NO155564B - Tannpasta. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en tannpasta med ønskede rheologiske egenskaper.

En typisk tannpastabærer utgjøres av væsker, som vann

og fuktighetsbevarende middel, og faste materialer, som geldannelsesmidler, som inneholdes i slike forholdsvise mengder at en kremlignende eller gellignénde konsistens fås. Når. de spesielle komponenter som anvendes ikke velges med omhu eller når de forholdsvise mengder av disse ikke er korrekte, vil rheologiske problemer kunne oppstå. Slike problemer omfatter uønsket hårdhet eller uønsket flytbarhet, synerese eller faseseparering eller tørking (spesielt ved tannpasta-tubens hette og derfor kalt "tilstopping") spesielt dersom tuben efterlates åpen etc.

En oppløsning av sorbitol i vann, typisk en 50-80 vekt%-ig oppløsning, og som oftest en ca. 70 vekt%-ig oppløsning,

og glycerol er de mest vanlig anvendte fuktighetsbevarende midler for tannpastaer. De anvendes i alminnelighet i en mengde av opp til 80 vekt% av en tannpasta, men som oftest i en mengde av 15-40 vekt%. Vann er typisk også tilstede, eventuelt i en mengde av opp til 80 vekt% av tannpastaen, f.eks. i en mengde av 20-60 vekt%.

Når en sorbitoloppløsning og vann ( i tillegg til det vann som sorbitolen er oppløst i) er tilstede i en mengde av hhv. opp til 35 vekt% og minst 25 vekt%, vil tørking lett finne sted efter at disse væsker er blitt blandet med et geldannelsesmiddel, og en hard plugg vil dannes ved hetteenden av en tannpastatube og gjøre det meget vanskelig effektivt og ekstrudere pastaen fra tuben. En viss tørking kan finne sted når glycerol anvendes istedenfor en del av eller hele mengden av sorbitoloppløsningen, selv om den plugg som vil kunne dannes,ikke behøver å være like hård.

Det er en fordel ved oppfinnelsen at ved denne reduseres eller hindres tørking av tannpastaer med høyt vanninnhold og som inneholder sorbitol som fuktighetsbevarende middel og et geldannelsesmiddel.

Oppfinnelsen angår således en tannpasta som omfatter en bærer som inneholder 45-85 vekt% væskefase, og tannpastaen er særpreget ved at den inneholder fra 14 vekt% opp til 35 vekt% sorbitol anvendt i form av en 7 0% vandig oppløsning, og minst 25 vekt% vann ikke innbefattende det vann som sorbitolen er oppløst i, og en fast fase som inneholder 0,5-10 vekt% geldannelsesmiddel, og at tannpastaen dessuten inneholder 5-20 vekt% polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt av 900-1600 som et middel i væskefasen for å redusere uttørking av tannpastaen, alle vektandeler basert på hele tannpastaens vekt.

Polyethylenglycol er tidligere blitt anvendt i tannpleiemidler. Når imidlertid polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt av 900-1600 er blitt foreslått, har tannpleiemidlet typisk hatt et lavt vanninnhold eller det har vært vannfritt eller det inneholder ikke sorbitol. Slike kjente tannpleiemidler er angitt i US patentskrifter 3689637, 3836641 og 3864470 og i britisk patentskrift 1310374.

I tannpastaen ifølge oppfinnelsen er 14 til 35 vekt% sorbitol, fortrinnsvis 20-25 vekt% sorbitol, tilstede. Om

ønsket kan mindre mengder (f.eks. 1-10%) av andre fuktighetsbevarende midler, som glycerol eller polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt av 380-420, også være blandet med sorbitol. Glycerol kan redusere (ennskjønt ikke eliminere) tørking i fravær av polyethylenglycol (molekylvekt 900-1600). Sorbitolen anvendes i form av en 70 vekt% vandig oppløsning.

En vannmengde av minst 25 vekt% av en tannpasta,typisk 25-50 vekt%, fortrinnsvis 25-40 vekt%, er tidligere blitt foreslått, men den har ikke vært ønsket da en så stor vannmengde tillater en hurtig uttørking av en tannpasta, muligens på grunn av inndampning, spesielt når sorbitol er tilstede som fuktighetsbevarende middel.

Tannpastabærerens væskefase, dvs. fuktighetsbevarende middel, vann og tilsetningsmiddel for å redusere tørkingen, utgjør 45-85 vekt% av tannpastaen, fortrinnsvis 60-75 vekt%.

Geldannelsesmidlet kan utgjøres av de naturlige og syntetiske gummier og gummilignende materialer, f.eks. irsk mose, tragantgummi, methylcellulose, hydroxyethylcellulose, natriumcarboxymethylcellulose eller stivelse, i en mengde av 0,5-10 vekt%, fortrinnsvis 0,5-5 vekt%, av tannpastaen. De foretrukne geldannelsesmidler er natriumcarboxymethylcellulose og hydroxyethylcellulose.

Ytterligere geldannelsesmidler som kan anvendes, er hydrofile carboxyvinylpolymerer,som de som selges under varemerket Carbopol ® 934 og 940,' og syntetiske silikaterte leirer ,, som de som selges: under varemerket Laponite ® CP og

SP.

Foruten geldannelsesmidlet kan som den faste del av tannpastabæreren et fortykningsmiddel være tilstede i en mengde 'av 1-5 vekt%, som det findelte, syntetiske, kolloidale siliciumdioxyd som selges under varemerkene Cab-o-S ilØ. Aerosil® D200 og Syloid ® 244 og 266.

I tannpastabæreren fordeles et tannpleiemessig aksepterbart, vannuoppløselig poleringsmateriale, typisk i en mengde av 15-50 vekt%, og helst 25-45 vekt%. Eksempler på polefingsmaterialer er vannuoppløselig natriummetafosfat, kaliummetafosfat, trikalsiumfosfat, dihydratisert kalsium-fosfat, vannfritt dikalsiumfosfat, kalsiumpyrofosfat, mag-nesiumorthofosfat, trimagnesiumfosfat, kalsiumcarbonat, aluminiumoxyd, hydratisert aluminiumoxyd, aluminiumsilikat, zireoniumsilikat, siliciumdioxyd, natriumaluminiumsilikat, bentonitt eller blandinger derav. Foretrukne polerings-materialer omfatter komplekst amorft natriumaluminiumsilikat, vannfritt aluminiumoxyd, kalsiumcarbonat eller dikalsiumfosfat. Poleringsmaterialene kan anvendes i blanding med hverandre.

Ifølge oppfinnelsen er 5-20 vekt%, fortrinnsvis 6-8 vekt%, polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt av 900-1600 effektivt for å redusere eller hindre blandingen fra den tørking som forårsaker uønsket tilstopping av hetten for en tannpastatube i hvilken slike tannpastaer vanligvis fylles. Den foretrukne gjennomsnittlige molekylvekt er 900-1050.

Polyethylenglycol selges under varemerket Carbowax*^

og er også tilgjengelig fra andre produsenter.

Polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt under 900, som en gjennomsnittlig molekylvekt av 380-420 eller 750-630, har slike kinematiske viskositeter i vandige oppløsninger at de er helt flytende. Slike kvaliteter av polyethylenglycol er i virkeligheten blitt foreslått som fuktighetsbevarende midler for tilsetning til tannpastaers væskefase. De kinematiske viskositeter for vandige oppløsninger av polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt over 900, som en gjennomsnittlig molekylvekt av 950-1050 eller 1300-1600, er slike at de vandige oppløsninger blir målbart tykkere enn ved anvendelse av Carbowax^400 eller 600. De kan imidlertid lett oppløses i en tannpastas væskefase. Tør-kingen og tilstoppingen kan også reduseres når polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt over 1600, som 3000-4800, anvendes. Imidlertid kan andre bivirkninger,

som faseseparering, finne sted når slike materialer med høyere molekylvekt anvendes.

Organiske overflateaktive midler anvendes i tannpastaene ifølge oppfinnelsen for å oppnå en øket profylaktisk virkningyfor å lette oppnåelsen av en jevn og fullstendig dispergering av de foreliggende tannpastaer i munnhulen og for å gjøre de foreliggende tannpastaer kosmetisk mer aksepterbare. Det organiske overflateaktive materiale kan være anionaktivt, ikke-ionogent, amfolytisk eller kation-aktivt, og det foretrekkes som det overflateaktive middel å anvende et rensende middel som bidrar til at tannpastaen får rensende og skummende egenskaper.

Egnede rensemidler av denne type er vannoppløselige salter av høyere fettsyremonoglyceridmonosulfater, som natriumlaurylsulfat, alkylarylsulfonater, som natriumdodecyl-benzensulfonat, høyere alkylsulfoacetater, høyere fettsyre-estere av 1,2-dihydroxypropansulfonater eller de i det vesentlige mettede høyere alifatiske acylamider av lavere alifatiske aminocarboxylsyreforbindelser, som de som har 12-16 carbonatomer i fettsyre-, alkyl- eller acylgruppene etc. Eksempler på de sistnevnte amider er N-lauroylsarcosin og natrium-, kalium- og ethanolaminsaltene av N-lauroyl-, N-myristoyl- eller N-palmitoylsarcosin som bør være i det vesentlige frie for såpe eller lignende høyere fettsyre-materiale som er tilbøyelig til vesentlig å redusere virkningen av disse forbindelser. Anvendelsen av disse sarcosinatforbindelser i tannpastaer

ifølge oppfinnelsen er spesielt fordelaktig da disse

materialer oppviser, en langvarig og tydelig virkning hva gjelder å hindre syredannelse i munnhulen på grunn av ned-brytning av kullhydrater, foruten at de bevirker en viss reduksjon av tannemaljens oppløselighet i syreoppløsninger.

Andre spesielt egnede overflateaktive materialer omfatter ikke-ionogene midler, som kondensater av sorbitan-monostearat med ca. 60 mol ethylenoxyd, kondensater av ethylenoxyd med propylenoxydkondensater av propylenglycol (tilgjengelige under varemerket (Pluronic<®>) og amfotere midler, som kværtære imidazolderivater som er tilgjengelige under varemerket Miranol<®>, som Mirano]® C2M. Kationiske overflateaktive kimdrepende midler og antibakterielle forbindelser, som diisobutylfenoxyethoxyethyldimethylbenzyl-ammoniumklorid, benzyldimethylstearylammoniumklorid, tertiære aminer med én fettalkylgruppe (med 12-18 carbonatomer) og to polyoxyethylengrupper festet til nitrogenet (typisk inneholdende et samlet antall av 2-50 ethanoxygrupper pr. molekyl) og salter derav med syrer, og forbindelser med formelen

hvori R betegner en fettalkylgruppe inneholdende 12-18 carbonatomer og x, y, og z samlet betegner 3 eller mer, såvel som salter derav med mineralsyrer eller organiske syrer, kan også anvendes. Det foretrekkes å anvende 0,05-5 vekt% av de ovennevnte overflateaktive materialer i de foreliggende tannpastaer.

En fluoravgivende forbindelse kan være tilstede i tannpastaen. Denne forbindelse kan være svakt oppløselig i vann eller den kan være fullstendig oppløselig i vann. Den er særpreget ved at den er istand til å avgi fluoridioner i vann og ved at den er i det vesentlige fri for å reagere med andre forbindelser i munnpleiepreparatet. Blant disse materialer kan nevnes uorganiske fluoridsalter, som opp-løselige alkalimetall-, jordalkalimetall- eller tungmetall-salter, f.eks. natriumfluorid, et kobberfluorid som én-verdig kobberfluorid, sinkfluorid, et tinnfluorid som to-uerdig tinnfluorid eller toverdig tinnklorfluorid, barium-fluorid, natriumfluorsilikat, ammoniumfluorsilikat, natrium-fluorzirkonat, natriummonofluorfosfat eller aluminiummono-eller -difluorfosfat. Alkalimetall- og tinnfluorider, som natriumfluorid og toverdig tinnfluorid , natriummonofluorfosfat eller blandinger derav er foretrukne. En blanding av natriumfluorid og natriummonofluorfosfat er spesielt gunstig. I tannpastaen er det tilfredsstillende med en mengde av den fluoravgivende forbindelse som avgir høyst ca. 1 vekt% av tannpastaen. En hvilken som helst egnet minste mengde av en slik forbindelse kan anvendes, men det foretrekkes å anvende en tilstrekkelig mengde av forbindelsen til at denne vil avgi 0,005-1%, fortrinnsvis ca. 0,1%, fluoridioner. Ved anvendelse av alkalimetallfluorider eller toverdig tinnfluorid er det typisk at denne komponent er tilstede i en mengde av opp til 2 vekt%, fortrinnsvis 0,05-1 vekt%, basert på vekten av tannpastaen. Når natriummonofluorfosfat anvendes, kan denne forbindelse være tilstede i en mengde av opp til 7,6 vekt%, mer typisk 0,76 vekt%.

Når de er tilstede i blanding med hverandre, er det gunstig

at natriummonofluorfosfat : natriumfluorid er 1:1-3:1,

basert på den fluormengde som avgis av hver av disse forbindelser .

Et hvilket som helst egnet smaksgivende materiale

eller søtningsmateriale kan også anvendes. Eksempler på egnede smaksgivende bestanddeler er smaksgivende oljer f.eks. grønn mynteolje, peppermynteolje, vintergrønnolje, sassafran-olje, nellikolje, salvieolje, eucalyptusolje, merianolje, kanelolje, sitronolje eller appelsinplje eller methylsalicylat. Egnede søtningsmidler omfatter sucrose, lactose, maltose, sorbitol, natriumcyclamat,perillartin eller natriumsaccharin. Egnede smaksgivende materialer og søtningsmidler kan samlet utgjøre 0,01-5% eller derover av tannpastaene.

Forskjellige andre materialer kan være innarbeidet i de foreliggende tannpastaer. Eksempler på disse er farvegivende materialer eller hvitemidler, konserverings-midler, siliconer, klorofyllforbindelser, ammoniakkalske materialer, som urea, diammoniumfosfat eller blandinger derav, eller andre bestanddeler. Disse hjelpetilsetningsmidler innarbeides i de foreliggende tannpastaer i slike mengder som ikke i det vesentlige uheldig vil innvirke på de ønskede egenskaper og karakteristika, og de velges og anvendes i egnede mengder avhengig av den spesielle angjeldende tannpasta.

Tannpastaen har typisk en pH (bestemt direkte på pastaen) av 4-10,5, fortrinnsvis 6-10. Om ønsket kan pH reguleres ved hjelp av et surt materiale, som benzoesyre eller sitron-syre, eller ved hjelp av et alkalisk materiale, som natrium-hydroxyd, for å oppnå en spesiell verdi. Pufreringsmidler, f.eks. fosfatpuffere, kan anvendes.

Tannpastaen kan fremstilles ved å tilsette det fuktighetsbevarende middel til vann og med dette å blande geldannelsesmidlet og derefter poleringsmaterialet.

Ved bedømmelsen av tannpastaer ifølge oppfinnelsen

kan viskositeten bestemmes med det såkalte Universal Testing Instrument (Table Model) som produseres av Instron Ltd., High Wycombe, England. Viskositetssammenligninger kan også bestemmes med et ekstensivt rheometer.

Detnedenstående spesielle eksempel tjener til ytterligere å beskrive oppfinnelsen uten å være ment å begrense denne. Tannpastaene fremstilles på vanlig måte, og alle mengder og forhold er basert på vekt dersom intet annet er angitt.

Eksempel

De følgende tannpastaer fremstilles, avluftes og fylles i uforede aluminiumtannpastatuber som får henstå uten hette.

Tannpastaene A og D tørker hurtig, og hårde plugger dannes i tubenes hals i løpet av 7 timer i åpen tilstand,

og det er vanskelig å ekstrudere tannpastaen fra disse tuber, mens det med tannpastaene B og C efter 24 timer i åpen tilstand høyst dannes myke, vokslignende plugger og tannpastaene er lette å ekstrudere, mens det for tannpastaen E ikke dannes en plugg i det hele tatt.

Claims (1)

1. Tannpasta som omfatter en bærer som inneholder 45-85 vekt% væskefase,

   karakterisert ved at den inneholder fra 14 vekt% opp til 35 vekt% sorbitol anvendt i form av en 70% vandig oppløsning, og minst 25 vekt% vann ikke innbefattende det vann som sorbitolen er oppløst i, og en fast fase som inneholder 0,5-10 vekt% geldannelsesmiddel, og at tannpastaen dessuten inneholder 5-20 vekt% polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt av 900-1600 som et, middel i væskefasen for å redusere uttørking av tannpastaen, alle vektandeler basert på hele tannpastaens vekt.