NO161540B - Gassfraksjoneringsapparat. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et gassfraksjoneringsapparat

for redusering av konsentrasjonen av en eller flere første gasser i en blanding med en andre gass, til under en begrensende maksimal konsentrasjon i den andre gass ved at blandingen ledes i kontakt med og fra en ende til den annen av flere lag av em sorbent i et sorbentlagerkammer, hvilken sorbent har en preferanse-affinitet for den første gass,

den første gass absorberes i lagene, hvorved det dannes en utgående gass med en konsentrasjon under det nevnte maksimum,

og det ledes en rensestrøm av utgående gass gjennom et annet sorbentlag for desorbsjon av den første gass som er absorbert der, slik at dette annet lag regenereres for en ny adsorpsjonssyklus, idet lagene veksles periodisk slik at vekselvis i det minste ett lag regenereres, mens minst ett lag adsor-berer i syklusen, innbefattende en beholder for opptak av en sorbent i hvert lag og beregnet for vekselvis periodisk adsorpsjon og regenerering av de deri inneholdte sorbentlag, slik at i det minste en beholder er i adsorpsjonsfase, mens i det minste en beholder er i regenereringsfasen i syklusen, midler for styring av den sykliske veksling mellom adsorpsjon og regenereging, og en tønnestyrings-utløpsventil.

Det er tidligere kjent forskjellige ventiler til regulering av strømmende gasser eller væsker, og et eksempel på dette finnes i britisk patent nr. 1.350.811. Denne kjente ventil er imidler-tid beregnet på å bli koblet i en strømningsbane for gass eller væske mellom en pumpe og en mekanisme som skal tilføres gass eller væske under trykk fra pumpen. Ventilen tjener som en beskyttelsesanordning i tilførselsledningen for å hindre pumpen i hurtig tømming av all lagret gass eller væske i arbeidsområdet hvis det skulle oppstå et plutselig brudd i tilførselsledningen. Ventilen som er beskrevet i dette patent virker som en strømningsregulerende ventil for å hindre for stor og plutselig utstrømning, men ventilen er ikke egnet for regulering av utslipp fra et mettet adsorberende lag før skylling, og formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å komme fram til et gassfraksjoneringsapparat av den i innledningen beskrevne art, der en ventil sørger for bestemmelse av strømningsretning og strømningsmengde for de forskjellige gasser gassfraksjoneringsapparatet skal behandle.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at ventilen innbefatter et skrueviklet ventillegeme som på den ene side har en trykkpådragsflate for gasstrykket i et av adsorbent-lagkamrene, via utløpsventilen og på den andre side har en trykkpådragsflate for atmosfæretrykket via utløpsventilen, samt en kritisk åpning for gassgjennomgang i ventilen når ventilen er lukket, hvorved utløpsstrømmen fra sorbentlagkammeret begrenses, idet, når utløpsventilen åpner til atmosfæretrykket og sorbentlagkammeret går over fra adsorpsjon til regenerering, med trykkredusering fra driftstrykk til atmosfæretrykk, er skruefjæren innrettet til å bli trykket sammen og bli lukket under påvirkning av den trykkforskjell som oppstår mens en strøm fortsatt kan gå gjennom den nevnte åpning slik at differensialtrykket avtar og fjæren derved gradvis åpner seg for å tillate en øket strøm mellom vinningene.

Et eksempel på oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen som viser et gassfraksjoneringsapparat med to tørkemiddeltanker I og II som inneholder et lag 1 av tørkemiddel som silikagel eller aktivert aluminiumoksyd. I tankene I og II finnes det også

porter 8, 9 for fylling og tømming av tørkemiddel.

I bunnen og toppen av hver tank er det en avtagbar tørke-middel-støttesil 25 i for av en perforert metallsylinder,

som holder tørkemiddellaget 1 i tankene I og II på plass. Dermed vil tørkemiddelpartikler som ellers kunne føres ut

fra laget 1 og forbi støttesilen 25 bli holdt borte fra utløps-ventilene 13' og 14' og det øvrige system.

Inntaksledningen 6 omfatter en venturi 6a, som har målere ved inntaket og det trangeste punkt ved midten for måling av trykkdifferensial og strømning.

Det kreves bare to ledninger for forbindelse av de to tankene I og II øverst og nederst for tilførsel av innkommende gass som inneholder fuktighet og for tørr gass som har passert gjennom gassfraksjoneringsapparatet, med de nødvendige manifoldventiler for kopling av innkommende og utgående gasstrømning til og fra hver tank. Disse ledninger er ut-styrt med sensorer for innsamling og sending av informasjon til mikroprosessoren via kretsene som er vist i fig. 3.

Dette apparat omfatter en inntakstrykkmåler P-^ og en A P trykk-indikator ved venturi 6a, en temperaturføler T-^ ved inntaket til manifolden 7 og en temperaturføler T3 ved ut-løpet fra manifolden 7 til tømmeventilen 19. Inntaks-trykkdifferensialen angir inntaksstrømningshastigheten.

P-L og T-^ angir gasstrømningshastigheten Qf. I stedet for venturien, kan en annen valgfri strømningshemning benyttes, f.eks. en dyse, et doserings-eller skovhjul. Strømnings-hastigheten kan også bestemmes som en funksjon av trykk-fallet gjennom tørkemiddellaget 1 eller gjennom inntaksventilene 10, 11.

Ledningene 2, 3 og 4, 5 forbinder de to tankene øverst og nederst for tilførsel av innkommende gass fra inntaksledningen 6. Denne gass inneholder fuktighet som skal fjernes og ledes via fordelingsmanifolden 7 med inntaksventilene 10, 11. De andre ledningene tjener til avgivning av tørr, utgående gass fra de to tankene. Denne gass er fri for fuktighet etter å ha passert gjennom gassfraksjoneringsanordningen. Den går til utløpsmanifolden 12, som omfatter utløpsventilene 13',

14' og etpar rensestrømningsåpninger 15', 16' for styring av rensestrømning og utgående strømning til og fra hver tank. Manifolden 7 omfatter også utløpsventilene 17, 18, tømmeventilen 19 og demperen 20, gjennom hvilke rensestrømning blir luftet til atmosfæren.

Ledningen 6 leder den fuktige, innkommende gass fra venturien 6a til manifolden 7 og til inntaksventilene 10, 11. En av ventilene 10, 11 retter den innkommende gasstrøm til en av de to inntaksledninger 2 og 3, idet en av ledningene 2, 3 til enhver tid leder innkommende gass til toppen av den ene tank I, II, mens den andre ledning 2, 3 til utløpsventilene 17, 18, som leder rensestrømningen, regenererings-utløpsgass til ut-løpsventilen 19 og demperen '.20>. som luftes til atmosfæren. Gassen strømmer nedad i hver tank. Utløpsledningene 4 og 5 fra bunnen av tanken i hhv. II leder til utløpsmanifolden 12. Fra utløpsmanifolden 12 går en tørrgassutløpsledning 26 for levering av tørket, utgående gass til den anordning som skal forsynes med den. I ledningen 26 kan det anbringes en utløps-trykkmåler og en fuktighetsføler, men dette er valgfritt og kan unnværes.

Avhengig av ventilenes 10, 11 stilling vil en av ledningene

4, 5 til enhver tid lede tørr, utgående gass fra bunnen av en tank I, II til utløpsledningen 26, og den andre ledning 4, 5 vil til enhver tid lede rensestrømning av utgående gass til bunnen av en tank I, II for regenerering. Utløpsventilene 13', 14' er bladfjærbelastede tilbakeslagsventiler som avhengig av trykkdifferensialet i dem åpner mellom ledningene 4, 5 og utløpsledningen 26. Ventilene 10, 11, 17 og 18 er styregass-drevet, styrt av mikroprosessoren, men ventilene 13', 14' er trykkdrevet, idet den bladfjærbelastede skive åpnes eller forskyves ved omkopling eller igangsetting av en innkoplet gasstrømning i ledningen 4, 5, mens den andre av de bladfjærbelastede ventiler 13', 14' ved slik omkopling beveges mot setet, slik at ledningen som leder til det kammer som gjennomgår regenerering under redusert trykk stenges. Dermes ledes tørr, utgående gass til utløpsledningen 26,

mens rensestrømningen går via åpningene 15", 16" eller 16", 15" til kammer I eller II, nå med motsatt retning, dvs. i oppadgående strømning.

Oppstrøms av utløpsventilen 13' foreligger en trykksensor

P3 og ovenfor ventilen 14' foreligger en andre trykksensor P4. Nedstrøms ved utløpsledningen 26 foreligger en tempera-turføler T2. Trykkmålerne P3, P4 avleser trykket ved utløps-ventilene 13', 14' og angir således regenereringstrykket i hver tank, når denne regenereres, mens T2 angir den utgående gassens temperatur.

Gassfraksjoneringsapparatet omfatter fire rcikroprosessorbetjente ventiler: inntaksventilene 10, 11 og utløpsventilene 17, i9, alle i inntaksmanifolden 7. Alle øvrige ventiler er betjent av apparatets trykkdifferensial og er dermed automatiske, avhengig av gasstrømningen som opprettes gjennom inntaks-manif olden via ventilene 10, 11, 17 og 18.

Hver inntaksventil 10, 11 er av den halvautomatiske, posi-

tive strømningstype, idet inntaks-lufttrykkdiffersial i normal strømningsretning vil åpne ventilen i fravær av et mikroprosessorstyrt gasstrykk fra ledningene 21, hhv. 22, avhengig av den åpne eller lukkede stilling av solenoidventiler 51,

som drives av mikroprosessoren. Hver utløpsventil 17, 18 er av motsatt, halvautomatisk type, idet inntaks-lufttrykk-differensial i normal strømningsretning holder ventilen lukket ved fravær av mikroprosessorstyrt gasstrykk fra ledningene 23 hhv. 24, avhengig av den åpne eller lukkede stilling av solenoidventilene 52, 54 som drives av mikroprosessoren. Utløp av gasstrykk i ledningene 21, 22, 23,

24 vil således medføre at ventilene 10, 11 er åpne og ventilene 17, 18 lukket. Det er dermed opp til mikroprosessoren å utløse lukking av ventilene 10, 11 og åpning av ventilene 17, 18 for rensestrømning. Men bare en av ventilene 10, 11

og 17, 18 er åpen på et gitt tidspunkt.

En av ventilene 10, 11 er til enhver tid åpen, mens den

andre holdes lukket av mikroprosessor-utøvet lufttrykk, slik at innkommende gass ledes til en av de to tankene I, II via inntaksledningene 2, 3. Gasstrykk utøves dermed alltid mot en av ventilene 10, 11, via en av ledningene 21, 11, mens den andre ledning er åpen mot atmosfæren. Derfor forblir ventilen åpen, mens gasstrykket i passasjen 36 er over atmosfære-

trykk. Ventilen lukker når den kraft som utøves mot hetten 42 i kammer 41 er større enn den kraft som utøves mot stem-pelet 32 i kammeret 36.

Tømmeventilen, som tydeligst fremgår av fig. 2 og 3, har

et rørformet hus 100 med en gjennomgående passasje 101, som i øvre ende, som vist i fig. 12, leder fra inntaksmanifolden 7 til en demper 102 i den andre enden. Demperen 102 har et skålparti 103 med en labyrintpassasje som strekker seg ned langs rørets 105 sentrum og står i strømningsforbindelse med enden av røret 100 og konsentrisk med dette med bunnen av skålen 103, hvor den snur og fortsetter som en ringformet passasje 109 opp til utløpskammeret 106, som er begrenset mellom øvre vegg av skålen 103, ytre vegg av røret 100 og

en ledeplate 107, som er festet til røret 100 i en ende og strekker seg utover og deretter er bøyd, slik at den rager delvis over toppen av skålen i form av et skjold 108. Veggene av røret 105, skålen 103 og ledeplaten 107 er foret med lydisolerende materiale 110, f.eks. en ikke-vevet matte av mineralull eller glassfiber eller plastskumstoff, som polyuretan eller polystyrenskumstoff.

Mellom øvre ende av røret 105 og nedre ende av røret 100 foreligger en støtteplate 111 med en sentral åpning 112 som forbinder passasjene 101 og 104. Støtteplaten 111 er f.eks. sveiset, slagloddet eller loddet fast på de nevnte rør.

Øvre flate av platen 111 ved omkretsen av åpningen 112 danner en avsats 113, som virker som støtte for en ende av en konisk spiralfjær 115. Fjæren strekker seg konsentrisk gjennom passasjen 101 over noe mer enn halve rørets 100 lengde. Ende-spiralen av fjæren avstøtter en hullplate 116, idet spiralen er opptatt i en omkretsfordypning 117 av platen. En åpning 118 strekker seg gjennom platen.

Spiralfjæren og hullplaten danner sammen en variabel av-stengningsventil, som kan innta et uendelig antall stillinger mellom en fullt utspilt, åpen stilling og en fullt sammentrykt, lukket stilling, avhengig av trykkdifferensialet i ventilen mellom passasjene 101 og 104. Forsåvidt som passasjen 104 er åpen mot atmosfæren ved utløpspassasjen 111 mellom skjoldet 108 og skålen 103, vil spiralfjæren 115 begynne å presses sammen allerede ved et minimalt trykkdifferensial,

når trykket i passasjen 101 ovenfor fjæren er høyere enn atmosfæretrykket. Fjæren presses sammen i større eller mindre grad, avhengig av trykkdifferensialet. Når trykkdifferensialet overstiger et bestemt minimum, er fjæren helt sammentrykt og den eneste åpning for gasstrømning forbi fjæren dannes av åpningen 118. Åpningen 118 tillater således en ringe tap-ningsstrømning til enhver tid, selv når ventilen er i lukket stilling. Dette reduserer trykket i passasjen 101. Når trykk-dif f erensialet avtar, som følge av gassfjernelse gjennom åpningen 118, vil spiralfjæren 115 gradvis ekspandere opp-over og det vil da åpnes plass mellom spiralene, slik at gass kan strømme mellom passasjene 101 og 104. Slik økes strømningshastigheten fra oppstrøms side av ventilen og gass-tappingen økes, og dermed økes hastigheten av gasstrykkreduk-sjonen og trykkdifferensialet i ventilen reduseres. Følgelig vil ventilen ekspandere med økende hastighet for til slutt å nå sin helt åpne stilling som vist i fig. 12.

Dersom venstre tank I er koplet for tørkesyklus og høyre

tank II er koplet for regenereringssyklus, er ventilene 10

og 18 åpne, 11 og 17 lukket og gassfraksjoneringsapparatets drift er:våt innkommende gass, f.eks. ved 7,03 kp/cm<J> og med en strømningshastighet på 8,637 m 3/min, og mettet ved 26,67°C, trer inn gjennom inntaksledningen 6, passerer gjennom venturien 6a og ventilen 10 (ventilen 11 er lukket) og trer inn øverst i første tank I. Deretter passerer gassen ned gjennom laget av tørkemiddel 1, f.eks. silikagel eller aktivert alumina, til bunnen av tanken og gjennom filteret 25 og åpningsledningen 4, ventilen 130 (13'), og videre gjennom ledningen 16 til tørrgassutløpet 26. Utgående gass leveres her ved 6,67 kp/cm 2 og 7,504 m 3/min. med et dugg-punkt på -40°C. Ventilen 14' (den andre ventil 130) hindrer

den tørre gassen fra å tre inn i ledningen 5, bortsett fra gjennom passasjene 137, 137', åpningene 139, 139' og passasjen 40. Denne tilmålte porsjon av den tørre, utgående gass med en hastighet på 1,133 m 3/min tappes gjennom ledningen 5, med et trykk som er redusert til atmosfæretrykk på den andre siden av åpningen 139', og passerer deretter til bunnen av annen tank II, som er koplet for regenerering. Rensestrøm-ningen passerer opp gjennom tørkemiddellaget 1 og går øverst ut i ledningen 3. Den passerer deretter gjennom ventilen 18 til tømmeventilen 19 og demperen 20, hvor gassen luftes til atmosfæren.

Ettersom den tid hvert tørkemiddellag er koplet for tørking normalt er lengre enn den tid som kreves for regenerering av det brukte lag, blir renseutløpsventilene 17, 18 betjent slik av mikroprosessoren at de bare åpnes i den nødvendige tids-periode for regenerering av tørkemidlet. Når denne tid er gått, lukkes de og regenereringstanken II blir automatisk og langsomt satt under trykk igjen gjennom ledningen 5.

Denne syklus fortsetter, inntil syklustiden som er bestemt

av mikroprosessoren eller den faste timen er gått. Mikroprosessoren kopler da om ventilene 10, 11, slik at våt, innkommende gass fra inntaket 6 passerer gjennom ledningen 3 til toppen av tanken II, mens tilbakeslagsventilen 14' beveges for åpning av ledningen 5, hvorpå tilbakeslagsventilen 13' beveges for lukking av ledningen 4, slik at tørr, utgående gass nå kan passere fra bunnen II til tørrgass-utløps-ledningen 26, mens ledningen 4 er lukket, bortsett fra strøm-ningen av rensegass som strømmer forbi ventilen 13' via passasjene 137', 137, 140 og åpningene 139', 139, nå i motsatt retning. Rensestrømningen går via ledningen 4 til bunnen av tanken I, som er koplet for regenereringssyklus,

og deretter opp gjennom tørkemiddellaget til ledningen 2 og derfra gjennom ventilen 17, ventilen 19 og demperen 20, hvor den er luftet til atmosfæren. Denne syklus fortsetter inntil

regenereringssyklusen er fullført, hvorpå mikroprosessoren lukker rensestrømnings-utløpsventilen 17. Følgelig vil ledningen 4 langsomt sette tanken I under trykk. Systemet fortsetter med tanken II koplet for tørkesyklus, inntil mikroprosessorens bestemte eller faste syklustid er omme, hvorpå mikroprosessoren kopler om ventilene 10, 11 og en ny syklus tar til.

Vanligvis gjennomføres tørkesyklusen med gass ved overtrykk,

i størrelsesorden 1,05-14,6 kp/cm 2. Åpningene sikrer at regenereringssyklusen gjennomføres ved et betydelig redusert trykk i forhold til trykket ved tørking.

Tørkesystemet ifølge oppfinnelses kan benyttes med en hvilken som helst type tørkemiddel som er tilpasset for adsorpsjon av fuktighet fra gasser. Aktivert kull, alumina, silikagel, forskjellige metalloksyder, leiretyper, Fuller's jord, beinkull og mobilperler (Mobilbeads) og lignende fuktig-hetsadsorberende forbindelser kan brukes som tørkemiddel.

Det kan også benyttes molekylsiler, idet disse i mange tilfeller har evne til å fjerne fuktighet. Denne materialtype omfatter zeolitterå både naturlig og kunstig, hvor porene

kan variere i diameter i størrelsesorden flere Ångstrøm-enheter til 12-15 Å eller mer. Chabasitt og analsitt er representative, naturlige zeolitter som kan benyttes. Synte-tiske zeolitter som kan brukes omfatter dem som er omtalt i US patentskriftene 2 442 191 og 2 306 610. Alle disse materi-aler er velkjent som tørkemidler og en detaljert beskrivelse av dem finnes i litteraturen.

Gassfraksjoneringsapparat beskrevet og vist i tegningen er tilpasset for rensestrømnings-regenerering med rensestrømning i motstrøm mot den våte, innkommende gass. Som kjent er dette den mest effektive måte å utnytte et tørkemiddellag på. Når våt gass passerer gjennom et tørkemiddellag i en retning,

vil fuktighetsinnholdet i tørkemidlet progressivt avta og

normalt blir siste fuktighetsmengde adsorbert ved lagets utløpsende. Følgelig er det rimelig å innføre regenererings-rensegassen fra utløpsenden, slik at man unngår å drive fuktighet fra den våteste del av laget inn i den tørrere del av laget og dermed forlenge den nødvendige regenererings-syklustid. Hvis rensestrømning innføres i utløpsenden, vil fuktigheten der, selv om det kan være en ringe mengde, fjernes av rensestrømningen og føres ned mot den våtere ende av laget. Slik regenereres laget progressivt fra utløpsenden og all fuktighet føres en minst mulig strekning gjennom laget før den trer ut ved inntaksenden.

Ikke desto mindre kan det for enkelte formål være ønskelig å lede rensestrømningen i samme retning som den innkommende gass-strømning. Det er mulig å la fuktighetsinnholdet i tørkemidlet stige til et meget høyt nivå, langt høyere enn normalt mulig, på grunn av mikroprosessorens beskyttende virkning. Den gjør det mulig å sikre regenerering på et tidspunkt som er mer nøyaktig avhengig av fuktighetsnivået enn det hittil har vært mulig. I mange tilfeller kan laget følgelig nærme seg metningspunktet i hele tørkemiddellaget. Det vil da gjøre liten forskjell om rensestrømningen trer

inn ved inntaksenden eller ved utløpsenden, og i forbindelse med oppfinnelsen kan begge driftsmåter tas i bruk, skjønt motstrøms-regenerering i mange tilfeller foretrekkes.

Claims (4)

1. Gassfraksjoneringsapparat for redusering av konsentrasjonen av en eller flere første gasser i en blanding med en andre gass til under en begrensende maksimal konsentrasjon i den andre gass, ved at blandingen ledes i kontakt med og fra en ende til den annen av flere lag (1) av en sorbent i et sorbentlagkammer, hvilken sorbent har en preferanseaffinitet for den første gass, den første gass adsorberes i lagene, hvorved det dannes en utgående gass med en konsentrasjon under det nevnte maksimum, og det ledes en rensestrøm av utgående gass gjennom et annet sorbentlag (1) for desorbsjon av den første gass som er adsorbert der, slik at derved dette lag regenereres for en ny adsorpsjonssyklus, idet lagene (1) vekselvis periodisk slik at vekselvis i det minste ett lag (1) regenereres, mens minst ett lag (1) adsorberes i syklusen, innbefattende en beholder (I, II) for opptak av en sorbent i hvert lag (1) og beregnet for vekselvis, periodisk adsorpsjon og regenerering av de deri inneholdte sorbentlag (1), slik at i det minste en beholder (I, II) er i adsorpsjonsfasen, mens i det minste en beholder (II, I) er i regenereringsfasen i syklusen, midler for styring av den sykliske vekslingen mellom adsorpsjon og regenerering, og en tømmestyrings-utløpsventil (19), karakterisert ved at ventilen (19) innbefatter et skrueviklet ventillegeme (115, 116, 117) som på den ene side har en trykkpådragsflate for gasstrykket i et av adsorbentlag-kammerene, via utløpsventilen, og på den annen side har en trykkpådragsflate for atmosfæretrykket, via utløpsventilen, samt en kritisk åpning (118) for gassgjennomgang i ventilen når ventilen er lukket, hvorved utløpsstrømmen fra sorbentlagkammeret begrenses, idet, når utløpsventilen åpner til atmosfæretrykket og sorbentlagkammeret går over fra adsorb-sjon til regenerering med trykkredusering fra driftstrykk til atmosfæretrykk, er skruefjæren (115) innrettet til å bli trykket sammen og lukket under påvirkning av den trykkforskjell som oppstår, mens en strøm fortsatt kan gå gjennom den nevnte åpning (118), slik at differensialtrykket avtar og dermed fjæren (115) gradvis åpner seg for å tillate en øket strøm mellom vinningene.

2. Gassfraksjoneringsapparat ifølge krav 1, karakterisert ved en demper (20) anordnet i utløpsledningen nedstrøms for tømmestyrings-utløpsventilen (19).

3. Gassfraksjoneringsapparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved en mikroprosessor som er programmert for beregning av den rensestrømmengde som er nødvendig for regenerering av adsorbentlaget (1), idet rensestrømmengden beregnes og det på basis av disse beregninger foretas en styring av regenereringstiden, slik at rensestrømmen stopper når adsorbentlaget (1) er regenerert.

4. Gassfraksjoneringsapparat ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det skrueviklede ventillegeme (115, 116, 117) i tømmestyrings-utløpsventilen (19) innbefatter en skruespiralviklet trådfjær (115) hvor den kritiske åpning (118) foreligger i form av en sentral passasje, idet fjæren kan bevege seg under påvirkning av utløpsgasstrykket mellom en ekspandert åpen stilling, i hvilken gass kan strømme mellom fjærvinningene, og en kompri-mert, lukket stilling hvor vinningene er trykket sammen og har kontakt med hverandre slik at passasjene er lukket og all strømmen må gå gjennom den kritiske åpning (118), hvorved det oppnås en støydemping og en gradvis utstrømming av gass gjennom åpningen (118) med tilhørende redusering av utløpsgasstrykket, slik at derved fjæren (15) tillates gradvis å ekspandere til fult åpen stilling.