NO159288B - Enzymholdig, flytende vaskemiddel. - Google Patents

Description

Vaskemaskin.

N.V. PHILIPS' GLOEILAMPENFABRIEKEN,

Foreliggende oppfinnelse angår en vaskemaskin som arbeider etter et program som er sammensatt av etter hverandre føl-gende arbeidsoperasjoner.

Et slikt program består vanligvis av:

1. Fylling av vaskemaskinen med vaskevæske. 2. Oppvarming av innholdet i vaskemaskinen til ønsket temperatur.

3. Den egentlige vaskeoperasjon.

4. Tømning av maskinen.

Hver atskilt vaskeoperasjon utføres automatisk når den først er satt igang.

Hensikten med oppfinnelsen er å la hele vaskeprogrammet gjennomføres med bare en enkel igangsetning. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det mellom forutgående og etterfølgende koplingstrinn, hvilke trinn hver bestemmer den forutgående resp. den etterfølgende arbeidsoperasjon, er anordnet en optisk kopling som består av en lyskilde og en lysfølsom motstand, og som bevirker at den forutgående arbeidsoperasjon avsluttes og en etterføl-gende arbeidsoperasjon påbegynnes, og at lysfølsomme motstander er anordnet i koplingstrinnenes mateledning, hvilke motstander er optisk koplet med lyskilder på sådan måte at maskinen sikres mot drifts-feil og avvikler programmet driftssikkert.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et koplingsskjerna for en koplingsanordning for en vaskemaskin ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2, 3, 4 og 5 viser i detalj kretsene

1, 2, 3 og 4 på fig. 1.

På fig. 1 mater spenningskilden 39 en parallellkopling av flere adskilte kretser som hver oppfyller en bestemt funksjon og som ved samspill mellom lyskilder og lys-følsomme motstander er koplet således med hverandre at de ønskede arbeidsoperasjoner utføres i riktig rekkefølge.

Vendere 19, 20, 23 og 82 inntar den stilling som er vist med opptrukne linjer.

Når trykknappen 18 beveges fra den viste stilling mot høyre, koples kretsen 1 inn og derved energiseres reléet 6 som be-tjener tilførselen av vaskevæske til vaskebeholderen 10 inntil det nivå er nådd som er angitt med pilen 85.

En lyskilde 12 er parallellforbundet med reléspolen 6 og belyser en lysfølsom motstand 22 som er kortsluttet av en kon-takt i trykknappbryteren 18. Denne kon-takts oppgave er å tilføre klemmen 42 i kretsen 1 en ønsket spenning og denne oppgave overtas av motstanden 22. Motstanden 22 sørger således for at trykk-knappen 18 etter å være ført mot høyre fra den viste stilling på tegningen vender tilbake til denne stilling.

Når det ønskede nivå av vaskevæsken i beholderen 10 er nådd blir reléspolen 6 og lampen 12 tilnærmet strømløs fordi kretsen 1 i dette tilfelle ikke eller praktisk talt ikke leverer strøm over klemmen 43. Dioden 29 sperres når spenningsfallet over lampen 12 blir lite og kretsen 2 bringes fra en stabil tilstand til en annen stabil tilstand. Reléet 7 energiseres og parallelt med reléspolen 7 er forbundet en lyskilde 13 som da lyser. Lyskilden 13 bestråler den lysføl-somme motstand 22 som blir ledende og klemmen 50 får den ønskede spenning og sørger for at trykknappen 18 forblir i den på tegningen viste stilling.

Motstanden 70 som har en negativ temperaturkoeffisient er koplet direkte ter-misk med vaskevæsken og danner sammen med en variabel motstand 76 en spennings-del. Hvis vaskevæsken har nådd en ved hjelp av motstanden 76 forhåndsinnstillet ønsket temperatur, er spenningen på klemmen 45 slik at kretsen 2 vender tilbake til hviletilstand, det vil si lyskilden 13 og relé-spoien 7 blir strømløse.

Såvel under fyllingen av beholderen 10 som under oppvarmingen av vaskevæsken er den lysfølsomme motstand 33 som står i optisk forbindelse såvel med lyskilden 12 som med lyskilden 13. lavohmig. Kondensatoren 36 er derfor oppladet over motstanden 33.

Kretsen 3 er bygget opp slik at til å begynne med er den gjennom klemmen 53 kommende strøm meget liten. Lyskilden 14 som over en motstand 68 mates fra spenningskilden 39 lyser og forbindelsespunktet mellom lyskilden 14 og motstanden 68 er forbundet med klemmen 53 i kretsen 3. De av lampen 14 bestrålte lysfølsomme motstander 24 og 34 er lavohmige. Det i serie med motstanden 24 forbundne relé 8 for drivmotoren er energisert.

Når vaskevæsken har nådd den ønskede temperatur blir den lysfølsomme motstand 33 plutselig høyohmig og kondensatoren 36 begynner å lade seg ut over et nettverk som består av en seriekopling av motstandene 77 og 78 og en parallellkon-densator 36. Utladningstiden som er over-ensstemmende medvasketiden innstilles ved hjelp av motstanden 78 som er variabel. Når kondensatoren 36 er fullstendig eller praktisk talt utladet, har spenningen på klemmen 56 en slik verdi at kretsen 3 leverer en strøm på klemmen 53. Spenningsfallet som denne strøm tilveiebringer over motstanden 68 gir klemmen 53 en spenning som er utilstrekkelig til å holde lyskilden 14 lysende. Som følge derav vil de lysføl-somme motstander 24 og 34 bli høyohmige. Vaskereléet 8 koples ut ved at motstanden 24 blir høyohmig og kretsen 4 går som følge av motstandsendringen i motstanden

34 over i en tilstand i hvilken klemmen 58 får en slik spenning at pumpereléet 9 energiseres. Beholderen 10 blir derved tømt. Under tømmingen er klemmen 62 over kontakten 85 forbundet med minusklemmen av spenningskilden 39. Denne forbindelse brytes når beholderen 10 fullstendig eller praktisk talt er tømt. Spenningen på klemmen 62 øker nå til en slik verdi at kretsen 4 går over i en tilstand i hvilken klemmen 58 får en spenning som over reléspolen 9 tilveiebringer et meget lite spenningsfall. Reléet blir derved koplet ut.

Virkemåten for de forskjellige kretser som sørger for at programmet gjennom-føres driftssikkert, sikres ved at matespen-ningene til kretsene skjer ved hjelp av lys-følsomme motstander som blir høyohmige når de tilhørende kretser skal koples ut.

Fig. 2 viser et koplingsskjema for kretsen 1. Transistoren 100 er sperret når klemmen 41 er spenningsløs, det vil si når

nivået i beholderen 10 ikke har nådd den

ønskede høyde. Transistoren 101 er ledende

slik at det på klemmen 43 står en strøm til rådighet som tenner lyskilden 12 og kopler inn reléet 6. Når det ønskede nivå er nådd, er klemmen 41 direkte forbundet med minusklemmen av spenningskilden 39. Spenningsdeleren 102, 103 påtrykker basisen i

transistoren 100 en slik spenning at denne begynner å lede. Over motstanden 104 opp-trer det så et spenningsfall som øker basisspenningen på transistoren 101. Transistoren 101 sperres derfor og reléet koples ut.

Fig. 3 viser kretsen 2 som i samarbeide med den temperaturfølsomme motstand 70 sørger for at vaskevæsken i beholderen 10 oppvarmes til den ønskede temperatur. Hvis temperaturen er for lav, har transistorens 110 basis som er forbundet med forbindelsespunktet 45 mellom den tempera-turfølsomme motstand 70 og motstanden 76 som tilsammen danner en spennings-deler, en i forhold til emitteren positiv spenning. Transistoren 110 er sperret og transistoren 111 er ledende. Kollektor-strømmen i transistoren 111 energiserer reléet 7 slik at oppvarmingselementet for vaskevæsken er innkoplet.

Når temperaturen i vaskevæsken har nådd den ønskede verdi, er verdien av den temperaturavhengige motstand 70 sunket så meget, at klemmen 45 og dermed basisen i transistoren 110 har fått en så negativ spenning at transistoren 110 blir ledende. Spenningsfallet som kollektorstrømmen frembringer over motstanden 114 endrer basisspenningen på transistoren 111 slik at denne transistor sperres. Reléet 7 koples derfor ut.

Fig. 4 viser koplingsskjema for kretsen 3 som bestemmer vasketiden og hvis klemme 56 er forbundet med kondensatoren 36 som lades opp over den lysfølsomme motstand 33. Vasketiden begynner når den fotofølsomme motstand 33 er høyohmig det vil si når vaskevæsken har nådd den ønskede temperatur. I det øyeblikk har basisen i transistoren 120 en spenning som er negativ i forhold til emitterspenningen. Transistoren 120 og også transistoren 121 er ledende. Spenningsfallet over motstanden 127 er så stor at basisspenningen på transistoren 122 er positiv i forhold til emitterspenningen. Transistoren 122 er derfor sperret og spenningen på klemmen 53 er bare bestemt av motstanden 68 og motstanden i lyskilden 14.

I løpet av vasketiden utlades kondensatoren 36 over parallellkoplingen av motstandene 123, 124 og 125 og motstandene 77 og 78. Basisspenningen på transistoren 120 øker under utladningen av kondensatoren 36. Når kondensatoren 36 er fullstendig eller praktisk talt utladet, er basisspenningen på transistoren 120 så høy at transistoren 120 og dermed også transistoren 121 sperres. Det av transistoren 121 forårsakede spenningsfall over motstanden 127 forsvin-ner fullstendig eller praktisk talt slik at basisspenningen på transistoren 122 blir negativ. Transistoren 122 blir derfor ledende og det fører til et spenningsfall over motstanden 68 som sterkt reduserer spenningen over lyskilden 14.

Fig. 5 viser et koplingsskjema for kretsen 4 ved hvis hjelp vaskebeholderen tøm-mes. Den parallelt med motstanden 131 koplede lysfølsomme motstand 34 er under fyllingen, oppvarmingen og vaskeopera-sjonen lavohmig fordi lampen som bestråler motstanden 34 lyser. Transistoren 130 er sperret fordi dens basis over en meget liten motstand 34 er forbundet med spennings-kildens 39 plussklemme. Transistoren 131 er av samme grunn sperret. Når motstanden 34 ved slutten av vasketiden blir høy-ohmig, sørger spenningsdeleren 132, 133 for at basisspenningen minskes slik at transistoren 130 blir ledende. Som følge av det spenningsfall som emitterstrømmen forårsaker over motstanden 136, blir også transistoren 131 ledende. Reléet 9 energiseres og tømmingen av beholderen 10 begynner.

Når beholderen er tømt er klemmen 62 ikke lenger forbundet med minusklemmen av spenningskilden 39. Transistorens 130 basisspenning blir mere positiv. Transistoren 130 og dermed transistoren 133 sperres og reléet 9 koples ut.

Som fig. 1 viser er kondensatoren 35 parallellkoplet såvel med inngangen i kretsen 1 som regulerer fyllingen av beholderen 10 som inngangen i kretsen 2 som regulerer oppvarmingen av vaskevæsken. Hensikten med denne kondensator 35 er å tilveiebrin-ge en overgang mellom slutten av fyllingen og begynnelsen av oppvarmingen. Den foto-følsomme motstand 22 blir nemlig i dette tidsintervall ikke lenger belyst av lyskilden 12 og heller ikke av lyskilden 13. Kondensatoren 35 holder klemmen 50 en stund på en spenning som er nødvendig for å tenne lampen 13 som deretter overtar den oppgave som kondensatoren 35 har.

Dioden 29 mellom utgangsklemmen 43 i kretsen 1 og inngangsklemmen 46 i kretsen 2 har til oppgave å kople ut oppvarm-ingsreléet 7 når kretsen 1 er brakt tilbake i den tilstand i hvilken reléet energiseres. Dette er tilfelle når av en eller annen grunn nivået synker i beholderen 10.

Ved et praktisk utførelseseksempel var de lysfølsomme motstander 21, 22, 24, 25, 26, 27, 33 og 34 av en eksperimentaltype. Lampene 11, 14, 16 og 17 hadde en driftsspenning på 6 volt og en strøm på 40 milliampere, mens lampene 12, 13 og 15 hadde en driftsspenning på 24 volt og en strøm på 40 milliampere. Diodene 29 og 30 var av typen OA 85, dioden 28 var av typen OA 210 og motstandene 31. 32, 68, 69, 71, 72, 73, 74 og 75 var henholdsvis 470, 330, 470, 1500, 1000, 470, 220, 18 resp. 7 ohm. Kon-densatorene 35, 36, 38 var 250, 1000 resp. 1000 \ iF og spenningskilden 39 leverte en spenning på 34 volt.

Transistorene 100, 101, 110, 111, 120, 121, 122, 130 og 131 var av eksperimentaltype. Motstandene 102, 103, 104, 105 og 106 var henholdsvis 10, 3,9, 5,6, 1,8 resp. 1,8 Kohm, og motstandene 112, 113, 114, 115 og 116 var 150 Kohm, 2,7 Kohm, 2,7 Kohm, 100 ohm og 470 ohm. Motstandene 123, 124, 126, 127, 128 og 129 var 330, 270, 4,7, 8,2, 3,3, og 4,7 Kohm og motstandene 132, 133, 134, 135 og 136 var 10 Kohm, 3,9 Kohm, 4,7 Kohm, 470 ohm og 470 ohm. . Det er mulig med en forholdsvis lav spenning (24 volt) å gjennomføre et vaske-program i en vaskemaskin.

Claims (4)

1. Vaskemaskin som arbeider etter et program som er sammensatt av etter hverandre følgende arbeidsoperasjoner, karakterisert ved at det mellom forutgående og etterfølgende koplingstrinn (1 og 2; 1 og 3; 2 og 3; 3 og 4), hvilke trinn (1, 2, 3 og 4) hver bestemmer den forutgående resp. den etterfølgende arbeidsoperasjon, er anordnet en optisk kopling som består av en lyskilde og en lysfølsom motstand, og som bevirker at den forutgå-

ende arbeidsoperasjon avsluttes og en et-terfølgende arbeidsoperasjon påbegynnes, og at lysfølsomme motstander (22, 33, 34) < er anordnet i koplingstrinnenes (1, 2, 3, 4) mateledning, hvilke motstander er optisk koplet med lyskilder (12, 13; 12, 13; 14) på sådan måte at maskinen sikres mot drifts-feil og avvikler programmet driftssikkert.

2. Vaskemaskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at en kondensator (35) i serie med en fotofølsom motstand (22) er forbundet med en spenningskilde (39) som mater koplingstrinnene (1, 2, 3, 4), hvilken motstand (22) belyses av lyskilder (12 og 13) som ligger i utgangskretsene for de kretser (1, 2) som regulerer fylling og oppvarming, idet forbindelsespunkt-tet mellom motstanden (22) og kondensatoren (35) er forbundet med de nevnte kretsers inngangskretser (1, 2).

3. Vaskemaskin ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at et enveis ledende element (29) ligger mellom ut-gangskretsen for den krets (1) som regulerer fyllingen og inngangskretsen (2) for den krets som regulerer oppvarmingen.

4. Vaskemaskin ifølge en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at et RC-hettverk (77, 78; 36) i serie med en fotofølsom motstand (33) er forbundet med spenningskilden (39) som mater koplingstrinnene (1, 2, 3, 4), hvilken motstand (33) belyses av lyskilder (12 og 13) som ligger i utgangskretsene (1, 2) for de kretser som regulerer fylling og oppvarming, idet forbindelsespunktet mellom motstanden (33) og RC-nettverket (77, 78; 36) er forbundet med inngangskretsen for den krets (3) som regulerer vasketiden.