NO152840B - Fremgangsmaate for fremstilling av dibenzyletere - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive dibenzyletere med den generelle formel I

hvori R står for en fenylgruppe eller en fenyltiogruppe, eller farmasøytisk tålbare salter derav, og det karak-teristiske ved oppfinnelsen er at 1-(2',4<1->diklorfenyl)-2-(N-imidazolyl)-etanol kondenseres med et halogenbenzyl-derivat med den generelle formel II

hvori R har den ovennevnte betydning og X står for et kloratom eller et bromatom, i et løsningsmiddel, og om ønsket omdannes en erholdt fri base i sine syreaddisjonssalter.

Foretrukne farmasøytisk tålbare syreaddisjonssalter av forbindelsene I omfatter de forbindelser som dannes både fra uorganiske og organiske syrer, som for eksempel saltsyre, salpetersyre, svovelsyre, fosforsyre, metansulfon-syre, ravsyre, maleinsyre, fumarsyre, sitronsyre og vin-syre. Disse salter kan fremstilles ved hjelp av konvensjonelle metoder, for eksempel ved tilsetning til basen av den ønskede syre i ekvimolekylar mengde med etterfølgende krystallisering av det derved oppnådde salt fra et passende løsningsmiddel.

Forbindelsen I og deres salter er av interesse med hensyn til deres virkning mot enkelte sopparter, gjærarter og grampositive aerobe og anaerobe bakterier. Aktiviteten er forbundet med en lav giftighet. Forbindelsene fremstilt ved den foreliggende oppfinnelse er blitt sammenlignet med to velkjente antimykotiske produkter, nemlig klotrimazol, det vil si imidazol-l-yl)-2-(o-klorf enyl)

-2,2-difenylmetany^ og mikonazol.

Spesielt interessant var sammenligningen mellom aktiviteten og giftigheten av forbindelsene I og mikonazol, som er 2,2',4,41-tetraklor- 06-(N-imidazolyl-metyl)-dibenzyleter. I mikonazol er begge benzylgruppene substituert i 2og 4-stillingene med kloratomer, mens forbindelsen I er benzylgruppen som er 0C-usubstituert substituert i 4-stil-lingen med en fenylgruppe eller en fenyltiogruppe. Denne forskjell medfører en vesentlig nedsettelse av giftigheten som for de nye produkter er fra tre til fire ganger lavere enn for mikonazol, mens den antifungale og antibakterielle aktivitet er omtrent den samme. De nye forbindelser kan med fordel anvendes innen humanterapien for lokal behand-ling av dermatosis, som f. eks. trichofytosis og candi-dosis, og andre infeksjoner forårsaket av sopparter, sta-fylokokki og streptokokki. Forbindelsene kan tilblandes farmesøytisk tålbare fortynningsmidler eller bærere til å danne farmasøytiske preparater, som kan ha en hvilken som helst passende form, f. eks. pulvere, salver, kremer, suspensjoner og dispersjoner.

Resultatene oppnådd ved de biologiske forsok er gjengitt i

tabellene I, II og III.

I tabell I er gjengitt de akutte giftighetsverdier (LD^q) for forbindelsene I og for begge sammenligningssubstanser. Giftigheten, gitt i mg/kg, er blitt bedomt per os i mus ved hjelp av konvensjonelle metoder.

I tabell II er gjengitt de minste inhiberende konsentrasjoner (^IC) av forbindelsen I og de to sammenligningssubstanser. For MIC er den minste konsentrasjon ment å være i stand til å inhibere veksten av forskjellige sopparter og gjærarter. Verdiene for MIC er blitt bedomt i henhold til den vanlige dobbeltserie næringsbuljong-fortynningsteknikk.

Verdiene for MIC for produktene som ble undersokt og for begge sammenligningssubstanser, for et.visst antall grampositive bakterier og bestemt i henhold til den konvensjonelle dobbelt - serie næringsbuljongteknikk er gjengitt i tabell III.

Forsøksbetingelsene var som folger:

For sopparter

Medium: Saboraud-væske pH 5,7 (5 ml pr. reagensror)

Inoculum: En 10 dagers agar-kultur ble vasket med en fysiologisk losning inneholdende 10% "Tween 80", deretter filtrert gjennom finmasket duk og på nytt suspendert i fysiologisk losning inntil opplosningen på et spektrofotometer "Coleman Jr II" ved en bolgelengde på 650 nm fremviste en 50% transparens (T)

(0,1 ml sporesuspensjon pr. ml). For aspergillus niger etter filtrering, ble det fremstilt 1/10 fortynnelse i fysiologisk losning. 0,1 ml av denne fortynning utgjorde inoculum for 5 ml.

Temperatur og inkubasjonstid: 2 5°C i 7 dogn.

For qjærarter

Medium: Saboraud-væske pH 5,7 (5 ml pr. reagensror)

Inoculum: Gjærartene ble formert i saboraud-væske i 24 timer (kryptokokkus neoformans i 2 dogn). Cellene ble samlet ved sentrifugering ved 6500 omdr. pr. min. og på nytt suspendert i fysiologisk losning slik at man hadde en suspensjon som på

et spektrofotometer "Coleman Jr II" ved en bolgelengde på 650 nm fremviste en 50% transparens (T). 0,1 ml av denne suspensjon utgjorde inoculum for 5 ml. Temperatur og inkubasjonstid: 37°C i 48 timer.

For qrampositive bakterier

Medium: Tryptisk soyabuljong pH 7,3 (5 ml pr. reagensror). Inoculum: Dagen for testen ble mikroorganismene som skulle undersokes transplantert til deres respektive media. Etter 18 timers inkubasjon ved 37°C ble 0,1 ml av en 1:100 fortynnet suspensjon av hver stamme i buljong inokulert i 5 ml medium inneholdende de substanser som skulle undersokes med en serie-konsentrasjon på0fra 0,009 til 160 mcg/ml.

Temperatur og inkubasjonstid': 37°C i 18 timer.

Som løsningsmiddel ved kondensasjonen kan anvendes aromatiske hydrokarboner, dimetylformamid, tetrahydrofuran, heksametylfosforamid og/eller en blanding derav, men det er påvist at kondenseringen er mer fullstendig når dimetylsulfoksyd anvendes. Dette forer til et hoyere utbytte og et renere produkt. I

dette tilfelle er det ikke nbdvendig å underkaste den base som oppnås ved kondenseringen for en rensing gjennom en kromatograferingskolonne, mens en slik rensing er nbdvendig når det som losningsmidler anvendes dimetylformamid eller heksametylfosforamid. En enkelt filtrering av baselosningen gjennom en silikagelkolonne er faktisk i stand til å tilbakeholde de små mengder av forurensninger. For forbindelsen I, hvori R står for en fenylgruppe, er ikke engang filtreringen nbdvendig, og krystallisering av nitratet forer til et produkt tilstrekkelig rent for farmasbytiske formål. Med de aprotiske losningsmidler som er angitt ovenfor anvendes det vanligvis et alkalimetall-hydrid eller amid som er i stand, til å saltdanne hydroksygruppen av etanolderivatet.

Alternativt kan kondensasjonslbsningsmidlet være en alifatisk alkohol med fra 3 til 6 karbonatomer, som f.eks. t-butanol, og i dette tilfelle bor alkalimetallhydridet eller amidet erstattes med et alkalimetallalkoholat, f.eks. kalium-t-butylat.

En meget nyttig foranstaltning er å tilsette små mengder kaliumjodid som katalysator for halogenbenzylderivatet tilsettes.

Forbindelsen 1-(2',4<1->diklorfenyl)-2-(N-imidazolyl)-etanol kan fremstilles fra l-kloracetyl-2,4-diklor-benzen (Beilstein-Handbuch der Org. Chem. IV, bind 7, side 28) ved en reduksjon

av keto-gruppen under anvendelse av natriumborhydrid og kondensasjon med imidazol. Reduksjonen og kondensasjonen kan gjennomfbres i hvilken som helst rekkefolge. Reduksjonen kan gjennomfbres i metanol og kondenseringen kan gjennomfbres i dimetylformamid og metanol i nærvær av natrium. Halogenbenzyl-forbindelsene med den generelle formel Iler kjente. Fremstillingen av 4-klormetyl-bifenyl er beskrevet i Chem. Ber. 66B, 1471, 1 33 og fremstillingen av l-brommetyl-4-fenyltio-

benzen er beskrevet i US patentskrift nr. 3.242.193.

Eksempler 1 til 4 som folger, viser fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen mens eksempler A og B beskriver fremstilling av de utgangsmaterialer som anvendes i eksempel 1 til 4.

EKSEMPEL A

1-( 21, 4'- diklorfenyl)- 2- klor- etanol

49,5 g natriumborhydrid ble tilsatt sakte og i små delmengder til en suspensjon av 233 g 1-(1<1->hydroksy-2'-klor-etyl)-2,4-diklor-benzen ill metanol omrort ved romtemperatur. Den således oppnådde opplosning ble omrort ved romtemperatur i ytterligere 2 timer og ble så helt ut i 1 1 5N saltsyre avkjolt med is. Etter ekstrahering med etylacetat og kloroform ble ekstrakten vasket med vann, med IN natriumhydroksyd og på nytt med vann til noytral reaksjon, og til slutt med en mettet natriumkloridlosning. Ekstrakten ble torket, losningsmidlet avdampet og det ble oppnådd 220 g av en olje. Oljen storknet ved henstand og faststoffet smeltet ved 48 - 51°C.

EKSEMPEL B

1-( 2', 4'- diklorfenyl)- 2-( N- imidazolyl)- etanol

30 g natrium ble tilsatt til en losning av 88,5 g imidazol i 600 ml metanol og losningsmidlet ble så avdampet. Resten ble opplost i 300 ml dimetylformamid og oppvarmet til 115 - 120°C. Til den således oppnådde losning ble det dråpevis og under omroring tilsatt en losning av 225 g 1-(2',4'-diklorfenyl)-2-klor-etanol i 400 ml dimetylformamid. Blandingen ble oppvarmet til 115 - 120°C og holdt ved denne temperatur i 20 min. og etter

etterfølgende avkjoling til 40°C ble 2500 ml isblandet vann tilsatt under kraftig omroring. Produktet falt ut under omroring under en periode på omtrent 2 timer og den overliggende væske ble så fradekantert, ytterligere 2500 ml vann ble tilsatt og etter henstand ble hele blandingen filtrert. Det således oppnådde bunnfall ble torket og krystallisert fra toluen. 170 g av det onskede produkt, som smeltet ved 134 - 135°C, ble oppnådd.

EKSEMPEL 1

2, 4- diklor- 4'- fenyltio- g-( N- imidazolyl- metyj)- dibenzyleter

( I: R<=>C^HrS)

6—5

METODE I

En losning av 2,57 g 1-(2<1>,4'-diklorfenyl)-2-(N-imidazolyl)-etanol, fremstilt som beskrevet i eksempel B, i 10 ml heksametylfosforamid ble ved 25°C sluppet ned i en suspensjon av 0,52 g natriumhydrid (50% i olje) i 5 ml heksametylfosforamid. Etter at hydrogenutviklingen var avsluttet ble saltdannelsen fullstendiggjort ved oppvarming i 1 time ved 50°C. Etter avkjoling til 25°C ble 2,58 g l-klormetyl-4-fenyltiobenzen tilsatt. Temperaturen ble hevet til 50°C og holdt ved denne temperatur i 12 timer. Ved slutten av reaksjonen ble blandingen helt ut i 200 ml vann, produktet ble ekstrahert med dietyleter, losningsmidlet ble avdampet og resten ble renset to ganger på en silikagelkolonne under anvendelse av etylacetat som elueringsmiddel og de forskjellige fraksjoner ble testet ved hjelp av TLC (tynnskiktskromatografering). Losningsmidlet ble avdestillert fra de midlere fraksjoner til å gi 2,4 g av den onskede base som en gulaktig olje som viste en enkelt flekk ved tynnskiktskromatografering.

Analvse for C0„Ho„N„Cl„0S

24 20 z 2

METODE II

0,66 g natrium-hydrid (50% i olje) ble ved 20 til 30°C og under nitrogenatmosfære tilsatt til 3,86 g 1-(2',4'-diklorfenyl)-2-(N-imidazolyl)-etanol i 15 ml dimetylsulfoksyd (torket over kalsiumhydrid).

Blandingen ble oppvarmet under omroring ved 50 - 60°C inntil gassutviklingen var avsluttet. Etter avkjoling til 20 - 2 5°C

ble 0,5 g kaliumjodid tilsatt og en opplosning av 3,51 g l-klormetyl-4-fenyltiobenzen i 4 ml dimetylsulfoksyd ble sakte tilledet. Blandingen ble omrort ved 20 til 25°C inntil avsluttet tilsetning av l-klormetyl-4-fenyltio-benzen.

Blandingen ble så helt ut i 150 ml vann og ekstrahert med dietyleter. Til den eteriske losning, etter torking over vannfritt natriumsulfat, ble tilsatt overskudd av 4N salpeter-syreldsning i etyleter og det onskede produkt falt ut som nitrat i form av en olje som storknet ved henstand. Etter henstand i 20 timer ble eterlosningen avdekantert og resten ble krystallisert fra etanol. Det således oppnådde nitrat, ikke helt rent, ble opplost i vann og overskudd av natriumkarbonat ble tilsatt for å frigi basen som så ble ekstrahert med etylacetat. Basen oppnådd ved filtrering ble renset på en silikagelkolonne med etylacetat som elueringsmiddel. De kombinerte fraksjoner inneholdende det onskede produkt ble inndampet til torrhet. Resten ble opplost i dietyleter, på nytt omdannet til nitratet og krystallisert fra etanol. Utbytte: 3,1 g hvitt krystallinsk pulver som smelter ved 134°C.

Analyse for C24H2()N2C120S.HN03

EKSEMPEL 2 2, 4- diklor- 41- fen/ l- g-( N- imidazolyl- metyl)- dibenzyl- eter

METODE I

En blanding bestående av 2,02 g kalium-t-butylat i 30 ml

t-butanol ble fremstilt ved 20 - 2 5°C under nitrogenatmosfære.

3,86 g 1-(21,4'-diklorfenyl)-2- (N-imidazolyl)-etanol, fremstilt i henhold til eksempel B, ble tilsatt. Losningen ble kokt under tilbakelop i 1 time og deretter avkjolt til 20 - 25°C.

3,03 g 4-klor-metyl-bifenyl ble tilsatt og losningen ble på nytt kokt under tilbakelop i 5 timer. Etter avkjoling til 20 - 25°C

ble hele blandingen helt ut i vann og basen ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med dietyleter og losningsmidlet avdestillert. Resten ble opplost i dietyleter (80 ml) og satt bort over natten. Uopploselige substanser ble frafiltrert og filtratet ble behandlet med salpetersyre opplost i dietyl-

eter. Det ble oppnådd en olje som storknet ved henstand.

Resten som besto av 2,4-diklor-4'-fenyl-a-(N-imidazolyl-metyl)-dibenzyl-eter-nitrat ble krystallisert fra etanol eller etylacetat. Et produkt (4,3 g) viste seg rent ved tynnskikts-kromatograf ering og smeltet ved 140 - 141°C.

Analyse for C24H20<N>2<C>l2O.HNO3

METODE I ( a)

Til en losning av 0,37 g natriummetall i 20 ml n-propanol ble

det tilsatt 4,1 g 1-(2<1>,4'-diklorfenyl)-2-(N-imidazolyl)-etanol og blandingen ble kokt under tilbakelop i 2 timer under omroring. Etter avkjoling til romtemperatur ble 0,5 g kaliumjodid og 3,2 5 g 4-klormetyl-bifenyl tilsatt under omroring og blandingen ble nytt kokt under tilbakelop. Ved slutten av reaksjonen ble blandingen frafiltrert og vasket med etanol. Filtratet ble inndampet til torrhet og resten opplost i

dietyleter. Den uoppløselige rest ble frafiltrert og den klare eteriske losning oppnådd på denne måte ble behandlet med en blanding av salpetersyre og dietyleter. Det således dannede 2,4-diklor-4<1->fenyl-a-(N-imidazolyl-metyl)-dibenzyl-eter-nitrat ble krystallisert fra etanol. Et produkt (2,1 g) med samme egenskaper som det som ble fremstilt i henhold til den foregående metode og som viste en enkelt flekk ved tynnskikts-kromatograf ering ble oppnådd.

METODE II

0,66 g natriumhydrid ble under nitrogenatmosfære og ved 20 - 25°C tilsatt til en losning av 3,86 g 1-(2',4<1->diklorfenyl)-2-(N-jmidazolyl)-etanol i 15 ml dimetylsulfoksyd (torket over kalsiumhydrid). Blandingen ble oppvarmet ved 50 til 60°C inntil gassutviklingen var avsluttet. Blandingen ble så avkjolt til 20 - 25°C, 0,5 g kaliumjodid ble tilsatt og en losning av 3,03 g 4-klormetyl-bif enyl i 7 ml dimetylsulfoksyd (torket over kajsLum-hydrid) ble tilledet. Hele blandingen ble omrort i omtrent 20 timer ved 20 - 25°C og så helt ut i vann. Produktet ble ekstrahert med etylacetat og deretter behandlet som beskrevet i metode I.. Utbyttet var 4,6 g.

EKSEMPEL 3

Salter av 2,4-diklor-4'-fenyltio-a-(N-imidazolyl-metyl)-dibenzyl-eter ble fremstilt ved å omsette den fri base, opplost i etanol, med en alkoholldsning av den onskede syre og etter-følgende krystallisering av det således oppnådde salt fra et passende løsningsmiddel. Den fri base ble fremstilt i henhold til eksempel 1, metode I, eller ved frigivelse fra nitratet, fremstilt i henhold til metode II, ved be-handling med natriumkarbonat, ekstraksjon med dietyleter og inndamping.

I tabell IV er angitt krystallisasjons-løsningsmidlene, elementæranalysene og smeltepunktene for noen av saltene.

I tabell V er gjengitt de samme data for enkelte salter av 2,4-diklor-41-fenyl - Oi-(N-imidazolyl-metyl)-dibenzyl-eter, oppnådd ved å anvende de ovenfor beskrevne metoder.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive dibenzyletere med den generelle formel I hvori R står for en fenylgruppe eller en fenyltiogruppe, eller farmasøytisk tålbare salter derav,karakterisert ved at 1-( 2 1 , 4 '-diklorf enyl). -2-(N-imidazolyl)-etanol kondenseres med et halogenbenzyl- derivat med den generelle formel II hvori R har den ovennevnte betydning og -X står for et kloratom eller et bromaton, i et løsningsmiddel, og om ønsket omdannes en erholdt fri base i sine syreaddisjonssalter.