NO159349B - Fremgangsmaate ved fremstilling av stoepeformer og/eller -kjerner. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å forsyne et underlagsmateriale, f. eks. tekstilmateriale med et klebe/sveise-sjikt i form av innenfor et regulært mønster adskilte "prikker" av termoplastmateriale.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å forsyne et underlagsmateriale, f.eks. tekstilmateriale, med et klebe/ sveise-sjikt i form av innenfor et regulært mønster adskilte "prikker" av termoplastmateriale, f.eks. polyethylen, eventuelt under samtidig laminering med et ytterligere materiale.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tjener hovedsakelig til fremstilling av laminater. Underlagsmaterialet i et laminat kan f.eks. bestå av vevet, strikket eller på annen måte fremstilt materiale av ull, bomull, nylon, regenerert cellulose, cellulose-acetat, polyester, forskjellige typer varmebestandig papir, acryl eller vinyl.

Som eksempel kan nevnes bekledningsstoffer som er forsynt med for. Laminater av nevnte art benyttes i tekstilindustrien. For å oppnå at et foret materiale beholder sin draperingsevne og pusteevne, er det vanlig å påføre termoplastmaterialet i form av et regulært mønster av i liten avstand fra hverandre anordnede prikker. Når termoplastmaterialet utsettes for trykk og varme, virker det som klebestoff.

En kjent fremgangsmåte for å forsyne et tekstilmateriale med et mønster av prikker går ut på at små mengder av polyethylenpulver anbringes på et underlag ved hjelp av et matnings- og for-delingsapparat, hvoretter pulveret oppvarmes slik at det smelter og forbindes med tekstilmaterialet. Denne fremgangsmåte er kom-plisert og det samme gjelder apparatet som brukes til anbringelse av de små mengder polyethylenpulver.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte av den art hvor et klebe/sveise-sjikt påføres i form av innenfor et regulært mønster adskilte "prikker" av termoplastmateriale, eventuelt under samtidig laminering med et ytterligere materiale,men som er adskillig enklere enn de tidligere fremgangsmåter og ikke krever bruk av kompliserte og kostbare apparater.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at plastmaterialet tilføres underlagsmaterialet i form av et nett med fortykkede trådkrysspunkter med tynnere, orienterte tråder imellom, og hvis innbyrdes avstand er i størrelsesordenen 1-5 mm etter at nettmaterialet har vært underkastet biaksial strekking med orientering i enkelttrådene, hvorved det under anvendelse av varme og trykk vil foregå en avsmelting av trådene hvis materiale 1 vidtgående grad trekkes inn i krysspunktenes materialansamlinger som danner de ønskede "prikker".

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksem-pler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et grunnriss av et parti av et åpent nett av termoplastmateriale vist i forstørret målestokk, omfattende fortykkede trådkrysspunkter som danner fortykninger og er forbundet med hverandre ved forholdsvis tynne tråder eller strimler. Fig. 2 viser i perspektiv en av fortykningene fra fig. 1 med de tilhø-rende tynne trådpartier, mens fig. 3 er et snitt gjennom en slik fortykning med de tilstøtende tråder. Fig. 4, 5 og 6 svarer til fig. 1, 2 og 3, men viser et annet nettmønster. Fig. 7 viser i grunnriss og fig. 8 i sideriss enda et åpent nett av lignende art som på fig. 1-4/ mens fig. 9 viser et snitt gjennom en fortykning med tilstøtende tråder av nettet ifølge fig. 7 og 8. Fig. 10 viser forfra eller fra siden og fig. 11 i grunnriss enda en form for åpent nett av termoplastmateriale, hvor i avstand forløpende parallelle tråder med rektangulært tverrsnitt er lagt over tilsvarende tråder i rett vinkel til de sistnevnte, slik at det er dannet faste, tykke områder på krysstedene mellom trådene. Fig. 12 svarer til fig. 10, men viser en utførelse hvor tråder med rektangulært tverrsnitt er vevet sammen istedenfor å bli lagt på hverandre. Fig. 13 viser et snitt i diagonalretnin-gen gjennom utførelsen ifølge fig. 11, for å illustrere den store tykkelse av krysningsområdet i forhold til tykkelsen av selve trådene. Fig. 14 og 15, 16 og 17 svarer til fig. 10-13, men viser en annen utførelse av nettet i arkform, hvor trådene har sirkulært tverrsnitt. Fig. 18 er i større målestokk og i grunnriss vist en åpen nettkonstruksjon som ligner utførelsen ifølge fig. 1, hvilken figur er tegnet etter et mikrofotografi av et åpent nett. Fig. 19 viser i omtrent samme målestokk som fig. 18 en annen utførelse, hvor tegningen er tegnet etter et mikrofotografi, av et f6rmateriale fremstilt av slettvevet, bleket bomullstøy og med et mønster av jevnt fordelte "prikker" av termoplastmateriale som er påført i samsvar med oppfinnelsen ved hjelp av et nett stort sett som vist på fig. 18.

På fig. 20 er vist i sideriss og sterkt skjematisk og i liten målestokk en maskin til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 21 viser i meget forstørret målestokk et ver-tikalt delsnitt gjennom et parti av maskinen ifølge fig. 20 for å illustrere en spesiell utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen .

Fig. 22-26 viser i sideriss og meget skjematisk partier av forskjellige maskiner til utførelse av fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen, og fig. 27 viser i enda mindre målestokk og i perspektiv en produksjonslinje for laminering.

På fig. 1-17 er vist et åpent nett av passende termoplastmateriale med tykke, kompakte masser (fortykninger) i jevn avstand fra hverandre og forbundet med hverandre ved hjelp av tyn^ ne strenger, strimler, bånd, tråder e.l., i det følgende kalt trå-"' der, som er tynnere, og i de fleste tilfelle meget tynnere, enn de kompakte masser.

De nevnte tråder tjener ikke bare til å forbinde fortykningene med hverandre, men også til å holde dem i avstand fra hverandre når de oppvarmes for å bringes til klebetilstarid i samsvar med oppfinnelsen!

Det åpne( nett ifølge fig. 1-3 har sekskantformede fortykninger 28 som er anordnet i innbyrdes forskjøvne rekker og som ved bunnen mellom sine.flate sider er forbundet ved tynne tråder 29, slik at der er dannet trekantformede åpninger 30 mellom trådene. Hver fortykning 28 har seks tråder som går ut fra fortykningens flate sider. På fig. 4-6 er firkantformede fortykninger. 31 forsynt med tråder 32 som mellom seg danner firkantformede åpninger 33 og hvor hver fortykning har fire tråder som går ut fra fortykningens flate sider. ■■<■■....

Det åpne nett på fig. 7,8 og 9 ligner stort sett nettet ifølge fig. 4-6 bortsett fra at fortykningene 34 har sirkulært tverrsnitt og er forbundet ved tynne tråder 36 som strekker seg fra fortykningenes bunn og mellom seg danner kvadratiske åpninger 36.

Nettet ifølge fig. 10,11 og 13 er dannet av tråder 37 med rektangulært tverrsnitt, som er lagt parallelle og i jevn avstand fra hverandre og på hvilke tråder det er lagt tilsvarende anordnede tråder 38 og er forenet med de førstnevnte. Mellom strimlene er det således dannet firkantformede mellomrom eller åpninger 39. En lignende anordning er vist på fig.' 12 hvor imidlertid trådene 40 og 41 er vevet sammen. I begge tilfelle finnes' en fortykning 42 hvor trådene krysses, som vist ved T på fig. 13,' og er det dobbelte av trådens tykkelse. Fortykkelsene 4 2 har samme oppgave som fortykningene 28, 31 og 34 ifølge fig. 1, 4 og 8.

På" 'f ig. 14 og 15 er det vist et åpent nett som ligner nettet ifølge fig. '10 og l' X bortsett fra at de • øvre-tråder 4 3 og de nedre tråder 44 er runde og omgir kvadratiske åpninger eller mellomrom 45. Snittet forLden' ekvivalente utførelse med sammen-vevede tråder 46 og 47.er vist på fig. 16. Krysspartiene i nette-ne ifølge fig. 14 og 15 eller fig. 16 ligner hverandre og et. av . dem er vist på fig. 17.. Tykkelsen av. fortykningen 48 er betegnet., med T og er det dobbelte av trådenes. Fortykningen 28 er ekviva-lent til fortykningene 28,31 og 34 på fig. 1, 4 og 8.

Det nettmateriale som er omtalt i forbindelse med fig. 1-9, kan være et produkt fremstilt på deri måte som vil bli forklart nærmere nedenfor i forbindelse med fig. ,18 og fig. 27. Hvis nettet er fremstilt på en måte som ikke medfører at nettverkmaterialet har vært underkastet biaksial strekking méd materialorlentering i nettrådene., må det først utsettes for slik biaksial strekking (som ikke er en del av denne oppfinnelse.) for orientering av materialet i enkelttrådene med medfølgende reduksjon av trådenes tykkelse. Dette gjelder også for nettet ifølge fig. 10-16. Avstanden mellom trådene skal være mellom 1 mm og 5 mm.

Nettet ifølge fig. 18 ligner nettet ifølge fig. 1 og er fremstilt ved biaksial strekking av en passende film av termoplastmateriale, f.eks. polyethylen, som til å begynne med Tiar jevnt anordnede rekker med i jevn avstand f ra Tiveraiidre anordnede sekskantformede fremspring eller fortykninger på sin ene flate.

I nettet ifølge fig. 18 har fortykningene 49 (som opp-rinnelig var sékskantformede) en noe deformert sekskantform. Fortykningenes tykkelse er 0,4 ram og tyerrdimensjonen mellom flatene 0,8 mm og avstanden mellom de flate sider av tilstøtende sekskan-ter er 2 mm. Trådene 50 er omtrent 2 mm lange og"tynnere enn 0,2 mm, fordi de er splittet langsetter lengden. Nettets vekt er 18 g/m 2 og fortykningene 49 er i jevn innbyrdes avstand og. ligger på i jevn avstand fra hverandre forløpende linjer.

Når nettet utsettes for trykk og varme, mens det er an-bragt på et underlagsmateriale, vil det foregå en avsmelting av de tynne tråder, og materialet fra trådene vil mer eller mindre trekkes inn i fortykningene for dannelse av materialansamlinger eller "klebeprikker".

Den skjematisk på fig. 20 viste maskin kan brukes til utførelse av fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen.

Maskinen omfatter en varmrulle 51 som holdes i rotasjon og som samvirker med et parti 52 av en båndkalander 53 som er i anlegg med en omkretssektor av rullens ytre.

Kalanderbåndet er ført rundt ruller 54, 55 og 56 som bæ-res av siderammer 57 (hvorav bare en er vist) og som hver består av sammenleddede deler eller ledd, hvorav en er utført teleskopisk og styres av strekkfjarer 58 og en ikke vist trykkfjær som befin-

ner seg i teleskopleddets hule del.

Kalanderbåndet omfatter, som vist på fig. 21, et belte 59 dekket med skumplastmateriale 60 med den nødvendige sammenpressbar-het, og båndet holdes kaldt når det er i bruk ved hjelp av en blå-ser 61 som er vist på fig. 20.

Den oppvarmede rulle 51, som forøvrig tilfører tilstrek-kelig mengde varme for å mykgjøre og smelte det termoplastiske materiale, får under rotasjonsbevegelsen påført omtrent 180° eller mer av sin omkretsflate et f6rtøy 62 som beveger seg med samme hastighet som rullen og som trekkes fra en forrådsrulle 6 3 og fø-res rundt en ledevalse 64 til den nevnte varmrulle 51. Mens tøyet 6-2 er i bevegelse, føres det til og holdes i sterkt anlegg med den oppvarmede rulle 51 ved hjelp av det trykk som frembringes ved båndkalanderens 53 parti 52.

En tilførselsrulle 65 bærer et forråd av termoplastnett,. f .eks. av den art som er vist på fig. 18,- og nettet føres til det parti av båndet 53 som befinner seg på rullen-54 og derfra til ka-landerens anleggparti 52 slik at det termoplastiske materiale ved innløpet til anleggspartiet gripes mellom det oppvarmede tøy 62 som beveger seg sammen med rullen 51, og båndets parti 60 med skummaterialet.

Det skal særlig nevnes at fortykningene 49 som stikker frem fra nettet (fig. 18), ikke kommer i kontakt med tøyet 62, idet det er undersiden av nettet som kommer i anlegg med tøyet.

På fig-. 21 er bare vist (i forstørret målestokk) en del av anleggspartiet 52 som ligger umiddelbart etter rullens 54 ar-beidssone, oq på fig.. 21 er delene av rullen 51 og båndet 59, 60 for enkelthets skyld tegnet rettlinjede, etter som den virkelige lengde av den del av båndet som er vist på fig. 21 ved utførelsen ifølge eksemplet bare er omtrent 12 mm. På fig. 21 er det parti av nettet som går inn i arbeidssonen representert ved fortykningene 49 og trådene 50, som også er vist på fig. 18. Båndets parti 60 av skummateriale trykker mot fortykningenes 49 ytre ender med et trykk, som illustrert ved pilene P, som imidlertid ikke eller nesten ikke innvirker på trådene 50. Følgen er at varmen fra rullen 51 som virker gjennom f6rtøyet 62, smelter termoplastmaterialet på tøyet 62, slik at fortykningene 49 klebes til tøyet, mens de tynne forbindelsestråder 50 smeltes og rives fra hverandre, som vist ved 66, og krymper mot og tildels inn i fortykningene, slik at materialmengden i de sistnevnte øker.

Til høyre for bruddstedet 66 på fig. 21 kan sees fortykningen 49 med den tynne tråd som delvis er krympet sammen, og til høyre for denne er vist en fortykning hvor trådene er helt for-svunnet i fortykningen slik at denne danner en "prikk" 67 som ved trykket fra det nedkjølte med skum belagte bånd er blitt presset mot fdrtøyet 62 og fast forbundet med dette.

Resultatet av ovennevnte er at fortøyet 62 forlater ka-landerbåndets anleggsparti 52 som et stoff 62 som er dekket med et mønster av i regelmessig avstand anordnede like "prikker" av termoplastmateriale, i dette tilfelle polyethylen, som er istand til å forbindes med et annet stoff når de to stoffer presses sammen under anvendelse av varme.

På fig. 19 er vist en tegning fremstilt etter mikrofotografi av et lite parti av et slikt stoff med materialansamlinger eller "prikker" 67 som ved klebning er festet til stoffet i en avstand som er bestemt ved lengden av trådene i det opprinnelige bi-aksialstrukne og orienterte nettmateriale. Vevstoffet 62 var i dette tilfelle slettvevet, bleket bomullstøy med 30 1 varptråder pr. cm og 28 ± 1 vefttråder pr. cm og vekt 130 g/m 2.

Denne vevnad (med jevnt fordelte like masser) er i maskinen på fig. 20 betegnet med 68 og føres enten som vist med prikke-de linjer til en opptagningsrulle 69 for lagring og til senere be-nyttelse som påklebbart/påsveiset mellomfor, eller føres videre langs omkretsen av varmrullen i trykkanlegg med denne og med samme hastighet som rullens 51, til den kommer i anlegg med en myk trykkrulle 70, hvor vevstoffet som følge av varmen fra rullen 51 og varmen fra materialet bindes til et annet stoff 71 som tilfø-res fra en forrådsrulle 72. Man får således fremstilt et laminat 73 som fra trykkrullen 70 føres til en opptagningsrulle 74.

På fig. 22 er illustrert en annen og enkel måte å fremstille et påklebbart eller påsveisbart mellomfår eller lignende. Ifølge figuren er det anordnet en oppvarmet rulle 75 med glatt overflate og en kjølerulle 76 med ytterflate 77 av passende skummateriale. Rullene er tvangsdrevne og er i mykt anlegg med hverandre. Et bøyelig laminatsjikt 78, f.eks. et underlags eller f6r-tøy, føres 1 kontakt med det nett 79, som f.eks. kan være av den art som vist på fig. 1-18, gjennom de samvirkende ruller for fremstilling av et stoff 80 med jevnt fordelte "prikker" av termoplastmateriale på stoffets ene side.

Fig. 23 illustrerer en videreføring av utførelsen ifølge fig. 22, hvor det bøyelige laminatsjikt 81 holdes stramt på og beveger seg sammen med og med samme hastighet som den oppvarmede rulle 82, hvor anleggsvinkelen er ganske stor, f.eks. omtrent 270°, før laminatsjiktet -når det myke anleggssted mellom rullen 82 og en kjølerulle 83 med et belegg 84 av skummateriale. Det åpne nett 85 har over en ønsket vinkel trykkanlegg med den kjølte rulle 83 før den når anleggsstedet mellom rullene. Det ferdige mellomfor 86 med jevnt fordelte "prikker" av termoplastmateriale føres til en ikke vist samlerulle eller til en stasjon hvor det ved varme kan lamineres til et ytterligere laminatsjikt.

Ved den på fig. 24 illustrerte utførelse av fremgangsmåten har underlagstoffet 87 trykkontakt med et passende segment av varmrullen 88 før det kommer i den myke trykksone mellom rullen 88 og en kjølt rulle 89 som er forsynt med et belegg 90 av skummateriale. Det åpne nett 91 føres direkte til trykksonen, og stoffet 92 som forlater trykksonen, er forsynt med jevnt fordelte "prikker" av termoplastmateriale. Stoffet føres langs en del av en lederulles 93 omkrets og til en annen med skumstoff belagt kjø-lerulle 94 og deretter til en forrådsrulle eller et annet passende sted.

Hvis det ikke er Ønskelig å føre det materiale som skal forsynes med "prikker" av termoplastmateriale, f.eks. et vevstoff 98 med pol (såsom fløyel) gjennom en oppvarmet trykksone, kan varme tilføres på annen måte, f.eks. som antydet på fig. 25. I dette tilfelle er med 95 betegnet en kjølt drivrulle som er forsynt med et belegg 96 av passende skummateriale. Langs en sektor av rullens omkrets på 180° føres nettmaterialet 97 som beveger seg i kontakt med vevstoffet 98, idet begge er strammet slik at de holdes presset sammen når de beveger seg rundt rullen. Man vil se at den nedre del av rullen 95 befinner seg i en beholder 99 som har flere dyser 100 som leder varme gasstrømmer, f.eks. oppvarmet luft eller tørr damp, mot materialet 98. Disse gasser vil ikke skade materialet, men varmen vil bevirke den nødvendige avsmeltning av trådene i nettet 97, hvis fortykninger vil festes til vevstoffet ved trykkontakt med dette under passering rundt rullen 95. På denne måte fremstilles ét materiale 101 som har jevnt fordelte prikker av termoplastmateriale på den side som er uten pol.

På en noe lignende måte kan det fremstilles et sammensatt laminat med nettet 97 beliggende mellom to andre materialer, slik at de tre materialer i berøring med hverandre vil passere rullen 95. I et slikt tilfelle behøver ikke rullen være kjølt, men kan være oppvarmet, og skumstoffbelegget 96 kan eventuelt sløyfes.

På fig. 26 er vist enda en anordning til utførelse av

fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor nettet 102 er lagt direkte mellom to laminatlag 103 og 104 som hvert føres mot og i trykkanlegg med en tilordnet varmrulle 105 hhv. 106 som er i anlegg med hverandre.

Som følge av varmen og trykket smelter sidene i nettet 102 mens fortykningene klebes fast til lagene og derved dannes det et sammensatt laminat 107 som passerer rundt kjøleruller 108 og 109, hvorav den siste kan være dreven.

Ved denne fremgangsmåte og andre lignende fremgangsmåter trekkes trådmaterialet i nettet inn i fortykningene som i form av prikker forenes med de to ytre laminatlag, såsom 103 og 104.

Som en modifikasjon av anordningen ifølge fig. 26 kan rullen 108 i noen tilfelle istedenfor å være en kjølerulle være en varmrulle i trykkanlegg med varmrullen 105 for å konsolidere det sammensatte laminat 107 som er kjølt med kjølerulle 109.

På fig. 27 er vist en fullstendig anordning som både tjener til fremstilling av plastnett av den art som er vist på fig. 18 og tjener til fremstilling av et laminat. De deler av maskinen som er omtalt i forbindelse med fig. 20, har de samme hen-visningstall.

Termoplastisk masse oppvarmes og ekstruderes gjennom en flat dyse og spres og tynnes ut til passende tykkelse og bredde ved hjelp av ruller. For enkelthets skyld er det imidlertid på tegningen vist en trakt 110 med et avstrykerblad 111 fra undersiden av hvilken det kommer en endeløs bane 112. Banens ene side preges på kjent måte med jevnt fordelte rekker med fremspring som befinner seg i like stor avstand fra hverandre. Til dette formål er det på et passende sted anordnet to drevne pregevalser 113,114 og banen forlater valsene som en hensiktsmessig preget bane 115.

I neste operasjonstrinn utsettes banen for strekk i to retninger. Som vist på figuren meddeles strekket i lengderetnin-gen ved hjelp av to par strekkruller 116,117 og 118, 119, hvorav det siste par beveger seg med større omkretshastighet enn den før-ste. Strekket i tverretningen frembringes ved hjelp av et passende utspenningsapparat som ikke er vist, men som tvinger den termoplastiske banes kantpartier til å bevege seg i divergerende retninger gjennom maskinen, som vist for banens parti 120. Således dannes et åpent nett 121 med fortykninger som er forbundet med hveran dre ved hjelp av tynne tråder, f.eks. som vist på fig. 1, 4 og 7 eller på fig. 18.

Det åpne nett 121 går til anleggssonen mellom båndet 53 og varmrullen 51, hvor det finner sted det operasjonstrinn som til-hører den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte og som allerede er blitt forklart i forbindelse med fig. 20.

Nettet kan være av et hvilket som helst termoplastmateriale, f.eks. polyethylen og sampolymere derav. Det kan ha en hvilken som helst passende tykkelse, f.eks. 0,025 mm til 0,635 mm målt over de tykke partier, og dets smeltetemperatur kan ligge i områ-det 80-160°C.

I de fleste tilfelle er åpningenes areal i nettet meget større enn fortykningenes. Nettets maskeåpning kan selvfølgelig også variere etter behov, f.eks. fra 1 mm til 5 mm. Videre kan åpningenes form og anordning varieres etter ønske og behov.

Hvis man f.eks. skal avstive eller forsterke bestemte vevstoffer, såsom ved fremstilling av herreskjorter, snipper o.l., kan laminatlaget som bærer prikkene bestå av slettvevet bomull som kan være tettvevet, men det kan også bestå av et ikke-vevet tek-stil. H<y>is man imidlertid skal fremstille et bøyelig for med liten vekt, kan laminatlaget bestå av trikot av acetatmateriale eller annet lignende materiale med liten vekt, såsom f.eks. vevet "dogs tooth"-rayon, særlig fordi disse materialer brukes i stor ut-strekning til skjørter og damedrakter. Slike sammensatte laminater er bøyelige, luftgjennomslippelige og kan tørrenses og vaskes.

Endel andre stoffer er allerede omtalt i innledningen til beskrivelsen.

Laminater av den art hvor lamineringsmidlet er påført i samsvar med oppfinnelsen kan brukes til mange formål ved fremstilling av klestoffer, såler for tøfler og annet fottøy, gulvbelegg, såsom tepper med skumbunn, polstervarer, trekk på stoler og seter osv.

Selv om fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hovedsakelig er knyttet til bøyelige materialer, er ikke oppfinnelsen begren-set til bruken av slike materialer, og i noen tilfelle vil den kunne benyttes i forbindelse med laminater hvor et eller flere laminatlag (muligens unntatt nettlaget) består av helt stive eller stive men bøyelige materialer.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for å forsyne et underlagsmateriale, f.eks. tekstilmateriale, med. et klebe/sveise-sjikt i form av innenfor et regulært mønster adskilte "prikker" av termoplastmateriale, f.eks. polyethylen, eventuelt under samtidig laminering med et ytterligere materiale, karakterisert ved at plastmaterialet tilføres underlagsmaterialet i form av et nett med fortykkede trådkrysspunkter med tynnere, orienterte tråder imellom, og hvis innbyrdes avstand er i størrelsesordenen 1-5 mm etter at nettmaterialet har vært underkastet biaksial strekking med orientering i enkelttrådene, hvorved der under anvendelse av varme og trykk vil foregå en avsmelting av trådene hvis materiale i vidtgående grad trekkes inn i krysspunktenes materialansamlinger som danner de ønskede "prikker".