. Beregningsresultatet fra beregningsenheten 34 når det gjelder signalstrømmen fra følertyper,

blir overført til følertype-bestemmelsesenheten 33 som føler-typedata.

Alarmorganet 35 bestemmer en brann på basis av den ut-gangsverdi som fås ved beregningen i beregningsenheten 34, dvs. resultatet av den sammenlignende beregning av varigtilstands-strømverdi og deteksjonssignal-strømverdi. Denne brann-bestemmelsesoperasjon vil nå bli beskrevet under henvisning til signalbølgeformene på fig. 10 i form av mottagning og behandling av følertypedata og deteksjonsdata. Når anrops-urpulsene overføres fra den sentrale signalstasjon 1, gir de anropte branndetektorer 4a-4n ut følertypestrøm eller deteksjonssignalstrøm lg i tidene for tilstand nr. 6 og 4

som vist på fig. 8. I mellomtiden er varigtilstands-strømmen Iq detektert på tidspunktet for tilstand nr. 3 like før føler-typestrømmen eller deteksjonssignalstrømmen lg ble mottatt.

Og når følertypestrømmen eller deteksjonssignalstrømmen I

er mottatt, blir differansen fra varigtilstands-strømmen Iq (lg - Iq) beregnet, og typene av følere i de respektive branndetektorer eller en uvanlig tilstand, som opptreden av en brann, blir bestemt på grunnlag av beregningen av (lg

- Iq) (fig. 10(b)).

Fig. 8 anskueliggjør bare strømdeteksjonen med hensyn

til et enkelt innledningsvis valgt deteksjonsorgan. Imidlertid har de respektive branndetektorer 4a-4n som anskueliggjort på fig. 2, flere deteksjonsorganer 5-8, og hvis anrop og

deteksjon utføres for alle disse deteksjonsorganers vedkommende, kan man justere taktingen av frembringelsen av urpulsene fra anropsstyrekretsen 14 for å skaffe ekstra ledig tid og tilordne denne ekstra tid til deteksjonstilstandene med hensyn til deteksjonsorganene 5-8.

Under henvisning til fig. 8-12 vil der nå bli gjort

rede for behandlingsprosessen i mikrocomputeren 10 slik den er anskueliggjort på fig. 11. Når kraftkilden 15 på den sentrale signalstasjon 1 kobles på, instruerer styreenheten 31 (fig. 7) hos mikrocomputeren 10 anropsstyrekretsen 14

om å bevirke overføringsstyringen via signalbehandlingsenheten 32, og en tilbakestillingspuls blir overført ved blokk a.

Hver av branndetektorene 4a-4n blir satt i utgangsstilling

av tilbakestillingspulsen. Når første anropsurpuls overføres ved blokk b, fastslår f.eks. branndetektoren 4a at den blir anropt, og sender tilbake følertype-signalstrømmen for det tilkoblede deteksjonsorgan i strømmodus. På dette tidspunkt sendes også varigtilstands-strømmen, deteksjonssignal-strømmen og normalsignal-strømmen, men om disse strømmer skal detekteres, er noe brukeren bestemmer. Ved blokk c bestemmer infor-masjonen fra den følertype-bestemmende enhet 33 hos mikrocomputeren 10 typene av deteksjonsorganenes mekanismer og deres nummer for lagring i minnet RAM og innstiller referansen for branndeteksjons-bestemmelse svarende til deteksjonsorganenes følertyper. Ved blokk d blir siste adresse n kon-statert, og innsamlingen av data av følertyper er fullført.

Etter fullført overføring og innsamling av følertypedata blir der til anropskretsen 14 sendt instruksjon om å samle vedkommende deteksjonsdata i en normal modus ved blokk e,

og en annen tilbakestillingspuls blir overført ved blokk f for påny å bringe branndetektorene 4a-4n i utgangsstilling. Signalbehandlingsenhetene 28 og 30 blir bragt i en tilstand hvor de kan overføre analoge deteksjonsdata.

I denne forbindelse skal det påpekes at styrekretsen

17 anroper følerkretsene 20 og 21 etter tur. Nærmere bestemt leverer styrekretsen 17 et anropssignal til en anrops-utgangsklemme A på følerkretsen 20 for å anrope denne krets, og følerkretsen 20 reagerer på dette for å gi ut signalstrøm f.eks. svarende til tilstandene nr. 1-6. Deretter leverer styrekretsen 17 et anropssignal til en anrops-utgangsklemme C på følerkretsen 21 for å anrope denne krets, og følerkretsen 21 gir ut signalstrøm f.eks. svarende til tilstand nr. 1-10 som reaksjon på anropet. Tilstandene 7-10 tjener til styring slik det vil bli beskrevet senere.

I det følgende vil der bli beskrevet et tilfelle hvor styrekretsen 17 bare anroper én følerkrets som i første omgang er valgt som representativ for å gi et utgangssignal til normal tid, og den anroper alle følerkretsene som inneholdes i de branndetektorer som har detektert uvanlig tilstand.

I denne tilstand blir prioritetsrekken bestemt ved at der bestemmes hvilken følerkrets 20 eller 21 blir anropt av styrekretsen 17, eller en følerkrets som er tilkoblet anrops-utgangsklemmen A og anropes først av styrekretsen 17, blir anropt som et representativt tilfelle.

På et normalt tidspunkt da første uranrop overføres

ved blokk g, fastslår styrekretsen for den tilsvarende branndetektor at den blir anropt, og sender tilbake deteksjonsdata for den følerkrets som har forrangen. Nærmere bestemt blir basisstrømmen Iq for branndetektoren 6 av fotoelektrisk type i tilstand nr. 3 (fig. 8) sendt tilbake i form av en analog verdi som varigtilstands-strøm, og i tilstand nr. 4 blir deteksjonssignal-strømmen I og i tilstand nr. 5 en normal-signal-strøm som representerer den normale forbindelse, sendt tilbake i form av analoge verdier. Ved blokk h beregnes differansen mellom strømmene Iq og lg, og ved blokk i blir resultatet av beregningen sammenlignet med den bestemmelsesreferanse som på forhånd er innstilt for de respektive typer av deteksjonsorganer for å avgjøre at vedkommende deteksjonsdata gjelder en brann. Detaljene ved blokk h er som anskueliggjort på fig. 11(b), og deteksjonen av strømmene Iq og Ig såvel som beregningen av differansen mellom strømmene blir gjentatt tre ganger dersom differansen I - IQ overskrider bestemmelses-referanseverdien I 3. Og hvis der ikke konstateres noe unormalt,

blir den ovenfor beskrevne prosess gjentatt frem til siste adresse n. Når denne siste adresse n nås, blir der igjen sendt en tilbakestillingspuls for gjentagelse av deteksjonen som omtalt ovenfor.

I den forbindelse blir der hvis der ut fra de detekterte data konstateres en brann, bevirket en endring i deteksjons-modus til en unormal modus ved hjelp av styreenheten 31 hos mikrocomputeren 10 (blokk £), og en tilbakestillingspuls sendes fra anropsstyrekretsen 14 (blokk m). Hvis brann-deteksjonsorganene 4a avføler en brann, blir der tildelt branndetektoren 4a et tidsrom lik to ganger følerkretsens normale tilbakesendingstid, altså et ytterligere tilbake-sendingstidsrom, for overføringstakting av anropsuret ved blokk p. Dette gjennomføres med et datasamlende styreorgan 37. Når det gjelder de øvrige branndetektorer 4b-4n, blir alle de respektive følerkretser som representerer dem, anropt. I den viste utførelsesform blir på et uvanlig tidspunkt også tilstand nr. 5 sløyfet i de respektive branndetektorer 4a-

4n for å innstille den ledige tid for avkortning av deteksjons-perioden og for innsamling av ytterligere data.

Ved blokk r blir deteksjonsorganenes typer og de inn-hentede deteksjonsdata bestemt i fullt omfang. Hvis f.eks. både differansen (lg - Iq) mellom basisstrømmen Iq for røk-føleren 6 av fotoelektrisk type og deteksjonssignalstrømmen lg såvel som differansen mellom basisstrømmen Iq for røkføleren 5 av ionisasjonstype og deteksjonssignal-strømmen lg overskrider de bestemmelses-referansenivåer som på forhånd er innstilt for de respektive følere, blir dette tolket som uvanlig tilstand for aktivering av alarmkretsen til å gi en alarm. Bestemmelsen foretas ikke bare med hensyn til om differansen fra deteksjonssignal-strømmen Ig overskrider terskelverdien, altså referanseverdien I 3., men også med hensyn til endringen i di fferanseverdien (jfr. fig. 10(a)) for syn-tetisk å bestemme spredning eller begrensning av brannen.

Alternativt er det også mulig å anrope alle deteksjonsorganene 5-8 hos de respektive branndetektorer for å gi mer pålitelig informasjon når en av branndetektorene 4a-4n avføler uvanlig tilstand.

Som omtalt ovenfor, kan anropsurets syklus varieres

for å endre intervallene mellom anropsurpulsene og dermed skaffe tilleggstid og høyne antall tilstander. En utførelses-form for oppfinnelsen hvor tilstand nr. 6-10 benyttes til overføringsstyring når det gjelder de .respektive branndetektorer 4a-4n, vil nå bli beskrevet.

Fig. 13-16 anskueliggjør styreinstruksjon til branndetektorene 4a-4n i forbindelse med en N'te anropspuls. Styreinstruksjonen til branndetektorene 4a-4n utføres ved overføring fra N+1'te anropsur på tidspunktene for tilstand nr. 6-10.

Når der ikke gis noen styreinstruksjon, skjer der anrop fra N+1'te ur mot tidspunktet for tilstand nr. 6. På den annen side skjer der, når styring instrueres, anrop fra N+1'te ur på tidspunktet for en hvilken som helst av tilstandene nr. 7-10. I en utførelsesform som vist blir styreinstruksjoner gitt innbyrdes uavhengig til fire utstyr som skal styres ved at anropstidspunktene for N+1'te anropsur etterfølger dem for N'te anropsur på en slik måte at der blir gitt ut fire slags kontrollinstruksjoner, dvs. kontroll 1, kontroll 2, kontroll 3 og kontroll 4 i tilstandene med nr. henholdsvis 7, 8, 9 og 10. Som eksempler på utstyr som skal kontrolleres, kan det nevnes et eksos-system 38, en LED 39 for funksjons-kontroll av branndetektorene 4a-4n, en LED 40 som signallampe til å bekrefte branndetektorenes funksjon osv. De enkelte tilstander er uavhengige av hverandre, og kontrollene 1-4

lar seg kombinere. Bestemmes f.eks. kontroll instruksjonen for kontroll 4, altså for eksos-systemet 38 etter mottagning av et brannsignal, blir der siden kontroll 4 svarer til tilstand nr. 10, levert ut uranrop til >annen branndetektor 4b på tidspunktet for tilstand nr. 10, og tidsposisjonen av uranropet som frembringes på tidspunktet for tilstand 10,

blir bestemt ved hjelp av detektoren 4a for aktivering av eksos-systemet 38.

Styreinstruksjonen til n'te, altså siste detektor 4n,

vil bli beskrevet som eksempel referert til kontroll instruksjonen for kontroll 4. Som anskueliggjort blir der på

tidspunktet for tilstand nr. 10 svarende til kontroll 4, frembragt en tilbakestillingspuls istedenfor uranropet, og n'te detektor 4n avgjør at tilbakestillingspulsen fås på tidspunktet for tilstand nr. 10 for å frembringe et utgående kontrollsignal svarende til kontroll 4.

Skjønt der i det ovenfor anførte eksempel er anskueliggjort tre utstyr 38-40 som skal kontrolleres, er det mulig å bevirke et vilkårlig ønsket antall reaksjons- og kontrollinstruksjoner ved å velge det antall tilstander som følger etter uranropet, alt etter antall deteksjonsorganer 5-8 og utstyr 38-40 som skal kontrolleres.

Claims (10)

1. Brannalarmanlegg med en rekke av branndetektorer som er innbyrdes parallelt tilkoblet signalledninger som fører til en sentral signalstasjon og tjener til å detektere en endring i omgivelsenes fysikalske parametre forårsaket av en brann, og reagere med deteksjonssignalet til stasjonen, hvor signalledningene for tilkobling av de respektive branndetektorer også tjener som energiforsyningsledninger, hvor hver av branndetektorene mottar anropsurpulser overlagret på en energiforsyningsspenning og overført fra signalstasjonen på forsynings/signalledningene og sender deteksjonssignalet tilbake i strømmodus til signalstasjonen, hvor den nevnte sentrale signalstasjon omfatter et anropsstyreorgan som leverer ut anropsurpulsene ved å sende en anropsurpuls til en branndetektor, og hvor brannalarmanlegget er karakterisert ved at anropsstyreorganet mellom anropsurpulsene levner et tidsrom for detektering av minst én varigtilstandsstrøm og et tidsrom for detektering av deteksjonssignalstrømmen, og at den sentrale signalstasjon omfatter et strømdeteksjonsorgan til å detektere varigtilstands-strømmen og deteksjonssignal-strømmen, en regneenhet til å danne en differanse mellom varigtilstands-strømmen og deteksjonssignal-strømmen og et alarmorgan til å gi alarm etter bestemmelse av en brann basert på utgangsverdien fra regneenheten.

2. Brannalarmanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at strømdeteksjonsorganet detekterer varigtilstands-strømmen like før den detekterer deteksjonssignal-strømmene fra de respektive branndetektorer.

3. Brannalarmanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at den sentrale signalstasjon gir ut anropsurpulsene via sitt anropsstyreorgan ved å tilveiebringe et tidsrom for deteksjon av en signalstrøm som gjelder følertyper og representerer typen av deteksjonsorganer som inngår i de respektive branndetektorer i et intervall mellom anropsurpulsene, og ytterligere omfatter et følertype-bestemmende organ som avføler følertypesignal-strømmen via strømdeteksjons-organet for å beregne en differanse mellom varigtilstands-strømmen og følertype-signalstrømmen ved hjelp av beregningsenheten og derved bestemme følertypedata og innstiller brann-bestemmelsesreferanser avhengig av vedkommende følertypedata, og at hver branndetektor omfatter: et anropsbestemmende organ som teller anropsurpulsene fra den sentrale signalstasjon for å bestemme når det blir anropt av signalstasjonen, et følertypedata-avgivende organ til å sende følertype-data innstilt på forskjellige forhåndsbestemte nivåer på grunnlag av typen av de deteksjonsorganer som inngår i de respektive branndetektorer, og et deteksjons informasjons-sendeorgan til å sende den datasignalstrøm som detekteres av de respektive branndetektorer når de anropes av signalstasjonen, i strømmodus.

4. Brannalarmanlegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at anropsstyreorganet på den sentrale signalstasjon er innrettet til å bestemme den signalstrøm som sendes tilbake fra branndetektoren som reaksjon på anrop av den, på en slik måte at bestemmelsen med hensyn til følertypesignal-strøm skjer for bestemmelsen med hensyn til deteksjonssignal-strøm, og vedkommende følertypedata lagres i en lagringsenhet.

5. Brannalarmanlegg som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at branndetektoren etter avføling er innrettet for å sende deteksjonssignalstrømmen tilbake til den sentrale signalstasjon i form av analoge data.

6. Brannalarmanlegg som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at anropsstyreorganet på den sentrale signalstasjon er innrettet til å gi ut anropsurpulsene på en slik måte at der levnes et ekstra tidsrom i tillegg til tidsrommet for deteksjon av de forskjellige strømmer fra detektoren i et intervall mellom de utsendte urpulser, og at det nevnte ekstra tidsrom bestemmes i samsvar med ett eller flere objekter som skal taktes resp. kontrolleres i forbindelse med branndetektoren og tilmålingen av det ekstra tidsrom innstilles avhengig av innholdene av kontrollene med hensyn til vedkommende objekt eller objekter.

7. Brannalarmanlegg som angitt i krav 6, karakterisert ved at anropsstyreorganet på den sentrale signalstasjon er innrettet til å justere innstillingen av det ekstra tidsrom ved endring av taktingen av utsendelsen av anropsurpulsene.

8. Brannalarmanlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at vedkommende objekter utgjøres av en flerhet av deteksjonsorganer som inngår i branndetektorene, at anropsstyreorganet til normal tid anroper bare ett deteksjonsorgan som på forhånd er bestemt som representativt for den respektive branndetektor, og på et uvanlig tidspunkt anroper alle de deteksjonsorganer som inngår i den branndetektor som avføler noe uvanlig.

9. Brannalarmanlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at de nevnte objekter utgjøres av en flerhet av deteksjonsorganer som inngår i den respektive branndetektor, og at anropsstyreorganet til normal tid anroper alle deteksjonsorganene og på et uvanlig tidspunkt anroper bare ett deteksjonsorgan som innledningsvis er bestemt som representativt for de respektive andre branndetektorer enn den branndetektor som har avfølt noe usedvanlig.

10. Brannalarmanlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved. at vedkommende objekt eller objekter er ett eller flere deteksjonsorganer eller en eller flere utrustninger tilkoblet den respektive branndetektor.