NO162286B

NO162286B - Fotopolymeriserbar sammensetning inneholdende katalysatoromfattende et diketon og 4-(n,n,-dimetylamino)benzosyre eller lavere alkylester derav.

Info

Publication number: NO162286B
Application number: NO842654A
Authority: NO
Inventors: Brian Martin
Original assignee: Johnson & Johnson Dental Prod
Priority date: 1983-07-01
Filing date: 1984-06-29
Publication date: 1989-08-28
Also published as: NZ208677A; GR79968B; BR8403208A; AU3005284A; EP0132959A3; US4525256A; MX163519B; FI842642A; PT78818B; PT78818A; NO162286C; EP0132959B1; DK319284D0; FI80054B; AU559329B2; DK319284A; DE3468109D1; JPS6026002A; CA1214678A; FI80054C

Description

Polymer-støpekomposisjon og

fremgangsmåte for fremstilling av denne.

Foreliggende oppfinnelse angår polymer-støpekom-posisjoner.

Disse er i henhold til oppfinnelsen dannet ved polymerisasjon av minst 55 vektprosent propylen, fra 2 til 35 vektprosent av et lineært 1-olefin med 4 til 18 karbonatomer (i det følgende omtalt som "den annen komponent"), og et a-olefin (i det følgende omtalt som "den tredje komponent")

som er jevnt dispergert eller fordelt i polymerkomposisjonen, idet homopolymeren av den sistnevnte komponent har et krystallint smeltepunkt på over 180°C, fortrinnsvis over 260°C,

og anvendes i mengder opp til 10 vektprosent, fortrinnsvis

mindre enn 5 vektprosent.

Polymeriseringsprosessen i henhold til oppfinnelsen består i at propylen, sammen med den annen og den tredje komponent bringes i kontakt med en polymeriseringskatalysator for a-olefiner som omfatter titantriklorid og en aluminiumorganisk forbindelse, slik at det oppnåes et fast kopolymer bestående av minst 55 vektprosent monomere propylenenheter, fra 2 til 35 vektprosent monomer-enheter av den annen komponent og opp til 10 vektprosent polymerenheter av den tredje komponent.

Disse polymerkomposisjoner er i alminnelighet mer transparente enn polypropylen-homopolymerer og i enkelte tilfelle er transparensiteten meget bedre. Således har f.eks. de fleste komposisjoner i henhold til oppfinnelsen en lystransmisjon på minst 40%, og for enkeltes vedkommende har 1,6 mm tykke snitt vist seg å ha en lystransmisjon på 80%. Gjen-nomsnittsstørrelsen for sfærolitter av pressmasser fremstillet av disse polymerer er som regel under 5 ^u, og for bråkjølte masser, ofte under 1 ^ u. Komposisjonen i henhold til oppfinnelsen kan dessuten også oppvise bedre formeegenskaper enn polypropylenhomopolymerer, idet hulromdannelse og krymp-ning reduseres.

Polymerenes fysikalske egenskaper, f.eks. stivhet

og seighet, avhenger av de relative mengdeforhold av de tre monomerer og måten som disse er blitt inkorporert i komposisjonen. Bøyeligheten vil således i alminnelighet øke med økende innhold av den annen komponent.

Som følge av lav pris og lett tilgjengelighet er buten-1 særlig egnet som annen komponent, men okten-1 gir også gode resultater. Som tredje komponent egner seg særlig 3-methylpenten-l, 4,4-dimethylpenten-l (som begge gir homopolymerer med høyere smeltepunkt enn 350°C), vinylcyklo-heksan (hvor homopolymeren smelter ved 342°C) og 3-methylbuten-1 (hvor homopolymeren smelter ved 310°C.

I disse komposisjoner kan det også benyttes blandinger av to eller flere av den annen komponent, to eller flere av tredje komponent eller begge deler, og det er også mulig å bringe inn små mengder ethylen-enheter, f.eks. opp til 10 vektprosent, i kopolymeren.

Hensikten med de dispergerte enheter som utgjøres av den tredje komponent, er å redusere den gjennomsnittlige størrelse av sfærolittene under støpingen, og således for-bedre støpeegenskapene og de optiske egenskaper utover det som oppnåes i polymerer som bare inneholder propylen og den annen komponent. Til dette formål er det tilstrekkelig med overraskende små mengder av den tredje komponent. Infrarød analyse av kopolymersammensetninger er ikke mulig når kon-sentrasjonen av den tredje komponent er lavere enn 0,5 - 1 vektprosent. Sammensetninger med forbedrede egenskaper kan likevel oppnås når den tredje komponent under polymeriseringen har vært til stede i mengder som fører til mindre enn 0,5 vektprosent av den tredje komponent i sluttproduktet. Det er således ikke mulig å angi en kvantitativ nedre grense for den nødvendige mengde av den tredje komponent.

Fremstillingen av sammensetningene i henhold til oppfinnelsen kan utføres på en rekke forskjellige måter. For å oppnå polymere enheter av den tredje komponent, må denne i alminnelighet polymeriseres en tid, mens de andre monomerene i det vesentlige ikke er til stede. Dette må skje før propylen eller den annen komponent er blitt polymerisert, eller etter polymeriseringen av den ene eller begge. -Dette kan gjøres mer enn ^n gang, hvilket imidlertid ikke medfører noen fordel. Det er spesielt Ufordelaktig å poly-raerisere den tredje komponent i liten -skala før noe, eller før hovedmengden, av de øvrige komponenter er blitt polymerisert. Dette skyldes den lave polymeriseringshastighet av den tredje komponent sammenlignet med de øvrige to, samt de små mengder som trengs av denne i det endelige kopolymer. Polymeriseringshastigheten kan økes ved anvendelse av høy katalysatorkonsentrasjon. Ved at prosessen utføres i liten skala oppnåes en mer økonomisk polymeriseringstid, samtidig med at gjenvinningen av eventuell uomsatt tredje komponent forenkles når polymeriseringen foretas i liten skala og uten at de andre monomerene er til stede. En annen måte å utføre prosessen i henhold til oppfinnelsen på består i å tilsette alle tre komponentene til katalysatoren samtidig og foreta polymeriseringen i lengre tid. På denne måte polymeriseres den tredje komponent langsomt og brukes således opp sist. I det siste trinn av polymeriseringen dannes det derved polymerenheter av den tredje komponent, mens de andre komponenter på det nærmeste ikke er til stede.

Det benyttes en stereospesifikk katalysator for polymeriseringen. Denne omfatter titantriklorid og en aluminiumorganisk forbindelse. Med "stereospesifikk kata-0 lysator,<f> skal det forståes ea katalysator som under like betingelser vil polymerisere propylen når ikke andre monomerer er til. stede til fast polypropylen som til minst 70% er ulø-selig i kokende n-heptan. Til- dette formål er det i og for seg kjent en rekke katalysatorer. Det er således f.eks. beskrevet mange katalysatorer i Gaylord og Mark: "Linear and Stereoregular Addition Polymers", Interscience, 1959. Disse omfatter generelt en forbindelse av et overgangsmetall fra gruppene IV-IV i det periodiske system aktivert med en metall-organisk forbindelse eller med et metallhydrid. Mest benyttet er slike katalysatorer som omfatter titantriklorid aktivert med en aluminiumorganisk forbindelse, f.eks. aluminiumtri-alkyl eller -alkylhalogenid, hvor hver av alkylgruppene inneholder 1-8 karbonatomer. For foreliggende oppfinnelse anvendes det en katalysator som omfatter titantriklorid og en aluminiumorganisk forbindelse og som fortrinnsvis oppnås ved å omsette titantetraklorid med aluminiumalkylsesquiklorid i en renset alkanoppløsning ved ca. 0°C. Dette gjøres fortrinnsvis ved å tilsette en oppløsning av sesquikloridet litt etter litt (f.eks. dråpevis) til en oppløsning av titantetraklorid under anvendelse av et molforhoid mellom aluminium og titan på 0,4 - 4,0. Det derved oppnådde produkt kan vaskes med hydrokarbon og/eller utsettes for en eller flere varme-behandlinger mellom 60 og 150°C. Som aktivator for dette materiale foretrekkes dialkylaluminiumklorid.

Polymeriseringen utføres uten at luft og vann er til stede, eller i nærvær av begrensede mengder av disse, da både luft og vann i større konsentrasjoner deaktiverer katalysa-toren. Som polymeriseringsmedium er det hensiktsmessig å benytte et inert hydrokarbon. Nitrogen benyttes ofte til spyl-ing av apparaturen på forhånd. Reaksjonen kan foretas ved over-atmosfæriske trykk. Hydrogen kan anvendes for å senke molekylvekten og heve smelteflyteindeksen av kopolymerkom-posisjonen.

Lettstrømmende oppslemminger av polymerer i for-tynningsmidler er lettere å håndtere og befri for aske enn polymeroppløsninger eller klebrige viskøse gel. Oppslemminger dannes lettest ved lave temperaturer, mens kopolymerisering har en tendens til å bevirke geldannelse. Hvor vidt det skal dannes en oppslemming eller ikke har nå vist seg først og fremst å avhenge av tilstanden ved begynnelsen av polymeriseringen. Det foretrekkes derfor å homopolymerisere en av komponentene først uten at noen av de andre monomerene er til stede, fortrinnsvis ved en relativt lav temperatur, f.eks. under 30°C, inntil i det minste 1 vektprosent av den endelige polymerkomposisjon er dannet. ved polymerisasjoner av denne type reduseres tendensen til dannelse av oppløsninger eller gel, selv om temperaturen heves på et senere trinn i polymeriseringen.

Det kan være hensiktsmessig å danne opp til 10 vektprosent av den totale mengde av kopolymersammensetningen på denne måte før noen av de andre komponenter tilsettes. Den forbindelse som foretrekkes brukt ved begynnelsen av polymerisering på denne måte er propylen. En spesielt gunstig måte å utføre prosessen i henhold til oppfinnelsen på, består i først å homopolymerisere propylen og deretter homopolymerisere den tredje komponent i nærvær av stor katalysatorkonsentrasjon, hvorpå katalysatorkonsentrasjonen senkes ved tilsetning av fortynningsmiddel før propylen og den annen komponent polymeriseres.

Produktet kan befries for aske ved én våtveisprosess, f.eks. ved å behandle den polymere oppslemming med 1-5 volumprosent av en alkohol, fulgt av vasking med vann. For å oppnå mest mulig transparente kopolymerer, foretas askefjerningen helst under nærmest vannfrie betingelser ved anvendelse av tørre reagenser. Til dette kan det benyttes to hovedmetoder. Den ene består i å tilsette små mengder av aske-fjernende reagens til reaksjonsblandingen (dersom reaksjonsblandingen er en oppløsning vil reagenset i alminnelighet tjene til utfelling av polymeren). Blandingen diger-eres deretter en tid ved moderat temperatur, f.eks. 20 - 60°C, hvorpå den filtreres og vaskes med mer av det aske-fjernende reagens, med et hydrokarbon eller med blandinger av disse. Den annen fremgangsmåte går ut på å fraskille alt eller stor-parten av fortynningsmidlet fra det fremstillede polymer,

og deretter oppslemme polymeren på ny en eller flere ganger i et aske-fjernende reagens. For den førstnevnte fremgangsmåte er det best egnede aske—f jernende reagens alkoholer som er blandbare med hydrokarboner, som f.eks. isopropanol, n-butanol, isobutanol eller høyere alkoholer som 3,5,5-trimethylheksanol og isodekanol, samt høyere syrer og aminer som n-nonansyre og 3,5,5-trimethylheksylamin. Særlig virksomme er blandinger av alkoholer med kompleksdannende karbonylforbindelser, f.eks. isopropanol blandet med acetylaceton. Ved bruk av den annen fremgangsmåte, er det av økonomiske grunner særlig fordelaktig å benytte lavere alkoholer, f.eks. methanol og ethanol. På disse måter kan det lett oppnås produkter med lavt askeinnhold, f.eks. mindre enn 0,02 vektprosent.

Kopolymersammensetningene i henhold til foreliggende oppfinnelse kan fremstilles i form av ark, staver, film, fila-menter eller fibre ved hjelp av i og for seg kjente metoder.

De kan benyttes til fremstilling av mange slags artikler ved hjelp av en rekke kjente fremgangsmåter, f.eks. sprøytestøping, formpressing, prof ilsprøyting, blåsing og sentrifugalstøpning. Kopolymerer med relativt høy transparens har mange anvendelser innen emballasjesektoren og benyttes f.eks. til film for em-ballering eller til flasker. De mekaniske egenskaper av kopolymerene kan i en viss utstrekning "skreddersys". Bøyelig-heten av produktet kan økes ved å øke innholdet av den annen komponent i sammensetningen. Høyere 1-olefiner (f.eks. decen-1) øker fleksibiliteten mer enn lavere 1-olefiner (f.eks. buten-1).

Kopolymerene i henhold til oppfinnelsen kan blandes med tilsetningsmidler av alle slag, f.eks. varme- og lysstabi-lisatorer, fyllstoffer, antioksydanter, antistatisk virkende midler, kjønrøk, pigmenter, brannhemmende materialer og lignende. De kan også blandes med andre polymerer, f.eks. med polyethylen med lav og med høy egenvekt, polypropylen og butyl-gummi.

De pressformede prøver som er beskrevet i de følgende eksempler, er fremstillet på følgende måte:

Det oppnådde tørkede polymer anbringes i en

5 x 5 x 0,16 cm form og preformes ved pressforming under et trykk på 1400 kg/cm<2> i 5 minutter ved en temperatur på 250°C.

Stopningen tas deretter enten ut av pressen og bråkjøles ved å dyppes i kaldt vann eller avkjøles langsomt i pressen. Det har vist seg åt den gjennomsnittlige sfærolitt-størrelse av kopolymerene i henhold til oppfinnelsen ikke varierer særlig meget (ofte ikke mer enn med en faktor på ca. 2) med støpemetoden u-ten at støpningen med hensikt avkjøles meget langsomt eller holdes ved en temperatur like under smeltepunktet i lengre tid.

Polymersammensetningene ble formpresset fordi dette er en enkel måte å fremstille små polymerprøver, men i mange tilfelle vil det være mulig å oppnå mer lysgjennomtrengelige artikler ved anvendelse av en smeltehomogeniseringsprosess, f.eks. ekstrudering.

Den gjennomsnittlige sfærolittstørrelse måles ved fotomikrografi av prøvestykket i polarisert lys, og beregnes ut fra målingen av diameterne av ca. 100 sfærolitter. Lys-transmisjonen ble målt etter ASTM D 1746-62T og uklarhet etter ASTM D 1003-61, idet prøvestykkene ble dyppet i dimetylfthalat for å fjerne overflatespredning.

I eksemplene ble sprøhetspunktet ved lav temperatur

målt etter ASTM D.746-57T, under anvendelse av prøvestykker med dimensjonene 2,0 x 0,25 x 0,16 cm som ikke var forsynt med hakk, idet disse ble bøyd rundt en dor med radius lik 0,4 cm ved hjelp av en hammer som beveget seg med 2,1 meter/sek.

Bøyningsmodulen ble bestemt etter 14 dagers aldring ved en enkel stang-bøyemetode ved 20°C.

Titankloridet som er benyttet i eksemplene ble fremstillet ved omsetning av TiCl^ med alum:'.niummetylsesquiklorid i en renset hydrokarbonfraksjon. En oppløsning av sesquikloridet i dette fortynningsmiddel ble under omrøring dråpevis tilsatt til en oppløsning av Ticl^ i det samme fortynningsmiddel i løpet av noen timer, hvorunder temperaturen ble holdt ved 0 C. Molforholdet mellom aluminium og titan var ca. 1,6. Den resulterende oppslemming som inneholdt TiCl^ ble deretter oppvarmet til 95 C og ble overført til polymeriseringsreaktoren i form av en oppslemming i hydrokarbonet.

E ksempel 1-3

En katalysator bestående av titantriklorid (fremstillet som beskrevet ovenfor) og aluminiumdiethylmonoklorid i molforholdet 1:2, ble suspendert i en renset høy-kokende ben-sinfraksjon ved 30°C under luft- og vannfire betingelser hvorpå 9,5 mol propylen pr. mol titantriklorid ble tilsatt. Etter at polymeriseringen i det vesentlige var avsluttet, ble temperaturen hevet til 60°C. Det ble deretter tilsatt 2,8 mol 3-methylbuten pr. mol titantriklorid, hvorpå polymeriseringen ble fortsatt ved denne temperatur i 18 timer.

Porsjoner av den således fremstillede forbehandlede katalysator ble benyttet til å polymerisere blandinger av propylen og oktén-1. 500 ml høytkokende paraf inf raks jon ble tilsatt alikvote mengder av en oppslemming som inneholdt 6 millimol aluminiumdiethylklorid og 3 millimol titantriklorid sammen med det forbehandlede polymer. Propylen ble tilført under atmosfæretrykk i 2 timer, samtidig som det i det samme tidsrom ble tilsatt okten-1. Polymeriseringstemperaturen var 40°c. Etter 2 timer ble det tilsatt en blanding av tørr isopropanol og acetylaceton, hvoretter temperaturen ble hevet til 60°C. Etter en tid ved denne temperatur ble oppslemmingen filtrert og polymeren vasket med tørr isopropanol inntil filtratet var farveløst. Til sammenligning ble det utført et eksperiment A på nøyaktig samme måte, men uten anvendelse av okten-1. Av re-aksjonsproduktene ble det fremstillet press-støpninger, som ble undersøkt med henblikk på 3-metylbuten-l- og okten-l-innhold ved infrarød analyse. Resultatene fremgår av tabell I.

E ksempel 4

En titantriklorid-katalysator ble forbehandlet som

i eksemplene 1-3, under anvendelse av 60 mol propylen og 12

mol 3-methylbuten pr. mol titantriklorid.

En alikvot av denne forbehandlede katalysator, som inneholdt 10 millimol titantriklorid og 20 millimol aluminiumdiethylklorid, ble fortynnet med 1200 ml hydrokarbon under luft-og vannfrie betingelser. Propylen ble deretter ledet inn ved atmosfæretrykk i 3,5 timer ved 60°C, mens okten-1 (i alt 80 ml) ble tilsatt kontinuerlig i det samme tidsrom. Det resulterende polymer ble opparbeidet som i eksemplene 1-3. Til sammenligning ble det på samme måte foretatt et eksperiment uten tilsetning av okten-1. De mekaniske og optiske egenskaper av trykk-støpninger av polymerene er angitt i tabell II.

Eksempel 5

En titantrikloridkatalysator ble forbehandlet som i eksemplene 1-3 under anvendelse av 30 mol propylen og 6 mol 3-methylbuten-l pr. mol titantriklorid: En alikvot av den forbehandlede katalysatoroppslemming som inneholdt 15 mol titantriklorid (og andre komponenter i samme forhold), ble tilsatt under luft- og vannfrie betingelser til 3 liter hydrokarbon-fortynningsmiddel i en 5 liter autoklav.

Det ble deretter tilsatt propylen ved 60°c, inntil det var dannet 120 g polymer pr. liter fortynningsmiddel. I det samme tidsrom ble det kontinuerlig tilsatt okten-1 (i alt 100 ml).

Den resulterende polymer ble opparbeidet som i eksemplene 1-3.

Det ble også utført 3 sammenlignende forsøk, C, D og E. I forsøkene C og D ble forbehandlingene av katalysatoren sløyfet, og i forsøkene C og E ble det ikke tilsatt okten-1. Forøvrig var betingelsene identiske. De optiske og mekaniske egenskaper av bråkjølte trykkstøpninger fremgår av tabell III.

Ek sempel 6

Eksempel 4 ble gjentatt nøyaktig bortsett fra at 80 ml heksen-1 ble tilsatt i stedet for 80 ml okten-1 under propylen-tilførselen. En bråkjølt formpresset prøve av den resulterende polymer inneholdt 5 vektprosent 3-methylbuten-l, 8 vektprosent heksen-1, hadde en lystransmisjon på 57%, en gjennomsnittlig sfærolittstørrelse på <1 ,u, et sprøhetspunkt på -13,1°C og en bøyningsmodul på 3,55 .10 '— 1 kg/cm 2.

Eksempel 7-17

Under Ziegler-betingelser ble det i 1 liter renset hydrokarbon som fortynningsmiddel, anbrakt en katalysator som angitt i tabell IV, bestående av 12 millimol titantriklorid cg 36 millimol aluminiumdiethylklorid. Temperaturen ble deretter hevet til 50°C, hvorpå propylen og buten-1 ble ført inn i re-aktoren. Partialtrykket av propylen og buten-1 ble variert, men slik at summen var ca. 960 mm Hg. Polymeriseringen ble fortsatt ved 50°C i ca. 6 timer. Askefjerningen ble foretatt som i eksemplene 1-3, hvorpå det av det resulterende polymer [vanligvis c<? . 100 - 150 g) ble fremstilt bråkjølte og langsomt avkjølte -ress-støpninger. Egenskapene av disse såvel som andre detalj ->r fremgår av tabell IV.

Sammenlignende forsøk F - J ble dessuten utført på lignende måte, med den forskjell at det i forsøkene F - H ikke ble benyttet buten-1, og i forsøkene I - J ikke ble anvendt forbehandlet katalysator. De katalysatorer som er nevnt i tabell IB ble fremstillet på følgende måte:

Kata lysator A ble fremstillet ved å lede inn propylen

i titantriklorid og aluminiumdiethylklorid i molforholdet 1:3

i ca. 3 timer ved 50°C under Ziegler-betingelser. Det ble deretter tilsatt 3-methylbuten-l, hvorpå polymeriseringen fort-satte i ytterligere 30 timer ved 50°C. Ved anvendelse av 12 millimol-alikvoten av titantriklorid under hovedpolymeriseringen oppsto det på denne 3,1 g polypropylen og 2,0 g poly-3-methylbuten-1.

Kataly sator B ble fremstillet på samme måte som katalysator A, men viste seg å inneholde 3,1 g polypropylen og 2,2

g poly-3-methylbuten-l i hver 12 millimol alikvot titantriklorid.

Katal ysator C ble fremstillet på samme måte som katalysator A, men viste seg å inneholde 4,9 g polypropylen og 1,6 g poly-3-methylbuten-l i hver 12 millimol alikvot titantriklorid.

K atalysator D ble fremstillet på samme måte som katalysator A bortsett fra at behandlingen med propylen ble utelatt. I stedet ble heksen-1 polymerisert først i 6 timer ved 50°C. Polymerisatet viste seg å inneholde 8,2 g polyheksen og 1,8 g poly-3-methylbuten-l i hver 12 millimol alikvot titantriklorid.

Katalysator X ble ikke utsatt for noen polymeriserings-behandling.

Eksempel 18

En forbehandlet katalysator ble fremstillet ved å blande 10 millimol titantriklorid med 20 millimol aluminiumdiethylklorid under polymeriseringsbetingelser ved 30°C. Bland-ingen ble deretter behandlet med 3-methylbuten-l slik at det på katalysatoren ble polymerisert 60 millimol 3-metylbuten-l.

Denne katalysator ble suspendert i 1200 ml høytkokende renset petroleum og benyttet til polymerisering av en blanding av 160 g propylen og heksen-1 ved 40°C. Etter opparbeidning som i eksemplene 1-3 ble det oppnådd 160 g av et produkt som ved IR-analyse viste seg å inneholde 2 vektprosent 3-methylbuten-l og 13 vektprosent heksen-1. Bråkjølte og langsomt avkjølte formpressede prøver av produktet oppviste henholdsvis 75% og 54% lystransmisjon, 11 og 31% uklarhet og en gjennomsnittlig sfæro-littstørrelse på <1^u og 2 ^u.

Eksempel _19 - 24

En forbehandlet katalysator ble fremstillet som i eksempel 18. Den ble suspendert i 1200 ml renset høytkokende petroleum og benyttet til polymerisering av en blanding av 160 g propylen og forskjellige mengder heksen-1 ved 60°C. Herunder ble begge monomerer tilført konstant gjennom hele polymeriserings-prosessen. Det resulterende polymer ble opparbeidet som i eksemplene 1 - 3 og benyttet til fremstilling av både bråkjølte og langsomt avkjølte formpressede prøver. Resultatene av analyser og forskjellige prøver som ble utført fremgår av tabell v.

Eksempel 25

En blanding av 95 ml oppslemming av 100 millimol ti-

tantriklorid i ett renset høytkokende alkan som fortynningsmid-

del, og 185 ml 1,6 molar aluminiumdiethylklorid i det samme fortynningsmiddel (300 millimol aluminiumdiethylklorid) ble om-

rørt ved 50°C i løpet av 4 timer, samtidig som 67 ml propylen (40 g) ble absorbert. Det ikke-omsatte propylen ble fjernet i vakuum, hvorpå 30 ml (20 g) 3-methylpenten-l ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt ved 50°C i 72 timer og monomeroverskuddet til slutt fjernet i vakuum.

I denne katalysatoroppslemming fantes det 5,5 millimol

polymerisert propylen og 2,5 millimol polymerisert 3-bethylpenten-

1 pr. millimol titantriklorid.

En del av katalysatoren tilsvarende 12 millimol titan-

triklorid (45 ml oppslemming) ble benyttet for kopolymerisering av propylen og 1-buten ved 50°C etter den fremgangsmåte som er angitt i eksemplene 7-17. I løpet av en 5 timers periode ble det i alt tilført 373 ml flytende propylen og 50 ml flytende 1-buten. Produktet ble isolert som i eksemplene 1-3 med et utbytte på 149,3 g kopolymer, som inneholdt 15 vektprosent bu-

ten og 1,5 vektprosent 3-methylpenten-l. En _prøve av dette ble oppmalt ved 190°C og deretter støpt og bråavkjølt fra 250°C til en plate med en tykkelse på 1,6 mm som viste seg å ha en lys-

transmisjon på 54%.

Claims

Polymer-støpekomposisjon som er "fremstilt-ved poly-

merisasjon i nærvær av en-katalysator omfattende titantriklorid og en aluminumorganisk forbindelse, karakterisert ved at den er dannet av minst 55 vekt-% propylen, fra 2 til 35 vekt-% av en annen komponent, som er et lineært 1-olefin med 4 - 18"karbonatorner, og opp til 10 vekt-% av en tredje komponent som er jevnt dispergert eller fordelt gjennom hele komposisjonen, og som er et a-olefin hvis homopolymer har et krystallint smeltepunkt på over 180°C, fortrinnsvis over 260°C.
2. Støpekomposisjon som angitt i krav 1, karakter- isert ved at den annen komponent er buten-1, heksen-1 eller okten-1.
3. Støpekomposisjon som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at den tredje komponent er 3-metylbuten-l eller 3-metylpenten-l.
4. Fremgangsmåte for fremstilling av en polymer-støpekom-posisjon inneholdende minst 55 vekt-% propylen ved polymerisasjon i nærvær av en katalysator som angitt i krav 1, karakterisert ved at propylen, 2 til 35 vekt-% av en annen komponent som er et lineært 1-olefin med 4 til 18 karbonatomer, og opptil 10 vekt-% av en tredje komponent som er et <z-olefin, hvis homopolymer har et krystallinsk smeltepunkt på over 180°C, polymeriseres ved å bli bragt i kontakt med katalysatoren, idet den annen komponent kopolymeriseres vilkårlig med minst noe av propylenet, og den tredje komponent polymeriseres en viss tid i tilnærmet fra-vær av andre monomerer.
5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den tredje komponent polymeriseres i et særskilt, forutgående trinn.
6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at en liten mengde propylen eller av den annen komponent først polymeriseres i et særskilt, forutgående trinn, hvorefter den tredje komponent polymeriseres.
7. Fremgangsmåten som angitt i krav 5, karakterisert ved at propylen først homopolymeriseres og derefter polymeriseres den tredje komponent i nærvær av en høy katalysatorkonsentrasjon, fortynningsmiddel tilsettes for å senke katalysatorkonsentrasjonen, og derefter polymeriseres propylen og den annen komponent.