NO152302B

NO152302B - Fremgangsmaate og anordning for stoerrelsesreduksjon av grove vedrester ved fremstilling av stenslipmasser

Info

Publication number: NO152302B
Application number: NO810995A
Authority: NO
Inventors: Jonas Arne Ingvar Lindahl
Original assignee: Mo Och Domsjoe Ab
Priority date: 1980-03-25
Filing date: 1981-03-24
Publication date: 1985-05-28
Also published as: NZ196412A; SE8002269L; AU537583B2; AU6828381A; BR8101750A; DE3111517A1; JPS56148985A; FI810877L; FR2479297A1; FI65099B; NO152302C; SE433954B; CA1156864A; NO810995L; FR2479297B1; FI65099C; DE3111517C2; US5000823A; JPS5936718B2

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen angår slipmassefremstilling og gjelder

en fremgangsmåte og anordning for størrelsesreduksjon av grove vedrester og splinter erholdt ved slik fremstilling. Ved den foreliggende fremgangsmåte reguleres samtidig

den erholdte masses freeness til ønsket nivå.

Teknikkens stand

Utgangsmaterialet ved fremstilling av stenslipmasse er vedstokker som settes mot en roterende slipesten, hvorved vedens fibre løsgjøres fra vedoverflaten og frilegges. Utgangsmaterialet kan også utgjøres av flis. Slipe verket kan enten arbeide under atmosfæretrykk eller under overtrykk.

Under slipingen tilføres spritsvann til slipestenen

for avkjøling og rensing av stenens overflate. Fibrene som frigjøres fra stokkene, oppsamles sammen med spritsvannet i slipeverkets bunntrau. Et problem ved denne type av raasse-fremstilling er at det i mange tilfeller ikke er mulig å

slipe hele stokken. Således blir normalt vedrester igjen som i enkelte tilfeller kan ha anselige dimensjoner med lengder opp til 1 m og tykkelser på noen centimeter. Bredden kan dessuten i det verste tilfelle være nesten 10 centimeter. Konsentrasjonen av tørrtenkt masse i den erholdte massesuspensjon varierer normalt mellom 0,4 og 2%.

I vanlige slipeverk blir grovere vedrester igjen på bunnen av slipeverkets utmatingstrau og må fjernes manuelt.

I forbindelse med utviklingen av slipeverk som arbeider under overtrykk, er imidlertid også en teknikk blitt utviklet som muliggjør automatisk tømming av erholdte vedrester. Vedrestene og massesuspensjonen føres derved til en såkalt raggknuser for å redusere vedrestene til mindre vedpartikler, såkalte splinter ("spetor"), som ofte har tilnærmet de samme dimensjoner som en fyrstikk. For å redusere splintene til fibre er det først nødvendig at massesuspensjonen siles for anrikning av splintene. Efter silingen føres splinter og den groveste del av massen, det såkalte rejekt, til en skive-raffinør for raffinering til enkeltfibre.

Vedrester som er blitt utmatet manuelt fra vanlige slipeverk, føres også normalt til en raggknuser. For å skille slike vedrester og ragg som følger med massesuspensjonen fra slipeverkets utmatingstrau, må massesuspens jonen passere en vibrasjonssil, hvorefter rejekt som fås i denne, likeledes overføres til raggknuseren. Efter raggknuseren siles massen ytterligere en gang, og i likhet med ved overtrykkssliping overføres rejektmassen til en skiveraffinør for fiberfri-legging.

Det fremgår av det ovenstående at det er en forholdsvis omstendelig prosess som er nødvendig for å ta hånd om vedrestene ved fremstilling av stenslipmasse.

En ytterligere ulempe som stenslipmasseprosessen er beheftet med, består i at slipestenenes egenskaper og dermed deres tilstand varierer. En slipesten som er blitt anvendt i lengre tid, gir en masse med lav freeness samtidig som energiforbruket blir forholdsvis høyt. En slipesten som er blitt lenge anvendt, må følgelig slipes opp. Dette ut-føres med et spesielt utstyr som gir slipestenen en skarp overflate med et riflet mønster. En nyslipt sten gir imidlertid ofte en masse med høyere freeness enn ønsket samtidig som massens styrke blir forholdsvis lav.

Det er følgelig ved anvendelse av kjent teknikk van-skelig å oppnå en masse med jevn kvalitet. Ved tillempning av den foreliggende oppfinnelse avhjelpes imidlertid det ovenfor beskrevne problem.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Det tekniske problem

For å oppnå et sluttprodukt med jevn kvalitet ved fremstilling av stenslipmasse tilstrebes det å komme frem til metoder for å styre massens freeness og få kontroll med energiforbruket. Da det videre ved anvendelse av kjent teknikk ikke med sikkerhet kan oppnås en nedsliping av hele vedstokkene som innmates i slipeverket, er det store problemer forbundet med de grovere vedrester som kontinuerlig opptrer i massesuspensjonen og som hittil både har måttet håndteres manuelt og ved hjelp av en omstendelig knusings-silings-raffineringsprosess. Til tross for disse omstendelige håndteringer har det altså forekommet store van-skeligheter med å få et sluttprodukt med jevn kvalitet.

Løsning av problemet

Den foreliggende oppfinnelse løser det nevnte problem og angår en fremgangsmåte for størrelsesreduksjon av ved fremstilling av slipmasse fra vedstokker i et stenslipeverk dannede grovere vedrester og splinter og for regulering av den erholdte masses freeness, og fremgangsmåten er særpreget ved at den i slipeverket erholdte slipmassesus-pens jon og i denne forekommende grovere vedrester og splinter kontinuerlig innføres i en i og for seg kjent konisk knuse-og maleanordning med to behandlingssoner slik at alt vedmateriale som forekommer i suspensjonen, utsettes for en suksessiv reduksjon til enkeltfibre, og at den til sist erholdte slimassesuspensjons freeness måles og reguleres automatisk til én på forhånd innstilt skalverdi ved justering av såvel effekttilførselen til slipeverket og den koniske knuse- og maleanordning som spalteåpningen i den sistnevnte anordnings malesone.

Oppfinnelsen angår også en anordning for utførelse av den foreliggende fremgangsmåte. JDenne anordning omfatter et stenslipeverk beregnet til å arbeide under atmosfæretrykk eller overtrykk for fremstilling av en slipmassesuspensjon ved sliping av vedstokker, og anordningen er særpreget ved at den dessuten omfatter

a) en direkte efter stenslipeverket innrettet konisk knuse-og maleanordning som er forsynt med to behandlingssoner

og er bygget opp av en fast og en roterende del som kan forskyves i akselretningen, idet de to deler mellom seg danner en innledende konisk knusesone samt en avsluttende plan malesone for reduksjon av grovere vedrester og splinter som forekommer i slipmassesuspensjonen, til enkeltfibre,

b) en anordning for overføring av en jevn strøm av massesuspens jon som inneholder grovere vedrester og splinter, fra slipeverkets utmatningssone til den koniske knuse-og maleanordning, c) en anordning for kontinuerlig å bestemme den til sist erholdte slipmasses freeness, og d) en anordning for automatisk å regulere slipmassens freeness til en på forhånd bestemt skalverdi ved

justering av såvel effekttilførselen til slipeverket og den koniske knuse- og maleanordning som spalteåpningen i den sistnevnte anordnings malesone.

Med konisk knuse- og maleanordning er her ment en anordning som har to behandlingssoner bestående dels av en innledende knusesone i hvilken grovere vedrester og splinter suksessivt brytes ned (fordefibreres) til et størrelses-messig likeformet fiberprodukt, og dels av en malesone i hvilken det likeformede fiberprodukt som kommer fra knusesonen, males (sluttdefibreres) til enkeltfibre. Den angjeldende knuse- og maleanordning er dessuten særpreget ved at den er oppbygd av en fast og en roterende del som begge i deres perifere endepartier (malesonen) går over i plane, ringformige maleskiver med en mellom seg avsmalnende, regulerbar spalteåpning. Den roterende del er innenfor knusesonen utformet som en konkav kjegle med på mantelover-flaten i skrueform anbragte staver som svarer til lignende staver som er anbragt på den faste del.

Slike knuse- og maleanordninger markedsføres under varemerkene "Moulator" og "Krima m Refiner".

Denne type av knuse- og maleanordninger har som nevnt ovenfor to behandlingssoner og strømlinjeformede innløps-passasjer som sammen med de på den roterende del i skrueform anbragte staver letter og bidrar til innmatningen av ved-materialet. I den innledende knusesone finner knusing, for-defibrering og oppmykning av i første rekke de grovere vedrester sted når disse presses (skrus) inn gjennom den suksessivt avtagende åpning mellom det faste og det roterende knuseorgan. I den annen sone, malesonen, finner derefter en sluttdefibrering og maling sted mellom de til maleskiver . ut-formede perifere deler av anordningens faste respektive roterende del, og det ferdigbehandlede materiale forlater malesonen ved dens omkrets. Ved hjelp av den spesielle kjegleformige utformning av anordningens innmatningsdel og av densknusesone har det vist seg mulig å innføre vedrester med anselig størrelse i knuse- og maleanordningen. For ytterligere å lette innmatingen i anordningen kan den siste del av røret som overfører massesuspensjonen fra slipeverket til den samme,, forsynes innvendig med en spiral som roterer langs rørets innvendige vegger.

Ved anvendelse av denne type av koniske knuse- og maleanordninger har det dessuten vist seg mulig å oppnå en effektivt redusering av splintinnholdet i massen når denne

<

passerer mellom malesonens perifere deler som er utformet til maleskiver, da anordningen her nemlig er forsynt med samme type av malesegmenter som forekommer i vanlige skiveraffinører. Ved tillempning av oppfinnelsen har det vist seg gunstig å tilstrebe en reduksjon av massens splintinnhold på minst

20% når massen passerer gjennom den koniske knuse- og maleanordning .

Foruten å redusere ragger og splinter til fibre er

det også mulig å bearbeide massefibrene, dvs. at det er mulig å redusere og regulere massesuspensjonens freeness ved behandling i den koniske knuse- og maleanordning. Det har herved vist seg gunstig å redusere massesuspensjonens freeness ifølge SCAN-C21:65 med minst 10 ml og maksimalt 500 ml ved behandlinger i den koniske knuse- og maleanordning.

Ved tillempning av den foreliggende oppfinnelse har

det videre, spesielt ved trykksliping, vist seg gunstig å opprettholde et konstant nivå på massesuspensjonen i slipe-

verkets utmatingssone. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en såkalt DP-celle ("differential pressure cell")

som automatisk styrer en ventil som er blitt anbragt i knuse-og maleånordningens utmatningsrør. Ved trykksliping føres massesuspensjonen efter ventilen til en syklon for fraskillelse av damp. Dersom sliping utføres i et vanlig trykk-løst slipeverk, kan massen føres direkte fra den koniske knuse- og maleanordning til et sileri, et blekeri eller til en papirmaskin.

Ifølge oppfinnelsen ledes en delstrøm av massesuspensjonen som kommer ut av syklonen, til et automatisk freeness-måleapparat, fortrinnsvis efter at massesuspensjonens konsentrasjon er blitt regulert til et konstant nivå ved hjelp av en massekonsentrasjonsreguleringsanordning som på sin side styrer fortynningsvanntilførselen. Det har nemlig vist seg å være av betydning at den delstrøm som overføres til freeness-måleapparatet, har konstant massekonsentrasjon.

Efter at den er blitt målt, tilbakeføres delstrømmen til hoved-strømmen. Ifølge den mest foretrukne utførelsesform er det automatiske freeness-måleapparat forsynt med en skriver for kontinuerlig registrering av massesuspensjonens freeness. Videre er det alltid forsynt med en giver for styreimpulser til reguleringsorganer for belastningen (den elektriske effekt) både i slipeverket og i den koniske knuse- og maleanordning. Det har derved vist seg å være mulig å styre og opprettholde massesuspensjonens freeness på et konstant nivå som samtidig registreres av skriveren. Ifølge oppfinnelsen skal energitilførselen til den koniske knuse- og maleanordning aldri tillates å overskride 800 kWh pr. tonn produsert masse. Ved innstilling av en egnet skalverdi for freeness kan således ved hjelp av freeness-måleapparatet og dets automatikk slipmasse med ønsket freeness kontinuerlig produseres.

Massen som kommer fra syklonen, kan med fordel over-føres til en avvanningsanordning for gjenvinning av varmt prosessvann som siden med fordel kan utnyttes som spritsvann i slipeverket. Den fortykkede masse kan derefter om nødvendig blekes og derefter siles ferdig. Alternativt kan massen efter fortykningen først fortynnes og siles for derefter å blekes.

For å påvirke papirets overflåteruhet kan massen alternativt efter fortykningen overføres til en vanlig skive-raffinør for sluttjustering av dens freeness. Denne type av behandling er kjent under begrepet "post-refining". Ved slik behandling kan med fordel også blekekjemikalier blandes inn i massestrømmen, hvilket er kjent under begrepet raffinørbleking.

Ved trykksliping, dvs. ved anvendelse av ett slipeverk som arbeider under overtrykk, har det dessuten vist seg gunstig å overføre massesuspensjonen som kommer fra den koniske knuse- og maleanordning, direkte til en trykksil for siling. Dersom overtrykket i slipeverket er høyere enn 100 kPa (kp/cm ) kan derved en pumpe innspares. Det er dessuten fordelaktig i dette tilfelle å anbringe reguler-ingen av massekonsentrasjonen før syklonen, dvs. i ledningen mellom trykksilen og syklonen. Trykksilen kan imidlertid også plasseres efter syklonen uten at noen nevneverdige ulemper oppstår.

Fordeler

Ved ifølge oppfinnelsen å overføre massesuspensjonen

som er blitt utmatet fra et slipeverk, i form av en kontinuerlig og jevn strøm til en konisk knuse- og maleanordning er det på en smidig måte mulig å redusere samtlige vedrester som forekommer i suspensjonen uavhengig av vedrestenes dimensjoner, til fibre og samtidig å oppnå en masse med jevn kvalitet ved å styre såvel slipeverket som den koniske knuse-og maleanordnings belastning og dessuten den sistnevntes perifere spalteåpning. Det er herved overraskende og av stor verdi at det har vist seg mulig å knuse og male endog lange og forholdsvis grove vedrester uten produksjonsforstyrrelser.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse er det videre mulig å minske massens freeness med en forholdsvis lav energi-innsats, og dette er både en overraskende og betydningsfull fordel.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen utgjøres av den kjensgjerning at det ved hjelp av. denne er mulig å frem-stille slipmasse med lav freeness selv ved anvendelse av en nyslipt slipesten. Blant fordelene ved oppfinnelsen må

også uten tvil den fremstilte slipmasses overraskende gode styrkeegenskaper regnes.

Til energimessig viktige fordeler ved oppfinnelsen hører muligheten for ved trykksliping å anvende dampen fra syklonen for oppvarmingsformål eller for generering av elektrisk energi. Til disse fordeler hører også den minskning av det samlede energiforbruk for fremstillingsprosessen som oppnås ved den foreliggende oppfinnelse sammenlignet med kjent teknikk.

Fordelene ved den foreliggende fremgangsmåte fremgår også av de senere angitte utførelseseksempler.

Beskrivelse av tegningen-

På tegningen er vist et flytskjema for en foretrukken utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte.

Beste utførelsésform

Forsøkene ifølge eksemplene 1-4 er eksempler på foretrukne utførelsesformer av den foreliggende fremgangsmåte.

For sammenlignings skyld er tre kontrollforsøk blitt utført ifølge kjent teknikk.

Kontrollforsøk 1 ifølge kjent teknikk

Massesuspensjonen fra et vanlig trykkløst slipeverk med en nyslipt slipesten ble overført til en vibrasjonssil for fraskillelse av grovere vedrester og ragger. Akseptet fra silen ble oppsamlet i et kar. Rejektet, dvs. de grovere vedrester og raggen, ble overført til en raggknuser i hvilken de ble redusert til en største lengde av ca. 40 mm. Det i raggknuseren behandlede rejekt ble derefter blandet med aksept fra vibrasjonssilen. En prøve for analyse og for papirfremstilling ble tatt fra den erholdte blanding. Før papirark ble fremstilt, ble masseblandingen silt i en plan laboratoriesil med en silplate med en spaltebredde på 0,5 mm. Derefter ble prøveark av massen fremstilt. Analyse-og forsøksresultater fremgår av tabell 1.

Kontrollforsøk 2 ifølge kjent teknikk

Massesuspensjon fra et slipeverk som arbeidet med et overtrykk av 100 kPa (ca. 1 kp/cm ) og med en nyslipt slipesten, ble overført til en raggknuser for å redusere grovere vedrester og ragg. Fra raggknuseren ble massesuspensjonen overført til en syklon for fraskillelse av damp. Efter syklonen ble en masseprøve tatt for analyse og fremstilling av prøveark på lignende måte som den som er beskrevet i kontrollforsøk 1. Analysene og prøveresultatene fra dette forsøk er gjengitt i tabell 1.

Eksempel 1

(ifølge oppfinnelsen og flytskjemaet som vist på tegningen)

Massesuspensjon fra samme trykkslipeverk 1 (overtrykk 100 kPa) som i kontrollforsøk 2 ble overført til en konisk knuse- og maleanordning 2 i hvilken grovere vedrester, ragg og splinter ble redusert til fibre. Massesuspensjonens nivå i slipeverkets utmatingssone ble kontinuerlig holdt på stort sett samme nivå ved hjelp av en "DP-cell" 3 som regulerte utløpsåpningen for en ventil 4 som var anbragt i den koniske knuse- og maleanordnings utmatingsrør 5 direkte efter anordningen. Massesuspensjonen ble efter at den hadde passert gjennom ventilen 4, via røret 5 overført til en syklon 7 for fraskillelse av damp 6 fra denne. Utløps-røret 8 fra syklonen var i dette tilfelle forsynt med en føler.-9 for massekonsentrasjonsbestemmelse og med til-hørende måle- og .styreenhet 10.som på sin side regulerte en ventil 11 i en fortynningsvannledning 12. Massesuspensjonen ble derved fortynnet efter behov slik at en konstant massekonsentrasjon (mk) kunne opprettholdes. Ved kontroll-forsøkene 1 og 2 var mk i massesuspensjonen efter slipeverket over 2%. I det foreliggende tilfelle kunne imidlertid en konstant mk på 2% opprettholdes ved hjelp av den ovennevnte automatiske måle- og styreenhet 10.

En delstrøm av den mk-reguler.te massesuspens jon ble derefter overført til et automatisk freeness-måleapparat 13 som var forsynt med en giver 15, hvorved massesuspensjonens aktuelle freeness -nivåer ble registrert på en skriver

14. Ved forsøket ble den koniske knuse- og maleanordning

2 kjørt med den størst mulige malespalte. Belastningen ble da målt til 60 kW. Produksjonen ble samtidig målt

til 2,3 tonn pr. time hvilket innebærer at det spesifikke energiforbruk ved det angjeldende forsøk var 26 kWh pr. tonn tørrtenkt produsert masse.

På freeness-måleapparatets skriver 14 kunne en freeness av ca. 220 ml avleses. Ved samtidig manuell bestemmelse i et Canadian Standard Freeness-måleapparat på laboratoriet ble en freeness av 200 ml erholdt. Overensstemmelsen mellom de respektive bestemmelser var således meget god. Masseprøver ble tatt for å vurdere masse- og papiregenskapene, hvorved prøven ble preparert på samme måte som i kontrollforsøkene 1 og 2. Resultatene er blitt sammenstilt i tabell 1.

Eksempel 2

Et nytt forsøk med massesuspensjon fra det samme trykkslipeverk som i eksempel 1 ble utført på den måte som er beskrevet i eksempel 1, men med det unntak at belastningen i den koniske knuse- og maleanordning 2 ble øket fra 60 kW til 200 kW. Overraskende nok påvirket denne forandring ikke produksjonskapasiteten, dvs. at produksjonen holdt seg ved 2,3 tonn pr. time. Det spesifikke energiforbruk var imidlertid i dette tilfelle 87 kWh/tonn.

Ved minsket malespalte og øket belastning i den koniske knuse- og maleanordning ble en minskning av freeness til 145 ml erholdt. Masseprøver ble tatt for prøving i likhet med hva som ble gjennomført i de ovenfor beskrevne for-søk. Resultatene er gjengitt i tabell 1.

Eksempel 3

Massesuspensjon fra samme trykkslipeverk som i eksempel 1 ble utsatt for ytterligere et forsøk som ble utført på den måte som er beskrevet i eksempel 1 og 2, men med det unntak at belastningen i den koniske knuse- og maleanordning nu ble øket til 300 kW. Overraskende nok ble heller ikke denne gang produksjonskapasiteten påvirket av den ytterligere minskning av malespalten som nu ble foretatt. Det spesifikke energiforbruk ble beregnet til 130 kWh/tonn, og masseprøver ble tatt for analyse og vurdering av masse- og papiregenskapene på den måte som er blitt beskrevet i de ovenstående forsøk. Resultatene er gjengitt i den nedenstående tabell 1.

Det fremgår av tabell 1 at ved anvendelse av foreliggende fremgangsmåte ble det erholdt en overraskende sterk reduksjon av splintinnholdet ved behandlingen av massesuspens jonen i den koniske knuse- og maleanordning. Imidlertid synes den kjensgjerning ennu mer overraskende at det viste seg mulig å behandle grovere vedrester og langt ragg i den angjeldende anordning uteri produksjonsforstyrrelser. Det er dessuten uventet og overraskende at det viste seg mulig å senke massesuspensjonens freeness betraktelig ved en forholdsvis beskjeden økning av energiinnsatsen.

Det er en ytterligere stor fordel ved den foreliggende fremgangsmåte at selv når slipestenen er nyslipt, viste det seg mulig å produsere masse med lav freeness. Det fremgår av tabell 1 at de ved den foreliggende fremgangsmåte fremstilte massers styrkeegenskaper videre er overraskende gode sammenlignet med hva som ble oppnådd ved anvendelse av kjente metoder.

For ytterligere å sammenligne den foreliggende fremgangsmåte med kjente metoder ble de ovenstående forsøk gjen-tatt, men denne gang efter at slipestenen var blitt anvendt kontinuerlig i åtte dager.

Kontrollforsøk 3 ifølge kjent teknikk

Dette forsøk ble utført fullstendig i overensstemmelse med det ovenstående kontrollforsøk 2, men med den forskjell at slipestenen nu ikke var nyslipt, men var blitt anvendt i åtte dager. Forsøksresultatene er sammenstilt i tabell 2.

Eksempel 4

Dette forsøk ble utført i overensstemmelse med de ovenstående eksempler 1-3, men med slipestenen som var blitt anvendt i åtte dager. Belastningen i den koniske knuse- og maleanordning ble innstilt på en middelverdi, dvs. ca. 160 kW. Forsøksresultatene fremgår av den nedenstående tabell 2.

Det fremgår av tabell 2 at det samlede energiforbruk overraskende nok var ca. 100 kWh/tonn lavere ved den foreliggende fremgangsmåte enn ved anvendelse av kjent teknikk.

Det fremgår videre at ved tillempning av oppfinnelsen ble også i dette tilfelle en slipmasse med betydelig lavere splintinnhold erholdt enn den slipmasse som kunne erholdes ved anvendelse av kjent teknikk. Ved den foreliggende oppfinnelse er det således mulig å oppnå en splintinnholdreduk-sjon på ca. 65% ved fremstilling av slipmasse med en slipesten som ikke er blitt nyslipt, med samtidig lavt energiforbruk, hvilket er en betydelig fordel.

De i tabellene angitte verdier ble bestemt i overensstemmelse med de følgende SCAN-standarder (Scandinavian Pulp, Paper and Board Testing Committee):

Freeness ifølge SCAN-C 21:65

Splintinnhold ifølge Sommerville

Fiberfraksjonering ifølge SCAN-M 6:69

Strekk- og rivindeks samt romdensitet ifølge SCAN-C 28:69.

Claims

Fremgangsmåte for størrelsesreduksjon av ved fremstilling av slipmasse fra vedstokker i et stenslipeverk (1) dannede grovere vedrester og splinter og for regulering av den erholdte masses freeness,karakterisert ved at den i slipeverket (1) erholdte slipmassesuspensjon og i denne forekommende grovere vedrester og splinter kontinuerlig innføres i en i og for seg kjent konisk knuse- og maleanordning (2) med to behandlingssoner slik at alt vedmateriale som forekommer i suspensjonen, utsettes for en suksessiv reduksjon til enkeltfibre, og at den til sist erholdte slipmassesuspensjons freeness måles (13) og reguleres automatisk til én på forhånd innstilt skalverdi ved justering (15) av såvel effekttilførselen til slipeverket (1) og den koniske knuse- og maleanordning (2) som spalteåpningen i den sistnevnte anordnings malesone.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at innholdet av vedrester og splinter i slipmassesuspensjonen som fås fra slipeverket (1), reduseres med minst 20% ved passeringen gjennom den koniske knuse- og maleanordning (2).
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at slipmassesuspensjonens freeness senkes minst 10 ml og høyst 500 ml ved behandlingen i den koniske knuse- og maleanordning (2).
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3,karakterisert ved at energiinnsatsen ved behandlingen i den koniske knuse- og maleanordning (2) ut-gjør høyst 800 kWh/tonn masse. _5..
Fremgangsmåte ifølge krav 1-4,karakterisert ved at slipeverket (1) arbeider, under overtrykk og at den erholdte slipmassesuspensjon kontinuerlig holdes på et konstant nivå i slipeverkets (1) utmatingssone.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det overtrykk som hersker i slipeverket (1), bibeholdes under behandlingen i den koniske knuse- og maleanordning (2) og først derefter avlastes (7) ved fraskillelse av damp (6) fra massesuspensjonen, og at den fraskilte damp utnyttes for oppvarmingsformål eller for generering av elektrisk energi.
7. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende et stenslipeverk (1) beregnet til å arbeide under atmosfæretrykk eller overtrykk for fremstilling av en slipmassesuspensjon ved sliping av vedstokker, karakterisert ved at den dessuten omfatter a) en direkte efter stenslipeverket (1) innrettet konisk knuse- og maleanordning (2) som er forsynt med to behandlingssoner og er bygget opp av en fast og en roterende del som kan forskyves i akselretningen, idet de to deler mellom seg danner en innledende konisk knusesone samt en avsluttende plan malesone for reduksjon av grovere vedrester og splinter som forekommer i slipmassesuspensjonen, til enkeltfibre, b) en anordning for overføring av en jevn strøm av massesuspens jon som inneholder grovere vedrester og splinter, fra slipeverkets (1) utmatningssone til den koniske knuse- og maleanordning (2), c) en anordning for kontinuerlig å bestemme den til sist erholdte slipmasses freeness, og d) en anordning for automatisk å regulere slipmassens freeness til en på forhånd bestemt skalverdi ved justering av såvel effekttilførselen til slipeverket (1) og den koniske knuse- og maleanordning (2) som spalteåpningen i den sistnevnte anordnings malesone.
8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved den koniske knuse- og maleanordnings (2) roterende del innenfor knusesonen er utformet som en konkav konus med staver som i skrueform er anbragt på dens manteloverflate og som svarer til lignende staver på den faste del, og at de i malesonen beliggende perifere endepartier av såvel anordningens roterende del som dens faste del går over i plane, ringformige maleskiver med en mellom seg avsmalnende, regulerbar spalteåpning.
9. Anordning ifølge krav 7,karakterisert ved at anordningen for å bestemme og automatisk regulere slipmassens freeness til en på forhånd bestemt skalverdi utgjøres av en koninuerlig arbeidende freeness-måler (13) som er forsynt med en skriver (14) for kontinuerlig registrering av slipmassens freeness, og at freeness-måleren (13) er operativt forbundet med en giver (15) av transduktortypen som styrer effekttilførselen til slipeverket (1) og den koniske knuse- og maleanordning (2) samt spalteåpningen i den sistnevnte anordnings malesone •
10. Anordning ifølge krav 7,karakterisert ved at slipeverket (1) er forsynt med anordninger (3,4) for å holde slipmassesuspensjonens nivå i utmatingssonen konstant.
11. Anordning ifølge krav 7,karakterisert ved at den også omfatter en anordning for å holde konsentrasjonen av den til sist erholdte slipmasse konstant og bestående av en føler (9) samt tilhørende måle- og styreenhet (10) som på sin side regulerer en ventil (11) i en fortynningsvannledning (12).