NO158358B - Fremgangsmaate og innretning for farvemaale-analyse av en trykt farvemaalestrimmel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og innretning

for farvemåle-analyse av en trykt farvemålestrimmel ifølge ingressen til kravene 1 og 10.

Innretninger av nevnte art, såkalte densitometer, anvendes spesielt mye i trykkeriyrket. De muliggjør trykkeren å gi en objektiv .uttalelse om kvaliteten til trykkeriprodukt-ene såvel som tilsvarende innstilling henholdsvis etterregu-lering av trykkeriinnretningen med henblikk på et ønsket resultat ved hjelp av en farvemåle-analyse av en medtrykket farvemålestrimmel og sammenligninger med den derved funnede måleverdien med en skalverdi. Faglitteraturen beskriver nærmere om dette, jfr. f.eks. US-A-4 200 932 og US-A-3 995 958 og de deri oppførte skrifter.

Det er ønskelig å automatisere så mye som mulig målingen og vurderinger en farvemålestrimmelen. Av denne grunn er også blitt kjent forskjellige såkalte føle- eller avsøknings-densitometer, som er forsynt med et på en bro,

som strekker seg over det trykte arket, frem og tilbakebevegelig målehode og en tilsvarende styring, og som kan avføle og måle målestrimmelen mer eller mindre automatisk.

Et grunnleggende problem ved den automatiske måle-strimmelmålingen består i fremfinningen og identifiseringen av de enkelte målefeltene, såvel som det å finne frem til en egnet målestilling, henholdsvis riktig tilordning av måle-signalene i forhold til de enkelte målefeltene. Derved må

det tas hensyn til at måleholdet henholdsvis elektronikken som styrer målehodet kun kan orientere seg etter den fra målestrimmelen tilveiebragte informasjon, når det blir sett bort fra de ubrukelig og i regelen uønskede spesialtilfellene,

som benytter ytterligere hjelpemiddel som synkroniserings-tegn o.l.

Det i DE-A-29 01 980 beskrevne avfølings-densitometer blir dette problemet berørt idet målestrimmelen blir kontinuerlig avfølt og det derved tilveiebragte målesignal blir to ganger differensiert. Ved differensiering to ganger oppstår målefeltgrense 0-gjennomgangene til signalet. Som egnet målefelt-midte og målested blir nå det stedet definert, som følger i en bestemt på forhånd gitt avstand fra 0-gjennom-gang, og dermed en målefelt-grense. For enkel korrektur av apparaturfeilene som opptrer i løpet av forløpet blir på grunn av strukturen til farvestrimmelen som skal måles, tatl; hensyn til bare tetthetssprangene i en retning for erkjennelse av målef eltgrensen ved til sparende vekslinger av f arvef i.'.teret som er koblet foran målehodet.

Ved dette kjente densitometeret er det sikret en tilveiebringelse av målef eltgrensen bare når det i fa;:ve-målestrimmelen følger etter hverandre fulltonefelt med tilstrekkelig høy tetthet og stadig vekslende farve. En ytterligere enda mer tungtveiende ulempe består i det at for densitometeret må såvel oppbygningen henholdsvis strukturen til målestrimmelen som også den nominelle målefeltlengden være kjent, slik at farvefilteret på en egnet.måte kan bli vekslet, og målefeltmidten kan bli bestemt som målestilling.

I US-A-3 995 958 er beskrevet et annet til en viss grad automatisk arbeidende føle-densitometer. Dette densitometer avføler målestrimmelen i diskret skritt, idet bestemmelsen av en farvetetthetsmåleverdiendring av bestemt grad ved 2 etter hverandre følgende avfølingsskritt, blir utnyttet til fremvisning av en overgang mellom to målestrimmelblokker med forskjellige farveegenskaper. Som mål angivende farve-te tthetsmåleverdi for en blokk blir den måleverdien ved det respektive stedet utvalgt, som har en bestemt avstand fra det etter ovenfor nevnte kriterium fremfunnede overgc.ngssted. Etter hver blokkovergang, blir en veksling av farvefilteret gjennomført for å sikre et tilstrekkelig stort tetthetssprang for den neste følgende blokkovergang.

En ulempe med dette kjente densitometeret består deri at den forutsetter en hel bestemt oppbygning av farvemålestrimmelen, nemlig en cyklisk følge av gjensidige; overlappende fulltoneblokker eller tomblokker. Dessuten må farve-rekkefølgen til de enkelte blokker være kjent for densitometeret, henholdsvis dens styring. Dessuten må også lengden på de enkelte blokkene være kjent for å bestemme det virksomme målestedet på grunn av den relativt unøyaktige fremfunnede blokkovergangen•

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skal disse ulempene bli unngått, og en fremgangsmåte og innretning bli forbedret, slik at det er mulig med en størst mulig fullautomatisk avføling av vilkårlige farvemålestrimler og da uavhengig av målestrimmelens oppbygning, og uten at dens struktur er kjent på forhånd. For den automatiske avfølingen, skal det spesielt ikke være nødvendig med noe synkroniserings-merke eller lignende, og heller ikke noe filterveksling.

Disse kravene blir ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebragt ved en innretning og fremgangsmåte som angitt i hhv. krav l's og krav 10's karakteristikk. Fordelaktige ut-forminger er beskrevet i de øvrige kravene.

Ifølge oppfinnelsen blir oppgaven løst på to måter, som hver for seg tilveiebringer en betraktelig forbedring i forhold til teknikkens stilling. For det første er dette bestemmelsen av den egentlige målestillingen, altså det stedet henholdsvis følerstedet ved hvilke det målgivende følesigna-let får det angjeldende feltet til farvemålestrimmelen skal bli tatt ut, ved hjelp av hvilket en analyse av farvestrimmelen blir foretatt i et såkalt erkjenningsforløp, og lagring av den således fremfunnede måleposisjon. På grunn av lagrin-gen av måleposisjonen er det kun nødvendig en gang å utføre dette erkjenningsforløpet, og det kan derfor bli gjennomført med den nødvendige nøyaktigheten. Ved måling av ytterligere trykt papir (med samme farvemålestrimmel) er målestillingen allerede kjent, og farvemålestrimmelen må således kun bli avfølt ved denne måleposisjonen, noe som naturligvis går hurtig for seg, og kompenserer stort sett tiden som er nødvendig for relativt langsomt erkjenningsforløp. Det andre oppfinnelsesmessige tiltaket er selve måleposisjonsbestemmel-sesmåten. Ved at måleposisjonen blir opptatt i området av flatstedet til farvetetthetsforløpet, er en vesentlig tilfor-latelig anordning av måleverdien i forhold til de enkelte målefeltene til fargemålestrimmelen mulig, hvor praktisk talt ikke noe kunnskap om oppbygningen til fargemålestrimmelen kreves.

Som allerede nevnt, letter henholdsvis forbedrer, hver av de begge oppfinnelsesmessige tiltakene den maskinelle dnsiometriske analysen av farvemålestrimmelen allerede hver for seg. I kombinasjon blir denne forbedringen imidlertid betraktelig øket.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under hen-visning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et forenklet riss av et utførelses-eksempel av innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser et riss av målebroen på fig. 1.

Fig. 3 viser målebroer på fig. 2 i en delvis: demon-tert henholdsvis åpnet tilstand.

Fig. 4 viser målehodet på fig. 3 sett forfra.

Fig. 5 viser målehodet segg fra undersiden.

Fig. 6 og 7 viser kurver for nærmere angivelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 8 viser et prinsipp blokksjaktdiagram over

de elektriske delene til innretningen.

Fig. 9 og 10 viser en klemblokk i henholdsvis verti-kalt snitt og sett fra undersiden.

Den på fig. 1 viste innretning omfatter et målebord 1 og på henholdsvis under dette en målebro 2 med en målevogn 3, fire klemblokker 4 for fastholdelse av et..trykt ark 5 som skal måles, en elektronikkdel 6 og en persondata^ maskin 7. Bordets 1 plate består av tre og har under et øverste dekksjikt et stålblikksjikt, som gjør det mulig å fastholde det trykte arket 5 ved hjelp av magneter e.l. Elektronikkdelen 6 er utført som innskyvningsmodul. Den med den integrerte billedskjemterminal-forsynte persondata-maskin 7 er dreibart festet på bordet. Målevekten 3, elektronikkdelen 6 og persondatamaskinen 7 er sammenkoblet med ikke viste ledninger.

Elektronikkdelen 6 har et mikroprosessorsystem og snittsteder for behandling av de der tilførte såvel siom frembragte måle- og styresignal. Prosessorsystemet i elektronikkdelen arbeider med persondatamaskinen 7 i såkalt "Master-Slave-drift", idet persondatamaskinen har kontrollfunksjonen og foretar beregningen av de målte og inngitt data, riens systemet i elektronikkdelen står for utførelsen av målingen og bevegelsen av målevognen (jfr. også fig. 8).

På fig. 2 og 3 er målebroen nærmere vist. Den innbefatter to vertikale sidedeler 11 og 12, som bærer de øvrige delene av broen, såvel som tildekningshettene 13 og 14, som dekker til mellomrommet mellom begge sidedelene og som er dreibart lagret til disse, slik at de i den på fig. 3 viste stilling kan bli svinget fra hverandre og gi tilgang til den indre delen av målebroen. Begge sidedelene 11 og 12 er forbundet med hverandre ved hjelp av en føringsaksel 15

og en kun antydet vist forbindelsesstang 16.

På føringsaksen 15 er målevognen betegnet med 3 førte frem- og tilbakebevegelig såvel som dreibar om akselen. Målevognen 3 består av en med to kulelagerforsynt førings-blokk 17, og to til denne festede målehoder 18 og 19, såvel som et på begge sider oppover bøyd lede- eller nedholdnings-blikk 20. På undersiden er målevognen forsynt med valser 21 såvel som to avfjærede nedholdningsbøyler 22 (fig. 4 og 5). Ved drift støtter seg målevognen med sine valser 21 mot det trykte arket 5 som skal måles, hvorved avstanden mellom målehodéne 18 og 19 og de enkelte feltene MF til den på det trykte arket seg befinnende målestrimmel MS alltid er kon-stant., Målehodene er av den typen som beskrevet i US-BS 4 078 858, idet målehodet 19 måler simultant tre farvekana-ler, mens det andre målehodet 18 har bare en kanal, men derfor er utført med manuelt eller evt. programstyrt vekselbart filter. Målehodet 18 er bestemt for spesialtilfeller for måling av hus- og utsmykningsfarver, i normaltilfelle blir imidlertid, som beskrevet senere, alltid anvendt simultan-målehodet 19.

For drift av målevognen 3 er anordnet en tannrem 23, som er ført over to til sidedelen 11 og 12 dribart lagrede ruller eller valser 24 og 25, og festet mot den nedre side-spalten til føringsblokken 17. Den på fig. 3 venstre valse 25 er drevet av en trinnmotor 27 over en med streklinjean-tydet tannremsreduksjonsgear 26. Den andre valsen 24 er fritt dreibart lagret i en spenninnretning 28. Trinnmotoren 27 og gearet 26 er således dimmensjonert at tannremmen 23 og dermed målevognen 3 pr. fullstendig motortrinn, blir videre transportert med 0,1 mm.

I den bakre tildekningshetten 13 er en førings-profil anordnet, i hvilke er anordnet den ikke viste elektriske flatledningsforbindelsen mellom målevognen 3 og elektronikkdelen 6. På sidedelene 11 og 12 i oppslått lukket, stilling, er videre anordnet hjelpeblokker 30 antydede hurtig-koblinger for fastholdelse av begge tildekningshettene 13

og 14, såvel som en lysport 31, som samvirker med en ikke vist blekkstrimmel eller lignende på føringsblokken 17 henholdsvis målevognen 3, slik at målevognen automatisk blir stoppet når den ene eller den andre sidedelen som følge av f.eks en styringsfeil kommer nærmere enn en bestemt minste-avstand.

I den fremre tildekninghetten 14 er festet en

i tverrsnitt U-formet innretning 32, i hvilke er anordet fem jevnt over målebroens lengde fordelte markeringslamper 33. Disse lampene består hver av en lyskilde i form av såkalt streklampe 33a i øvre delen av holdeinnretningen, og en projeksjonsoptikk 33b i den nedre holdedelen, og frembringer på det trykte arket 5 på en linjeliggende markeringslysstreker 34, hver på 20 mm lengde. Strålegangen til lampen 33 er antydet på fig. 2 ved hjelp av strek-prikkede linjer 34a. Lysstrekene tjener til utretting av det trykte arket 5 slik at målestrimmelen MS ligger nøyaktig under bevegelsesbanen til begge målehodene 18 og 19. For nøyaktig justering av selve lysstreken, er projeksjonsoptikken 33b eksentrisk anordnet, og gjort dreibar i holdeinnretningen. Istedet for lysstreken kan markeringen naturligvis også være et lyspunkt eller kryss.

På oversiden av den fremre tildekkingen 14 er anordnet en vippebryter 35, med hjelp av hvilke målevognen 3 kan manuelt bli styrt til den ønskede målestillingen langs målestrimmelen MS. For å lette den manuelle innstillingen, er nedholdingsblekket 30 forsynt med et inspeksjonsvindu 36 (fig. 5), hvis kontur danner en viser 37, som stiir i et fast rommessig forhold til den med 38 og 39 betegnede optiske akse til de to målehodene 18 og 19.

Oppbygningen av magnetklemblokkene 4 fremgår av

fig. 9 og 10. Hver blokk 4 omfatter to arkanslag 4a. Mellom disse er anordnet ankeret 4b til en fastholdelsesmagnet 4c og dreibar om en horisontal akse 4d. I den bakre blokkdelen er opplagret enda en vertikal stift 4e, som er mekanisk koblet med ankeret 4b og viser ankerstillingen optisk. Ved påføring av spenning til magneten 4c, trekkes ankeret 4b opp, og trykker dermed samtidig et fjærende trykkledd 4f på ankeret 4b nedover, hvorved et allerede anordnet trykt ark blir fastholdt. Påvirkningen av arkklemmeblokken 4 skjer via elektronikkdelen 6 automatisk før målevognen 3 blir satt i bevegelse.

Den elektriske forbindelsesledningen til de enkelte delene av målebroen med. hverandre:og med den elektroniske delen er ikke vist på tegningen for å ikke gjøre disse for utydelige.

På fig. 8 er vist et blokksjaltdiagram av de elektriske delene til innretningen, så langt som nødvendig for å vise funksjonen av innretningen. Det viste blokkskjemaet er naturligvis et rent eksempel, og naturligvis kan de enkelte funksjonene til innretningen uten videre bli verifisert på andre måter.

Den sentrale delen til koblingen er, som allerede nevnt, persondatamaskinen 7. Denne kan i prinsippet være en-hver mikrodatamaskin. Persondatamaskinen er forbundet med elektronikkdelens 6 mikroprosessorsystem, til hvilke igjen ikke nærmere viste ledninger er tilsluttet øvrige elektriske og elektroniske elementer og deler. Her er vist bryter 35 for manuell styring av målevognen, enheten 40 med 4 magnetklem-blokker 4 for fastholdelse av det trykte arket på målebordet, lysporten 31 for begrensning av målevognsbevegelsen, et grense-snitt 41 for styring av trinnmotoren .27, tre måleforsterkere 42-44 for de tre fotofølerene 45-47 i simultanmålehodet 19

og en måleforsterker 48 for fotoføleren 49 i spesial- eller ekstramålehodet 18. Videre er fremfor alt analog-digital-

overganger ikke spesielt viste analog-digitalvandlere anordnet.

Ifølge ovenfor nevnte stemmer i hovedsaken apparat-oppbygningen til innretningen med funksjonsmåten til den kjente innretningen av denne typen, f.eks. beskrevet i US-A-3 995 958. Målevognen 3 blir således manuelt eller automatisk ført langs målestrimmelen MS som skal undersøkes på det trykte aricet 5,

og de derved fra (respektive aktive) målehoder 18 og 19 opp-fattede remisjonsverdier, blir i en elektronikk (her elektronikkdelen 6 og persondatamaskinen 7) bearbeidet henholdsvis vurdert.

I det følgende blir arbeidsmåten til innretningen henholdsvis målefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og forskjellen i forhold til den nettopp nevnte kjente innretningen nærmere beskrevet.

En av de grunnleggende ideene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at måleforløpet blir oppc.elt i to faser, og da i et såkalt erkjenningsforløp og ett eller flere derpå følgende måleforløp. I tidsmessig.som første gjennomførte erkjenningsforløp, blir farvemålestrimmelen, som først er ukjent for innretningen, periodisk avfølt i korte avstander, og de derved fremfunnede følerverdiene for oppbygningen til målestrimmelen såvel som de best egnede måleposis jonene i strimmelen blir tilveiebragt. I det følgende måleforløpet blir nå farvetettheten målt på vilkårlig mange trykte ark ved den i løpet av erkjenningsfdrløpet bestemte måleposisjon og med samme farvemålestrimmel, og så tilført vurderingsinnretningen. Ved første trykte ark kan målefor-løpet naturligvis også bli gjennomført sammen med erkjennings-forløpet.

I det påfølgende flyteskjema er dette arbeidsprin-sippet ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilt.

På fig. 6a er vist et utsnitt av et typisk tstthets-forløp, hvor det ved periodisk avføling av en målestrimmel MS i løpet av erkjenningsforløpet oppstår, idet det på abcis-sen er opptegnet den med i indekserte fremskyvnings-inkrement til målevognen, henholdsvis målehodet langs målestrimmelen MS. De tre kurvene DM, Dy og Dc viser forløpet til simultan-målte tetthetsverdier DM , Dy , og Dc for de tre farvene

i i i

magenta, gul og cyan i de enkelte avfølingspunktene i, fordi her med MFl til FM4 betegnede målefelt til målestrimmelut-snittet MS.

Som det her fremgår, har tetthetsforløpet ir.nenfor de enkelte målefeltene MF mer eller mindre utpregede flate steder, mens de ved overgangene mellom dé enkelte må]efelt-ene har realtivt steile flanker. Midten av dette flate stedet er åpenbart mulige målestillinger for måleforløpet. Analysen av målestrimmeloppbygningen i løpet av kjenningsforløpet avhenger av ifølge den andre vesentlige grunntanket meid oppfinnelsen, av tilveiebringelsen av disse flatestedene til tetthetsforløpet. Derved blir alle på en nå beskrivende måte tilveiebragte flatsteder og dermed i prinsippet mulige måleposis joner som riktige måleposisjon derved utvalgt, som dessuten tar hensyn til en på forhånd gitt minimal male-feltlengde og det blir forhindret at flere måleposisjoner faller på et lengre målefelt. Etter denne analysen av den geometriske oppbygning av målestrimmelen, kan analysen av målefeltene angående den kvalitative typen (farve, rasterart etc.) begynne.

For å erkjenne flatstedene blir den ukjente målestrimmelen oppdelt i overlappende intervaller av lik lengde, idet ved hvert følepunkt i begynner et av n følepunktsr be-stående nytt intervall j. Lengden (n-1) ganger avstanden mellom to følere i til intervallet j tilsvarer derved fortrinnsvis tilnærmet forskjellen mellom måleoptikkens minimale mulige målefeltlengde og målehodets måleflekkdiameter.

Det blir nå dannet for hvert av tre farver enkelte standardavvik i hvert intervall eller summen av absoluttverdien til avviket til tetnirigsmåleverdien fra tetningsmid-delverdien i hvert intervall. Nå blir de tre standardavvikene henholdsvis absoluttverdisummene i de tre farvene summert for hvert intervall, eller for hvert intervall blir valgt ut det maksimale standardavvik henholdsvis absoluttverdisum. Den så funnede verdi er betegnet med Xj.

Matematisk kan denne operasjonen formuleres som følgende:

Intervallinndeling:

Intervall j = følepunkt j til j + n-1

n = antall følepunkt pr. intervall, i max= max. føleskrittall.

Tetthetsmiddelverdi i de tre farvene i hvert intervall j:

Dannelse av summen av absoluttverdien mellom avviket til tetthetsmåleverdien fra tetthetsmåleverdien til tilhørende intervaller for hver farvekanal i hvert intervall:

eller

dannelse av emperiske standardavvik i hvert intervall for hvert tetthetsforløp enkeltvis:

Bestemmelse av maksimalverdiene av , AM , Ay eller Sc ,

j j j j SM , Sy i hvert intervall:

j j

henholdsvis

eller

dannelse av summene av A_ , A , A henholdsvis S_, , S , Lj j j Lj j

SY i hvert intervall:

j

henholdsvis Utvelgelse av av en av verdiene A. , S. , eller

som basisverdi Xj for den videre beregningen.

Tegner man opp verdien X^ ifølge fig. 6b, så finner man at X^-forløpet er uavhengig av det foretatt valg i området av flatstedet til tetthetsforløpet relativt minimum. Omvendt kan av dette bli sluttet at midten av de intervall hvor Xj-forløpet har relative minimum, på tale som mulige måleposisjoner. På fig. 6b er slike mulige måleposisjoner betegnet med m^ til m^.

Som allerede nevnt foran, er ikke alle disse

mulige måleposisjonene virkelig brukbare som effektive måleposisjoner. Fig. 7b viser f.eks. at det relative minimumet til Xj-forløpet også ved mellomrom mellom to målefelt - her f.eks. mellom den med MF 5 og MF 6 betegnede - eller ved helt smale, kun for visuelle kontroller bestemte felt opptrer, eller at innenfor et eneste målefelt - her MF 6 - kan flere minimum opptre som følge av inhomogeniteten.

For å kunne fjerne disse uønskede måleposisjonene henholdsvis flertydigheten, blir kun slike minimum tatt hensyn til hvis verdi Xj går under en bestemt terskelverdi Xa-Ved eksemplet ifølge fig. 7b er dette tilfelle for minimumsstedene m^, mg og m^, mens Xj ved mellomromsminimumsstedet mQ o ligger over terskelverdien X a. Som alternativ kan også uekte måleposisjoner på for smale målefelt henholdsvis mellomrom også bli undertrykt ved at den som følge av måleoptikken gitte minimumsavstand mellom målestillingene blir tatt hensyn til.

For fjerning av de flerdoble måleposisjonene på ett og samme målefelt kan man sammenligne de tre farvetett-hetene på etter hverandre følgende minimumssteder, og derav besLemme om minimumsstedene liyyer på samme måtefelt eller ikke. Alternativt kan det bli prøvet om det ligger en målefeltgrense mellom to etter hverandre følgende minimumssteder. En slik grense er tilstede når det er et intervall mellom begge minimumsstedene, hvis verdi X. overskrider en andre terskelverdi X^. På fig. 7b er dette f.eks. for paret, irig-irig tilfelle, mens denne betingelsen ikke er tilstede for paret irig-m^. Begge disse måleposis jonene ligger dermed

på målefeltet. I dette tilfellet vil man velge en av de

to eller flere måleposisjonene, fortrinnsvis den med minst

V

Med erkjenningsforløpskrittene til nå ble med unntak av få spesielle målefelt, som ikke kunne bli anerkjent av innretningen henholdsvis ikke bli adskilt, (f.eks. etter hverandre følgende linjerasterfelt med samme farge, som kun kunne adskilles ved hjelp av retningen på rasterlinjene), som ble vurdert med geometrisk oppbygning til en ukjent farvemålestrimmel. Med det i det følgende beskrevne prinsipielle forløpet, dersom ønskelig, kan dessuten , informasjon, f.eks. rasterart etc,, bli frembragt om målestrimmelen. Graden av denne automatiske erkjennelsen henholdsvis analysen er av-hengig av om hvor mye informasjon innretningen har allerede om den angjeldende målestrimmel.

Dersom det er kjent for innretningen hvilke; type målestrimmel som skal analyseres, eller i tilfelle målestrimmelen som skal erkjennes er sammensatt av enkelte stykker kjente målestrimler, kan kjente korrelasjons- eller sammen-ligningsmetoder bli benyttet for full automatisk typebestem-ming.

Ved en ukjent målestrimmel må innretningen bli matet med data over de mulige målefelttypene før erkjennings-forløpet. Innretningen forsøker da i løpet av erkjennings-forløpet å bestemme den géometriske oppbygningen av strimmelen såvel som typen av alle målefeltene. Ikke erkjente eller ikke bestembare målefelt må da bli definert eller spesifi-sert for hånden.

En halvautomatisk målefeltbestemmelse vil også være mulig idet innretningen før erkjenningsforløpet blir matet med tetthetsskallverdier til tilsvarende toleranse for alle mulige målefelttyper.

Prinsipielt kan erkjenningsforløpet naturligvis også bli gjennomført med manuell styring. Målehodet blir derved manuelt suksessivt anbragt på de enkelte målefeltene og samtidig blir de nødvendige data angående den angjeldende målefelttypen innført via tastaturet. Tetthetsverdien og måleposis jonen blir automatisk vurdert henholdsvis fastholdt..

I tilfelle av at målestrimmelen til innretningen er kjent, kan erkjenningsforiøpet bli utelatt. For å ta hensyn til en evt. papirforsinkelse blir derved kun posisjonen til det første og siste målefeltet inngitt manuelt.

Følgende flyteskjema viser de enkélte skrittene ved erkjenningsforløpet:

Trinnene avføling, flatstedeberegning og flatsted-utvalg med den geometriske analysen av målestrimmelen er vist i følgende flyteskjema. Ved hjelp av dette flyteskjemaet er det for en fagmann uten videre mulig å utvikle et egnet styringsprogram for prosessorsystemet i elektronikkdelen 6 og i persondatamaskinen 7.

Etter at analysen av målestrimmelen er avsluttet, følger den egentlige målefasen. Først blir de målefeltene eller målefelttypene som er av interesse inngitt (maskering av målefeltstrimmelen). Ut for disse inngivelsesdataene og i løpet av erkjenningsforløpet vunnede mulige måleposisjoner, blir så de utvalgt, som det virkelig skal bli målt med (i ekstreme tilfeller kan naturligvis dette også være alle målefeltene). Og tilslutt blir da målevognen ført jevnt over målestrimmelen og ved alle stedene av interesse, blir simultan beregnet farvetettheten i de tre farvekanalene. Måleverdien blir forbedredt av elektronikkdelen 6 og så videreført til persondatamaskinen 7 for videre bearbeiding henholdsvis beregning. Den egentlige forberedningen av måledata er ikke gjenstand for oppfinnelsen. Det skal imidlertid nevnte at denne bearbeidelsen kan ved bearbeidselsen, som følge av teknikkens stand idag, bli ført til fullautomatisk styring av trykkanlegget på hvilke det trykte arket, som inneholder målestrimmelen, er blitt fremstilt. Det påfølgende flyteskjema viser de enkelte skrittene ved for-løpet .

Det skal nærmere betones at erkjennings- og måle-forløpet ikke ubetinget må bli separat gjennomført, dvs. to separate gjennomganger, men kan naturligvis også utføres felles. Den egentlige målingen kan videre f.eks. også foregå ved tilbakeføring av målevognen etter erkjenningsforløpet. Da erkjenningsforløpet vanligvis for hver farvestrimmel bare blir gjennomført en gang, er dette spørsmålet imidlertid av underordnet betydning.

Som allerede tidligere nevnt, er målevognen 3 ut-ført med et ekstra målehode 18 for spesialfarver. Den i trykketeknikken ofte anvendte, såkalte utsmykning eller hus-farve har en annen spektral sammensetning enn normaltrykkfarven, og krever derfor spesielt avstemte målefilter, for at et høyt målesignal skal bli tilveiebragt. I mangel av egnede avstemte densitometer er det idag normalt tilstrekkelig at man måler disse spesialfarvene med det standardfilte-ret som gir den høyeste tetthetsverdien. For styring av trykkerimaskinen er dette imidlertid ofte utilstrekkelig. Ved hjelp av tillegg eller "påsatte" målehode 18 er det nå mulig å måle valgvis normaltrykkfarven, og spesialtrykkfar-ven med samme nøyaktighet. Datamaskinen blir derved hensikts-messig meddelt i startdialog hvilke farvefelt (farver) med hvilke filter skal bli målt. Utvalget av tilsvarende filter skjer da styrt av datamaskinen og likeledes den mulig fore-kommende omkoblingen fra normal-simultan-målehodet 19 til ekstrahodet 18 om omvendt.

En ytterligere anvendelse av avfølings-densito-metere ifølge oppfinnelsen gir seg i sammenheng med prøvingen av strekkoder, spesielt EAN-koder (europeisk artikkel-nummerering). En EAN-kode blir stilt bestemte krav, som er fastlagt i normer. For prøving av koder egner seg selve strekkoden og/eller i normer fastlagte prøvemerker.' Prøvin-gen (av trykkvaliteten) av denne koden, skjer idag ved hjelp av handprøveapparater, ved hvilke en laser blir ført over prøvemerket henholdsvis over EAN-koden. Det er ikke kjent kombinasjonsapparater med hjelp av hvilke såvel farvetettheten som også EAN-koden kan bli prøvet, spesielt ikke maskinelt. Til nå må for slike formål alltid bli anvendt to separate systemer, som har en egen datamaskin etc, og da følgelig tilsvarende dyrere. Dessuten skjer måleforløpet for kodeprøvingen av farvemålestrimmelen uavhengig, og tar tilsvarende lang tid.

Ifølge en ytterligere utforming av oppfinnelsen, er ekstrahodet 8 utformet som strekkode-leser, idet det kan være forbundet, evt. leddet og/eller teleskoplignende med simultan-målehodet 19, slik at det lett kan bli inn-stilt på EAN-koden som er på bildet til det trykte arket. Analysen av trykk-kontroll-strimmelens inneholdende EAN-prøvemerke skjer derved analogt målefeltet til farvemålestrimmelen, dvs. stillingen til måleposisjonen blir beregnet i et erkjennings- eller posisjonsforløp og den egentlige tetthetsmålingen foregår så i et adskilt måleforløp, idet det samme gjelder som sagt for beregningen av farvemålestrimmelen. Avfølingen av farvemålestrimmelen og EAN-prøve-merket kan naturligvis foregå samtidig eller også tidsmessig forskjøvet. Den egentlige prøvingen av koden foregår da i datamaskinen og er ikke gjenstand for foreliggende oppfinnelse .

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for farvemåleanalyse av en farvemålestrimmel (MS) anbrakt på en trykt bærer og som omfatter målefelt med forskjellige farver frembrakt ved hjelp av primærfarver, hvor farvetetthetsverdiene (Dei f Drøl, Dyi ) bestemmes for hver primærfarve (C, M, Y) ved flere føleposisjoner (i) til farvemålestrimmelen (MS) ved hjelp av et densitometer ved å føre dets målehode maskinelt langs målestrimmelen (MS), måleposisjonene forbundet med de individuelle målefeltene (MF) bestemmes ut fra variasjonen i detekterte farvetetthetsverdiene (Dei, Drøi , Dyi), og farvetetthetsverdiene i måleposisjonene vurderes farvemessig, karakterisert ved at for bestemmelsen av måleposisjonene for hver av de felles overlappende seksjonene (j ) fordelt over lengden på farvemålestrimmelen (MS), blir en parameter (AJ; Ajmax; Sj; Sjmax) som representerer fluktuasjonen til farvetetthetsverdiene innenfor seksjonen bestemt ut fra farvetetthetsverdiene tilveiebrakt for primærfarvene ved den angjeldende seksjonen (j), og måleposisjonene anbringes i ekstremer (1115, m^,, my) for variasjonen til parametrene (Aj; Ajmax; Sj; Sjmax) for suksessive seksjoner (j), hvilke ekstremer er forbundet med flate områder ved variasjonen til farvetetthetsverdiene (Dei, Drøl, Dyi) over farvemålestrimmelen (MS).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at farvetetthetsverdiene anvendt for å bestemme måle posisjonene og farvetetthetsverdien forbundet med måleposisjonene og anvendt for farveanalysen bestemmes ut fra en enkel avsøkning av farvemålestrimmelen ved hjelp av målehodet (19).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at måleposisjonene bestemmes ut fra farvetetthetsverdiene detektert i løpet av en første avsøkning av farvemålestrimmelen og at farvetetthetsverdiene tilstede ved de forutbestemte måleposisjoner detekteres i løpet av en påføl-gende andre avsøkning.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at i tilfelle av at flere like farvemålestrimler anvendes, bestemmes identiske måleposisjoner kun en gang.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at som parameter anvendes summen (£ Aj) eller den største (Ajmax) for de absolutte verdisummene (A^j , Ajyjj , Ayj ) til avvikene for farvetetthetsverdiene ved den angjeldende seksjonen tilveiebragt for individuelle primærfarver ved hver seksjon (j).

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at som parameter anvendes summen ( Z Sj ) eller den største (Sjmax) for standardavvikene (Srjj, Srøj , Syj ) tilveiebrakt fra individuelle primaerfarver ved hver av seksjonene (j ) til farvetetthetsverdiene for den angjeldende seksjonen.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at ekstremer som ikke strekker seg over en minimumslengde innenfor arealet til målefeltene, forkastes som måleposisjoner.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kun de ekstremene som hhv. overskrider eller forblir under en forutbestemt første terskelverdi (Xa) bestemmes som måleposis;)on.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at dersom to eller flere mulige måleposisjoner bestemmes på samme målefelt (MF) til farvemålestrimmelen (MS), velges og opptegnes kun en.

10. Densiometer for farvemåleanalyse av en farvemålestrimmel påført en trykt bærer, hvor farvemålestrimmelen omfatter flere farvemålefelt av forskjellig farve frembragt ved hjelp av flere primærfarver, omfattende en anleggsflate (1) for den trykte bæreren (5), en bro (2) som går over anleggsflaten, et målehode (19) ført på broen og som kan bli beveget langs farvemålestrimmelen (MS) ved hjelp av en motor (26, 27) for å detektere farvetetthetsverdiene til farvemålestrimmelen ved flere avsøkningssteder for hver primærfarve, styreorgan (41) for å styre bevegelsen av målehodet (19), en signalbehandlingskrets (6, 7) for å bestemme måleposisjonene forbundet med de individuelle målefeltene (MS) til farvemålestrimmelen fra variasjonen til farvetetthetsverdien detektert over lengden av målestrimmelen og for farvemessig vurdering av farvetetthetsverdiene som angår måleposisjonene, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen innbefatter en datamaskinkrets (6, 7) som for hver felles overlappet individuell seksjon (j) til farvemålestrimmelen, fordelt over farvemålestrimmelen, bestemmer en parameter (Aj; Ajmax; Sj; Sjmax) som representerer fluktuasjonen for farvetetthetsverdiene for primærfarvene innenfor den angjeldende seksjonen, og som velger som måleposisjoner de ekstremene (1115, m^, my) til parameterne over suksessive seksjoner (j) som er forbundet med et flatt område i variasjonen av farvetetthetsverdiene over lengden til farvemålestrimmelen.

11. Densiometer ifølge krav 10,karakterisert ved at det er innrettet slik at ytterligere data angående konfigurasjonen av farvemålestrimmelen og/eller valg av måleposisjonene som skal bli avsøkt kan bli innført i signalbehandlingskretsen (6, 7) utenfra.

12. Densiometer ifølge krav 10 eller 11,karakteriser t v e d at målehodet (19) er innrettet slik at det også kan bli forskjøvet under manuell styring.

13. Densiometer ifølge et hvilket som helst av kravene 10-12, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen (6, 7) er forsynt med et tastatur og en billedskjermterm-inal.

14 . Densiometer ifølge et hvilket som helst av kravene 10-13, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen er konstruert for fortrinnsvis optisk å fremvise farvetetthetsverdiene for farvemålestrimmelen og/eller data utledet fra dem.

15. Densiometer ifølge et hvilket som helst av kravene 10-14, karakterisert ved at det innbefatter et ytterligere målehode (18) med utskiftbart farvefilter for måling av bestemte farver.

16. Densiometer ifølge et hvilket som helst av kravene 10-15, karakterisert ved at det innbefatter et ytterligere målehode konstruert som en stavkodeleser og at signalbehandlingskretsen (6, 7) kan teste en stavkodeavlesing ved hjelp av det ytterligere stavkodemålehodet.

17. Densiometer ifølge krav 15.karakterisert ved at signalbehandlingskretsen (6, 7) er innrettet slik at den i løpet av avsøkningen av farvemålestrimmelen kan koples til hoved- eller tilleggsmålehodet under styring av et program.

18. Densiometer ifølge et hvilket som helst av kravene 10-17, karakterisert ved at det innbefatter organ (33) for å frembringe optiske merker (34) anordnet langs bevegelsesbanen til målehodet (19) for innretting av den trykte bæreren.

19. Densiometer ifølge krav 18,karakterisert ved at de optiske merkene er lysstaver (34).

20. Densiometer ifølge krav 18 eller 19, karakterisert ved at innretningen innbefatter en lyskilde (33a) og en optisk projeksjonsinnretning (33b), og den optiske projeksjonsinnretningen er montert roterbart rundt en akse parallelt med deres optiske akse.

21. Densiometer ifølge et hvilket som helst av kravene 10-20, karakterisert ved at det innbefatter i det minste en elektromagnetisk klemblokk (4) for fastholdelse av den trykte bæreren på anleggsflaten (1).

22. Densiometer ifølge krav 21,karakterisert ved at klemblokken (4) er slik innrettet at den kan betjenes ved hjelp av signalbehandlingskretsen (6, 7).