NO157195B - Oevingsprosjektil med varierbar rekkevidde. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et prosjektil med en indre, aksial kanal fra den bakre del av prosjektilet til den fremre del, hvilken kanal foran og bak har åpninger utad, idet den bakre åpning er utstyrt med et lukkeelement, og særlig et vingestabilisert prosjektil, bestående av en mantel med et neseparti som inneholder en tenner samt et halerør med vinger, til bruk som øvingsprosjektil med varierbar rekkevidde, for trening av militært personell. Nærmer.e bestemt angår oppfinnelsen simulering av virkelige prosjektiler ved hjelp av et øvingsprosjektil. som virker på hovedsakelig samme måte som virkelige prosjektiler med hensyn til utskytningen.

Forsøk på å simulere utskytning av virkelige prosjektiler for trening av militært personell er velkjent. Det har vært gjort mange forsøk på å oppnå variabel munningshastighet for øvingsbombekastegranater. GB-PS 1.169.079 beskriver et prosjektil som er konstruert for at prosjektilspissene skal drives løs av drivgassen. Prosjektilet har en gjennomgående boring som er lukket av to propper, idet den fremre proppen henger sammen med prosjektilspissen. Ved avfyring skal drivgassene drive proppen forover, mot den fremre proppen og dermed mot prosjektilspissen. Dermed drives spissen ut av prosjektilets mantel, slik at mantelen beveger seg uten noen spiss. Skriftet viser også en utførelsesform der en bakre propp er forbundet med en hylse, idet det er lite tverrsnitt i overgangen mellom proppen og hylsen, slik at proppen drives løs av drivgassen.

GB-PS 1.228.204 viser et prosjektil av den samme kategori som GB-PS 1.169.079. Prosjektilmantelen har en eneste åpning i den bakre ende, for en gjennomgående midtre boring. Formålet er også her at prosjektilspissen skal drives løs. Drivgassen kan trenge frem til den fremre spissen og ut gjennom en åpning til siden for midten. Spissen er festet til mantelen med en sneppforbindelse, og åpningen utenfor midten av prosjektilet bevirker at spissen utsettes for en kippvirkning av drivgassen, og derved automatisk løsner fra mantelen. Dette kjente prosjektil muliggjør heller ikke noen valgbar varia-sjon av rekkevidden.

US-PS 4.296.893. fig. 10, viser et prosjektil som har en midtre boring, som i det fremre parti av prosjektilet har radiale forgreninger. Hensikten med det kjente prosjektil er at det skal settes i rotasjon ved utskyting gjennom et glatt-boret løp, for stabilisering prosjektilet i banen. De fremre åpninger er tilnærmet dyseformet og har et spiral^ignende for-løp. Den utstrømmende drivgass skal på grunn av reaksjons-krefter bevirke en rotasjon. I det bakre parti av prosjektilet er det imidlertid bare en enkelt åpning for boringen.

En regulering av tverrsnittet for innstrømning av drivgass er hverken vist eller beskrevet.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et prosjektil av den innledningsvis angitte type som mulig-gjør at en variabel rekkevidde kan velges og oppnås på en enkelt og pålitelig måte.

I henhold til oppfinnelsen er dette formål oppnådd ved at den bakre åpning består av flere hull som hvert kan lukkes av et lukkeelement, at den fremre åpning eller de fremre åpninger hele tiden er åpne, og at utløpsåpningen eller -åpningene har et åpningsareal som er større enn det samlede areal til alle innløpsåpningene.

Oppfinnelsen innebærer en kombinasjon av flere fordeler. For-di den bakre åpning består av flere hull kan rekkevidden enkelt varieres. Rekkevidden kan tilpasses plassforholdene på bruksstedet. Den fremre åpning eller de fremre åpninger er alltid åpne, slik at drivgassene kan strømme uhindret ut, og ved at åpningsarealet er større enn det samlede åpningsareal til alle innløpsåpningene hindres trykkoppbygning inne i prosjektilet .

I henhold til utførelsesformer av oppfinnelsen kan utløps-åpningene ha et åpningsareal som er mellom tre og fem ganger så stort som arealet til innløpsåpningene.

Videre kan innløpsåpningene og utløpsåpningene være anordnet rundt omkretsen av prosjektilets mantel. Lukkeelementene kan bestå av plugger, og de kan oppvise ringformede partier utformet som tilleggsladninger.

Innløpsåpningene kan være anordnet i ett i skyteretningen divergerende parti av mantelen, og utløpsåpningene kan være anordnet i ett fremre, i skyteretningen konvergerende parti av mantelen. Innløpsåpningene kan være anordnet i halerøret, og utløpsåpningene kan være utformet som slisser anordnet i en avstand på 180° på hver sin side av det fremre parti av mantelen. Tenneren kan oppvise en seksjon med signalvirkning, hvilken rager inn i gasskanalen til mantelen. Drivladningen og innløpsåpningene kan være slik dimensjonert at gasstrykket i kanalen opphører som følger:

Oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, under henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et prosjektil i henhold

til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser, delvis i lengdesnitt, en annen utførelsesform av

et prosjektil i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 3 viser, delvis i lengdesnitt en tredje utførelsesform

av et prosjektil i henhold til oppfinnelsen.

Det vingestabiliserte prosjektil 10 omfatter en mantel 12, et brannrør 14 og et haleparti 16. Brannrøret 14 er skrudd inn i den fremre ende av mantelen 12, og omfatter en markerings-ladning eller en detonerende signalladning 19. Halepartiet 16 er skrudd inn på den bakre ende av mantelen 12, og omfatter vinger for å stabilisere prosjektilet 10 på kjent måte. Dimensjonene og formen til de forskjellige deler av prosjektilet 10 er den vanlige som benyttes for bombekastegranater. Prosjektilet kan være av kaliber 60 mm, 81 mm, 120 mm eller hvilket som helst annet kaliber, og er beregnet for øvings-skyting for militært personell for å simulere bruken av virkelige prosjektiler.

Strekpunktlinjene 26 og 27 antyder løpet i det våpen som prosjektilet 10 skal skytes ut fra. Det tykkeste partiet 24 befinner seg mellom den fremre og bakre ende av mantelen 12. En tetningsring 23 er anbragt i et rundtgående spor 25 på ut-siden av mantelen 12 for å virke på en måte som er velkjent for slike prosjektiler. Tetningsringen 23 ekspanderer når drivgassene fra ladningen 18 dannes etter antennelsen. Som vist er ladningen 18 en haglpatron som avfyres ved hjelp av slagstiften 22 som er bevegelig anbragt i en plugg 21. Når prosjektilet 10 slippes ned i løpet til våpenet treffer slagstiften 22 et fremspring i våpenet, på velkjent måte, og an-tenner ladningen 18. Drivgassene som dannes skyver prosjektilet 10 ut av løpet til våpenet på velkjent måte.

Mantelen 12 omfatter en indre gasskanal 11 som forløper mellom den fremre og bakre ende. Innløpsåpninger 15 for drivgass forløper gjennom veggen til mantelen 12. Tre 7 mm åpninger 15 er fordelt med 120° avstand rundt omkretsen av det bakre parti, og forbinder den bakre ende av gasskanalen 11 med ut-siden av mantelen 12. Utløpsåpningene 13 for drivgass har en diameter på omtrent 8 mm, og er i en avstand på 45° rundt omkretsen av den fremre ende av mantelen 12. Åpningene 13 forbinder det fremre parti.av den indre gasskanal 11 med ut-siden av mantelen 12. Ved avfyringen ledes drivgassene gjennom innløpsåpningene 15, forover gjennom den indre gasskanal 11 og ut gjennom utløpsåpningene 13.

Innløpsåpningene,15 kan lukkes med plugger 17. Ved denne ut-førelsesform er det tre åpninger 15 og plugger for å lukke hver av åpningene hver for seg. Det samlede areal til åpningene 13 er flere ganger større enn det samlede areal til alle innløpsåpningene 15, tilstrekkelig til å hindre overtrykk inne i gasskanalen 11. Arealet til hver av innløps-åpningene 15 er tilstrekkelig til å minske gasstrykket i gasskanalen 11 og til å lede gass ut gjennom utløpsåpningene 13, for å oppnå ønsket rekkevidde for prosjektilet 10. Stør-relsen av hullene 15 og antall åpne hull bestemmer rekkevidden. Ved denne utførelsesform, når alle tre hullene 15 er åpne, er prosjektilet beregnet til å ha en rekkevidde på omtrent 250 m. Når et hull 15 er tettet av en plugg 17, er rekkevidden omtrent 400 m. Når to hull er lukket av plugger er rekkevidden omtrent 500 m, og når alle hullene 15 er lukket av plugger er rekkevidden omtrent 600 m. Ved denne utførel-sesform er tennladningen 18 som befinner seg i halepartiet 16 tilstrekkelig til å oppnå alle disse rekkevidder, avhengig av antall åpninger 15 som er åpne eller lukket.

Innløpsåpningene 15 befinner seg på valgte steder rundt omkretsen av mantelen 12. Pluggene 17 er slik utformet at de kan lukke hver av åpningene 15 hver for seg. Rekkevidden til prosjektilet blir mindre for hver plugg 17 som fjernes fra en åpning 15. De åpne åpninger 15 bevirker at drivgass strømmer inn i gasskanalen 15 og ut gjennom utløpsåpningene 13. Arealet til utløpsåpningene 13 står i et bestemt forhold til arealet av innløpsåpningene 15. Ved denne utførelsesform er arealet til utløpsåpningene 13 omtrent tre til fem ganger arealet til innløpsåpningene 15. Dessuten rager markeringsladningen eller den detonerende signalladning 19 inn i gasskanalen 11 i mantelen 12. Forholdet mellom arealene til ut-løpsåpningene 13 og innløpsåpningene 15 er tilstrekkelig til å hindre overtrykk inne i mantelen 12, og antall åpninger 15 og størrelsen av disse bestemmer trykket i våpenet bak prosjektilet og derved rekkevidden til prosjektilet. Videre hindrer dette arrangement skade på den detonerende signalladning 19. Brannrøret 14 er innrettet til å avgi et røksignal etter an-slag mot bakken. Åpningene 13 som befinner seg i den fremre ende av mantelen 12 bidrar til utslipp av dette røksignal. Forholdet mellom arealet til utløpsåpningene 13 og arealet til innløpsåpningene 15 er ved denne utførelsesform omtrent 5:1.

Det vingestabiliserte prosjektil 30 vist i fig. 2 utgjør en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Mantelen 32 er med sin fremre ende skrudd sammen med et brannrør 34. Markeringsladningen eller den detonerende signalladning 39 i brannrøret 34 rager inn i gasskanalen 31 i mantelen 32. Mantelen 32 omfatter et haleparti 36 med vinger 44 og en holder 45 for hjelpeladninger. En tennladning 43 befinner seg i halepartiet 36 og virker på samme måte som i de øvrige utførelsesformer.

Mantene 32 har en ytre flate med et tykkeste parti 40 som kommer i kontakt med innsiden av løpet som prosjektilet 30 skytes ut fra. Tetningsringen 41 som befinner seg i det ringformede spor 42 virker til å sperre for drivgasser forbi det tykkeste parti 40 etter avfyring av tennladningen 43.

Holderen 45 for hjelpeladninger har flere åpninger 35 som det kan anbringes plugger 37 i. De fire torusformede ringer 38 omfatter plugger 37, og simulerer vanlige hjelpeladninger som benyttes ved utskytning av vanlig ammunisjon ved hjelp av kjente hjelpeladninger. Når det benyttes fire simulerte hjelpeladninger 38, er alle åpningene 35 tette, og etter avfyring av ladningen 43 blir rekkevidden til prosjektilet 30 maksimal. Fjernelse av en eller flere av de simulerte hjelpe-ladningene 38 slik at åpningene 35 blir åpne, bevirker at drivgassene kan strømme inn gjennom åpningene, gjennom gasskanalen 31 og ut gjennom de slissformede åpningene 33. Ut-løpsåpningene 33 hindrer overtrykk inne i gasskanalen 31, og utgjør åpninger for markeringsladningen 39. Som vist er pluggene 37 utformet for å lukke hver sin av åpningene 35. Det vingestabiliserte prosjektil 50 vist i fig. 3 utgjør en tredje utførelsesform av oppfinnelsen. Prosjektilet 50 omfatter en mantel 52 som er skrudd sammen med et brannrør 54 i sin fremre ende, hvilke brannrør omfatter en markerings-ladning, eller en detonerende signalladning 59. Halepartiet 56 er skrudd sammen med den bakre ende av mantelen 52. Halepartiet 56 har vinger 63, en holder 64 for hjelpeladninger og en tennladning 57. Virkelige hjelpeladninger 58 er vist med strekpunktlinjer, og kan brukes sammen med denne utførelses-f orm.

Yttersiden av mantelen 52 har et tykkeste parti 60 som kommer i kontakt med innsiden av løpet som prosjektilet 50 skytes ut fra. En tetningsring 61 som er anbragt i et rundtgående spor 62 virker på samme måte som i de øvrige utførelsesformer. Mantelen 52 har innløpsåpninger 55 for drivgass i det bakre endeparti og utløpsåpninger 53 for drivgass i det fremre endeparti. De slissformede åpninger 53 er omtrent 10 mm brede og 32 mm lange, og befinner seg på diametralt motsatte sider av prosjektilet. Ved denne utførelsesform kan holderen 64 holde inntil fire hjelpeladninger 58. Åpningene 55 har et samlet areal som er tilstrekkelig til å bevirke en valgt rekkevidde ved bruk av hvilken som helst kombinasjon av drivladninger 58 sammen med tennladningen 57. Når alle åpningene 55 er lukket oppnås den maksimale rekkevidde for prosjektilet, når fire vanlige hjelpeladninger 58 er anbragt på halepartiet 56, på velkjent måte. Denne utførelsesform simulerer således bruken av hjelpeladninger. De valgte rekkevidder ved utskytning av et prosjektil i kaliber 81 mm med hjelpeladninger 58 kan være følgende:

bare tennladning omtrent 250 m

en hjelpeladning omtrent 300 m

to hjelpeladninger omtrent 400 m

tre hjelpeladninger omtrent 500 m

fire hjelpeladninger omtrent 600 m

Claims (10)

1. Utløpsåpningene 53 har et samlet areal som er større enn det samlede areal til alle innløpsåpningene 55, i en grad som er tilstrekkelig til å hindre overtrykk inne i gasskanalen 51, slik at det unngås skader på markeringsladningen eller den detonerende signalladningen 59. Forholdet mellom arealet til utløpsningene 53 og arealet til innløpsåpningene 55 ligger mellom omtrent 3:1 og 5:1. PATENTKRAV: 1. Prosjektil med en indre, aksial kanal (11; 31; 51) fra den bakre del av prosjektilet til den fremre del, hvilken kanal foran og bak har åpninger (15, 13; 35, 33; 55, 53) utad, idet den bakre åpning (15; 35; 55) er utstyrt med et lukkeelement (17; 38; 58), og særlig et vingestabilisert prosjektil, bestående av en mantel (12; 32; 52) med et neseparti (14; 34; 54) som inneholder en tenner samt et halerør (16; 36; 56) med vinger, til bruk som øvingsprosjektil med varierbar rekkevidde,karakterisert ved at den bakre åpning består av flere hull (15; 35; 55) som hvert kan lukkes av et lukkeelement (17; 38; 58), at den fremre åpning (13; 33; 53) eller de fremre åpninger hele tiden er åpne, og at utløpsåpningen eller -åpningene (13; 33; 53) har et åpningsareal som er større enn det samlede areal til alle innløpsåpningene (15; 35; 55).
2. 2. Prosjektil som angitt i krav 1,karakterisert ved at utløpsåpningene (13; 33; 53) har et åpningsareal som er mellom tre og fem ganger så stort som arealet til innløpsåpningene (15; 35; 55).
3. 3. Prosjektil som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert ved at innløpsåpningene (15; 35; 55) og utløpsåpningene (13; 33; 53) er anordnet rundt omkretsen av prosjektilets mantel (12; 32; 52).
4. 4. Prosjektil som angitt i ett av kravene 1 til 3, karakterisert ved at lukkeelementene består av plugger (17).
5. 5. Prosjektil som angitt i ett av kravene 1 til 4, karakterisert ved at lukkeelementene oppviser ringformede partier (38) utformet som tilleggsladninger.
6. 6. Prosjektil som angitt i ett av kravene 1 til 5, karakterisert ved at innløpsåpningene (15; 55) er anordnet i et i skyteretningen divergerende parti av mantelen og at utløpsåpningene (13; 33; 53) er anordnet i et fremre, i skyteretningen konvergerende parti av mantelen.
7. 7. Prosjektil som angitt i ett av kravene 1, 2, 4 og 5, karakterisert ved at innløpsåpningene (35) er anordnet i halerøret (45).
8. 8. Prosjektil som angitt i ett av kravene 1 til 7, karakterisert ved at utløpsåpningene (33; 53) er utformet som slisser og er anordnet i en avstand på 180°C på hver sin side av det fremre parti av mantelen.
9. 9. Prosjektil som angitt i ett av kravene 1 til 8, karakterisert ved at tenneren (14; 34; 54) oppviser en seksjon (19; 39; 59) med signalvirkning, hvilken rager inn i gasskanalen (11; 31; 51) til mantelen (12; 32; 52) .
10. 10. Prosjektil som angitt i ett av kravene 1 til 9, karakterisert ved at drivladningen og innløps-åpningene er slik dimensjonert at gasstrykket i kanalen opphører som følger: