NO155035B

NO155035B - Engangsbleie.

Info

Publication number: NO155035B
Application number: NO820608A
Authority: NO
Inventors: Mary Catherine Obenour
Original assignee: Procter & Gamble
Priority date: 1981-02-27
Filing date: 1982-02-26
Publication date: 1986-10-27
Also published as: EP0059503B1; MA19393A1; US4341216A; EP0059503A3; DK161053B; NO820608L; NO155035C; FI70122C; JPS57205505A; CA1182603A; FI820690L; AU543732B2; ES263514U; DE3265334D1; DK161053C; DK86882A; GR74715B; FI70122B; PH18999A; IE52765B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en engangsbleie omfattende en absorberende kjerne og en dampgjennomtrengelig dekklag-sammenstilling omfattende et indre sperrelag som er lagt oppå et ytre dekklag,idet den absorberende kjerne ligger oppå dekk-lagsammenstillingen som omfatter det dampgjennomtrengelige, men relativt væske-ugjennomtrengelig ytre dekklag, med relativ væske-ugjennomtrengelighet bare i retningen fra den absorberende kjerne til utsiden av bleien, idet bleien eventuelt som et ytterligere element inkluderer et væskegjennomtrengelig innsidelag, og det særegne ved bleien i henhold til oppfinnelsen er at det indre sperrelag i sammenstillingen har i det minste et væske-ugjennomtrengelig område med hovedsakelig den samme bredde som den nevnte absorberende kjerne og en lengde på fra 25 til 85 %, foretrukket 65 %, av lengden av den absorberende kjerne, idet det væske-ugjennomtrengelige område av det indre sperrelag er anordnet til å ligge mellom det nevnte ytre dekklag og den nevnte absorberende kjerne i skrittregionen av bleien, idet i det minste de tversgående kantområder av det nevnte indre sperrelag ikke er festet til det ytre dekklag.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patent-kravene.

Bleien i henhold til oppfinnelsen kan anvendes også som kirurgiske bandasjer og kompresser og som sanitære servietter, og oppfinnelsen vedrører spesielt bleier med en dekklagsammen-stilling som forsinker passering av væsker mens passering av damper tillates.

Absorberende innretninger som for eksempel bleier er vel kjent for deres anvendelser ved absorpsjon og tilbakeholdelse av flytende uttømninger fra kroppen. Bleier kan være enten av den mer eller mindre permanente type som renses og anvendes på nytt et antall ganger eller kan være av engangstypen som bare skal anvendes en gang og deretter kastes. Det er kjent at det ytre av bleier av engangstypen kan overtrekkes med et fleksibelt, ugjennomtrengelig lag for å forhindre at en absorbert væske passerer gjennom bleien og tilsmusser tilstøtende gjen-stander som klesplagg, sengetøy og lignende. Disse overtrekk er kjent som "dekklag" og dannes vanligvis av et vanntett plastmaterial som for eksempel polyetylen. Dekklagene av denne type forhindrer væske fra å passere derigjennom og hjelper til å holde væsken inne i bleien. Uheldigvis gjør de enkelte ganger at bleien føles varm og ubehagelig for bæreren på grunn av den totale ugjennomtrengelighet. I tillegg forhindrer deres ugjennomtrengelighet at bleien tørker selv ved avdamping av væsken inneholdt deri.

Dekklag som er gjennomtrengelige for damp er kjent som så-kalte "pustende" dekklag og er blitt beskrevet tidligere. Disse pustende dekklag gir et kjøligere plagg og tillater noen tørking av bleien, mens den bæres. Generelt skal disse pustende dekklag tillate passering av damp mens de forsinker passering av væske.

For eksempel lærer US patentskrift 3.156.242 bruken av en mikroporøs film som et pustende dekklag. US patentskrift 3.881.489 lærer et pustende dekklag omfattende i kombinasjon to lag hvorav det første er en perforert termoplastfilm med lavt hulromsvolum og det annet lag utgjøres av porøs hydrofob myk tissue med høyt hulromsvolum. Norsk patentskrift 137.344 lærer et pustende dekklag forsynt med hulkjegleformede per-forasjoner som forhindrer passering av væsker mens damper lett kan passere derigjennom.

Mens disse dekklag frembyr noen grad av forbedring i forhold til de mer vanlige ugjennomtrengelige dekklag og mens de sistnevnte to innretninger kan ha noen verdi, har det vært et behov for å tilveiebringe innretninger som tillater en mest mulig effektiv passering av damper mens passering av væske fremdeles hindres også når bleien utsettes for de trykk som opptrer under normal bruk.

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en engangsbleie som tillater en effektiv passering av damp slik at det tilveiebringes kjøle- og tørkevirkning av engangsbleien og hvor væske fremdeles tilbakeholdes inne i denne. Dette oppnås ved kombinasjon i henhold til oppfinnelsen av det nevnte sperrelag anordnet mellom dekklaget og den absorberende kjerne, med den kombinasjon av egenskaper og forhold som er spesifikt angitt for disse.

Oppfinnelsen er illustrert i de vedlagte tegninger hvori tykkelsen av enkelte av materiallagene er overdrevet for bedre tydelighet og hvori:

Fig. 1 er et perspektivriss av en utførelsesform av en bleie

i henhold til oppfinnelsen i en ubrettet tilstand og med forskjellige lag vist i gjennomskåret form. Fig. 2 er en perspektivisk stykktegning av en bleie i henhold til oppfinnelsen og viser nærmere detaljer vedrørende sammenstillingen og utstrekningen av de forskjellige komponenter.

Fig. 3 er et snitt tatt langs linjen 3-3 i fig. 2.

Fig. 4 er et illustrerende planriss av dekklaget anvendt i bleien i henhold til oppfinnelsen og viser de forskjellige områder av dette. Fig. 5 er et illustrerende planriss av det indre sperrelag anvendt i bleien i henhold til oppfinnelsen og viser detaljer ved dette. Fig. 6 er et illustrerende planriss av en utførelsesform av det indre sperrelag anvendt i bleien i henhold til oppf innelsen.

De absorberende innretninger eller bleier for engangsbruk i samsvar med den foreliggende oppfinnelse omfatter de to nød-vendige deler, nemlig en absorberende kjerne og en dekklag-sammenstilling som beskrevet i det følgende, og eventuelt og foretrukket også et innsidelag som en tredje del. Innsidelaget er selvfølgelig et element som i bruk skal ligge mellom den absorberende kjerne av bleien og kroppen til bæreren. Den følgende beskrivelse av oppfinnelsen inkluderer dette even-tuelle innsidelag.

Med henvisning spesielt til fig. 1 viser denne engangsbleien 21 en utførelsesform i samsvar med oppfinnelsen. Bleien 21 fremstilles fra flere lag av forskjellige materialer og den foretrukne konstruksjon illustrert i fig. 1 inkluderer innsidelag 22, absorberende kjerne 23, indre sperrelag 24 og ytre dekklag 25 (hvorav de to sistnevnte betegnes "dekklagsammen-stillingen", slik at med mindre annet er angitt i det følgende skal betegnelsen "dekklag" betegne dekklaget omfattende et indre sperrelag og et ytre dekklag som definert i det følgende).

Det indre sperrelag 24 er lagt oppå det ytre dekklag 25 til å danne dekklaget eller sammenstillingen. Den absorberende kjerne 23 er lagt oppå det indre sperrelag 24 og det ytre dekklag 25. Innsidelaget 22 er lagt oppå den absorberende kjerne 23. Engangsbleien 21 vil ha et frontlivareal 26, et rygglivareal 27 og et skrittareal 28. Når engangsbleien 21 bæres anbringes vanligvis frontlivarealet 26 inntil livet av bæreren foran på bærerens kropp mens rygglivarealet 27 vanligvis anbringes inntil livet av bæreren bak på bærerens kropp. Skrittarealet 28 er generelt anbragt inntil bærerens skrittareal. I visse strukturmessige konfigurasjoner kan frontlivarealet 26 og rygglivarealet 27 være ombyttbare og denne ombyttbarhet sees direkte av utførelsesformen vist i fig. 1.

Engangsbleien 21 kan ansees å være oppdelt i to deler av en imaginær langsgående senterlinje som generelt løper fra frontlivarealet 26 til rygglivarealet 27. Engangsbleien 21 kan også anses å være oppdelt i to deler av en imaginær tversgående senterlinje som løper generelt tvers over området gjennom skrittregionen 28. (Det bemerkes at utførelsesformen illustrert i fig. 1 er symmetrisk omkring de to imaginære senterlinjer mens andre utførelsesformer ikke behøver å være så symmetriske).

Som bemerket er den absorberende kjerne 23 lagt oppå det indre sperrelag 24 og det ytre dekklag 25 og innsidelaget 22 er lagt oppå den absorberende kjerne 23. Innsidelaget 22 kan ha større lengde i lengderetningen enn den absorberende kjerne 23 slik at det kan brettes rundt og under de tversgående kantpartier av den absorberende kjerne 23 som vist i fig. 1. Kom-binasjonen av innsidelaget 22 og den absorberende kjerne 23 er lagt oppå det ytre dekklag 25 slik at deres tversgående side-kanter og kantpartier ligger generelt inntil og parallelle med hverandre.

Innsidelaget kan være et hvilket som helst bøyelig, mykt porøst papir eller florstoff. Eksempler på passende innsidelag er beskrevet i US patent Re. 26.151 som et hydrofobt rayon-flormaterial bundet sammen ved hjelp av et termoplast-bindemiddel.

Andre passende innsidelag er vist i US patentskrift 3.860.003. Et spesielt foretrukket innsidelag er et spinnbundet polyester-flormaterial fremstilt fra fibere med fra omtrent 2,2 til omtrent 2,5 denier og med en flatevekt på omtrent 1 7 g pr . m2 .

Den absorberende kjerne 23 kan tildannes fra hvilket som helst av de materialer som er vel kjent for den fagkyndige innenfor dette området. Passende eksempler inkluderer flere lag av kreppet cellulosemasse, opprevede cellulosefibre eller tre-massefibre og tekstilfibre. Den absorberende kjerne kan være halvstiv som beskrevet i US patentskrift 3.860.003. En foretrukket absorberende kjerne tildannes fra luftlagt findelt trecellulose som kjent for den fagkyndige. En flatevekt på fra omtrent 0,02 til omtrent 0,04 g pr. cm<2> foretrekkes.

Dekklaget som anvendes ved oppfinnelsen er en kombinasjon som omfatter to elementer, nemlig som nevnt det indre sperrelag 24 og det ytre dekklag 25.

Det ytre dekklag 25 er vist i det illustrerende planriss i fig. 4. Det ytre dekklag 25 er forsynt med områder av to typer, nemlig ugjennomtrengelige områder og dampgjennomtrengelige, relativt væske-ugjennomtrengelige områder. Ugjennomtrengelige områder vil hovedsakelig ikke tillate noen transport av væske eller damp derigjennom. Dampgjennomtrengelige, relativt væske-ugjennomtrengelige områder vil ha en dampgjennomgangstakt større enn 0,6 g pr. 100 cm<2> pr. time og vil tillate væske å passere gjennom med en væskegjennomgangstakt på mindre enn 5 %.

Væskegjennomgangstakt som definert heri er et mål på væske-barriereegenskapene av et forholdsvis væske-ugjennomtrengelig material, bestemt på følgende måte: Den prøve som skal bedømmes anbringes mellom en fuktet standard kjerne og en fluid-oppsamlingsinnretning. Den fuktede standard kjerne underkastes jevnt trykk på en slik måte at enhver væske som trykkes ut fra den fuktede standard kjerne må passere gjennom prøven inn i fluidoppsamlingsinnretningen. Hvis prøven er ugjennomtrengelig vil selvfølgelig ingen væske passere gjennom den. Jo mere væske som passerer gjennom prøven desto mindre væske-ugjennomtrengelig er prøven.

Standardkjernen tildannes fra luftlagt findelt trecellulose og har en flatevekt på 0,023 g pr. cm2. Den dekkes av en myk tissue (som beskrevet i det følgende) og er i form av en sirkel med 7,5 cm i diameter. Den fuktes med fem ganger sin vekt av en syntetisk urin som består av destillert vann hvor overflatespenningen er blitt redusert til 45 dyn pr. cm ved tilsetning av et ikke-ionisk overflateaktivt middel og som også inneholder 1 vektprosent natrium-klorid.

Fluidoppsamlingsinnretningen omfatter to lag av Whatman nr. 4

Laboratory Filter Paper hver med diameter 12,7 cm.

Prøven av fuktet kjerne og fluidoppsamlingsinnretningen utsettes for en vekt av 3078 gram jevnt fordelt over overflaten av den fuktige standardkjerne. Etter fem minutter fjernes vekten og testsammenstillingen demonteres og mengden av væske i fluidoppsamlingsinnretningen måles ved veining. Væskeover-føringstakten defineres som den mengde væske, regnet som prosent av væske opprinnelig tilstede i den fuktede standardkjerne, som passerer gjennom prøven inn i fluidoppsamlingsinnretningen i løpet av den fem minutters testperiode.

Dampgjennomgangstakten måles ved hjelp av en lignende teknikk. Standardkjernen nevnt ovenfor anbringes på en ugjennomtrengelig understøttelse og fuktes med fem ganger sin egen vekt av den syntetiske urin som er beskrevet ovenfor. Prøven som skal bedømmes strekkes fast tvers over kjernen i en slik orientering som den ville ha ved anvendelse i en engangsbleie i samsvar med oppfinnelsen. Hele sammenstillingen anbringes i en 23°C 50 % relativ fuktig atmosfære i en time. Mengden av væske som avdamper fra kjernen bestemmes ved veining. Dampgjennomgangstakten defineres som mengde fordampet væske og uttrykkes som gram væske pr. 100 cm<2> prøve pr. time.

I det ytre dekklag 25 er det dampgjennomtrengelige, relativt væske-ugjennomtrengelige område et sentralt område som strekker seg i lengderetningen langs den imaginære langsgående senterlinje som vist i fig. 4. De områder som strekker seg i lengderetningen ved siden av og på hver sin side av det umiddelbart i det foregående beskrevne sentralområde er ugjennomtrengelige for både væske og damp. I fig. 4 er det dampgjennomtrengelige, forholdsvis væske-ugjennomtrengelige område angitt generelt med Z mens de ugjennomtrengelige områder er angitt generelt med C og D. (Henvisningsbokstaver anvendes her for generell referering til spesifikke områder i det ytre dekklag 25 og de vil også bli anvendt senere i forbindelse med dimensjonsangivelser ved beskrivelsen av de relative utstrek-ninger av de ugjennomtrengelige og dampgjennomtrengelige, relativt væske-ugjennomtrengelige områder). Bredden av det ytre dekklag 25 er angitt som Wq og lengden som Lq.

Det ytre dekklag 25 kan bestå av et hvilket som helst passende material og på en hvilken som helst passende måte bare de respektive områder er ugjennomtrengelige henholdsvis dampgjennomtrengelige og relativt væske-ugjennomtrengelige.

Et material som er funnet egnet for det ytre dekklag er en termoplastfilm (som for eksempel vanlig polyetylenfilm) som er blitt perforert på en passende måte. En foretrukket perfora-sjonsgrad kan beskrives som en dimensjonsløs verdi R definert

som

hvori d er den gjennomsnittlige diameter i centimeter av perforasjonene i filmen, OA er det totale åpne areal av den per-forerte film uttrykt som en prosentandel og c er den gjennomsnittlige dybde (eller lengde) av perforasjonene. Vanligvis, når åpninger tildannes i en termoplastfilm, antar de formen av noe irregulære kjegler som er åpne både ved topp og bunn. Gjennomsnittlig diameter er det aritmetiske middel av dia-meteren av de således dannede kjegler. Porehøyden er den .gjennomsnittlige høyde av de således dannede kjegler. (Hvis åpningene skulle være jevnt utskåret fra filmen uten den normale dannelse av kjeglene vil c da være filmtykkelsen).

En perforert film med en verdi R mellom 2 og 40, foretrukket mellom 5 og 25, har vanligvis den passende væskegjennomgangstakt og dampgjennomgangstakt for bruk ved oppfinnelsen.

En annen konstruksjon av det ytre dekklag 25 anvender de avsmalnende kapillarer som er beskrevet i US patentskrift 3.929.135 som beskriver en absorberende innretning med et element som utgjøres av et enveis væske-ugjennomtrengelig ark forsynt med avsmalnende kapillarer med kritiske dimensjoner. Dette element kan anvendes som basis for det ytre dekklag 25. D.v.s. at det ytre dekklag 25 kan forsynes med avsmalnende kapillarer i det dampgjennomtrengelige, forholdsvis væske-ugjennomtrengelige område Z. Det ytre dekklag 25 kan i denne utførelsesform være et hvilket som helst passende ugjennomtrengelig material, som for eksempel lavdensitet-polyetylen med tykkelse fra 0,013 til 0,075 mm, foretrukket 0,020 til 0,030 mm. Det kan forsynes med avsmalnende kapillarer med bunn i planet til det ytre dekklag 25 og en topp i avstand fra planet for det ytre dekklag 25. Toppene vil generelt ligge i et imaginært plan i avstand fra planet for det ytre dekklag 25. Disse avsmalnende kapillarer vil ha toppdiametre, bunndiametre, kjeglevinkler og høyder som beskrevet og definert i det sistnevnte patentskrift. Fig. 3 representerer et snitt gjennom det ytre dekklag 25 tatt langs linjen 3-3 i fig. 2 og forutsetter at det ytre dekklag 25 i fig. 2 er forsynt med slike avsmalnende kapillarer. (Fig. 1 og 2 er selvfølgelig generaliserte fremstillinger av bleier i samsvar med oppfinnelsen og er ikke begrenset til strukturer med avsmalnende kapillarer som er definert). Kjeglevinkeien bør være større enn 0° men mindre enn 90°. Det bør være fra 2 til 1400 avsmalnende kapillarer pr. cm2 . Foretrukket bør de avsmalnende kapillarer ha henholdsvise bunndiametre, toppdiametre og høyder fra henholdsvis 0,76 til 1,27, 0,25 til 0,51 og 0,25 til 0,51 mm. Foretrukket bør det være fra 46 til 132 avsmalnende kapillarer pr. cm<2>.

Det ble bemerket i det foregående at elementene i det sistnevnte US patentskrift er enveis væske-ugjennomtrengelige. Dette vil si at ytre dekklag forsynt med avsmalnende kapillarer under normale omstendigheter vil tillate væske å strømme i bare en retning og ikke i den motsatte retning. Væske-ugjennomtrengelighetsretningen er fra den minste diameter til den største diameter av de avsmalnende kapillarer. Denne retning kan beskrives alternativt ved å bemerke at når bunnen i de avsmalnende kapillarer er i planet for laget og toppene av de avsmalnende kapillarer er i et imaginært plan i avstand fra planet for laget vil væske-ugjennomtrengelighetsretningen være fra det imaginære plan for toppene til planet for laget.

Det nevnte ytre lag 25 må anvendes med orientering slik at retningen for relativ væske-ugjennomtrengelighet er fra den absorberende kjerne til utsiden av bleien. I det vanlige tilfellet betyr dette at toppene i de avsmalnende kapillarer i det ytre dekklag vil være orientert i retningen mot den absorberende kjerne og bort fra utsiden av bleien.

Andre materialer, som for eksempel florbaner, kan anvendes som det ytre dekklag så lenge de tilfredsstiller de krav som er skissert i det foregående.

Det indre sperrelag 24 kan tildannes fra et hvilket som helst væske-ugjennomtrengelig material. Eksempler på slike materialer kan lett nevnes av den fagkyndige og de eneste krav er at materialene er ugjennomtrengelige for væske, fleksible i en slik grad at de ikke forstyrrer tilpasningen av engangsbleien omkring bæreren, og ha lite volum slik at de ikke i særlig grad adderer til det totale volum av engangsbleien slik at den blir ubehagelig å bære. Naturligvis bør materialet være uskadelig for huden og fysikalsk forenlig med det ytre dekklag 25 og den absorberende kjerne 23 og innsidelaget 22. Et spesielt passende material er polyetylen med en tykkelse på fra 0,013 til 0,025 mm.

Det indre sperrelag 24 er vist i et illustrerende planriss i fig. 5. Senterlinjen 33 er en imaginær langsgående senterlinje mens senterlinjen 32 er en imaginær tversgående senterlinje. Bredden av det indre sperrelag 24 er indikert generelt med og dets lengde med X. Skrittarealet 28 er bare antydet i fig. 1 for å legge vekt på det forhold at det indre sperrelag 24 er påført bleien i skrittarealet. Henvisningsbokstaven X betegner det ugjennomtrengelige område av det indre sperrelag 24. Ved utførelsesformen illustrert i fig. 5 og fig. 1 er lengden av det ugjennomtrengelige areal X den totale langsgående utstrekning av det indre sperrelag 24.

En alternativ utførelsesform av det indre sperrelag er vist i det illustrerende planriss som 24' i fig. 6. Det indre sperrelag 24' er vist som et ark med et ugjennomtrengelig område X generelt sentrert omkring den imaginære tversgående senterlinje 32. Områder A og B strekker seg til siden fra og ligger på hver sin side av det ugjennomtrengelige område X. Områder A og B må hovedsakelig være fullstendig dampgjennomtrengelige. Dette betyr at de ikke må fremby noen praktisk motstand mot dampgjennomgang derigjennom. Som en praktisk regel vil materialer som hovedsakelig ikke frembyr noen motstand til dampgjennomstrømning også fritt tillate passering av væsker.

Som i fig. 1 representerer i fig. 6 henvisningstall 26, 27 og 28 henholdsvis frontlivareal, rygglivareal og skrittareal.

Den totale bredde av det indre sperrelag 24' er angitt med og dets totale lengde Li.

Det indre sperrelag 24' kan baseres på en myk tissue som for eksempel et papirtissue av sulfatcellulose med høy våtstyrke og med en flatevekt på for eksempel 23,3 g pr. m2 . Denne tissue behandles på en hvilken som helst passende måte for å gjøre området X derav ugjennomtrengelig for væske. For eksempel kan den nevnte tissue behandles i området X med smeltet polyetylen eller med en passende voks som vel kjent for den fagkyndige. Det ugjennomtrengelige område kan også tildannes ved å feste en termoplastfilm til tissuen på det foreskrevne område. De eneste begrensninger som gjelder for den fremgangsmåte hvormed tissuen behandles for å gjøre området X ugjennomtrengelig er generelt de begrensninger som settes for det indre sperrelag 24 som beskrevet ovenfor. Det vil si at etter behandling må området X være ugjennomtrengelig for væsker, fleksibelt, ikke være mere voluminøst enn passende for den påtenkte bruk, være uskadelig for huden og være forlikelig med de andre elementer i engangsbleien. Foretrukket er den overflate hvorfra tissuen behandles i bruk vendt bort fra den absorberende kjerne.

Det indre sperrelag 24' som vist i fig. 6 kan være en termo-plastf ilm hvori områdene A og B er perforert på en hvilken som helst passende måte og området X er etterlatt uperforert.

Det indre sperrelag 24<1> kan i realiteten være et hvilket som helst material som tilfredsstiller de ovennevnte betingelser.

Fig. 2 er en perspektivisk stykktegning av en utførelsesform av bleien i samsvar med oppfinnelsen hvori det indre sperrelag 24' er en tissue hvori skrittområdet 28 er blitt behandlet for å danne det ugjennomtrengelige område X som angitt. Som tidligere er områdene 26, 27 og 28 henholdsvis frontlivområdet, rygglivområdet og skrittområdet. Innsidelaget 22 er lagt oppå en absorberende kjerne 23. Disse to elementer er deretter lagt oppå det indre sperrelag 24' som i sm tur er Lagt oppå et ytre dekklag 25. Denne stabel av elementer er så brettet til å danne en bleie på den måte som er illustrert i fig. 1.

Som bemerket i det foregående representerer henvisningsbok-stavene i figurene relative dimensjoner. Henvisningsbokstaven angir den langsgående lengde av det indre sperrelag 24'

(d.v.s. lengden i retningen fra den tversgående frontlivkant til den tversgående rygglivkant). Den langsgående lengde av det ugjennomtrengelige område (dette strekker seg hovedsakelig tvers over hele den tversgående bredde av bleien) er angitt med X og er fra 25 % til 85 % og foretrukket 65 % av lengden av den absorberende kjerne. , når L. og X ikke faller sammen, har en hvilken som helst passende lengde avhengig av lengden av den absorberende kjerne. Lengdene A og B velges deretter ut fra hensiktsmessighetsbetraktninger idet den eneste begrensning er at det ugjennomtrengelige området må falle innenfor skrittregionen av bleien. (Som anvendt heri er lengden av den absorberende kjerne den langsgående dimensjon

av den absorberende kjerne og tilsvarer den langsgående dimensjon av det ytre dekklag som definert ovenfor). Områdene A og B kan brettes omkring den absorberende kjerne.

Med henvisning til fig. 4 strekker det dampgjennomtrengelige, forholdsvis væske-ugjennomtrengelige område av det ytre dekklag 25 seg hovedsakelig i hele den langsgående lengde av det ytre dekklag 25. Den tversgående bredde av dette sentrale dampgjennomtrengelige, forholdsvis væske-ugjennomtrengelige område er betegnet med Z. De ugjennomtrengelige områder i det ytre dekklag 25 strekker seg likeledes hovedsakelig den hele langsgående lengde av det ytre dekklag 25 og har bredder henholdsvis C og D. Ugjennomtrengelige områder C og D tilveie-bringer hovedsakelig bleiens fri sidef1 iktetning for benene.

Generelt er bredden av C og D hver større enn 5 cm, foretrukket er hver 7,6 cm.

De tversgående bredder W. av det indre sperrelag 24, 24' og Wq av det ytre dekklag 25 har passende utstrekning og foretrukket er det ytre dekklag 25 minst omtrent 10 cm bredere enn det indre sperrelag idet dette vanligvis har hovedsakelig den samme bredde som den absorberende kjerne.

Vanligvis anvendes engangsbleier for barn i bleiealderen. I denne vanlige situasjon er den langsgående lengde Lq av det ytre dekklag 25 fra 30 til 52 cm mens den langsgående lengde av det indre sperrelag 24' er fra 38 til 53 cm. Foretrukket er bredden W av det indre sperrelag 24 fra 21 til 34 cm og bredden WQ av det ytre dekklag 25 fra 31 til 43 cm. Den absorberende kjerne er vanligvis fra 26 til 45 cm i den langsgående retning og fra 21 til 34 cm i sideveis bredde.

Engangsbleier kan imidlertid gis størrelser for å passe til voksne mennesker og det er faktisk et ganske stort kommersielt behov for engangsbleier i voksne størrelser til bruk for voksne som lider av inkontinens. Når bleiene skal brukes av

voksne er L„ foretrukket fra 71 til 102 cm mens L er fra

0 i

76 til 110 cm. Foretrukket er det indre sperrelag fra 30 til 54 cm bredt og det ytre dekklag fra 45 til 79 cm bredt. Absorberende kjernelag er da 58 til 87 cm i lengderetningen og 30 til 34 cm i sideretningen, og som tidligere er X fra 25 %

til 85 % og foretrukket 65 % av lengden av den absorberende kjerne.

Som angitt ovenfor' er de indre sperrelag 24 og 24', det ytre dekklag 25' og den hele engangsbleie 21 samtlige representert i tegningene som rektangulære. Disse rektangulære innretninger

.er hovedsakelig som beskrevet i US patentskrift Re 26.151.

US patentskrift 3.860. 003 lærer engangsbleier med ubrettede konfigurasjoner noe forskjellige fra den rektangulære kon-figurasjon vist i tegningene. Det skal forstås at den foreliggende oppfinnelse' lett kan tilpasses konfigurasjonen som læres av US patentskrift 3.860.003. Under slike omstendigheter vil de absolutte, dimensjoner av Lq og L og absorberende kjernelengde og. bredde variere etter behov. De forskjellige .områder av det indre sperrelag 24 og 24' og det ytre dekklag -25 vil.bibeholde deres relative dimensjonsforhold, men. den absolutte .bredde og lengde av disse regioner vil variere.

Det indre' sperrelag' og det ytre dekklag kan forbindes på hvilken som helst•passende måte, for eksempel ved at de to elementer ikke festes til hverandre. Dette vil si at det indre sperrelag enkelt er. anbragt inntil det ytre dekklag mellom détté og- den; absorberende kjerne og er ikke forbundet på .noen, som helst' måte til hverandre, muligens med unntagelse av ved de brettede langsgående kanter av bleien.

Ved en annen utførelsesform er det indre sperrelag festet til det ytre dekklag ved hjelp av klebende sømmer eller punkter. For eksempel kan flere smale sømmer av klebemiddel som strekker seg.parallelt med den imaginære langsgående senter-".'linje og som strekker seg hovedsakelig over den hele lengde av den ugjennomtrengelige del av det indre sperrelag 24 anvendes for å forene disse to elementer. Disse multiple sømmer kan være anbragt i avstand fra 0,6 til 5 cm fra hverandre. Sømmer av klebemiddel påført i denne spesielle orientering tjener ikke bare til å forene det indre sperrelag og det ytre dekklag men også til å begrense tversgående vandring av eventuell væske som utilsiktet måtte vandre inn i området mellom det indre sperrelag og det ytre dekklag. Forhindring av slik tversgående vandring av væske tjener til å sikre at det ikke blir noen lekkasje av væske fra de langsgående kanter av bleien omkring bærerens ben når bleien anvendes. Foretrukket påføres en langsgående søm av klebemiddel på sideflikområdet av bleien av samme grunn, endog i fravær av andre sømmer av klebemiddel i bleien. Et hvilket som helst klebemiddel, for eksempel et varmsmelteklebemiddel vel kjent for den fagkyndige, kan anvendes for de nevnte formål.

Oppfinnelser illustreres ved hjelp av de følgende eksempler.

EKSEMPLER.

Engangsbleier lignende i form, størrelse og konstruksjon som en kjent kommersiell tilgjengelig bleie og av design illustrert generelt i fig. 1 ble satt sammen.

Prøve A ( svarende til oppfinnelsen).

Den absorberende kjerne ble tildannet av luftlagt, findelt trecellulose, hadde en flatevekt på 0,028 g pr. cm<2> og var omtrent 40,6 cm i langsgående lengde og 30,2 cm i tversgående bredde. Den absorberende kjerne var dekket på overflaten nærmest innsidelaget med papirtissue med flatevekt 19,7 g pr. m2 . Et innsidelag av spinnbundne polyesterfibre, med flatevekt 23, 5 g pr. m<2> og med dimensjon 30,2 ganger 47 cm ble lagt over en side av den absorberende kjerne. Det ytre dekklag var 0,025 mm tykt polyetylen forsynt med avsmalnende kapillarer med bunndiameter på 0,813 mm, en toppdiameter på 0,279 mm og en dybde på 0,401 mm. Der var 128 avsmalnende

kapillarer pr. cm<2>. Det ytre dekklag var 48,3 cm (Lq)

ganger 38,1 cm (WQ). Det hadde en verdi R på 11,4. Det indre sperrelag var en papirtissue med vekt 23,3 g pr. m<2 >flatevekt og var 47 cm () ganger 30,2 cm (W^). Det ugjennomtrengelige område ble oppnådd ved å belegge den sentrale del av tissuen med smeltet polyetylen slik at utstrekningen av X var 26,6 cm. Dette indre sperrelag ble anbragt inntil det ytre dekklag mellom dette og den absorberende kjerne som vist generelt i fig. 2. Sammenstillingen omfattende det ytre dekklag og det indre sperrelag ble lagt på sammenstillingen av absorberende kjerne og innsidelag og hele enheten ble brettet til en engangsbleie generelt som vist i fig. 1. En søm av varmsmelte-klebemiddel ble anbragt langs hvert sideflikområde slik at de eneste punkter med direkte tilknytning mellom det ytre dekklag og det indre sperrelag var i de langsgående brettede sideflikområder av bleien, slik at betingelsen om at de tversgående kantområder av det indre sperrelag ikke er festet til det ytre dekklag er tilfreds-stillet .

Prøve B.

Prøve B ble fremstilt som prøve A, med unntagelse av at det indre sperrelag var en ugjennomtrengelig polyetylenfilm 30,2 cm (W.^) ganger 26,7 cm (X). Det ble klebende festet til det ytre deklag med dobbeltsidet klebetape langs sine tversgående kantområder. Den absorberende kjerne ble på den side som vender mot det ytre dekklag dekket med 23,3 g/m<2 >tissue som tidligere, men denne tissue manglet et ugjennomtrengelig område.

Prøve C ( sammenligningsprøve).

Prøve C representerte en konvensjonell engangsbleie. Den ble bygget opp som prøve B med unntagelse at det overhodet ikke var noe indre sperrelag. Det ytre dekklag var ugjennomtrengelig polyetylen med tykkelse 0,025 mm slik at dette represen-

terte et konvensjonelt enkelt dekklag for engangsbleier.

For å bestemme den mengde damp som fordamper fra engangs-bleien i samsvar med oppfinnelsen når denne bæres (og derved måle og vise pusteevnen for den to elements dekklagsammen-setning med ytre dekklag og indre sperrelag som svarer til oppfinnelsen) ble følgende tester gjennomført.

Prøven ble brettet til normal engangsbleiekonfigurasjon som den har når den festes til et barn. D.v.s. at front- og rygglivarealene ble bragt nær hverandre slik at bleien ble brettet i en U-form. Innsidelaget dannet den indre overflate i denne U og dekklaget, enten den to elements dekklagsammen-setning i samsvar med oppfinnelsen eller det konvensjonelle sammenligningsd^kklag av enkel type, dannet den ytre overflate i den nevnte U. I prøvene A og B var det indre sperrelag generelt ved bunnen av den nevnte U. En mengde syntetisk urin ble tilsatt til skrittområdet av hver bleie for å simulere tilsmussing. Mengden var enten 70 ml for å simulere dags-bruk eller 150 ml for å simulere nattbruk. De fuktige bleier .ble tettet langs alle åpne kanter med dobbeltsidet klebetape for å simulere lukkingen av bleien omkring benene og livet av et barn.

Prøvene ble underkastet statisk og dynamisk fordampningstest (pusteevne).

For den statiske test ble en bleie fremstilt som angitt, anordnet med livområdene øverst og skrittområdet fritt heng-ende nedover. Prøven ble anbragt i en 23°C, 50 % relativ fuktig atmosfære i to timer. Vekttapet som opptrådte under denne tid ble iakttatt og notert og gjengitt som vektprosent

av initial mengde som var fordampet.

For den dynamiske test ble bleiene fremstilt og hengt opp som for den statiske test. I dette tilfelle ble bleiene imidlertid manipulert for å simulere et barns bevegelse. Manipuler-ingen ble tilveiebragt ved en enkelt motorisert mekanisk innretning som presset mot skrittområdet av den opphengte bleie og vekselvis hevet skrittområdet i en avstand på omtrent 7,6 cm oppover mot det fikserte livområde og deretter senket skrittområdet til dets opprinnelige posisjon i en takt på omtrent 15 sykler pr. min. Observasjoner ble foretatt og data opptegnet som for den statiske test.

Fem enheter av hver bleieprøve ble behandlet og de gjennomsnittlige resultater for den statiske test er vist i tabell I og for den dynamiske test i tabell II.

Som det lett kan sees tillot bleiene i samsvar med oppfinnelsen fordampning av mer væske enn konvensjonelle engangsbleier. Bleiene i samsvar med oppfinnelsen puster således mer effektivt enn konvensjonelle engangsbleier. Prøve A, hvori det indre sperrelag ikke er festet til det ytre dekklag annet enn i de brettede sideflikområder ved de langsgående kanter av bleien, viste seg mer effektiv enn noen annen utførelsesform. Samtidig som testen med fordampning (pusteevne) ble gjennom-ført ble det foretatt omhyggelige observasjoner for å bestemme om eventuell væske var tilstede på den ytre overflate av bleiene. Hovedsakelig ingen væske ble iakttatt på de ytre overflater av noen av prøvene.

Bleier som er bygget opp som prøve B med unntagelse av at det indre sperrelag er helt utelatt, viser tilstrekkelig fordampning eller pusteevne men tillater samtidig for store mengder væske å passere gjennom det ytre dekklag. Slike bleier er derfor ikke passende for praktisk bruk på grunn av at nærliggende klesplagg tilsmusses.

Bleier tilsvarende prøvene A, B og C ble fremstilt og bedømt ved bruk på barn. Barnas mødre bedømte samtlige prøver til å gi tilfredsstillende beskyttelse mot fukting eller tilsmussing av ytre klesplagg, men bedømte bleiene i samsvar med oppfinnelsen til å være generelt mer tørre og kjøligere enn konvensjonelle engangsbleier.

Claims

1. Engangsbleie (21) omfattende en absorberende kjerne (23) og en dampgjennomtrengelig dekklag-sammenstilling (25) omfattende et indre sperrelag (24; 24') som er lagt oppå et ytre dekklag,idet den absorberende kjerne (23) ligger oppå dekklagsammenstiIlingen som omfatter det dampgjennomtrengelige, men relativt væske-ugjennomtrengelig ytre dekklag (25), med relativ væske-ugjennomtrengelighet bare i retningen fra den absorberende kjerne (23) til utsiden av bleien, idet bleien eventuelt som et ytterligere element inkluderer et væskegjennomtrengelig innsidelag (22), karakterisert ved at det indre sperrelag (24;

24') i sammenstillingen har i det minste et væske-ugjennomtrengelig område med hovedsakelig den samme bredde som den nevnte absorberende kjerne (23) og en lengde på fra 25 til 85 %, foretrukket 65 %, av lengden av den absorberende kjerne, idet det væske-ugjennomtrengelige område av det indre sperrelag er anordnet til å ligge mellom det nevnte ytre dekklag (25) og den nevnte absorberende kjerne (23) i skrlttregionen (28) aV bleien, idet i det minste de tversgående kantområder av det nevnte indre sperrelag (24) ikkeer festet til det ytre dekklag (25).'

2. Bleie som; angitt i krav 1, karakterisert ved at det indre sperrelag (24') ér et ark forsynt med et ugjennomtrengelig område og i det minste et nærmest, fullstendig dampgjennomtrengelig område.