NO155201B

NO155201B - Oksalkylerte addisjonsprodukter av etylenoksyd-propylenoksyd-blokkpolymerer og bis-glycidyletere, og deres anvendelse.

Info

Publication number: NO155201B
Application number: NO814466A
Authority: NO
Inventors: Helmut Diery; Martin Hille
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1980-12-30
Filing date: 1981-12-29
Publication date: 1986-11-17
Also published as: DE3049450A1; AR241920A1; DE3170960D1; JPS57141421A; MX160304A; US4420413A; BR8108557A; NO155201C; EP0055433A1; CA1187904A; SU1097201A3; NO814466L; EP0055433B1; EG16344A

Description

Den største del av deri befordrede råolje fremkommer som vann-i-olje-emulsjoner. Bare i et olje-

felts begynnelsesfase produseres praktisk talt ren råolje. Etter en bestemt tid øker deretter vanninnholdet i råoljen spesielt begynnende med de ved oljefeltkanten lagte sonder. Vannet må før transporten adskilles resp. senkes under en akseptabel konsentrasjon. Dette foregår generelt ved tilsetning av mindre mengder tensider, kalt emulgatorer eller emulsjonsspaltere, idet de fleste råoljer oppvarmes. Gode emulgatorer senker vanninnholdet i råoljen, oljeinnholdet i adskilt vann og salt- samt askeinnholdet i råoljen ved minst mulig anvendelseskonsentras^oner og lave tempera-

turer, samt kort innvirkningstid til de krevede verdier. Råoljen er meget forskjellige i verden og derfor er det

for oppnåelse av optimale demulgeringsresultater i anvendelse mange typer av emulsjonsspaltere. Ved de dannede og til forarbeidelse store mengder av råoljéemulsjoner, be-

står det derfor en stor interesse i forbedrede emulgatorer^ for allerede en liten senkning av oppberedningstempera-

turen, salt- og vanninnholdet i råoljen, eller oljeinnholdet i vannet medfører tydelige økonomiske fordeler.

Sterkt utbredt er demulgeringen av råolje med omsetningsprodukter av alkylenoksyder med alkylfenolformaldehydharpikser. Produkter av denne type er eksempelvis om-

talt i US-patent nr. 2 499 368, 2 499 370, 2 524- 889, 2 560 333 og 2 574 543- Den nest største gruppe av demulgatorer er blokk- og blandingspolymerisater av propylen- og etylen-oskyd, f. eks. ifølge fransk patent 1 069 615 og tysk ut-legningsskrift 1 018 179. Man får videre effektive emulgatorer ved nettdannelse av blokk- og blandingspolymeri-

sater av propylen- og etylenoksyd med hverandre og med oksalkylerte alkylfenolformaldehydharpikser. Som nett-dannelsesmidler tjener derved forbindelser som fosforklorid-er, diisocyanater, dikarboksyl syre og fenolformaldehyd-harpikslegemer.

Det er nå funnet at oksalkylerte addisjonsprodukter av etylenoksyd-propylenoksyd-blokkpolymerisater og bis-glycidyletere medfører bedre demulgeringsresultater enn hittil kjente demulgatorer.

Fra US-patent 3 383 326 er det allerede kjent addukter av etylenoksyd-propylenoksyd-blokkpolymerisater og bis-glycidyletere. Disse produkter har imidlertid bare et meget lite innhold av etylenoksyd. I US-patent 3 676 501 derimot omtales omsetningsprodukter av oksalkylerte alkoholer og bis-glycidyletere. Disse produkter er dessuten i tillegg modifisert med en oksalkylert fenol-formaldehydharpiks.

I US-patent 3 078 271 omtales omsetningen av bis-epoksyder med nitrogenholdige forbindelser, spesielt med addukter av aminer og alkylenoksyder med etterfølgende oksalkylering av reaksjonsproduktet.

Oppfinnelsens gjenstand er således oksalkylerte addisjonsprodukter av etylenoksyd-propylenoksyd-blokkpolymerisater, og bis-glycidyletere som dannes ved addisjon av etylen-oksyd-propylenoksyd-blokkpolymerisater av formel

hvori R betyr metyl og n og m er et tall som er valgt således at mengden av polyetylenoksydgruppene utgjør 5 til 80% av blokkpolymerisatets molekylvekt, og p er et tall større enn 10/til bis-glycidyletere med formel hviri R<1> kan være like eller forskjellige og betyr hydrogen, C^-C^-alkyl eller halogen, spesielt klor, A betyr en direkte binding eller en gruppe med formel

hvor

R 2 betyr hydrogen e1lle<r> metyl, og a er et helt tall fra 0 til 10, samt etterfølgende oksalkylering med propylenoksyd eller butylenoksyd og eventuelt etylenoksyd, idet mengden av sist addert propylenoksyd eller butylenoksyd utgjør 1 til 90 vekt% av det samlede molekyl, fortrinnsvis 25 - 75 vekt%, og mengden av eventuelt ekstraaddert etylenoksyd utgjør inntil 50 vekt% av det samlede molekyl.

Oppfinnelsens gjenstand er også anvendelsen ifølge krav 2.

Som etylenoksyd-propylenoksyd-blokkpolymerisater anvendes slike produkter som fremstilles ved oksetylering av et polypropylenoksyd med en molvekt på minst 600. Fortrinnsvis gar man ut fra et polypropylenoksyd med en molvekt på 1000 til 3 500. Mengden av polyetylenoksyd-grupper i det samlede molekyl av blokkpolymeren velges således at de utgjør 5 til 80 fortrinnsvis 10 til 80%.

Bis-glycidyleterene fremstiller man på kjent måte av de tilsvarende bis-fenoler. Hertil kommer det bl.a. på tale følgende bis-fenoler: Bis - (4-hydroksyf enyl) - metan, bis - (4-hydroksy-3-metyl-fenyl)-metan; bis-(4-hydroksy-3,5-diklorfenyl)-metan, 1,1 - bis - (4--hydroksyf enyl )-etan, 2,2-bis - (4-hydroksyfenyl) - propan, 2, 2-bis-(4-hydroksy-3-metylf enyl)-propan, 2,2-bis-(4-hydroksy-3-klorf enyl )-propan, 2, 2-bis-(4--hydroksy-3, 5-diklorfenyl)-propan, 4,4-dihydroksy-difenyl.

Dessuten kommer det som bis-glycidyleter også på tale epoksyharpikser ifølge overnevnte formel.

Omsetningen av etylenoksyd-propylenoksyd-blokk-polymerene med bis-glycidyleterene foregår ved temperaturer mellom 70 og 160°C, fortrinnsvis 80 til 120°C. Reaksjonen foregår vandligvis uten oppløsningemiddel/idet imidlertid er også mulig å gjennomføre reaksjonen i et inert organisk oppløsningsmiddel. Molforholdet mellom propylenoksyd/ etylenoksyd-blokkpolymer og bisepoksyd ligger ved 1:0,6 til 1:1, idet forholdet 1:1 på grunn av opptreden av nett-dannelsesreaksjoner og den derved forbundede dannelsen av geleaktige produkter ikke skal overskrides. Derved kan det være hensiktsmessig å tilsette den samlede mengde av bisepoksyd i 2 til 3 deier i løpet av reaksjonen. Reaksjonen foregår i nærvær av en alkalisk reagerende katalysator eller en Lewissyre. Når blokkpolymeren dessuten inneholder den ved fremstillingen nødvendige alkaliske katalysator, f. eks. natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd eller natriummetylat i form av det nøytraliserte salt/ virker dette salt ved omsetningen med bisepoksyder som katalysator. En fornyet tilsetning av katalysator overflødiggjøres derved» Ble blokkpolymeren etter fremstillingen befridd for katalysator er fornyet tilsetning av en katalysator av nevnte type nødvendig. Reaksjonsvarigheten avhenger av reaksjonstempera-turen. Omsetningen gjennomføres så lengé inntil det er oppnådd epoksyd-tall på mindre enn 1 til 2.

De således dannede addisjonssprodukter oksalkyleres deretter med et alkylenoksyd, fortrinnsvis propylenoksyd. Propylenoksydet kan også helt eller delvis erstattes med butylenoksyd. Til tilpasning til forskjellige egenskaper av råoljeemulsjonen som skal demulgeres kan det være fordelaktig å oksalkylere addisjonssproduktet foruten med propylenoksyd, resp. butylenoksyd p;gså med etylenoksyd. Herved kan man som kjent for slike blandingsoksalkyleringer gå frem på tre forskjellige måter. Således kan man i første rekke addere den samlede mengde av propylenoksyd og deretter oksalkylere med etylenoksyd eller man adderer omvendt, i første rekke den samlede ønskede mengde av etylenoksyd og deretter først den samlede mengde av propylenoksyd. Dessuten kan man også oksalkylere i et trinn av addisjonssproduktet med en blanding av den ønskede mengde propylenoksyd og etylen-oskyd.

Mengden av propylenoksyd resp. butylenoksyd dimensjoneres således at mengden av dette i siste trinn adderte alkylenoksyd utgjør 1 til 90 % referert til molekylvekten av addisjonssproduktet som skal oksalkyleres. Adderes i siste trinn dessuten i tillegg etylenoksyd så kan mengden,av etylenoksyd utgjøre inntil ca. 50 % referert til addisjonssproduktets molekylvekt innbefattende mengdene av det ved slutten adderte propylenoksyd resp. butylenoksyd. Oksalkyleringen foregår i alle tilfelle under de vanlige betingelser med alkali som katalysator. Den kan gjennomføres uten trykk, eller fortrinnsvis i trykk-kar. Arbeidstrykket i

sistnevnte tilfelle utgjør 2 til 8 bar.

Demulgatoren ifølge oppfinnelsen viser ved forskjellige råoljeemulsjoner bedre demulgeringsresultater enn oppnådd med hittil kjente emulsjonsspaltere. Spesielt klar er overlegenheten overfor vanligedemulgatorer ved senkning av restsaltinnholdet i råoljen. Disse nye demulgatorer kan anvendes som sådan direkte eller også i form av oppløsninger som ved fortynnet til et forhold på 1:200 med organisk oppløsningsmidler. Anvendelseskonsentrasjonen av demulgatorene for råoljeemulsjonen-som skal skilles ligger vanligvis mellom 2 og 4-00, fortrinnsvis 5 og 50 ppm.

I de følgende eksempler A-H omtales i første rekke fremstillingen av addisjonssprodukter av bisepoksyder og bisfenoler eller epoksydharpikser og etylenoksyd/propylenoksyd-blokkpolymerisater som utgangsprodukter fo.r oksalkyl-eringsproduktene ifølge oppfinnelsen.

Eksempler for fremstilling av utgangsproduktene.

Eksempel A

I et sylindrisk 1 liter-planslepet kar med anker-rørverk, indre termometer og kjøler med CaC^-fuktig-hetslukking haes 561 vektdeler av et etylenoksyd/propylenoksyd-blokkpolymerisat med en polypropylenoksyd-blokk av molekylvekt ca. 1800, og 40 % polyetylenoksyd i det samlede molekyl.("Genapol PF 40" ) (midlere molekylvekt 2805 beregnet av 0H-tallet 40), og 45,1 vektdeler av en bis-glycidyleter av bisfenol A (mol 376 beregnet ved epoksydtallet). Etter 1/2 times omrøring ved værelsestemperatur oppvarmes til en indre temperatur (ti) på 80°C. Etter 8 timer tilsettes en annen del av 18,8 vektdeler av bisglycidyleteren, omrøres ytterligere 8 timer ved ti = 80°C, samt deretter ennå 8 timer ved ti = 110°C. Den samlede reak-sjonstid utgjør 24 timer. Blandingens epoksydtall går derved tilbake til under 1-2. Uklarhetspunkt 64-65°c (i butyldiglykol/vann ifølge DIN 53917).

Eksempel B

a) I et 2 liters planslepet kar med anker-rør-verk, kjøler og indre termometer blandes 623.2 vektdeler

av et blokkpolymerisat med en polypropylenoksyd-blokk av molekylvekt 1750 og 40 % polyetylenoksyd i det samlede molekyl ("Pluriol PE 6400") med molekylvekt på 3116 beregnet fra OH-tallet) med 0,208 vektdeler BF^-eterat og omrøres 15 minutter ved værelsestemperatur. Deretter tilsettes 67,9 vektdeler av bisglycidyleteren av bisfenol A (molekylvekt 376) og omrøres 10 timer ved 120°C. Man får en gul, blank middelviskos væske hvis eposkydtall ligger ved 1. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 41°C.

b) Gjennomføres omsetningen i steden for borfluor-id-eteratet med 8,2 vektdeler natrium-stearat ved 15 timers

omrøring ved 140°C, så får man et uklart rødligbrunt reaksjonsprodukt som kan filtreres under tilsetning av 10 vektdeler "Celite" varmt til en klar væske. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 =:'.'61°C, epoksydtall mindre enn 1.

Eksempel C

Erstattes i eksempel B/a bisglycidyleteren av bisfenol A med 336,8 vektdeler av en epoksyharpiks med formel

a = 5-6, med epoksydtallet 39, og omrøres 28 timrr ved 120°C, oppnås et epoksydtall på 4 - 5. Ved gjentatt tilsetning av 0,2 vektdeler borfluorideterat og ytterligere omsetning ved 120°C over 8 timer går epoksydtallet tilbake til under 1. Man får gul, høyviskas væske. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 45°C.

Eksempel D

Ved erstatning av epoksyharpiksen fra eksempel

C ved 168,4 vektdeler av en epoksyharpiks med epoksydtall 77/78 (a^2,4), idet det omrøres 28 timer ved 120°C under tilsetning av 0,2 vektdeler borfluorideterat, får man en klar, gulaktig høyviskos væske. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 45°C.

Eksempel E

a) I et 2 liter planslepet kar utrustes som i eksempel B/a, omrøres 975.6 vektdeler av et etylenoksyd/

propylenoksyd-blokkpolymerisat med en polypropylenoksyd-blokk av molekylvekt ca. 1600 og 20 % polyetylenoksyd i det samlede molekyl (Genapol PF 20") og 89,3 vektdeler av bisglycidyleteren av bisfenol A (epoksydtall 196) i 8 timer ved 80°C. Det tilsettes ytterligere 37,2 vektdeler av bisglycidyleteren og omsettes ennå 8 timer ved 80°C og 8 timer ved 110°C. Det flytende reaksjonsprodukt har et epoksydtall mindre enn 1. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 51°C. b) Det i eksempel E/a anvendte blokkpolymerisat erstattes med 2301,6 vektdeler av et etylenoksyd/propylenoksyd-blokkpolymerisat med 80 % polyetylenoksyd i det samlede molekyl ("Genapol PF 80<»> 0H-tall 19/20). Reaksjonstiden for-lengde ved 110°C derved til 18 ti mer. Det hvite voksaktige produkt har et epoksydtall på 1. Uklarhetspunktet ifølge DIN 53917 = 90°C.

Eksempel F

I en 2 liters planslepet kar som i eksempel B/a, omrøres langsomt 561 vektdeler av et etylenoksyd/propylenoksyd-blokkpolymerisat som i eksempel A, og 224, 6 vektdeler av en epoksyharpiks (eksempel C, a = 5-6) med et epoksyd-tall 39 i 24 timer ved 80°C. Epoksydtallet går derved tilbake til 1, og dat fåes et høyviskost produkt som deretter underkastes omsetning med propylenoksyd (følgende eksempel 7).

Eksempel G

I et 1 liters planslepet kar som i eksempel 4 A, omrøres 4-37,5 vektdeler av et etyl enoksyd/propyl enoksyd-blokkpolymerisat med en polypropylenoksyd-blokk av molekylvekt 3500 pg 60 % polyetylenoksyd i samlet molekyl med 67,0 vektdeler av bisglycidyleter av-bisfenol A (mol 372 beregnet av epoksydtallet) ved ti = 80°C i 8 timer. Deretter tilsettes ytterligere 27,9 vektdeler av bisglycidyleteren. Omsetningen føres til avslutning ved omrøring i 8 timer ved 80°C og 8 timer ved 110°C. Det lysebrune voksaktige reaks jonsprodukt viser et epoksydtall 3. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 85°C.

Eksempel H

411,6 vektdeler av et blokkpolymerisat med en polypropylenoksyd-blokk av molekylvekt 1750 og 10 % polyetylenoksyd i det samlede molekyl (Pluriol"PE 6100) blandes i apparaturen ifølge eksempel B med 5,4 vektdeler natrium-isostearat. Deretter tilsettes 67,0 vektdeler bis-glycidyleter av bisfenol A og omrøres 32 timer ved 140°C.

Det flytende reaksj-onsprodukts epoksydtall går tilbake til

1 .

Eksempler for fremstilling av forbindelse ifølge oppfinnelsen. Eksempel 1

a) I en 30 liter V4A-autoklav med omrøring og tempera-turmåling haes 4454 vektdeler av det ifølge eksempel A

fremstilte addisjonssprodukt og 22,3 vektdeler av en 30 % metanolisk natrium-metylat-oppiøsning og apparaturen spyles med nitrogen. I løpet av 4 timer innføres ved ti = 160-180°C og et trykk på 4-5 bar 4774 vektdeler propylenoksyd og etteromrøreis i 1 time ved ti = 150-l6o°C. Reak$jonsproduktet" av okspropyleringen inneholder 51,7 % polypropyl enoksyd og innstilles med' 15 vektdeler iseddik til pH = 7. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 35°C.

b) Okspropyleres under samme betingelser som i eksempel 1 a) 2880 vektdeler addisjonssprodukter fra eksmpel A med

620 vektdeler propylenoksyd.så inneholder det rødbrune flytende reaksjonsprodukt 17,7 % polyprppylenoksyd. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 63-64°C.

c) Som i eksempel 1 A oksalkyleres 2880 vekt-

deler av reaksjonsproduktet fra eksempel A med en blanding

av 635 vektdeler etylenoksyd og 1785 vektdeler propylenoksyd i nærvær av 24 vektdeler av en 30 $-ig natriummetylat-oppløsning. Reaksjonsproduktet inneholder 13,6 % etylenoksyd, og 37,0 % propylenoksyd, det er 50,6 % etylen-oksyd/propylenoksyd som blandingsoksalkylat, og er en rød-brun væske. Uklarhetspunktet ifølge DIN 53917 = 50°C.

Eksempel 2

a) I en 2 liter V4A-autoklav med rørverk og indre termometer haes 435 vektdeler av reaksjonsproduktet av

eksempei E/a med 2 vektdeler av 30 %- lg Na-metylat-oppløs-nings i metanol. Ved ti = 160-170°C os et trvkk oå 4-5 bar blir innført i løpet av 30 minutter 180 vektdeler propylenoksyd, og det etteromrøres 1 time. Det brune middelviskøse reaksjonsprodukt inneholder 29,2% polypropylenoksyd. Uklarhetspunkt ifølge DIN 5391 7 ^38°C.

b) Under samme betingelser som i eksempel) 2 a) omsettes 354 vektdeler av det der anvendte utgangsprodukt

med 312 vektdeler propylenoksyd, således at det fåes et okpropyleringsprodukt med 46,8 % polypropylenoksyd. Uklarhetspunkt ifølge DIN 5391 7^28°C.

Eksempel 3

a) I oksalkyleringsapparaturen ifølge eksempel

2, omsettes 300 vektdeler av reaksjonsproduktet fra eksempel

E/b med 314 vektdeler propylenoksyd. Det fåes et brunt, mykt fastprodukt som inneholder 51,1 % polypropylenoksyd. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 f^18°C.

b) Tilleires som i eksempel 3 a) så meget propylenoksyd at det fremkommer et omsetningsprodukt med 75,0 %

polypropylenoksyd så fåes en brun pasta med et uklarhets-

punkt ifølge DIN 53917 på ca, 10°C.

Eksempel 4

a) I oksalkyleringsapparaturen"ifølge eksempel 2 haes 547 vektdeler av det ifølge eksempel 1 a fremstilte

okspropyleringsprodukt med 2 vektdeler natriummetylat.

Ved ti = 160-180°C innføres 96,5 vektdeler etylenoksyd således at sluttproduktet i tillegg inneholder 15.0 % poly-etyl enoksyd i det samlede molekyl. Reaksjonsproduktet er en måtelig viskos væske. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 38°C.

b) Tilleires i eksempel 4 a så meget etylenoksyd at sluttproduktet inneholder 29,3 % polyetylenoksyd så fåes

et flytende produkt med uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 53°C.

c) Når oksetyleringen gjennomføres som i eksempel 4 a med så meget etylenoksyd at det i sluttproduktet i

tillegg er inneholdt 46,5 % polyetylenoksyd, fåes et produkt med pastøs konsistens. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 71°C.

Eksempel 5

I 2 liters V4A-oksalkyleringsapparaturen ifølge eksempel 2 omsettes 119 vektdeler av reaksjonsproduktet fra eksempel C i nærvær av 10 vektdeler av en 30 %- ig natriummetylat-oppløsning i metanol med 123 vektdeler propylenoksyd i løpet av 1 time og 45 minutter ved ti = 160-170°C

ved 4-5 bar.. Etter 1 times etteromrøring fåes et flytende viskøst reaksjonsprodukt som inneholder 27,8 % polypropylen-oskyd. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 32°C.

Eksempel 6

Under samme betingelser som i eksempel 5 omsettes 256 vektdeler av reaks jonsproduktet av eksempel D

i nærvær av S^vektdeler av en 30 %- lg natrium-metylat-oppløsning i metanol med 106 vektdeler propylenoksyd. Det

flytende reaksjonsprodukt inneholder 9,2 % polypropylenoksyd. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 43°C.

Eksempel 7

I 2 liters V4A-apparatur fra eksempel 2 omsettes 365 vektdeler av reaksjonsproduktet fra eksempel F i nærvær av 5 vektdeler av en 30 %- lg metanolisk Na-metylat-oppløsning med 161 vektdeler propylenoksyd under de vanlige betingelser. Det flytende reaksjonsprodukt inneholder 30,6 % polypropylenoksyd og er ved bestemmelse av uklarhets-

punkt ifølge DIN 53917 uklart ennå ved -5°C.

Eksempel 8

350 vektdeler av omsetningsproduktet fra eksempel B/a omsettes i nærvær av en vektdel pulverisert etsnatron med 110 vektdeler propylenoksyd under trykk. Det flytende reaksjonsprodukt inneholder 23,9 % polypropylenoksyd og har et uklarhetspunkt på 30,2°C (ifølge DIN 53917).

Eksempel 9

I oksalkyleringsapparaturen fra eksempel 2 haes 476 vektdeler av det ifølge eksempel A fremstilte addisjonsprodukt og 4,8 vektdeler av en 30 %- lg metanolisk Na-metylatoppløsning. På vanlig måte oksalkyleres med en blanding av 357 vektdeler propylenoksyd og 131 vektdeler etylenoksyd ved ti = 160-170°C og 4-5 bar i løpet av 1 time. Det rødbrune klåre, flytende sluttprodukt inneholder 36,8 % propylenoksyd og 13,5 % etylenoksyd som blandingsalkylat. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53917 = 50°C.

Eksempel 10

424 vektdeler av det ifølge eksempel A fremstilte addisjonssprodukt omsettes i nærvær av 7,0 vektdeler Na-metylatoppløsning (30 %- lg metanol) idet metanolen fjernes i vakuum i oksalkyleringsapparauren fra eksempel 2 med 136 vektdeler isobutylenoksyd (2,2-dimetyloksiran) under de vanlige betingelser. Reaksjonsproduktet inneholder 24,2 % polybutylenoksyd. Etter nøytralisering med iseddik

til pH 6,1, fåes en myk pasta som er melkeaktig uklart oppløselig i vann

Eksempel 11

Omsettes 364 vektdeler av det ifølge eksempel

A fremstilte reaksjonsprodukt under samme betingelser med 375 vektdeler n-butylenoksyd (n-butylenoksyd 1^2). og innstilles deretter med iseddik til pH 6,5, så fåes et klart, flytende reaksjonsprodukt som i vann gir en uklar opp-løsning. Reaksjonsproduktet inneholder 50,6 % polybutylenoksyd.

Eksempel 12

389 vektdeler av det ifølge eksempel; G fremstilte addisjonssprodukt omsettes i nærvær av 5 vektdeler Na-metylatoppløsning (30 %- ig metanol) under de i overnevnte eksempler omtalte betingelser med 382 vektdeler propylenoksyd. Omsetningsproduktet inneholder 49,2 % polypropylenoksyd og er en brun pasta. Uklarhetspunkt ifølge DIN 53 917 = 24°C

Eksempel 13

221 vektdeler av det ifølge eksempel H fremstilte addisjonssprodukt okspropyleres under de vanlige betingelser med 198 vektdeler propylenoksyd. Det med iseddik nøytrali-serte reaksjonsprodukt er rødbrunt og uoppløselig i vann.

Anvendel seseksempler

I følgende tabeller det oppstillet resultatene som man får ved spalting med forskjellige råolj^emulsjoner med produktene ifølge oppfinnelsen fra eksemplene 1 til 13.

Det ble hver gang anvendt 50%_ige oppløsninger av demulgatorene i metanol, fordi de rene stoffer er høy-viskøse, vanskelig doserbare stoffer. På grunn av de meget små anvendte mengder foregår tilsetningen av de 50 %- ige oppløsninger med findoseringsapparater. I forsøkstabellene angis de fra emulsjonene i bestemte tider utskilte vannmengder i prosent. Emulsjonens absolutte vanninnhold be-stemmes på forhånd ifølge Dean-Rusk. Doseringsméngden, emulsjonens vanninnhold, demulgeringstemperatur og olje-emulsjonens opprinnelse er angitt i de enkelte tabeller.

r

Sammenlignings-orsøk

Følgende produkter ble unclerøkt på deres demulgeringsvirkning ved forskjellige jordoljer: 1. Produkt ifølge eksempel V fra US-patent 3 383 326 under anvendelsen av den der i eksempel E omtalte etylencksyd-propylenoksyd-blokkpolymer

2. Forbindelse ifølge eksempel E 5 i US-pjitent 3 676 5C1

3. Forbindelse fra eksempel la i foreliggende beskrivelse, imidlertid med et innhold av 30% polypropylenoksyd 4. Forbindelse fra eksempel la ifølge foreliggende beskrivelse, imidlertid med et innhold av 60% polypropylenoksyd.

Ved forsøkene ble de forskjellige demulgatorer anvendt 50%-ig oppløst i metanol. Tilsetningene til emulsjonene foregikk med mikrodoseringsinnretninger. I tabellene angis de etter bestemte tider utskilte vannmengder i prosent.

Det absolutte vanninnhold ble bestemt etter Dean Rusk.

Den respektivt anvendte mengde av den 50%-ige metanoliske oppløsning av demulgatorene, demulgeringstemperaturen, det absolutte vanninnhold av emulsjonen og deres opprinnelse er angitt i de enkelte tabeller.

Claims

1. Oksalkylerte addisjonsprodukter av etylenoksyd-propylenoksyd-blokk-polymerisater og bis-glycidyletere, karakterisert ved at de fåes ved addisjon av etylenoksyd-propylenoksyd-blokk-polymerisater med formel hvori R betyr metyl, og n og m er tall som er valgt således at mengden av polyetylenoksydgrupper utgjør 5 til 80% av blokkpolymerisatets molekylvekt, og p er et tall større enn 10, til bis-glycidyletere med formel hvori R^ kan være like eller forskjellige og betyr hydrogen, C^-C^-alkyl eller halogen, spesielt klor, A betyr en direkte binding eller en gruppe med formel hvor R 2betyr hydrogen eller metyl, og a betyr et helt tall fra 0 til 10, samt etterfølgende oksalkylering med propylen .-oksyd eller butylenoksyd og eventuelt etylenoksyd, idet mengden av det sist adderte propylenoksyd eller butylenoksyd utgjør 1 til 90 vekt-% av det samlede molekyl, og mengden av eventuelt ekstraaddert etylenoksyd utgjør inntil 50 vekt-% av det samlede molekyl.

2. Anvendelse av det oksalkylerte addisjonsprodukt ifølge krav 1 til spalting av råoljeemulsjoner.