NO155790B - Anordning ved takvarmepanel. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en anordning ved takvarmepanel for romoppvarmning hovedsakelig med strålevarme. Takvarmepaneler av den her omhandlede art omfatter en eller flere forholdsvis langstrakte stråleplater i form av et ekstrudert aluminium-

profil, en reflektor montert med et mellomrom bak stråleplaten sett i forhold til varmeutstrålingsretningen, og festet til stråleplaten ved de to langsgående kanter på denne, samt et omgivende, kasselignende hus oppbygget stort sett av platedeler,

for hvert takvarmepanel. Hver armatur, dvs. hvert kasselignende hus, kan være forsynt med en, to, tre eller eventuelt flere stråleplater. Disse stråleplater kan videre i visse utførelser være innrettet til å være vinkelinnstillbare med sikte på å dirigere varmestrålingen til ønskede steder i det rom som skal oppvarmes.

Et elektrisk takvarmepanel med langstrakt, kasseformet armatur for avgivelse av strålevarme og utformet som takvarmepanel er beskrevet f.eks. i norsk patent 142 851. Videre kan det nev-nes at takvarmepaneler av den her aktuelle type produseres og markedsføres under varemerket"ELZTRIP" (registrert varemerke).

To viktige hensyn ved et produkt som her omhandlet, er at

det må være økonomisk i fremstilling og drift samt meget robust slik at disse takvarmepaneler kan brukes i de forskjelligste om-givelser, særlig industri- og verkstedhaller, uten problemer.

Det har nå vist seg at under disse forhold kan de ekstruderte aluminiumprofiler som utgjør den nevnte stråleplate, bli utsatt for noe deformasjon, særlig vindskjevhet, efter en del tids drift. Forklaringen på dette antas å være at stråleplaten sammen med reflektoren som er montert på denne, ved gjentatte oppvarmninger og avkjølinger under bruk, fører til en akkumulert innbyrdes for-skyvning eller kraftpåvirkning som bidrar til den observerte vindskjevhet. Eventuelt kan en annen eller supplerende forklaring være at materialspenninger i det ekstruderte aluminiumprofil gir opphav til deformasjonene. Slik deformasjon eller vindskjevhet kan ytterligere befordres i og med det faktum at de høye temperaturer som opptrer under drift, nemlig temperaturer f.eks. i om-rådet 300 - 350°C, i noen grad gjør at aluminium-materialet blir mykere slik at den mekaniske styrke og stivhet ikke er like stor som ved romtemperatur.

Oppfinnelsen har som primært formål å finne en løsning på ovennevnte problem, hvilket overraskende har vist seg å være mulig ved hjelp av en forholdsvis enkel og billig konstruksjon. Denne består ifølge oppfinnelsen i at det nær hver ende av stråleplaten er anordnet en låsefjær som er forankret med et forankringsorgan ved kantene av stråleplaten, og som nær hver kant er utformet med et låseparti, og at en tilstøtende endevegg på det omgivende hus er forsynt med to eller flere par holdeorganer innrettet til ved samvirke med de nevnte låsepartier å holde stråleplaten efter valg i den ene av to eller flere vinkelstillinger.

Den her angitte løsning er også fordelaktig fordi den spesielle låsefjær blir utnyttet til samtidig å være et organ som tjener til låsning av stråleplaten i de respektive vinkelstillinger, f.eks. tre forskjellige stillinger. Dermed får låse-fjæranordningen en dobbelt funksjon som er i høy grad praktisk og kostnadsreduserende.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 viser i tverrsnitt en del av et takvarmepanel med en ut-førelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen,

og

Figur 2 viser sterkt forenklet hovedkomponentene i anordningen ifølge oppfinnelsen i den utførelse som fremgår av Figur 1, sett fra baksiden av stråleplaten og delvis i snitt.

Konstruksjonen på Figur 1 omfatter i hovedtrekkene et omgivende hus 3 som stort sett kan ha en kasselignende form med inn-lagt varmeisolasjonsmateriale 4 og åpent i den ene retning, nemlig i retning oppad på Figur 1. Ved montering i et tak vil oriente-ringen av panelet være omvendt av den som er vist på Figur 1. I huset 3 er det et hulrom som gir plass for to eller flere stråleplater 1 og 101 (bare delvis inntegnet). Varmestrålingen blir avgitt i retning av pilen S fra stråleplaten 1. På baksiden av denne er det lagt et isolasjonslag 5 og bak dette igjen en reflektor 2. Dermed vil varme-effekten i vesentlig grad bli avgitt som stråling i retning av den nevnte pil S, dvs. i retning nedad når panelet er montert på normal måte i et tak.

En brakett-konstruksjon generelt betegnet 6 tjener til å feste stråleplaten 1 med isolasjon 5 og reflektor 2 i huset 3. Sentralt på stråleplaten 1 og på baksiden av denne er det tildannet kanaldeler 7 som innvendig avgrenser et nedad åpent, stort sett sylindrisk hulrom for opptagelse av isolasjonsperler 8 som støtter en elektrisk motstandstråd beliggende aksielt i hulrommet eller kanalen. Dette kanalprofil 7 utnyttes til befestigelsen i braketten 6 slik at hele stråleplaten med reflektor er vinkelinnstillbar om en akse sammenfallende med den sentralt beliggende motstandstråd i kanalen.

Stråleplaten 1 er hensiktsmessig et ekstrudert aluminiumprofil hvor kanaldelene eller -profilet 7 inngår som en integrert del og likeledes hvor det langs begge kanter 1A og 1B er tildannet spor henholdsvis utad og innad i forhold til stråleplatens sentrale parti. Som det fremgår av Figur 1, er reflektoren 2 festet til de to kanter 1A og 1B av stråleplaten 1 ved innbøy-ning av ytterkanten av reflektoren 2 i de utadvendende spor langs kantene av stråleplaten. Dette er i og for seg en enkel og rasjo-nell sammenføyningsmetode som innebærer at den enhet som består av stråleplate 1, isolasjonslag 5 og reflektor 2 får en robust og hensiktsmessig konstruksjon.

Som nevnt innledningsvis har det imidlertid vist seg at denne konstruksjon under visse forhold kan føre til deformasjon eller skjevhet i stråleplaten 1 under drift. I denne forbindelse skal det bemerkes at den strålingsavgivende flate på stråleren 1 er vist som en hovedsakelig plan flate, hvilket ansees å være en for-del. Dette er imidlertid ikke strengt nødvendig. Ikke desto min-dre gir det opphav til forskjellige problemer når de nevnte skjevheter utvikler seg. Dette kan bl.a. ha innvirkning på den til-siktede strålingsretning samt på konstruksjonens levetid og ut-seende .

Den spesielle løsning som tjener til å eliminere farene for deformasjon eller skjevheter har som hovedkomponent en fjær 10 laget f .eks. av varmebestandig, galvanisert f jærtråd. På sitt midtparti er den trådformede låsefjær 10 forankret i en innskjæring i kanaldelene 7 og strekker seg ut til kantene 1A og 1B hvor forankringspartier 11A og 11B (se Figur 2) er ført inn i sporene ved hver kant av stråleplaten 1 som omtalt ovenfor. Trådpartiene 11A og 11B som således utgjør forankringsorganer, sørger for en kraftig mekanisk forbindelse mellom låsefjæren 10 og kantene av stråleplaten 1. Som det videre fremgår av

Figur 2, er det nær de nevnte kanter og forankringsorganer 11A, 11B tildannet en bøyning 10A henholdsvis 10B på låsefjæren 10,

for samvirke med slissformede hull 21A henholdsvis 21B i en ende-plate 13 på huset 3. På Figur 1 er disse hull 21A og 21B skjult av strålerkonstruksjonen, men det er der vist to ytterligere hull-par, nemlig 22A-22B henholdsvis 23A-23B, som er beregnet for to ytterligere vinkelstillinger av stråleplaten 1 avvikende til hver sin side fra den rent horisontale stilling som er vist på Figur

Med f.eks. en skrutrekker innsatt mellom endeveggen 13 og låsefjæren 10, kan denne lett presses ut av hullene 21A og 21B

(se Figur 2) slik at stråleplaten 1 kan dreies til en av de to avvikende vinkelstillinger bestemt ved hullparene 22A-22B henholdsvis 23A-23B som vist på Figur 1. Denne vinkelstillbarhet kommer som er gunstig trekk i tillegg til hovedformålet med låsefjæren 10, nemlig å stabilisere stråleplaten 1 med tilhørende isolasjon og reflektor 2, slik at de nevnte skjevheter ikke oppstår.

I denne forbindelse er det innlysende at tilsvarende forankring med låsefjær også må være anordnet ved den motsatte ende av stråleplaten, hvor det finnes en endevegg eller plate i huset 3 sva-rende til den viste endevegg 13.

Ytterligere en utnyttelse av låsefjæren 10 fremgår av teg-ningen, spesielt Figur 1. I den sentrale kanal med motstandstråd og isolasjonsperler 8 blir disse isolasjonsperler, som ligger på rekke og rad i kanalen eller hulrommet, holdt på plass ved endene av kanalen ved hjelp av låsefjærene, som er montert i innskjæringer i kanaldelene 7 slik det er forklart ovenfor.

Selv om beskrivelsen ovenfor, særlig i tilknytning til

Figur 1 er basert på en vinkelinnstillbar utførelse, er det klart at den prinsipielle løsning med låsefjær også har sin fulle virkning mot deformasjon og skjevheter ved utførelser med en fast vinkelstilling.

Det er videre klart at oppfinnelsen har interesse ved takvarmepaneler som har en, to eller flere stråleplater, dvs. et antall avvikende fra de to stråleplater som fremgår av Figur 1. Den der (delvis) viste stråleplate 101 er også forutsatt vinkelinnstillbar, med hull som antydet ved 122A henholdsvis 123A.

Låsefjæren 10 kan med sine forankringsorganer eller -partier 11A henholdsvis 11B, samvirke enten med de innadvendende eller de utadvendende spor ved kantene 1A og 1B av stråleplaten 1.

Den alternative montering i de indre spor er stiplet inn på

Figur 2. Monteringen av låsefjæren 10 på hver ende av stråleplaten 1 kan skje i det vesentlige ved det fjærspenn som trådformen gir. Hensiktsmessig blir imidlertid midtpartiet av den trådformede låsefjær 10 fastholdt i den nevnte innskjæring i kanaldelene ved at de ytterste endedeler av disse presses eller hamres mot tråd-partiet når låsefjær 10 er anbragt i innskjæringen.

Materialvalget, særlig i stråleplaten 1, men også i reflektoren 2, innebærer flere muligheter, ikke bare aluminium. Løs-ningen ifølge oppfinnelsen er av interesse også ved bruk av andre materialer som ved oppvarmning til de aktuelle temperaturer, får noe redusert mekanisk styrke som kan øke tilbøyeligheten til deformasjon eller skjevhetsdannelser. Isolasjonslaget 5 bak stråleplaten kan eventuelt utelates helt, idet luftmellomrommet mellom stråleplaten 1 og reflektoren 2 i de fleste tilfeller er til-strekkelig til sammen med reflektoren å hindre unødig varmetransport bakover.

I tillegg til de innledningsvis nevnte fordeler blir det med anordningen ifølge oppfinnelsen dessuten oppnådd en gunstig sen-trering av stråleplaten i lengderetningen mellom endeveggene i det omg ivende hu s.

Claims (4)

1. Anordning ved takvarmepanel for romoppvarmning hovedsakelig med strålevarme, omfattende en forholdsvis langstrakt stråleplate (1) i form av et ekstrudert aluminiumprofil eller lignende, en reflektor (2) montert med et mellomrom bak stråleplaten sett i forhold til varmeutstrålingsretningen (S) og festet til stråleplaten ved to langsgående kanter (IA, IB) på denne, og et omgivende, kasselignende hus (3) oppbygget stort sett av platedeler, karakterisert ved at det nær hver ende av stråleplaten (1) er anordnet en låsefjær (10) som er forankret med et forankringsorgan (11A, 11B) ved kantene (IA, IB) av stråleplaten (1), og som nær hver kant er utformet med et låseparti (10A, 10B), og at en tilstøtende endevegg (13) på det omgivende hus (3) er forsynt med to eller flere par holdeorganer (21A-21B, 22A-22B, 23A-23B) innrettet til ved samvirke med de nevnte låsepartier (10A, 10B) å holde stråleplaten (1) efter valg i den ene av to eller flere vinkelstillinger .

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at holdeorganet har form av hull (21A, 2lB, 22A, 22B, 23A, 23B, 122A, 123B) gjennom en plate (13) som danner husets endevegg.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at låsefjæren (10) er utformet slik at det nevnte låseparti (10A, 10B) lett kan frigjøres fra et holdeorgan (21A, 21B) ved bruk av et enkelt håndverktøy, f.eks. en skrutrekker.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at låsefjæren (10) også tjener til å blokkere for monterte isolasjonsperler (8) ved endene av en sentral kanal (7) på stråleplaten (1), for en elektrisk motstandstråd til oppvarmning av stråleplaten (1).