NO157661B

NO157661B - Vsketapsreduserende tilsetningsmiddel for en oljebasert brnbearbedingsvske.

Info

Publication number: NO157661B
Application number: NO831120A
Authority: NO
Inventors: David Longley Connell; Jacqueline Anne Coates
Original assignee: Sandoz Ag
Priority date: 1982-03-30
Filing date: 1983-03-28
Publication date: 1988-01-18
Also published as: NO831120L; FR2524480A1; NL8301077A; US4501672A; NO157661C; FR2524480B1; DE3309948A1; CA1205992A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et væsketapsreduserende tilsetningsmiddel for en oljebasert brønnbearbeidingsvæske oppnådd ved at man, i en olje eller en oljebasert vasske, sammenblander lignitt eller huminsyre med et alifatisk amid eller hydroksyamid, eller et cyklisk derivat derav, og det særegne er at de ovennevnte amider har formlene I, II eller

III:

eller blandinger derav, hvori hver R og hver R, uavhengig er -0H- eller NHCOR' , hvori R' er C^^-alkyl, C2 22-alkenyl eller^-hydroksyalkyl, med den betingelse at ikke mer enn en gruppe R og ikke mer enn en gruppe R^er -0H,

- hver n er uavhengig et helt tall fra 2 til 6,

- Z er en to-funksjonell, brodannende gruppe,

- R3er Cg2o-alkvl eHer C8_2 0-alkenyl'

- hver R^er uavhengig hydrogen,^-alkyl eller^-hydroksyalkyl, med den betingelse at begge R^ikke er

hydrogen, og

- hver R,, har uavhengig en av betydningene for R^, med unntagelse av at begge R5kan være hydrogen.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av et væsketapsreduserende tilsetningsmiddel for en oljebasert brønnbearbeidingsvaeske av en olje eller en oljebasert væske, lignitt eller huminsyre og et alifatisk amid eller hydroksyamid, eller et cyklisk derivat derav, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at man i ovennevnte olje eller oljebaserte væske ved en temperatur ikke over 50°C sammenblander en forbindelse med formel I, II

eller III eller blandinger derav med lignitt eller huminsyre, under blandebetingelser slik at lignitt- eller huminsyrepartikler større enn 500^,um i vesentlig grad nedbrytes under prosessen. Dessuten vedrører oppfinnelsen et hellbart flytende konsentrat, og det særegne er at det inneholder et væsketapsreduserende tilsetningsmiddel som angitt i krav 1-7, i en oljebasert væske, idet forholdet mellom tilsetningsmiddel og olje eller oljebasert væske er fra 1:4 til 4:1 på vektbasis. Oppfinnelsen vedrører forøvrig en oljebasert brønnbearbeidingsvæske, og det særegne er at den inneholder et væsketapsreduserende tilsetningsmiddel som angitt i krav 1 - 7 i en konsentrasjon mellom 0,28 - 2,8 % vekt/volum.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene Oppfinnelsen vedrører således fremstilling av forbedrede væsketapsreduserende tilsetningsmidler for anvendelse i oljebaserte bore-, ferdigstillings- og fyllvæsker.

Oljebaserte brønnbearbeidingsvaesker kan klassifiseres som ekte oljeslam og invertemulsjonsslam. Det første inneholder bare en liten mengde vann mens det sistnevnte kan inneholde opptil 40 % vann som den disperse fase av en invers (vann i olje) emulsjon. Hver av disse væsker kan inneholde et antall tilsetningsmidler som emulgeringsmidler, viskositetsøkende mideler, væsketapsreduserende tilsetningsmidler og forskjellige uorganiske salter.

Væsketapsreduserende tilsetningsmidler tilsettes for å mini- malisere tap av brønnbearbeidingsvæske ved filtrering av væsken gjennom porøse lag. Slike produkter er vanligvis av asfalt- eller lignittype.

Kjente væsketapsreduserende tilsetningsmidler av lignittype for oljebaserte brønnbearbeidingsvæsker fremstilles ved å omsette huminsyre (den alkalioppløselige fraksjon av lignitt) i fri syreform eller natriumsaltform med et langkjedet alkyl-substituert amin eller ammoniumsalt i et vandig medium. Produktene tørkes og dispergeres så i en oljebasert brønn-bearbeidingsvæske, vanligvis ved hjelp av forskjellige organ-iske forbindelser som dispergeringsmidler.

For forståelse av formlene I, II og III nevnes at oksazolinet med formel III kan anses som et cyklisk derivat av hydroksyamidet II da det kan dannes ved eliminering av vann mellom hydroksylgruppen og amid-NH-gruppen i II.

I forbindelsene I er foretrukket minst en gruppe R eller R^

-NHCOR' hvori R'er en C^222~a^^^~e^-^- er alkenylgruppe,

mer foretrukket en C^^_1g-alkyl- eller alkenylgruppe. Slike grupper er foretrukket overveiende rettkjedet. Mer foretrukket er alle grupper R og R^like. Hver n er uavhengig foretrukket 2 eller 3.

Den brodannende gruppe Z har foretrukket formel a) - f) i det følgende:

hvori R2er en direkte binding. C^_^2-alkylen, C^g-alkenylen (foretrukket avledet fra dimer oljesyre) eller fenylen, foretrukket o-fenylen, som kan være usubstituert eller substituert med opptil to grupper valgt fra hydroksy, C^_^g-alkyl og C^_g-hydroksyalkyl, med den betingelse at ikke mer enn en substituent er hydroksy,

m er et helt tall fra 1 til 12, foretrukket 1 til 4,

q er et helt tall fra 2 til 8, og

Rg har hvilke som helst av betydningene for R2med unntagelse av en direkte binding.

Foretrukket er den brodannende gruppe Z av polar natur og er en gruppe a) eller en gruppe b). Mer foretrukket er det en gruppe a) eller en gruppe b) hvori R2er -CH=CH- (cis eller trans).

Forbindelsene med formel I kan fremstilles ved en reaksjon mellom et mol av en forbindelse med formel IV:

eller 1 mol av en forbindelse med formel V: og 1 mol av et tverrbindingsreagens som kan reagere med de sekundære aminogrupper i forbindelsene IV og V. Når Z er en gruppe a) - c) er tverrbindingsreagenset en gruppe Y-Z-Y slik at når Z er en gruppe a), kan Y-Z-Y for eksempel være fosgen eller foretrukket urea. Når Z er en gruppe b) kan Y-Z-Y være en dikarboksylsyre eller et funksjonelt derivat derav som et anhydrid, ester eller syrehalogenid. For eksempel når er -CH=CH- kan Y-Z-Y være maleinsyre eller fumarsyre eller maleinsyreanhydrid. Når Z er en gruppe c) kan Y-Z-Y være et alkylendihalogenid, for eksempel 1,2-dikloretan. Når Z er en gruppe d) er tverrbindingsreagenset er diepoksyd med formel

Når Z er en gruppe e) er tverrbindingsreagenset et diisocyanat med formel OCN-R^NCO og når Z er en gruppe f), er tverrbindingsreagenset guanidin eller et guanidinsalt. Forbindelser IV og V er foretrukket identiske. Når de ikke er identiske oppnås blandinger av produkter med formel I.

Forbindelser med formel IV er kjente eller kan fremstilles på kjent måte for eksempel ved reaksjon mellom 1 mol av et dialkylentriamin og 2 mol av en fettsyre eller fettsyrederivat. Foretrukket anvendes selve syren, og kan være i form av en handelsvanlig blanding som rå talloljefettsyrer, inneholdende overveiende oljesyre. Når en gruppe R er OH oppnås forbindelsen IV på tilsvarende måte ved reaksjon mellom 1 mol av et hydroksyalkylalkylendiamin og 1 mol av en fettsyre eller et fettsyrederivat.

Det vil generelt ikke være mulig ved reaksjon mellom 1 mol dialkylentriamin og 2 mol av en fettsyre eller derivater derav å oppnå en perfekt 1:2 reaksjon hvori det eneste produkt har formel VI:

Vanligvis oppnås en blanding som vil inneholde monoamidert produkt VII:

såvel som noe triamidert produkt VIII: Forbindelsen VIII vil selvfølgelig være inert overfor etter-følgende tverrbindingsreaksjon, mens forbindelse VII som har to reaktive steder, vil tverrbindes med IV og kan gi dannelse av trimerer som IX

eller høyere oligomerer. Små mengder av slike oligomerer vil normalt være tilstede i forbindelse med formel I fremstilt ved denne metode. Det kan også være ønskelig at man tilsiktet øker mengdeforholdet av slike oligomerer ved å omsette 1 mol av forbindelse med formel IV med mindre enn 2 mol fettsyre eller fettsyrederivat. Produkter av denne type omsatt med lignitt er også innenfor rammen for den foreliggende oppfinnelse.

Alternativt kan visse forbindelser med formel I hvor en gruppe R og/eller en gruppe R-j^er -0H, fremstilles ved å omsette en forbindelse med formlene

med etylenoksyd eller med et 0(-halogen-CJ-hydroksyalkan.

I forbindelsene med formel II og III er foretrukket

R-,' hvori R,<1>er C.. 10-alkenyl, foretrukket over-

3 3 14-18

veiende rettkjedet, R. er foretrukket R ' hvori R.' er

J ' 4 4 4 hydrogen, metyl, etyl, hydroksymetyl eller fl -hydroksyetyl, med betingelse av at begge grupper R^' ikke er hydrogen. Foretrukket er begge grupper R^-hydrogen.

Foretrukne forbindelser med formel II og III er de med formlene XII og XIII:

Forbindelsene med formel III kan fremstilles ved ringslutning av forbindelsene med formel II med tap av vann. Denne reaksjon kan gjennomføres ved oppvarming av forbindelsene med formel II under vakuum ved temperaturer på 120 - 200°C. Reaksjonen går ofte ikke til fullføring og gir anledning til blandinger av forbindelser II og III. Forbindelser med formel II er kjente eller kan fremstilles på kjent måte analogt med kjente forbindelser.

Tilsetningsmidlene i samsvar med oppfinnelsen kan fremstilles ved å blande amidet, hydroksyamidet eller det cykliske deri-vatet med lignitt eller huminsyre i en olje eller et oljebasert medium. Ved "oljebasert medium" menes et tofasesystem hvori oljen er en kontinuerlig fase og som ikke inneholder mer enn 15 vekt% basert på den totale vekt av blandingen av en vandig dispers fase. Blandingen kan foregå ved temperaturer opp til kokepunktet for mediet, men foretrukket ved en temperatur ikke over 70°C, mer foretrukket ikke over 50°C.

Når forbindelser med formler II og/eller III anvendes kan lignitt eller huminsyre dannes med oksazolinet III, dets åpenkjedede hydroksyamidforløper II eller med en blanding oppnådd ved ufullstendig ringslutning av forløperen II.

Partikkelstørrelsen av lignitt er ikke kritisk men er foretrukket mindre enn 500 mikrometer. Nærværet av noen større partikler nedsetter ikke nødvendigvis kvaliteten av produktet, men kan føre til avleiring under langvarig lagring. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er bland-ingsbetingelsene slik at de større partikler nedbrytes under fremstillingen av produktene.

I den etterfølgende prosessbeskrivelse vil amidet, hydroksyamidet eller det cykliske derivat derav generelt bli omtalt med betegnelsen "amid", og lignitt eller huminsyre med betegnelsen "lignitt".

Mengdeforholdene mellom amid og lignitt i produktene i samsvar med oppfinnelsen kan varieres innen vide grenser. Hvis for lite amid anvendes vil lignitt ha tendens til å separere ut. Overskudd av amid er vanligvis ikke skadelig, men er uøkono-misk. Typiske mengdeforhold er i området 1:2 til 2:1 lignitt: amid på vektbasis, foretrukket omtrent 1:1.

Den olje som anvendes for oppfinnelsens formål er oftest dieselolje men kan også bestå av et antall råoljefraksjoner, petroleum o.s.v. Den olje som velges bør være blandbar med den oljebaserte brønnbearbeidingsvæske hvortil produktet skal tilsettes.

Produktet i samsvar med oppfinnelsen er foretrukket et hellbart, flytende konsentrat som tilsettes til en brønnbearbeid-ingsvæske etter behov, for eksempel for fremstilling av et nytt slam eller for rekondisjonering av et brukt slam. I kon-sentratet er vanligvis forholdet mellom lignitt + amid til olje eller oljebasert væske vanligvis fra 1:4 til 4:1, fore trukket 1:2 til 2:1, og foretrukket 1:1 på vektbasis. Kon-sentratet tilsettes til brønnbearbeidingsvæsken slik at det gir en konsentrasjon av lignitt + amid i væsken på foretrukket fra 0,28 til 2,8 % vekt/volum, mer foretrukket 0,56 til 1,4 % vekt/volum.

Da det vanligvis tilsiktes at produktene i samsvar med oppfinnelsen anvendes uten ytterligere behandling, er det fordelaktig å sikre at avsetning av lignittmaterialer ikke fore-kommer under normale lagringsbetingelser. Dette kan oppnås ved å tilsette en oleofil bentonitt eller en oleofil attapul-gitt. Mange produkter av denne type kan erholdes og deres anvendelse vil være kjent for den fagkyndige.

I de fleste tilfeller kreves bare noen få vekt% av disse vis-kositetsøkende midler for å stabilisere produktet. Det kan være fordelaktig å tilsette et lite volum av vann for å øke de viskositetsøkende egenskaper av disse oleofile bentonitter og attapulgitter.

Fremgangsmåten gjennomføres ved enkel blanding av de forskjellige bestanddeler. Blandingstid og betingelser er ikke kritiske, men lagringsstabiliteten av produktet økes ved å utøve kraftig skjærpåvirkning for å redusere partikkel-størrelsen. Bruk av en blandeinnretning med høy hastighet av Silverson-typen eller en kulemølle eller en pinnemølle av tri-gonal type foretrekkes ved fremstilling av produkter med gode væsketapsreduserende egenskaper og lagringsstabilitet.

Blanding gjennomføres foretrukket ved normal omgivelsestem-peratur pluss eventuell temperaturøkning som opptrer som en følge av blandeprosessen. Det er en fordel ved den foretrukne fremgangsmåte at den gjennomføres ved en temperatur under flammepunktet for dieselolje (70°C).

Det er også funnet at tilsetning av små mengder vann til blandingen gir en hurtigere innvirkning mellom amidet og lig nitten og gir gode væsketapsreduserende egenskaper. Vannet kan tilsettes før eller under blandeoperasjonen, men det er vesentlig at lignitten fuktes med olje før noe vann tilsettes. Dette betyr at reaksjonen mellom lignitten og amidet foregår i et oljemedium og ikke i et vandig medium. Typisk kan mengden av anvendt vann være fra 1 til 15 vekt% av den totale mengde av lignitt + amid tilstede, foretrukket 5 til 10 vekt%.

Amidene anvendt ved den foreliggende oppfinnelse har den fordel at de viser liten eller ingen tendens til for sterk grad av fortykning selv ved langvarig behandling med lignitt.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

a) Fremstilling av 2:l-amid av_rå oljesyre og dietylentriamin. Under en nitrogenatmosfære tilsettes 606 g (2 mol)

talloljefettsyre ("Vantal A.5-55") til 103 g (1 mol) dietylentriamin i løpet av en time. Til å begynne med er temperaturen omtrent 50°C og får stige til 110°C ved avsluttet tilsetning for å forhindre geldannelse av amidsaltet. Blandingen oppvarmes til 140°C i en time og holdes ved 140°C i halvannen time. Reaksjonsbeholderen omstilles til destillasjon og temperaturen holdes ved 140°C mens trykket reduseres til 400 mm Hg i løpet av en time. Destillasjon fortsettes i tre timer eller inntil analyse indikerer at reaksjonen er fullstendig.

b) Brodannelse med maleinsyreanhydrid.

129 deler (2 mol) dietylentriamindioleylamid fra 1 a)

oppvarmes til 130°C under en nitrogenatmosfære under omrøring under tilbakeløpsbetingelser. 9,8 deler (1 mol) maleinsyreanhydrid tilsettes i løpet av 30 minutter. Reaksjonen fortsettes i tre timer ved 130°C hvoretter beholderen omdannes til destillasjon. Når destillasjonen opphører blir det mørkebrune produkt avkjølt og tømt ut.

c) y& skGtajpsreciulerende_ tj.j.^ej;jij.n^_mi6^del._

Under anvendelse av en Silverson-blandeinnretning ved 6000 omdreininger pr. minutt med en innsatt skjerm for høy skjære-påvirkning, oppløses 49,6 deler brodannet oleylamid (fremstilt som i eksempel 1 b) ovenfor) i 135 deler dieselolje, 44,6 deler North Dakota lignitt tilsettes etterfulgt av 9,4 deler vann. Prosessen fortsettes i en time med svak vannav-kjøling av beholderen slik at prosesstemperaturen er omtrent 30°C. I 48,25 deler av denne blanding innrøres 1,75 deler av et bentonittleirebasert viskositetsøkende middel for å gi det endelige produkt.

EKSEMPEL 2

JBjrj)^ajmelse_pe^3_3irea._

129 deler (2 mol) dietylentriamindioleylamid fra eksempel 1 a) oppvarmes til 160°C under en nitrogenatmosfære under om-røring under tilbakeløpsbetingelser. 6 deler (1 mol) urea tilsettes i løpet av en time. Reaksjonen fortsettes ved 160°C i tre timer inntil ammoniakk ikke lenger utvikles fra reaksjonen. Det mørkebrune produkt avkjøles og tømmes ut og anvendes i samsvar med metoden i eksempel 1 c) til å gi et væsketapsregulerende tilsetningsmiddel.

EKSEMPEL 3

Brodannelse med ftalsyreanhydrid.

129 deler (2 mol) dietylentriamindioleylamid fra eksempel 1 a) oppvarmes til 130°C under en nitrogenatomosfære under om-røring og tilbakeløpsbetingelser. 14,8 deler (1 mol) ftalsyreanhydrid tilsettes i løpet av 30 minutter. Reaksjonen fortsettes i tre timer ved 130°C hvoretter beholderen omdannes til destillasjon. Når destillasjonen opphører avkjøles det mørkebrune produkt og tømmes ut og anvendes i henhold til metoden i eksempel 1 c) til å gi et væsketapsregulerende tilsetningsmiddel.

EKSEMPEL 4

a) Fremstilling av hydroksyamid.

137,1 del (1,5 mol) 2-amino-2-metylpropan-l-ol tilsettes sakte

til 421,5 deler (1,5 mol) kommersiell oljesyre under omrøring ved 30°C. Temperaturen heves så til 140°C i løpet av to timer og blandingen kokes under tilbakeløp ved denne temperatur i ytterligere en time. Vann får så destillere over ved en sakte strøm av nitrogen inntil mengden av destillat og IR-analyse indikerer tilfredsstillende dannelse av amidet med formel:

b) Fremstilling av væsketapsregulerende tilsetningsmiddel. 49,5 g av amidet fremstilt som under a) oppløses i 135 g

dieselolje og blandes ved 6000 omdreininger pr. minutt under anvendelse av Silverson-blandeinnretning av laboratorietypen. 46,8 g malt North Dakota-lignitt tilsettes og omrøring fortsettes i tre minutter hvoretter 9,4 g vann tilsettes og om-røring fortsettes i to timer. 48,25 g av denne blanding om-røres med 1,75 g av et viskositetsøkende middel basert på bentonittleire til å gi det endelige produkt.

EKSEMPEL 5

a) Fremstilling_av_oksazolin.

95,2 deler (0,8 mol) 2-amino-2-etyl-l,3-propandiol tilsettes

til 231,4 deler (0,8 mol) kommersiell tallolje. Blandingen oppvarmes så til 115°C under tilbakeløp og under nitrogen ved hvilken temperatur vann begynner å danne seg. Temperaturen heves så til 125°C og holdes der i en time.

Kondensatoren innstilles for destillasjon og temperaturen heves i løpet av to timer til 175°C mens det utøves et vakuum på 150 mm Hg.•

Ved å holde temperaturen på 175°C økes deretter vakuumet

over de neste to timer inntil den teoretiske mengde vann er fjernet. Produktet er en gulbrun væske med IR-spektrum som bekrefter nærværet av en oksazolinring. b) Eksempel 4 b) gjentas under anvendelse av produktet fra eksempel 5 a) istedet for produktet fra eksempel 4 a).

EKSEMPEL 6

Eksempel 4 b) gjentas under anvendelse av et kommersielt oksazolin solgt under betegnelsen "Alkaterge T" og som antas å ha strukturen

hvori Rq er som tidligere angitt.

EKSEMPEL 7- 9

Eksempel lb), 2 og 3 gjentas under anvendelse av produktet oppnådd ved å omsette under betingelsene 1 a) 303 g (1 mol) talloljefettsyre med 104 g (1 mol) hydroksyetyletylendiamin istedet for produktet fra eksempel 1 a). Produktene kan anvendes for å fremstille væsketapsreduserende tilsetningsmidler som beskrevet i eksempel 1 c).

Anvendelseseksempel.

Som en laboratoriescreeningtest blandes 10 g av det ferdige produkt fra eksempel 1 c) med 350 ml dieselolje ved 1200 omdreininger pr. minutt i 30 minutter. Produktet viser ut-merkede væsketapsreduserende egenskaper målt ved hjelp av API-testen ved 7 kg/cm<2>i 30 minutter. Produktene fra eksempler 2, 3, 4b), 5 b) og 6 gir lignende resultater.

Claims

1. Væsketapsreduserende tilsetningsmiddel for en oljebasert brønnbearbeidingsvæske oppnådd ved at man, i en olje eller en oljebasert væske, sammenblander lignitt eller huminsyre med et alifatisk amid eller hydroksyamid, eller et cyklisk derivat derav, karakterisert vedat de ovennevnte amider har formlene I, II eller III:

eller blandinger derav, hvori hver R og hver R^uavhengig er -0H- eller NHCOR1 , hvori R<1>er C^^-alkyl, 22~alkenyl eller C2 g-hydroksyalkyl, med den betingelse at ikke mer enn en gruppe R og ikke mer enn en gruppe R^er -0H, - hver n er uavhengig et helt tall fra 2 til 6, - Z er en to-funksjonell, brodannende gruppe, - R^er Cg_2Q-alkyl eller Cg_20~alkenyl, - hver R^ er uavhengig hydrogen, C^_^-alkyl eller C^_4~hydroksyalkyl, med den betingelse at beggeR^ikke er hydrogen, og - hver Rj. har uavhengig en av betydningene for R^, med unntagelse av at begge R,, kan være hydrogen.

2. Tilsetningsmiddel som angitt i krav 1,karakterisert vedat det er oppnådd ved at man, i en olje eller en oljebasert væske, sammenblander lignitt eller huminsyre med en forbindelse med formel 1, hvori minst en gruppe R eller R^er -NHCOR' hvori R' er en<C>12-22_alky"1'- eller C12_22~alkenylgruppe.

3. Tilsetningsmiddel som angitt i krav 2,karakterisert vedat i forbindelsen med formel I er alle grupper R og R^like.

4. Tilsetningsmiddel som angitt i krav 1-3,karakterisert vedat i forbindelsen med formel I, har den brodannende gruppe Z formlene a) - f):

hvori - R,, er en direkte binding C2 ^2~alkenylen, C^g-alkenylen eller fenylen som kan være usubstituert eller substituert med opptil to grupper valgt fra hydroksy, c^_ig-alkyl og g-hydroksyalkyl, med den betingelse at ikke mer enn en substituent er hydroksy, - m er et helt tall fra 1 til 12, - q er et helt tall fra 2 til 8, og - Rg har hvilke som helst av betydningene for R_ med unntagelse av en direkte binding.

5. Tilsetningsmiddel som angitt i krav 1,karakterisert vedat det er oppnådd ved at man, i en olje eller en oljebasert væske, sammenblander lignitt eller huminsyre med en forbindelse med formel II eller en forbindelse med formel III eller blandinger derav.

6. Tilsetningsmiddel som angitt i krav 5,karakterisert vedat det er oppnådd ved at man, i en olje eller en oljebasert væske, sammenblander lignitt eller huminsyre med en forbindelse med formel XII eller XIII:

hvori R^' er C^_^g-alkenyl, og hver R^ ' uavhengig er hydrogen, metyl, etyl, hydroksymetyl, eller / 3 -hydroksyetyl med den betingelse at begge grupper R4'ikke er hydrogen.

7. Tilsetningsmiddel som angitt i krav 1 6,karakterisert vedat vektforholdet mellom lignitt eller huminsyre og forbindelser med formel I, II eller III er mellom 1:2 og 2:1.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av et væsketapsreduserende tilsetningsmiddel for en oljebasert brønnbearbeidingsvæske av en olje eller en oljebasert væske, lignitt eller huminsyre og et alifatisk amid eller hydroksyamid, eller et cyklisk derivat derav, karakterisert vedat man i ovennevnte olje eller oljebaserte væske ved en temperatur ikke over 50°C sammenblander en forbindelse med formel I, II eller III eller blandinger derav med lignitt eller huminsyre, under blandebetingelser slik at lignitt- eller huminsyrepartikler større enn 500^um i vesentlig grad nedbrytes under prosessen.

9. Hellbart flytende konsentrat, karakterisert vedat det inneholder et væsketapsreduserende tilsetningsmiddel som angitt i krav 1 - 7, i en oljebasert væske, idet forholdet mellom tilsetningsmiddel og olje eller oljebasert væske er fra 1:4 til 4:1 på vektbasis.

10. Oljebasert brønnbearbeidingsvæske,karakterisert vedat den inneholder et væsketapsreduserende tilsetningsmiddel som angitt i krav 1 - 7 i en konsentrasjon mellom 0,28 - 2,8 % vekt/volum.