NO154844B - Fremgangsmaate for aa redusere bremsestoey fra skivebremser neddykket iolje. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å redusere bremsestøy fra skivebremser neddykket i olje, hvor kontaktoverflåtene for skivebremsene smøres med en smøreolje.

Teknikkens stand

Bruk av tungt maskineri, som en trekkmaskin, har øket behovet for smøremidler av høy kvalitet. Moderne trekkmaskiner har en

rekke kraftunderholdte komponenter, som kraftstyreanordning og kraftbremser. Kraftbremser er fortrinnsvis av skivetypen da disse har større bremseevne. De foretrukne skivebremser er av våttypen som er neddykket i et smøremiddel og derfor er isolert fra smuss og tilgrising.

Slike bremser er beheftet med minst ett problem, dvs. bremseklapring eller bremseskriking. Dette er en meget ubehagelig støy som avgis når bremsen benyttes. Tidligere er friksjons-modifiserende midler, som dioleylhydrogenfosfitt, blitt tilsatt til smøremidler for bremser for å redusere støyen. Smøre-midler som inneholder dette tilsetningsmiddel er tilbøyelig til å gi meget høye slitasjehastigheter, spesielt ved høy temperatur .

En ytterligere komplikasjon hva gjelder å fjerne bremse-støy, er at det er ønskelig å anvende den samme funksjonelle væske ikke bare for smøring av bremsene, men også for smøring av andre trekkmaskindeler, som de hydrauliske og mekaniske kraft-uttak, trekkmaskinoverføringen, drev eller lågere etc. Den funksjonelle' væske må virke som et smøremiddel, et kraftover-føringsmiddel og som et varmeoverføringsmiddel. Det er vanskelig å fremstille en sammensatt væske som er istand til å tilfredsstille alle disse krav uten å føre til bremseklapring.

I US patentskrift 3151077 er beskrevet anvendelse av borerte monoacylerte trimethylolalkaner som motorbrensel og smøreoljetilsetningsmidler. Tilsetningsmidlene er angitt å skulle nedsette forekomsten av overflatetenning i en innvendig forbrenningsmotor og å hemme akkumulering av avsetninger i forgasseren.

I US patentskrift 2795548 er anvendelse av smøreolje-blandinger beskrevet som inneholder borert glycerolmonooleat. 01jeblandingene anvendes i veivkassen i en innvendig forbrenningsmotor for å nedsette oxydasjonen av oljen og korrosjonen av motorens metalldeler.

Oppsummering av oppfinnelsen

Det har nu vist seg at oljeoppløselige, borerte fettsyreestere av glycerol virker som egnede friksjonsmodifiser-ende midler som når de tilsettes til en smøreolje oppviser gode egenskaper for å motvirke klapring.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å redusere bremsestøy fra skivebremser som er neddykket i olje, hvor kontaktoverflåtene for skivebremsene smøres med en smøreolje, og fremgangsmåten er særpreget ved at kontaktoverflåtene smøres med en smøreoljeblanding som omfatter en smøreolje som inneholder 0,1-5,0 vekt% av en borert fettsyreester av glycerol.

De borerte fettsyreestere av glycerol fremstilles ved å

borere en fettsyreester av glycerol med borsyre under fjernelse av reaksjonsvannet. Det foreligger fortrinnsvis tilstrekkelig med bor til at hvert boratom vil reagere med 1,5-2,5 hydroxyl-grupper i reaksjonsblandingen.

Reaksjonen kan utføres ved en temperatur av 60-135°C i fravær eller nærvær av et hvilket som helst egnet organisk oppløsningsmiddel, som methanol, benzen, xylener, toluen, nøytral olje eller et lignende oppløsningsmiddel.

Fettsyreestere av glycerol kan fremstilles ved hjelp av en rekke forskjellige velkjente metoder. Flere av disse estere, som glycerolmonooleat og glyceroltalgat, fremstilles i teknisk målestokk. Esterne som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, er oljeoppløselige og fremstilles fortrinnsvis fra <C>8-C22 fettsYrer eller blandinger derav som slike som fore-kommer i naturprodukter. Fettsyren kan være mettet eller umettet. Visse forbindelser som finnes i syrer fra naturlige kilder, kan omfatte licansyre som inneholder én ketogruppe. De mest foretrukne C8-C22 fettsyrer er slike som har formelen

R-COOH hvori R er.alkyl eller alkenyl.

Fettsyremonoesteren av glycerol er foretrukken, men blandinger av mono- og diestere kan også anvendes. Fortrinnsvis vil enhver blanding av mono- og diestere inneholde: minst 40% av monoesteren. Blandingene av mono-' og diesterne av glycerol inneholder helst 40-60 vekt% av monoesteren. For eksempel inneholder kommersielt glycerolmonooleat en blanding av 45-55 vekt% monoester og 55-45 vekt% diester.

Foretrukne fettsyrer er oleinsyre, stearinsyre, palmitin-syre, myristinsyre, palmitoleinsyre, linoleinsyre, laurinsyre, linolensyre og eleostearinsyre og syrene fra naturproduktene talg, palmeolje, olivenolje, jordnøttolje, maisolje eller klovolje etc.

En spesielt foretrukken syre er oleinsyre.

Smøreoljeblandingene som anvendes ved den foreliggende fremgangsmåte, inneholder en hovedsakelig mengde av en smøre-olje og, som nevnt, 0,1-5,0 vekt% av den borerte fettsyreester av glycerol, fortrinnsvis 0,5-2,0 vekt%, basert på vekten av den samlede blanding. Den optimale mengde av en borert fettsyreester av glycerol innen disse områder vil variere noe i avhengighet av basisoljen og de andre tilsetningsmidler som er tilstede i oljen.

I tilsetningskonsentrater for smøreoljen er den borerte fettsyreéster av glycerol tilstede i en konsentrasjon av 5-50 vekt%.

smøremiddelblandingene fremstilles ved under undersøkelse av vanlige metoder å blande den egnede mengde av den ønskede* borerte fettsyreester av glycerol med smøreolje. Når konsen-trater fremstilles, er den anvendte mengde smøreolje begrenset, men den er tilstrekkelig til at den nødvendige mengde borert fettsyreester av glycerol vil bli oppløst. Konsentratet vil i alminnelighet inneholde en tilstrekkelig mengde med borert fettsyreester av glycerol til at en fortynning med 1-10 ganger mer smøreolje senere vil kunne foretas.

Smøreoljen som kan anvendes ved utførelsen av den foreliggende oppfinnelse, omfatter en lang rekke forskjellige hydrocarbonoljer avledet fra syntetiske eller naturlige kilder, som nafthenbase, paraffinbase eller blandede baseoljer som de som fås ved raffinering av råolje. Andre smøreoljer som skriver seg fra skiferolje, tjæresand eller kull, er også anvendbare. Smøreoljene kan anvendes adskilt eller i bland-

ing med hverandre dersom de er blandbare med hverandre. Smøre-oljene har i alminnelighet en viskositet av 50-5000 SUS ("Saybolt Universal Seconds"), som regel 100-1500 SUS ved 38°C. De foretrukne oljer har et SAE-tall av 10-40 og har paraffinisk struktur.

For enkelte trekkmaskinsystemer hvor bremsevæsken opp-bevares i err egen sump, utgjør blandingen av hydrocarbonolje/ borert fettsyreester av glycerol et til-

strekkelig smøremiddel og kan anvendes som sådant. For de mer vanlige trekkmaskinsystemer hvor en felles sump benyttes for alle funksjonelle væsker, f.eks. overføringssmøremiddel eller hydraulisk væske etc., er smøreoljen blandet med en lang rekke forskjellige tilsetningsmidler. Disse tilsetningsmidler omfatter antioxydasjonsmidler, rensemidler, dispergeringsmidler, rusthemmende midler, skumhemmende midler, korrosjons-hemmende midler, antislitasjemidler, viskositetsindeks (VI)-forbedrende midler, friksjonsreguleringsmidler, elastomere svellingsmidler, midler for ekstremt trykk (EP), hellepunkt-senkende midler eller metalldeaktivatorer. Alle disse tilsetningsmidler er velkjente innen smøreoljeteknikken.

De foretrukne tilsetningsmidler som kan tilsettes til smøreoljene hvortil de borerte fettsyreestere av glycerol er tilsatt, er de oljeoppløselige rensemidler, som alkali- eller jordalkalimetallhydrocarbylsulfonatene eller alkali- eller jordalkalimetallfenatene eller blandinger derav, tilsetningsmidler for ekstremt trykk, som dihydrocarbyldithiofosfat-saltene av et metall fra gruppe II, eller dispergeringsmidler, som alkenylsuccinimidene eller -succinatene eller blandinger derav.

Alkali- eller jordalkalimetallhydrocarbylsulfonatene

kan være petroleumssulfonat, syntetisk alkylerte aromatiske sulfonater eller alifatiske sulfonater, som de som er avledet fra polyisobutylen. En av de mer viktige funksjoner ved sulfonatene er at de skal virke som et rensemiddel og dispergeringsmiddel. Disse sulfonater er velkjente innen den an-

gjeldende teknikk. Hydrocarbylgruppen må ha et tilstrekkelig antall carbonatomer til at sulfonatmolekylet vil bli opp-løselig i olje. Hydrocarbyldelen har fortrinnsvis minst 20 carbonatomer og kan være aromatisk eller alifatisk, men er som regel alkylaromatisk. De mest foretrukne for anvendelse ifølge oppfinnelsen er kalsium-, magnesium- eller barium-sulfonater som er av aromatisk karakter.

Visse sulfonater blir typisk fremstilt ved å sulfonere

en petroleumsfraksjon med aromatiske grupper, som regel mono-eller dialkylbenzengrupper, for derefter å danne metallsaltet av sulfonsyrematerialet. Andre tilførselsmaterialer som anvendes for fremstilling av disse sulfonater, omfatter syntetisk alkylerte benzener eller alifatiske hydrocarboner fremstilt ved polymerisasjon av et mono- eller diolefin, f.eks. en poly-isobutenylgruppe fremstilt ved polymerisasjon av isobuten. Metallsaltene dannes direkte eller ved metatese under anvendelse av velkjente metoder.

Sulfonatene kan være nøytrale eller overbasede med basetall av opp til ca. 400 eller derover. Carbondioxyd er det mest vanlig anvendte materiale for å fremstille de basiske eller overbasede sulfonater. Blandinger av nøytrale og overbasede sulfonater kan anvendes. De nøytrale sulfonater anvendes vanligvis i slike mengder at det fås 5-25 millimol sul-fonat pr. kg av den samlede blanding. De nøytrale sulfonater er fortrinnsvis tilstede i en mengde av 10-20 millimol pr. kg av den samlede blanding, og de overbasede sulfonater er tilstede i en mengde av 50-200 millimol pr. kg av den samlede blanding.

Fenatene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, er de vanlige produkter som utgjøres av alkali- eller jordalkali-metallsaltene av alkylerte fenoler. En av funksjonene ved fenatene er at de skal virke som et rensemiddel og dispergeringsmiddel. Fenolene kan være mono- eller polyalkylert.

Alkylfenatets alkyldel er tilstede for at fenatet skal

bli oppløselig i olje. Alkyldelen kan skrive seg fra naturlig forekommende eller syntetiske råmaterialer. Naturlig forekommende råmaterialer omfatter petroleumshydrocarboner,

som hvitolje eller voks. Da den er avledet fra petroleum,

er hydrocarbondelen en blanding av forskjellige hydrocarbylgrupper hvis spesifikke sammensetning er avhengig av det spesielle oljeråmateriale som ble anvendt som utgangsmateriale. Egnede syntetiske råmaterialer omfatter forskjellige handels-tilgjengelige alkener eller alkanderivater som når de omsettes med fenolen, gir en alkylfenol. Egnede erholdte radikaler omfatter butyl, hexyl,octyl, decyl, dodecyl, hexadecyl, eucocyl eller tricontyl etc. Andre egnede syntetiske råmaterialer for alkylradikalet omfatter olefinpolymerer, som polypropylen, polybutylen eller polyisobutylen etc.

Alkylgruppen kan være rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet (dersom den er umettet inneholder den fortrinnsvis ikke over 2 og i alminnelighet ikke mer enn 1 sted med olefinisk umettethet). Alkylradikalene vil i alminnelighet inneholde 4-30 carbonatomer. Når fenolen er monoalkylsub-stituert, bør i alminnelighet alkylradikalet inneholde, minst 8 carbonatomer. Fenatet kan om ønsket være svovelbehandlet.

Det kan være nøytralt eller overbaset, og dersom det er overbaset, vil det ha et basetall av opp til 200 til 300 eller derover. Blandinger av nøytrale og overbasede fenater kan anvendes.

Fenatene er vanligvis tilstede i oljen i en slik mengde at det fås 10-60 millimol fenat pr. kg av den samlede blanding. De nøytrale fenater er fortrinnsvis tilstede i en mengde av 20-50 millimol pr. kg av den samlede blanding, og de overbasede fenater er tilstede i en mengde av 50-200 millimol pr. kg av den samlede blanding. Foretrukne metaller er kalsium, magnesium, strontium eller barium.

Svovelbehandlede jordalkalimetallalkylfenater kan også anvendes. Disse salter fås ved hjelp av en rekke forskjellige prosesser, som ved å behandle nøytralisasjonsproduktet av en jordalkalimetallbase og en alkylfenol med svovel. Svovelet blir i elementær tilstand gunstig tilsatt til nøytralisasjons-produktet og omsatt ved forhøyede temperaturer for dannelse av det svovelbehandlede jordalkalimetallalkylfenat.

Dersom mer jordalkalimetallbase tilsettes under nøytral-isas jonsreaksjonen enn den mengde som er nødvendig for å nøytralisere fenol, fås et basisk, svovelbehandlet jordalkali-metallalkylf enat , se f.eks. US patentskrift 2680096. Ytterligere basisitet kan oppnås ved å tilsette carbondioxyd til det basiske, svovelbehandlede jordalkalimetallalkylfenat. Overskuddet av jordalkalimetallbase kan tilsettes efter svovelbehandlingstrinnet, men det er bekvemt å tilsette dette samtidig som jordalkalimetallbasen tilsettes for å nøytralisere fenolen.

Carbondioxyd er det mest vanlig anvendte materiale for

å fremstille basiske eller "overbasede" fenater. En fremgangsmåte hvor basiske, svovelbehandlede jordalkalimetallalkylfenater fremstilles ved tilsetning av carbondioxyd er beskrevet i US patentskrift 3178368.

Dihydrocarbyldithiofosforsyresaltene av et metall fra gruppe II oppviser slitasje-, antioxydasjons- og varme-stabilitetsegenskaper. Fosfordithiosyresaltene av et metall fra gruppe II er blitt tidligere beskrevet, se f.eks. US patentskrift 3390080, spaltene 6 og 7, hvor disse forbindelser og fremstillingen av disse er generelt beskrevet. Det er gunstig at dihydrocarbyldithiofosforsyresaltene av et metall fra gruppe II som kan anvendes i smøremiddelblandingene,

inneholder 4-12 carbonatomer i hvert av hydro-carbylradikalene som kan være de samme eller forskjellige og kan være aromatiske, alkylradikalereller cycloalkylradikaler. Foretrukne hydrocarbylgrupper er alkylgrupper som inneholder 4-8 carbonatomer og kan representeres ved butyl, isobutyl, sek. butyl, hexyl, isohexyl, octyl eller 2-ethylhexyl etc. Metallene som er egnede for å danne disse salter, omfatter barium, kalsium, strontium, sink eller kadmium med sink som det foretrukne metall.

Dihydrocarbyldithiofosforsyresaltet av et metall fra gruppe II har fortrinnsvis den følgende formel

hvor

e) R2 og R^ begge ■ uavhengig av hverandre betegner hydrocarbyl-radikaler som beskrevet ovenfor, og f) betegner et kation av et metall fra gruppe II som beskrevet ovenfor.

Dithiofosforsyresaltene er tilstede i smøreoljeblandingen

i en mengde som effektivt vil hemme slitasje og oxydasjon av smøreoljen. Den foretrukne mengde varierer fra 3 til 30 millimol dithiofosforsyresalt pr. kg av den samlede blanding. Det er mest foretrukket at saltet er tilstede i en mengde som varierer fra 15 til 20 millimol pr. kg av den samlede smøre-ol jeblanding.

Alkenylsuccinimidet eller -succinatet eller blandinger derav er tilstede for blant annet å virke som et dispergeringsmiddel og hindre dannelse av avsetninger. Alkenylsuccinimidene og -succinatene er velkjente innen den angjeldende teknikk. Alkenylsuccinimidene utgjøres av reaksjonsproduktet av et polyolefinpolymersubstituert ravsyreanhydrid med et amin, fortrinnsvis et polyalkylenpolyamin, og alkenylsuccinatene ut-gjøres av reaksjonsproduktet av et polyolefinpolymersubstituert ravsyreanhydrid med énverdige eller flerverdige alkoholer, fenoler eller naftholer, fortrinnsvis en flerverdig alkohol som inneholder minst tre hydroxylradikaler. De polyolefin-polymersubstituerte ravsyreanhydrider fås ved å omsette en polyolefinpolymer eller et derivat derav med maleinsyreanhydrid. Ravsyreanhydridet som fås på denne måte, omsettes med amin-eller hydroxylforbindelsen. Fremstillingen av alkenylsuccinimidene er tidligere blitt beskrevet flere ganger, se f.eks. US patentskrifter 3390082, 3219666 eller 3172892. Fremstillingen av alkenylsuccinatene er også tidligere blitt beskrevet, se f.eks. US patentskrifter 3381022 eller 3522179.

Spesielt gode resultater kan fås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen når alkenylsuccinimidet eller -succinatet i smøreblandingen er et polyisobutensubstituert ravsyreanhydrid av hhv. et polyalkylenpolyamin eller en flerverdig alkohol.

Polyisobutenet fra hvilket det polyisobutensubstituerte ravsyreanhydrid fås ved polymerisasjon av isobuten, kan ha en sterkt varierbar sammensetning. Gjennomsnittsantallet av carbonatomer kan variere fra 30 eller derunder til 250 eller dero<y>er, med en derav følgende gjennomsnittlig molekylvekt av 400 eller derunder til 3000 eller derover. Gjennomsnittsantallet av carbonatomer pr. polyisobutenmolekyl vil fortrinnsvis variere fra 50 til 100 for polyisobutenene med en gjennomsnittlig molekylvekt av 600-1500. Det er mer foretrukket at gjennomsnittsantallet av carbonatomer pr. polyisobutenmolekyl varierer fra 60 til 90 og at den gjennomsnittlige molekylvekt varierer fra 800 til 1300. Polyisobutenet omsettes med maleinsyreanhydrid i overaasstemmelse med velkjente metoder for erholdelse av det polyisobutensubstituerte ravsyreanhydrid.

Ved fremstilling av alkenylsuccinimidet omsettes det substituerte ravsyreanhydrid med et polyalkylenpolyamin for erholdelse av det tilsvarende succinimid. Hvert alkylen-radikal i polyalkylenpolyaminet har som regel opp til 8 carbonatomer. Antallet av alkylenradikaler kan variere opp til 8. Alkylenradikalet kan eksemplifiseres ved ethylen, propylen, butylen, trimethylen, tetramethylen, pentamethylen, hexamethylen eller octamethylen etc. Antallet avaminogrupper er i alminnelighet, men ikke nødvendigvis, én enhet høyere enn antallet av alkylenradikaler som er tilstede i aminet, dvs. at dersom et polyalkylenpolyamin inneholder 3 alkylenradikaler, vil det som regel inneholde 4 aminoradikaler. Antallet av aminoradikaler kan variere opp til 9. Alkylenradikalet inneholder fortrinnsvis 2-4 carbonatomer, og alle amingrupper er primære eller sekundære. I dette tilfelle over-skrider antallet av amingrupper antallet av alkylengrupper med 1. Polyalkylenpolyamidet inneholder fortrinnsvis 3-5 amino-grupper. Spesielle eksempler på polyalkylenpolyaminene omfatter ethylendiamin, diethylentriamin, triethylentetramin, propylendiamin, tripropylentetramin, tetraethylenpentåmin, trimethylendiamin, pentaethylenhexamin, di-(tri-methylen) triamin eller tri-(hexamethylen)tetramin etc.

Andre aminer som er egnede for fremstilling av alkenylsuccinimidet, omfatter de sykliske aminer, som piperizin, morfolin eller dipiperiziner.

Alkenylsuccinimidene som kan anvendes i smøre-ol jeblandingene for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, har fortrinnsvis den følgende formel:

hvor

a) betegner en alkenylgruppe, fortrinnsvis et i det vesentlige mettet hydrocarbon fremstilt ved polymerisasjon

av alifatiske monoolefiner. R^ er fortrinnsvis fremstilt fra isobuten og har et gjennomsnittlig carbonatomantall og en gjennomsnittlig molekylvekt som beskrevet ovenfor.

b) "Alkylen"-radikalet betegner en i det vesentlige hydrocarbylgruppe som inneholder opp til 8 carbonatomer, fortrinnsvis 2-

4 carbonatomer, som beskrevet ovenfor.

c) A betegner en hydrocarbylgruppe, en aminsubstituert hydrocarbylgruppe eller hydrogen. Hydrocarbylgruppen og

de aminsubstituerte hydrocarbylgrupper er i alminnelighet de alkyl- eller aminosubstituerte alkylanaloger av de ovenfor beskrevne alkylenradikaler. A betegner fortrinnsvis hydrogen. d) n er et helt tall fra 1 til 10, fortrinnsvis fra 3 til 5.

Alkenylsuccinimidet kan omsettes med borsyre eller en

lignende borholdig forbindelse under dannelse av borerte dispergeringsmidler som også kan anvendes. De

borerte succinimider er ment å skulle være omfattet av betegnelsen "alkenylsuccinimid".

Alkenylsuccinatene er slike fra det ovenfor beskrevne ravsyreanhydrid med hydroxylforbindelser som kan være alifat--iske forbindelser, som énverdige eller flerverdige alkoholer, eller aromatiske forbindelser, som fenoler eller naftholer.

De aromatiske hydroxylforbindelser fra hvilke esterne kan fremstilles, kan representeres ved de følgende spesifikke eksempler: fenol, 3-nafthol, a -nafthol, cresol, resoroinol, catehol, p,p'-dihydroxybifenyl, 2-klorfenol, 2,4-dibutyl-fenol, propentetramersubstituert fenol, didodecylfenol, 4 , 4 '-methylen-bis-f enol, a- decyl-|3-naf thol, polyisobuten

(molekylvekt 1000)-substituert fenol, kondensasjonsproduktet av heptylfenol med 0,5 mol formaldehyd, kondensasjonsproduktet av octylfenol med aceton, di (hydroxyfenyl)-oxyd, di(hydroxy-fenyl)-sulfid, di(hydroxyfenyl)-disulfid eller 4-cyclohexyl-fenyl. Fenol eller alkylerte fenoler med opp til 3 alkyl-substituenter er foretrukne. Hver av alkylsubstituentené

kan inneholde 100 carbonatomer eller flere.

Alkoholene fra hvilke esterne kan fremstilles, inneholder fortrinnsvis opp til 40 alifatiske carbonatomer. De kan være énverdige alkoholer, som methanol, ethanol, isooctanol, dodecanol, cyclohexanol, cyclopentaol, behenylalkohol, hexatri-acontanol, neopentylalkohol, isobutylalkohol, benzylalkohol, 3~fenylethylalkohol, 2-methylcyclohexanol, (3-klorethanol, monomethylether av ethylenglycol, monobutylether av ethylenglycol, monopropylether av diethylenglycol, monododecylether av triethylenglycol, monooleat av ethylenglycol, monostearat av diethylenglycol, sek. pentylalkohol, tert.butylalkohol, 5-bromdodecanol, nitrooctadecanol eller dioleat av glycerol.

De flerverdige alkoholer inneholder fortrinnsvis 2-10 hydroxylradikaler. De kan beskrives f.eks. ved ethylenglycol, diethylenglycol, triethylenglycol, tetraethylenglycol, dipropylen-glycol,tripropylenglycol, dibutylenglycol, tributylenglycol eller andre alkylenglycoler hvor alkylenradikalet inneholder 2-8 carbonatomer. Andre anvendbare flerverdige alkoholer omfatter glycerol, monooleat og glycerol, monomethylether av glycerol, pentaerythritol, 9,10-dihydroxystearinsyre, methyl-estere av 9,10-dihydroxystearinsyre, 1,2-butandiol, 2,3-hexandiol, 2,4-hexandiol, pinacol, erythritol, arabitol, sorbitol, mannitol, 1,2-cyclohexandiol eller xyl.englycol. Kullhydrater, som sukkerarter, stivelser eller celluloseretc., kan likeledes gi estere. Kullhydratene kan eksemplifiseres ved en glucose, fructose, sucrose, rhamnose, mannose, glyceraldehyd eller galactose.

En spesielt foretrukken gruppe med flerverdige alkoholer er slike som har minst 3 hydroxylradikaler hvorav enkelte er blitt forestret med en monocarboxylsyre med 8-30 carbonatomer, som octansyre, oleinsyre, stearinsyre, linoleinsyre, dodecan-syre eller talloljesyre. Eksempler på slike delvis forestrede flerverdige alkoholer er monooleatet av sorbitol, distearatet av sorbitol, monooleatet av glycerol, monostearatet av glycerol eller didodecanoatet av erythritol.

Esterne kan også være avledet fra umettede alkoholer,

som allylalkohol, cinnamylalkohol, propargylalkohol, 1-cyclo-hexen-3-ol eller en oleylalkohol. Atter andre grupper av alkoholene som er istand til å gi esterne for anvendelse ifølge oppfinnelsen, omfatter etheralkoholene og amino-alkoholene, omfattende f.eks. de oxyalkylen-, oxyarylen-, aminoalkylen- eller aminoarylensubstituerte alkoholer med ett eller flere oxyalkylen-, aminoalkylen-, aminoarylen-

eller oxyarylenradikaler. De kan eksemplifiseres ved CellosolvJ^, carbitol, fenoxyethanol, heptylfenyl (oxypropylen)g-•H, octyl (oxyethylen)3Q-H, fenyl(oxyoctylen)2~H, mono(heptyl-fenyloxypropylen)-substituert glycerol, poly(styrenoxyd), aminiethanol, 3-aminoethylpentanol, di(hydroxyethyl)-amin, p-aminofenol, tri(hydroxypropyl)-amin, N-hydroxyethylethylen-diamin eller N,N,N',N'-tetrahydroxytrimethylendiamin etc.

Som oftest er etheralkoholene med opp til 150 oxyalkylen-radikaler hvor alkylenradikalet inneholder 1-8 carbonatomer, foretrukne.

Esterne kan være diestere av ravsyre eller syreestere,

dvs. delvis forestrede ravsyrer, såvel som delvis forestrede flerverdige alkoholer eller fenoler, dvs. estere med frie alkohol- eller fenolhydroxylradikaler. Blandinger av de ovenfor beskrevne estere kan likeledes anvendes i smøreolje-blandingene for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Alkenylsuccinatene kan omsettes med borsyre eller en lignende borholdig forbindelse under dannelse av de borerte dispergeringsmidler som kan anvendes ifølge oppfinnelsen.

Slike borerte succinater er beskrevet i US patentskrift

3533945. De borerte succinater er ment å skulle omfattes av betegnelsen "alkenylsuccinat".

Alkenylsuccinimidet og -succinatene er tilstede i smøre-oljeblandingene i en slik mengde at de effektivt virker som dispergeringsmiddel og hindrer avsetning av forurensninger dannet i oljen. Mengden av alkenylsuccinimidet og -succinatene kan variere fra 0,5 vekt% til 20 vekt% av den samlede smøreoljeblanding. Fortrinnsvis er den mengde av alkenylsuccinimid eller -succinat som kan være tilstede i smøreoljeblandingen, 2-5 vekt% av den samlede blanding.

Den ferdige smøreolje kan være en enkeltgradssmøreolje eller flergradssmøreolje. Flergradssmøreoljer fremstilles ved å tilsette midler for å forbedre viskositetsindeksen (VI). Typiske midler for å forbedre viskositetsindeksen er polyalkylmethacrylater, ethylenpropylencopolymerer eller styrendiencopolymerer etc. Såkalte dekorerte VI-forbedrende midler har både viskositetsindeks- og dispergeringsegenskaper som også er egnede for anvendelse i blandingene for utførelse

av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet ved hjelp av de neden-stående eksempler.

Eksempel 1

Fremstilling av borert glycerolmonooleat

30,92 g borsyre og 250 ml xylen ble satt til en blanding inneholdende 125,23 g glycerolmonooleat (45-55 vekt%) og glyceroldioleat (55-45 vekt%). Reaksjonsblandingen ble opp-varmet ved en temperatur av fra 99°C til 141°C i ca. 9,5

timer under nitrogenatmosfære og azeotrope betingelser. 17,6 ml vann ble oppfanget i en felle av typen Dean Stark. Reaksjonsproduktet ble filtrert og strippet på en roterende evaporator under vakuum til 135°C og ga 128,35 g. En analyse viste 2,42% bor og 2,52%,hydroxyltall 32 mg KOH/g. En infrarød spektroskopianalyse av produktet viste ingen fri hydroxyl-strekking av glyceroltypen, men den ga et sterkt BO-H-bånd og praktisk talt ingen absorpsjon av typen B-O-B.

Eksempel 2

Blandingene for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble prøvet i et laboratorieforsøk. Dette ble utført med en friksjonsmaskin av typen SAE nr. 2 som var blitt modifisert ved tilføyelse av en hydraulisk motordrivanordning med moderat hastighet. Prøvestykket var en sandwich av en sintret bronseplate av "General Metals Powder Co. 1500 mix" mellom to avstandsplater at stål anordnet i det ovennevnte apparat. Prøvefluidumet i en mengde av ca..300 g ble derefter fylt i prøveoljesumpen. Den hydrauliske drivanordning bragte prøvestykkene til å rotere med 100 opm (omdreininger pr. minutt). En stempel-lignende brems ble påført med et påføringstrykk av 5,27 kg/cm overtrykk. Belastningscellen av typen SAE nr. 2 målte bremse-momentet, og et elektrisk tachometer målte omdreiningene pr. minutt. En x-y-plotter ble anvendt for å trekke opp en kurve for vridnings-moment i forhold til omdreiningene pr. minutt efterhvert som den hydrauliske drivanordning langsomt ble regulert for å redusere hastigheten til 0 opm. Et fluidums evne til å redusere bremseklapring står i for-

hold til helningen for kurven for friksjon i forhold til hastighet. Kurvens helning finnes ved å måle helningen for en linje trukket gjennom 50 opm-punktet på kurven og det høyeste punkt på kurven under 50 opm. Når helningen for denne kurve blir tiltagende negativ, blir bremseklapringsstøyen tiltagende høyere. Denne tilbøyelighet er i overensstemmelse med fullskalabremsestøyforsøk for trekkmaskiner.

Det ovenfor beskrevne forsøk ble utført med tre mineral-oljebaserte hydrauliske fluida for trekkmaskiner. Resultatene for disse tre fluida er gjengitt i tabell I. Blandingen A

var en basisblanding uten et friksjonsmodifiseringsmiddel, og blandingen B inneholdt dessuten 1% borert glycerolmonooleat ifølge eksempel 1. Blandingen C var et kommersielt hydraulisk fluidum for trekkmaskiner. Som vist i tabell I forårsaket tilsetningen av borert glycerolmonooleat (fluidum B) til basis-fluidumet (fluidum A) en økning av helningen, og dette antyder at det effektivt vil redusere bremseklapring. I tabell I er også helningen erholdt ved anvendelse av et kommersielt hydraulisk fluidum for trekkmaskiner gjengitt.

Claims (1)

1. <!>• Fremgangsmåte for å redusere bremsestøy fra skivebremser neddykket i olje, hvor kontaktoverflåtene for skivebremsene smøres med en smøreolje,karakterisert ved at kontaktoverflåtene smøres med smøreoljeblanding som omfatter en smøreolje som inneholder 0,1-5,0 vekt% av en borert fettsyreester av glycerol,<2.> Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at det som borert fettsyreester av glycerol anvendes et borert glycerololeat. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3,karakterisert ved at det som borert fettsyreester av glycerol anvendes en blanding inneholdende 4 5-55 vekt% borert glycerolmonooleat og 55-45 vekt% borert glyceroldioleat. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3,karakterisert ved at det som borert fettsyreester av glycerol anvendes borert glycerolmonooleat.