NO129482B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremvisning på

skjermen til et katodestrålerør forholdet

mellom tiden og en tidsavhengig variabel.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremvisning på skjermen til et katodestrålerør forholdet mellom tiden og en tidsavhengig variabel.

Pra DAS 1.075-02 er det kjent å fremstille flere variabler

ved hjelp av et katodestrålerør. Anviserrøret er vanligvis mørk-styrt for å angi retningsinformasjon. Det finner bare sted en økning av belysningstyrken for å vise retningsmarkeringer.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på at det kom-plette, mottatte ekkosignal blir vist og underkastet en markering av retningsavviket på en måte som brukeren er fortrolig med. Man tar således sikte på å lette tolkningen av ekkoinformasjonen for brukeren og man tar dessuten sikte på å gi en retningsinformasjon på særlig gunstig måte.

Fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den tidsavhengige variable er overlagret ved amplitydemodulering på en høyfrekvens-bærebølge med høyere frekvens slik at den danner en omhyllingskurve for fremvisningen og at fremvisningen underkastes på

i og for seg kjent måte en modulering av belysningsstyrken 'i avhengighet av en annen variabel.

Belysningsmodulasjonen ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres

på forskjellige måter for eksempel ved at moduleringen av belysningsstyrken gjennomføres i trinn med forskjellige grader åv belysningsstyrke, som er klart gradert i forhold til hverandre.jDet foretrekkes at trinnene i belysningsstyrken er allokert til forskjellige nivåer for den andre variable.

i

Særlig betydning har den nye fremgangsmåte ved anvisning i undervannslydteknikken. Ved fiske er det vanlig ved ekkoloidding ifra trålen, å anvise vå katodestrålerøret formen til ekkoet fri<a> fisker

i

som befinner seg i trålåpningens område. Herunder er det viktig, at

i

trålens grunnline, som påvises ved vertikallodding, blir anvist tydelig skjelnbar fra fiskeekkoene og særlig fra bunnekkoene. Man benytter hertil en anvisningsmåte, hvorved anvisningen av; rnottaker-snenningens amplityde skjer ved avledning av katodestrålen på tvers av tidsaksen. Denne kjente anvisningsmåte er beheftet medi; den ulempe, at det særlig ved tette fiskeforekomster tett ved bunnen,! ikke blir oppnådd noen tilstrekkelig billedoppløsning, for å skjelne fra hverandre ekkoanvisningene fra bunnen, grunnlinen og fiskjene. Også ved pelagiske fiskerier er ofte ekkoene fra trålens grunnline og fra fiskestimen ikke til å skjelne fra hverandre. Ved anvendelse av belysningsmodulasjon ifølge den foreliggende oppfinnelse i lar opp-løsningsevnen til slike ekkobilder seg forbedre vesentlig. Benytter man hertil belysningsmodulasjonen med belysningsgrader som er av-trappet i forhold til hverandre, så blir belysningstrinnene tilordnet forskjellige, fortrinnsvis innstillbare amplitydetrinn av ekko-mottakerspenningen. Denne tilordning skjer fortrinnsvis slik,'

at de store amplityder blir anvist med liten belysningsstyrke og

i

de små amplityder med stor belysningsstyrke. Herved oppnår man, at de forholdsvis svake fiskeekkoer blir anvist med stor belysningsstyrke, mens ekkoet fra grunnlinen blir anvist med middels belysningsstyrke og det meget sterke bunnekkoet med lav belysningsstyrke. Særlig på belysningssprang-stedene gis det et klart skille mellom ekkoene fra de forskjellige objekter, særlig når en belysningsstyring skjer i grenseområdet på grunn av en ampl.itydesadel i dette trange omradet, hvorved en iøyenfallende lys skillelinje■blir anvist..

Belysningsmodulasjonen kan imidlertid også gjennomføres på vesentlig andre måter. Således er det mulig å underkaste stedvis avgrensete områder av billedskjermen for belysningsmodulasjon. Dette kan skje for bare å utsette slike områder for belysningsmodulasjonen og la det øvrige bilde være upåvirket av denne, for eksempel for å kunne merke seg modulasjonen bedre. Begrensningen av belysningsmodulasjonen til bestemte områder av billedskjermen kan imidlertid også tjene til avledning av ytterligere informasjoner, idet dette områdeutvalg kan tillegges ytterligere bestemte egenskaper til ytterligere variabler. Herunder kan belysningsmodulasjonen skje etter et bestemt linje- eller flatemønster, særlig etter et linjeraster, hvorved en særlig lett identifiserbar billedmodulasjon blir oppnådd.

Ved anvisning som skjer symmetrisk om kipplinjen, kan det benyttes en områdeseleksjon, ved hvilken belysningsmodulasjonen er virksom på bare en side av kipplinjen. På denne måte kan man også anvise størrelses forandring, særlig fortegnsforandring av en uav-hengig variabel ved sideveksling nå belysningsmodulasjonen. I undervannslydteknikken er en slik form for belysningsmodulasjon særlig egnet, for ved anvisningen av relativ-hastigheter mellom betraktningsstedet og det anloddete objekt, å identifisere bevegelsens hensikt av sideanvisningen og nullgjennomgangen av belysningsmodulasjonens sideveksel på en slik måte, at det av sideanvisningen fremgår om en Dopplerforskyvning nedad tilsvarende en tilnærming til eller om en Dopplerforskyvning oppad tilsvarende en distansering av det anloddete objekt fra betraktningsstedet foreligger, mens belysnings-modulas j onens bortgang anviser, at hverken en tilnærming eller en distansering av målet foreligger.

Blir herunder på kjent måte en egendoppler-komnensasjon benyttet, så består den fordelaktige mulighet å gi ekkobildene fra stillestående og bevegelige objekter identifikasjonskjennetegn ved hjelp av belysningsmodulasjon, og særlig å ODpnå, at bevegelige objekter fremhever seg billedmessig fra ekkoene til stillestående objekter, idet for eksempel en U-båt som beveger seg over havbunnen, gir et rastet ekkobilde, mens havbunnen selv derimot gir et urastet ekkobilde.

Belysningsmodulasjonens bortgang eller fremkomst i objekter

som står stille i ekkobildet, kan også benyttes som kriterium for den riktige innstilling av egendoppler-kompensasjonen.

I tegningen er opofinnelsen vist ved.hjelp av enkelte utfør-elseseksempler, hvori: Fig. 1 viser koblingsskjemaet for en ekkoloddanordning med

belysningsmodulasjon i to belysningstrinn.

i

Fig. 2 viser koblingsskjemaet for en ekkoloddanordning med kombinasjon av en belysningsmodulasjon med to belysningstrinn og en belysningsmodulasjon med billedområdeveksling for' anvisning av Dopplerforskyvningen.

Den i fig. 1 gjengitte ekkoloddanordning blir beskrevet som

et fiskeekkolodd. En ekkoloddsender 2 og en ekkomottaker kan være anordnet ombord på et skip eller på selve trålen. Til anvisning ombord på skipet tjener et katodestrålerør 3- I takti med ut-sendelsen av loddimpulser mot havbunnen blir katodestrålen henholdsvis dens lysflekk på katodestrålerørets skjerm ført ved hjelp av en impulsgeherator ^ styrt sagtanntrigger 5 langs en tidsaksa 6 over billedskjermen. Til katodestrålerørets andre olatepar blir ekko-mottakingssnenningen fra mottakeren 1 ført over en forsterker 7,

i

slik at katodestrålen tildeles avbøyninger proporsjonale 'med mottakerspenningens størrelse. På denne måten blir ekkoet til objekter som ligger mellom svingerne 1, 2 og havbunnen A, særlig én grunn-

i

line B som ligger tett over havbunnen og fisker C som ligger i.trålåpningens område såvel som under bunnlinen B, anvist.

Bunnekkoets a amplityde er mange ganger større enn<1>amplityden til grunnlinens B ekko b og også enn til ekkoet c fra fisker C som befinner seg i trålåpningen. Fkkoet a fra bunnen får på grunn av bunnens store utstrekning og på grunn av lydstrålingens begrensete retningsskarphet også en enda større utstrekning i tidsaksens retning enn ekkoene b og c fra bunnlinen B og fiskene C. På! grunn av den store amplitydeforskjell er det ikke mulig å bringe ekkoene a,

b og c til avbildning i deres naturlige størrelse på billedskjermen. For å anvise fiskeekkoene med tilstrekkelig amplityde, må forsterk-erens 7 forsterkningsgrad innstilles så høyt, at avledningen for bunnekkoets a amplityde går langt ut over billedskjermeris kant, som gjengitt i fig.l.

I koblingen ifølge fig. 1 er det anordnet midler, [hvorved det blir oppnådd, at anvisningens belysningsstyrke ved bunnekkoet a er meget mindre enn belysningsstyrken til grunnlineekkoets |b og fiske-ekkoets c anvisning. Ved dette belysningssprang oppstår, en klar av-tegning av grensen g mellom bunnekkoet a og grunnlineeklcoet b. Be-

i

trakteren kan herved lettere identifisere i hvilken høyde grunnlinen befinner seg over havbunnen. Dette er meget viktig, for!på den ene siden å kunne føre trålen nærmest mulig over havbunnen ved fiske-stimer somstår nær ned mot bunnen, og på den andre sidén for å unngå skader på trålen ved berøring av bunnen. Grensen h mellom

- - ■ 'i

grunnlinens ekko b og fiskenes ekko c kan skjelnes klart i ekkobildet på katodestrålerørets skjerm av'amplitydespranget mellom de to ekkobilder b og c, slik at en belysningsmodulasjon ved avtrapping i belysningsstyrken mellom disse to ekkoer ikke er nødvendig. Like-vel ville det være mulig å anordne et tredje belysningstrinn og tilsvarende å tilordne disse tre belysningstrinn tre amplitydetrinn for inngangsspenningen. I det gjengitte utførelseseksempel finnes bare to belysningstrinn. Koblingen som her er utformet for to belysningstrinn, lar seg imidlertid uten videre forandre til bruk for tre eller flere belysningstrinn. Forøvrig er den terskelverdi som tilsvarer amplitydetrinnet i den gjengitte kobling trinnløst innstillbar, slik at belysningsspranget kan forlegges til et vilkårlig sted, for å legge belysningsspranget valgvis i amplitydeforskjell-området mellom to ekko som skal anvises atskilt fra hverandre. Der-som grensen mellom ekkoene b og c derfor ikke skulle være lett identifiserbar henholdsvis nøyaktig bestemt, kan terskelen for-skyves slik, at ikke bare ekkoet a fra bunnen, men også ekkoet b fra grunnlinen, gjengis med lay, belysningsstyrke og bare ekkoet c fra fiskene gjengis med stor belysningsstyrke. Ved en slik innstilling blir da i stedet for grensen g mellom ekkoene a og b, grensen h mellom ekkoene b og c brakt markant til anvisning ved hjelp av belysningsspranget, og man kan av dette klart erkjenne grunnlinens stilling. Man kan derfor ved forskyvning av terskelen bestemme etter hverandre grensene g og h og dermed ekkoobjektenes innbyrdes stilling nøyaktig. Dette gjelder naturligvis ikke bare for de ekkoobjekter som er gjengitt i det foreliggende eksempel, nen for alle ekkoobjekter som har forskjellige avstander fra betraktningsstedet og som lar seg skille fra hverandre ved merkbare amplitydeforskjeller.

Det skal nå beskrives med hvilke koblingstekniske midler den amplitydeavhengige belysningsavtranping, som hittil er blitt beskrevet etter virkning, er blitt oppnådd med i det gjengitte eksempel.

Anordning til belysningsmodulasjon består hovedsakelig av en måleanordning for mottakerspenningens amplityde, hvormed det blir bestemt om amplityden ligger over eller under en forutgitt, innstillbar terskel, og av en anordning til omkobling av belysningsstyrken i katodestrålerøret 6 i avhengighet av am<p>litydens stilling over eller under den forutgitte amplitydeterskel. For dette formål blir mottakerspenhingen over en andre utgang på forsterkeren 7 til-ført en amplitydemåleanordning. Mottakerspenningen blir i en iike-retterbro 9 likerettet, og den likerettete spenning blir etter ut-jevning i en kondensator 10 over et potentiometer 11 ført til basis

I

på en NPN-transistor 12 > som sammen med .e-n andre transistor! 13 og:

i og for seg kjente tilhørende koblingselementer danner en :Schmitt-trigger 1<*>1.med forutgitt- terskelnivå.. I denne Schmitt-trigger kan også .den felles emittermotstand 15 til innstilling av terskelnivået være innstillbar og eventuelt bli . innstilt . automatisk ved tijelp av en styrestørrelse.

Det nositive potential til den likerettete mottakerspenning når over <p>otentiometerets 11 avtaster til basis nå transistoren 12. Ved tilsvarende høyde på dette potential blir transistoren1 12 ledende og sperrer den andre transistor 13- <ff>ra Schmitt-triggerens lH utgang blir over en soenningsdeler 19, 20 basis og dermedjlednings-evnen til en transistor 18 styrt.

Når den likerettete mottakerspenning på potentiometeret 11 overskrider og forutgitt spenningsterskel, blir transistoren 12 ledende og dermed transistoren 13 sperret. Over spenningsdeleren 19, 20 blir da transistoren 18 ledende og spenningen på Wehnelt-'sylinderen, som i transistorens 18 sperretilstand over en motstand 16 ligger på likespenningens 21 fulle høyde, synker da ned på et lavt;niva, hvis størrelse tilsvarer spenningsdelerforholdet 16/17 + 18. Belysnings-styrespenningen nå Wehnelt-sylinderen faller, og da proporsjonalt med transistorens 18 ledningsevne. Gjennom transistorens, utgang blir denne ledningsevne ved over- eller underskridelse a'v det forutgitte terskelnivå Schmitt-triggerens inngangsspenning ;sprangvis forandret. Dermed oppstår de.n ønskete trinnartige forandring av belysningsstyrken, avhengig av Schmitt-triggerens utløshingsnivå. Dette utløsningsnivå ligger alltid under maksimalpunktet til bunnekkoets a amplityde. Ligger denne terskel under bunnekkoets a am<p>li-tyde, men over amplityden til trålens grunnlineekko b, så blir bunnekkoet a skrevet med liten belysningsstyrke, mens ekkoet b fra grunnlinen og ytterligere mer ekkoet c fra fiskene skrevet med stor belysningsstyrke. Idet man forskyver terskelen ved innstilling av potentiometeret 11 eller forandring av den felles emittermotstand 15 slik, at allerede en mindre mottakerspenning, som ligger under amplityden

i

til ekkoet c fra grunnlinen, bevirker omkobling, så oppnår man, at begge ekkoene a og b blir skrevet med lav belysningsstyrke og bare ekkoene c fra fiskene blir skrevet med stor belysningsistyrke.

Naturligvis kan man utforme anordningen også. omvendt, slik at ekkoene med stor amplityde kommer.til anvisning med stor belysningsstyrke, og de med lavere amplityde. med mindre belysningsstyrke, idet den beskrevne virkemåte • foretrekkes for benyttelse ved fiske.

• . - ... f

Graden av belysningsnedgangen blir påvirket ved forandring

av spenningsdelermotstanden 20.

Fortrinnsvis er det anordnet et innstillingsorgan for terskelnivået,, som er forbundet med en gradert skala.

I fig. 2 er det vist en kobling, hvor en særlig art av belysningsmodulasjon tjener til, ved anlodding av objekter som beveger seg i forhold til betraktningsstedet, å anvise denne bevegelse og dens sammenheng, det vil si å utforme belysningsmodulasjonen slik,

at det av den kan identifiseres om det dreier seg om et relativt bevegt objekt og om en tilnærming til eller distansering fra betraktningsstedet foreligger. Når betraktningsstedet selv beveger seg, kan ekkoets frekvensforskyvninger på grunn av egenbevegelsen på i og for seg kjent måte undertrykkes ved hjeln av en såkalt egendopnler-kompensasjon, slik at bare Dopnlerforskyvningen som blir fremkalt av at andre objekter beveges, kommer til anvisning.

En slik Doppleranvisning interesserer fremfor alt ved horisontal ekkolodding. Herunder blir avstanden til de reflekterende objekter, slik som ved den vertikale ekkolodding, ifølge det første utførelseseksempel, anvist ved avledning langs en horisontal tidsakse og ekkoamplityden ved symmetrisk tverravledning til denne tidsakse. Belysningsmodulasjonen til gjengivelse av Dopplerforskyvningen blir slik utformet, at ved en Dopplerforskyvning mot høyere frekvenser, tilsvarende en tilnærming av det reflekterende objekt, blir en belysningsmodulasjon på siden over tidsaksen an-

vist og ved en Dopplerforskyvning mot lavere frekvenser, tilsvarende en distansering av det reflekterende objekt, ved en belysningsmodulasjon av anvisningen under tidsaksen, mens belysningsmodulasjonen forsvinner ved Dopplerforskyvning null. I fig. 2 er ekkoer fra slike mål med forskjellig Dopplerforskyvning gjengitt, og da et ekko d fra et mål som nærmer seg, et ekko e fra et mål som fjerner seg, og et ekko f fra et stillestående mål. Fig. 2 angir et koblings-eksempel for en anordning, som er egnet til frembringelse av en slik anvisning.

Fra sender 1 blir ekkoloddimpulser med en frekvens av for eksempel 30 kHz utstrålet. De ekkoer som vender tilbake fra reflekterende objekter blir etter mottakelse av undervannslydmot-takeren 2 forsterket i forsterkeren.7 og ført som avledningsspenn-inger på katodestrålerørets 3 vertikale platepar. ,. Katodestrålens horisontale avledning langs tidsaksen blir som i det første utfør-elseseksempel frembrakt med en sagtanngenerator 5, som med tastim-pulser fra oulsgeneratoren 4 for lydsenderen 1 blir stvrti takt med loddepulsutsendingen.

Omkoblingen av belysningsstyrken skjer som i det første ut-førelseseksempel ved anstyring av en Schmitt-trigger 14 oyer et potentiometers 11 avtaster og påvirkningen av belysningssltyringen på Wehnelt-sylinderen skjer direkte ved Schmitt-triggerens utgang over koblingselementene 16 -.20, som er beskrevet i forbindelse med fig. 1. Herunder blir imidlertid ikke potentiometeret; 11, som i det første ut førelseseksempel, tilført en likerettet og utjevnet

i

spenning som er avledet av mottakerspennmgen, men i stedet er koblingen slik utformet, at pot entiometeret 11 blir tilført iden samme vekselspenning som avledningssystemet for amplitydeavledningen på

I

tvers av tidsaksen. Herunder når imidlertid bare en halvbølge til enhver tid frem til potentiometeret, mens den andre blir-' stoppet, alt etter som det foreligger en Do<p>plerforskyvning onpad,' eller ned-

l

ad. Hertil blir mottakervekselsoenningen etter forsterkning i avlednings forsterkeren 7 tilført en transformators 22 primærside, på hvis sekundærside den ene halvbølge over en likeretter 2'3 og den andre halvbølge over en likeretter 24 blir tilført potentiometeret 11 som styresnenning. Overfor et jordet midtuttak 30 opptrer det oå kondensatorer 28 og 29 en spenning som med hensyn til sin polaritet og tid i forhold til midtuttaket 30 er lik avledningen av stråle-strømmen i katodestrålerøret. Man kan også fremstille det slik, at ledningskretsen med kondensatoren 28 og en etterfølgende diode 23

i

omfatter en skj ermbildehalvdel, kondensatoren 29 med en,' etterfølg-, ende diode 24 den andre skjermbildehalvdel og midtuttaket 30, som er lagt mot nullnotential, omfatter kip<p>linjen. Enten blir likeretteren 23 eller likeretteren 24 ved påtrykking av en ,'sperrespenning sperret for gjennomgang av den tilhørende halvbølge:, slik at til en hver tid bare en av de to halvbølger kommer på <p>otentiometeret 11 som styrespenning. Disse sperrespenninger blir tilført |over avsperr-ingsledninger 25, 26, hvis potential blir bestemt av en koblings-anordning 27 for måling, av Dopplerf orsky vningen . !

Likeretterne 23 og 24 er over kondensatorne 28 og 29 koblet til de to ender av transformatorens 22 sekundærvikling;og til midtuttaket 30 over motstander 31 og 32. Potentiometeret 11, som er paralellkoblet med en kondensator 33, er koblet med en| side til

i fellesforbindelsen mellom likeretterne 23 og 24 og med,' den andre side til transformatorens midtuttak 30.

i

I anordningen 27 for måling av Dopplerforskyvningen blir alt

■ i

i

i

etter som om det foreligger en Donplerforskyvning opoad eller nedad, en transistor 34 eller 35, som er koblet som likespennings-differ-ensforsterker, ført fra sperrende til ledende tilstand og derved blir en sperrespenning fra en spenningskilde 36 over motstander 38 og 39 og avsperringsledningene 25 og 26 lagt enten på likeretteren 23 eller på likeretteren 24.

For å påvirke ledeevnen til likespennings-differens forsterkeren med transistorene 34 og 35 avhengig av Dopplerforskyvningens retning, blir den forforsterkede mottakerspennings frekvens blandet med en referansespennings faste frekvens og i et tilkoblet reaktans-filter 43 blir faseavviket som er betinget av frekvens forskyvning bestemt og tilført transistorene 34 og 35 som avledet likespenning for å bevirke styring.

For dette formål blir mottakerspenningen fra avledningsfor-sterkeren 7 ført til et frekvensblandetrinn 40, som er forbundet med en oscillator 41. Ved en sendefrekvens på for eksempel 30 kHz og en referansefrekvens på 29 kHz, dannes for stillestående objekter med Dopplerforskyvning null en differens- eller blandefrekvens på 1000 Hz. Ved egendopplerkompensasjon dannes for bevegte objekter ved tilnærming mot betraktningsstedet forhøyning og ved distansering fra betraktningsstedet senkning i blandefrekvensen med tilsvarende avvikninger fra middelfrekvensen på 1000 Hz. Blandefrekvensen føres først gjennom en avstemmingskrets 42 og kommer deretter til et lavpassfilter 43 med en spole 44 og en kondensator 45. For å

få bedre innsvingningsforhold er dette lavpassfilter på inn- og utgang koblet til en motstand 46 og 47. Lavpassfilteret er nøyaktig avstemt på middelfrekvensen 1000 Hz. Er mellomfrekvensen lik middelfrekvensen 1000 Hz, underkastes den en full fasedreining på 360° og blir av en etterfølgende mottakttransformator 48 overført til en fasediskriminator 49 som er koblet til transformatorens sekundærside. Foran lavpassfilteret 43 blir en delspenning av mellomfrekvensen tilført en faseskyver 58 for 90° forskyvning, som med sin spennings førende utgang er koblet til midtuttaket 50 på transformatorens 48 sekundærvikling.

Er mellomfrekvensen lik middelfrekvensen, så er s<p>enningene som opptrer på likerettere 51 og 52 i de symmetrisk oppbyggete ledningskretser til fasediskriminatoren 49 like store, og norm-spenningen på diskriminatoren er null. Avviker mellomfrekvensen fra middelfrekvensen på 1000 Hz, dannes det i lavpassfilteret en faseforskyvning som er avhengig av frekvensavvikets størrelse og som virker slik at spenningen over den av kondensatorer og ohmske

I

motstander bestående brogrener 53 og 54 i fasediskriminatjoren 49 kommer ut av likevekt. Over beskyttelsesmotstander 55 ogJ57 når spenningen ved fasediskriminatorens utgang frem til basis av transistorene 34 og 35, som på foran beskrevet måte arbeider|som likespennings-dif ferensforsterker. Spenningene som opptrer på kollektor-arbeidsmotstandene 38 og 39 blir, som anført ovenfor, tilført likeretterne 23 og 24 over ledningene 25 og 26 som sperrespenninger. Er for eksempel transistoren 35 sperret, så blir i forhold til transformatorens 22 midtuttak 30 nesten hele den negative spenning fra

spenningskilden 36 virksom. Dermed blir likeretteren 23 tilført en slik negativ forspenning, at positive halvbølger som kommer over kondensatoren 28 ikke slippes igjennom dioden 23.

Dette har ytterligere til følge at Schmitt-triggeren 14 som er koblet til potentiometeret 11 som beskrevet under fig. 1, ikke kobler og følgelig blir bare mottakersignalet på den ene skjermbildehalvdel lyst anvist.

Når transistoren 35 er sperret, er transistoren 34 ledende og dens lave kollektorpotential når over avsnerringsledningen 26 , til dioden 24. Dioden 24 er da ledende for positive halvbølger, slik at Schmitt-triggeren 14 over potentiometeret 11 ved overskrid-else av terskelnivået blir koblet og frembringer.en opptegning med senket belysningsstyrke på den andre skjermbildehalvdel.

Er Dopplerforskyvningen null, opotrer det på transistorenes 34 og 35 basis nøyaktig den samme spenning. Disse to transistorer

er da begge ledende, og det oppstår en indifferent koblingstill-stand. Av denne årsak innstiller det seg på begge sider av tidsaksen enten en opptegning med stor eller en opptegning med liten belysningsstyrke. En eventuell tvil om nærværet av Doppelfor-skyvning null kan lett fjernes ved at potentiometerets 11 terskel blir slik forskjøvet at Schmitt-triggeren 14 må kobles inn. Oppstår da fremdeles ingen forskjellig belysningsstyrke på de to sider av tidsaksen, kan det bare bero på at det foreligger Dopplerforskyvning null.

For å utlikne eventuelle forskyvninger av omkoblingstids-punktet fra nulllinjen kan, for eksempel foran potentiometeret 11, et ytterligere innstillbart tids.ledd innkobles.

Belysningsmodulasjonen er for eksempel ved hjelp av neddrei-ing av potentiometeret 11 utkoblbar, for å kunne drive katodestråle-røret på vanlig måte.

Belysningsmodulasjonen ifølge oppfinnelsen kan ytterligere tjene til å anvise avviket til det anloddete mål og avvikets for-

tegn, henført til en referanseretning, for eksemnel vertikalret-

ningen, ved tilordnet forskjellig belysningsmodulasjon, særlig ved ensidig modulasjon med sideveksel. Herunder blir hensiktsmessig av mottakerretningens avvik i 'forhold til referanseretningen ved hjelp av en i og for seg kjent mottakerbasis med to mottakere eller to mottakergrupper som ligger i avstand fra hverandre, avledet en fase-forskjell, som over en fasediskriminator frembringer styrespenningen,

for eksempel styrespenningen på potentiometeret 11, for belysnings-modulas j onen.

En sideveksel for belysningsmodulasjonen, som er særlig hensiktsmessig til anvisning, av Dopplerf orsky vningen og peileretningen henholdsvis målets avvik til den ene eller den andre side, kan på

særlig fordelaktig måte virkeliggjøres ved at det dannes en vekselspenning som er pronorsjonal med mottakerspenningen og denne føres på i og for seg kjent måte til katodestrålerørets tverravlednings-

system, og at ytterligere av en vekselspenning som med hensyn til. fase og polaritet stemmer overens med avlednings spenningen, avledes en styrespenning for belysningsstyrken på en slik måte at til en-

hver tid atskilte styrespenninger som er tilordnet vekselspenningens to strømretninger kommer til virkning over to strømveier (23, 24),

og at det av Dopplerforskyvningens fortegn eller en annen målestørr-

else som skal anvises ved sideveksel av belysningsmodulasjonen, av-

ledes en sperrespenning for den ene eller den andre strømvei.

Innenfor rammen av oppfinnelsen kan mange modifikasjoner og

andre utførelser gjennomføres. Således er det for eksempel mulig å

måle hastigheten idet man forandrer oscillatorfrekvensen inntil det ved bortgang av Doppleranvisning på katodestrålerøret fastslås lik-

het mellom mottakerfrekvens og sammenliknings frekvens. På en skala som er anordnet i forbindelse med den styrbare oscillators 4l innstillingsorgan, kan da hastigheten avleses. På denne måte er det for eksempel mulig med en svingbar svingebasis å måle fartøyets egen hastighet, enten gjennom vannet, idet man lar svingeren stråle skrått mot vannoverflaten, eller hastigheten i forhold til bunnen,

idet man retter svingeren skrått mot bunnen, eller av driftshastig-

heten, idet man retter svingeren nå tvers. Dessuten er det på denne måte også mulig å foreta en måling av sjøgangen eller av løftningen som skipet underkastes på grunn av sjøgrngen, idet man retter sving-

eren loddrett mot havbunnen.

.En markant atskillelse i forhold til normal anvisning lar seg

oppnå særlig ved at belyssningsmodulasjonen skjer etter en bestemt linjeraster eller flatemønster, særlig etter en linjeraster. Man

kan forbinde en slik linjeraster med den i det andre utførelses-

eksempel ifølge fig. 2 beskrevne halvsidige belysningsstyring og benytte den til å utforme anvisningen for Dopp.l erf orsky vningen enda mer markant. Man kan imidlertid også benytte rasteren for å innføre en ytterligere informasjon, f Dr eksempel en ir formasjon over peile-

retningen ved siden av Dopplerforskyvningen, idet en tilsynekomst av rasteren blir tatt som kriterium for at målet ligger foran. Ved avvik fra denne stilling mot Tøyre eller venstre må rasteren da for-

svinne .

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for fremvisning på skjermen til et katode-

strålerør forholdet mellom tiden og en tidsavhengig variabel,karakterisert ved at den tidsavhengige variable er overlagret ved amplitydemodulering på en høyfrekvens-bærebølge med høyere frekvens slik at den danner en omhyllingskurve for fremvisningen og at fremvisningen underkastes nå i og for seg kjent måte en modulering av belysningsstyrken i avhengighet av en annen variabel.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at moduleringen av belysningsstyrken gjennomføres i trinn med forskjellige grader av belysningsstyrke, som er klart gradert i forhold til hverandre.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at trinnene i belysningsstyrken er allokert til forskjellige nivåer for den andre variable.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, benyttet for fremvisning ved ekkolodding hvor amplityden til ekkosignalene fra reflekterende gjenstander indikeres ved avbøyning av elektronstrålen på tvers av en tidsakse, karakterisert ved at trinnene i belysningsstyrken er allokert til forskjellige ampli-tydenivåer på ekkosignalene.

5- Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2,karakt e-risert ved at lokale, begrensete områder av fremvisningen underkastes modulering av belysningsstyrken.

6. Fremgangsmåte -i samsvar med krav 5>karakterisert ved at moduleringen av belysningsstyrken er begrenset til et snesielt mønster av linjer eller områder i fremvisningen.

7. fremgangsmåte i samsvar med krav 5 eller 6, karakterisert ved at fremvisningen er symmetrisk i forhold til tidsaksen og moduleringen av belysningsstyrken er effektiv bare på en side av bevegelseslinjen på et visst tidspunkt.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 7, karakterisert ved at variasjonen i den andre variable indikeres ved forandring i den side av tidsaksen som moduleringen av belysningsstyrken gjennomføres på.

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 7 eller 8, karakterisert ved at overskridelsen av en tidsavhengig variabel over en forutbestemt verdi indikeres ved at moduleringen av belysningsstyrken forsvinner.

10. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 7 til 9, karakterisert ved at moduleringen av belysningsstyrken på motsatte sider av tidsaksen tjener til å angi henholdsvis økning og senkning av Doonler-forskyvning.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert ved at forsvinning av moduleringen av belysningsstyrken eller forandring av siden til en ekkofremvisning av statiske gjenstander benyttes som kriterium' for riktig innstilling av egen Dopp ler-kompens as j on.

12. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at avviket til et innpeilet mål fra en bestemt retning og retningen av avviket indikeres ved tilordnet forskjell i moduleringen av belysningsstyrken.

13. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12, karakterisert ved at en styrespenning som representerer Doonler-forskyvning benyttes til å utføre moduleringen av belysningsstyrken over en fasediskriminator, 14-. 0.

Fremgangsmåte i samsvar med krav 7 , benyttet for ekkolodding, karakterisert ved at en vekselspenning som er proporsjonal med en mottatt fkkospenning dannes og tilføres som en avbøyningsspenning til avbøyi ingsplatene til ' atodestrålerøret på tvers av tidsaksen, idet en ftyrespenning for moduleringen av belysningsstyrken avledes fra en vekselspenning som i fase og polaritet faller sammen med avbøynings?penningen på en slik måte at de atskilte styrespenniriger som er tilorcnet vekselspenningens to strømretninger kommer til virkning over to strømveier og idet en blokkeringsspenning for den ene eller den andre strømvei avledes fra fortegnet til Doppler-forskyvningen slik at den side av fremvisningen som skal underkastes modulering av belysningsstyrken blir bestemt.

15. Fremgangsmåte i samsva: med krav 14, karakterisert ved at det for dannelse av fremvisningen benyttes en transformator med et midtuttak som er koblet til en krets som gir tversgående avbøyning av elektronstrålen, idet de to halvdeler av transformatorens sekundærvikling er kortsluttet med motstander og endene til sekundærviklingen er forbundet over likerettere på samme måte til et felles punkt som er koblet til katodestrålerørets styring av belysningsstyrken og idet likeretternes strømbaner er koblet til styreledninger som er boblet til en diskriminator-utgang og påtrykker reverseringsspenninge-'' på den ene eller andre likerettervei.