NO161623B - Polymerskum med lukkede celler, paa basis av en blanding av en etylenpolymer og en styrenpolymer. - Google Patents

Abstract

Skum fra blandet etylen- polymer/styren- polymer blir fremstilt fra blandinger av (1) en etylen - polymer-harpiks som har en densitet på fra 0,915 til 0,930 g/cmog en smelteindeks på fra 0,2 til 2,6 gram/10 minutter, og (2). en styren- polymer-harpiks som har en smelte-flyte-hastighet på fra 1,4 til 18: gram/10 minutter. Skum med en fortreffelig samlet kombinasjon av egenskaper oppnås (1) når densiteten,. D, av slikt skum ligger i området fra 10 til 40 kg/m 3 og den. 25 prosentige kompresjons-kraft, F, i kg/cm er fra 0,013D til 0,024Dog (2) når forholdet, R, for smelte-flyte-hastighet til den anvendte styren- polymer dividert med smelteindeksen til den anvendte etylen - polymer er fra 7 til 90, og innholdet, Y, av styren- polymer i nevnte blanding, i vektdeler basert på 100 vektdeler av etylen-polymer-harpiksen,tilfredsstiller det følgende krav:

Description

Elektrisk bryter med smekkvirkning.

Den foreliggende oppfinnelse angår en elektrisk bryter med smekkvirkning. Nærmere bestemt går oppfinnelsen ut på en bryter av den art som omfatter et bunnparti, et fjærende blad festet fritt utragende til bunnen ved sin ene ende og en anordning som belaster et mellomliggende parti av bladet for å bule det til en spent stilling egnet til å bevirke smekkvirkning av bladets frie ende under forhold hvor det nevnte mellomliggende parti påvirkes.

Innen teknikken er man godt kjent med brytere som arbeider med smekkvirkning eller med positiv påvirkning, og hvor trykk-krefter utoves på sidekantene av en bladfjær slik at en kraft utovet loddrett på fjæren vil fore til en smekkvirkning eller en positiv virkning av fjæren for å bringe den til å bevege seg fra den ene til den annen av dens to mulige stillinger. F.eks. beskriver U.S. patentskrift nr. 2.789«173 en positivt virkende mekanisme omfattende en bladf jaer som er festet til en bæredel ved sin ene ende og forsynt med kontakter innrettet til å samvirke med faste kontakter montert på bæredelen ved den annen ende av fjæren, samt har en langsgående sliss som strekker seg over en del av dens midtparti, et U-formet klemorgan hvis ben legger seg mot ytterkantene av bladfjæren og trykker de to halv-deler av bladet på begge sider av slissen mot hverandre, et påvirknings-element som er innrettet til å utove en sammentrykkende kraft loddrett på bladet på et sted av dette mellom slissen og feste-enden, samt et fjæranlegg på den motsatte side av bladfjæren til å levere en konstant kraft som motvirker trykk-kraften fra påvirkningselementet.

Det er ofte onskelig å endre forholdet mellom den kraft og

den vei som inngår som faktorer i det arbeide som kreves for å påvirke en bryter, ved å oke veien og minske den nbdvendige kraft. Tidligere har man gjort dette ved å tilfoye en vektarm som virket mot det normale på-virkningselement av stempeltypen ved en positivtvirkende bryter. Til-føyelsen av en vektarm medforer bkede friksjons- og andre krafttap, så det arbeide som skal til for å påvirke bryteren, oker når man tilfoyer en arm for å endre sammenhengen mellom kraft og vei. Den foreliggende oppfinnelse overvinner denne vanskelighet ved å skaffe en konstruksjon hvor det arbeide som kreves for å påvirke bryteren, forblir konstant uansett hvilket forhold mellom kraft og vei man gjor bruk av.

I forbindelse med anvendelsen av masseproduserte brytere med smekkvirkning har man ofte funnet det onskelig å utove en kraft på bryteren i en annen retning enn den påvirkningsstempelet krever. Man måtte derfor tilfoye ytterligere vektarmer mellom påvirkningsstempelet og et element hvor kraften skal utoves på bryteren. Også i dette til-felle har de friksjons- og andre krefter som slike vektarmer betinger, bket det arbeide som skal til for å påvirke hver enkelt brytertype. Den foreliggende oppfinnelse muliggjor kraftutbvelse fra en hvilken som helst, retning innen en vinkel på l80°, mens det arbeide som kreves for å påvirke bryteren, holdes konstant på den forlangte minimumsverdi til dette formål. Således'gjor den foreliggende oppfinnelse det mulig ikke bare å påvirke en bryter med bestemte elektriske data fra en hvilken som helst retning innen en vinkel på l80°, men tillater også en slik påvirkning uten noen som helst bkning eller endring i stbrrelsen av det nbdvendige arbeide. Som nevnt ovenfor er denne storrelse av arbeidet mindre enn hva som kreves ved brytere som for tiden, er kjent.

Med sikte på å gjore det mulig å oppnå de ovennevnte onskelige virkninger er bryteren ifolge den foreliggende oppfinnelse i forste rekke karakterisert ved en anordning til å overfore påvirkningskraft til det nevnte mellomliggende parti av bladet som en vridningsbevegelse som bevirker.' den nevnte smekkvirkning.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den fblgende detaljerte beskrivelse i forbindelse med tegningen.. Fig. 1 viser en utforelsesform av bryteren ifblge oppfinnelsen i lengdesnitt. Fig. 2 er et tilsvarende snitt av en modifisert utforelsesform, og

fig.' 3 er et horisontalsnitt som kan tenkes tatt etter linjen 3-3 på fig. 1 eller på fig. 2.

På tegningen betegner 10 en stbpt sokkel av isolasjonsmateriale. Et fjærende blad 21 er med en nagle 23 festet til en metallhylse 22 som er fast innstbpt i sokkelen 10 og således inngår i bryterens faste del. Innerflaten 24 av hylsen 22 er gjenget for å oppta en klemmeskrue.

En annen metallhylse 25 er stivt innleiret i sokkelen 10 ved den annen ende av denne. En kontaktarm 26 er montert på hylsen 25 ved sin ene ende og bærer en kontakt 27 nær sin annen ende. Innerflaten 28 av hylsen 25 er gjenget for å oppta en klemmeskrue. En tredje metallhylse 30» likeledes stivt innleiret i sokkelen 10, bærer en arm 31 som er stivt festet på den og bærer en kontakt 32 nær sin frie ende. Bladfjæren 21 bærer ved sin frie ende et par kontakter 33 °S 34- slik plasert at de kan samvirke med kontaktene henholdsvis 27 og 32• Likedan som hylsene 22 og 25 har også hylsen 30 en gjenget innerflate 35*

En U-formet strimmel av fjærmetall danner en klype 40 når den er innsatt i eh lomme 41 i sokkelen. Klypen har oppragende ben forsynt med hakk 42. Bladfjæren 21 kan ha en sentralt plasert sliss 431 skjbnt , dette ikke alltid vil være nbdvendig. Som mer fullstendig vist i U.S. patentskrift nr. 2.789.173 ligger der under tverrpartiet av klypen 4O-

i lommen 41 et monteringsstykke 44 utformet med hjbrner som danner sete for dette tverrparti. En-stillskrue 45 f°r klypen tjener til feste for denne og for monteringsstykket 44 på sokkelen 10, idet den er innskrudd •■' i denne. Etterhvert som stillskruen 45 skrues inn i sokkelen 10, blir tverrpartiet av bladklemmen 40 tvunget nedover mot anleggene i hjbrnene av stykket 44 og tvinger klypéns ben mot hverandre. Derved blir blad-

fjæren 21 utsatt for en tversgående trykkpåkjenning inntil den har gitt tilstrekkelig etter til at dens midtparti er bulet ut fra dens plan. Dreiningen av stillskruen 45 utfores ved at man forer en skrutrekker gjennom en åpning 46 i bladfjæren 21. Bulingsgraden kan reguleres ved stramning eller losning av skruen 45' Når bladet er påkjent som beskrevet, vil det bli stående i en nedtrykket stilling med kontakten 34 i anlegg mot kontakten 32. Bladet 21 kan bestå av hvilket som helst fjærende materiale, f.eks. fjærstål eller bronse, som har en viss iboende elastisitet.

Der henvises nå spesielt til fig. 1 og 3. En vektarm 50 er festet til bladet 21 mellom enden av slissen 43 °S festenaglen 23 på sokkelen 10. Hvis det onskes, kan der, som vist på fig. 2, i en hulning 52 i sokkelen 10 anbringés en skruefjær 51 til å bringe bladfjæren 21 til å bule seg oppover. I fravær av fjæren 51 vil bladfjæren 21 åpen-bart bli stående i den stilling den er smekket til.

Blir vektarmen 50 utsatt for en kraft loddrett på sin lengde-akse som vist ved pilen på fig. 1, vil bladet .21 bli utsatt for et vridningsmoment på det sted hvor armen 50 er festet til det. Den del av bladfjæren som ligger mellom armen 50 og festenaglen 23, vil forbli relativt fast og virke som et boyelig hengsel som bladfjærpartiet i området.for armen 50 vil svinge om. Armen 50 kan derfor festes på hvilken som helst måte som vil gi et torsjonsmoment på det sted hvor armen 50 er festet til bladfjæren 21, f.eks. ved lodding, sveising, klinking eller bolting. Festemåten er ikke begrenset til metoder som gir stivt feste, da man godt kan la en arm være svingbart eller lost festet til bladet så lenge den er istand til å utove det forlangte torsjonsmoment på et eller annet sted. F.eks. kunne armen 50 gå lost gjennom et hull i bladet og bære kraver som sitter på hver sin side av dette og legger seg mot det for å ove et vridningsmoment på det når armen vippes tilstrekkelig langt over, eller armen kunne hengsles til bladet med svinge-aksen i dettes lengderetning. Når den utovende kraft, som vist på fig. 1, svinger armen $ 0, blir partiet av bladet mellom armen 50 og blad-klypen 40 tvunget nedover inntil bladet buler seg i den motsatte retning for å åpne kontaktstedet 27, 33 °S slutte kontakt ved 32, 34. I utforelsen på fig. 1 vil bladet 21 bli stående i sin nedadhulede stilling.

I utforelsen på fig. 2 vil fjæren 51, når kraften mot armen 50 opphorer, virke på bladet 21 i området for forbindelsen med armen 50 med tilstrekkelig kraft til å svinge det opp inntil bladet 21 igjen inntar sin oppbulede stilling. Kretsen over kontaktene 32, 34 åpnes, mens der sluttes en krets mellom kontaktene 27 og 33. Produktet av den kraft sou; oves på armen 50, og den vei som tilbakelegges av det punkt av denne hvor kraften utoves, blir påtagelig mindre enn produktet av den kraft som må utoves vertikalt nedover på armen 50»°g den veilengde denne arm tilbakelegger for å bule bladet nedover. Når man utover et torsjonsmoment på bladet 21 via armen 50, vil der derfor kreves et mindre arbeide enn når man anvender en direkte sammentrykkende kraft. Med andre ord vil bryterkonstruksjonen på fig. 1 og 3 kreve mindre arbeide for sin påvirkning enn hva som for tiden kreves i den bryter med positiv, virkning som er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 2.789-173» eller i andre positivtvirken.de brytere som for tiden er kjent innen faget.

Ovenpå sokkelen 10 er der innpasset et isolerende deksel 60, som også kan være stopt, for å inneslutte brytermekanismen på fig. 1. Dekselet 60 har en åpning 6l som er så meget videre enn armen 50 er bred, at armen har plass til å svinges tilstrekkelig langt om sitt lagringssted, som dannes av partiet av bladet 21 mellom armen 50 og naglen 23.

Hvis det på fig. 1 viste angrepspunkt for kraften flyttes nedover langs armen 50, vil storrelsen av den kraft som behoves for å påvirke bryteren, oke, men angrepspunktets vei vil avta, så storrelsen av det arbeide som skal til for å påvirke bryteren, forblir konstant. Skjont brytere tidligere har hatt kraftokende vektarmer for innstilling av den relasjon mellom kraft og vei som behoves for påvirkning av for-skjellige brytere, lot denne innstilling seg ikke foreta under bibehold av en konstant storrelse av det utforte arbeide, da vektarmene som kom til, innforte ytterligere friksjons- og andre krafttap. Disse er eliminert ved den foreliggende oppfinnelse.

Der henvises nå spesielt til den modifiserte utforelsesform av oppfinnelsen som er vist på fig. 2. Denne utforelse skiller seg fra den på fig. 1 ved at den rettlinjede arm 50 er erstattet med en arm 50a som har et parti 55 som står loddrett på dens innerste parti 56, så det blir mulig å utove en kraft i retning nedad som antydet ved pilen på fig. 2. Partiet 56 av armen 50a er stivt forbundet med bladet 21 på samme måte som armen 50 på fig. 1. De ovrige bestanddeler i utforelses-formen på fig. 2 er maken til dem på fig. 1 og har samme henvisnings-tall som disse, når unntas at dekselet 60 er erstattet med et deksel 70 av annen utforelse. Det ytterste parti 57 av armen 50a står stort sett loddrett på partiet 55 > så enden av armen rager opp gjennom dekselet JO, som er montert på sokkelen 10 på samme måte som dekselet 60. Åpningen 71 for partiet 57 i dekselet 70 er vid nok til å tillate de fornbdne bevegelser av dette parti når armen svinger om sitt fjærende hengsel,

som dannes av partiet av bladet 21 mellom armens festepunkt på bladet og naglen 23.

I utforelsen på fig. 2 kan kraften altså utoves på bryteren i retning loddrett nedover. Lengden av delen 55 av armen 50 a bestemmer sammenhengen mellom kraft og vei for påvirkning av bryteren. Jo kortere denne del gjbres, jo stbrre blir den nbdvendige kraft, og omvendt. Som fagfolk vil forstå, kan armen få slike former at det blir mulig å ut-

ove en kraft i retning oppover, sidelengs som vist på fig. 1, eller nedover som vist på fig. 2. Uansett i hvilken retning kraften utoves, skal den virke stort sett i rett vinkel til en vektarm som strekker seg fra kraftens angrepspunkt på armen til armens forbindelsespunkt med bladet 21. Oppfinnelsen gjor det således mulig å utove en påvirkningskraft i en. hvilken som helst retning innenfor en vinkel på minst l80° under, bibehold av en konstant stbrrelse av det arbeide som skal til .'for påvirkningen, og denne stbrrelse vil bli mindre enn hva som kreves ved kjente brytere idag. Og samtidig med at denne nbdvendige stbrrelse av arbeidet er konstant, lar det seg gjore å endre forholdet mellom den kraft og den vei som inngår som faktorer i dette»

Det vil også forstås at det lar seg gjore å konstruere mange modifikasjoner av det foran beskrevne prinsipp for å realisere et bnsket resultat. F.eks. kan der motsatt kraftens angrepspunkt på armen 50 an-bringes en forspent fjæranordning som må overvinnes for påvirkning kan finne.sted, eller vil bevirke retur til opprinnelig stilling slik det gjbres av fjæren 51 på fig. 2. Andre anvendelser vil melde seg for fagfolk.

Som kort resymé kan det sies at den foreliggende bryter har en smekkmekanisme eller positivtvirkende mekanisme som omfatter et. fjærende blad hvis ene ende er stivt montert på en bæredel, mens den annen ende kan bevege seg fritt. Bladet er utsatt for påkjenning i sideretningen og utrustet med en anordning til å utove et torsjonsmoment på et sted mellom den faste ende og det sted hvor det utsettes for tversgående på- " kjenning. Hvis.det bnskes, kan bladet svekkes med hensyn til sin mot-stand mot sidepåkjenning, og bæredelen kan utrustes med en fjær til å motvirke enhver torsjonskraft som utoves på bladet. Ved riktig konstruksjon av anordningen til utbvelse av torsjonsmomentet kan smekk-' " mekanismen påvirkes ved utbvelse av en kraft i en hvilken som helst retning innenfor en vinkel på l80° og uten endring i storrelsen av det arbeide som skal til for å utfore påvirkningen. Videre er det med den nye mekanisme mulig å endre forholdet mellom kraft og vei etter bnske uten endring i storrelsen av det nbdvendige påvirkningsarbeide.

Claims (2)

1. Elektrisk bryter med smekkvirkning, omfattende et bunnparti (10), et fjærende blad (21) festet fritt utragende til bunnen (10) ved sin ene ende (21a) og en anordning (40, 42, 45) som belaster et mellomliggende parti (21c) av bladet for å bule det til en spent stilling (fig. 1) egnet til å bevirke smekkvirkning av bladets frie ende (21b) under forhold hvor det nevnte mellomliggende parti (21c) påvirkes, karakterisert ved en anordning til å overfore påvirkningskraft til det nevnte mellomliggende parti (21c) av bladet som en vridningsbevegelse som bevirker den nevnte smekkvirkning.

2. Bryter som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nevnte kraftoverfbrende anordning innbefatter en vektarm (50) som er forbundet med det nevnte mellomliggende bladparti (21c) slik at den strekker seg stort sett loddrett på bladets plan.