NO159102B - Fremgangsmaate ved utskillelse av rettkjedede paraffiner fra en blanding av rettkjedede og forgrenede paraffiner. - Google Patents

Description

Ekkoloddapparat med innstillbar lodde-

stråleretning.

I fiskeriene er det tatt i bruk horisontal-ekkoloddapparater. Ved hjelp av slike kan fiskestimer lokaliseres på forhånd allerede i stor avstand fra skipet, og slike tilfelle kan elimineres i hvilke tråleren eller fiskeskøyten passerer store eller kompakte stimer av f.eks. sild på liten avstand uten å kunne lokalisere disse. Eventuelt får man bare kjennskap til slike fiskestimer tilfeldigvis etter at fangst av disse er for sent, når plutselig et naboskip gjør en meget god fangst. Nettopp i slike tilfelle blir vertikal-ekkoloddets begrensninger på ny og på ny gjort tydelig.

Det finnes derfor ekkoloddapparater utstyrt med svingbar og i forskjellige skråstillinger stillbar elektroakustisk omformer eller svinger, for først å avsøke

området rundt fartøyet og videre også å kunne forfølge en fiskestim inntil denne svømmer inn i trålen under samtidig kurskorreksjon av fartøyet under loddingen. Den tekniske utførelse av et slikt ekkoloddapparat medfører imidlertid til tross for

den tilsynelatende enkle oppgavestilling en rekke problemer. Ekkoloddingene må nemlig fremvises tilstrekkelig detaljert, fortrinnsvis på elektrisk følsomt papir ved hjelp av en skrivestift e.l. , slik at de ekkodetaljer som er av interesse, så som fisk tett ved bunnen, lagdannelser i bunnen o.s.v. , kan erkjennes.

I dette øyemed er det eksempelvis kjent elektroniske innretninger som delvis undertrykker det sterkere bunnekko i forhold til fiskestimen. Disse innretninger har den ulempe at ved horisontallodding, hvor fiskeekko er det sterkere ekko, blir nettopp disse interesserende ekkoer undertrykket. Man kunne tenke seg å gjøre slike innretninger inn- og utkobbelbare manuelt, og videre kunne også forsterkningen , frekvensene o. 1. være iunstillbare manuelt. Når man imidlertid tenker over at , dette er flere innstillbare parametre som dessuten av fartøyets fører eller betjening på kort tid må bringes i en optimal totalinnstilling, og som dessuten vedvarende under forfølgningen må betjenes samtidig med den i to plan dreibare svinger, så innses det tydelig at skipets fører eller betjening på denne måte blir stilt overfor alt for mange oppgaver, idet samtidig også ekkogrammet hele tiden må vurderes for å korrigere skipets kurs slik at fiskestimen blir direkte oppfanget. Denne oppfinnelse har derfor til oppgave under fullt bibehold av den i to plan gjennomførbare innstilling av loddestråleretningen å muliggjøre en tilstrekkelig detaljert opptegning også i slike tilfelle da et objekt blir loddet eller peilet og forfulgt med loddestrålen i objektets stadig endrede relative stilling i forhold til skipet.

Nærmere bestemt er således denne oppfinnelse rettet mot et ekkoloddapparat for lodding under vann, hvis loddepulssender er forsynt med en innretning for innstillbar Skråstilling av loddestråleretningen, og hvis ekkosignalmottager har en efter denne koblet forsterker med foranderlig forsterker-karakteristikk. De nye og sær-egne trekk ifølge oppfinnelsen til løsning av ovennevnte oppgave består i hovedsaken i at mottagerforsterkeren er forsynt med en i og for seg kjent elektronisk innretning som påvirker mottagerforsterkerens karakteristikk i avhengighet av ekkosignalets amplitude og/eller varighet, at denne elektroniske innretning videre har innstillings-eller koblingsorganer ved hjelp av hvilke påvirkningen av forsterkerkarakteristikken kan endres, og endelig at disse innstillings- eller koblingsorganer er koblet til eller kan kobles til skråstillingsinnretningen for loddestrålen.

Det fordelaktige resultat er at skipsbetj eningen automatisk får optimalt detaljerte opptegnelser eller registreringer ved enhver romlig stilling av fiskestimen i forhold til skipet. Dessuten er slike feil utelukket, som kan oppstå på grunn av forskjellig oppløsningsevne i ekkogrammet i avhengighet av den relative stilling av fisken i forhold til skipet. Når det eksempelvis under iakttagelse av trålens bevegelse mot en fiskestim til slutt ved vertikal lodning for registrering av bunnfisk er en innretning for undertrykkelse av det overdekkende bunnekko, i virksomhet, så kan det under travelheten ved selve fangsten bli glemt at denne innretning også ved etter-| søkning etter en ny fiskestim fremdeles er i virksomhet, slik at en foranliggende stim blir undertrykket i ekkogrammet, i stedet for å bli fremhevet. En slik stim blir således ikke registrert. Da fiskeren imidlertid under søkningen stoler på sitt anlegg, vil ikke andre hjelpemidler bli tatt i bruk, og fiskeren står i en dårligere stilling enn når det overhodet ikke var noen mulighet for horisontallodning. Fiskeren vil først etter fremkomsten av denne oppfinnelse fullt ut få nytte av den mulighet å kunne lodde en fiskestim langt forut og deretter kunne styre skipet og trålen mot stim-en. Det fremkommer pålitelige og til rett tid ved alle romlige stillinger av fiskestimer i forhold til skipet optimale detaljerte ekkogrammer, slik at fiskestimen allerede ved den første passering kan fanges. Videre kan i rett tid passende fangstredskaper rettes eller velges etter den forekommende fisketype.

Det er riktignok allerede kjent ekkoloddapparater, ved hvilke mottagerforsterkerens følsomhet blir endret i avhengighet av loddestrålens skråvinkel, men dette skjer bare for å unngå overstyring eller for å kompensere for reduksjonen i ekkointensiteten ved økende avstand til reflekterende objekter. Det formål som fore-liggende oppfinnelse er rettet mot, nemlig å fremheve de særlig interessante ekkoer, d.v.s. fiskeekkoene, er imidlertid ikke disse kjente apparater i stand til å oppfylle.

Ekkosignalavhengige elektroniske innretninger er i stand til å avstedkomme fremhevning av bestemte reflekterende objekter. F.eks. kan fiskeekkoer fremheves i forhold til bunnekkoet ved hjelp av en terskelverdiinnretning eller ved anordning av et nettverk med en slik tidskonstant at de korte ekkodetaljer blir forsterket mer i forhold til de mer langvarige bunnekkoer. Videre kan ved hjelp av en elektronisk innretning dynamikkområdet for ekkospenningen tilpasses det begrensede graderings-område eller gjengivelsesområde for en fremvisnings- eller skriveinnretning. I dette øyemed er eksempelvis en terskelverdi-innretning og/eller en seriemotstand i skrivestrømkretsen velegnet, slik at det riktignok under betydelig tap av oppløs-ningsevne kan samtidig opptegnes store amplitudeforskjeller i ekkodetaljer innenfor de få gråtrinn i et elektrisk følsomt registreringspapir. I alle disse tilfelle med-fører oppfinnelsen den fordel at disse valgte, gunstige fremvisnings- henholdsvis skrivebetingelser, også ved overgang fra horisontal lodning til vertikal lodning og omvendt, automatisk blir bibeholdt.

I en ytterligere videreutvikling er den elektroniske innretning utformet inn-og utkobbelbar automatisk i avhengighet av loddestråleskråvinkelen. I det innkoblede vinkelområde er i og for seg en ytterligere innstilling ikke nødvendig, og med en eneste mulighet til inn- og utkobling inntrer allerede virkningen ifølge oppfinnelsen. Videre vil denne virkning la seg forhøye når den elektroniske innretning ytterligere er styrbar i det innkoblede vinkelområde, slik at forsterkerkarakteristikken blir påvirket av skråstillingsendringen i det innkoblede vinkelområde.

r Ytterligere trekk av oppfinnelsen vil fremgå av de følgende utførelseseksem-pler, beskrevet i tilknytning til tegningen, og av patentkravene.

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom vannet for å anskueliggjøre forholdende ved forfølgning av en fiskestim ved hjelp av en i vertikalretningen innstillbar loddestråle, Fig. 2 viser de ved loddingene på fig. 1 fremkommende totale ekkospenninger i skjematisk fremstilling, Fig. 3 viser en korreksjon ifølge oppfinnelsen av de fremtredende ekkospenninger, likeledes fremstilt på skjematisk måte, Fig. 4 viser egnede eksempler på forsterkerkarakteristikkér for gjennom-førelse av denne oppfinnelse, Fig. 5 er et annet snitt gjennom vannet, hvor loddinger blir utført ved hjelp av en svinger med større åpningsvinkel, og hvor lydbølgene kan trenge dyper inn i bunnen, Fig. 6 viser totale ekkospenninger som tilhører fig. 1 og er tegnet skjematisk, Fig. 7 viser de totale ekkospenninger på fig. 6 fremhevet med hensyn til sine detaljer ved hjelp av denne oppfinnelse,

Fig. 8 viser eksempler på egnede forsterkerkarakteristikkér,

Fig. 9 viser et skjema for et ekkoloddanlegg som inneholder flere utførelses-eksempler for frembringelse av forsterkerkarakteristikkene i henhold til fig. 4 og 8.

På fig. 1 og 5 er det vist et skip 1 som seiler på vannet 2 og lodder med forskjellige skråstillinger av loddestrålen. Av de enkelte lodde strål er etninge r er noen enkelte tegnet inn, nemlig de som er merket fra a til h. På fig. 1 betegner henvisningstallet 3 en havbunn som er forholdsvis sterk lydreflekterende, og på fig. 5 betegner henvisningstallet 4 en havbunn som er forholdsvis bløt og dårlig reflekterende, f.eks. dekket med slamlag. 5 og 6 er fiskestimer som skal loddes kontinuerlig under de stadig endrede romlige stillinger i forhold til skipet under dettes bevegelse. Da det for forståelse av virkemåten i henhold til oppfinnelsen bare kommer an på den relative stilling av skip og fiskestim, er det for oversiktens skyld på fig. 1 og 5 vist et stillestående skip 1 og fiskestimer 5, henholdsvis 6 i bevegelse. Likeledes skjer beskrivelsen av de enkelte loddinger i loddestråleretmngene a til d, henholdsvis e til h i omvendt retning i forhold til det som skjer under drift, med overgang fra vertikallodning til horisontallodning for derved tydeligere å vise forbindelsen mellom teknikkens stand med sine innretninger for detaljert opptegning av ekkoer på elektrisk følsomt papir.

Først skal det utførelseseksempel som ligger til grunn for fig. 1-4, omtales. For bedre å bringe frem det vesentlige, blir det på fig. 1 gått ut fra en ekkoloddan-ordning med relativt liten åpningsvinkel for utstrålingen og en forholdsvis hard eller sterkt lydreflekterende bunn, fordi det først bare skal ses nærmere på amplitudefor-delingen mellom bunn og fiskestim i avhengighet av skråvinkelen. For alle skråvinkler blir en nedsettelse av ekkoamplitudene på grunn av den stadig større avstand, utbalansert ved hjelp av en automatisk eller manuelt innstillbar regulering av forsterkningen.

Ved vertikallodning a fremkommer således det ekkospenningsforløp som skjematisk er tegnet som en firkantpuls tilsvarende ag (fig. 2). Det er karakteristisk at fiskeamplituden F^ er vesentlig mindre enn bunnamplituden . Derved er det ikke mulig å opptegne begge amplituder samtidig på elektrisk følsomt papir, fordi dette blir brent på grunn av bunnekkoet og ved siden av tilsmussing av skriver-en blir også de nærliggende fiskeopptegnelser overdekket, hvorved disse blir ugjen-kjennelige eller ikke avlesbare. Innstilles imidlertid forsterkningen på bunnamplituden , blir amplituden F^ for fiskestimen ikke tilstrekkelig til å overskride på-virkningsterskelen for fremvisningsinnretningen, slik at fiskeekkoet likevel ikke blir avlesbart. På i og for seg kjent måte kan amplitudeforholdene korrigeres. Enten kan bunnekkoet undertrykkes fullstendig, eller nedsettes til en størrelse som er sammenlignbar med fiskeekkoet, slik at begge ekkoer eller amplituder (F2, B2) kan bringes innenfor svertningsområdet for det elektrisk følsomme papir. For dette er det kjent flere forskjellige terskelverdiinnretninger, og på fig. 9 blir likeledes en innretning beskrevet som gir forsterkerkarakteristikken en form som er gjengitt på fig. 4 i diagram a.. Vokser nemlig inngangs spenningen U_ over en bestemt verdi , så blir en terskelverdiinnretning i forsterkeren virksom og nedsetter utgangsspenningen U. til en verdi Uj. Følgen er at den ved ag skjematisk angitte amplitudeendring eller omvendelse for de to ekkoer fremkommer. Nå dominerer det i og for seg mindre fiskeekko F2, som er det egentlig interesserende ekko, over bunnekkoet B2. Dessuten kan velges slik at begge amplituder kan anbringes innenfor svertningsomfanget for det elektrisk følsomme papir.

Ved overgang til mer horisontale eller flatere loddestråleinnretningen b til d forskyves amplitudeforholdene mellom fiske- og hunnekko, fordi refleksjonsbetingel-sene for fisk forbedres, mens betingelsene for bunnrefleksjoner blir dårligere. Ved retningsendringen øker nemlig den andel av lydenergien som reflekteres fra den i

forhold til lydbølgelengden plane bunnoverflate, hvilken andel ikke kan utnyttes fordi den ifølge refleksjonslovene (refleksjonsvinkel = innfallsvinkel) forplantes videre i retningen b" til d". Derimot er fisk av samme størrelsesorden svarende til lyd-bølgelengden , slik at fiskerefleksjonen ved bestråling forfra forbedres i det vesentlige på grunn av den større tykkelse - 6gså av svømmeblæren - i stråleretningen. Resultatet er i første omgang en tilnærmelse mellom fiske- og bunnamplitudene, slik at de blir lik hverandre (b2, c2) , og samtidig blir bunnekkoet forlenget. Hvordan denne siste virkning kan utnyttes, blir forklart i det senere utførelseseksempel i forbindelse med fig. 5-8. I dette eksempel (fig. 1-4) blir dette fenomen ikke ut-

nyttet. Ifølge oppfinnelsen blir terskelverdien S* for loddestråleretningen b eksempelvis innstilt automatisk på en terskelverdi S2 • Derved blir det oppnådd at fiskeekkoet alltid opptrer som det sterkeste ekko i registreringen også ved endret lodde-stråleretning, og allerede ekkoer som bare ligger litt over fiskekkoet, f.eks. bløte bunnlag o.l. , kan reduseres i forsterket grad i forhold til fiskeekkoet ved hjelp av denne oppfinnelse. Denne effekt kan takket være oppfinnelsen justeres så nøyaktig eller skarpt at den også ved meget like fiske- og bunnekkoamplituder fremhever fiskeekkoet F„. En fast terskelverdi kunne av sikkerhetsgrunner ikke innstilles så lite over fiskeekkoet. Videre kan det heller ikke forekomme ved bruk av denne oppfinnelse, slik det kunne skje i tilfelle av en fast terskelverdi for alle skråvinkler, at det plutselig til tross for terskelverdiinnretningen igjen fremkom et sterkere bunnekko enn fiskeekkoet. Det kreves altså ingen spesiell oppmerksomhet fra be-tjeningens side i forbindelse med denne oppfinnelse, det vil alltid være fiskeekkoet som er det sterkeste ekko.

Videre er det mulig i avhengighet av skråvinkelen å regulere eller styre verdien UL , henholdsvis U2, slik at disse blir redusert til verdien av bunnekkoet ved hjelp av terskelverdiinnretningen. Dette har den fordel at det på registreringspapiret alltid står til disposisjon et optimalt svertningsområde for opptegningen.

Når amplituden Fg for fiskeekkoet og Bg for bunnekkoet er like, vijl en terskelverdiinnretning ikke lenger kunne atskille disse to amplituder, og innretningen ville ved den f.eks. ved hjelp av en automatisk nedregulering av forsterkningen opprett-holdte utgangsamplitude påvirkes av begge ekkoer og disse på uønsket måte fullstendig eliminere eller nedsette til en lav amplitude. Ved hjelp av denne oppfinnelse blir en slik feilregistrering unngått, idet terskelverdiinnretningen er automatisk utkobbel- ' bar i avhengighet av skråvinkelen. Blir loddestråleretningene gjennomløpt i omvendt rekkefølge fra horisontallodning til vertikallodning, blir ifølge oppfinnelsen terskelverdiinnretningen automatisk igjen innkoblet. For loddestråleretningen c forblir således forsterkerkarakteristikken upåvirket av terskelverdiinnretningen, og på fig. 3 opptrer med c« det samme ekko som på fig. 2 er fremstilt ved c^. Den øvre avflatning 6 (c^) av forsterkerkarakteristikken ved utkoblet terskelverdiinnretning kan eksempelvis frembringes ved hjelp av en seriemotstand i skrivestrømkretsen, slik det på i og for seg kjent måte blir gjort for å utvide utstyringsområdet for en ekkoloddforsterker.

Ved ytterligere utflatning av loddestråleretningen dominerer til slutt fiskeekkoet F„ over bunnekkoet B„. En sammenligning av de to ekkospenningsforløp a„

DD i og d d„ k viser at amplitudeforholdene er blitt omvendt, slik at en forsterkerkarakteristikk i henhold til a4, hvor fordelaktig den enn måtte være ved vertikallodning, ved horisontallodning må føre til feilaktige resultater og ville fullstendig fjerne fordelene med den totale ytterligere omkostning for å tilpasse ekkoloddanlegget for horisontal lodning, fordi de nettopp interesserende fiskeekkoer Fg ville bli undertrykket, slik at de ikke lenger gir informasjoner og ikke kan oppfylle formålet med ekkoloddanlegget. Med den ifølge oppfinnelsen tvangsmessig frembrakte forsterkerkarakteristikk ifølge diagram c4 kan allerede ekkosignalet dg bli gjengitt.

I en videre utviklet utførelsesform kan det være anordnet en innretning til frembringelse av en nedre terskelverdi Sg, slik at først ekkoer som ligger over en bestemt spenningsverdi, blir opptegnet. Denne terskelverdi må naturligvis ligge over en verdi som er gitt av påvirkningsfølsomheten for fremvisningsinnretningen. På denne måte blir automatisk et støynivå og/eller også bunnekkoet Bg, i det minste for den største dels vedkommende, sperret ute, slik at fiskeekkoet F^ fremheves meget godt i opptegningen. Det er også fordelaktig å la en slik nedre terskelverdi bli virksom allerede ved en større skråvinkel av loddestråleretningen, eksempelvis allerede fra stråleretning d, hvor så fiskeekkoamplituden Fg blir innesluttet mellom to terskelverdier (en øvre og en nedre) , og derved opptrer særlig klart og kontrastrikt i opptegningen. Da støynivået tiltar med mer flate loddestråleretninger, er det fordelaktig likeledes å styre denne nedre terskelverdi i avhengighet av skråvinkelen a for loddestråleretningen.

Hensiktsmessig gjøres også den innretning, henholdsvis seriemotstand i skrivestrømkretsen, som er ansvarlig for avflatningen 6 i forsterkerkarakteristikken i henhold til , automatisk styrbar eller inn- og utkobbelbar i avhengighet av skråvinkelen. Ved den samtidige styring av begge innretninger kan spissene i ekkospenningen for enhver vinkel, d.v.s. de ekkodetaljer som er av interesse i forhold til de forstyrrende ekkoer, optimalt utskillbare, slik at i det vesentlige bare disse spisser av ekkospenningen og derfor ekkoene selv, blir fremvist eller registrert med fremhevning

På fig. 5-8 blir et annet utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen nærmere forklart, hvilket fremfor alt atskiller seg fra det foregående ved at svinger en har en større åpningsvinkel, henholdsvis bredere retningskarakteristikk, og at bunnen er mykere eller bløtere og mindre sterkt lydreflekterende, slik at lydbølgene i betydelig grad kan trenge inn i bunnen. Følgen av disse to egenskaper er et bredere ekko, hvorved behandlingen eller vurderingen av ekkoene, særlig registreringen av fiskestimer over bunnen, blir betydelig vanskeligere. Det skal i forbindelse med dette eksempel også vises hvordan det ved hjelp av denne oppfinnelse til tross for de ugunstige loddeforhold kan oppnås å føre en slepetrål mot en fiskestim uten at skipets be-tjeningspersonale blir forstyrret i sine oppgaver med styring av selve skipet og betjening av fangstredskapene.

Som ytterligere hjelpemiddel oppviser følgelig forsterkeren en forsterker-karakteristikk som er avhengig av varigheten av ekkoene, henholdsvis av deler eller avsnitt av et totalt ekkosignal. Midlene til dette blir nærmere forklart på fig. 9. Dette blir eksempelvis oppnådd ved hjelp av en kombinasjon av nettverk og/eller reguleringsinnretninger for forsterkningen med forskjellige tidskonstanter, slik at det fremkommer en kontrastfremhevning av ekkodetaljer som er kortvarige. Ved en videre utvikling av oppfinnelsen er tidskonstantene for i det minste ett nettverk og/eller en reguleringsinnretning for forsterkningen automatisk styrbar eller regu-lerbar i avhengighet av loddestrålens skråvinkel.

Først er det igjen anordnet en i og for seg kjent automatisk forsterknings-reguleringsinnretning, slik at utgangsamplituden får en verdi uavhengig av loddeav-standen, slik det er tilfelle på fig. 6 og 7. Brukes en vertikallodning som utgangs-punkt, fremgår det ved a (fig. 1) at det samme ugunstige amplitudeforhold som ved ag også fremkommer i det ved eg skjematisk vist spenningsforløp for det totale ekkosignal. Fiskeekkoet Fg er vesentlig mindre enn bunnekkoet Bg, slik at ved nedregulering av forsterkningen alene ikke blir oppnådd en tilfredsstillende opptegning eller registrering.

Foruten den i og for seg kjente terskelverdiinnretning, som gir en forsterker-karakteristikk 7 i diagram eg, svarende til diagram a^, går denne oppfinnelse ut fra den erkjennelse at varigheten av fiskeekkoet FQ og av bunnekkoene BD er meget ulike,

o o

slik at ved å anordne en tidsavhengig forsterkerkarakteristikk fremkommer for fiskestimene karakteristikkene 8 i diagram eg. Derved blir fiskestimene sterkere fremhevet , slik at det eksempelvis fremkommer et ekkospenningsforløp som vist ved e^, som muliggjør en tilstrekkelig detaljert opptegning av det omfattende ekkosignal. Midlene for å oppnå en slik tidsavhengig forsterkerkarakteristikk, er allerede foreslått, og det blir dessuten beskrevet anordninger for dette øyemed i forbindelse med fig. 9.

Ved en videre utførelsesform for oppfinnelsen er innstillingsorganene for forsterkerkarakteristikkenes tidsavhengighet sammenkoblet eller gjort sammenkob-belbare med innstillingsmidlene for skråstillingsinnretningen, slik at det fremkommer en tvangsmessig tilpasning til loddeforholdene som likeledes endrer seg med endringen i skråstillingen eller vinkelen. Som det nemlig fremgår av en betraktning av de forandringer av det tilhørende ekkosignal i henhold til fig. 6 som fremkommer ved de forskjellige skråstillinger f-h, vokser ikke bare varigheten av bunnekkoet, men også varigheten av ekkoet fra fiskestimen, slik at den for ekkopulser av forskjellig lengde ulike forsterkning 7, 8 ikke lenger har de fordeler som er tilstede i begynnelsen under vertikallodning. I praksis har det vist seg at ekkoene blir forlenget med omtrent det tyvedobbelte av sin opprinnelige varighet. Man måtte altså stadig kreve en etterstilling manuelt, hvilket imidlertid nettopp under etterfølgning eller forfølg-ning av en fiskestim og dennes innsvømning i trålen ville kreve en uønsket forstyrrel-se av besetningen eller betjeningen hvis oppmerksomhet må rettes nettopp mot selve fangsten. Videre ville det ved stor travelhet og dårlige siktforhold på broen ikke under den korte tid som står til rådighet for oppfangning eller innsvømning i trålen, ikke kunne brukes den nødvendige omhu til over flere loddeperioder å utføre den optimale innstilling av forsterkerkarakteristikken manuelt, slik at denne vanligvis ville bli stående uforandret. Ved denne oppfinnelse derimot skjer ved alle loddinger automatisk en innstilling av den optimale forsterkerkarakteristikk. Den styrekarak-teristikk som innstillingsorganene for forsterkningsgraden skal styres i avhengighet av skråvinkelen, fremkommer videre tvangsmessig av de geometriske forhold under loddingen. Det er herunder imidlertid på ingen måte nødvendig å foreta en overordentlig nøyaktig føring svarende til de endrede geometriske forhold, men det er tilstrekkelig allerede å utføre en eneste omkobling, henholdsvis en omkobling i noen få trinn og i avhengighet av skråvinkelen, for å bringe virkningen i henhold til oppfinnelsen tvangsmessig og i tilstrekkelig grad til innvirkning. I alle tilfelle er det tilstrekkelig å utforme nettverket med den nevnte tidskonstant, slik at for hver skråvinkel for ekkoene, hvis varighet er mindre enn bunnekkoet, står det en større forsterkning til disposisjon enn for bunnekkoet selv. Denne betingelse er det lett å tilfredsstille ved hjelp av automatisk styring av den elektriske tidskonstant. Ønskes det imidlertid ved alle mulige loddeforhold å oppnå den mest mulig optimale opptegning automatisk i avhengighet av skråvinkelen, så kan ifølge oppfinnelsen en mekanisk kurvestyring mellom skråstillingsinnretningen og de elektriske innstillings-midler anordnes. Derved kan styrekurven utformes utskiftbar, noenlunde tilsvarende en program styring, slik som kjent f. eks. fra automatiske vaskemaskiner, for på ny gjentatte ganger å ha automatisk til disposisjon en optimal tilpasning som en-gang er vunnet erfaringsmessig. På figurene er med de inntegnede loddestråleretninger fire koblingstrinn uttatt, som alene og separat koblet allerede ville tillate en tilstrekkelig tilpasning. De kan imidlertid også representere momentane utsnitt av en kontinuerlig regulering.

For loddestråleretningen f er ekkospenningsforløpet fg karakteristisk. Fiskeekkoet F^q er blandet sammen med bunnekkoet B^q og utgjør der bare en liten andel. En terskelverdiinnretning ville her, hvor nyttig den enn var ved vertikallodningen e, som følge av sin spesielle forsterkerkarakteristikk 7, fjerne eller eliminere detaljene i forløpet av bunnekkoet, til hvilket også F1Q hører, slik som også det avflatede for-løp av bunnekkoet Bg viser. Som følge av den typiske karakteristikk vokser ved overskridelse av terskelverdien S4 og med videre stigende spenning, utgangs spenningen nemlig ikke mer eller ikke i den grad videre, slik at fiskeekkoet F^0 ved videre an-vendelse av terskelverdiinnretningen heller ikke for loddestråleretningen f ville være registrerbar eller avlesbar i opptegningen. Blir derimot ved nedsettelse av skråstillingen terskelverdiinnretningen tvangsmessig utkoblet, fremkommer forsterkerkarakteristikken på diagrammet foQ. Karakteristikken 9 for bunnekkoet oppviser bare en avflatning som avviker fra en lineær forsterkning, som eksempelvis kan oppnås ved hjelp av en allerede nevnt seriemotstand i skrivestrømkretsen. Blir denne seriemotstand f.eks. ved innkobling av en kondensator forbikoblet for ekkodetaljer med kortere varighet enn bunnekkoet, så fremkommer for disse ekkodetaljer, f.eks. fiskeekkoene, forsterkningskarakteristikken 10 med større forsterkning enn 9. Følgen er en kontrastforsterkelse av disse ekkodetaljer, eksempelvis slik som ved f^ ved fremhevning av fiskeekkoet F^^ i forhold til det generelle forløp, d.v.s. bunnekkoet Bjj .

Blir loddestrålen innrettet enda flatere, f.eks. svarende til det som er vist ved g, fremheves fiskeekkoet F12 sterkere fra bunnekkoet B12 og øker samtidig i varighet. Det er derfor fordelaktig å tilpasse reguleringsinnretningen etter denne nye situasjon. Ved en nedsettelse av seriemotstanden i skrivestrømkretsen kan eksempelvis kurven 9 heves til kurve 11, slik at forskjellen mellom forsterkningen av fiskeekkoet F12 (kurve 12) og forsterkningen av bunnekkoet B^2 (kurve 11) ikke lenger er så ulik og bunnen kan fremdeles fremkomme i opptegningen (g7). Den således innledende hevning av kurven 9 så vel som forlengelsen av varigheten, for hvilke kurven 10 fremkommer, kan også forutsettes ut over lodderetningen g, henholdsvis kurvene 11 og 12, for enda flatere loddestråleretninger, slik som vist ved h. For imidlertid å vise ytterligere muligheter ifølge oppfinnelsen, er det i diagram hQ o for lodderetningen h vist en ytterligere fordelaktig forsterkerkarakteristikk. I et ekkospenningsforløp svarende til hg, er oftest en slik bred uttrukket bunnopptegning eller et bunnekko B^^ dårlig avlesbart og forstyrrer bare den tydelige opptegning av fiskeekkoet F^^. I henhold til oppfinnelsen blir det automatisk også i området for horisontallodning inn- og utkoblet en terskelverdiinnretning avhengig av skråvinkelen. Det er videre hensiktsmessig med en utførelse i hvilken størrelsen av denne terskelverdi automatisk er styrbar i avhengighet av skråvinkelen.

Først blir i likhet med diagram d^ vist en nedre terskelverdi Sg, ved hjelp av hvilken bunnekkoet B^ og andre forstyrrelser av opptegningen forsvinner. Denne terskelverdiinnretning er allerede i og for seg fordelaktig. Det er imidlertid mulig å bruke også ytterligere terskelverdier, av hvilke Sg blir frembrakt ved hjelp av en begrenserkobling, slik at det fremkommer et skarpt begrenset fiskeekko F^,., som fremheves godt i opptegningen. Dette er særlig fordelaktig ved horisontallodning og med relativt stor åpningsvinkel.

På denne måte kan rekkevidden forbedres betydelig, uten å måtte gå over til en liten åpningsvinkel som bare er oppnåelig med større omkostninger. Dessuten opptrer denne opptegningsmåte, som riktignok er forbundet med tap av detaljer, men likevel fordelaktige opptegningsmåte, tvangsmessig først når det ellers ikke ville være mulig med noen opptegning, mens derimot for steilere loddinger som avviker fra horisontalen, som altså ikke er rettet mot store avstander, denne innretning automatisk utkoblet, slik at de tapte detaljer igjen kommer frem. Ved hvilken vinkel denne inn- og utkobling skjer, er i og for seg ikke kritisk og kan tilpasses den aktuelle ekkoloddkonstruksjon og også anvendelsesformålet. Videre er det i diagram hg til forklaring av ytterligere muligheter ifølge oppfinnelsen vist en steilere styring av forsterkerkarakteristikken 13 ved hjelp av en automatisk ytterligere forstørrelse av forsterkningen.

I det følgende skal ved hjelp av fig. 9 flere utførelseseksempler på terskelverdi- og reguleringsinnretninger beskrives, som ved en ekkoloddforsterker er styrbar , henholdsvis inn- og utkobbelbar i avhengighet av skråvinkelen for omformeren eller svingeren. Oppfinnelsen er imidlertid ikke på noen måte begrenset til disse utførelseseksempler, men kan på mange måter tilpasses særlige forhold.

A viser en terskelverdiinnretning med innstillbar og omkobbelbar terskelverdi .

A' viser en innretning for å forhindre virkningen av terskelverdiinnretningen

ifølge A for ekkodetaljer,

B viser en terskelverdiinnretning med innstillbar nedre terskelverdi,

C viser en innretning til å gjøre forsterkerkarakteristikken avhengig av

varigheten av ekkospenningen.

D viser innretningen for automatisk hevning av forsterkningen.

F viser en kurvefølgermekanisme som er anordnet i likhet med en programstyring mellom skråstillingsinnretningen og innstillingsmidlene for forsterkerkarakteristikken .

Disse innretninger er ikke nødvendige for den angitte helhet, men kan gjen-sidig være nyttige og er også hver for seg fordelaktig og anvendbar på den måte som oppfinnelsen angir.

Ytterligere deler av ekkoloddapparatet som er vist på fig. 9 , er følgende: Med I er det betegnet en sender som blir startet av en taktgiver og omkobler II, slik at ved begynnelsen av loddeperioden sendes en sterk sendepuls over den dreibare og i skråvinkel innstillbare svinger W ut i vannet. Deretter blir senderen I sperret og forforsterkeren III for mottagning av ekkoer blir koblet til svingeren W ved hjelp av omkobleren II for å motta de enkelte ekkoer som reflekteres fra objekter som treffes av sendepulsen. Svingeren W tjener derved samtidig eller både til sending og mottagning. Det er selvsagt også mulig å benytte atskilte svingere til dette. Svingeren W er skråstillbar i gaffelen 14, som videre er dreibar om aksen 15, slik at hvert punkt i det vann som omgir skipet, kan loddes. Elementene for innstilling av loddestråleretningen er vist på skjematisk måte på figurene.

Et hulrør 15 er forbundet med gaffelen 14, hvilket rør ved sin øvre ende som rager inn i betjeningsrommet, bærer et håndhjul 16 ved hjelp av hvilket svingeren kan dreies om vertikalaksen. Dessuten bærer røret 15 en viser 17 som tillater avlesning i forhold til en fast vinkelskala 18. Innstillingen av skråvinkelen blir på skjematisk _.måte antydet med en tannhjulsoverføring i betjeningsrommet. Overføringen skjer ved hjelp av et tannsegment 19, som er forbundet med svingeren W, som på sin side er sammenkoblet med et lite tannhjul 20, som sitter på en aksel 21 som ligger koaksialt i røret 15, hvilken aksel 21 i betjeningsrommet blir beveget eller drevet ved hjelp av håndtaket 22, det store tannhjul 23 og det lille tannhjul 24, slik at svingeren skråstilles synkront med innstillingshåndtaket 22. Skråvinkelen kan avleses på skalaen 25.

Etter at omkobleren II etter utsendelse av sendepulsen blir omkoblet til mottagning, ankommer mottatte spenninger til forforsterkeren III. Her kan det utføres en innstilling av forsterkningen, eksempelvis manuelt, ved hjelp av innstillingsknap-pen 16". Etter forforsterkeren kommer det forsterkning i et reguleringstrinn med røret Røl, samt et forforsterkertrinn Rø2 for effekt- eller sluttrinnet Rø4. Ved hjelp av dioden D 1 ble det totale ekkosignal demodulert, slik det også er kjent fra radioteknikken.

Utgangen av røret Rø4 er avkoblet med hensyn til bærebølgen ved hjelp av kondensatoren C^. Motstanden R^ bevirker en utvidelse av utstyringsområdet, idet forsterkerkarakteristikken ifølge (fig. 4) blir avflatet av denne. Ekkospenningen blir til slutt tilført registreringsinnretningen IV. Skrive strømmen føres frem over en strømskinne 26, en avtager 27, som på sin annen ende bærer skrivestiften 28 som ligger mot det elektrisk følsomme registreringspapir 29. Skrivestiften 28 blir ført på tvers over registreringspapiret under en loddeperiode ved hjelp av det med konstant hastighet løpende bånd 30. Derved blir det utført en opptegning svarende til ekkoløpetiden ved bortbrenning av et dekksjikt og større eller mindre fremtreden av et sort kullsjikt. 31 er et papirbord som danner motelektroden, over hvilken strøm-kretsen blir sluttet til jord. Etter hver loddeperiode blir papiret ført skrittvis frem fra forrådsrullen 32 med en strekbredde fra høyre mot venstre.

Videre blir på i og for seg kjent måte utgangsamplituden innregulert på en slik verdi at den f .eks. er uavhengig av avstanden. Slike automatiske reguleringsinnretninger for forsterkningen for utligning av langtidsvariasjoner av bærefrekvens-en på inngangen er i og for seg kjent fra radioteknikken og også fra tidligere ekkoloddapparater. I dette øyemed er det på utgangen tatt en del U4 av utgangsspenningen som føres til forsterkerens inngang eller til et eller flere mellomtrinn. Det er på figuren vist tilbakekobling på gitterrøret Rø^. Ved hjelp av dioden Dg blir det ved hjelp av spenningen U. frembrakt en retningsspenning, som forskyver arbeidspunktet for røret Rø^ , slik at det automatisk fremkommer en nødvendig forsterkningsend-ring til å opprettholde utgangsamplituden. Resultatet er den på fig. 2, 3 og 6, 7 viste opprettholdelse av utgangsamplituden, skjønt de innkommende ekkosignaler ved mindre skråstilling blir svakere på grunn av den større avstand.

I en slik, eksempelvis av et større antall mulige ekkoloddapparater, uttrukne grunnkonstruksjon er det anordnet ytterligere elektroniske innretninger som er sammenkoblet eller kan sammenkobles med innretningen til skråstilling av svingeren W, at de på fig. 4 og 8 eksempelvis angitte forsterkerkarakteristikkér fremkommer. I dette øyemed er på ingen måte alle angitte eller inntegnede innretninger nødvendige, og med de inntegnede innretninger er dermed ikke alle som kan brukes i forbindelse med oppfinnelsen, angitt. For enkelhets skyld er på fig. 9 så mange som mulig av slike innretninger anbrakt for at det ikke skal være nødvendig i hvert enkelt tilfelle å måtte gjenta de i og for seg kjente deler i et ekkoloddanlegg. I det følgende blir innretningene i samme rekkefølge som på diagrammene a^-d^ og 6g~hg beskrevet i detalj.

Det finnes mange muligheter til å styre forsterkerkarakteristikken for en ekkoloddforsterker. I dette øyemed kan elektriske innstillingsorganer og/eller koblingsorganer være anordnet på de forskjelligste steder i forsterkeren, av hvilken grunn det i illustrasjonsøyemed på fig. 9 for å vise dette, er anordnet mange elektriske innstillingselementer eller -organer E^-E7, som på ingen måte samtidig er nødvendig. Disse innstillings- og/eller koblingsorganer er ifølge oppfinnelsen sammenkoblet eller kan sammenkobles med innretningen for innstilling av loddestråle-retningens skråvinkel. Dette er skjematisk illustrert ved hjelp av den symbolske akse V. Denne er tegnet i tilknytning til skråstillingsaksen 32' for svingeren W, men kan selvsagt gå ut fra hvilket som helst vilkårlig sted i skråstillingsinnretningen. Denne blir videre fortrinnsvis anordnet ved betjeningsorganet 22 i betjeningsrommet, fordi loddeforsterkeren vanligvis vil befinne seg der. Eksempelvis kan innstillingsbevegelsen av innstillingshåndtaket 22 ved hjelp av en ikke inntegnet, bøyelig aksel overføres til en akse i forsterkeren, som på sin side driver eller påvirker de elektriske innstillingsorganer og/eller koblingsorganer for tilpasning av forsterkerkarakteristikken.

Hensiktsmessig blir imidlertid betjeningsorganet for skråstilling av svingeren W forenet med forsterkerhuset. Dette er særlig enkelt i det tilfelle da svingeren, som ikke er inntegnet, blir fjernstyrt eller skråttstilt ikke mekanisk, men elektrisk ved hjelp av en servo-innretning, slik det er mer eller mindre nødvendig ved store skip. Eksempelvis blir betjeningshåndtaket 22 eller en tilsvarende betjeningsknapp eller et håndhjul anordnet ved de øvrige betjeningselementer for loddeforsterkeren, og over elektriske overføringsorganer, såkalte resolvere, for på den ene side å skrå-stille svingeren W synkront med vinkelangivelsen, og for det annet å sammenkobles med aksen V, som i forsterkerhuset påvirker eller driver elektriske innstillings-eller koblingsorganer for forsterkerkarakteristikken.

Det er også mulig å bruke halvautomatisk overføring. F.eks. har forsterkeren en tilsvarende, ytterligere skala svarende til skråstillingsskalaen 25, på hvilken ytterligere skala ved hjelp av manuell overføring forsterkerkarakteristikken er innstillbar i avhengighet av skråvinkelen.

Det er lett å avstemme eller innstille skråstillingsvinkelen ved hjelp av be-tjeningselementene og de elektriske innstillings- og koblingsorganer således med hverandre at den ønskede verdi, henholdsvis tilstand i de elektriske organer - og dermed den ønskede forsterkerkarakteristikk - innstilles. F. eks. er dreiepotensio-meteret med en bestemt vinkelavhengighet av sine motstander allerede kjent, eller det er mulig ved hjelp av oversetningsdrivanordninger, så som f.eks. kurvefølge-mekanismer, å oppnå enhver vilkårlig til forordning. Med F er det vist i fellesskap en slik mellomdrivanordning for alle elektriske innstillings- og koblingsorganer. 33 er en kurveskive som sitter på den delte aksel V og driver en arm 34 som videre driver den parallellforskjøvne videreføring V av den avbrudte aksel V. Til denne er så elektriske innstillings- eller koblingsorganer koblet. Disse kan først være koblet for en forutvalgt eller velgbar vinkel, eksempelvis er medbringerknaster forbundet med aksen V', som først medbringer de elektriske organer ved dreininger som går ut over tilforordnede vinkler.

Ved en videre utvikling er det mulig, som allerede nevnt, å utforme kurve-skiven 23 utskiftbar, slik at det ved hjelp av en programstyring blir mulig å oppnå optimal tilpasning av forsterkerkarakteristikken til loddeforholdene. Det skal imidlertid igjen fremholdes at realiseringen av oppfinnelsen allerede kan være mulig med meget få midler eller komponenter og medfører til tross for dette be-tydelige fordeler i forhold til det som er kjent. F.eks. medfører allerede innkobling av et enkelt elektrisk innstillingsorgan virkningen i henhold til oppfinnelsen. På den symbolske akse V kan det også være koblet andre brytere eller vendere. Allerede en enkelt eller noen få koblingstrinn muliggjør frembringelse av fordelene ifølge oppfinnelsen. F.eks. er det tilstrekkelig bare automatisk å utkoble terskelverdiinnretningen A ved avvikelse av svingerens skråstilling fra ren vertikal lodning.

For frembringelse av karakteristikkforløpet a4 og b^ er eksempelvis terskelverdiinnretningen A anordnet. Denne innretning er anordnet foran sluttrøret Rø4

og nedsetter ekkospenningen etter overskridelse av en innstillbar terskelverdi S 1 , Sg til en likeledes innstillbar verdi U^, Ug. I dette øyemed er det parallelt med utgangen av røret Røg anordnet et rør Røg som forsynes méd en forspenning. Det prinsipp tilsvarende et rør Røg å anordne et gassfylt rør parallelt med forsterkerutgangen er i og for seg allerede foreslått. I henhold til denne oppfinnelse kan det også istedenfor røret Røg anordnes et gassfylt rør. Det er imidlertid mer fordelaktig å bruke et vakuumrør også generelt ved et ekkoloddeapparat med parallellkoblet terskelverdi-innretning , fordi med et slikt rør, slik det fremgår ved betraktning av diagrammet Vg, lettere lar seg tilpasse og likevel ved anordning parallelt med utgangen av et mellomtrinn (Rø2) og på grunn av pulsdriften er tilstrekkelig med hensyn til belast-ningskapasiteten.

Til styring av røret Røg blir en del Ug av ekkospenningen fra gittersiden av røret Røg ført til gitteret på røret Røg. Overskrider denne spenning en innstillbar forspenning Ug som avledes ved hjelp av innstillingsorganet Ej , f.eks. en spenningsdeler, så blir røret Røg ledende og kortslutter utgangen av røret Røg og dermed av ekkospenningen: Det tilhørende ekko , Bg vil fullstendig forsvinne i opptegningen. Ved hjelp av den innstillbare motstand Eg i strømkretsen for røret Røg og koblet

til aksen V, kan de resterende, enda registrerbare amplituder , Ug realiseres. Med aksen V er likeledes innstillingsorganet E^ forbundet, slik at terskelverdiene , Sg fremkommer.

Med 35 er en ledig kontakt for den samtidig som bryter utformede motstand Eg betegnet, ved hjelp av hvilken terskelverdiinnretningen A kan utkobles fullstendig, svarende til diagrammet . Slike motstands- bryterkombinasjoner er kjent fra radioteknikken ved kombinasjon av høyttalerreguleringen med nettbryteren. Med denne terskelverdiinnretning A alene kan altså forsterkerkarakteristikken tvangsmessig etableres i avhengighet av skråvinkelen ifølge a4, b4 og c . og dermed fremkommer allerede et fullstendig utførelseseksempel for oppfinnelsen. Herunder er således bryterkontaktene 40 og 41 samt innretningen A' tenkt eliminert eller fjernet.

Ved videre avflatning av loddestråleretningen fremkommer ved utkobling av terskelverdiinnretningen ved hjelp av Ag og ledigkontakten 35 forsterkerkarakteristikken c . Herunder vil avflatningen, som allerede nevnt, bli bevirket av motstanden R^ i utgangen av endetrinnet. Ved hjelp av motstanden R^ oppnås på i og for seg kjent måte et stort utstyringsområde uten at det er noen fare for papirforbrenning.

For å realisere en karakteristikk i henhold til d4. er det anordnet en innretning B. Denne er i og for seg kjent for justering av arbeidspunktet for sluttrøret Rø4. Som elektrisk innstillingsorgan Eg har innretningen B et potensiometer for å ta ut en fast grunngitterforspenning fra spenningen ~Ug- På. denne måte og ved hjelp av koblingen med aksen V kan arbeidspunktet videre i avhengighet av skråvinkelen forskyves til den nedre del av karakteristikken for røret Rø4, slik at røret arbeider som C-forsterker, hvorved forsterkerkarakteristikken d4. fremkommer. Herunder er koblingen mellom Eg og V utformet slik at potensiometerets glidekontakt først blir medført for overgangen fra c4 til d4 fra aksen V. Således kan det skje en kontinuerlig koblet innstillingsbevegelse, eller også ytterligere engangs- eller flergangs koblingstrinn. Resultatet er en forskyvning av terskelverdien Sg (d4). Det er imidlertid tilstrekkelig for utførelse av oppfinnelsen å koble en fast terskelverdi en gang.

I det følgende skal det eksempelvis beskrives et innstillingsorgan som er i stand til å realisere de forsterkerkarakteristikkér som ligger til grunn for utførelses-eksemplet på fig. 5-8. For diagrammet eg er i utførelseseksemplet på fig. 9 i tillegg til terskelverdiinnretningen A, som frembringer kurveforløpet 7, nettverket A<1 >anordnet på styringssiden av A. Dette nettverk A<1> har en slik tidskontant at ekkodetaljer (Fg) ikke kan komme frem til styreinngangen av terskelverdiinnretningen A, henholdsvis til gitteret på røret Rø^. Derved påvirkes terskelverdiinnretningen ikke av ekkodetaljene, heller ikke når deres amplitude i og for seg ville overstige terskelverdien. Det fremkommer således en oppdeling av forsterkerkarakteristikken i en del 7 for bunnekkoet Bg og en del 8 for fiskeekkoet Fg.

For frembringelse av diagrammene f0 og gQ, så vel som ikke inntegnede, mellomtrinn, er innretningen C med de to innstillingsorganer E4 og Eg eksempelvis anordnet, hvilke innstillingsorganer begge er koblet til skråstillingsinnretningen for svingeren, henholdsvis til den symbolske akse V. Innstillingsorganet E4 er et potensiometer som arbeider som koblet, innstillbar seriemotstand i skrivestrøm-kretsen, og resulterer i en avflatning av den skrivespenning som kommer til skrive-innretningen IV. For overgangen fra eg til f g blir terskelverdiinnretningen A utkoblet , og seriemotstanden E4 blir innkoblet, henholdsvis bryteren blir medbrakt ved hjelp av knasten, d. v. s. koblet til aksen V. Det fremkommer således en karakteristikk 9. For eg har bryteren Eg kontakten 37 og for E4 kontakten 36, slik at innretningen C ikke er virksom; den blir først tilkoblet ved overgang fra eo Q til fo0.

Er terskelverdiinnretningen A utkoblet, er også nettverket A' uvirksomt og oppspaltningen i to forsterkerkarakteristikkér blir fullført ved hjelp av det koblede innstillingsorgan Eg. En slik fordelaktig oppspaltning kan f .eks. oppnås ved hjelp av kapasitiv parallellkobling av seriemotstanden ved hjelp av de innkoblbare paral-lellkondensatorer Cg til C^. For ekkodetaljene blir herved seriemotstanden uvirk-som, slik at kurven 9 ikke innstilles for avflatningen, men karakteristikken 10, slik som denne i det vesentlige uten innretningen C ville foreligge for hele ekkosignalet. Ved overgang fra f til g, henholdsvis fra fg til gg, blir en kondensator med større kapasitet parallellkoblet ved hjelp av Eg for utligning av den lengre varighet av ekkodetaljene.

De tidskonstanter som etter hverandre blir virksomme i elementene A' og C , kan i avhengighet av loddestråleretningen variere i forholdet 1:20 og mer. Med en

nedsettelse av motstandsverdien ved hjelp av E4 fremkommer for gg karakteristikken 11 for bunnekkoet og med forstørrelsen av kapasitetsverdien ved hjelp av Eoj. blir den for fiskeekkoene gunstige karakteristikk 10 også opprettholdt i goQ som karakteristikken 12.

Forsterkerkarakteristikken ifølge ho0 kan eksempelvis frembringes slik at det for overgangen fra gg til hg skjer en utkobling av innretningen C ved omkobling ved hjelp av E4 til kontakt 38 og Eg til kontakt 39. Samtidig trer også den i dette utfør-elseseksempel på fig. 5-8 anordnede, koblede innretning B i funksjon for å innstille den nedre terskelverdi Sg. Blir dessuten i innretningen D innstillingsorganet Eg, - et potensiometer for innstilling av forsterkningen - , medbrakt, d.v.s. altså koblet til aksen V ved overgang fra gg til hg, slik at forsterkningen automatisk blir innstilt større med mindre loddestråleskråstilling, fremkommer likeledes en steilere karakteristikk i området 13'. Overstyring lar seg likevel med sikkerhet lett unngå, når evt. i tillegg til nedreguleringsinnretningen ved hjelp av U4 en terskelverdiinnretning igjen tilkobles, slik at den avstedkommer det avkuttede spenningsforløp 13. I dette øyemed kan den terskelverdi A som benyttes for eg, tas i bruk. Eksempelvis har Eg en koblingsstilling 40 med en fast anodemotstandsverdi Rg, og nettverket A' er atskillbar fra gitteret på røret Røg sammen med gitteravledningsmotstanden Rg ved hjelp av E^ (koblingsstilling 42) , slik at røret Røg arbeider som diode som ved hjelp av E^ kan gis en fast forspenning i koblings stillingen 41, slik at det i fellesskap med anodemotstanden R„ fremkommer en terskelverdi S„.

J o

Oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til de på tegningen viste utførelses-eksempler. De på fig. 9 viste innretninger kan hver for seg og likeledes i vilkårlig kombinasjon brukes til å realisere eller utføre oppfinnelsen på fordelaktig måte. Likeledes er det fordelaktig at det til innretningen for innstillbar skråstilling av loddestråleretningen er koblet eller kan kobles en innstillbar spenningsdeler som styrer eller kobler en elektronisk innretnings andel eller påvirkning av forløpet av forsterkerkarakteristikken i avhengighet av skråvinkelen. I en ikke vist utførelsesform er spenningsdeleren koblet sammen med eller kan kobles sammen med den symbolske akse V.

Det er også kjent ekkoloddapparater som bevirker innstilling av loddestråleretningen ved faste svingere ved hjelp av elektriske midler, f.eks. med faseforskyv-ende ledd mellom to mottatte spenninger. En kobling, henholdsvis mulighet for kobling, av det elektriske innstillings- eller koblingsorgan for forsterkerkarakteristikken til en slik innretning for elektrisk skråstilling eller variasjon av loddestråleretningen ligger også innenfor oppfinnelsens ramme.

Videre omfatter oppfinnelsen utformning av ikke angitte innretninger som for-bedrer en registrering eller fremvisning, f .eks. ved horisontallodning, inn og utkoblbar og/eller styrbar i avhengighet av loddestrålens skråvinkel. F.eks. er en tilpasning av loddefrekvensen etter skråvinkelen fordelaktig. Således er ved horisontallodning med hensyn til oppnåelse av større rekkevidde en relativt lav loddefrekvens, f.eks. 10 kHz, gunstig, mens derimot ved vertikallodning lydbølgene vanligvis ville trenge uønsket dypt inn i havbunnen, slik at for vertikallodning er en høyere frekvens, f.eks.'30 kHz og mer, mer hensiktsmessig.

Claims (17)

1. Ekkoloddapparat for lodding under vann, hvis loddepulssender er forsynt med en innretning for innstillbar skråstilling av loddestråleretningen, og hvis ekkosignalmottager har en efter denne koblet forsterker med foranderlig forsterker-karakteri-"stikk, karakterisert ved at mottagerforsterkeren er forsynt med en i og for seg kjent elektronisk innretning som påvirker mottagerforsterkerens karakteristikk • i avhengighet av ekkosignalets amplitude og/eller varighet, og denne elektroniske innretning videre har innstillings- eller koblingsorganer ved hjelp av hvilke påvirkningen av forsterkerkarakteristikken kan endres, og endelig at disse innstillings-eller koblingsorganer er koblet til eller kan kobles til skråstillingsinnretningen for loddestrålen.

2. Ekkoloddapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det til skråstillingsinnretningen for loddestrålen er koblet eller kan kobles elektriske innstillings- og koblingsorganer i en elektronisk innretning for fremhevning av bestemte reflekterende objekter.

3. Ekkoloddapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at dét til skråstillingsinnretningen for loddestrålen er koblet eller kan kobles elektriske innstillings- eller koblingsorganer i en elektronisk innretning for tilpasning av ekkospenningens dyna-mikkområde til det begrensede gradasjons- eller svertningsområde for en fremvisnings- eller skriveinnretning.

4. Ekkoloddapparat ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det til skråstillingsinnretningen for loddestrålen er koblet eller kan kobles elektriske innstillings-eller koblingsorganer i en elektronisk terskelverdi-innretning i forsterkeren.

5. Ekkoloddapparat ifølge krav 1,2,3 eller 4, karakterisert ved at den elektroniske innretning er automatisk inn- og utkoblbar i avhengighet av loddestrålens skråvinkel.

6. Ekkoloddapparat ifølge krav 5, karakterisert ved at den elektroniske innretning dessuten er styrbar for et tilkoblet delvinkelområde slik at forsterkerkarakteristikken blir påvirket av skråvinkelendringen i det tilkoblede delvinkelområde.

7. Ekkoloddapparat ifølge krav 4, karakterisert ved at en terskelverdi er automatisk innstillbar eller innkoblbar i avhengighet av de respektive skråvinkler.

8. Ekkoloddapparat ifølge et av kravene 4 -7, karakterisert ved at den elektroniske terskelverdi-innretning for et delvinkelområde hvor loddestråle-skråstillingen nærmer seg vertikalen, nedsetter ekkospenningen når denne ligger over en terskelverdi, og viderefører ekkospenningen uforandret eller forsterket når den ligger under denne terskelverdi og at terskelverdien er styrbar og innkoblbar i avhengighet av loddestrålens skråstillingsvinkel.

9. Ekkoloddapparat ifølge krav 8, karakterisert ved at terskelverdien har sin minste verdi for en vertikalt nedad rettet loddestråle og stiger automatisk med flatere eller mer horisontalt rettet loddestrålevinkel.

10. Ekkoloddapparat ifølge krav 4, 5, 6 eller 7, karakterisert ved at i del-vinkelområdet for horisontal lodding er en elektronisk terskelverdi-innretning automatisk inn- og utkoblbar eller styrbar i avhengighet av loddestrålens skråvinkel. r

11. Ekkoloddapparat ifølge krav 4 eller 10, karakterisert ved at for flate loddestrålevinkler kan ekkospenningen begrenses oppad.

12. Ekkoloddapparat ifølge krav 8 og 11, karakterisert ved at de to terskelverdi- henholdsvis begrensningsinnretninger er kombinert med hverandre til en innretning (A) som i et steilt <p>g i et flatt delvinkelområde er styrbar til forskjellige terskel- henholdsvis grenseverdier og er utkoblbar i et mellomliggende delvinkelområde .

13. Ekkoloddapparat ifølge krav 8, karakterisert ved at innstillingsorganer for den verdi som ekkoamplituder som overskrider terskelverdien blir nedsatt til, er koblet eller kan kobles til innretningen for innstillbar skråstilling av loddestråleretningen .

14. Ekkoloddapparat ifølge krav 3, karakterisert ved at en seriemotstand er styrbar eller innkoblbar i skrive strømkr ets en i avhengighet av loddestrålens skråvinkel.

15. Ekkoloddapparat ifølge krav 4, karakterisert ved at en seriemotstand i skrivestrømkretsen er kapasitivt forbikoblet, slik at ekkodetaljer blir styrbart eller innkoblbart fremhevet i avhengighet av loddestrålens skråvinkel.

16. Ekkoloddapparat ifølge krav 4, karakterisert ved at det foran terskelverdi-innretningen (A) er koblet et tidsforsinkelses-nettverk (A<1>).

17. Ekkoloddapparat ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det til innretningen for innstillbar skråstilling av loddestråleretningen er koblet eller kan kobles en innstillbar spenningsdeler som styrer eller innkobler andelen eller påvirkningen fra den elektroniske innretning på forsterker-karakteristikkens forløp i avhengighet av skråstillingsvinkelen.