NO153187B - Kobling - Google Patents

Description

TEKNISK OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en kobling, omfattende en hun- og en handel med samvirkende kileformede flater, spesielt koniske flater, som kan bevege seg til og ut av kontakt med hverandre ved hovedsakelig aksial relativ forskyvning mellom delene, idet koblingen innbefatter strammeorganer som er anordnet til å påvirke de kileformede flater til intim berøring med hverandre ved stramming av koblingen, og som rommes i tverrgående hull i hundelen, og et i dette ved hjelp av strammeorganene aksialt bevegelige element som er slik anordnet at det ved koblingens stramming overfører strammekreftene til handelen.

En slik kobling er fordelaktig ved oppretting av føringer for boremaskiner.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

En slik kobling er beskrevet i svensk patentskrift

157 300. Denne kobling oppviser imidlertid flere ulemper som man ved den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å avhjelpe. En alvorlig ulempe ved koblingen ifølge nevnte patentskrift, er at det aksialt bevegelige element og handelen er forbundet ved hjelp av en gjengetapp, noe som medfører at sammenkoblings-operasjonen forutsetter sammenskruing av det bevegelige element og handelen. Spesielt ved tunge koblingsdeler kan det være meget vanskelig å utføre slike skrueoperasjoner. En annen ulempe ved den nevnte kobling er at det bevegelige element til stadighet er forbundet med hunelementet, slik at det ikke sammen med hanelementet kan fjernes fra hunelementet om man så ønsker detjf.eks. for rengjøringsformål. En ytterligere ulempe med koblingen ifølge nevnte svenske patentskrift, er at det på grunn av slitasje på strammekomponentene oppstår glipp eller lignende som ikke kan kompenseres, men som gir opphav til en usikker fastspenning av de elementer som inngår i koblingen.

KORT OMTALE AV OPPFINNELSEN

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å redusere de ovenfor nevnte ulemper ved en kobling av den innledningsvis angitte art. Denne hensikt oppnår man ved at det aksialt bevegelige element er anordnet sammenhengende med handelen for etter fjerning av strammeorganene fra elementets hull å kunne medfølge handelen ved dénnes aksiale separering fra hundelen, idet elementet er slik anordnet at det ved sammensetning av han-og hundelen kan nå en stilling der elementets hull står på linje med hundelens hull, at elementet er aksialt forskyvbart i bevegelse med handelen, og at der mellom elementet og han-delen virker en fjær som er innrettet til å spennes ved aksial forskyvning av elementet i forhold til-handelen •/védi".k6blingens stramming for derigjennom å akkumulere fjærkraft som påvirker elementenes kileformede flater til inngrep med hverandre.

Koblingen ifølge oppfinnelsen gjør det således mulig, fordi det bevegelige element er anordnet sammenhengende med handelen, at dette element og handelen kan fjernes fra hunelementet som en enhet etter at strammeorganet er tatt ut. Sammenføringen av koblingselementene kan altså finne sted ved en ren aksial bevegelse. Det at der er anordnet en fjær har tilfølqe at en fjærkraft akkumuleres ved koblingens stramming, hvilken fjærkraft senere kontinuerlig har en tendens til å føre hun- og handelens kileflater til vedvarende inngrep med hverandre, slik at der kompenseres for glipp eller lignende som kan oppstå ved slitasje av strammekomponentene. Denne funksjon oppnår man ved at det bevegelige element og handelen kan for-skyves aksialt innbyrdes ved hjelp av:den fjær som er plassert der imellom. Riktignok forekommer der en fjær ved gjenstanden ifølge svensk patentskrift 157 300, men denne fjær er forspent mellom det bevegelige element og et i forhold til hunelementet fiksert tilleggselement, og har til hensikt ved utilsiktet løs-gjøring av låsingen å opprettholde en viss sammenholding av koblingen ved påvirkning av det bevegelige element i retning bort fra tilleggselementet og således handelen mot hundelen. Imidlertid har denne fjær ingen funksjon ved fungerende låsing idet fjærspenningen da reduseres, mens fjæren ved koblingen ifølge den foreliggende oppfinnelse hjelper til å forbedre selve låsefunksjonen.

Andre foretrukne trekk ved oppfinnelsen er angitt i de vedføyde krav.

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGURENE

I det følgende vil der bli gitt en nærmere omtale av

en foretrukken utførelsesform under henvisning til vedføyede tegning.

Fig. 1 er et perspektivisk delvis forenklet riss av boresammenstillingen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser i større målestokk et snitt gjennom et mateorgan i sammenstillingen, idet en søyle og en boremaskindel er vist med noen partier bortskåret. Fig. 3 er et snitt gjennom kobling mellom to deler som

sammen danner søylen i boresammenstillingen.

Fig. 4 er et snitt etter linjen IV-IV på fig. 3.

FORETRUKKEN UTFØRELSESFORM FOR OPPFINNELSEN

Boresammenstillingen vist på fig. 1 innbefatter en bunn-plate 1, en søyle 2, et boreverktøy 3, en boremaskindel 4

som driver verktøyet, og en matedel 5 som boremaskindelen er montert på.

Bunnplaten 1 kan i praksis fremstilles av en aluminium-legering og kan på sin nedre side være forsynt med en vanlig endeløs tetningsring som avgrenser et mellomrom fra hvilket luft kan evakueres, slik at der kan oppnås et vakuum som platen kan festes med og derved forankres fast i forhold til underlaget, f.eks. et gulv.

Søylen 2 er forbundet med bunnplaten 1 ved hjelp av en forbindelse 6 av konisk type, som tillater dreining av søy-len 2 i forhold til bunnplaten, slik det er vist med stiplede linjer på figuren. Mer spesielt omfatter forbindelsen 6 to halvdeler 7 og 8, idet den førstnevnte halvdel 7 er fast forbundet med bunnplaten 1 ved hjelp av en sokkel 9 og omfatter en konisk hun-uttagning (ikke vist) som et motsvarende konisk han-fremspring på halvdelen 8 kan føres inn i, idet halvdelen 8 på sin side er fast forbundet med et hult akselparti 10 som

rager sideveis ut og er forbundet med det nedre parti 11 av søylen. En strammebolt 12 strekker seg gjennom midtpartiet

av akselen 10 og er gjengeforbundet med hun-forbindelses-halvdelen 7. Ved hjelp av strammebolten 12 blir de koniske flater av halvdelene 7, 8 ført til kontakt med hverandre, samtidig som der oppnås en friksjonsforbindeise mellom søy-len og bunnplaten. Når bolten 12 frigjøres, vil søylen 2 være fri til å bli svunget til en hvilken som helst skrå-stilling i forhold til bunnplaten, hvoretter søylen kan fik-seres i nevnte stilling ved hjelp av strammebolten 12.

Søylen 2 kan som nevnt sammenstilles ved hjelp av flere elementer, idet to av disse er vist på fig. 1, nemlig elementer 13, 14. Disse elementer har samme konstruksjon med unn-tagelse av forskjell i lengde. Således er hvert element frem-stilt av et rektangulært rør med forholdsvis stor veggtyk-kelse, f.eks. av størrelsesorden 3-4 mm. Langs den ene rør-veggen er der anordnet en tannstang 15 (se element 13) som strekker seg langs hele elementet og sammen med en tilsvarende tannstang på det tilstøtende element (se tannstang 15' på element 14) danner en sammenhengende tannbane langs hele søylen i dennes monterte tilstand. Mer spesielt er tannbanen 15, 15' hovedsakelig anordnet ved midten langs rørveggen, slik at der for dreieorganer i matedelen 5 dannes plane kjøreveier 16, 17 på motsatte sider av tannbanen.

Rørelementene 13, 14 er innbyrdes forbundet ved hjelp av en kobling som er vist i detalj på fig. 3 og 4, idet koblingen innbefatter en hun-del ved den nedre ende av hvert søylerørelement, og et han-element ved den øvre ende av hvert rørelement.

Der skal nå henvises til fig. 3 og 4 som viser koblingen i henhold til oppfinnelsen. På tegningen er han-delen i koblingen betegnet med 18, mens hun-delen er betegnet med 19. Han-delen 18 har en skrå eller kileformet overflate tildannet av en ytre konisk flate 20, mens hun-delen 19 har en indre konisk flate 21 med hovedsakelig samme konisitet som flaten 20. Hun-delen 19 er dannet av et rørformet legeme som er fastsveisét eller på annen måte fast forbundet med det nedre parti av søyleelementet, f.eks. røret 14. Han-delen 18 omfatter to elementer som kan bevege seg i forhold til hverandre langs en akse 22, nemlig et første element 23 som om fatter den koniske flate 20, idet elementet er sveiset eller på annen måte festet til den øvre ende av søyleelementet 13, og et annet element som er dannet av et hode, idet en trekkstang 25 med en gjenge 26 rager nedover fra den nedre side av hodet. En mutter 27 står i inngrep med gjengene, og mellom mutteren og en nedoverrettet anleggsflate 28 av elementet 23 er der anordnet en sterk skivefjær 29 som påvirker hodet 24 til å holdes mot en oppoverrettet ringformet anleggsflate 30 av elementet 23.

Hun-delen 19 og det bevegelige hode 24 på han-delen er utført med hull som strekker seg langs tverraksen 31. Mer spesielt er hun-delen 19 utført med to diametralt motsatte hull 32, 33 som er anordnet på motsatte sider av hun-uttag-ningen av delen, og det førstnevnte har en større diameter enn det sistnevnte. I hodet 24 er der uttatt et hull 34 med et urundt tverrsnitt. Hullene 32, 33 er ved denne utførel-sesform omgitt av bøssinger 35, 36. En eksenterdel 37 er innført i hullene 32, 33, 34, idet eksenterdelen har to sylindriske og konsentriske endepartier 38, 39 som er anordnet langs aksen 31 og har forskjellige diametere for å passe inn i tilsvarende hull i hun-delen, og et sylindrisk parti 40 anordnet mellom de to endepartier og med en midtakse som er eksentrisk i forhold til den akse 31 som er felles for ende partiet.

I det større endeparti 38 av eksenterdelen er der uttatt et f.eks. rektangulært spor 41 for et passende håndterings-håndtak eller nøkkel.

Den beskrevne kobling virker på følgende måte. Før sammenstillingen av rørelementene 13, 14 som er forsynt med han-og hun-deler, blir eksenterdelen skilt fra de andre koblingsdeler. Når der skal utføres en kobling, blir han- og hun-delene midlertidig ført sammen, slik at de to tverrhullene 32, 33 i hun-delen står hovedsakelig på linje med tverrhullet 34 i hodet 24 av han-delen. I denne stilling blir eksenterdelen 37 ført inn i hullet, slik at det fremre tapplignende

•endeparti 39 kommer til inngrep med hullet 33. Der forelig-ger en forholdsvis liten klaring mellom endepartiene 38, 39

og tilsvarende hull 32, 33, mens klaringen mellom det mellom-liggende parti 40 og tilsvarende hull 34 i hodet 24 kan være forholdsvis stor. Eksenterdelen blir nå dreiet 90°, f.eks. ved hjelp av manøvreringshåndtaket 42 vist på fig. 1. Det innebærer at de koniske flater 20, 21 av han- og hun-delene blir presset sammen til intim berøring med hverandre, samtidig som fjæren 29 blir satt under spenning ved overføring av kraft gjennom hodet 24, trekkstangen 25 og mutteren 27, noe som på sin side innebærer at eksenterdelen 37 fastholdes sikkert i den antatte dreiestilling.

Den ikke-koniske nedre halvdel av det første element 23 av han-delen rager noe over den øvre endekant av rørelementet 13, og den nedre kant av hun-delen 19 er plassert noe over den nedre kant av det øvre rørelement 14. Det ytre av elementet 23 er rektangulært og har samme tverrsnitt som de to tubeelementer 13, 14, noe som innebærer at de to rørelementer forhindres fra dreining i forhold til hverandre når den rektangulære seksjon 23' av elementet 23 rager inn i den tilsvarende rektangulære nedre del av rørelementet 14.

Koblingen frigjøres på følgende måte. Eksenterdelen 37 blir dreiet i det minste 180°, slik at det eksentriske mel-lomliggende parti 40 vil virke mot den nedre plane flate av hullet 34 i hodet 24, noe som innebærer at hodet 24 påvirker elementet 23 av han-delen 18 i retning nedover, slik at frik-sjons inngrepet mellom de koniske flater 20, 21 opphører. Deretter blir eksenterdelen 37 fjernet fra hullene, og han- og hun-delene kan tas fra hverandre.

Det skal forstås at eksenterdelen kan manøvreres fra siden av rørelementet 14 i og med at eksenterdelen og. hullene som den skal føres inn i, strekker seg på tvers i forhold til rørelementenes lengde.

Ved hjelp av koblingen vist på fig. 3 og 4 er det mulig å opprette borerammesøyler fra forskjellige elementer i løpet av meget begrenset tid.

Som det 'er vist på fig. 1, er ikke bare rørelementene 13 og 14 innbyrdes sammenkoblet ved hjelp av en kobling av den beskrevne art, slik det er vist ved eksenterdelen 37, men også den nedre del 11 av søylen og rørelementet 13 er innbyrdes forbundet ved hjelp av en slik kobling, slik det er vist ved 37' på fig. 1.

Som det fremgår av fig. 1, blir den ovenfor beskrevne boremaskindel 4 sammenstilt av flere komponenter, nemlig en motor 43 vist med stiplede linjer, en gearkasse 44 og et rammeparti 45 som gearboksen er festet til. Som nevnt er boremaskindelen 4 i henhold til oppfinnelsen forbundet med en matedel 5 som kan bevege seg langs søylen, ved hjelp av et kvikklåseorgan. Trekkene ved dette kvikklåseorgan fremgår spesielt av fig. 2 som der henvises til.

På fig. 2 er boremaskindelen eller mer spesielt dennes rammeparti 45 bare vist til venstre på figuren. Ved den ende som vender mot matedelen 5 er rammepartiet 45 ved bunnen forsynt med en krans 46 av slitesterkt materiale. Kransen kan være festet til rammepartiet ved hjelp av skruer 47 som er vist med stiplede linjer på figuren. Kransen 46 samarbeider med en lignende krans 48 som er fastskrudd til matedelen 5. Denne samvirking oppnås via to skrå kjeglelignende flater, nemlig en første kileflate 49 på kransen 46 som strekker seg på skrå utover og nedover fra rammedelen 45, og en annen kileflate 50 på kransen 48 som strekker seg på skrå oppover og utover fra matedelen 5.

Ved toppen har rammepartiet 45 et parti som står på skrå i forhold til grunnplanet, en plan og skråstilt krans 51 av slitesterkt materiale anordnet på nevnte parti. Denne krans 51 samarbeider med et strammeorgan tildannet av en eksenterdel 52 på matedelen 5. I praksis kan eksenterdelen 52 være dannet av legeme som er sylindrisk, men delvis plant ved 53, og som ved sine motsatte ender er eksentrisk understøttet i de flenser eller vegger som har å gjøre med matedelen 5,

og er betegnet med 54, 55 på fig. 1. Delen 52 kan dreies ved hjelp av håndtaket 42 via et fremspring 56 med et spor.

Boremaskindelen 4 blir montert på matedelen 5 på føl-gende måte: Eksenterdelen 52 blir dreiet til den stilling som er vist med stiplet linje på fig. 2, hvor den plane flate 53 vender nedover. I denne stilling blir rammepartiet 45 midlertidig huket på matedelen 5 ved inngrep med kransene 46, 48. Deretter blir rammepartiet svingt oppover i retning med urviserne om dreiesenteret som er etablert ved kransene 46, 48, slik at rammepartiet 45 inntar den stilling som er vist på fig. 2, hvor den fremre side 57 av rammepartiet ligger an mot en tilsvarende vertikal flate av matedelen. Denne virkning kan finne sted uten forstyrrelse fra eksenterdelen 52 i og med at kransen 51 passerer fritt under den nedover-rettede plane flate 53.Rammepartiet blir sluttelig fast-gjort ved dreining av eksenterdelen 52 180° til den stilling som er vist med hel strek på fig. 2, hvor eksenterdelen påvirker rammepartiet 45 med en kraft som er rettet på skrå nedover. Horisontalkomponenten av denne kraft påvirker rammepartiet innover mot matedelen 5, og den vertikale kompo-nent er ved kileflåtene 49, 50 fordelt på en slik måte at der også oppnås en horisontalkraft som påvirker det nedre parti av rammepartiet mot matedelen 5. Således har de to kileflater 49, 50 den dobbeltfunksjon å tjene som en fore-løpig forankring av rammepartiet under monteringen og til stabilt å fastkile eller presse rammepartiet mot matedelen.

Fra fig. 2 fremgår det også at matedelen 5 blir ført langs søylen 2 via en flerhet av dreieelementer tildannet

av hjul eller valser. Mer spesielt har matedelen fire hjulpar 58, 59, 60 og 61. Hvert hjulpar innbefatter to hjul som står på avstand fra hverandre langs hjulaksen. De to først-nevnte hjulpar 58, 59 som er anordnet ett på hver side av søylen 2, omfatter hjul i hvert par som er anordnet på mot-satt sider av tannbanen 15, idet hjulene er innrettet til å rulle langs løpebanen 16, 17 på fig. 1. Disse to hjulpar 58, 59 er stasjonært opplagret i forhold til matedelen 5, dvs. hjulene kan dreie seg i forhold til. deres dreieakser, men aksen kan ikke bevege seg i forhold tfil sideflensene 54, 55 av matedelen.

De to andre hjulpar 60, 61 anordnet på den motsatte side av søylen, er opplagret på en felles bærer tildannet av en stang 62 som på sin side er dreibart opplagret i forhold til rammédelen 5 via aksen 63. Således er aksene for hjulparene 60, 61 ikke direkte forbundet med matedelen 5. Fordi hjulparene 60, 61 på denne måte er understøttet på en felles bærer som kan dreie seg i forhold til matedelen 5, blir det sikret at begge hjulpar alltid ligger an mot kjørebanen på den bakre side av søylen, uavhengig av en hvilken som helst tendens hos matedelen til å dreie seg om hjulparet 58 som et resultat av det dreiemoment som matedelen blir påvirket av, fra motkraften fra boreverktøyet 3 under boringen. Dette innebærer at en hvilken som helst tendens til fastkiling av matedelen blir eliminert, noe som på sin side innebærer at den kraft som kreves av operatøren for fremskaffelse av en viss matehastighet for boreverktøyet, blir minimal.

Den akse 63 som bæreren 62 kan dreie seg, kan fortrinnsvis justeres og festes i forhold til matedelen som vist med stiplet linje på fig. 2. Denne justerbarhet kan realiseres ved at man konstruerer aksen som en del av en eksenterdel. Justeringsmuligheten muliggjør en tilnærmelse av hjulparene 60, 61 mot hjulparene 58, 59 for derved å sikre berøring av alle hjulpar mot kjørebanen uten klaring. Det skal forstås at avstanden mellom hjulpar 61 og aksen 63 er mindre enn avstanden mellom hjulpar 60 og den samme akse. Det innebærer at den kraft som utøves på hjulparet 61 via aksen 63, som et resultat av det dreiemoment som virker oppover på matedelen, er større en den tilsvarende kraft på hjulparet 60,

og at aksen 63 befinner seg forholdsvis nær hjulparet 61 som først kommer til inngrep med kjørebanen når matedelen træs på søylen 2. Ved nevnte træing er hjulparet 61 fritt til å dreie seg i forhold til aksen 63, hvilket ikke er tilfelle når det øvre hjulpar kommer i berøring med den øvre kant av søylen. I den hensikt ikke å bevirke unødig motstand under påtræingen av de to øvre hjulpar 58, 60 er det, slik det er vist på fig. 2, foretrukket å ha en så lang som mulig vekt-stang mellom aksen 63 og hjulparet 60.

I den hensikt å føre matedelen 5 langs søylen er der anordet et overføringsorgan som omfatter to inngreps-tannhjul 64, 65, idet det førstnevnte tannhjul står i inngrep med tannbanen 15, mens det sistnevnte har et tverr-fremspring

66 (se fig. 1) som et håndtak 42 kan forbindes med.

De rørelementer som skal danne søylen 2, kan foreligge

i forskjellige lengder slik at der muliggjøres montering av en søylen med en lengde svarende til varierende gulvhøyder i bygninger etc.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset bare til den utførelsesform som er beskrevet og vist. Således kan koblingen beskrevet i forbindelse med fig. 3 og 4 benyttes i andre sammenheng enn ved en boresammenstilling. For eksempel kan koblingen finne anvendelse med søylelignende eller rørfor-mede komponenter av den art som benyttes ved montering av stillaser eller rørformede komponenter for fremskaffelse av rammer, f.eks. bygningsrammer.Istedenfor en eksenterdel av den art som er beskrevet, kan der brukes andre organer, f.eks. kiler som føres inn i og ut fra et tverrhull i delene, idet nevnte varianter kan brukes ved alle anvendelser for fastlåsing av han- og hundeler.

Det trekk som er beskrevet ved hjelp av fig. 2, dvs.

å arrangere de adskilte hjulpar 60, 61 på en felles dreibar bærer, kan benyttes ikke bare på matedeler for boresammen-stillinger, men også i forbindelse med hvilke som helst maskinelementer som beveger seg langs en langsgående føring og samtidig utsettes for et dreiemoment. Vilkårlige, dreibare deler kan benyttes istedenfor hjulpar, f.eks. enkle ruller, kuler osv. Ved den beskrevne utførelsesform er der på den ene side av søylen 2 vist to adskilte første dreibare deler 58, 59 og to adskilte andre deler montert på den felles dreibare bærer i henhold til oppfinnelsen. Ved den videste anvendelse av oppfinnelsen kan antallet av første dreibare deler være vilkårlig fra en og oppover, mens antallet av andre dreibare elementer'kan variere fra to og oppover. Videre er det mulig å anordne de første og andre sett av dreibare deler internt inne i en føring i form av et spor med kjørebaner som vender mot hverandre, idet de dreibare elementer blir presset utover mot sporene, istedenfor å anordne de dreibare deler på motsatte sider av en sentral føring dannet av søylen 2. To eller flere bærere 62 som hver

omfatter i det minste to adskilte dreibare deler, kan være dreibart forbundet med en hovedbærer som er felles for to eller flere slike bærere.

Andre modifikasjoner av oppfinnelsen vil også være dek-ket av de vedføyede kravs omfang.

Claims (3)

1. Kobling omfattende en hun- (19) og en han-del (18) med samvirkende kileformede flater, spesielt koniske flater (20, 21), som kan bevege seg til og ut av kontakt med hverandre ved hovedsakelig aksial relativ forskyvning mellom delene, idet koblingen innbefatter strammeorganer (37) som er anordnet til å påvirke de kileformede flater (20, 21) til intim berøring med hverandre ved stramming av koblingen, og som rommes i tverrgående hull ( 32 , 33; 34) i hundelen ( 19 ) f og et i dette ved hjelp av strammeorganene (37) aksialt bevegelig element (24) som er slik anordnet at det ved koblingens stramming overfører strammekreftene til han-delen (18),karakterisert vedat det aksialt bevegelige element (24) er anordnet sammenhengende med han-delen (18) for etter fjerning av strammeorganene (37) fra elementets hull (34) å kunne medfølge han-delen ved dennes aksiale separering fra hun-delen, idet elementet (24) er slik anordnet at det ved sammensetning av han- og hun-deien kan nå en stilling der elementets hull (34) står på linje med hun-delens hull (32, 33), at elementet (24) er aksialt forskyvbart i bevegelse med han-delen (18) og at der mellom elementet (24) og han-delen (18) virker en fjær (29) som er innrettet tii å spennes ved aksial forskyvning av elementet (24) i forhold til han-delen (18) ved koblingens stramming for derigjennom å akkumulere f jærkraft som påvirker elementenes kileformec3e flater (20, 2.1) til inngrep med hverandre.

2. Kobling som angitt i krav 1,karakterisertved at strammeorganene (37) utgjøres av en eksenterdel (37), at hun-delen (19) oppviser to diametralt motsatte hull (32, 33) som er lokalisert på hver sin side av delens hun-uttagning, idet hullene oppviser forskjellig diameter-størrelse, men er plassert langs én og samme tverrgående geometriske akse (31), at elementet (24) oppviser et gjennom-gående hull (34), fortrinnsvis med avlang tverrsnittsform, og at eksenterdelen (37) oppviser på den ene side to sylindriske, konsentriske, ved en felles midtakse anordnede endepartier (38, 39) med ulike diametre innrettet til å passe inn i motsvarende hull (32, 33) i hun-delen (19) og på den annen side et mellom de to endepartier (38, 39) anordnet og likeledes passende sylindrisk parti (40) hvis midtakse er eksentrisk i forhold til den felles akse for endepartiene.

3. Kobling som angitt i krav 1,karakterisertved at han-delen (18) har et aksialt hull hvor der er anordnet en trekkstang (25) som ved sin ene ende er fast forbundet med elementet (24) som er lokalisert ved den ende av han-delen hvor delens kileformede flate (20) har den minste tverrsnittsdimensjon og ved sin annen ende ligger an mot en tallerkenf jær (29) som på sin side ligger an mot en aksial anslagsflate (28) på han-delen (18).