NO153011B - Fremgangsmaate ved fremstilling av trestatin a, b og c - Google Patents

Fremgangsmaate ved fremstilling av trestatin a, b og c Download PDF

Info

Publication number
NO153011B
NO153011B NO790469A NO790469A NO153011B NO 153011 B NO153011 B NO 153011B NO 790469 A NO790469 A NO 790469A NO 790469 A NO790469 A NO 790469A NO 153011 B NO153011 B NO 153011B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
trestatin
trestatins
amylase
isp
powder
Prior art date
Application number
NO790469A
Other languages
English (en)
Other versions
NO790469L (no
NO153011C (no
Inventor
Yasuji Suhara
Kiyoshi Ogawa
Kazuteru Yokose
Kimihiro Watanabe
Original Assignee
Hoffmann La Roche
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Hoffmann La Roche filed Critical Hoffmann La Roche
Publication of NO790469L publication Critical patent/NO790469L/no
Publication of NO153011B publication Critical patent/NO153011B/no
Publication of NO153011C publication Critical patent/NO153011C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07HSUGARS; DERIVATIVES THEREOF; NUCLEOSIDES; NUCLEOTIDES; NUCLEIC ACIDS
    • C07H15/00Compounds containing hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals directly attached to hetero atoms of saccharide radicals
    • C07H15/20Carbocyclic rings
    • C07H15/22Cyclohexane rings, substituted by nitrogen atoms
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N9/00Enzymes; Proenzymes; Compositions thereof; Processes for preparing, activating, inhibiting, separating or purifying enzymes
    • C12N9/99Enzyme inactivation by chemical treatment
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12PFERMENTATION OR ENZYME-USING PROCESSES TO SYNTHESISE A DESIRED CHEMICAL COMPOUND OR COMPOSITION OR TO SEPARATE OPTICAL ISOMERS FROM A RACEMIC MIXTURE
    • C12P19/00Preparation of compounds containing saccharide radicals
    • C12P19/26Preparation of nitrogen-containing carbohydrates

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Enzymes And Modification Thereof (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Nitrogen And Oxygen Or Sulfur-Condensed Heterocyclic Ring Systems (AREA)
  • Low-Molecular Organic Synthesis Reactions Using Catalysts (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåte for fremstilling av aminosukkerderivatene trestatin A, trestatin B og trestatin C„ med formel
hvor n er 1, 2 eller 3,.
deres salter og blandinger derav.
Trestatin A, trestatin B og trestatin C er basiske hvite pulvere med folgende fysikalskkjemiske egenskaper:
a) Elementær-analyse:
b) Molekyl vekt (osmometri) : c) Smeltepunkt: d) Spesifikk dreining: e) Ultrafiolett-absorpsjonsspektrum (i vann): Trestatin A, trestatin B og trestatin C viser ende-absorpsjon. f) Infrarodt-absorpsjonsspektrum (i KBr): g) "Hi NMR-spektrum (i D20 ved 100 MHz): h) Loselighet i løsningsmidler: Trestatin A, trestatin B og trestatin C og deres hydroklorider er lett loselig i vann, loselig i dimetylsulfoksyd, svaktlose-lig i etanol og aceton og ulbselig i etylacetat og kloroform,
i) Fargereaksjon:
Trestatin A, trestatin B og trestatin C gir en positiv perman-ganat og Anthron-reaksjon og en negativ Sakaguchi-reaksjon.
De nye trestatiner, d.\£.s. trestatin A, trestatin B og
trestatin C fremstilles ifolge oppfinnelsen ved at man dyrker Streptomyces dimorphogenes ATCC 31.484 eller ATCC 31.485 under aerobe betingelser i vandig medium, adskiller trestatinene fra dyrkingsvæsker og om ønsket skiller trestatin A, trestatin B og trestatin C fra hverandre, og om ønsket isolerer dem i form av salter derav. Stammene Streptomyces dimorphogenes NR-320-OM7HB og Streptomyces dimorphogenes NR-320-0M7HBS ble isolert frå
en jordprøve fra Chichibu-shi, Saitama-ken, Jaoan
Stammene NR-320-OM7HB og Streptomyces dimorphogenes NR-320-0M7HBS ble deponert ved Agency of Industrial Science and Technology, Fermentations Research Institute, Japan under betegnelsen "FERM-P No. 3664" hhv. "FERM-P No. 3665".
Stammene ble videre deponert ved American Type Culture Col-lection (ATCC) Parklawn Drive, Rockville, Maryland 20852
(USA) som folger:
og har de folgende mykologiske karakteristika: t
I. Morfologi
Mikroskopisk utviklet FERM-P No. 3664 overveiende rett og sjelden spiralformig luftmycel med 10-50 sporer pr. kjede av godt forgrenet mycel på forskjellige ISP-medier. Sporene har en glatt overflate og de er fra 0,6-1,0 x 0,8-1,4 u store. Forgreninger i spiralformig mycel eller sporangium-dannelse ble ikke konstatert. Videre observerte man ved luftmycelets morfologi en liten populasjon (mindre enn 1%) med spiralformig luftmycel, som opptrådte som klaser inne i en dominerende
o
populasjon med rett sporékjede. Ved enkel ti soler ing av den ^piralformede koloni viste det seg at klonet bibeholdt sin morfologi av spiralformig luftmycel gjennom generasjoner, idet stadig en liten del (0,7-2%) rett luftmycel ble produsert som kvaster eller kolonier. Disse underarter som erholdes ved enkeltisolering av de spiralformige kolonier av stammen FERM-P 3664 betegnes som FERM-P 3665. En tydelig fordel i karakteristika av FERM-P 3664 og FERM-P 3665 ble ikke konstatert bortsett fra morfologien hos de forskjellige luftmyceler.
II. Dyrkningskarakteristika
Stammen FERM-P 3664 og FERM-P 3665 har de samme, i tabell I oppforte dyrkningskarakteristika. Alle forsok ble.utfort med kulturer som hadde vokst ved 27°C med unntagelse av magermelkforsoket som ble utfort ved 37°C. Fargebestemmelser ble utfort med 14-21 dager gamle kulturer ifolge Color Harmony.Manual, 4th ed. 1958 (Container Cooperation of America, Chicago).
III. Fysiologiske egenskaper
Ingen tydelig forskjell ble konstatert i de etterfølgende karakteristika mellom stammene FERM-P nr. 3664 og 3665.
1) Temperaturområde for vekst
På ISP-2-medium ble middels til rikelig vekst observert ved 20°, 25°, 27°, 30°, 37° og 45°C, dog ikke ved 6°C og 55°C. Optimal veksttemperatur viste seg å være ca.,37°C.. 2) Gelatinsmelting på glukose-pepton-gelatin-agar ved 27°C.
En smelting av middels styrke inntrådte rundt 12. dag.
3) Stivelseshydrolyse på uorganisk salt-stivelse-agar ved 27°C.
Det inntraff en hydrolyse av middels intensitet.
4) Koagulering og; peptonisering i 10% magermelkmedium ved 3 7°C.
En peptonisering av sterk intensitet ble observert rundt
5. dag. Koagulasjonen var negativ.
5) Kaseinhydrolyse på 10% magermelk-næringsagar ved 27°C.
Det ble observert en hydrolyse av middels til sterk intensitet.
6) Nitratreduksjon på ISP-8-medium ved 27°C.
Negativ.
7) Melanindannelse ved 27°C.
På pepton-gjær-jernagar (ISP-6) dannes intet pigment.
Pigmentdannelsen ble også på trypton-gjærmedium (ISP-1) og tyrosin-agar (ISP-7) funnet negativ.
8) Karbohydratutnyttelse på Pridham-Gottlieb-Agar-medium (ISP-9) ved 27°C
Rikelig vekst ble observert med L-Arabinose, D-xylose, D-glukose, D-fruktose, sukrose, inositol, raffinose, D-mannitol og L-rhamnose.
Sammenfattet kan de ovenfor nevnte mikrobiologiske egenskaper av stammen FERM-P nr. 3664 og 3665 beskrives som folger: Stammene er Actinomycetales og tilhorer familien Streptomyces. Luftmycelets form er rett og spiralformet (overveiende rett hos NR-320-OM7HB og overveiende spiralformet ved NR-320-OM7HBS) . Virveldannelse ble ikke funnet. Sporene av begge stammer er glatte på overflaten og 0,6-1,0 x 0,8-1,4 u store. Stammene utvikler på forskjellige ISP medier lyse-grå til lysebrun-grå luftmyceler fra lysegul-brun til gul-brun vekst med brunaktig loselig pigment. Melanoid pigment ble ikke dannet på pepton-gjær-jern-agar og sann-synligvis ikke på trypton-gjærbrygg og tyrosin-agar. Stammene peptoniserte sterkt magermelk. Gelatinsmeltingen var svak, mens stivelseshydrolyse opptrådte i middels grad.
I alle som ovenfor utforte forsok viste det seg ingen forskjell mellom NR-320-OM7HBS og NR-320-OM7HB.
Disse karakteristika gjor det nærliggende at stammene ligner S. nigrifaciens [Waksman, S.A. (1961) Ciassification, identification and description of genera and species, The Actinomycetes Vol. 2, The Williams and Wilkins Co., Baltimore. Shirling, E.B. & D. Gottlieb (1968) Cooperative description of type culture of Streptomyces, II. Species descriptions from the first study, Inst. J. Syst. Bacteriol., 18:69-189. Buchanan, R.E. & N.E. Gibbons (1974) Bergey's Manual of Determinative Bacteriology, 8th ed., The Williams' and Wilkins
Co., Baltimore. Waksman, S.A. (1919) Cultural studies
of species of Actinomyces, Soil Sei., 8:167-171.], S. olivaceus [Waksman, S.A. (1961) Classification, identification and description of genera and species. The Actinomycetes Vol. 2, The Williams and Wilkins Co., Baltimore. Shirling, E.B. & D. Gottlieb (1968) Cooperative description of type culture of Streptomyces, II. Species descriptions from the first study, Inst. J. Syst. Bacteriol., 18:69-189. Buchanan, R.E. & N.E. Gibbons (1974) Bergey's Manual of Determinative Bacteriology, 8th ed., The Williams and Wilkins Co., Baltimore. Waksman,
S.A. (1919) Cultural studies of species of Actinomyces,
Soil Sei., 8:167-171. Breed, R.S., E.G.D. Murray & N.R. Smith
(1957) Bergey1s Manual of Determinative Bacteriology, 7th ed., The Williams and Wilkins Co., Baltimore] and S. plicatus [Buchanan, R.E. & N.E. Gibbons (1974) Bergey"s Manual of Determinative Bacteriology, 8th ed., The Williams and Wilkins Co., Baltimore. Shirling, E.B. & D. Gottlieb (1969) Cooperative description of type culture of Streptomyces, IV. Species descriptions from the second, third and fourth studies, Inst. J. Syst. Bacteriol., 19:391-512. Parke, Davis and Co.
(1954) Antibiotics and methods for obtained same, British Pat. Specification 707, 332 April 14, Pat. Office, London]. Sammenligningen av de' foreliggende stammenemed ISP-stammene fremgår av tabell II.. Det viste seg at de to stammene, nemlig NR-320-OM7HB og NR-320-OM6HBS er forskjellige fra hver av disse tre foran nevnte nær beslektede arter.
I sammenligning med S. nigrifacies adskiller NR-320-OM7HB
seg fra forstnevnte ved peptoniseringen av magermélk og ved utnyttelse av sukrose, inositol og raffinose. Morfologisk dannet S. nigrifacies aldri spiraler. Disse fakta sammen med produksjonen av et olivengrått luftmycel, gronn-gult substratmycel på ISP-3-medium og manglende evne til inhibe-ringsproduksjon gjor det usannsynlig at begge stammene danner en identisk art.
På den annen side forekommer sporekjedene av S. plicatus ISP 5319 hovedsakelig i spiralform på ISP-2-, 3-, 4- og 5-medier.
Selv om slyngeformet luftmycel ble funnet mindre hyppig,
så man ingen rett form hos ISP 5319 som adskiller S. plicatus fra NR-320-OM7HB. Videre ble grunnleggende forskjeller funnet i utbredelsen av luftmycelet, pigmenteringen, koagu-leringen, gelatinsmeltingen og anvendelsen av sukrose og raffinose.
Blant de tre undersokte arter viste S. olivaceus seg nærmest beslektet med NR-320-OM7HB. Således viste S. olivaceus ISP 5072 spiralforming i de fleste deler på ISP-2-, 3-, 4- og 5-medier, delvis med slyngeformet-rette sporekjeder på luftmycelet. Den adskiller seg dog både fra NR-320-OM7HB og fra NR-320-OM7HBS ved at spiralformede, slyngeformede og rette sporekjeder eksisterer innenfor, en klase av luftmycel ved siden av hverandre, hvilket aldri ble observert ved NR-320-0M7HB og NR-320-OM7HBS. Mellom ISP 5072 og NR-320-OM7HB ble videre forskjeller observert i produksjonen av loselig pigment (ingen pigmentering ved ISP 5072 på ISP-2-, 3-, 4- og 5-medier), utvikling av luftmycel (tynt luftmycel ved ISP 5072), utnyttelse av karbonkilder (sukrose/raffinose) og produksjon av oc-amylase-inhibitor (ingen hemning gjennom ISP 5072-metabolitter); Alle disse resultater viste at NR-320-OM7HB og også NR-320-OM7HBS synes å være nær beslektet, men ikke identisk med arten S. olivaceus ISP 5072.
Det synes derfor berettiget å betrakte denne taksinomiske gruppe som en ny art av slekten Streptomyces og disse arter betegnes her som Streptomyces dimorphogenes nov. sp. WATANABE og MARUYAMA, 1978. Typestammen av S. dimorphogenes er NR-320-OM7HB (FERM-P nr. 3664). Etymologien: di (dual), (Gr.), morphe' (Form) + Genesis, basert på at det foreligger to former i sporekjedenes morfologi, d.v.s. den stedvise fordeling av spiralkjedeformede kvaster som minoritet.
En biotype, NR-320-OM7HBS (FERM-P nr. 3665) er dominant i den spiralformede sporekjeden med delvis fordeling av rette sporekjeder som mindre klaser ville da hensiktsmessig måtte betegnes som S. dimorphogenes subsp. spiroformatus i betrakt-ning av luftmycelets morfologi. Typestammen FERM-P nr. 3664 skulle da tilsvarende betegnes som S. dimorphogenes subsp. dimorphogenes.
Trestatinene kan ifolge oppfinnelsen erholdes ved at man dyrker en trestatin-produserende mikroorganisme av slekten Streptomyces, f.eks. Streptomyces dimorphogenes sp. nov., Watanabe & Maruyama (NR-320-OM7HB FERM-P nr. 3664) eller Streptomyces dimphorphenes subsp. spiroformatus (NR-320-OM7HBS, FERM-P nr. 3665) under aerobe betingelser i et vandig medium.
Dyrkingen kan utfores i et dyrkningsmedium som inneholder de vanlige næringsstoffer som disse mikroorganismene kan utnytte. Karbonkilder er f.eks. stivelse, dextrin, glukose, glyserol, sukrose, trehalose, melasse eller blandinger derav; nitro-genkilder er f.eks. soyabonnepulver, kjottekstrakt, pepton, gjærekstrakt, maissvellevann, ammoniumsulfat, natriumnitrat, ammoniumklorid eller blandinger derav. Kulturmediet kan om nodvendig inneholde uorganiske substanser som kalsiumkarbonat, natriumklorid og/eller salter av sink, kopper, mangan eller jern. Ytterligere kan et antiskummiddel som silikon eller vegetative oljer tilsettes for å forhindre en skumning under dyrkningen.
Dyrkningen kan foretas under aerobe betingelser i et vandig medium, spesielt ved dypkulturfermentering. Mediets pH
ved begynnelsen av dyrkningen er ca. 7. Den foretrukne tem-peratur ligger i området fra 20 - 40°, spesielt fra 25 -
30°C.
Etter dyrkning i 1 - 5 dager under de ovenfornevnte betingelser kan trestatinene erholdes fra fermentatet. Dyrkningen avbrytes med fordel på den tid ved hvilken trestatinenes storste virksomhet er nådd. Mengden av de erholdte trestatiner kan bestemmes ved den folgende metodei
Bestemmelse av trestatiner
Trestatinene viser en sterk hemningsvirkning på oc-amylase.
De kan folgelig bestemmes ved hjelp av en metode som anvender cc-amylase-testen til P. Bernfeld (Methods in Enzymology, I, 149, 1955).
To enheter (en enhet oc-amylase er den enzymmengde som under
de etterfølgende betingelser uten trestatin katalyserer dannel-sen av sukkeret som skal reduseres i en mengde ekvivalent med 1 u mol maltose) svinepankreas-oc-amylase i 0,1 ml 6,4 mM ammoniumsulfatlosning settes til 0,6 ml 20 mM fosfatpuffer (pH 6,9) som inneholder 10 mM natriumklorid og forskjellige mengder trestatin. Blandingen inkuberes etter 5 min. ekvili-brering ved 37°C etterfulgt av en tilsetning av 0,5 ml 4%'ig stivelseslosning 5 min. ved 3 7°C. Reaksjonen avsluttes ved tilsetning av 2 ml dinitrosalicylsyrereagens (fremstilt ifolge P. Bernfeld). Blandingen oppvarmes 5 min. på det kokende vannbadet og fortynnes så med 10 ml vann. Absorpsjonen (A^) av den erholdte fargede løsning måles ved 540 nm, hvoretter aktiviteten av oc-amylasehemningen kan beregnes ved den folgende ligning:
Aq Absorpsjon uten enzym
A£ Absorpsjon uten trestatin
Hemningsenheten (IU) defineres som den mengde trestatin som under de ovenfor beskrevne forsøksbetingelser forårsaker en 50%'ig enzymhemning.
Etter fermenteringen kan isoleringen av de fremstilte trestatiner fra fermentatløsningen oppnås med i og for seg kjente metoder, f.eks. på fblgende vis: Mycelet fraskilles ved sentrifugering eller filtrering. Trestatinene er vannloselige, svakt basiske forbindelser. Som folge av dette kan konvensjonelle metoder anvendes for isolering og rensning av trestatinene, som anvendes for isolering og rensning av en vann-loselig basisk substans. F.eks. kan dette.oppnås ved adsorp-sjonsmetoder med et absorpsjonsmiddel som aktivt karbon eller kationbytterharpikser, eller fellingsmetoder med et løsningsmiddel som en alkohol eller aceton, eller kromatogra-fiske metoder under anvendelse av cellulose eller sephadex eller med kombinasjoner av de foran nevnte metoder.
Isoleringen av trestatin A, trestatin B og trestatin C som enkeltforbindelser fra fermenteringsfiltratet kan hensiktsmessig utfores ved soylekromatografi under anvendelse av en blanding av H-formen og ammoniumformen av en svakt sur kationbytterharpiks. En fordelaktig metode er den folgende: pH i fermenteringsfiltratet innstilles med alkali som natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, natriumkarbonat eller kalium-karbonat på pH 7. Filtratet blandes som aktivt karbon og lbsningen filtreres. Trestatinene elueres fra karbonet med 30 - 70%, fortrinnsvis 50%'ig vandig aceton. Elueringsmidlet innstilles fortrinnsvis med en syre på pH 1-3 og elueringen utfores ved 50 - 70°C. Eluatet konsentreres og konsentratet sendes gjennom en kationbytterharpiks-soyle som Dowex 50 (H-form). Soylen vaskes med vann og elueres med IN vandig ammoniakk. Fraksjonene med amylase-hemmeaktivitet oppsamles, konsentreres under redusert trykk og lyofiliseres, hvorved et pulverformig råprodukt som inneholder trestatinene erholdes. Råproduktet behandles med metanol for å fjerne metanolloselige forurensninger. Trestatinene er nesten ulb-selige i metanol. Den metanol-uloselige resten med trestatinene loses i vann. Lbsningen sendes gjennom en anionbytter-harpiks-soyle som Dowex 1 (acetat-form). Soylen utvikles med vann og eluatet fraksjoneres. De aktive fraksjonene oppsamles, konsentreres under redusert trykk og settes på en kationbytterharpikssbyle som Dowex 50 (ammonium-form).
Soylen elueres med vann. Fraksjonene med amylase-hemnings-aktivitet oppsamles, konsentreres og lyofiliseres, hvorved et pulver erholdes som ved hbytrykksvæske-kromatografi viser at det hovedsakelig består av trestatin A, trestatin B og trestatin C. De vandige lbsningene av de nevnte trestatiner sendes gjennom en kationbytterharpikssbyle som Amberlit CG 50 (blanding av H-formen og ammonium-formen). Det foretrukne forhold av H-form til ammonium-form ligger i området fra 1:9 - 9:1 (volumdeler). Soylen elueres med vann, hvorved trestatin B, trestatin A og trestatin C erholdes i den angitte rekkefolge. Hvert således erholdte trestatin rekromatogra-feres, hvorved de rene trestatiner A, B og C erholdes. Disse trestatiner kan om onsket overfores i forskjellige salter som hydrokloridene, sulfatene, fosfatene, acetatene, oksalatene.
Smeltepunkt av hydrokloridene:
Trestatin A-hydroklorid:
163 - 190°C (Opplosning under skumhing)
Trestatin B-hydroklorid:
158 - 186°C (Opplosning under skuirning)
Trestatin C-hydroklorid:
190 - 200°C (Opplosning under skuming)
Spesifikk dreining av hydrokloridet:
Trestatin A-hydroklorid:
[<x]£<5> = +162,5° (c = 1,0, 0,01N HC1)
Trestatin B-hydroklorid:
[a]J° = +169° (c = 1,0, 0,01N HC1)
Trestatin C-hydroklorid:
[ct]J<5> = +160,5° (c = 1,0, 0,01N HC1)
Titrering (i vann):
Disse data i forbindelse med den ovenfor angitte molekylvekt viser at trestatin A, B og C er tosyrige, ensyrige hhv. tres.yr.ige baser.
Summeformel:
Kjerneresonansspektrene (i B^ O ved lOO MHz) av trestatinene A, B og C som frie baser ble opptatt med et JEOL FX-100 spektrometer med "homo gated decoupling" (innstråling ved 6 4,71 ppm) under anvendelse av DSS som intern standard og er angitt i fig. 4, 5 og 6.
Tynnsjiktskromatografi:
Under de ovenfor beskrevne betingelser er Rf-verdiene for trestatinene A, B og C 0,19, 0,28 hhv. 0,14.
Hoytrykkvæske-kroma togra f i:
Under de ovenfor beskrevne betingelser utgjor retensjons-tidene til trestatinene A, B og C 5,5, 3,4 hhv. 8,8 min.. Kromatogrammene befinner seg i fig. 7.
Papirelektroforese:
Under de ovenfor beskrevne betingelser vandrer alle trestatiner mot katoden: trestatin A: 12 cm, trestatin B: 9 cm, trestatin C: 13 cm.
Struktur:
Ved hydrolyse med 4N saltsyre ved 80°C i 3 timer gir trestatinene A, B og C glukose og et amin. Aminet har en pKa<1> på 3,9 og summef ormel ci3<H>2lN07' nvilfcet fremgår av "high resolution" massespektrum. Trestatinene A, B og C inneholder 5, 4 og 6 mol glukose. Mild syrehydrolyse (80°C, 4 timer) med Dowex 50 (H-form som katalysator gir trehalose («c-D-gluko-pyranosyl-a-D<-glukopyranosid) . Ingen av trestatinene A, B
og C inneholder aminosyrer.
Ut fra de ovenfor nevnte egenskaper folger at forbindelsene ifolge oppfinnelsen trestatin A, B og C er svakt basiske amirtoglukosider med trehalose som felles strukturelt element.
Trestatin A, trestatin B og trestatin C har en hoy amylase-hemningsaktivitet, som påvises i det folgende, og kan anvendes som amylase-hemmere.
Konvensjonelle amylase-hemmere som tilveiebringes på fer-mentativ måte er de folgende: 1) Nojirimycin, Niwa et al. (Agr. Biol. Chem., 34, 966, 1970)
Nojirimycin er et monosaccharid og som folge derav entydig forskjellig fra trestatinene ifolge oppfinnelsen.
2) Peptidsukker, S. Ueda et al. (Agr. Biol. Chem., 37, 2025, 1973 og Agr. Biol. Chem., 40, 1167, 1976)
Peptidsukkeret inneholder aminosyrer som strukturelt element.
3) Amylostatin A, S. Murao et al. (Japanese patent appli-" cation, Kokai 123891/1975)
I nevnte patentansokning beskrives at amylostatin A ikke absorberes av sterkt sure kationbytterharpikser i området pH 1-14. Som nevnt adsorberes trestatinene av en slik ionebytterharpiks.
4) Amylase-inhibitor, K. Ueda et al. (Japanese patent application, Kokai 54990/1976)
Denne amylase-hemmer har en molekylvekt på ca. 600 som
er forskjellig fra trestatinene A, B og C.
5) Aminosukker-forbindelser, W. Frommer et al. (DOS 2,347,782)
Disse forbindelser er ensyrige baser mens trestatin A er
en tosyrig base og trestatin C en tresyrig base. Trestatin B har til tross for at den er en ensyrig base trehalose som struktur-element og er dermed forskjellig fra amino-sukrene til Frommer et al.
Amylase-hemmer med trehalose-elementer er hittil ikke beskrevet.
De biologiske egenskapene til trestatinene og deres salter er de folgende:
1) Akutt toksisitet:
En akutt toksisitet påvises ikke selv ved 5Q0 mg/kg trestatin A, B og C oralt hos rotter ved fSring (det er 65-700-ganger den virksomme dose). En trestatin-blanding tilsvarende pre-paratet som i eksempel 1 betegnes som trinn III-pulver tåles godt i daglige doser opptil 8000 mg/kg i 10 dager av mus og rotter.
2) Antimikrobielt spektrum:
Mangel på antimikrobiell virkning hos trestatin A, B og C bestemt ved hjelp av en agar-fortynningsmetode fremgår av den folgende tabell:
3) Amylase-hemningsvirkning:
Hemningsvirkningen på svinepankreas oc-amylase av trestatin A, B og C, deres salter og blandinger derav er beskrevet i det etterfolgende. Aktivitetene ble bestemt ved den ovenfor nevnte metode.
Trestatinene kan også hemme oc-amylase fra Bacillus subtilis og Aspergillus oryzae og amylo-a-1,4-a-l,6-glukosidase fra Aspergillus niger. Da har dog ingen hemningsvirkning på
(3-amylase fra sote poteter.
Fordoyelsen av stivelse, hovedkarbohydratet i humane næringsmidler, begynner mad virkningen av oc-amylase. Dette enzymet befinner seg i spyttet og i pankreassekretet. Pankreasamylasen er hovedsakelig ansvarlig for fullstendig fordoyelse av stivelse i Gastro-intestinal-trakten. Den katalyserer oppspaltningen av karbohydratpolymeren som derpå resulterer i maltose som igjen gjennom intestinale disaccharider hydrolyseres til glukose. Folgelig observeres kort etter et måltid av stivelses-holdige næringsmidler en utpreget hyperglycemi som forer til en hyperinsulinemi.
Som kjent er denne hyperglycemi meget utpreget og hoyst uons-ket hos diabetikere. Hos overvektige mennesker er denne hyperglycemi ofte fulgt av en oket insulinsekresjon som kan fore til utmattelse av (3-cellene i pankreas. Dertil beguns-tiger en hyperinsulinemi lipogenesen som bidrar til hyperlipidemi.
Trestatin A, B og C og preparater som inneholder ett eller flere av disse trestatiner, kan nedsette post-prandial hyperglycemi og hyperinsulinemi, som det viser seg ved eksperi-menter på rotter og mus etter stivelsesbelastning (side 22
og tabell 1) eller etter administrering av for (tabell 2).
Reduksjonen av hyperglycemi som induseres gjennom oral sukrosetilforsel (tabell 1) viser ved siden av hemning av oc-amylasen en viss sukrase-hemning. Det utoves ingen virkning på glukose-indusert hyperglycemi.
Trestatinene fremstilt ifølge oppfinnelsen er følgelig verdifulle ved behandling av diabetikere, fedme, hyperlipidemi og atheroscle-rose.
Da a-amylase i spytt kan bidra til karies gjennom fordoyel-
sen av stivelse, kan trestatinene også anvendes for å forhindre eller nedsette utvikling av karies.
Trestatinene og deres salter ifblge oppfinnelsen kan anvendes som medikamenter f.eks. i form av farmasøytiske preparater, som inneholder dem i blanding med et for enteral anvendelse egnet organisk eller uorganisk inert bæremateriale som f.eks. vann, gelatin, gummi arabikum, laktose, stivelse, magnesium-stearat, talkum, vegetabilskeoljer og polyalkylenglykoler.
De farmasøytiske preparatene kan foreligge i fast form f.eks. som tabletter, drageer eller kapsler eller i flytende form f.eks. som ldsninger eller suspensjoner.
En doseringsenhet kan inneholde 20-50 mg virkestoff. Den daglige dosering på voksne kan bevege seg mellom 10 og 200 mg og må varieres som folge av de individuelle behov.
Trestatinene og deres salter kan også anvendes som tilsetning til næringsmidler og diétpreparater som sukker, frukt-saft, sjokolade, marmelade, potetprodukter og brod. For-målstjenelig inneholder slike næringsmidler eller preparater 0,1 til 1 vekt-% av trestatinene ifolge oppfinnelsen.
De folgende eksempler belyser oppfinnelsen ytterligere.
Eksempel 1
I Fermentering
Et vekstmedium ble fremstilt av folgende bestanddeler:
pH i ovennevnte losning ble innstilt ved tilsetning av 6N natriumhydroksyd til 6, deretter ble 3,2 g kalsiumkarbonat og 20 g soyabonnemel tilsatt og næringsløsningen ble damp-sterilisert 20 min. ved 120°C.
Sporer av en skråagarkultur av Streptomyces dimorphogenes sp. NR-320-OM7HB (FERM-P nr. 3664) ble podet i 10 500 ml Erlenmeyer-kolber som hver inneholdt 110 ml sterilisert medium. Kolbene ble satt på en roterende rystemaskin med et omdreiningstall på 185/min. og rystet 72 timer ved 27°C. Deretter ble kulturene anvendt for poding av en 50 1 fer-menteringsbeholder som inneholdt 25 1 av det samme mediet. Fermenteringssyklusen utgjorde ca. 43 timer, hvorunder temperaturen ble holdt på 27°C og filtrert luft ble til-fort med en hastighet på 25 l/min.. Rystehastigheten var 300 bevegelser/min.. Et typisk trestatin-fermentat (pH 6,9)
4
hadde en aktivitet på 3,1 x 10 IU/ml.
II I solering
1) Karbonadsorpsj on:
Fermentatet som ble erholdt fra den ovenfor beskrevne trestatin-fermentering ble innstilt på pH 7,0 med 5N natriumhydroksyd
og deretter filtrert. Filtratet (19 1, 3,1 x 10 4 IU/ml,
5,9 x IO<8> IU/totalt) ble blandet med 380 g aktivt karbon og blandingen rort 20 min. ved romtemperatur og deretter filtrert. Karbonkaken ble vasket med 4 1 springvann og oppslemmet i 10 1 varm 50%'ig vandig aceton. Suspensjonen ble stilt på pH 2 ved tilsetning av 6N HC1, holdt 20 min. under roring ved 60°C, hvorved blandingen ved leilighetsvis tilsetning av 6N HC1 ble holdt på pH 2. Blandingen ble så filtrert og karbonkaken igjen behandlet med ytterligere 10 1 50%'ig vandig aceton på samme måte. De samlede filtrater ble stilt
på pH 7 og tilsetning av 6N NaOH og små mengder felling ble frafiltrert. Filtratet (5,6 x IO<8> IU/totalt) ble konsen-
trert under redusert trykk til ca. 3 1. En del av konsentratet ble lyofilisert og ga et rått trestatin-kompleks som morkebrunt pulver (3,2 x 10^ IU/g), som her betegnes som trinn I-pulver.
2) Dovex 50 adsorpsjon:
Konsentratet (ca. 3 1, 5,6 x 10 8 IU/total) ble satt på o en
sbyle (80 x 7,5 cm) av Dowex 50 (H-form, 3,5 1 20-50 mesh)
med en hastighet av ca. 10 ml/min.. Soylen ble vasket med 10,5 1 deionisert vann, eluert med IN ammoniakk og fraksjonert. Fraksjonene som inneholdt mer enn 3 x 10 IU/ml trestatin ble slått sammen, konsentrert under redusert trykk og lyofilisert og ga 75,4 g brunt pulver (7,0 x IO<6>
IU/g, 5,3 x 10 8 IU/total), som i det folgende betegnes som trinn II-pulver.
3) Metanol- behandling:
75,4 g trinn II-pulver ble oppslemmet i 3,770 ml metanol og rort 2 timer ved romtemperatur. Den uloselige delen ble filtrert, vasket med litt metanol, torket og ga 41,5 g brunt pulver (1,1 x IO<7> IU/g, 4,6 x IO<8> IU/total), i det folgende kalt trinn III-pulver. 4) Dowex 1- kromatografi; 41.5 g trinn III-pulver ble opplost i 100 ml deionisert vann. Lbsningen ble satt på en sbyle (87 x 5,5 cm) av Dowex 1 (acetat-form, 2,050 ml, 200-400 mesh). Soylen ble utviklet med deionisert vann med en hastighet på 2,5 ml/min. og eluatet fraksjonert i 17 ml fraksjoner. De aktive fraksjonene 35-70 ble slått sammen, konsentrert, inndampet under redusert trykk og lyofilisert og ga 22,6 g av et gult pulver (1,8 x 10<7 >IU/g, 4,1 x 10 Q IU/total) i det folgende kalt trinn IV-pulver. 5) Dowex 50- kromatografi;
22.6 g trinn IV-pulver ble opplost i 50 ml deionisert vann og lbsningen satt på en sbyle (85 x 6,6 cm) av Dowex 50 (ammonium-form, 2,900 ml, 200-400 mesh). Soylen ble eluert med deionisert vann (2,5 ml/min.) og eluatet samlet i 17 ml fraksjoner. De aktive fraksjoner 65-89 ble slått sammen, konsentrert og lyofilisert og ga 10,6 g trestatin-kompleks som lysegult pulver (3,6 x 10 7 IU/g, 3,8 x 10 8 IU/total),
i det folgende kalt trinn V-pulver.
III Adskillelse av trestatin-komplekset i trestatin A, B
og C
10,6 g trinn V-pulver ble lost i 20 ml destillert vann og lbsningen satt på en sbyle (78 x 4,8 cm) av Amberlit CG 50 (blandingsbed bestående av 3,5 deler ammonium-form og 6,5 deler H-form, 1,420 ml, type I). Soylen ble eluert med destillert vann med 2,0 ml/min. og eluatet samlet i 14 ml fraksjoner. De aktive fraksjoner ble underkastet hbytrykks-væskekromatografi under de etterfølgende betingelser: Soyle: u Bondapak/karbohydrat
(1/4" x 1', Waters Associate)
Bærer: CH3CN:H20 (63:37)
Gjennomlopshastighet: 4,0 ml/min.
Injeksjonsvolum: 2-10 ul
Påvisning: Ultrafiolett absorpsjon ved 210 nm
De tilsvarende fraksjoner ble renset, konsentrert og lyofilisert. Resultatene er angitt i det folgende:
IV Fremstilling av trestatin A
Et rent trestatin A-preparat ble fremstilt ved rekromato-grafering på Amberlit CG 50. 1,17 g av trestatin A som ble erholdt ifdlge avsnitt III ble lost i 4 ml destillert vann og satt på en soyle (133 x 1,7 cm) av Amberlit CG 50 (blandingsbed bestående av 8 deler H-form og 2 deler ammonium-form, .300 ml, type II). Soylen ble eluert med destillert vann og eluatet samlet i 7 ml fraksjoner, idet de enkelte fraksjonene ble kontrollert som ovenfor beskrevet ved hoy-trykksvæskekromatografi. Fraksjonene 245-465 inneholdt trestatin A og ble slått sammen, konsentrert og lyofilisert og ga 649 mg trestatin A som hvitt pulver med de ovenfor angitte egenskaper.
V Fremstilling av trestatin B
Et rent trestatin B-preparat ble erholdt ved rekromatografi på Amberlit CG 50. 450 mg av trestatin B erholdt ifolge avsnitt III ble opplost i 2 ml destillert vann og satt på
en soyle (122 x 1,7 cm) av Amberlit CG 50 (blandingsbad, bestående av 8 deler H-form og 2 deler ammonium-form, 280 ml, type II). Soylen ble eluert med destillert vann og eluatet samlet i 3 ml-fraksjoner og kontrollert ved hbytrykksvæske-kromatografi som ovenfor beskrevet. Fraksjonene 121-129 inneholdt trestatin B og ble slått sammen, konsentrert og lyofilisert. Man fikk 170 mg trestatin B som hvitt pulver med de ovenfor angitte egenskaper.
VI Fremstilling av trestatin C
Et rent trestatin C-preparat ble erholdt ved rekromatografi på Amberlit CG 50. 720 mg trestatin C erholdt ifolge avsnitt III ble lost i 3 ml destillert vann og satt på en soyle (133 x 1,7 cm) av Amberlit CG 50 (blandingsbed bestående av 6,2 deler H-form og 3,8 deler ammonium-form, 300 ml,
type II). Soylen ble eluert med destillert vann og eluatet samlet i 6 ml-fraksjoner og overvåket ved hbytrykksvæske-kromatografi som ovenfor beskrevet. Fraksjonene 42-59 inneholdt trestatin C og. ble slått sammen, konsentrert og lyofilisert. Man fikk 515 mg trestatin C som hvitt pulver med de ovenfor beskrevne egenskaper.
Eksempel 2
Fremstilling av trestatin A- hydroklorid
95 mg trestatin A ble opplost i 1 ml destillert vann og pH stilt på 2,0 ved tilsetning av 0,IN saltsyre. Lbsningen ble konsentrert under redusert trykk til et volum på ca.
0,5 ml. Deretter ble 6 ml etanol tilsatt og den dannede hvite felling ble samlet ved sentrifugering, vasket med 2 ml etanol og tbrket under redusert trykk. Man fikk 97 mg trestatin A-dihydroklorid som hvitt pulver.
Eksempel 3
Fremstilling av trestatin B- hydroklorid
92 mg av trestatin B erholdt ifolge eksempel 1 ble opplost i 1 ml destillert vann og losningen innstilt på pH 2,0 med 0,1N saltsyre. Losningen ble inndampet under redusert trykk til ca. 0,5 ml og blandet med 7 ml etanol. Fellingen ble sentrifugert, vasket med 2 ml etanol og torket og ga 91 mg trestatin B-monohydroklorid som hvitt pulver.
Eksempel 4
Fremstilling av trestatin C- hydroklorid
90 mg av det ifolge eksempel 1 fremstilte trestatin C ble opplost i 1 ml destillert vann og losningen innstilt på
pH 2,0 med 0,IN saltsyre. Losningen ble inndampet til 0,5 ml, blandet med 6 ml etanol, sentrifugert, fellingen vasket med 2 ml etanol og torket. Man fikk 91 mg trestatin C-trihydroklorid som hvitt pulver.
Eksempel 5
Analogt med den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel
1 fikk man under anvendelse av Streptomyces dimorphogenes sp. NR-320-OM7HBS (FERM-P nr. 3665) trestatin A, trestatin B og trestatin C. Figurene 1, 2 og 3 viser infrarode-absorpsjonsspektere av trestatin A, trestatin B og trestatin C. Figurene 4, 5 og 6 viser "'"H NMR-spektrum i D20 ved 100 MHz av trestatin A, trestatin B og trestatin C.
Fig. 7 viser hoytrykksvæskekromatogram av trestatin A, B
og C.

Claims (1)

  1. Fremgangsmåte ved fremstilling av aminosukkerderivatene
    trestatin A, trestatin B og trestatin C, med formel
    hvor n er 1, 2 eller 3,
    deres salter og blandinger derav,
    karakterisert ved at man dyrker Streptomyces dimorphogenes ATCC 31.484 eller ATCC 31.485 under aerobe betingelser i vandig medium, adskiller trestatinene fra dyrkingsvæsker og om ønsket skiller trestatin A, trestatin B og trestatin C fra hverandre, og om ønsket isolerer dem i form av salter derav.
NO790469A 1978-02-14 1979-02-13 Fremgangsmaate ved fremstilling av trestatin a, b og c. NO153011C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB583478 1978-02-14

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO790469L NO790469L (no) 1979-08-15
NO153011B true NO153011B (no) 1985-09-23
NO153011C NO153011C (no) 1986-01-02

Family

ID=9803510

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO790469A NO153011C (no) 1978-02-14 1979-02-13 Fremgangsmaate ved fremstilling av trestatin a, b og c.

Country Status (26)

Country Link
US (1) US4273765A (no)
EP (1) EP0003616B1 (no)
JP (1) JPS54163511A (no)
AR (1) AR219150A1 (no)
AT (1) AT367451B (no)
AU (1) AU527318B2 (no)
CA (1) CA1121290A (no)
DE (2) DE2962165D1 (no)
DK (1) DK149599C (no)
ES (1) ES477653A1 (no)
FI (1) FI63062C (no)
FR (1) FR2416901A1 (no)
GR (1) GR72817B (no)
HU (1) HU181442B (no)
IE (1) IE47916B1 (no)
IL (1) IL56626A0 (no)
LU (1) LU80906A1 (no)
MC (1) MC1253A1 (no)
NL (1) NL7901182A (no)
NO (1) NO153011C (no)
NZ (1) NZ189625A (no)
PH (1) PH15084A (no)
PT (1) PT69218A (no)
SE (1) SE7901276L (no)
YU (1) YU41437B (no)
ZA (1) ZA79528B (no)

Families Citing this family (37)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0056194B1 (en) 1981-01-05 1984-09-12 Takeda Chemical Industries, Ltd. N-substituted pseudo-aminosugars, their production and use
JPS57146713A (en) * 1981-03-09 1982-09-10 Akira Endo Hypoglycemic
US4595678A (en) * 1982-03-19 1986-06-17 Takeda Chemical Industries, Ltd. N-substituted pseudo-aminosugars and pharmaceutical compositions containing same
US4762857A (en) * 1986-05-30 1988-08-09 E. I. Du Pont De Nemours And Company Trehalose as stabilizer and tableting excipient
US4678812A (en) * 1986-05-30 1987-07-07 E. I. Du Pont De Nemours And Company Trehalose as stabilizer and tableting excipient
US4885361A (en) * 1987-07-31 1989-12-05 Hoffmann-La Roche Inc. Sulfated oligosaccharides
CA2097426A1 (en) * 1990-11-30 1992-05-31 Bruce M. Cameron, Sr. Method for the diagnosis of chronic lower back and cervical pain
TW381025B (en) * 1993-08-05 2000-02-01 Hoffmann La Roche Pharmaceutical composition containing a glucosidase inhibitor and a lipase inhibitor
US7022684B2 (en) * 2000-05-24 2006-04-04 Pfizer Inc. Treatment of rumen acidosis with α-amylase inhibitors
EP1745790A3 (en) * 2000-05-24 2007-03-21 Pfizer Limited Treatment of rumen acidosis with alpha-amylase inhibitors
EP2428516A1 (en) 2003-11-19 2012-03-14 Metabasis Therapeutics, Inc. Novel phosphorus-containing thyromimetics
US7262318B2 (en) * 2004-03-10 2007-08-28 Pfizer, Inc. Substituted heteroaryl- and phenylsulfamoyl compounds
US20050288340A1 (en) * 2004-06-29 2005-12-29 Pfizer Inc Substituted heteroaryl- and phenylsulfamoyl compounds
ATE439347T1 (de) * 2004-11-23 2009-08-15 Warner Lambert Co 7-(2h-pyrazol-3-yl)-3,5-dihydroxy-heptansäure- derivate als hmg-co-a-reductase-inhibitoren zur behandlung von lipidemia
US7741317B2 (en) 2005-10-21 2010-06-22 Bristol-Myers Squibb Company LXR modulators
US7888376B2 (en) 2005-11-23 2011-02-15 Bristol-Myers Squibb Company Heterocyclic CETP inhibitors
CN101663262B (zh) 2006-12-01 2014-03-26 百时美施贵宝公司 用于治疗动脉粥样硬化和心血管疾病的作为cetp抑制剂的n-(3-苄基)-2,2-(二苯基)-丙-1胺衍生物
ES2393885T7 (es) 2007-06-04 2014-01-30 Synergy Pharmaceuticals Inc. Agonistas de la guanilato ciclasa útiles para el tratamiento de trastornos gastrointestinales, inflamación, cáncer y otros trastornos
US8969514B2 (en) 2007-06-04 2015-03-03 Synergy Pharmaceuticals, Inc. Agonists of guanylate cyclase useful for the treatment of hypercholesterolemia, atherosclerosis, coronary heart disease, gallstone, obesity and other cardiovascular diseases
KR20100130993A (ko) * 2008-04-11 2010-12-14 아스텔라스세이야쿠 가부시키가이샤 아미노당 화합물 및 그의 생산 방법
ES2522968T3 (es) 2008-06-04 2014-11-19 Synergy Pharmaceuticals Inc. Agonistas de guanilato ciclasa útiles para el tratamiento de trastornos gastrointestinales, inflamación, cáncer y otros trastornos
AU2009270833B2 (en) 2008-07-16 2015-02-19 Bausch Health Ireland Limited Agonists of guanylate cyclase useful for the treatment of gastrointestinal, inflammation, cancer and other disorders
WO2010093601A1 (en) 2009-02-10 2010-08-19 Metabasis Therapeutics, Inc. Novel sulfonic acid-containing thyromimetics, and methods for their use
WO2011145022A1 (en) 2010-05-21 2011-11-24 Pfizer Inc. 2-phenyl benzoylamides
WO2012027331A1 (en) 2010-08-27 2012-03-01 Ironwood Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for treating or preventing metabolic syndrome and related diseases and disorders
US9616097B2 (en) 2010-09-15 2017-04-11 Synergy Pharmaceuticals, Inc. Formulations of guanylate cyclase C agonists and methods of use
EP2680874A2 (en) 2011-03-04 2014-01-08 Pfizer Inc Edn3-like peptides and uses thereof
WO2013133685A1 (en) 2012-03-09 2013-09-12 Biotropics Malaysia Berhad Extract formulations of rhodamnia cinerea and uses thereof
CA2905435A1 (en) 2013-03-15 2014-09-25 Synergy Pharmaceuticals Inc. Compositions useful for the treatment of gastrointestinal disorders
JP2016514671A (ja) 2013-03-15 2016-05-23 シナジー ファーマシューティカルズ インコーポレイテッド グアニル酸シクラーゼのアゴニストおよびその使用
WO2014170786A1 (en) 2013-04-17 2014-10-23 Pfizer Inc. N-piperidin-3-ylbenzamide derivatives for treating cardiovascular diseases
US10011637B2 (en) 2013-06-05 2018-07-03 Synergy Pharmaceuticals, Inc. Ultra-pure agonists of guanylate cyclase C, method of making and using same
MX2017002610A (es) 2014-08-29 2017-10-11 Tes Pharma S R L INHIBIDORES DE ACIDO A-AMINO-ß-CARBOXIMUCONICO SEMIALDEHIDO DESCARBOXILASA.
WO2016055901A1 (en) 2014-10-08 2016-04-14 Pfizer Inc. Substituted amide compounds
US20180134667A1 (en) 2016-10-14 2018-05-17 TES Pharma S.r.I. Inhibitors of alpha-amino-beta-carboxymuconic acid semialdehyde decarboxylase
MX2021005904A (es) 2018-11-20 2021-09-08 Tes Pharma S R L Inhibidores de la ácido alfa-amino-beta-carboximucónico semialdehído descarboxilasa.
CN113574055A (zh) 2019-01-18 2021-10-29 阿斯利康(瑞典)有限公司 Pcsk9抑制剂及其使用方法

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE2064092C2 (de) * 1970-12-28 1983-06-01 Bayer Ag, 5090 Leverkusen Inhibitoren für Glykosidhydrolasen aus Actinomyceten
US4062950A (en) * 1973-09-22 1977-12-13 Bayer Aktiengesellschaft Amino sugar derivatives
DE2347782C3 (de) * 1973-09-22 1979-10-11 Bayer Ag, 5090 Leverkusen Aminozuckerderivate, Verfahren zu ihrer Herstellung sowie diese Verbindungen enthaltende Arzneimittel
US4065557A (en) * 1974-03-21 1977-12-27 Bayer Aktiengesellschaft Amino sugars and their use in improving the meat:fat ratio in animals
USRE29903E (en) 1975-03-19 1979-02-06 American Cyanamid Company Antibacterial antibiotics AM31α, AM31β and AM31γ
DE2614393C3 (de) * 1976-04-02 1980-04-03 Bayer Ag, 5090 Leverkusen Aminozucker-Derivate und diese Verbindungen enthaltende Arzneimittel

Also Published As

Publication number Publication date
EP0003616B1 (de) 1982-02-24
FI790486A (fi) 1979-08-15
DK149599B (da) 1986-08-04
ZA79528B (en) 1980-02-27
DE2962165D1 (en) 1982-03-25
DK149599C (da) 1987-06-01
NO790469L (no) 1979-08-15
IE790274L (en) 1979-08-14
DK61179A (da) 1979-08-15
NO153011C (no) 1986-01-02
JPS54163511A (en) 1979-12-26
AU4402879A (en) 1979-08-23
IE47916B1 (en) 1984-07-25
AT367451B (de) 1982-07-12
SE7901276L (sv) 1979-08-15
YU41437B (en) 1987-06-30
AR219150A1 (es) 1980-07-31
NL7901182A (nl) 1979-08-16
YU34879A (en) 1983-01-21
EP0003616A2 (de) 1979-08-22
CA1121290A (en) 1982-04-06
FR2416901B1 (no) 1980-10-24
LU80906A1 (de) 1980-09-24
NZ189625A (en) 1981-05-01
FR2416901A1 (fr) 1979-09-07
HU181442B (en) 1983-07-28
ATA108879A (de) 1981-11-15
ES477653A1 (es) 1980-03-01
US4273765A (en) 1981-06-16
FI63062B (fi) 1982-12-31
EP0003616A3 (en) 1979-09-05
IL56626A0 (en) 1979-05-31
GR72817B (no) 1983-12-06
PT69218A (en) 1979-03-01
FI63062C (fi) 1983-04-11
MC1253A1 (fr) 1980-01-14
PH15084A (en) 1982-07-02
JPS643877B2 (no) 1989-01-23
AU527318B2 (en) 1983-02-24
DE2905649A1 (de) 1979-08-16

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO153011B (no) Fremgangsmaate ved fremstilling av trestatin a, b og c
US4062950A (en) Amino sugar derivatives
EP0063456B1 (en) Pseudo-aminosugars, their production and use
US3876766A (en) Glycoside-hydrolase enzyme inhibitors
KR100734975B1 (ko) 1-데옥시노지리마이신을 생산하는 바실러스 서브틸리스s10 균주 및 이를 유효성분으로 함유하는 조성물
US4307194A (en) Inhibitors, obtained from bacilli, for glycoside hydrolases
US4595698A (en) Physiologically active substance, arphamenine and production thereof
GB2060629A (en) Antibiotic substance and production and use thereof
US4497797A (en) β-Galactosidase inhibitor GT-2558 and its derivatives
US4927810A (en) Efomycin G and it&#39;s use as yield promoter in animals
WO1996020945A1 (en) Novel aminooligosaccharide derivative and process for preparing the same
US4197292A (en) Novel amylase inhibitors
US4632917A (en) Pseudooligosaccharides with an α-glucosidase-inhibiting action, their use and pharmaceutical products
KR830001068B1 (ko) 아미노당 유도체의 제조방법
US3855066A (en) Process for the production of an amylase inhibitor
KR950013857B1 (ko) 신규 항생물질 무레이도마이신 a, b, c 및 d 그의 제조 방법 및 치료학적 용도
US4565861A (en) Serirubicum
JPS60172985A (ja) 抗生物質a39079因子s−1およびその製造方法
US3995026A (en) Amylase inhibitor
US4572895A (en) Process for preparing an antibiotic complex by culturing actinomyces strain ATCC 39417
PL108605B1 (en) Method of producing acantomycin
KR790001709B1 (ko) 아미노-슈가 화합물의 제조방법
IE44803B1 (en) Amino-sugar derivatives
NO770915L (no) Aminosukkerderivater.
JPH022590B2 (no)