NO154792B - Innretning for bestemmelse og innstilling av stillingen av en materialbane. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for bestemmelse og omstilling av stillingen av en materialbane, særlig, for valsetrykkemaskiner, omfattende to følerenheter L,om hver oppviser en mot materialbanen rettet lyskilde og en på reflektert lys reagerende, fotoelektrisk føler, og av hvilke den ene er rettet mot en kant av materialbanen og den andre er rettet mot en referanseflate som rager utenfor banekanten, og en på utgangssignalene fra de to følere reagerende styreenhet som tilfører et innstillingssignal som bestemmer banestillingen, til en anordning for innstilling av banestillingen.

En sådan innretning er kjent fra US-patentskrift 3 753 381. Videre er det fra DE-OS 2 828 411 kjent en innretning omfattende en andre føler som er rettet fullstendig mot materialbanen, slik at selve materialbanen tjener som referanseflate, og det ved materialbanen reflekterte lys observeres av begge følere.

Ved den vanlige beskaffenhet av den materialbane som skal observeres med sådanne innretninger, særlig ved papirbaner, blir det fra materialbanens overflate reflektert en bare liten andel av det fra føleranordningen mot materialbanen rettede lys, slik at det må benyttes høyfølsomme, fotoelektriske følere som er forholdsvis følsomme for forstyrrel-ser. På tross av dette må lyset ved materialbanens overflate konsentreres på en liten lysflekk for å oppnå de nødven-dige lysstyrker, slik at bare en tilsvarende liten regule-ringsslaglengde (tysk: Regelhub) står til disposisjon. Den lille mengde av det reflekterte lys fører også til at den under drift uunngåelige nedstøvning av føleranordningen vir-ker meget sterkt. Under alle omstendigheter er det nødvendig å frembringe et referansesignal for å ta hensyn til forstyr-relser på grunn av tidsbestemte endringer av følsomheten eller materialbanens overflate, og dette referanse"signal må stamme fra materialbanens overflate. Observasjonen av materialbanens overflate for frembringelse av et referansesignal kan imidlertid føre til vanskeligheter når materialbanen er trykt eller oppviser andre uregelmessigheter av sin overflate, da referansesignalet herved påvirkes, hvilket på sin side har tilbakevirkninger på banestillingen. Den på fotodetektoren til en sådan refleksføler innfallende lysmengde avhenger videre av avstanden mellom materialbanen og den enhet som omfatter lyskilden og detektoren, slik at det også på grunn av svingninger i denne avstand forekommer forstyr-relser ved reguleringen av banestillingen. Sådanne avstands-svingninger opptrer meget ofte når materialbanen har bølgende kanter. Endelig er det en ulempe at man ved en sådan anordning må danne forholdet mellom det av banekantens stilling avhengige signal og referansesignalet. En sådan forholdsdan-nelse gir ikke mulighet til å frembringe et entydig nullsignal for materialbanens ønskede stilling eller børstilling.

Formålet med oppfinnelsen er å utforme en innretning av den innledningsvis angitte type på en slik måte at det kan arbeides med ufølsomme føleranordninger og en større lysflekk, slik at forstyrrelsesfølsomheten reduseres og reguleringsområdet samtidig økes, og slik at det dessuten frembringes entydige nullsignaler for materialbanens børstilling.

Ovennevnte formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en andre følerenhet er rettet mot den andre kant av materialbanen og følerenhetens utgangssignal likeledes tilføres til styrekoplingen, og at det fra styrekoplingen avgitte innstillingssignal er en funksjon av differansen mellom de to utgangssignaler fra de to følerenheter.

I motsetning til den kjente innretning ifølge DE-OS 2 828 411 går altså det lys som går forbi banekanten, ikke tapt ved innretningen ifølge oppfinnelsen, men blir av den anordnede reflektor rettet nesten fullstendig mot de fotoelektriske følere. I innretningen ifølge oppfinnelsen er i overensstemmelse med dette ikke det ved materialbanen reflekterte lys viktig for stillingsreguleringen, men i stedet det lys som påtreffer reflektorene utenfor materialbanen og derfra ankommer til følerne. Den ved anvendelsen av sådanne reflektorer oppnådde økning av lysutbyttet tillater den ønskede anvendelse av følere med redusert følsomhet og også anvendelse av en større lysflekk som fører til det for-størrede reguleringsområde. Dessuten er innretningen uføl-som overfor endringer av materialbanens avstand fra føleren-heten, da materialbanen i hovedsaken bevirker en fråkopling og avstanden mellom følerenhet og reflektor ér konstant. Da videre en sideveis forskyvning av materialbanen har som resultat at materialbanens kanter forskyver seg motsatt i forhold til lysflekken, slik at utgangssignalet fra den ene føler i hovedsaken tiltar i det samme forhold som utgangssignalet fra den andre føler avtar, er ikke forholdet mellom disse to signaler av betydning for stillingsreguleringen, men derimot disses differanse. En differansedannelse er enklere å realisere og gir fremfor alt ved signallikhet et entydig nullsignal for materialbanens børstilling.

Når følerenhetenes to utgangssignaler benyttes direkte for dannelse av innstillingssignalet, føres materialbanen stadig sentralt i forhold til de to følerenheter. Det forårsakes altså en regulering av materialbanens midtstilling.

Ofte ønskes imidlertid ikke en regulering av materialbanens midtstilling, men i stedet en regulering av stillingen av en kant som da er konstant når utgangssignalet fra den mot denne kant rettede følerenhet er konstant. Dersom materialbanen ikke har konstant bredde, hvilket svarer til det normale tilfelle, oppviser utgangssignalet fra den andre følerenhet svingninger som svarer til den vekslénde material-bredde og som ved differansedannelsen må ha som resultat tilsvarende svingninger av innstillingssignalet, slik at en sådan regulering av kantstillingen ikke uten videre synes mulig. Innretningen ifølge oppfinnelsen muliggjør imidlertid også

en sådan regulering av kantstillingen når i det minste den ene av de to følerenheter i en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er sammenkoplet med styrekoplingen over et lavpassfilter som eliminerer raske svingninger av utgangssignalet fra den tilsvarende følerenhet, hvilke svingninger kan føres tilbake til svingninger av materialbanens bredde. I dette tilfelle avgir den med styrekoplingen over lavpassfilteret sammenkoplede følerenhet et tidsmidlet referansesignal ved hjelp av hvilket langsomt forløpende signalendringer kompen-seres, såsom eksempelvis endringer som er betinget av ned-støvning, mens banestillingen ved hjelp av innstillingsinn-retningen reguleres på en slik måte at banekanten holdes konstant i forhold til lysflekken til den ene føleranordning som er forbundet direkte med styrekoplingen.

Som som allerede nevnt, har anvendelsen av et differansesignal som styresignal den fordel at materialbanens børstilling er definert ved hjelp av et entydig nullsignal. Utover dette kan imidlertid børstillingen forskyves på enkel måte i forhold til følerenhetene ved at det til styrekoplingen i en ytterligere utførelse av oppfinnelsen kan tilføres et styresignal som adderes til utgangssignalene fra en følerenhet. Addisjonen av et sådant styresignal bevirker at innstillingssignalet har verdien null når utgangssignalene fra de to følerenheter er ulike og frembringer et differansesignal som er motsatt likt styresignalet. Addisjonen av styresignalet kan på enkel måte skje ved at føler-enhetenes utgangssignaler tilføres til en første sammenliknerkopling, og dennes utgangssignal og også styresignalet til-føres til en andre sammenliknerkopling som avgir innstillingssignalet.

Et spesielt problem ved sådanne innretninger for regulering av stillingen av materialbaner består i at etter innrettingen av en maskin som fører materialbanen, er den for hånd inntrukne materialbane ikke beliggende nøyaktig i reguleringsanordningens børstilling, slik at det ved omkopling fra manuell drift til reguleringsdrift er til stede et forholdsvis stort reguleringsavvik og reguleringsforløpet starter meget hardt. Derved blir materialbanen meget sterkt belastet, og særlig ved papirbaner kan det lett skje en søn-derriving av materialbanen. Videre er det i normaltilfelle også ønskelig at reguleringsanordningens børstilling stemmer overens med den for hånd innstilte, faktiske stilling eller er-stilling av materialbanen. Imidlertid kan denne overensstemmelse vanligvis ikke tilveiebringes med den ønskede presisjon.

Innretningen ifølge oppfinnelsen løser også dette problem på meget enkel og absolutt pålitelig måte, da denne innretning tillater at det ved manuell drift foreliggende utganggssignal fra den første sammenliknerkopling kan lagres i øyeblikket for omkopling til automatisk drift, og ved automatisk drift kan tilføres som styresignal til den andre sammenliknerkopling, slik at den ved manuell drift innstilte stilling av materialbanen på denne måte automatisk overtas med høyeste presisjon som børstilling for reguleringen. Lagringen og innmatningen av den første sammenliknerkoplings utgangssignal som styresignal for den andre sammenliknerkopling kan på særlig enkel måte skje ved at det analoge utgangssignal fra den første sammenliknerkopling omformes til et digitalt signal og i øyeblikket for omkoplingen innmates i et digitallager, og at det til den andre sammenliknerkopling tilførte styresignal utvinnes ved digital/analog-omforming av det i digitallageret inneholdte signal. For vilkårlig endring av styresignalet kan da digitallagerets innhold være varierbart. Derved kan digitallageret på enkel måte dannes av en teller eller være sammenkoplet med en teller til hvilke det for innmatning av styresignalet tilføres et synkroniserings- eller taktsignal.

Da innretningen ifølge oppfinnelsen ved manuell drift gjør det mulig å foreta en omstilling som finner sitt nedslag i følerenhetenes utgangssignal, og banestillingens innstilling ved automatisk drift skjer ved hjelp av et inn-stillingssignal som har verdien null når materialbanen befinner seg i børstillingen, må anordningen for innstilling av banestillingen være slik utformet at den både muliggjør en lett omstilling av banestillingen for hånd og også reagerer raskt og nøyaktig på innstillingssignalet. For å oppfylle disse krav på optimal måte, omfatter anordningen for endring av banestillingen i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen en skrittmotor som ved automatisk drift tilføres drivpulser som er avledet fra utgangssignalet fra en i frekvens spenningsavhengig oscillator til hvilken det fra styreenheten avgitte innstillingssignal tilføres som frekvensbestemmende signal, og til hvilken det ved manuell drift direkte kan til-føres drivpulser som kan være avledet fra et taktsignal. Anvendelsen av en skrittmotor har den fordel at omstillingsveien ved manuell drift kan bestemmes med stor nøyaktighet, da det er kjent hvor stor omstillingsveien er for hver enkelt drivpuls, og videre at reguleringshastigheten ved automatikkdrift avhenger av avvikelsen mellom er- og børstilling, mens den spenningsstyrte oscillators frekvens er avhengig av inn-stillingssignalets størrelse, slik at den spenningsstyrte oscillator tilfører skrittmotoren desto flere drivpulser pr. tidsenhet jo større innstillingssignalet er, og innstillings-forløpet ved stort reguleringsavvik derfor skjer med høyere hastighet enn ved lite reguleringsavvik. Dersom innstillingssignalet er null, er også den spenningsstyrte oscillators frekvens null, slik at det til skrittmotoren ikke tilføres noen drivpulser og materialbanen følgelig holdes i sin øye-blikkelige stilling. En særlig fordel med denne utførelses-form av innretningen ifølge oppfinnelsen består i at styrepulser fra hvilke den første innstilling og endringen av banestillingen er mulig, kan være anordnet på et vilkårlig sted av en maskin som skal styres, da det bare er nødvendig med enkle anordninger for å frembringe de for omstillingen nødvendige drivpulser eller styrepulser med hvilke innholdet av det styresignalinneholdende lager kan endres.

Spesielle anordninger for stillings-svarsignal (stillings-tilbakemelding) og liknende er derved ikke nød-vendige. Nettopp for dette formål er det av særlig fordel at det for brukeren av en sådan innretning er nøyaktig kjent at en styre- hhv. drivpuls omstiller innstillingsmotoren med ett skritt, og hvilken sideveis forskyvning av materialbanen et sådant skritt tilsvarer.

Da disse entydige forbindelser mellom styre- og drivsignalene i forbindelse med anvendelsen av en skrittmotor gjør at man kan unnvære kompliserte tilbakemeldings- eller svarsignalsystemer, er det for underretning av brukeren tilstrekkelig å anordne enkle indikatoranordninger som er lett oversiktlige og bare gjør det mulig å erkjenne om materialbanen befinner seg i det optimalé reguleringsområde eller ikke. Således kan det med utgangen av den første sammenliknerkopling være sammenkoplet en indikatoranordning som angir materialbanens stilling i forhold til føleranordningen. Videre kan det ved minst én av de to følerenheter være an-brakt en indikatoranordning som angir følerenhetens stilling i forhold til materialbanens kant, særlig et lysdiodefelt, som særlig er nødvendig når føleranordningen arbeider med infrarødt lys (IR-lys), slik at lysflekken ikke er identifi-serbar for det menneskelige øye.

En særlig fordel ved den omtalte, spesielle utfor-ming av anordningen for innstilling av banestillingen og de dertil hørende styre- og indikatoranordninger består også i at flere styre- og indikatoranordninger kan koples parallelt uten at de på noen som helst måte forstyrrer hverandre, og at det også kan være anordnet forskjellige, innbyrdes paral-lelle anordninger med hvilke det til skrittmotoren tilføres drivpulser. Innretningen ifølge oppfinnelsen gir derfor også den mulighet at det til skrittmotoren, foruten fra den spenningsstyrte oscillator og anordningene for manuell innstilling, ved behov også kan tilføres drivpulser i avhengighet av utgangssignalet fra en stillingsføler som reagerer på avvikelser som innretningen for innstilling av banestillingen fra sin midtstilling oppviser, og hvis utgangssignal kan tilføres til styreenheten med henblikk på tilbakeføring av anordningen til midtstillingen. En sådan tilakeføring av anordningen til dens midtstilling kan skje ved begynnelsen av hvert innstillingsforløp, hvorved da også midtstillingen oppnås nøyaktig, men også ved automatikkdrift hver gang når materialbanens kant løper utenfor følerenhetenes reguleringsområde, for å bevirke en automatisk tilbakeføring av banestillingen til reguleringsområdet. I sistnevnte tilfelle blir da den videre omstilling av anordningen for innstilling av banestillingen overtatt av reguleringsautomatikken så snart materialbanen på nytt er kommet inn i reguleringsområdet, uten at det finner sted en fullstendig tilbakeføring av anordningen for innstilling av banestillingen til dens egen midtstilling.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med det på tegningen skjematisk viste utførel-seseksempel, der fig. 1 viser en innretning ifølge oppfinnelsen, delvis i skjematisk fremstilling og delvis i form av et blokkskjema, og fig. 2 viser et delsnitt gjennom innretningen etter linjen 2 - 2 på fig. 1.

De særtrekk som fremgår av beskrivelsen og tegningen, kan i andre utførelsesformer av oppfinnelsen komme til anvendelse hver for seg eller flere i vilkårlig kombina-sjon.

I den på tegningen viste innretning er en materialbane 1 ført over omstyringsvalser 2 som er anordnet parallelt med hverandre i en ramme 3 og av hvilke bare den øyre er synlig på fig. 1. Rammen 3 er svingbar om en akse som i hovedsaken er parallell med materialbanens 1 midtlinje og som befinner seg i en vesentlig avstand fra den øvre, på fig. 1 synlige omstyringsvalse 2, slik at en svingning av rammen 3 om denne akse tilnærmet resulterer i en akseparallell bevegelse av den øvre omstyringsvalse 2 som ved denne bevegelse medbringer materialbanen 1, slik at en sideveis forskyvning av materialbanen 1 er mulig ved svinging av rammen 3. Rammen 3 er mekanisk sammenkoplet med en motor 4 som på grunnlag av de til denne tilførte drivsignaler forårsaker den ønskede omstilling av rammen 3.

I den viste innretning overvåkes materialbanens 1 stilling av to følerenheter 11, 12 som hver er rettet mot den ene av materialbanens 1 to kanter. Slik det fremgår av fig. 2, omfatter hver følerenhet en lyskilde 13 og en fotoelektrisk føler 14. Lyskilden kan spesielt dannes av en GaAs-sendediode som frembringer en stråling i området for infra-rødt lys. Denne stråling blir ved hjelp av en linse 15 for-met til en parallell strålebunt som ved en reflektor 16 som ligger overfor føleranordningen på avstand fra denne, reflek-teres i retning mot den fotoelektriske føler 14, ved hvilken det kan dreie seg om en for infrarød stråling følsom foto-detektor på hvilken strålingen fokuseres ved hjelp av en forankoplet linse 17. Mengden av det på fotodetektoren 14 innfallende lys avhenger av hvor langt materialbanen 1 rager inn på reflektoren 16 i området for lysflekken 18 som frembringes av den nevnte strålebunt på reflektorens 16 overflate. Da materialbanen 1 i det vesentlige absorberer og sprer det påtreffende lys, blir intensiteten av det lys som når frem til fotodetektoren 14, svekket desto sterkere jo mer materialbanen 1 dekker det område av reflektoren 16 som treffes av

det av lyskilden 13 frembrakte lys.

De eventuelt forsterkede utgangssignaler fra føler-enhetene 11, 12 tilføres både direkte over en ledning 21 hhv. 22 og over et lavpassfilter 23 hhv. 24 til en bryter 25 hhv. 26 som gjør det mulig å forbinde følerenheten 11 hhv. 12 valgfritt direkte eller over det tilordnede lavpassfilter 23 hhv. 24 med en tilordnet inngang til en sammenlikner 27. Utgangssignalet fra hver følerenhet 11, 12 tilføres dessuten til en totrinns terskelverdibryter 29 hhv. 30 som definerer et vindu og hvis utgangssignal tilføres til en respektiv indikatoranordning 31 hhv. 32 som hver oppviser tre lysdioder. Anordningen er utformet slik at den midtre, eksempelvis grønne lysdiode i indikatoranordningen 31, 32 bringes til å lyse opp ved en midlere størrelse av følernes 11 og 12 utgangssignaler, for å indikere at føleranordningen 11 hhv. 12 er innrettet tilnærmet i midtstilling i forhold til materialbanens 1 kant. Ved en altfor stor eller altfor liten størrelse av utgangssignalet bringes en av de ytre, eksempelvis røde lysdioder i indikatoranordningen 31, 32 til å lyse opp, for derved å indikere at føleranordningens lysflekk dekker materialbanen for mye (lite utgangssignal) eller også for lite (for stort utgangssignal), til fremdeles å sikre et tilstrekkelig reguleringsområde. Denne angivelse av følerenhetenes 11, 12 stilling i forhold til materialbanens 1 kant letter føleranord-ningenes innstilling mot materialbanens kanter ved innretting av innretningen, da den fra føleranordningen frembrakte lysflekk ved anvendelse av infrarød stråling ikke er synlig med det blotte øye.

På liknende måte som følerenhetenes 11, 12 utgangssignaler blir også sammenliknerens 2 7 utgangssignal tilført til en terskelverdibryter 33 til hvilken det er tilkoplet en ytterligere indikatoranordning 34. Denne indikatoranordning gir til kjenne om innretningen arbeider i det optimale reguleringsområde eller ikke. Dersom den midlere, eksempelvis grønne lampe 36 brenner, arbeider anlegget i det optimale reguleringsområde. Dersom én av de ytre, eksempelvis røde lamper 37 brenner, indikeres at materialbanen har løpt ut til den tilsvarende side av reguleringsområdet. De ytterligere, mellom den midtre og de ytre lamper anordnede lamper 38, som eksempelvis kan være gule, gir til kjenne at reguleringen har oppnådd et kritisk område i retning mot den tilsvarende side, slik at det kan treffes foranstaltninger for å korrigere banestillingen før en avbrytelse av regulerings-forløpet inntrer. Det er underforstått at de som "lamper" betegnede byggeelementer 36, 37, 38 kan være dannet av lyskilder av vilkårlig type, altså spesielt også av lysdioder, liksom også de som "lysdioder" betegnede lyskilder i indikatoranordningene 31, 32 kan være dannet av glødelamper eller andre lyskilder.

Utgangssignalet fra den første sammenlikner 27 tilføres videre til en inngang av en andre sammenlikner 3 9 som sammenlikner utgangssignalet fra den første sammenlikner 27 med et referansesignal og til en spenningsavhengig oscillator (VCO) 40 tilfører et utgangssignal som er proporsjonalt med differansen mellom utgangssignalet fra den første sammenlikner 27 og det tilførte referansesignal. Referansesignalet tilføres til sammenlikneren 39 fra en D/A-omformer 41 som omformer et i et register 42 inneholdt digitalsignal til et for sammenlikneren 39 egnet analogsignal. Registerets 42 innhold bestemmes ved innmating av en styrepuls 4 3 som gjør det mulig å frembringe pulsrekkefølger og tilføre disse til registeret 4 2 for derved å endre registerets 4 2 tilstand, og også å overta et digitalt signal fra en analog/digital-omformer 44 som er tilkoplet til utgangen fra den første sammenlikner 27 og omformer dennes utgangssignal til et digitalsignal som er egnet for opptagelse i registeret 42.

Den spenningsavhengige oscillator 4 0 frembringer som utgangssignal en vekselspenning hvis frekvens er proporsjonal med det fra sammenlikneren 3 9 tilførte inngangssignal. Dersom sammenliknerens 3 9 utgangssignal er null, har også oscillatorens 40 utgangssignal frekvensen null, og denne frekvens stiger proporsjonalt med utgangsspenningen fra den andre sammenlikner 3 9. Vekselspenningen omformes på ikke nærmere vist måte til pulsrekkefølger som danner drivpulser for skrittmotoren 4. Drivpulsene tilføres til skrittmotoren 4 over en logikk 45 som bestemmer skrittmotorens 4 dreieret-ning blant annet i avhengighet av om differansen mellom de til sammenlikneren 39 tilførte inngangssignaler er positiv eller negativ. Videre sperrer logikken 4 5 overføringen av de fra oscillatoren 4 0 frembrakte drivpulser når innretningen ikke er koplet på automatikkdrift, eller når en til rammen 3 tilkoplet stillingsføler 46 har fastslått at rammen 3 har nådd enden av sitt omstillingsområde. Logikken 45 gjør det videre mulig å tilføre fra styrepulten 4 3 frembrakte drivpulsrekkefølger umiddelbart til skrittmotoren 4 når det ved innretting av innretningen for hånd ønskes en tilsiktet stillingsendring av materialbanen 1. Med stillingsføleren 46 er det forbundet en ytterligere indikatoranordning 4 7 som inneholder to lyskilder 4 8 av hvilke den ene lyser når rammen befinner seg utenfor sin midtstilling, men ennå ikke har nådd sin ytterste endestilling. Både ved nøyaktig midtstilling og ved oppnåelse av en endestilling er begge lamper slukket, men imidlertid gjør de øvrige indikatoranordninger og den herskende driftstilstand det uten videre mulig å inn-se om rammen inntar sin midtstilling eller én av dens ytre endestillinger. Spesielt blir i det sistnevnte tilfelle reguleringsforløpet automatisk avbrutt, og det innledes foranstaltninger for på nytt å bevege rammen så langt i retning mot sin midtstilling at en feilfri stillingsregulering er sikret.

Innretningen ifølge oppfinnelsen tillater et an-tall forskjellige driftstilstander. Ved inretting eller installasjon av maskinen innstilles først driftstilstanden "sentrering" på styrepulten 43. Derved blir utgangssignalet fra stillingsføleren 46 benyttet til i styrepulten 43 å frembringe en drivpulsrekkefølge som via logikken 45 tilføres til skrittmotoren 4 og bevirker at rammen 3 bringes i sin midtstilling. Derved er den samlede regulering forøvrig frakoplet. Deretter kan materialbanen 1, eksempelvis en papirbane ved anvendelse av innretningen ifølge oppfinnelsen i forbindelse med en trykkemaskin, inntrekkes. Deretter kan refleksjonslysbarrierenes følerenheter innrettes mot materialbanens 1 kanter, idet de på passende bærere forskyves på tvers av materialbanen. En omstilling av reflektoren 16 trenger ikke å finne sted når denne reflektor strekker seg over hele bredden av innretningen. Indikatoranordningene 31, 32 på følerenhetene 11, 12 angir stillingen i forhold til materialbanens 1 kanter og muliggjør derfor en lett innstilling på det optimale reguleringsområde.

Ved omkopling til "manuell drift" på styrepulten

4 3 kan deretter materialbanen 1 bringes i en ønsket stilling, idet det ved betjening av tilsvarende, ikke nærmere viste brytere på styrepulten 4 3 til skrittmotoren 4 over logikken 4 5 umiddelbart tilføres enkeltstående drivpulser eller også drivpulsrekkefølger som er avledet fra et taktsignal, for å bevirke den ønskede innstilling. I overensstemmelse med den derved bevirkede forskyvning i forhold til følerenhetene 11, 12 er disses utgangssignaler forskjellige, slik at utgangssignalet fra sammenlikneren 27 ikke er lik null. Indikatoranordningen 34 gir nå til kjenne om materialbanen fremdeles befinner seg i det optimale reguleringsområde eller ikke. Eventuelt kunne stillingen av følerenhetene 11 og/ eller 12 korrigeres for derved å innstille reguleringsområdet optimalt på materialbanens nå oppnådde børstilling.

Dersom disse innstillingsarbeider er avsluttet, kan det på styrepulten 43 omkoples til "automatikk". Derved blir det i øyeblikket for omkoplingen fra sammenlikneren 27 avgitte utgangssignal via A/D-omformeren 44 overtatt i registeret 4 2 og etter fornyet D/A-omforming tilført som referansesignal til den andre sammenlikner 39, slik at utgangssignalet fra den andre sammenlikner 39 ved omkoplingen til automatikk er lik null. I overensstemmelse med dette frembringes ingen drivpulser som kunne tilføres til skrittmotoren 4, slik at innretningen forblir i den en gang innstilte stilling.

Dersom det nå ved automatikkdrift skulle finne sted endringer av banestillingen, resulterer disse endringer i en endring av den første sammenlikners 27 utgangssignal, slik at dette utgangssignal er forskjellig fra det fra D/A-omformeren 41 tilførte referansesignal. Tilsvarende antar sammenliknerens 39 utgangssignal en endelig verdi, og den spenningsavhengige oscillator 40 frembringer en vekselspenning med en frekvens som er proporsjonal med sammenliknerens 3 9 utgangssignal. Dette utgangssignal tilføres som puls-rekkefølge via logikken 45 til skrittmotoren 4 på en slik måte at motoren 4 i overensstemmelse med fortegnet til det av sammenlikneren 39 avgitte signal dreies i en retning som resulterer i en tilbakeføring av materialbanen 1 til bør-stillingen og dermed en reduksjon av utgangssignalet fra den andre sammenlikner 39. Den spesielle fordel med denne anordning består i at reguleringshastigheten er proporsjonal med materialbanens avvikelse fra børstillingen, slik at det ved store avvikelser altså skjer en rask regulering mens små avvikelser korrigeres med tilsvarende mindre hastighet.

Foruten denne automatiske stillingskorreksjon er. også ved automatikkdrift en for hånd innmatet stillingskor-reks jon mulig. Denne skjer imidlertid ikke ganske enkelt ved at det fra styrepulten 4 3 tilføres drivpulser til skrittmotoren 4 via logikken 45, men ved at det til sammenlikneren 39 tilførte referansesignal endres idet registerets 42 innhold endres. Et sådant register kan eksempelvis dannes av en teller hvis stilling økes eller reduseres ved tilførsel av pulser, slik at det er mulig å oppnå en meget nøyaktig og meget fintfølende endring av referansesignalet, hvis virk-ning på materialbanens 1 stilling kan forutses nøyaktig.

Dersom materialbanen 1 av én eller annen grunn driver så langt utover at rammen 3 oppnår sin endestilling, forårsaker det fra stillingsføleren 46 til styrepulten 4 3 avgitte signal at den svingbare ramme 3 ved hjelp av puls-rekkefølger som tilføres til motoren 4, dreies tilbake i retning mot sin midtstilling så lenge at det på nytt inntrer en normal regulering eller at midtstillingen oppnås. På denne måte er det mulig å utvide innretningens reguleringsområde til hele området for den mekaniske omstilling.

Den foran beskrevne automatikkdrift muliggjør regulering av materialbanens 1 stilling i forhold til dennes midte eller i forhold til dens to kanter. Ved midtregulering tilføres følerenhetenes 11, 12 utgangssignaler via bryterne 25, 26 direkte tilden første sammenlikner 27. I overensstemmelse med dette er sammenliknerens 2 7 utgangssignal alltid lik null når materialbanen 1 rager like langt inn i stråle-buntene for de to føleranordninger. Svingninger av materialbanens bredde tas i betraktning på den måte at de innvirker ensartet, altså symmetrisk, på begge følerenheter. I overensstemmelse med dette bevirker reguleringen at stillingen av banens midtparti stadig opprettholdes. Dersom derimot den ene av de to følerenheter, eksempelvis følerenheten 11, ved hjelp av den tilordnede bryter 25 forbindes med sammenlikneren 2 7 over lavpassfilteret 23, blir det til sammenlikneren 27 fra følerenheten 11 tilført et referansesignal som ikke lenger oppviser noen kortvarige svingninger, men som, bortsett fra langtidsendringer, danner et i hovedsaken tidskonstant referansesignal. I overensstemmelse med dette finner det sted en sådan regulering av banestillingen at også følerenhetens 12 utgangssignal er i hovedsaken konstant, hvilket bare er tilfelle når banekantens stilling i forhold til følerenheten forblir konstant. I overensstemmelse med dette skjer det i dette tilfelle en til banekanten referert stillingsregulering. Ved hjelp av bryterne 25, 26 kan da den banekant utvelges hvis stilling skal holdes konstant. Derved er det også mulig uten videre å gå over fra midtregulering til banekantregulering, og også å gå over fra den ene banekant til den andre, uten at det derved finner sted noen sprang. Videre er det en stor fordel at både indikatoranordninger og anordninger for frembringelse av pulsrekkefølger, som i overensstemmelse med innstillingen på styrepulten muliggjør en endring av banestillingen ved innretting av maskinen eller ved automatikkdrift, uten be-svær kan anbringes på steder som ligger langt fra hverandre, da de uten videre kan koples parallelt og ikke krever noen anordninger for tilbakemelding.

Claims (10)

1. Innretning for bestemmelse og omstilling av stillingen av en materialbane (1), særlig for valsetrykkemaskiner, omfattende to følerenheter (11, 12) som hver oppviser en mot materialbanen rettet lyskilde (13) og en på reflektert lys reagerende, fotoelektrisk føler (14), og av hvilke den ene er rettet mot en kant av materialbanen (1) og den andre er rettet mot en referanseflate (16) som rager utenfor banekanten, og en på utgangssignalene fra de to følere reagerende styre-kopling som tilfører et innstillingssignal som bestemmer banestillingen, til en anordning for innstilling av banestillingen, karakterisert ved at en andre føler-enhet (12) er rettet mot den andre kant av materialbanen (1) og følerenhetens (12) utgangssignal likeledes tilføres til styrekoplingen, og at det fra styrekoplingen avgitte innstillingssignal er en funksjon av differansen mellom de to utgangssignaler fra de to følerenheter (11, 12).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at minst én av de to følerenheter (11) er sammenkoplet med styrekoplingen over et lavpassfilter (23).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det til styrekoplingen kan tilføres et styresignal som adderes til utgangssignalene fra en føleren-het.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at følerenhetenes (11, 12) utgangssignaler til-føres til en første sammenliknerkopling (27) og dennes utgangssignal samt styresignalet tilføres til en andre sammen-likerkopling (39) som avgir innstillingssignalet.

5. Innretning ifølge krav 4, hvor innretningen kan omstilles fra manuell drift til automatikkdrift, karakterisert ved at det ved manuell drift foreliggende utgangssignal fra den første sammenliknerkopling (27)' lagres i øyeblikket for omkopling til automatikkdrift og ved auto-matikkdrif t tilføres til den andre sammenliknerkopling (3 9) som styresignal.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at det analoge utgangssignal fra den første sammenliknerkopling (27) omformes til et digitalsignal og i øyeblikket for omkoplingen innmates i et digitallager (42), at det til den andre sammenliknerkopling (39) tilførte styresignal utvinnes ved digital/analog-omforming av det i digitallageret (42) inneholdte signal, og at digitallagerets (4 2) innhold kan forandres for vilkårlig endring av styresignalet .

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at digitallageret (42) er dannet av en teller eller er sammenkoplet med en teller som kan tilføres et taktsignal for innmatning av styresignalet.

8. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen for endring av banestillingen omfatter en skrittmotor (4) til hvilken det i automatikkdrift tilføres drivpulser som er avledet fra utgangssignalet fra en i frekvens spenningsavhengig oscillator (40) til hvilken det fra styrekoplingen avgitte innstillingssignal tilføres som frekvensbestemmende signal, og til hvilken det ved manuell drift direkte kan tilføres drivpulser .

9. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det med utgangen fra den første sammenliknerkopling (27) er sammenkoplet en indikatoranordning (34) som angir materialbanens (1) stilling i forhold til føleranordningen (11, 12).

10. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen for innstilling av banestillingen omfatter en stillingsføler (46) som reagerer på anordningens avvikelse fra sin midtstilling, og hvis utgangssignal kan tilføres til styrekoplingen med henblikk på tilbakeføring av anordningen til sin midtstilling.