NO154723B

NO154723B - Kjoeretoey for avising av luftfartoey.

Info

Publication number: NO154723B
Application number: NO832779A
Authority: NO
Inventors: Godtfred Vestergaard
Original assignee: Godtfred Vestergaard
Priority date: 1981-12-08
Filing date: 1983-08-01
Publication date: 1986-09-01
Also published as: JPS58502052A; SE8304243L; JPH0615840Y2; GB8319725D0; GB2121324A; EP0095481B1; FI832697A; EP0228363B1; FI832697A0; SE8803441L; JPH0740399U; SE8803441D0; NO860529L; EP0228363A2; JPH0349200U; EP0095481A1; SE464113B; DK543281A; WO1983002100A1; DE3249264C2

Description

Oppfinnelsen vedrører et kjøretøy for avising av luftfartøy og av den type som innbefatter et understell med en løfteinnret-ning som ved sin frie ende bærer en arbeidsplattform, og med en sprøyteinnretning for besprøyting av et luftfartøy med et avisingsfluidum, hvilken sprøyteinnretning innbefatter en pumpe og en tilknyttet sprøytedyse, idet løfteinnretningen er utført for heving og senking slik at tyngdepunktet for den samlede utstyrsmasse holdes innenfor understellets hjul, og arbeidsplattformen er utført som en lukket beskyttelseskabin som er svingbart opplagret i et horisontalt orientert plan.

I konvensjonelle kjøretøy av denne type er arbeidsplattformen utformet som en kurv, og den person som foretar besprøytningen av luftfartøyet står i kurven og holder sprøytedysen, som rettes manuelt mot de områder av luftfartøyet som skal besprøytes. Denne kjente teknikk har den ulempe at operatøren påvirkes av rekylen i sprøytedysen og at dysens rekkevidde dessuten er meget begrenset, med tilhørende behov for stadig flytting av understellet som bærer arbeidsplattformen.

Avisingsutstyret ifølge foreliggende oppfinnelse er kjennetegn-et ved at kabinkonstruksjonen bærer en i lengderetningen regulerbar lettvekts-bom som ved sin frie ende bærer sprøytedysen, og ved at dysen ved denne ende er opphengt i sin senterlinje ved hjelp av holdeorganer innrettet for svinging av dysen om to akser som forløper vinkelrett på og skjærer hverandre, til hvilke holdeorganer det hører fra kabinen fjernstyrbare aktivatorer.

Dette gir et kjøretøy som meget lettere og med mindre arbeids-kraftbehov enn hittil kjente kjøretøyer, kombinert med en ves-entlig bedret mulighet for observasjon av arbeidet og effektiv beskyttelse av operatøren, muliggjør besprøyting av selv store områder av et luftfartøy uten at det er nødvendig å flytte understellet, da nemlig lettvekts-bommen som følge av sin reg-uleringsmulighet i lengderetningen kan beveges tett inntil de respektive deler av luftfartøyet selv om disse ligger fra hver-respektive deler av luftfartøyet selv om disse ligger fra hverandre, og den dobbelte svingebevegelsesmulighet for dysen gjør det mulig å besprøyte såvel oppad rettede som nedad rettede flater og sideveis rettede flater på luftfar-tøyet .

Ytterligere trekk ved kjøretøyet ifølge oppfinnelsen vil

gå frem av underkravene, og fordelene ved oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i forbindelse med den etterfølgende be-skrivelse av et kjøretøy ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal forklares mer detaljert nedenfor under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser et sideriss av en utførelse av avisings-utstyret

ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser utstyret i fig. 1 sett i retning av pilen II

i fig. 1,

fig. 3 viser et sideriss av en dyseinnretning for utstyret

i fig. 1,

fig. 4 viser et planriss av dyseinnretningen i fig. 3,

fig. 5 viser dyseinnretningen i fig. 3 sett i retning av

pilen V-V i fig. 4,

fig. 6 viser en aktivator for dyseinnretningen i fig. 3,

fig. 7 viser et delvist gjennomskåret sideriss av en ut-førelse av en dyse i dyseinnretningen i fig. 3, og

fig. 8 viser et hydraulisk anlegg for styring av dysearrange-mentet og dysen ifølge oppfinnelsen.

På tegningen betegner 1 et motorkjøretøy på hvis chassis det er anordnet forskjellige utstyr, herunder to beholdere 2 for sprøytefluidum. Chassiset bærer en arbeidsplattform i form av en lukket beskyttelseskabin 3 som er tilknyttet chassiset ved hjelp av en parallelogram-leddmekanisme 4. Denne sistnevnte mekanisme innbefatter en kraftig hovedbom 5 med en parallell styrestang 6 på hver side. En hydraulisk sylinder 7 er anordnet mellom hovedbommen 5 og den bakre enden av kjøretøyet 1, og ved utkjøring av sylinderen kan kabinen 3 beveges mellom de to i fig. 1 viste stillinger. Bommen 5 er i den ene enden svingbart forbundet med en bærer på vognen, og er ved hjelp av en kraftig bolt 10 svingbart forbundet med en gaffelformet arm 11, hvortil de parallelle styrestenger 6 også er forbundet ved hjelp av en bolt 12.

Den gaffelformede stang 11 bærer bunndelen 15 til et dreie-bord hvis øvre del 16 bærer selve den lukkede beskyttelseskabin 3. Av det ovenstående vil det gå frem at beskyttélses-kabinen 3, når den beveges mellom de to i fig. 1 viste stillinger, vil beveges parallelt med seg selv, og at som følge av dreiebordutførelsen vil kabinen 3 videre kunne svinge om den vertikale akse 18. Dessuten er den øvre delen 16 svingbart forbundet med bunndelen 15 i dreiebordkonstruksjonen slik at kabinen 3 kan vippes, eksempelvis ved hjelp av hydrauliske midler,; fra en oppreist arbeidsstilling ( fig. 1- stip-lede linjer) til en nedfelt stilling (fig.l - full opptrukne linjer), og omvendt.

Beskyttelseskabinen 3 bærer en i lengderetningen regulerbar lettvekt-bom 20 som er svingbart opplagret på den øvre delen av dreiebordet ved hjelp av en bolt 21. Bommen kan svinge om bolten ved hjelp av en hydraulisk sylinder 22. Lettvekt-bommen 20 kan således svinges mellom den horisontale stilling som er vist i fig. 1 og en løftet stilling som er vist med den strek-punkterte linje 24.

Enden av lettvekt-bommen 20 bærer et dysearrangement som for enkelthet skyld er utelatt i fig. 1, men er vist i fig. 3,4

og 5. Som vist i fig. 4 er to gaffelarmer 26, 27 festet til den teleskopiske bom 20. Disse gafifelarmene utgjør deler av en gaffel 25. Mellom armene er det svingbart opplagret et U-formet åk 28, hvis form går frem av fig. 5. Åket har ut-ragende ender 29 og 30, og svingeaksen for åket i gaffelen er betegnet med 32. I den på tegningen viste utførelse' er åket 28 hult, og dets ende 29 er ved hjelp av en svivel 33 koblet til en slange 34 som ved hjelp av en ikke vist slange er tilknyttet tanken 2 på vognen 1 via ikke viste sprøyte-pumper.

Fra bunnen 36 av åket 28 går det ut en stuss 37 med en svivel 38. Svivelen er ved hjelp av et bend 39 tilknyttet den bakre enden av en dyse 40. På oversiden av bendet 39 er det festet en dreietapp 42. Denne dreietapp er svingbart anordnet i et brostykke 43 som er fastgjort mellom armene til åket 28. Aksen til dreietappen 42 står perpendikulært på åkets svingeakse 32 og krysser denne i et punkt som ligger på dysens 40 lengdeakse 45.

Av det som er sagt foran vil det frem at dysen 40 kan svinge

i et vertikalplan ved en svingebevegelse av åket 28 om aksen 32, og at dysen videre kan svinge i et horisontalplan, dvs. ved en svingebevegelse om dreietappen 42 som er aksialt innrettet i forhold til svivelen 38. Dette betyr også at kraften til en stråle som går ut fra dysen 40 ikke vil aktivere- dreie selve dysen.

For å tilveiebringe de to nevnte svingebevegelser har dyse-arrangementet to hydrauliske aktivatorer 47 og 48. Aktivatoren 47 tjener til å svinge åket 28 om aksen 32 og er tilknyttet en ende 32 av åket gjennom en fleksibel kobling 50. Den andre aktivator 48 tjener til å svinge dysen om en akse 51 som bestemmes av svivelen 38 og dreietappen 42. Aktivatoren 48 er tilknyttet dreietappen 42 ved hjelp av en flek-

sibel kobling 50.

De to aktivatorene 47 og 48 er like og det er derfor til-strekkelig ' bare å beskrive en av dem mer detaljert. I denne forbindelse skal det vises til fig. 6.

Aktivatoren i fig. 6 innbefatter et hus 5 4 hvori det er anordnet en dobbeltstempel- konstruksjon som består av to stem-pler 55, 56, som er innbyrdes forbundne med hverandre ved hjelp av en tannstang 57. De to stemplene 55, 56 er forskyvbare i respektive sylindre 58, 59. En av disse sylinderne 58 er lukket med et enedeksel 59 hvor det eir utformet et trykkinnløp 60 slik at derved den ene siden av stempelkonstruksjonen 55, 56 kan trykksettes. Den andre sylinderen 59 har en mellomvegg 62

i sin ene ende. I denne veggen er det et hull 63 hvori det er opptatt en ende av et avstandsrør 64 når aktivatoren er i den inaktive stilling som er vist i fig. 6. Avstandsrøret 64 er tilnyttet stemplet 56 og omgir en trekkstang 65 som går gjennom en fjærplate-67. Trekkstangens ene ende er tilknyttet stemplet 56 og den andre enden er tilknyttet en fjærplate 66. En trykkfjær 68 er lagt rundt stangen 65 og mellom de to fjær-platene 66 og 67. Denne fjærkonstruksjonen er anordnet i en forlengelse 69 av sylinderen 59. Sylinderforlengelsen er i enden forsynt med et deksel 70 med et trykkinnløp 71.

Aktivatoren 47 i fig. 6 virker mot enden 30 på åket via en fleksibel kobling, og kraftoverføringen skjer over et tannhjul 73 som har inngrep med tannstangen 57 og er montert på

en aksel 72. Aktivatoren 48 driver på samme måte en aksel 42 som er tilknyttet dysens bend 39.

De to aktivatorene 47 og 48 virker som følger, idet det vises spesielt til fig. 6.

Når det settes trykk på trykkinnløpet 60 vil stempelkonstruksjonen 55, 56 bevege seg mot høyre og derved dreies akselen 72 med urviseren. Samtidig vil enden av avstandsrøret 64 presse mot fjærplaten 67. Derved trykkes fjæren 68 sammen. Den andre fjærplaten 66 ligger an mot. endedekslet 70, og stangen 65 be-veger seg inn i dekselhulningen 75. Når trykkinnløpet 60 avlastes vil akselen 72 dreies tilbake under påvirkning av fjær-ene 68, og til den stilling som er vist i fig. 6, Trykksettes trykkinnløpet 71 vil dette trykket overføres.forbi de to fjær-platene 66 og 67 såvel som fjæren 68 og igjennom hullet 63 og vil således påvirke den høyre siden av stempelkonstruksjonen .55, 56. Tannstangen 57 beveges da mot venstre i figuren og -akselen 72 dreies mot urviseren. Stangens 65 hode 76 vil bevirke at fjærplaten 66 forskyves mot venstre med sammentryk-king av fjæren 68, idet fjærplaten 67 ligger an mot veggen 62. Når trykket i trykkinnløpet 71 avlastes vil fjæren bringe tannstangen 57 tilbake til den i..fig. 6 viste stilling.

Aktivatoren 47, som styrer den vertikale svingebevegelsen til dysen 40, er vist i fig. 8, hvor også de to trykkinnløpene 60, 71 er anmerket, og fig. 8 viser også en andre aktivator 4 8 for tilveiebringelse av dysens horisontale svingebevegelse. Man vil forstå at denne sistnevnte aktivator også har to trykkinnløp,

betegnet med 78 og 79 i fig. 8.

Den i fig. 7 viste dyse har en skrueforbindelse 80 med en inn-vendig gjenge 81 hvormed dysen skrus på bendet 39. Ved hjelp av et gjengeparti 8 2 er et hovedrør 83 forbundet med skrueforbindelsen 80. Et ventillegeme er fastgjort ved hjelp av en skrue 85.i skrueforbindelsen. Ventillegemet 84 er forbundet med skruen 65 ved hjelp av en ventilspindel som er utformet med et sylindrisk parti 86 og et flatt parti 87. Rundt ventilspindelen 86, 87 er det plassert et innerrør 88. Dette innerrør ligger inne i hovedrøret 83 og ventilspindelen styres i innerrøret 88 derved at spindelsens flate parti 87 har i hovedsaken samme bredde som diameteren i innerrøret 88, samtidig som det flate parti 87 bærer avstandselementet 89 som ligger med glidekontakt mot røret 88.

Innerrøret er forsynt med en utvendig omløpende krave 9"0". Mellom denne kraven og skrueforbindelsen 80 er det plassert en trykkfjær 91. På den andre siden av kraven 90 dannes det et om-løpende trykkammer 92. Dette er avtettet ved hjelp av to om-løpende tetningsringer 93 og 94 som er lagt inn i spor i hen-holdsvis innerveggen i hovedrøret 83 og ytterflaten til kraven 90. Et trykkinnløp 95 fører inn til trykkammeret 92.

Man vil forstå at når trykkammeret 92 trykksettes vil inner-røret 88 forskyves mot kraften til fjæren 91. Derved vil in-nerrørets 88 venstre ende fjerne seg fra sitt anleggsamvirke med ventillegemet 84, slik at det åpnes for en levering av sprøytefluidum.

En hylse 96 er anordnet rundt hovedrøret 83. Denne hylsen er forskyvbart anordnet på hovedrøret 83 mot venstre i fig. 7

og mot kraften til en fjær 97 som er lagt rundt hovedrøret 8 3 og i den ene enden ligger an mot en krave 9 8 på hovedrøret og i den andre enden ligger an mot en fjærring 99 som er fastgjort til enden av hylsen 96.

Til venstre for kraven 9 8 er det utformet et omløpende trykk-kammer 100 som begrenses av to tetningsringer 101 og 102. Et trykkinnløp 103 fører inn til dette trykkammer. Når trykkammeret 100 trykksettes vil hylsen beveges mot venstre i fig.7.

Enden av hylsen er utformet med en i retning utover utvidet konisk flate 105, og her er det dessuten også anordnet en for-støvningsring 106. Ringen 106 er svingbart plassert i et inn-vendig spor i hylsen og er forsynt med skrå eller skrueformede spalter.

Av det foregående vil det gå frem at når trykkinnløpet 103 trykksettes vil'hylsen forskyves mot venstre i fig. 7. Derved bringes forstøvningsringen 106 til å rage inn i den strålen som ellers ville strømme konisk ut mellom enden av innerrøret 88 og ventillegemet 84. Den koniske stråle spres eller forstøves derved. Hvis hylsen beveges enda lengre mot venstre i fig. 7, vil dens innside rage ut forbi enden av innerrøret 88 og for-støvningsvirkningen vil da opphøre. Hylsens innside vil isted-en tilveiebringe en i hovedsaken, sylindrisk stråle istedenfor den ellers koniske.

Dysen 40 er vist skjematisk i fig. 8, med to trykkinnløp 95

og 10 3.

Som det vil gå frem av fig. 8 er de fire aktivator- trykkinn-løpene 60, 71, 78 og 79 tilknyttet respektive trykkstyreventiler 109, 110, 111 og 112. Hver ventil er tilknyttet trykk-siden til en hydraulisk pumpe 108 og er også tilknyttet et reservoar 114. Ledningene som forbinder de fire ventilene med reservoaret 114 er således uten overtrykk.

Hver trykkstyreventil 109, 110, 111 og 112 er utformet på i og for seg kjent måte, og nedenfor skal derfor bare bruken av. ventilene forklares.

Hver av ventilene vil i sin inaktive stilling blokkere sirku-lasjonen gjennom ventilen. Dersom ventilene er aktivert ved hjelp av betjeningsmidlene vil de gradvist åpne for passering av hydraulisk fluidum, og det passerende fluidum vil til å be-gynne med ha et relativt lavt trykk som følge av den strupinq som skjer ved den begynnende åpning. Ettersom åpningen skrider frem vil trykket stige som følge av redusert struping og man vil forstå at de enkelte ventiler således er istand til å

mate de respektive trykkinnløp med et kontinuerlig reguler-bart økende trykk. Ventilene er forsynt med fjærer slik at ingen ting vil skje dersom ventilene aktiveres i en retning motsatt åpningsretningen, og i så tilfelle vil de respektive trykkinnløp ikke tilføres trykk.

Som det vil gå frem av fig. 8 er de to trykkstyreventilene 109 og 110 for aktivatoren 47 innbyrdes forbundne ved hjelp av en stang 116, og ventilene 111 og 112 for aktivatoren 48 er også innbyrdes forbundne med en stang 117. De to stengene 116 og 117 danner et kors og er stivt forbundne med hverandre. Et håndtak 118 er forbundet med korset, og håndtaket er ved hjelp av en kule 119 svingbart opplagret i kabinen 3. Håndtaket kan således betjenes av en operatør som sitter i kabinen.

Av det som er forklart foran vil det gå frem at dersom håndtaket 118 svinges i retning av pilen 120 vil stangen 116 aktivere ventilen 109 for åpning. Trykkinnløpet 60 til aktivatoren 47 trykksettes. Ventilen 102 vil ikke aktiveres og vil således tillate en passasje fra aktivatorens 47 trykk-innløp 71 og til reservoaret 114. Med andre ord, dette vil medføre at stempelkonstruksjonen 55, 56 i fig. 6 beveges mot høyre, og dysen 40 vil da beveges horisontalt mot den ene siden. Dersom imidlertid håndtaket 118 beveges i retning av pilen 121 vil dysen beveges i motsatt retning. Man vil videre forstå at dersom håndtaket 118 svinges perpendikulært på ret-ningen av pilene 120, 121 vil de to trykkstyreventiler 111 og 112 påvirkes og bevirke at aktivatoren 48 svinger dysen i et vertikalplan. Man vil også forstå der håndtaket 118 svinges vilkårlig i en annen retning vil det skje en kombinert beveg-else av dysen, nemlig en kombinasjon av svingebevegelsen om hhv. den horisontale 32 og den vertikale 51 akse.

Fig. 8 viser også hvordan hylsen som påvirker stråleformen, nemlig hylsen 96, kan styres ved å variere trykket til trykk-kammeret 100 gjennom trykkinnløpet 103. Innløpet 103 er koblet til den hydrauliske pumpe 108 over en strømningsstyreven-til 123, og foran denne er det en avgrening som går til en trykkstyreventil 124 og videre til reservoaret 114. Man vil forstå at trykkammeret 100 ikke skal mates med noen større fluidummengder, bare i den grad volumet øker under styringen, mens trykket derimot er av stor betydning. Ved hjelp av strøm-ningsstyreventilen 123, som er regulerbar og er utformet på i og for seg kjent måte, doseres en relativ liten strømnings-mengde gjennom strømningsstyreventilen 123. Ved innregulering av mostand i større eller mindre grad ved hjelp av trykkstyreventilen 124 vil denne trykkstyreventil strupe trykket mer eller mindre gjennom strømningsstyreventilen 123. Ved ekstrem struping, dvs. at ventilen 124 er nesten lukket, vil trykk-innløpet 103 tilføres et høyt trykk som bevirker at hylsen 96 inntar en stilling helt til venstre forklart ovenfor. Når imidlertid styreventilen er åpen vil strupingen være så liten at innløpstrykket til trykkinnløpet 103 vil falle, og som følge herav vil hylsen bevege seg på en kontinuerlig regulerbar måte mot høyre i fig. 7. På denne måten kan man omdanne den nevnte stråleform som forklart foran, og man vil forstå at strømningsstyreventilen 123 og trykkstyreventilen 124 er slik plassert i kabinen 3 at de kan betjenes av operatøren der.

Styringen av dysens 40 åpning og lukking er også vist i fig. 8. Man vil se at trykkinnløpet 95 er knyttet den hydrauliske pumpe 108 på samme måte som trykkinnløpet 103. trykkinnløpet 95 styres over en strømningsstyreventil 12 6 og en trykkstyreventil 127, idet virkemåten er som beskrevet foran for strømnings-styreventilen 123 og trykkstyreventilen 124. Med andre ord, trykket til innløpet 95 kan stilles inn fra en høy verdi, dvs. ekstrem struping i ventilen 12 7, og til en lav verdi, dvs.

bare en liten struping i ventilen 127. I sistnevnte tilfelle vil strømmen gjennom ventilen 127 øke med tilhørende liten motstand, og dette bevirker en reduksjon av det trykk som går til trykkinnløpet 95. Av det som er sagt foran vil det gå frem at jo høyere trykkmatingen til trykkammeret 92 er, jo mer vil innerrøret 88 bevege seg og desto mer sprøytefluidum vil sprøy-tes ut pr. tidsenhet.

For styring av start og stopp av strømningen gjennom dysen er trykkinnløpet 95 knyttet til reservoaret 114 gjennom en ledning hvor det er innlagt en elektrisk styrt stengeventil 128. Denne ventil er også i og for seg kjent og det er her derfor tilstrek-kelig bare å nevne at den vanligvis er åpen, for derved å av-laste trykkinnløpet 95. Når imidlertid ventilen er lukket vil det trykk som reguleres ved hjelp av strømningsstyreventilen 126 og trykkstyreventilen 127 overføres til trykkinnløpet 95

og bevirke åpning. Man vil forstå at ventilen 128 kan styres ved hjelp av en trykknapp som også er plassert i kabinen 3 og altså kan betjenes av operatøren der.

I fig. 8 er det vist et manuelt betjenbart hydraulisk system som styresystem for aktivatorene 47 og 48. Ønsker man servo-styring så gjør man begge aktivatorer like i begge ender og hver ende forsynes med et stempel 55, midler 58 og 59 og et innløp 60 som vist i fig. 6, idet akselen 72 overvåkes av et ikke vist potensiometer. Håndtaket, dvs. håndtaket 118 i fig. 8, vil svare til potensiometerstyringen for aktivatoren 48 i retning av pilen 120 og til potensiometerstyringen av aktivatoren 37 i retning av pilen 121.

Claims

1. Kjøretøy for avising av luftfartøy og av den type som innbefatter et understell (1) med en løfteinnretning (4,5,6,7) som ved sin frie ende bærer en arbeidsplattform (3), og med en sprøyteinnretning for besprøyting av et luftfartøy med et avisingsfluidum, hvilken sprøyteinnretning innbefatter en pumpe og en tilknyttet sprøytedyse (40), idet løfteinnretningen (4,5,6, 7) er utført for heving og senking slik at tyngdepunktet for den samlede utstyrsmasse holdes innenfor understellets hjul, og arbeidsplattformen (3) er utført som en lukket beskyttelseskabin (3) som er svingbart opplagret i et horisontalt orientert plan, karakterisert ved at kabinkonstruksjonen (3) bærer en i lengderetningen regulerbar lettvekts-bom (20) som ved sin frie ende bærer sprøytedysen (40), og ved at dysen (40) ved denne ende er opphengt i sin senterlinje ved hjelp av holdeorganer innrettet for svinging av dysen (40) om to akser (32,51) som forløper vinkelrett på og skjærer hverandre, til hvilke holdeorganer det hører fra kabinen (3) fjernstyrbare aktivatorer (47,48).

2. Kjøretøy ifølge krav 1, karakterisert ved at dysen (40) er svingbart opplagret om en horisontal akse (32) i en gaffel (35) som bæres av enden av bommen (20), idet dysen (40) er forbundet med et i hovedsaken U-formet åk (28) som har utad ragende ender (29,30) opplagret i armer (26, 27) i gaffelen (25), hvilket åk (28) er forbundet med en fjernstyrt aktivator (47) som bæres av gaffelen (25), og ved at dysen (40) er forbundet med åket (28) med en aksel (42) hvis sent-erakse (51) er perpendikulær på og krysser åkets (28) svingeakse (32) i et punkt i hovedsaken plassert på aksen (45) til dysens (40) sprøyteinnretning, idet akselen (42) er forbundet med en fjernstyrt aktivator (48) som bæres av åket (28).

3. Kjøretøy ifølge krav 2, karakterisert ved at i det minste en ende (29) av åket (28) er hul og ved hjelp av en svivel (33) er forbundet med en slange for sprøyte-fluidum, og ved at hulrommet (37) i åket er forbundet med dysen (40) ved hjelp av en svivel (38) hvis svingeakse faller sammen med lengdeaksen til den aksel (42) hvormed dysen (40) er opplagret i forhold til åket (28).

4. Kjøretøy'ifølge krav 2, karakterisert ved at begge aktivatorene (47 og 48) innbefatter et hus (54) hvori en dobbelt stempelkonstruksjon (55,56) er utskyvbart anordnet og forbundet med en tannstang (57) som har inngrep med et tannhjul (73) på den respektive aksel som skal dreies, og ved at stempelkonstruksjonen (55,56) påvirkes av en fjærmekan-isme (68) som i aktivatorenes (47,48) inaktive stilling holder tannstangens (57) sentrale arbeidsområde i inngrep med tann-hjulet (73) og ved at sidene til begge stempelkonstruksjoner (55,56) er styrbart tilknyttet en trykkilde.

5. Kjøretøy ifølge krav 4, karakterisert ved at begge sider av stempelkonstruksjonen i de to aktivatorer (47,48) er tilknyttet en ventil (109,110 hhv. 111,112) idet ventilene er tilknyttet til trykkilden (108) og til et reservoar (114), og ventilene er utført som kontinuerlige regu-lerbare trykkstyreventiler, og ved at styreanordningen for de to ventilene (109,110 hhv. 111,112) tilknyttet de to aktivatorer (47 hhv.48) er forbundne med hverandre ved hjelp av en res-pektiv stang (116,117), hvilke to stenger er stivt forbundne med hverandre på midten og er stivt forbundet med et univer-selt svingbart styrehåndtak (118) på en slik måte at en svingebevegelse av styrehåndtaket (118) i en retning bevirker en pro-porsjonal forskyvning av stempelkonstruksjonen (55,56) i den ene aktivator (47), mens en svingebevegelse av styrehåndtaket (118) i retning perpendikulært derpå tilveiebringer en propor-sjonal forskyvning av stempelkonstruksjonen i den andre aktivator (48) .